AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2004

AGENDA 21 STAVANGER ÅRSRAPPORT 2004

Forord Stavanger kommune startet sitt Agenda 21-arbeid (oppfølging av Riokonferansen i 1992) gjennom deltakelsen i det nasjonale prosjektet Bærekraftig lokalsamfunn. Prosjektet startet våren 1996 og ble avsluttet våren 1999. Formannskapet vedtok på møtet 28.01.99 at arbeidet skulle videreføres under navnet Agenda 21 Stavanger og i første omgang fram til 31.12.2001. Arbeidet er evaluert og anbefalt videreført etter samme struktur fremover. Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune, stiftelsen Grønn By og Grønn Hverdag i Rogaland (tidligere Miljøheimevernet). Grønn By skal arbeide i forhold til næringslivet, Grønn Hverdag i forhold til beboere og frivillige organisasjoner og lag, mens kommunen skal ivareta egen organisasjon og de overordnede samfunnsoppgaver. Miljøvernsjefen har det koordinerende ansvar. Arbeidet ble fram til 31.12.2004 ledet av en styringsgruppe sammensatt av 5 politisk valgte representanter fra kommunen, styreleder i Grønn By, fylkesleder i Grønn Hverdag og miljøvernsjefen. Miljøvernsjefen er sekretær for styringsgruppen. Styringsgruppen legger følgende kriterier til grunn for Agenda 21-prosjektene: Prosjektene skal føre til holdnings- og handlingsendring og kunne overføres fra liten til større skala. Prosjektene skal stimulere frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og bedrifter til å endre handlingsmønstre i mer bærekraftig retning. Prosjektene skal ha ringvirkninger og i størst mulig grad kunne overtas av deltakerne selv (selvbærende). Prosjektene forutsetter egeninnsats fra deltakerne i form av finansiering fra andre kilder eller frivillig arbeide. Resultater i form av handlingsendring skal kunne dokumenteres kvalitativt og/eller kvantitativt fra år til år. Denne rapporten er en beskrivelse av hva som har skjedd i 2004 og en summarisk oversikt over en del resultater og perspektiver. Årsrapporten er utarbeidet av prosjektansvarlige i Grønn By, Grønn Hverdag og kommunen, og skal også være et av grunnlagsdokumentene for den kurs og vinkling Agenda 21-arbeidet skal ha fremover. Styringsgruppen 2004 Kjell Erik Grøsfjeld (H) Nina K. Galta (A) Arne Soland (FrP) Tor Ytre-Arne (V) Turid R. Tafjord (SV) Hege Aasbø (GH) Bjørg Tysdal Moe (Grønn By) Olav Stav (prosjektkoordinator) 2

SAMMENSTILLING AV ENGASJEMENT OG RESSURSBRUK FOR 2004: Prosjektet Agenda 21 Stavanger er i 2004 en videreføring av 12 hovedprosjekter, samt flere delprosjekter og informasjon. Alt i alt har prosjektet også i år engasjert et bredt spekter av mennesker og miljøer innen kommunale virksomheter, beboere, organisasjoner og næringsliv slik som intensjonene har vært. Styringsgruppens midler til å drive basisarbeidet har vært som følger : Budsjett Samlet regnskap Avvik/overskudd Kr 1.235.000,- Kr 1.104.620,- Kr 130.380,- Av de overskytende midlene, kr 130.380,-, er noe utestående fordringer som utbetales i 2005. Det er et gjenstående beløp knyttet til Fredskorpsutveksling Nord-Sør, kr 700.000,-, som overføres til 2005. Det var budsjettert med kr 30.000,- til frivillige lag og organisasjoner, men vi har i 2004 ikke mottatt noen søknader om støtte. Her er noen av nyhetene fra 2004: De små grønne: I 2004 ble det bestemt at alle helsestasjoner i Stavanger skal dele ut Grønn Hverdags brosjyre Lek & leketøy på femmånederskontrollen. Dette innebærer en økt distribusjon av heftet og det er derfor blitt oppdatert og levert til layout. I 2004 fikk Grønn Hverdag etablert en referansegruppe for arbeidet deres på helsestasjonene med representanter fra helsestasjonene og kommunen. Grønne barnehager: Aubeberget barnehage, avd. Malthaug, og Buøy barnehage fikk det Grønne flagget i 2004. Barnehagene Biå, Molkeholen og Smiene har søkt om Grønt flagg og regner med å få flagget i løpet av våren 2005. I mai arrangerte Buøy barnehage i samarbeid med Lunde skole en miljømarsj på Lundsneset for barnehager i Øyane bydel. 11 barnehager deltok med om lag 400 barn, dette var det dobbelte av antallet deltakere i fjor. Grønne skoler: I 2004 mottok Gosen, Steinerskolen og Sunde skole det Grønne flagget og alle de fem deltakerskolene har nå nådd dette målet. I mai arrangerte vi, i samarbeid med naturforvalteren i Stavanger kommune, et kurs for lærere om registrering av biologisk mangfold og 10 lærere fra 5 skoler deltok. I september arrangerte vi en stor ekskursjon for de grønne skolene til Niedersachsen i Nord-Tyskland for å studere miljøskoler og pedagogiske miljøsentra. Alle de fem skolene var representert. Prosjektet nå er kopiert og startet opp på skoler i Sola, Sandnes og Gjesdal kommuner. Det tar tid for å få til større enøk-tiltak på skolene og vi ønsker derfor å sette i gang et større prosjekt som skal ha enøk i skolen som hovedfokus. 3

Grønne menigheter: Både Stokka menighet og Tjensvoll menighet har startet arbeidet med å bli miljøfyrtårn. Hege Aasbø er sentral i utviklingen av nye nasjonale sertifiseringskriterier for kirke og menighet. Vi har allerede kommet lenger i arbeidet vårt med miljøfyrtårnsertifisering enn det vi hadde forventet og vi tror vi vil ha de første sertifiserte menighetene på plass i løpet av 2005. Grønne lag: I 2004 har vi startet med miljøfyrtårnsertifisering av frivillige organisasjoner. Vi er kommet godt i gang med kontoret til Natur og Ungdom og vi har hatt et innledende møte med Turistforeningen. Vi ser en gryende interesse for miljøfyrtårnsertifisering blant ideelle og frivillige organisasjoner og vi vil fortsette å jobbe med dette i 2005. Grønne bydeler: Bruktmarkedet på Nytorget var større og bedre enn noen gang og det er nå trolig det største utendørs bruktmarkedet i vår landsdel. Vi har nå navn på om lag 80 selgere som ønsker å være med videre. Selve markedet blir nå drevet av selgerne selv, men vi må fremdeles ordne en del praktiske ting i forkant av markedet. Det er i løpet av 2004 utarbeidet detaljplan for Kvalebergområdet i Hillevåg. Det arbeides nå med konkrete utbyggingsplaner for deler av området (friområdet med skole og idrettsplass). Det er etablert samarbeid mellom institusjonene i området, idrettslaget, kommunen og næringslivet for gjennomføring av tiltak. Grønne bomiljø: I 2004 har hovedfokuset vårt vært miljøfyrtårnsertifisering av borettslag. Eikeberget brl mottok, som det andre borettslag i landet, miljøfyrtårnsertifikatet i mars. Byhaugen Vest 1 og Soltun borettslag er godt i gang med sertifiseringen, og Hegreberget har også vedtatt at de ønsker å bli sertifisert. Holaberget har også meldt interesse. Vi er svært optimistiske på vegne av det nye borettslagsprosjektet og regner med å ha minst fire borettslag med miljøfyrtårn i løpet av 2005. Grønne bedrifter: I 2004 ble 3 nye bedrifter miljøfyrtårnsertifisert. Det er nå til sammen 16 bedrifter i Stavanger som har fått fyrtårnsertifikat. Grønn Hverdag har gitt de administrativt ansatte i Stavanger kommune et tilbud om opplæring i Liv & lyst- grupper og dette har blitt koplet sammen med miljøfyrtårnsertifiseringen av Teknisk drift. Den første studiegruppa startet i november og flere er på beddingen. De grønne frokostene avholdes hos medlemsbedriftene og er meget godt besøkt. Det var om lag 450 besøkende til stede totalt. I 2004 ble det arrangert 5 frokoster, med temaene miljøteknologi, miljøinformasjonsloven, miljøkonferansen for barn og ungdom til Rogaland 2008?, tre som byggemateriale og IKEAs miljøstrategi. Grønne Bygg: Det er utarbeidet et program for evaluering av boområdet Krosshaug og Loen på Hundvåg. Programmet for evalueringsplanen er utarbeidet av Asplan Viak, ved samfunnsforskerne Sigbjørn Pedersen og Svein Haugsberg og sivilarkitekt Rolf Skjelstad, og Elisabeth Sjo Jespersen fra Grønn By. 4

Det har blitt arbeidet med en ide om en utstilling på Siriskjær, ideen ble unnfanget innenfor rammen av Grønn by sitt engasjement for å fremme bevisstheten om miljøriktig og ressursvennlig, bærekraftig utvikling innenfor arkitektur, urbanisme og stedsforming. Urban Sjøfront og arkitektskolen Fiuni er med i arbeidet. Utstillingen skal åpne for å vise nye veier innen økologisk tenkning og bygde omgivelser, og den skal bestå av en samling små boliger bygget på et område på Siriskjær, ved sjøkanten og med god kontakt med Tou Scene og miljøet rundt arkitektskolen. Det er stor byggevirksomhet i området Hinna Park. De nye boligfeltene er under oppføring. Miljøhandlingsplanen for Hinna Park er utarbeidet av Elisabeth Sjo Jespersen. Første utkast av heftet om Grønn rehabilitering av bygg er ferdigstilt med tekst, bilder og layout. Bare korrektur gjenstår før det kan gå i trykken. Stavanger kommune arrangerte konferansen fra ball til bolig i Vikinghuset 24.-25. november. Grønn By var medarrangør. Grønne Bygg ved Rolf Skjelstad holdt innlegget visjon, vilje og virkelighet der utviklingen av energibruk, forurensing og ressursbruk ble målt mot viktige miljømål. Spesielt satte han fokus på Trehusbyens forvandling til en murby gjennom tetthetskrav og nye byggeprosjekt. Det er stor interesse for arbeidet til Grønne Bygg, og stor respons på viktigheten av arbeidet til Grønne Bygg. Det har vært vanskelig å få utløst store prosjekter med egen finansiering. Arbeidet har lidd under for lite ressurser. Bevisstheten om og bruk av Grønne bygg som et redskap, også i Stavanger kommune sitt miljøarbeid, har vært liten. Grønn gård: I 2004 ble det dyrket økologiske produkter på et areal på ca. 35 daa. Av dette er hagebruket på ca. 5 daa, og ca 30 daa brukes til gressproduksjon. Jordbruket produserer grovfor til hestene i stallen. Produksjonen for 2004 var ca. 30 tonn høy pakket i baller. Høsten 2003 var den økologiske stallen klar til innflytting og sommeren 2004 ble det bygget ridebane ved stallen. I høst er det plantet 40 økologiske frukttrær på gården, stort sett epletrær. Det er i tillegg bestilt 250 vinstokker fra en produsent på Østlandet. Dette er baltiske sorter som skulle egne seg for vårt klima. Det 4-årige Nasjonale Pilotprosjekt Økologisk mat i storhusholdninger retter seg mot bedriftskantiner i privat sektor, hotell, restauranter og cateringbedrifter og skal være med på å øke omsetningen av økologiske produkter. For 2004 ble prosjektet bevilget kr 850.000,- fra Landbruksdepartementet. Samtidig er prosjektet utvidet med en oppgave å utvikle og drifte en internett-basert produktoversikt for økologisk mat. En førsteutgave av denne oversikten er å finne på www.okologipartner.no. Grønt vennskap Nord-Sør Hovedprosjektet ble startet opp etter signering av avtalen under presidentens og ordførerens besøk i Stavanger, 24. mars 2004. Hovedprosjektet har foreløpig en ramme på 3 år, men forventes til å gå over en periode på 5-10 år. I 2004 har det meste av arbeidet i Antsirabé bestått av bygging av kanaler/avløpssystem for å lede bort overflatevann og bygging av vannposter som på sikt kan kombineres med stasjoner for kildesortering/miljøstasjoner. I tillegg er det laget planer for arbeidet framover. I 2004 har Stavanger kommune også fått lagt grunnlaget for Fredskorpsutveksling. Det skal utveksles to representanter fra henholdsvis Stavanger og Antsirabé. Utvekslingene starter i mars 2005 og skal gå over et halvt år. I mars arrangerte Internasjonalt hus møte om samarbeidet mellom Stavanger og Antsirabé og Hege Aasbø var møteleder. Madagaskars president var på et besøk i Stavanger 24. og 25. mars og besøkte bl.a. Stokka menighet. May-Lise Talgø er ansatt som Fredskorpser og 5

skal representere Ullandhaug økologiske gård og Grønn Hverdag i samarbeidet med TED i Antsirabé. Prosjektet har gått etter programmet så langt. Det er god kommunikasjon og gjensidig forståelse for prosjektets ide og målsettinger. Det er etablert et tillitsforhold mellom folket og kommunen og kommunene imellom. Det har skjedd utrolig mye på kort tid og prosjektet har vakt stor interesse nasjonalt og internasjonalt. Det brukes nå som case i mange sammenhenger. Grønn informasjon: Det er gjennomført 8 kompostkurs med i overkant av 40 deltakere. Grønn Hverdag har sendt ut to nyhetsbrev og oppdatert internettsidene. Vi har gjennomført en større oppdatering av Grønt kart for Stavanger. Vi har deltatt med innlegg på flere regionale og nasjonale kurs og konferanser. I 2004 har samarbeidet med Grønn Hverdag hatt et omfang tilsvarende 1,5 årsverk. Grønn Hverdag har arbeidet med 10 av kommunens 12 Agenda 21-prosjekter. Grønn Hverdag har også sekretæransvar i koordineringsgruppa. Terje Torkildsen har i 2004 hatt et overordnet prosjektlederansvar for Grønn Hverdags samarbeid med Stavanger kommune. Marie Rask Øvrebekk har vært prosjektleder for De små grønne, Grønne barnehager og Grønne familier. Imme Dirks har siden 1. september vært prosjektleder for Grønne bedrifter, Grønt bomiljø, Grønne bydeler og Grønne menigheter. Hege Aasbø har vært prosjektleder for Grønne menigheter fra 1. januar til 1. september. Målgruppen for Grønn Hverdags arbeid er befolkningen i deres hverdagsliv. Det jobbes utadrettet og folk møtes på deres hjemmebane; i organisasjoner, institusjoner og husholdninger. Grønn By har ansvar for prosjektene Grønne frokoster og Grønne Bygg. Elisabeth Sjo Jespersen har overordnet ansvar for Grønne Bygg og sivilarkitekt Rolf Skjelstad, Asplan Viak, har vært sekretær for prosjektet Grønne Bygg. Rolf Skjelstad har representert Grønn By i koordingeringsgruppa for Agenda 21. 6

1. DE SMÅ GRØNNE 1.1 Status: Delprosjektet De små grønne har som målsetting å gjøre små barns hverdag så miljøvennlig som mulig. Prosjektet har to fokus: helsestasjoner og foreldregrupper. Alle de ni helsestasjonene i Stavanger har tavler med miljøinformasjon. Grønn Hverdag i Rogaland har laget nasjonale brosjyrer om hjemmelaget spedbarnsmat og miljøvennlige leker som helsestasjonene formidler. Det avholdes jevnlig kurs for småbarnsforeldre om miljøvennlig barnestell og hjemmelaget barnemat. De små grønne er en del av Stavanger kommunes "Feie for egen dør"-satsing. Marie Rask Øvrebekk har vært prosjektleder for De små grønne. 1.2 Gjennomføring: Vi har i 2004 arrangert fem barnematkurs med til sammen 40 deltakere. Kursene koster 100 kroner og varer i underkant av tre timer. I juli ble prosjektleder Øvrebekk intervjuet i Dagbladet om kurset. Vi har holdt foredrag om miljøvennlig spedbarnsstell i tre spedbarnsgrupper for 19 deltakere. I november deltok vi på en fagmesse for helsesøstre i Rogaland, og fikk her mye positiv oppmerksomhet på arbeidet vårt. Vi har besøkt alle helsestasjonene i løpet av året og alle miljøtavler er oppdatert med ny layout og informasjon. I 2004 ble det også bestemt at alle helsestasjoner i Stavanger skal dele ut brosjyren vår Lek & leketøy på femmånederskontrollen. Dette innebærer en økt distribusjon av heftet og vi har derfor oppdatert det og levert det til layout. I 2004 fikk vi også etablert en referansegruppe for arbeidet vårt på helsestasjonene med representanter fra helsestasjonene og kommunen. 1.3 Evaluering Prosjektet er godt etablert med høy grad av måloppnåelse. I 2004 har vi styrket samarbeidet vårt med helsestasjonene og etablering av en referansegruppe er noe vi har jobbet lenge for. Likeså er utdelingen av lekebrosjyren på femmånederskontrollen noe vi har jobbet for lenge. Vi har nådd målet om 40 deltakere på barnematkursene men ikke på spedbarnsgruppene. Dette skyldes i stor grad at mange ikke møter opp på barselgruppene, noe som det er vanskelig å gjøre så mye med. Begge disse kursene fungerer likevel bra, og vi må bare jobbe systematisk for å fylle opp kursene med deltakere. 1.4 Resultat og perspektiver Prosjektet har funnet sin form og fungerer bra. Småbarnsforeldre er en viktig målgruppe i Agenda 21-arbeidet, da de er i en omstillingsfase og åpne for å endre hverdagsvaner. Gjennom miljøtavlene og brosjyrene når vi de fleste småbarnsforeldre i Stavanger med informasjon hvert år. I 2005 vil vi oppdatere brosjyrene og vi ønsker også å lage en ny brosjyre om innemiljø og tekstiler, hvis vi klarer å finansiere dette. Vi vil arrangere barnematkurs for enda flere nybakte foreldre og vi vil holde foredrag for spedbarnsgrupper. De små grønne vil også neste år være en viktig del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing og vi vil også se på muligheter for fyrtårnsertifisering av helsestasjoner. Fra 1. januar 2005 overtar Imme Dirks som prosjektleder for De små grønne. 7

2. GRØNNE BARNEHAGER 2.1 Status: I 2001 satte Grønn Hverdag i gang et pilotprosjekt med Grønne barnehager. Pr. 1. januar 2005 deltar barnehagene Biå, Buøy, Dusavik, Aubeberget avd. Malthaug, Molkeholen, Ramsvikskogen og Smiene i prosjektet. Målet med prosjektet er å gjøre barnehagene så miljøvennlige som mulig. Barnehagene velger selv ambisjonsnivå, men det er et mål at barnehagene skal få Grønt flagg eller bli miljøfyrtårn for miljøinnsatsen sin. Grønt flagg er en internasjonal sertifisering for skoler og barnehager. Grønne barnehager er en del av Stavanger kommunes "Feie for egen dør"-satsing. Marie Rask Øvrebekk har vært prosjektleder for Grønne barnehager. 2.2 Gjennomføring: Vi har besøkt alle barnehagene som deltar i prosjektet minst én gang i løpet av året, og ellers når de har ønsket det. Vi har konsolidert styringsgruppa for prosjektet og arrangerte en ekskursjon for 10 av de ansatte i barnehagene til Erga gard i juni. Prosjektleder Marie Rask Øvrebekk holdt i mars et foredrag på et foreldremøte i Aubeberget barnehage avdeling Malthaug, og både denne barnehagen og Buøy barnehage fikk det Grønne flagget i 2004. Ramsvikskogen barnehage fikk flagget allerede i 2002 og har nå fornyet Grønt flaggsøknaden sin. Biå, Molkeholen og Smiene har søkt om Grønt flagg og regner med å få flagget i løpet av våren 2005. I mai arrangerte Buøy barnehage i samarbeid med Lunde skole en miljømarsj på Lundsneset for barnehager i Øyane bydel. 11 barnehager deltok med om lag 400 barn. Dette er om lag det dobbelte av antall deltakere på fjorårets miljømarsj. I sommer hadde vi en artikkel i Barnehagenytt om prosjektet og vi har samarbeidet med Fylkesmannen i Rogaland om et prosjekt med økologisk mat i barnehagen. I mai arrangerte vi to matlagingskurs for ansatte i barnehagene på Gastronomisk institutt og vi har ellers jobbet utadrettet mot barnehagene for å øke bruken av økologisk mat og drikke. Vi mottok kr 30.000,- fra Fylkesmannen for å gjennomføre prosjektet. 2.3 Evaluering Det har vært mye god miljøaktivitet i barnehagene og prosjektet går godt. Vi har fått med to nye Grønt flagg-barnehager i prosjektet og tre andre har søkt om registrering og vil være klare for sertifisering til våren. Vi vil stille krav til alle de grønne barnehagene at de skal være i gang med Grønt flagg, eller miljøfyrtårnsertifisering, i løpet av 2005. Det har ikke vært et ønske fra noen av barnehagene å gjennomføre studiegrupper med Liv & lyst, men vi vil fortsette å tilby dette til barnehagene, dersom de ønsker det. Vi synes samarbeidet om økomat med Fylkesmannen har vært et bra og lærerikt prosjekt for alle parter. 2.4 Resultat og perspektiver Prosjektet har funnet sin form og vi tror vi kan betjene opptil åtte barnehager med de ressursene vi har til rådighet innenfor prosjektet. I 2005 vil vi stille krav til de grønne barnehagene at de skal starte med miljøsertifisering. Dette vil kreve mer oppfølging fra vår side, men det vil over tid gjøre barnehagene mer selvhjulpne. Grønne barnehager vil fortsette å være en del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing. Imme Dirks overtar som prosjektleder for Grønne barnehager fra 1. januar 2005. 8

3. GRØNNE SKOLER 3.1 Status Våren 2003 inviterte vi alle skoler i Stavanger til å delta i et Grønne skoler-prosjekt med særlig fokus på uteskole, kretsløp og biologisk mangfold. Fem skoler søkte om å delta; Gosen, Madlavoll, Steinerskolen, Sunde og Vassøy. Disse fem skolene deltar nå i prosjektet, som vil vare fram til sommeren 2005. Terje Torkildsen er prosjektleder for Grønne skoler, som er en del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing. Grønn Hverdag samarbeider med skolekontoret og naturforvalteren i Stavanger kommune om prosjektet. 3.2 Gjennomføring I 2004 mottok Gosen, Steinerskolen og Sunde skole det grønne flagget og alle de fem deltakerskolene har nå nådd dette målet. Sunde og Steinerskolen har ikke markert tildelingen enda, men vil gjøre dette til våren. Alle skolene som deltar i prosjektet jobber godt med sine miljøprosjekter og alle skolene har fått besøk av prosjektleder en gang i semesteret, eller når de selv har ønsket det. I mai arrangerte vi, i samarbeid med naturforvalteren i Stavanger kommune, et kurs for lærere om registrering av biologisk mangfold og 10 lærere fra 5 skoler deltok. I september arrangerte vi en stor ekskursjon for de grønne skolene til Niedersachsen i Nord-Tyskland for å studere miljøskoler og pedagogiske miljøsentra. Alle de fem skolene var representert og fem rektorer, ti lærere og en politisk representant fra styringsgruppa deltok. I november arrangerte vi seminar om grønne skoler på Skolemøtet for Rogaland. Det var 20 deltakere på seminaret. Vi har også fulgt opp arbeidet med halmhuset i skolehagen på Solhaug etter beste evne og har jevnlig kontakt med Ingvald Erga som er engasjert som aktivitetsleder i skolehagen. Prosjektleder Terje Torkildsen har hatt foredrag for kollegiet på Sunde og Vassøy skole og vi har også presentert prosjektet på oppstartmøte for et liknende prosjekt i nabokommunene våre i regi av Ung Agenda 21. Vi samarbeidet også med Ung Agenda 21 om en stand under en europeisk skolelederkonferanse i Stavanger i september. 3.3 Evaluering Prosjektet går veldig bra. Aktiviteten og entusiasmen på skolene er stor og vi kan allerede et halvt år før prosjektslutt konkludere med at det har vært svært vellykket. Det faktum at prosjektet nå er kopiert og startet opp på skoler i Sola, Sandnes og Gjesdal kommuner, er en tydelig bekreftelse på dette. Alle arrangementene våre i 2004 har vært vellykket og studieturen til Tyskland var en stor opplevelse for alle som deltok. Det ser også ut til at det er en viss framdrift for byggingen av halmhuset i skolehagen, men det er fremdeles et stykke igjen før dette bygget er på plass. Det ser også ut til at det tar tid for å få til større enøk-tiltak på skolene og vi ønsker derfor å sette i gang et større prosjekt som skal ha enøk i skolen som hovedfokus. Det har ikke vært ønske fra noen av skolene å gjennomføre studiegrupper med Liv & lyst, men vi vil fortsette å tilby dette til skolene, dersom de ønsker det. 3.4 Resultater og perspektiver Prosjektet har allerede nådd de fleste målene som ble satt og vi vil derfor fram til prosjektavslutningen til sommeren jobbe med å konsolidere miljøsatsingen slik at den fortsetter også etter at prosjektet er avsluttet. I 2005 vil vi sammen med naturforvalteren i Stavanger kommune prøve å få til flere registreringer av biologisk mangfold, og vi vil støtte skolene med de andre miljøprosjektene de har gående. I 2005 vil vi sammen med Stavanger Eiendom starte et nytt Grønne skoler-prosjekt om enøk i skolen (Vedlegg 1) og Grønne skoler vil også i 2005 være en viktig del av Stavanger kommunes Feie for egen dør -satsing. 9

4. GRØNNE MENIGHETER 4.1 Status Prosjektets hovedmålsetting er å gjøre alle deler av kirkens virksomhet mer miljøvennlig. I 2004 startet vi et nytt Grønne menigheter-prosjekt og prosjektet har fått en fin start med mye aktivitet både i menighetene og på bispedømmenivå. Hege Aasbø har vært prosjektleder fra 1. januar til Imme Dirks overtok prosjektlederansvaret 1. september. 4.2 Gjennomføring Grønn Hverdag har i lengre tid deltatt i Stavanger bispedømmes ressursgruppe for miljø og rettferd, og dette engasjementet har vi styrket i 2004. I juni var vi med å arrangere en kveldsmesse med tema "Han lar meg ligge i grønne enger" sammen med St. Petri menighet og Korsvei. Det var ca. 30 besøkende på messen som fokuserte på tid og framtid. I september gjennomførte vi Menighetenes butikktest sammen med ungdom fra Stokka menighet og vi fikk flere fine medieoppslag. Menighetenes butikktest ble gjennomført med støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Vi har i løpet av året vært på flere menighetsbesøk og både Stokka menighet og Tjensvoll menighet har startet arbeidet med å bli miljøfyrtårn. Hege Aasbø er sentral i utviklingen av nye nasjonale sertifiseringskriterier for kirke og menighet. 4.3 Evaluering Prosjektet har gått som planlagt og vi er godt fornøyde med progresjonen. Vi har utsatt inspirasjonssamlingen til våren 2005 fordi både vi og bispedømmerådet ønsker å komme et stykke videre i prosessen før vi ønsker å spre dette videre. 4.4 Resultat og perspektiver Miljø og rettferdsspørsmål står høyt på agendaen til Den norske kirke og forholdene ligger godt til rette for å få til gode miljøtiltak. Vi har allerede kommet lenger i arbeidet vårt med miljøsertifisering enn det vi hadde forventet og vi tror vi vil ha de første miljøfyrtårnsertifiserte menighetene på plass i løpet av 2005. 5. GRØNNE LAG 5.1 Status I Grønne lag-prosjektet jobbes det med miljøopplæring av grupper og frivillige organisasjoner. De siste årene har hovedaktiviteten vært knyttet opp til Bytteringen og det økologiske hagelaget på Ullandhaug. Marie Rask Øvrebekk har vært prosjektleder for Grønne lag i 2004 men prosjektet overtas fra 1. januar 2005 av Imme Dirks. 5.2 Gjennomføring I 2004 har Grønn Hverdag fulgt opp det økologiske hagelaget og bidratt til økt aktivitet. Laget har nå omlag 20 betalende medlemmer og jevn aktivitet i sommerhalvåret. I mars arrangerte laget temamøte om frødyrking og i juni var det studietur til Herwig Pommeresche på Brusand. Laget arrangerte også økologisk hagedag i august og det er satt i gang dyrking i et drivhus i tilknytning til besøkshagen på Ullandhaug økologiske gård. Aktiviteten i bytteringen er jevnt bra og medlemstallet ligger stabilt på omlag 70. Det er utgitt ett nummer av medlemsbladet Byttenytt i 2004. Grønn Hverdag har i 2004 vært postkasse for bytteringen og kopisentral for Byttenytt. I 2004 har vi startet med miljøsertifisering av frivillige organisasjoner. Vi er kommet godt i gang med kontoret til Natur og Ungdom og vi har hatt et innledende møte med Turistforeningen. I 2004 har vi også brukt mailnettverket vårt til å markedsføre miljøarrangementer i regi av andre organisasjoner i Stavangerområdet. 10

5.3 Evaluering Prosjektet går som planlagt. Det er fortsatt nødvendig å støtte det økologiske hagelaget, men det ser ut som de blir mer og mer selvdrevne. 5.4 Resultat og perspektiver Vi ser en gryende interesse for miljøfyrtårnsertifisering blant ideelle og frivillige organisasjoner og vi vil fortsette å jobbe med dette i 2005. Likeså vil vi fortsette å støtte hagelaget og bytteringen i deres arbeid. 6. GRØNNE BYDELER Prosjektet omfatter bydelene Storhaug, Hillevåg og Hundvåg. Det overordnede mål har vært å mobilisere befolkning, frivillige lag og organisasjoner og næringsliv i bydelene i utvikling av et bærekraftig lokalsamfunn. Framtidsverksted er en av flere metoder for mobilisering av befolkning, organisasjoner og næringsliv. 6.1 STORHAUG 6.1.1 Status Grønn Hverdag har bidratt i visjonsprosessen som har pågått på Storhaug siden 1997 og etablert et bruktmarked på Nytorget som arrangeres hver lørdag i sommerhalvåret. Vi har også stilt oss til rådighet for liknende tiltak i andre bydeler. Terje Torkildsen har vært Grønn Hverdags prosjektleder fram til 1. september, da overtok Imme Dirks prosjektet. Miljøvernsjefen har hatt jevnlig kontakt og samarbeid med Urban Sjøfront som så langt som mulig ivaretar miljømålene i utbyggingsprosjektene. Se forøvrig delprosjekt Grønne Bygg. Søknaden på EU-prosjektet Concertoprogram kom langt i sterk konkurranse, men ble ikke valgt ut i siste del. Idéen søkes nå fulgt opp lokalt og med nasjonale midler. Beboerforeningene er ikke så aktive lenger, men de er på banen når det gjelder konkrete saker. 6.1.2 Gjennomføring I 2004 la Grønn Hverdag ned en del ekstra arbeid i å tilrettelegge for bruktmarkedet på Nytorget. Vi sendte ut 90 invitasjoner til utstillere og inviterte til informasjonsmøte i april. 12 utstillere deltok og vi fikk på denne måten formidlet informasjon til sentrale selgere på en skikkelig måte. Vi fikk i 2004 kr 25.000,- i tilskudd fra renovasjonsavdelingen i Stavanger kommune til markedsføring av markedet og dette tilskuddet brukte vi bl.a. til en posterkampanje på gatemøblene i juni. Vi fikk tildelt to ukers gratisplass på kommunens gatemøbler, og dette ble benyttet i juni. Markedet ble også markedsført i tømmekalenderen og med dryppannonser i avisa. I 2004 ble det arrangert bruktmarked på Nytorget hver lørdag fra 8. mai og ut september. En av de ivrigste selgerne har skrevet en fin oppsummering av markedet i 2004 og det viser at markedet var større og bedre enn noen gang. Vi har nå navn på om lag 80 selgere som ønsker å være med videre. Selve markedet blir nå drevet av selgerne selv, men vi må fremdeles ordne en del praktiske ting i forkant av markedet. Dette dreier seg i hovedsak om avtaler med kommunen og parkeringsselskapet samt markedsføring av markedet. Stavanger kommune jobber nå med en ny reguleringsplan for Nytorget og vi har meldt oss på i denne prosessen for å sikre at bruktmarkedets interesser blir ivaretatt. Kultur og byutvikling arrangerte i høst et lite framtidsverksted med bred representasjon fra brukerne for å få innspill til prosessen, men de glemte å invitere oss! Vi har fått en beklagelse for dette og opplever at vi nå har en god dialog. 11

6.1.3 Evaluering Bruktmarkedet går så det suser og vokser fra år til år. Det er flere selgere som har et eierforhold til arrangementet og som tar ansvar for at det gjennomføres på en bra måte. 6.1.4 Resultater og perspektiver Bruktmarkedet på Nytorget er nå godt etablert og det er trolig det største utendørs bruktmarkedet i vår landsdel. Skal vi utvikle markedet videre, må vi gjøre dette gjennom en utvikling av Nytorget som uterom. Den pågående reguleringsplanprosessen er derfor viktig for framtida til markedet. Vi vil fortsette å følge opp initiativ fra bydeler som har gjennomført visjonsprosesser. 6.2 HILLEVÅG 6.2.1 Status Det er i løpet av 2004 utarbeidet detaljplan for Kvalebergområdet. Det arbeides nå med konkrete utbyggingsplaner for deler av området (friområdet med skole og idrettsplass). Deler av Bergsagelveien er godkjent omregulert til friområde og G/S veg. Det er etablert samarbeid mellom institusjonene i området, idrettslaget, kommunen og næringslivet for gjennomføring av tiltak. Det er satt av 3 mill. kr per år til gjennomføring av planene. 6.2.2 Evaluering Arbeidet har tatt tid. Dette skyldes først og fremst at det ikke har vært satt av midler på kommunens budsjett før i 2005, det er tidligere kun satt av noe til planlegging. Samtidig har prosessene så langt vært nyttige og det er gjort en god del tiltak med planer, sanering, oppretting av fotballbanen o.s.v. som er viktige ledd i fornyelsen av området. 6.2.3 Resultater og perspektiver Kvalebergområdet skal bli et attraktivt utested for bydelen med tilbud for alle aldersgrupper og et mangfold av aktiviteter. Planen for området planlegges å være realisert i løpet av ca. 3 år. 6.2 HUNDVÅG 6.2.1 Status Grønn Hverdag avventer et videre arbeid med etablering av en venneforening på Lundsneset til kommunen har løst inn alle de berørte eiendommene. Det vil trolig gå greit å stable aktiviteten på beina igjen når kommunens forhold til grunneierne er avklart. 7. GRØNNE BOMILJØ 7.1 Status Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få borettslag og velforeninger til å bidra til en mer miljøvennlig hverdag. Eikeberget borettslag på Forus har siden sommeren 96 deltatt i prosjektet og har gjennomført en rekke miljøtiltak. Terje Torkildsen har vært prosjektleder for Grønne bomiljø fram til 1. september, da overtok Imme Dirks prosjektet. 7.2 Gjennomføring I 2004 har hovedfokuset vårt vært miljøfyrtårnsertifisering av borettslag. Eikeberget brl mottok, som det andre borettslag i landet, miljøfyrtårnsertifikatet i mars. Markeringen fikk et fint oppslag i Stavanger Aftenblad. Byhaugen Vest 1 og Soltun borettslag er godt i gang med sertifiseringen, og Hegreberget har også vedtatt at de ønsker å bli sertifisert. Holaberget har også meldt interesse. Vår oppgave er i første omgang å få borettslagene til å vedta at de vil bli 12