Senter for Resirkulering i Akvakultur
|
|
- Lene Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Senter for Resirkulering i Akvakultur Sunndalsøra 27/02/08 Bendik Fyhn Terjesen bendik.terjesen@akvaforsk.no
2 Det skal bygges et forskningsenter for resirkulering av vann i akvakultur på Sunndalsøra Vedtak i Akvaforsk styre 23/05/07
3 Visjon: Gjennom forskning bidra til en kunnskapsbasert innføring av resirkulering i norsk akvakultur Mål : Planlegge, bygge og starte et forskningsanlegg basert på resirkulering av vann for laks
4 Hvorfor resirkulere vann? Kittelsen et al. (2006): Utstrakt vannbehandling kan være nødvendig for å møte smoltbehov Stabilit miljø kan gi fisken ledig energi til vekst og vedlikehold Reduksjon i innløp og utløpsflow gir bedre mulighet til kontroll av utveksling av patogener Bedre mulighet for gjennvinning av næringsstoff Besparelser i oppvarming av vann Bedre mulighet for årstidsuavhengig produksjon
5 Hva kan tale mot resirkulering av vann? Riktig design, dimensjonering og drift er helt avgjørende for fiskens velferd og ytelse Avansert teknologi, høye investeringskostnader Murphy s lov, hva som kan gå galt. Krever godt skolert og erfarent driftspersonell Problemer ved sykdomsutbrudd Utfordringer knyttet til utnyttelse av anlegget og utsettstidspunkt
6 Hvilke langsiktige mål har vi med senteret? Bidra til å finne optimale miljøforhold for laks i resirk Bidra til gode drift- og logistikkrutiner for laks i resirk Være lokal FoU-partner for oppdrettsindustrien Assistere leverandørindustri som ønsker uttesting av utstyr Delta i relevante NFR- og EU-prosjekter Fokus på utstrakt samarbeid med norske og utenlandske forskningsmiljø
7 Investeringer og eiere i senteret Budsjettert til i overkant av 30 MNOK Todelt eierskap: -Sjølseng Eiendom AS eier bygg (51% Sunndal Næringseiendom AS, 49% Nofima) -Nofima eier forskningsutstyret og tomt Støtte til investeringer fra M&R Fylke (2 MNOK) Støtte til drift fra M&R Fylke (1.4 MNOK) og Sunndal Kommune (0.9 MNOK)
8 Sunndalsøra Her er dere Her vil senteret ligge v/ tidligere Akvaforsk
9 Foto: Geovekst (2004)
10 Delentreprise grunnarbeider og inntaksledninger Juli 2007
11 Sjøvann 315 mm -10 µm filter UV/lufter -Råvann VP -Kjølt/varmet Fersk mm -Grunnvann rå -Luftet Fersk mm -Grunnvann VP -Kjølt/varmet -Luftet Backup 400 mm -Fersk/salt (filter/uv/lufter) -Elv backup -Turbin for vv -Kjølevann for vv Spillvarme +80ºC for VV Sunndal Energi
12 August 07- Februar 08 Prosjektering og tilbudsrunder Krav til bygg Krav til utstyr for å møte biol. behov Krav til forsøk & Biologiske krav
13 Dimensjonering og design av senteret Kapasitet 1. Identifisere maksimal belastning i.f.m. forsøk Forsøkshall 1, 2, og 3: 2 grams laks 4.2% daglig tilvekst 25 kg/m m 3 oppdrettsvolum 51 kar 14ºC ferskvann Veksthall 1, 2, og 3: 50 grams laks 2.5% daglig tilvekst 50 kg/m3 880 m 3 oppdrettsvolum 9 kar 14ºC ferskvann
14 Dimensjonering og design av senteret Kapasitet 2. Identifisere maksimal belastning ved produksjon 0+: stk 100 gram smolt Medio august 1+: stk 150 gram smolt Medio mars Stella simulering
15 QC 2 Dimensjonering og design av senteret Vannkvalitet ved maksimal belastning (TAN, forenklet) Behandling TE, eff. % QC 2 + P = QC 1 QC 1 P= produksjon Q= flow C 2 =innløpskons C 1 =utløpskons C 0 = 0 mg/l, ingen TAN TE=fjerningseffektivitet C 2 = C 1 + TE(C 0 C 1 ) Q = P (C 1 -C 2 ) En av de viktigste parametre er C1, konsentrasjon i fiskekaret Hvordan vil vi sette C1 for TAN i senteret?
16 Hvordan håndteres TAN i fisken ved økt nivå i miljøet? Konvertering Økt influx Ekskresjon Lagring Influx Økt NH 3 /NH 4 +, gir økt influks over permeabilt vev, slik som gjeller. Plasma [NH 4 +] Konvertering NH 4 + til aminosyrer Glutamat NH 4 + Glutamin Lagring Økt plasma pnh 3, gir økt muskel NH 4 + pnh H + 3 pnh3 NH + 4 Ekskresjon Økt plasma [NH 4 +] gir økt ekskresjon. Nye data tyder på økte transporterproteiner, slik som Rh-glycoproteiner Filosofi: Disse prosessene krever energi. Vi vil derfor gå så lavt ned i TAN som realistisk mulig for forsøk Konvertering NH 4 + til urea urea NH + 4 Glu Gln CP
17 Dimensjonering og design av senteret Vannkvalitet Bestemme TAN og nitritt ved maksimal belastning Forsøkshall 1, 2, og 3: 0.5 mg/l TAN 0.1 mg/l nitritt-n ph 7 14ºC ferskvann Veksthall 1, 2, og 3: 1 mg/l TAN 0.1 mg/l nitritt-n ph 7 14ºC ferskvann Styrer biofilter valg og dimensjonering Gir stort område til å studere effekter av TAN og nitritt kons. i RAS
18 Dimensjonering og design av senteret Vannkvalitet Bestemme CO 2 ved maksimal belastning Rapporter indikerer at kronisk CO 2 > mg/l kan ha negative effekter på laksefisk Forsøkshall 1, 2, og 3: 10 mg/l CO 2 ph 7 14ºC ferskvann Veksthall 1, 2, og 3: 10 mg/l CO 2 ph 7 14ºC ferskvann Styrer valg av flow, lufter og dimensjonering CO 2 er den foreløpig største tekniske utfordringen i prosjektet
19 Flow, effektiviteter og vannkvalitet Ved å øke resirk-flow, kan en forbedre vannkvaliteten ved en gitt rense-effektivitet Flow (l/min) RAS 1/2 Veksthall TAN Qr CO2 Qr O2 Qr Oppholdstid (min) Økt resirk-flow gir økte pumpekostnader og kan gi utfordringer i hydraulikk og effekter på fisken, ved lave oppholdstider i karet
20 69.1 x 25.5 m =1760 m2
21 Port Laste rampe Port Forsøks-hall 2 15 kar, 2 m dia Sampling Sluse Trapp Teknisk rom vvs Teknisk rom el. Lager Sentral vannbehandling 200m2 =200% av kar-areal Trapp Forsøkshall 3, 21 kar, 90 cm dia Sampling Sluse Sampling Sluse Forsøkshall 1 15 kar, 2 m dia Port Sluse 1ste etasje sentralkorridor, våt-areal Trapp Hovedinngang Sampling Sluse Sluse Sampling Sampling Port Veksthall 3 vbh 75% av karareal Dobbelt dør Veksthall 2 FT Veksthall 1 vbh 75% av karareal Port 10 meter
22 1 J = I E C A H 2 H J = I J A H = F A 2 H J. H I I D = # = E = 6 H = F F 6 A E I H L L I 6 A E I H A = C A H 8 A I A H > O C C B A H L = H A A * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 K B J A H 6 = K B J A H 6 = * =? K. FA H I. A H I 5 = J 5 A J H = L = > A D E C A = L = H = H A = K B J A H A J = K B J A H B A H I C H K L = 6 =! * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 6 H = F F. H I I D =! = H E = I J A A J = I A I A J H = H H H L J = H A =. H I I D = # = E = 6 H = F F 2 H J 0 L E C = 2 H J 8 A I J D =! L > D % # = L = H = H A =, > > A H 8 A I J D =. 6 8 A I J D = L > D % # = L = H = H 2 H J A J A H
23 = I J A H = F A 2 H J. H I I D = # = E = 6 H = F F 6 A E I H L L I 6 A E I H A = C A H 8 A I A H > O C C B A H L = H A A * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 K B J A H 6 = K B J A H 6 = 1 J = I E C A H * =? K. FA H I. A H I 5 = J 2 H J 5 A J H = L = > A D E C A = L = H = H A = K B J A H A J = K B J A H B A H I C H K L = 6 =! * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 6 H = F F. H I I D =! = H E = I J A A J = I A I A J H = H H H L J = H A =. H I I D = # = E = 6 H = F F 2 H J 0 L E C = A * E B E J A H L A I J D =! + I J H E F F A H L A I J D =! B E J A H A + I J H E F F A H L A I J D = * E B E J A H L A I J D = B E J A H 2 H J 8 A I J D =! L > D % # = L = H = H A =, > > A H 8 A I J D =. 6 8 A I J D = L > D % # = L = H = H 2 H J A J A H
24 = = I JA I J A H= H = F AF A 2 HJH J 2 H H A A JC B H BEI B H 8 K. H I I D = # = E = C EI JE C I = F E C = H A = " L JH 8 K 5 HJA HE C I = I E 6 H = F F 5 = F E C > A 6 A E I. H = C A H L L I! # 8 A I A H > O C C 6 A E I H A = C A H B A H L = H * E B E J A H 4 ) 5 A A B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 K B J A H 6 = K B J A H 6 = 1 J = I E C A H * =? K. FA H I. A H I 5 = J 2 HJH J 5 A J H = L = > A D E C A = L = H = H A = K B J A H A J = K B J A H B A H I C H K L = 6 =! * E B E J A H 4 ) 5 B E J A H + I J H E F F A H 4 ) 5 6 H = F F. H I I D =! = H E = I J A A J = I A I A J H = H H H 8L EI JE = C IH A = H H E@ H E A L JH &. H I I D = # = E = 6 H = F F 2 HJH J 0 L E C = A * E B E J A H L A I J D =! + I J H E F F A H L A I J D =! B E J A H A + I J H E F F A H L A I J D = * E B E J A H L A I J D = B E J A H 8 K 8 K 8 K JH H! 9 + % 9 + % 8 K 2 HJH J 8 A I J D =! L > D % # = L = H = H A =, > > A H 8 A I J D =. 6 8 A I J D = L > D % # = L = H = H 2 HJH J A JAA H J A H
25 Fish welfare and performance in recirculating aquaculture systems NFR strategisk institutt program RASALMO Hovedmål: Øke kunnskapen om hvordan velferd og ytelse hos Atlantisk laks avhenger av miljøforhold i systemer med resirkulering av vann
26 Samarbeidspartnere i RASALMO Nofima: Grete Bæverfjord, Harald Takle og Bendik Fyhn Terjesen (prosjektleder) SINTEF Byggforsk Vann og Miljø: Yngve Ulgenes UMB/APC: Liv Torunn Mydland Conservation Fund Freshwater Institute: Steve Summerfelt og Chris Good (WV, USA)
27 Modul 1: Utvalgte miljøkrav hos laks i resirkulering Fisketetthet: varierende kg/m 3. To-veis, enten i FT eller RAS Temperatur: To temp. To-veis design, enten i FT eller RAS TAN og nitritt: Det finnes få kroniske grensverdier for laks i ferskvann: vil teste graderte NH 4+ /NH 3 og nitritt konsetrasjoner. Modul 2: Design og driftsrutiner i resirk Effekt av RAS vs FT: fra startfôring til ½ år i sjø Oppholdstid: Effekter av kar HRT ved ulike vannhastigheter Ozon/UV: Effekter av vannbehandling i.f.m. vaksinering
28 Modul 3: Fôr og fôring i resirk Terjesen et al., upubl. Lav pelletstabilitet kan redusere rensegrad, og bidra til redusert vannkvalitet For høy pelletstabilitet kan redusere apetitt og fordøyelighet Vil teste to pelletstabiliteter i forskjellige RAS og studere effekter på fisk og systemets ytelse
29 Modul 4: Indikatorer på fisken og systemets ytelse Tradisjonelle indikatorer. Vekst, fôrutnyttelse, overlevelse Fokus på deformiteter og histologiske forandringer Vannkvalitet og flow Mikrobielle populasjoner i vann og biofilter (UMB) Molekylære indikatorer: Micorarray og spesifikke mrnas Biokjemiske/kjemiske: FAA, ioner, amm/urea i vev
30 Fremdrift i oppføring av senteret Kontraktsignering resirk-entreprenør ca. uke 10 Fundamentering ca. uke 11 Hall-elementer, kontraktsfestet des. 07, til uke 18 Oppstart modning biofiltre ca. uke 40 Ferdigstillelse uke 50
31 Takk til: Ledelse og styre i Akvaforsk og Nofima, Teknisk Gruppe Resirk 07: Yngve Ulgenes (SINTEF) Ole C. Norvik (SINTEF) Svein Olav Fjæra (UMB) Grete Bæverfjord Ståle Nerland Nils Haga Per Brunsvik Erlend Stubø Arne Kittelsen, og til Steve Summerfelt for verdifulle råd
Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks
Havbruk 212, Stavanger Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks Jelena Kolarevic 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle 2, Elisabeth Ytteborg 2, Britt
DetaljerResirkulering status og driftserfaringer i Norge
The global leader in aquaculture technology Resirkulering status og driftserfaringer i Norge AKVA group ASA Ole Gabriel Kverneland Agenda Kort om resirkulering Hva skjer i markedet? Vannkvalitetsmålinger
DetaljerNy teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø
Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Fôrteknologi og ernæring Nofima, Sunndalsøra 15.08.2013 Seminar tap i sjø 1 Bakgrunn Tap av fisk i norsk lakseproduksjon
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP) En gjennomgang av forsøkene: Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S.
DetaljerFiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur
Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Bendik Fyhn Terjesen og Harald Takle NOFIMA 02.11.2012 1 Vannhastighet svømmehastighet Bakgrunn God
DetaljerUtfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra
Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra Framtidas smoltproduksjon Industriell skala Biologisk produksjon i industriell skala krever skjerpa
DetaljerOptimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)
Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP) Krav til grenseverdi for fisketetthet og spesifikk vann gjennomstrømning for postsmolt laks i sjøvann Aktivitetene er utført av : S. Calabrese, T.O. Nilsen,
DetaljerEffekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks
Effekter av subletal nitritteksponering ved høy kloridkonsentrasjon gjennom parrstadiet hos Atlantisk laks Xavier Gutierrez 1,*, Jelena Kolarevic 1, Bjørn-Steinar Sæther 1, Grete Bæverfjord 1, Harald Takle
DetaljerHardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013
Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi 21.11.2013 Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om meg M.Sc Havbruksbiologi fra UiB 7 år i AKVA group med fokus
DetaljerThe global leader in aquaculture technology
The global leader in aquaculture technology Dagens agenda Kort om AKVA group Prinsipper UNI Resirkulering Risiko i Resirkulering Miljøpåvirkning Fiskehelse Kort om AKVA group Merd systemer AKVA group Verdens
Detaljer30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
30 år med settefisk, 1986 til 2016 hva nå? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Utviklingstrekk fra 80-tallet Status i dag Hva vet vi Fiskens krav til teknologien
DetaljerFra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II
Fra VRI til SFI Sigurd Handeland Jens Kristian Fosse Senior forsker, professor II 1. amanuensis Fordeler og ulemper med lukket merd (VRI, AquaFarm Equipement 2011) Kartlegge betydning av : Lus/alger/maneter
DetaljerRAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
RAS-teknologi: Hvordan går utviklingen? Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Innhold Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through, FT) Litt historisk tilbakeblikk om bruk
DetaljerLukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima 2010: Åpning Nofima senter for resirkulering i akvakultur (landbasert) CtrlAQUA SFI
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerUtvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold
Utvikling av integrert fisk- og planteproduksjon (Aquaponic) for norske forhold Helge Liltved (NIVA), Morten Homme (Feedback Aquaculture Ans), Siv Lene Gangnes Skar (Bioforsk) Kontakt: helge.liltved@niva.no
DetaljerForskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments
Forskningsbehov, vet vi hvor flaskehalsene er? Hva gjøres? Recirculating aquaculture systems: status, challenges and CtrlAQUA SFI developments Vasco Mota & Bendik Fyhn Terjesen Sats Marint, 15-16 Mars
DetaljerResirkulering av vann i oppdrett
ulering av vann i oppdrett Status for oppdrett av laks Etablering av nytt fagforum Yngve Ulgenes SINTEF Vann og miljø tlf 73 59 23 81 yngve.ulgenes@sintef.no www.sintef.no 1 Litt historie Kort om dagens
DetaljerMolekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima
Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS Harald Takle Seniorforsker, Nofima 1 Målet for foredraget: Motivere dere for videreføring av optimaliseringsarbeid i settefiskproduksjon
DetaljerVeien mot full kontroll på fisken i RAS. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima
Veien mot full kontroll på fisken i RAS Bendik Fyhn Terjesen Senterleder, CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima Hvorfor skal vi ha kontroll på fisken? Kontroll på miljøet og fiskens reaksjoner på endringer
DetaljerFull fart fra start eller første mann til mål
Full fart fra start eller første mann til mål Hva er den optimale produksjonsstrategien frem til 5 kg? Ole Marius Farstad, Sørsmolt og Fossing Storsmolt Hvordan måle tilvekst på laks i sjø? Vi bruker Skretting
DetaljerUtviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur
Utviklingen innenfor bruk av RAS i norsk akvakultur Astrid Buran Holan, Forsker, Nofima Foto: Nofima Farmers Day, Aalborg 2015 Resirkulering og gjennomstrømming Tradisjonell gjennomstrømning (Flow-Through,
DetaljerFremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur
Fremtidens smoltproduksjon 3. konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Marius Hægh Direktør akvakultur, Marius.haegh@krugerkaldnes.no Sunndalsøra 22.- 23. oktober 2014 WATER TECHNOLOGY Utfordringer
DetaljerTEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?
TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER? Tom Ståle Nordtvedt Seniorforsker SINTEF Ocean Agenda Bakgrunn, FHF prosjekt TEKslakt 1 og 2 Ventemerd Sjøbasert (Kråkøy Slakteri) Ventemerd Landbasert
DetaljerStatus lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus
Status lukkede anlegg land og sjø CtrlAQUA SFI som tiltak mot lakselus Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Dr. scient, seniorforsker, Nofima Lukkede anlegg Lukkede anlegg på land «Et lukket anlegg
DetaljerPumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra
Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra Bakgrunn Årsaker til svinn er med stor sannsynlighet multifaktorielle, og en sammenheng mellom faktorer som fisk
DetaljerArtec Pilot Forsøk 1 og 2
Artec Pilot Forsøk 1 og 2 Vannkvalitet og fiskefysiologi i et pilotanlegg for resirkulering (Artec Pilot) og et gjennomstrømningsanlegg IFU-prosjekt ledet av Artec Aqua AS i samarbeid med Mainstream Norway
DetaljerDesign og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk
Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk Ole Gabriel Kverneland Salgssjef Landbasert / M. Sc. Aquaculture Biology Kort om AKVA Landbasert AKVA group Landbasert 2016 Solid vekst;
DetaljerOppdrettsTeknologi Steinar Skybakmoen
Sunndalsøra 27.-28. 28. februar 2008 Fishfarming Technology Villmarksfisk, bilder Villmarksfisk, tegning Nedbør, lufttemp. og grunnvannstemp. Erfaringer og utfordringer med resirkulering i røyeoppdrett
DetaljerFISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS
FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS Lukket ventemerd: Regelverk, ny teknologi, vannkvalitet, fiskevelferd og stress Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk Regelverk og (lukket) ventemerd
DetaljerSentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra VK Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006
RAPPORT LNR 5352-2007 Sentrale drifts- og vannkvalitetsdata fra Laks undersøkelsene fra 1999 til 2006 Foto : Trond Rosten Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen
DetaljerSmoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra
Smoltkvalitet og prestasjon i sjø Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Intensivt smoltoppdrett Rask vekst Høg temperatur Høg tetthet Lavt vannforbruk Oksygenert vann Store enheter Lav forfaktor Presset
DetaljerKJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM
KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM 1 DAGENS PROGRAM 1. Kjønnsmodning hos laks 2. Smolt og genetikk, siste nytt 3. Løsninger? 2 UTVIKLING HOS LAKS - KJØNNSMODNING Lyset
DetaljerDYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat
DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret
DetaljerProtokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen
Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen Trine Ytrestøyl, Grete Bæverfjord, Jelena Kolarevic, Mari Solheim, Elise Hjelle,Turid Mørkøre, Per Brunsvik,
DetaljerSkadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?
Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser Trondheim juni 2005 Skadd påp land reduserte prestasjoner i sjø? Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra Teknologi på biologiens premisser Biologi på
DetaljerHvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?
Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø? Trine Ytrestøyl, Bendik Fyhn Terjesen og Jelena Kolarevic Nofima Tekset 04.02 2015 1 Hva påvirker prestasjon
DetaljerSmoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen HVA ER EN SMOLT? Utgangspunkt for en laks/ørret Sjøvannstoleranse Lytefri Jevn størrelse Synkron smolt Optimalt utsettstidspunkt HVA PÅVIRKER EN SMOLT Miljøforhold
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
Detaljer1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax +45 75 51 42 11. Denmark@akvagroup.com. Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel +45 75 51 32 11
Risikovurdering Resirkulering Nord Norsk Smolt AS 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Introduksjon... 2 3 Risikofaktorer i RAS... 3 3.1 Inntaksvann... 3 3.1.1 Patogener... 3 3.1.2 Fluktuasjoner i vannkjemi... 3
DetaljerNekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk
DetaljerBiologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
DetaljerVann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?
Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs? Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 5. - 6. februar 2008 16 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima ble stiftet i 1993. Basert på
DetaljerHvordan oppdretter vi laks i fremtiden?
Hvordan oppdretter vi laks i fremtiden? Bendik Fyhn Terjesen Seniorforsker, Nofima Senterleder, CtrlAQUA SFI Foto: Per Eide/Sjømatrådet Hvorfor skal vi oppdrette fisk? Akvakultur har flere tusen års tradisjon
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerSpennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett
Spennende satsing innen havbruk på Sunndalsøra: SFI CtrlAQUA den lukkede fasen i lakseoppdrett Dr. scient. Synnøve Helland Leder Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Nofima, Sunndalsøra Hvorfor
DetaljerPostsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)
Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L) S. Fivelstad, C. Diesen Hosfeld, S. Handeland, S. Calabrese, K. Kvamme, A. Medhus, J.
DetaljerArtec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg
ARTEC AQUA Artec Aqua Artec Aqua er totalleverandør av landbaserte oppdrettsanlegg - Produkter (herunder konseptuelle løsninger) - System (gjennomstrømning, gjenbruk og RAS) - Nøkkelferdige anlegg Tema
DetaljerVikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)
Vikingbase AquaOptima AS Sjøgangen 4, 7010 Trondheim Norway Tel: +47 73 56 11 30 www.aquaoptima.com QUOTATION Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi
DetaljerER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?
ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON? Dr. Borghild Hillestad Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra, 25.-26. Oktober 2016 PRODUKSJON I ENDRING TRADISJONELL SMOLTPRODUKSJON
DetaljerKAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?
KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES? Prof. Victor Øiestad dr.philos. Akvaplan-niva - Spaniakontoret victor@akvaplan.niva.no
DetaljerEvaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk
Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars 2016 Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk Åpne og lukkede ventemerder ved Kråkøy slakteri Systemet
DetaljerLokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt innhold av oksygen(?) Lave temperaturer(?)
Kan brukt vann være bedre enn nytt vann i settefiskanleggene? Kari Attramadal, NTNU FHL Midtnorsk Havbrukslags årskonferanse 2013 2 Lokalitet - du har: Forurensninger(?) Patogene organismer(?) Suboptimalt
DetaljerKan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.
Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg Finn Chr Skjennum Adm.dir. Sats Marint 16.mars 2017 TEKNOLOGIUTVIKLING NORSK OPPDRETT 30 års egen
Detaljer15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi
15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi AquaOptima leverer landbaserte anlegg QuickTime og en TIFF (LZW)-dekomprimerer kreves for å se dette bildet. Komplette klekkerier og påvekstanlegg
DetaljerHvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?
Programkonferansen HAVBRUK 2012, 16-18. mars 2012, Stavanger Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks? Hilde Toften, Helene Mikkelsen, Linda A. Hansen, Hege Lysne, Børge Damsgård, Torstein
DetaljerBAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
DetaljerØkende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks
Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks SUNNDALSØRA 23. OKTOBER 2018 FREMTIDENS SMOLTPRODUKSJON www.ctrlaqua.no Åsa Maria Espmark Seniorforsker og CtrlAQUA senterleder Økt variasjon
DetaljerViktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer
Akvakultur muligheter og trusler i vann 13. Mai 2009, Pirsenteret, Trondheim Viktige faktorer for optimal drift av biofiltersystemer Av Christian Vogelsang 1 Biofilterets plass i rensesystemet 9 faktorer
DetaljerDERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?
DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE? Even Ambros Holte, SINTEF Ocean Øyvind Hilmarsen, Hanne Brendeløkken og Randulf Høyli, SINTEF nord Erik S. Hognes, Asplan Viak TEKSET,
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt. av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur
Design og dimensjonering av et anlegg for produksjon av 1 million 1 kg postsmolt av Bjarne Hald Olsen, Daglig leder av Billund Aquakultur Agenda 1. Hvem er Billund Aquakultur 2. Forutsetninger for produksjons-plan
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
DetaljerFHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt
FHF prosjekt #900558:(2010-2013) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt MÅL: Økt verdiskapning av marint restråstoff ved å utvikle bioteknologiske løsninger som kan øke tilgjengeligheten av næringsstoffer
DetaljerMembranfiltrering i akvakultur
Membranfiltrering i akvakultur Astrid Buran Holan Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23. oktober 2014 Nye produksjonssystemer Alternativer/supplement
DetaljerGrunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann
Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann Torstein Kristensen og Trond Rosten, NIVA Midt-Norge Åse Åtland, NIVA Chile Innledning Dagens situasjon i norsk smoltproduksjon Framtidas smoltbehov.
DetaljerOptimale miljøforhold for postsmolt i RAS
Optimale miljøforhold for postsmolt i RAS Bendik Fyhn Terjesen Fremtidens smoltproduksjon: Tredje konferanse om resirkulering av vann i akvakultur Sunndalsøra, 22-23 oktober 2014 Nye produksjonsformer
DetaljerIPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
DetaljerVannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll. Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi
Vannbehandling i yngelanlegg av torsk fokus på mikrobiell kontroll Ingrid Salvesen SINTEF Fiskeri og Havbruk avd Marin Ressurs Teknologi 1 Vannbehandling Mikrobiell kontroll? 1) Hindre introduksjon og
DetaljerDesign og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt
Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt Sunndalsøra 24. oktober 2012 Kl 13.10 til 13.25 2011, Preline Fishfarming System AS Leverandør av ny oppdrettsteknologi.
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet
DetaljerBetydning av smoltkvalitet for sårutvikling
Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling Agenda 1. Biologisk og fysiologisk bakgrunn 1. Osmoregulering 1. Gjeller 2. Nyret 2. Smoltifisering 2. Sårutvikling i smoltfasen 1. Før, under og etter utsett
DetaljerHvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS?
Hvordan kan oppdretter skape og opprettholde mikrobiell stabilitet i RAS? Kari Attramadal Mikrobiell kontroll: Spesifikke patogene og opportunister Spesifikke patogener bør stoppes av sterke hygieniske
DetaljerBiologi: Laksens grunnleggende fysiologi
Biologi: Laksens grunnleggende fysiologi Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Laksens biologi Fysiologi: Studerer hele fisken og dens organer Hvordan forsynes musklene med oksygen? Hvor
DetaljerInnspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan
Innspill til risikovurdering for fiskevelferd, Akvafarm Rjukan Utarbeidet av Grete Bæverfjord, Nofima, 09.06.2016 Vi har mottatt en henvendelse fra Akvafarm Rjukan med ønske om innspill til risikovurdering
DetaljerErfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge. Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk
Erfaringer med resirkulering i smoltproduksjon og viktige rammevilkår for resirk i Norge Knut Hofseth Resik. Semninar Akvaforsk 27.02.2008 Næringa som bruker og framtidig bruker av resirk Fram til 2005
DetaljerSTERNER AS. Vannbehandling til settefisk. Kultiveringsmøtet 2013. 12-14 mars. - VOSS
STERNER AS Vannbehandling til settefisk Kultiveringsmøtet 2013 12-14 mars. - VOSS Hovedkontoret ligger på Ski, utenfor Oslo (13 ansatte) Avdelingskontorer i Bergen (5 ansatte) og på Leknes i Lofoten (4
DetaljerRognproduksjon fra A til Å
1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak
DetaljerFremtidens settefiskproduksjon
Dialogkonferansen "Settefiskproduksjon i Rogaland 27. september 2012, Stavanger Fremtidens settefiskproduksjon Hilde Toften, Nofima 02.10.2012 Hilde Toften, Nofima/ Dialogkonferansen 2012 1 Foto: Bjørn
DetaljerBIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk
BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.
DetaljerFremtidens postsmoltoppdrett
Fremtidens postsmoltoppdrett - mange muligheter og mange utfordringer Trondheim 03.01.2012 Tema presentasjon Moderne postsmoltoppdrett forlenget lukket produksjon? Hvorfor? Hvor langt skal vi gå? Problemstillinger
DetaljerVil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)
Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima) Effekt av sedasjon av smolt (SMOLTSED) FHF prosjekt #901123 (2015 2017) Prosjektgruppe Åsa Maria
DetaljerO-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg
O-fag Atle Fiskå Nytt RAS anlegg O-fagets rolle i Norsk skole et historisk tilbakeblikk Orienteringsfag Mønsterplanen av 1974 Heimstadlære Mål 1: tilknytning til og utvikling av følelseslivet. Mål 2: Utfoldelse
DetaljerFoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3)
FoU plan for Marine Harvest (MH) for prosjektet : Intensiv produksjon av postsmolt i sjø (Kortnavn: PostSmolt, V3) Bakgrunn og motivasjon Frem til i dag har mesteparten av all produksjon av postsmolt i
DetaljerKalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling
Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige
DetaljerModellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research
Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø Sigurd Handeland, UNI Research Hvorfor benytte lukket anlegg til oppdrett av laks? Forrester og annet avfall
DetaljerHelse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)
Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets
DetaljerBiologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg
Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg Av forskningsleder fisk og akvakultur Trond Rosten (trond.rosten@niva.no) Bjørn Olav Rosseland UMB, Torstein Kristensen og Helge Liltved
DetaljerFremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN
DetaljerHistorie. Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år. Aquatraining 2017, oktober. Torstein Kristensen
Historie Fra 0 til 100% gjenbruk på 40 år Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Da jeg var ung.. 1973 1973 80 tallet: miljøkriminalitet utøves.. 80 tallet: «standardiseringens 10 år» Dagens
DetaljerFiskevelferd og etikk
HAVBRUK 2006, Bergen Fiskevelferd og etikk Børge Damsgård Fiskeriforskning Norge er en velferdsstat i fiskeoppdrett Hvorfor fiskevelferd her (av alle steder)? Norges forskningsråd satset på velferd Norske
DetaljerForutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi. By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail:
Forutsigbarhet og litt om utfordringer og teknologi By Bjørn Myrseth Vitamar A.S e.mail: b.myrseth@no.morpol.com bjorn.myrseth@marinefarms.no Hvorfor forutsigbarhet? Kunder forventer riktig størrelse,
DetaljerHva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg?
Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg? Anniken Alsos 11.10.17 Rensekrav Kapasitet Dimensjonering mekanisk rensing - båndfilter Vedlikeholdspunkt Tomt/plassbehov Suksesskriterier Sobye Miljøfilter
DetaljerLysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..
Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til.. Sigurd O. Handeland Forsker I Prof II 1 Hvordan overføres lyssignal fra det ytre miljø til fisk? Epifyse Fotoreseptorer i hjernen Øye 2 Nerve Melatonin
DetaljerONSHORE FISHTEC AS. Bergen 9 februar
ONSHORE FISHTEC AS Bergen 9 februar Om Onshore Fishtec AS Leverandør av landbaserte resirkuleringsanlegg for både fersk- og sjøvatn Markedets mest energi- og kostnadseffektive anlegg Kompetanse og teknologi
DetaljerProduksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem
Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465
DetaljerSamspill biologi og teknologi - Viktigheten av rett teknologi for optimal biologi
Samspill biologi og teknologi - Viktigheten av rett teknologi for optimal biologi Øyvind Oaland, DVM CTO/ Global Director R&D and Technical, Marine Harvest ASA AKVAkulturdagen 2018, Bergen 12. september
DetaljerHovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann
Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann Frisk Fisk_Bergen_5.2.2013 Hvilken vekst kan vi forvente i produksjon av settefisk? Utvikling
DetaljerSigurd Handeland. Senior forsker. Prof II
Sigurd Handeland Senior forsker Prof II Registrert sjøtemperatur i perioden 2006 til 2010 (Vestlandet) Temperature ( o C) 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 1m 5m 10m 20m 30m 50m 75m 100m Risiko
DetaljerHvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk
Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk Krav fra markedet? Det er ikke bra at dere bruker lys 24 timer i døgnet fisken får ikke sove! Kan dere dokumentere at leppefisken har det bra?
DetaljerPåvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg
Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg Roar Sandvik Global Product Group Manager En industri i endring Smolt prod i ferskvann FTS (0-140 g) Mærer Smolt prod i ferskvann FTS (0-100 g) Postsmolt
Detaljer