RIAS 2011 ØKONOMI- OG TIMESTATISTIKK FOR RIF-FIRMAENE 2011 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Juni 2012 RIF Rådgivende Ingeniørers Forening
FORORD Vi har herved gleden av å oversende RIAS-statistikken for 2011. Tallmaterialet er som vanlig innsamlet, anonymisert og bearbeidet i RIF-administrasjonen. RIAS er forkortelsen på Rådgivende Ingeniører AS og er en bransjestatistikk som lages hvert år siden 1983. RIAS-statistikken viser firmaenes regnskapstall og timeforbruk. Hensikten med rapporten er å gi innsyn i bransjens lønnsomhetsutvikling og å gi firmaene mulighet til å sammenligne tall for eget firma med hele bransjen og relevant firmastørrelser. Rapporten omhandler alle de deltagende firmaer totalt og gruppevis. Firmaene er delt inn i 3 grupper. Gruppe 1 omfatter firmaer med 1-10 årsverk, gruppe 2 firmaer med 11-50 årsverk og gruppe 3 firmaer med over 50 årsverk. Deltakelsen i statistikken fordeler seg som følger når vi har trukket firmaer med 1-3 årsverk ut av datagrunnlaget: Antall årsverk Prosentvis Deltakelse Antall Firmaer Prosentvis deltakelse Gruppe 1 ( 4-10) 87 19% 13 21% Gruppe 2 (11-50) 426 60% 21 51% Gruppe 3 (Over 50) 6.528 94% 12 85% Totalt 7.041 87% 46 40% Det er et mål at statistikken blir bransjedekkende og pålitelig. Svarprosenten er også i år god, særlig gjelder dette for gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk. Totalt har 46 firmaer med 7.041 årsverk sendt inn statistikk, dette er et meget bra statistisk grunnlag. Antallet firmaer er nedgang på 6 firmaer, men antall årsverk har økt med 306 i det statistiske grunnlaget. Statistikken har en fordeling med en forholdsmessig stor overrepresentasjon av større firmaer. Vi prøver kontinuerlig å forbedre statistikken. Utfordringen har vært å få fram firmaenes riktige honorarinntekter og et riktig timetall som ligger til grunn for disse honorarinntektene. Vi sender ikke spørreskjema til firmaer med 1 3 årsverk (dette utgjør 92 firmaer med 149 årsverk). Vi regner alle tall i statistikken pr. årsverk og vekter gruppene opp mot hverandre basert på årsverk i de ulike grupper. De største firmaene, dvs. gruppe 3, utgjør dermed ca. 92% av det statistiske grunnlaget i undersøkelsen. Gjennomsnitt størrelse på firmaene i de tre gruppene er henholdsvis, 6,7 årsverk i gruppe 1, 20,2 årsverk i gruppe 2 og 544,0 årsverk i gruppe 3. For å øke verdien av RIAS og for å gi firmaene et eget verktøy for benchmark har vi også i 2011 regnet ut firmaets egne tall, disse finner dere i regnearket firmaets egne tall. Vi har også laget et eget regneark resultater Rias 2011 hvor vi presentere tallene for de ulike gruppene på en enklere måte. Vi håper dette gir en enklere presentasjon av tallene gjør RIAS mer brukervennlig for det enkelte firma. Vi håper rapporten vil være til nytte og inspirasjon i det bedriftsøkonomiske arbeidet og bidra til at enda bedre bransjestrategiske og bedriftsstrategiske beslutninger kan bli truffet. Aritmetisk middel som brukes i denne statistikken er ikke noe godt mål å strekke seg mot. For å øke verdien i tallmaterialet har vi også i år utarbeidet statistikk og nøkkeltall for de 25% beste firmaene (øvre kvartil). Vi takker de deltakende firmaer, og ønsker lykke til med bruken av tallene! Side 2
INNHOLD Side Forord 2 1. Sammendrag med nøkkeltallsutvikling 4 2. Hvordan bruke RIAS-statistikken 7 3. RIAS 2011 i timer og kroner pr. årsverk 8 4. RIAS-statistikkens utviklingen 2002-2011 9 Kommentarer til: - Tidsanvendelsen (timestatistikken) - Resultatutvikling - Timehonorar og omsetningsutvikling - Kostnadsutvikling - Kapitalstrukturen Bilag 5. Bilag Nr. 1 6 (egen excel fil) - Arbeidstidsfordelingen 2002-2011 i % 1 - Inntekts- og kostnadsutviklingen i 2002-2011 i Kr/NBT 2A - Inntekts- og kostnadsutviklingen i 2002-2011 i % 2B - Kapitalstrukturen 2002-2011 3 - Arbeidstidsfordelingen alle grupper 2010-2011 4 - Inntekter og kostnader 2010-2011 i Kr/NBT 5A - Inntekter og kostnader 2010-2011 i % 5B - Kapitalstrukturen 2010-2011 6 6. Resultater RIAS 2011 (egen Excel fil) - Gjennomsnitt resultat RIAS 2011 for alle grupper - Øvre kvartil resultat RIAS 2011 for alle grupper - Nedre kvartil resultat RIAS 2011 for alle grupper 7. Firmaets egne tall, RIAS 2011 (egen Excel fil) - Firmaets egne tall sammenliknet mot egen gruppe øvre kvartil og gjennomsnittet for gruppen Side 3
1. SAMMENDRAG Resultatutviklingen Av «nøkkeltall utviklingen» på side 5 og 6 ser en at det har vært en liten positiv resultatutvikling fra 2010 til 2011. Resultatutviklingen med «Driftsresultat» (7,4%), «Resultatgrad» (8,0%) og «Totalrentabilitet» (14,7%) er en liten bedring sett i forhold til resultatene som ble oppnådd i 2010. Dette særlig gruppe 2 og 3 som står for bedringen og skyldes en høyere faktureringsgrad i 2011 på grunn av en bedring i firmaenes aktivitet og marked i 2011 etter et noe labert 2010. Sammenligningen mellom firmastørrelser (side 6) viser at gruppe 1, dvs. firmaer med 1-10 årsverk, fortsatt har det beste driftsresultatet på 14,1%, en liten reduksjon fra 14,7% i 2010. Gruppe 2, dvs. firmaer med 11-50 årsverk, har et driftsresultat på 13,2%, en bedring fra 11,3% i 2010. Gruppe 3, dvs. firmaer med over 50 årsverk, har det dårligste driftsresultatet med 6,9%, en litenbedring fra 6,8 % i 2010. Inntekts- og kostnadsutviklingen Bilag 2A og 5A viser en økning i Honorar inntekter egne ansatte fra 2010 til 2011 på kr 31,6 relatert til Kr./NBT. (NBT er «firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusive lunsj og ferie, men eksklusive overtid). Totalt sett har "Sum driftsinntekter" økt med kr 22,-. Bilag 3 og 6 viser at økningen i timehonorar pr. fakturerbare time er kr 38 til kr 878 fra 2010 til 2011. Dette er en økning på 4,5%. Omsetning pr. årsverk har økt med kr 59 467,- til kr 1 153 975-, eller 5,4%. Bilag 2A og 5A viser at driftskostnadene har øket med kr 18,8 eller 3,0%. Sammen med en økning i netto finans og andre inntekter på kr. 0,7 gir dette en bedring i resultat før skattekost på kr.3,95 pr. NBT, eller 7,7 %. Tidsanvendelsen Ser man på tidsanvendelsen (Bilag 1), er det noen endringer i firmaenes tidsanvendelse fra 2010 til 2011. Bruttotimetallet er redusert med 3 timer. Fakturerbar tid har økt fra 67,1% av nominell bruttotid i 2010 til 67,8% i 2011. En liten økning i sykefraværet og en reduksjon i annen ikke fakturerbar tid gir en faktureringsgrad i 2011 på 71,7%. Tilsvarende tall var 72,7% i 2009 og 71,0% i 2010. Ellers kan vi notere at sykefraværet er gått noe opp i 2011. Sykefraværet er nå på 3,91% i 2011. Sykefraværet var i 2009 på 4,33% og i 2010 på 3,74% av nominell bruttotid. Sykefraværet fordeler seg med 1,84% korttidssykefravær og 2,06% langtidssykefravær (en liten økning for begge). Balansen Bilag 3 og 6 viser at andelen egenkapital og avsetninger for forpliktelser (utsatt skatt og andre avsetninger) er den samme i 2010 og 2011. Langsiktig gjeld reduseres og kortsiktig gjeld øker. På aktivasiden er det en reduksjon i andelen omløpsmidler og en økning i andel anleggsmidler. Endringene i balansen er små og det er vanskelig å se enkelte klare årsaker til utviklingen. Side 4
NØKKELTALL UTVIKLING 2002-2011 (Bilag 1-3) Nøkkeltall Mål Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 72,0 71,0 72,4 73,9 74,80 75,7 73,8 72,7 71,0 71,7 Effektivitet P/L-faktor 1,40 1,37 1,38 1,38 1,38 1,40 1,39 1,38 1,35 1,35 Lønnsomhet Driftsresultat I % 6,1 4,9 6,5 7,1 8,3 9,0 9,2 8,9 7,2 7,4 Driftsresultat II 6,9 5,6 7,3 7.6 9,1 9,8 9,9 9,4 7,6 7,8 Resultatgrad I % 7,2 5,4 6,9 7,8 8,9 9,9 10,2 9,2 7,6 8,0 Resultatgrad II 8,2 6,2 7,8 8,4 9,8 10,8 11,0 9,7 8,1 8,4 >10% Totalrentabilitet % 13,5 10,1 13,2 14,2 16,3 17,3 19,5 17,7 14,2 14,7 >15% Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 9,6 8,6 7,0 9,4 9,5 8,6 4,8 7,1 12,3 5,6 >15% Balanselikviditet 1,33 1,25 1,20 1,29 1,28 1,25 1,14 1,22 1,44 1,17 >2 Soliditet Egenkapitalgrad 42% 38% 34% 37% 37% 34% 35% 39% 38% 38% >30% Faktureringsgrad : P/L-faktor: (fakturerbar tid) x 100 disponibel tid honorarinntekter egne ansatte kostnader egne ansatte (sum driftsinntekter - sum driftskostnader) x 100 Driftsresultat I og II : I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) driftsresultat (inkl. netto finansinntekter.) x 100 Resultatgrad I og II: I(sum driftsinntekter) og II(sum honorarinntekter) Total rentabilitet : Arbeidskapitalgrad : Balanselikviditet : Egenkapitalgrad : (driftsresultat inkl. netto finansinntekter) x 100 totalkapital (omløpsmidler - kortsiktig gjeld) x 100 sum honorarinntekter omløpsmidler kortsiktig gjeld egenkapital + (utsatt skatt) totalkapitalen Side 5
NØKKELTALL 2011 (2010) (Bilag 4-6) for gruppene GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 Nøkkeltall 1-10 (Årsverk) 11-50 (Årsverk) > 50 (Årsverk) Totalt Ressursutnyttelse Faktureringsgrad % 82,3 (80,5) 78,3 (75,7) 71,2 (70,5) 71,7 (71,0) Effektivitet P/L-faktor 1,56 (1,53) 1,47 (1,51) 1,34 (1,33) 1,35 (1,35) Lønnsomhet Driftsresultat I % 14,1 (14,7) 13,2 (11,0) 6,9 (6,8) 7,4 (7,2) Driftsresultat II % 14,6 (14,9) 13,7 (11,3) 7,3 (7,2) 7,8 (7,6) Resultatgrad I % 16,0 (16,4) 13,6 (11,8) 7,4 (7,1) 8,0 (7,6) Resultatgrad II % 16,6 (16,6) 14,1 (12,2) 7,8 (7,6) 8,4 (8,1) Totalrentabilitet % 32,8 (27,4) 25,3 (22,5) 13,8 (13,3) 14,7 (14,2) Betalingsevne Arbeidskapitalgrad % 9,6 (16,8) 5,6 (13,0) 5,5 (12,2) 5,6 (12,3) Balanselikviditet 1,28 (1,50) 1,15 (1,38) 1,17 (1,45) 1,17 (1,44) Soliditet Egenkapitalgrad 31,0 (44,9) 25,6 (31,9) 38,9 (38,3) 38,0 (37,9) Side 6
2. HVORDAN BRUKE RIAS-STATISTIKKEN Definisjoner For å kunne sammenlikne eget firmas regnskap og timetall mot statistikken, vær klar over følgende: 1. Kr/NBT, hvor Kr er kroner og Nominell bruttotid er definert som: "Firmaets tilgjengelige arbeidstimer inklusiv lunsj og ferie, men eksklusiv overtid". Nominell bruttotid i eget firma beregnes etter kalenderen for alle ansatte i firmaet. Det gjøres fradrag for lørdag/søndag og offisielle fridager. NBT pr. ansatt er 1936 timer i 2011. Utviklingen er vist i bilag 3. 2. Honorarinntekter egne ansatte er opparbeidede honorarinntekter egne ansatte. Vi har skilt ut opparbeidede honorarinntekter innleiet hjelp i egen post. 3. Sum driftsinntekter er samlede opparbeidede honorarinntekter egne ansatte og innleid hjelp, viderefakturerte prosjektkostnader og andre driftsinntekter. Vi har splittet opp "Honorarinntekter egne ansatte" og "Sum driftsinntekter" som grunnlag for prosentutregningene i bilag 2B, 5B. 4. "Avskrivning" er firmaets totale avskrivninger. 5. Timehonorar er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med fakturerbar tid egne ansatte. I «timehonorar» og i «omsetning pr. medarbeider» vil det kunne ligge noe annen omsetning, f.eks. honorar borerigg, maskintid m.m. Vi mener dette utgjør en liten del av omsetningen, det vil si < 5%. 6. Omsetning pr. årsverk er beregnet etter opparbeidet honorar egne ansatte dividert med antall årsverk egne ansatte i firmaet. 7. Inndeling i grupper etter størrelse. Gjennomsnitt antall årsverk i de tre gruppene er: 6,72 årsverk i gruppe 1, 20,29 årsverk i gruppe 2 og 544 årsverk i gruppe 3. Gjennomsnitt antall årsverk totalt er 153,09. Bruk av RIAS tallene i eget firma Alle rapporter sendes også i 2011 ut elektronisk slik at firmaene kan nyttiggjøre seg tallmaterialet eller bearbeide det videre. Vi la om RIAS rapporteringen fra 2003. Vi prøver å gjøre tallene mer brukervennlige og vi regner ut resultatene for alle firmaene særskilt. Dette medfører at hvert firma også i år får et eget ark hvor firmaets egne tall er regnet ut og resultatene gis også i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk. På samme ark viser vi også resultatet for øvre kvartil og gjennomsnittsresultatene for firmaet gruppe. Vi sener dere også et eget ark med alle resultatene fra RIAS 2011 gitt på samme måte. Vi har delt dette arket i tre. Et ark for snittresultater alle grupper og totalt, et ark for øvre kvartil og et ark for nedre kvartil. På side 8 i denne rapporten viser vi resultatene av RIAS 2011 i timer pr. årsverk og i kroner pr. årsverk for de ulike gruppene. Vi håper dette kan være til hjelp for dere som sammenlikningsgrunnlag for eget firma. Side 7
3. RIAS-2011 I TIMER OG KRONER PR. ÅRSVERK 1-10 Årsverk 11-50 Årsverk >50 Årsverk Alle Timer Timer Timer Timer pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk pr. årsverk Nominell bruttotid 1 983 1 957 1 934 1 936 Ferie 193 188 190 190 Normal arbeidstid 1 789 1 768 1 743 1 745 Overtid 78 82 85 84 Disponibel tid 1 868 1 851 1 828 1 830 Sykefravær 50 67 76 75 Langtidssykefravær>16 dager 21 27 36 35 Korttidssykefravær<16 dager 29 40 40 40 Annen ikke fakturerbar tid 281 334 450 440 Sum ikke fakturerbar tid 331 401 526 516 Fakturerbar tid 1 536 1 450 1 302 1 314 Kroner Kroner Kroner Kroner pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk pr. Årsverk Honorarinntekter egne ansatte 1 212 130 1 259 900 1 146 280 1 153 970 Honorarinntekter innleid hjelp 35 010 166 650 109 720 112 240 Viderefakturerte Prosjektkostnader 39 150 40 010 52 610 51 680 Andre driftsinntekter 5 090 11 280 13 860 13 600 Sum driftsinntekter 1 291 400 1 477 850 1 322 480 1 331 500 Kostnader egne ansatte 775 000 854 930 855 550 854 510 Kostnader innleid hjelp 55 450 160 820 104 870 107 640 Prosjektkostnader 35 930 44 370 57 760 56 680 Andre driftskostnader 235 690 202 690 183 060 184 900 Tap på fordringer 1 070 180 3 130 2 930 Ordinære avskrivninger 5 800 18 440 25 640 24 960 Sum driftskostnader 1 108 960 1 281 450 1 230 040 1 231 650 Driftsresultat 182 440 196 390 92 440 99 850 Netto Finansinntekter/kostn. 2 320 4 690 6 790 6 610 Netto Andre inntekter/kostn 22 370 130-100 180 Sum netto finans/andre 24 690 4 830 6 680 6 800 Resultat før skattekost 207 130 201 230 99 120 106 650 Gjennomsnitt timehonorar 788 868 880 878 Omsetning pr. årsverk 1 212 136 1 259 903 1 146 280 1 153 975 Nominell bruttotid (NBT) pr. årverk 1 983 1 957 1 934 1 936 Gjennomsnitt årsverk pr. gruppe 6,72 20,29 544,04 153,09 Side 8
4. RIAS-STATISTIKKEN UTVIKLING 2002-2011 Den positive økonomiske utviklingen i RIF-firmaene og bransjen stoppet opp i 2009. Etter 2009 har vi hatt et markert fall i resultater i 2010 og en liten bedring i 2011. Et driftsresultat i 2011 på 7,49%, 7,88% av honorarinntekter, eller en total rentabilitet på 14,7%, er et greit resultat. Nedgangen i resultatene fra 2009 skyldes et dårligere marked i 2010 da bransjen fikk en etterdønning av finanskrisen, men unngikk den store nedgangen. Markedet bedret seg betydelig i 2011, men dyre lønnsoppgjør og hard priskonkurranse i markedet har holdt resultatene nede på et lavere nivå enn toppåret 2009. Ser man resultatene i et historisk perspektiv er tallene på det jevne. Bransjen klarte i 2011 å øke oppnådde timepriser med 4,5% som må sies å være bra. Faktureringsgraden og antall fakturerbare timer økte 0,7% slik at omsetningen pr. årsverk økte med 5,4%. Dette innebærer at firmaene i 2011 økte sitt driftsresultat med 0,2 % poeng, eller ca. 3%. Ser vi resultatene for de enkelte grupper (størrelse på) RIF Firmaer, ser vi at firmaene i gruppe 2 (11 50 årsverk) og gruppe 3 (>50 årsverk) har forbedret sitt resultat. De minste firmaene < 10 årsverk hadde en nedgang i resultatene. I 2011 hadde RIF 15 firmaer med mer enn 50 ansatte, av disse deltar 13 i RIAS statistikken. Bransjen har de siste 10 år vært inne i en omstruktureringsprosess som ikke fult ut er gjennomført, men som har gitt oss firmaer som bør ha muskler til å påvirke markedet i større grad enn tidligere. I årene fremover blir det spennende å se om disse firmaene i enda større grad klarer å utnytte det potensial som størrelse og tverrfaglighet i markedet gir, på en enda bedre måte. Ser vi på de enkelte grupper er sitasjonen for de små og mellomstore firmaene i gruppe 1 og 2 stabilt god. Resultatene i 2011er gode selv om resultatene for de minste firmaene gikk noe ned i 2011.Disse firmaene klarer i dagens marked å opprettholde en rimelig høy fakturering og man har lave administrative påslag. Firmaene er ikke i like stor grad som de store firmaene avhengig av høyere timepriser for å få et godt økonomisk resultat. Generelt kan man si at RIF firmaene (særlig firmaene i gruppe 3) historisk lever på marginene. Små endringer i årstimetallet, timepriser og faktureringsgrad på grunn av markedsforhold, får ofte stor betydning for utviklingen i de økonomiske resultatene. Økning i inntekter har historisk sett ofte blitt spist opp av lønnskrav. Utviklingen fra 2002-2011 er vist på side 14 (konsumpris indeksert KPI) og i bilag 2A og 2B. Denne viser at økning i kostnadene for arbeidskraft har vært noe høyere enn økning i oppnådde timerater og omsetning pr. årsverk. Ser vi på den produktivitetsvekst som vi antar at bransjen har hatt i perioden, har denne i mindre grad har gått til resultatforbedring i firmaene. Produktivitetsveksten har i større grad gått til å opprettholde et lønnsnivå som er konkurransedyktig i markedet og til oppdragsgiver i form av lave honorarer. Hovedutfordringen for bransjen er fortsatt for lave oppnådde timehonorarer og å kunne opprettholde inntjening/ lønnsevnen hos firmaene i et marked som i 2011 var bra og som ser ut til å fortsette å være bra i 2012. Side 9
prosent A. Tidsanvendelsen (Bilag 1) Utvikling faktureringsgrad 76 74 72 70 68 Faktureringsgraden er regnet som fakturerbar tid i prosent av disponibel tid. Fra 2002 til 2003 sank faktureringsgraden fra 72,0% til 71,0%, økte til 75,7% i 2007, men har falt tilbake til 71,7% i 2011. En faktureringsgrad på 71,7% er lavt. Faktureringsgraden økte i alle grupper fra 2010 til 2011. Totalt økte faktureringsgraden med 0,7% fra 2010 til 2011. Dette er en positiv utvikling og skyldes en bedring i markedet fra andre halvår i 2010. Utvikling overtid 10 5 0 Overtid representerer fleksibiliteten i kapasitetsutnyttelsen i våre firmaer. Den kan også leses som en feberkurve, og sammen med fakturerbar tid gir den et godt bilde av bransjens aktivitetsnivå. Overtiden var i 2010 den laveste på 10 år, men økte noe i 2011. Overtiden er i 2011 4,38 % av NBT (Nominelle bruttotimer =1936 timer). Dette er en nedgang fra rekordåret 2006 hvor vi hadde den høyeste overtidsbruken i statistikkens historie. Overtid utgjør i 2011 i snitt 84 timer pr. årsverk. Tallet var i 2010 80 timer. Side 10
prosent prosent Utvikling ikke fakturerbar tid 28 27 26 25 24 23 22 21 20 Sum ikke-fakturerbar tid er økende, andelen ikke fakturerbar tid har økt fra 23,22% til 27,30% fra 2007 til 2010, men har gått noe ned til 26,68% i 2011. Tradisjonelt har man i bransjen sagt at ikke fakturerbar tid ikke må komme til fortrengsel for fakturerbar tid uten at dette kan kompenseres i øket honorar pr. fakturerbare time. Den utvikling vi har sett de senere år er at bedre økonomiske resultater hos firmaene nettopp skyldes mindre ikke fakturerbar tid. I perioden 2008-2011 økte ikke fakturerbar tid og resultatene har i samme periode falt med 19%. Ikke- fakturerbar tid består av sykefravær og annen ikke fakturerbar tid. I årene 2002 2007 ble denne redusert. I 2007 utgjorde ikke-fakturerbar tid 452 timer pr. årsverk. I 2011 var den tilsvarende andel ikke-fakturerbar tid 26,68% eller 516 timer. Utvikling ferietid 10 9,8 9,6 9,4 9,2 9 8,8 8,6 8,4 8,2 8 7,8 Ferietid er i hovedsak lovregulert, men fra 2002 til 2011 har vi fått en liten økning i ferietid som følge av introduksjonen av fire nye feriedager som er forhandlet frem individuelt i den enkelte bedrift. Dette er årsaken til at ferie øker. Ferietiden utgjør i 2011 9,82 % av nominell bruttotid, eller 190 timer pr årsverk. Dette er på nivå med 2010. Side 11
prosent Utvikling sykefravær 4,5 4,3 4,1 3,9 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 2,5 2,3 Sykefraværet har holdt seg på et lavt nivå i hele RIAS statistikkens tid, men har vært noe økende fra 2002. Det lave sykefraværet i bransjen er et vesentlig bidrag til firmaenes økonomiske overskudd. Sykefraværet er i 2011 på 3,91%, eller 75 timer pr. årsverk. Dette er en liten økning i sykefraværet på 3 timer fra 2010. Side 12
i % av omsetning B. Resultater (Bilag 2A og B) Driftsresultat (før finans) 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Driftsresultatet er i 2011 på 7,49%. I 2002 var driftsresultatet på 6,11% (bilag 2B). 2011 driftsresultatet er middels godt resultat, og et markert dårligere resultat sammenliknet med 2007-2009. Dette skyldes først og fremst færre fakturerbare timer og forholdsmessig høyere kostnader egne ansatte. Aktiviteten i firmaenes marked har vært bra. Nedgangen i resultatet for firmaene sammenliknet med toppårene 2007-2009 Skyldes primært at kostnadsveksten er høyere enn inntjening i 2010 og 0211. Resultat før skattekost 11 10,5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 I 2011 er resultat før skattekost på 8,00%. Tilsvarende tall for 2010 var 7,68%. Side 13
kroner kroner Timehonorarutviklingen Grafen under viser utviklingen i timehonorarene fra 2002 til 2011. For sammenlikningens skyld har vi ved hjelp av konsumprisindeksen KPI indeksert opp timehonorarene i de forskjellige år til 2011-nivå, og satt disse tallene inn i grafen. Timehonoraret har i perioden øket med kr. 202, eller 29,8%. 870 820 770 720 670 620 570 RIAS KPI RIAS-tall 571 609 632 648 681 723 766 814 840 878 RIAS-tall KPI 2011 676 704 727 734 754 795 811 844 850 878 Utvikling i omsetning pr. ansatt Som i forrige graf har vi også her satt inn en kurve som viser utvikling i omsetning pr. ansatt indeksert opp til 2011-nivå. Omsetning pr. ansatt har fra 2002-2011 øket med kr 244.373 eller 26,8 %. 1125000 1085000 1045000 1005000 965000 925000 885000 845000 805000 765000 RIAS KPI RIAS-tall 768000 803110 851056 883371 950479 1020873 1063093 1096042 1094508 1153975 RIAS-tall KPI 2011 909602 928418 979503 1000796 1053037 1122404 1126136 1137024 1108104 1153975 Side 14
kr/nbt kr/nbt Grafen under viser utviklingen i samlede honorarinntekter, uttrykt i Kr/NBT og indeksert til 2011- nivå. Samlede honorarinntekter har økt med 29,5% i perioden 2002-2011, dvs. noe høyere enn økningen i omsetning pr. ansatt. 650 625 600 575 550 Utvikling i samlede honorarinntekter 525 500 475 450 425 RIAS KPI Kostnadsutvikling Andelen kostnader arbeidskraft i % av totale driftskostnader har økt fra 2002 2011, og utgjør i 2011 ca. 78,1%. Dette er vist i bilag 2a og 2B. Fra 2002 til 2011 har kostnader arbeidskraft øket 36,1%. Tilsvarende har samlede honorarinntekter økt 29,5%, omsetning egne ansatte økt med 26,8% og timehonorar egne ansatte økt med 29,8%. Utvikling i kostnader for arbeidskraft (inkl. innleiet hjelp) 500 480 460 440 420 400 380 360 340 320 300 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2010 RIAS KPI Kostnader for arbeidskraft i % av totale driftskostnader 67,6% 67,7% 70,2% 74,0% 73,9% 74,0% 76,2% 77,5% 77,3% 78,1% Side 15
i % av aktiva C. Kapitalstrukturen (Bilag 3) Anleggsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 AM KG LG Som vist i bilag 3 og i ovenstående graf ser vi at fra 2010 til 2011 har kortsiktig gjeld som andel av totalkapitalen økt. Andelen langsiktig har reduseres tilsvarende og andel egenkapital er stabil. Andelen Kortsiktig gjeld har vært stabil fra 2002 og utgjør i 2011 ca. 55% av totalkapitalen. I 2010 var andel kortsiktig gjeld vesentlig lavere og vi tror dette skyldes at firmaene i 2010 hadde en nedgang i skyldig bonusutbetalinger og eventuelt skyldig utbytte som følge av et dårlig driftsår i 2009 2010. Videre har vi en liten reduksjon i andel Egenkapital som tilsynelatende kan være noe bekymringsfull. I og med at firmaene i denne perioden har hatt en god inntjening, tror vi dette er uttrykk for at firmaene totalt sett ikke tar ut mer av virksomheten enn man skal og bør. Økningen i bonusutbetalinger, økt utbytte og ulike lønnsgoder som man så fra 2002 til 2008 ble moderert fra 2009, og er nok et uttrykk for noe mer moderasjon i bransjen. Den tilsynelatende nedgangen i langsiktig gjeld har vi ingen god forklaring på, men henger nok sammen med tilsvarende økning i kortsiktig gjeld.. Forholdet mellom andel Omløpsmidler og Anleggsmidler har vært relativt stabil fra 2002 til 2010. I 2011 er andelen omløpsmidler blitt redusert. En høy andel omløpsmidler må sees i sammenheng med en god økonomi og god likviditet i firmaene. De store investeringer i egne bygg, maskiner og utstyr (IKT) og overdekning i egne pensjonsordninger har i lengre tid vært i endring og har nå i stor grad satt seg. Firmaene prioriterer drift og utvikling i firmaet fremfor investeringer i egne bygninger og overfinansierte pensjonsordninger. Side 16