Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Like dokumenter
Havet og Kysten. Helene Stensrud Rådgiver, Norges forskningsråd

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Parallellsesjon 1: Kunnskapsbehov

Forum møte Offshore Miljøovervåkning OLF PROOF v/tone Frost SFT, mars 2006

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Nordområdenes kunnskapsbehov

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Prosjektene som svar på kunnskapsutfordringer. Tora Aasland, programstyreleder for MILJØFORSK

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Handlingsplan 2007 Havet og kysten. Havet og kysten

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Økosystempåvirkning i 10 år - fra lokal til global JOHANNA JÄRNEGREN

Fortsatt oljekamp. Aase Refsnes, Barentshavkontoret

Informasjonsmøte 108 mill. kroner til forskning på miljøgifter og andre forurensninger

Nordområdesatsningen som politikk og forskningspolitikk. Geir Hønneland, forskningsleder FNI og professor II UiT

Internasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Det er totalt 17,5 mill. kroner tilgjengelig for 2011 ved denne utlysningen.

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Hva påvirker økosystemene våre

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Handlingsplan 2006 Havet og kysten. Havet og kysten

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Faglig strategi

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

Regjeringens nordområdepolitikk

Havet og kysten Handlingsplan 2006

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

Årsrapport 2007 Havet og kysten (HAVKYST) ( )

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Dialogmøte om marin bioprospektering. 22. september 2010 Norges forskningsråd

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Forvaltningens behov for kunnskap

betydning for ressursforvaltningen

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

OG21 s future. TTA1 seminar AC Gjerdseth

Programplan HAVET OG KYSTEN

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Arbeidsdokument evaluering av status i programmet. Havet og kysten

Målsettinger og prioriteringer

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Miljøpåvirkning aspekt Innkjøp. Prioritet. Vurdering (argumentasjon

Programmet NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge

Norsk miljøforvaltnings forskningsbehov

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Åpningshilsen fra Samferdselsdepartementet Kyst- og havnekonferansen 2014

Kunnskapsstatus og behov Havet og kysten 2006

Kunnskapsbehov av betydning for mattrygghet og biologisk mangfold

Miljøorganisasjo nene vakthund, pådriver og løsningsskaper

Nordområdene. Foto: Ernst Furuhatt

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

f) Masteropptak høsten 2009

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Forskning og framtid i Nord

Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Berekraft i eit kompetanseperspektiv: Kva gjer NTNU? Haramkonferansen 12.Februar 2019 Annik Magerholm Fet, Viserektor / professor NTNU

Endring av forskriftene nye retningslinjer

Årsrapport Innledning. Aktiviteter

Menneskene har fra tidenes

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Handlingsplan 2009 Havet og kysten. Havet og kysten

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Utfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?

Transkript:

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007

Forskning.nord Forskningsrådets nordområdestrategi ble vedtatt 15. juni 2006 Utarbeider en rapport for å konkretisere tematiske og faglige utfordringer Ferdigstilles i løpet av 2007 Grunnlag for budsjettinnspill 2009

Forskningsrådets nordområdesatsing kommer som følge av et sterkt politisk fokus på nordområdene Fokus handler primært om ressursforvaltning, utenrikspolitikk og samfunnsutvikling Sikre at samfunnets nordområdesatsing understøttes av et nasjonalt kunnskapsløft Følges ikke godt nok opp i Statsbudsjettet 2008 men kan vi håpe på 2009?

Nordområdesatsingen ikke noe eget program Ses i sammenheng med andre etablerte program i Forsknigsrådet Et av programmene er Havet og kysten

Havet og kysten Budsjett 2007 ca 81.5 mill kr Friske midler i 2008 er 3.75 5-6 mill kr Friske midler i 2008 er øremerket fjordøkologi, tareskog og nordområdene

Havet og kysten Består av 5 delprogrammer Marine økosystemer Økosystempåvirkning PROOFNY (Langtidsvirkninger fra utslipp) Forvaltning og konfliktløsning Grunnlag for verdiskaping Og to tverrgående aktiviteter Metoder, modeller og teknologi Forskningssamarbeid (nasjonalt og internasjonalt)

Havet og kysten Biologisk mangfold Naturtypekarakterisering Rent hav, miljøgifter Miljøgifter fra forurensende deponier og sedimenter, opprydding og tiltak Effekter i vannsøyle Spesielle forskningsoppgaver i arktis Kobling mellom forskning og overvåking Langtidseffekter av akutte utslipp Pågående utslipp av borekaks

Havet og kysten Lite utnyttede arter og høsting av ressurser lavere i næringskjeden Effekten av høsting på marine ressurser og miljø Marin bioprospektering Biohabitat og habitatrestaurering Observasjonsmetodikk Kartlegging og overvåkning av biologiske mangfold Fiskeriteknologi

Forskning.nord 1. Petroleumsvirksomhet i nord 2. Miljø og marine ressurser 3. Innovasjon og næringsutvikling 4. Livsvilkår i nord 5. Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon 6. Nordområdenes unike forskningsmuligheter

Petroleumsvirksomhet i nord Det er behov for økt kunnskap innen geovitenskap og leteteknologi for å redusere leterisiko. FoUaktiviteten må fokusere på å få en bedre forståelse av geologien i disse områdene.

Petroleumsvirksomhet i nord Spredning, skjebne, nedbrytning og effekter av olje og kjemikalier i arktiske farvann og olje i is. Oljeutslipp på grunne områder og langtidseffekter av olje i arktiske strandområder Effekter av utslipp av borekaks og vannbaserte borevæsker, både på filtrerende organismer i vannsøylen og sårbare bunnsamfunn. Kvantifisere sårbarhet: Utvikling av kriterier og modeller for sårbarhet/robusthet for marine økosystemer. Langtidseffekter av akutte utslipp i særlig verdifulle og sårbare områder, basert på relevante spredningsmodelleringer og aktuelle oljetyper.

Miljø og marine ressurser Kunnskap om endringer i biomangfold gjennom tilførsel av arter, både gjennom naturlig spredning på grunn av klimaendringer og gjennom tilsiktet og utilsiktet innføring. Effekter og spredning av forurensninger. Prosesser i økosystemer, biologisk opptak, akkumulering av forurensninger, effekter på mennesker. Helseeffekter av råvarer som er produsert i nordområdene, dokumentasjon av fremmedstoffer. Spesielle utfordringer knyttet til lang transportert forurensning og transportveier. Grunnleggende forskning knyttet til biomarin industri, og spesielt til nye bioaktive komponenter gjennom bioprospektering og utnyttelse av biprodukter.

Miljø og marine ressurser Marine økosystemer: Trofodynamiske koplinger både sesongmessig og mellom år. Styrket fokus på hvordan generelle vitenskapelige problemstillinger kan belyses gjennom marine systemer. Evolusjonsorientert marinbiologi. Innenfor prosesser på individnivå (økologi, atferd). Mønstre på populasjonsnivå (utbredelse, dødelighet, vekst, rekruttering) er effekter av mekanismer på individnivå. Vedvarende økosystemendringer og hva som påvirker økosystemets levetid og betydningen av biodiversitet for økosystemfunksjon.

Miljø og marine ressurser Marine økosystemer: Klima og økosystemeffekter, fiskerieffekter Legge grunnlaget for å studere de marine systemer i 3D og 4D. Et skifte i fokus gjennom operasjonalisering av ny teknologi innenfor forskning og forvaltning vil gi grunnlag for å generere nye typer informasjon som vil kunne gi betydelig mer korrekt systemforståelse i framtida. Fysisk og kjemisk oseanografi - viktig grunnlag for geofysiske og biologiske modeller.

Miljø og marine ressurser Beskatning: Effekter på bunnen av fiske med snurrevad, kreps- og reketrål Bunnhabitat for å bidra til mer miljøvennlig og effektiv fiske

Miljø og marine ressurser Marine grunnkart kan brukes som felles geografisk grunnlag for forskning, arealforvaltning, politiske beslutninger og marin verdiskaping

Mareano vil bidra til kunnskap som er nyttig for marin forskning, ikke bare i nordområdene, men for marin forskning generelt.