Høringsuttalelse til konseksjonssøknad/konsekvensutdredning Hyllfjellet, Sognavola og Markavola Leksdal idrettslaget gir i dette dokumentet sine kommentarer til EONs konsesjonssøknad om vindkraftanlegg i Hyllfjellet, Sognavola og Markavola. Våre kommentarer rettes både til NVE, og til Verdal kommune som en viktig bidragsyter i høringsrunden. I dokumentet finner man først en presentasjon av idrettslaget, samt våre anlegg rundt Markavola. Vi fortsetter deretter med en gjennomgang av EONs konsekvensutredning der vi påpeker feil og mangler. Ettersom vi er et idrettslag, og medlemsmassen vår vil reflektere et bredt spekter av profesjoner, er det vanskelig og bare sette et kritisk søkelys på idrettslagets grensesnitt til utbyggingen. Dette fordi at utredningen generelt bærer preg av å være lite gjennomarbeidet. Idrettslaget har også svært nær binding til lokalmiljøet forøvrig, slik at vi i enkelte tilfeller har blitt nødt til å utvide våre tilbakemeldinger noe. Vi har også sett oss nødt til å kommentere prosessforløpet som har vært lite tillitsskapende. Til sist gir vi noen oppsummerende kommentarer spesifikt til Verdal Kommune, som er en viktig høringsinstans i saken. Leksdal idrettslag Siden 1921 har Leksdal IL lagt til rette for fysisk aktivitet for innbyggerne i Leksdal og omegn. Vi teller nå 324 medlemmer. Til sammenligning har bygda vel 400 innbyggere. Hovedaktiviteten til idrettslaget de senere årene har vært fotball og ski, men vi har også lagt betydelig til rette for mosjonister, spesielt ved å ta i bruk Leksdalsfjella til enkelt friluftsliv. Tanken har her vært at vi skal utnytte utmarksområdet som bygda grenser mot til å fremme folkehelse. Vi mener å ha tatt på oss et stort ansvar for å aktivisere også andre enn bygdas innbyggere Målet vårt er at hele Verdals befolkning skal kunne nyte godt av våre anlegg.. Samfunnsansvaret betyr mye for idrettslaget. Skistadion med løypenett. I løpet av de siste årene har vi bygd opp et komplett anlegg for langrennssport og skileik i markaområdet. I anlegget inkluderes - parkering - 6 km lysløyper og 35 km topp preparerte langrennsløyper (se http://skisporet.no/nordtrondelag/leksdal) - gapahuk og grillsteder inkludert gratis tørr ved - skihytte med varmestue m/tv, toalett etc. - skistadion - leikeområde, akebakke - gratis utlån av akematter, akebrett, kjelker etc. - Åpen fjellhytte som har servering i helgene gjennom hele vinteren
Medlemmene betaler en symbolsk medlemskontingent, og da er alle anlegg gratis å bruke samt å delta på treninger, skiskole etc. I tillegg til de faste medlemmene benyttes anlegget av skoler, barnehager og andre institusjoner i kommunen, dette tar vi heller ikke betaling for. Det er et mål at området skal tilrettelegges for flere enn bare de som sogner til Leksdal IL. Det er svært gledelig og se at flere og flere som benytter seg av anlegget kommer fra andre deler av kommunen. Slik anlegget er i dag er kommunens største, og mest brukt, utfartsområde for enkelt friluftsliv. Bildet over er tatt på Marka skistadion i september 2014. I bakgrunnen troner Markavola, og fra dette punktet vil fire av vindmøllene bli dominerende, og vil svekke rekreasjonsverdien for all utfart i området. Bildet viser også at skihytta bygges ut. Dette er på grunn av stadig økende utfart i området, slik at hytta til tider er for trang. Idrettslaget er redd at vindmølleutbygging medfører at denne utbyggingen er bortkastet på grunn av redusert interesse for å bruke området til rekreasjon, hygge og trening. Vi ønsker gjerne at utreder lager en illustrasjon av vindmøllene fra dette perspektivet, og viser frem til folkevalgte i Verdal Kommune. Fånetthytta Leksdal IL kjøpte Fånetthytta fra Verdal Fjellstyre høsten 2011. Idrettslaget leide forut for dette hytta i 3 år, og har i 5 år holdt helgeåpen hytte i vinterhalvåret. Hytta ligger 5,5 km fra Leksdal skistadion i Marka. Hytta har gjennom disse årene utviklet seg til et yndet turmål for innbyggerne i Verdal og omegn, mye takket være gode skiforhold i topp preparerte løypetraseer. Mange, spesielt barnefamilier, legger litt ekstra innsats i å gå helt frem til hytta når de vet at den er åpen og det er mulighet til en liten hvil og varme, før de returnerer ned i bygda igjen. Også de som ikke er innom hytta uttrykker at det oppleves som en ekstra trygghet i at det er en bemannet hytte i tilfelle noe skulle skje. Utenfor hytta har idrettslaget en trimkasse der vi i skisesongen 2012-2013 hadde over 4000 navnetrekk. Inkluderer vi uregistrerte besøk vil antallet komme opp i anslagsvis 7-8000. Ettersom det med årene har blitt trangt om plassen inne i hytta, ble den i vinteren 2013 bygd ut med 45 m 2 og resten av hytta er totalrenovert. Dette gir oss mulighet til å gi en mye bedre
service til dagsbesøkende. Det gjør det også mulig at skoleklasser, treningsgrupper, lag og foreninger kan overnatte i hytta. Med dette forsøker idrettslaget å trekke barn og ungdom lengre ut i Marka, for at de skal få sitt første møte med friluftslivet. Her har skoler mulighet til å bruke hele området rundt Fånettvannet til sitt klasserom for undervisning og hygge. Vi registrerer at konsesjonssøknaden ikke beskriver noe av aktiviteten som skjer i forbindelse med Fånetthytta. Et eksempel på svært dårlig kvalitetssikring og manglende involvering av berørte parter. Slik som konsekvensutredningen foreligger nå egner den seg derfor ikke som et tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre en konsesjonssøknad. Turstiprosjektet Leksdalen Som et tiltak for å legge til rette for bedre folkehelse og økt utfart, er idrettslaget i gang med merking og skilting av ulike turstier, samt etablering av infotavler, kart etc. Dette er et prosjekt som er støttet av Gjensidigefondet og Nord Trøndelag Fylkeskommune. Vedlagte kart viser hvilke stier som er planlagt merket i første omgang. Som kartet viser så er det stier som går inn i selve planområdet, og i umiddelbar nærhet. Dette er stier som er meget mye benyttet, og kommunens «ti-på-topp» og kjentmannsmerket går til bl.a. Skeisvola og Fånettvatnet. I konsesjonssøknaden hevdes det at det er ingen registrerte turer inne i delområdet, noe som beviselig er feil. Ut fra kartet ser vi også at de influensområder som utreder har benyttet seg av og utredet ikke er utfyllende nok. Idrettslaget krever en bredere konsekvensutredning innenfor folkehelseperspektivet, miljø og landskap for hele leksdalsområdet.
Dokumentasjon fra trimkasser Leksdal Idrettslag har trimkasser rundt om i Leksdalen. Disse er det mange som besøker, og tall fra 2013 viser at på 12 trimkasser, var det totalt 5400 besøkende på sommerstid. Disse trimkassene ligger på fine turmål, og alle er nært knyttet til områdene i og rundt Markavola. Vi nevner; Skinntjønna, Markarunden, Skeisvola, Tjelderknoppen, Brannåsen, Seterengsmyra, Holtjønnvola, Dalemsvollen, Kjesbuvatnet, Musumsåsen, Moanrunden, Elvepromenaden. Idrettslaget synes det merkverdig at disse turmulighetene og utfluktspunktene ikke blir nevnt i konsekvensutredningen. Det er opplagt at vindmøllene, og utbyggingsperioden, vil begrense bruken av disse. Det er også klart at influensområdene som er benyttet i utredningen ikke er tilstrekkelig, med bakgrunnen i informasjonen som her gis. Vi konkluderer igjen med at utreder ikke har tatt innover seg folkehelseperspektivet i sine dokumenter og konklusjoner. Fremtidsplaner for Marka skistadion og området rundt Leksdal idrettslag har siden tidlig på 2000-tallet hatt en strategisk langtidsplan for utbyggelsen av sine anlegg, og tilrettelegging for aktivitet i Markaområdet. Som eksempel vedlegges langtidsplanen fra 2010: Søker/anlegg Sted År 1. Kunstsnøanlegg Marka skistadion 2012-2016 2. Balløkke/turløype/sykkelcross etc. Nytt boligfelt Karmhusåsen 2012-2016 3. Skitrekk alpinbakke, akebakke Marka skistadion 2014-2018 4. Friidrett Leksdal stadion 2012-2016 5. Skiskyting Marka skistadion 2013-2017 6. Garderobeanlegg/overnatting Marka skistadion 2017-2020 7. Skipark Marka skistadion 2018-2020 Utfyllende kommentarer: 1. Kunstsnøanlegg for å sikre en robust såle i lysløype, skistadion og skileikområdet. 2. Etablering av div. nærmiljøanlegg i forbindelse med nytt boligfelt som er under planlegging. 3. Bygges ut samtidig som det etableres hyttefelt i området mellom Marka Skistadion og Markavola. 4. Fasiliteter spesielt rettet mot kast og hopp. 5. Utvidet og modernisert anlegg. 6. Bygges i tilknytning til eksisterende skihytte. Øker bruksområdet i forbindelse med skirenn, samlinger, arrangement, utleie etc. 7. I tilknytning til alpinanlegget. Hopp, halfpipe, rails etc.
Denne langtidsplanen har vært tydelig kommunisert ovenfor Verdal Kommune da en slik plan er nødvendig for å kunne komme på prioriteringslisten for spillemidler. I forbindelse med kommunens revidering av arealplanen i 2010, fremmet idrettslaget forslag om å omregulere området mellom skistadion og Markavola til fritidsbebyggelse, alpinanlegg og skileikanlegg. Området nærmest skistadion, som er privateid, ble i denne forbindelse omregulert til fritidsbebyggelse/skianlegg. Området nærmest Markavola, som er eid av Statskog, ble ikke omregulert pga. hensyn til reindriften i området. Idrettslaget finner det meget urimelig og inkonsekvent dersom en storstilt vindmølleutbygging kan tillates, mens et beskjedent inngrep for å legge til rette for økt fysisk aktivitet ikke tillates.
Gjennomgang av EONs Rambøls konsekvensutredning og vårt syn på konsekvens for Markavola med tilhørende influensområder Friluftsliv Innledningsvis mener idrettslaget at utreder har feil når det uttales at deler av dette utbyggingsprosjektet er irreversibelt. Faktumet her er vel at det er kun vindmøllene som ved en stenging av et eksisterende anlegg vil bli fjernet. Milevis av vei i delvis uberørt natur og kulturlandskap vil ligge igjen hvis et eksisterende anlegg stenges. Bygging av infrastruktur vil også føre til flytting/sprenging av masser som gir langt større spor enn selve veien. Idrettslaget krever at setningen rettes til «at dette utbyggingsprosjektet er irreversibelt med tanke på miljø og bruk av plan og influensområder» Vi er også uenig i inndelingen i de ulike influensområdene. Med en slik inndeling er det store friluftsområder som ser ut til og ikke bli berørt av planområdene. Dette er feil, da hele leksdalsområdet blir berørt. En av våre viktigste utfartsområder, Tjelderknoppen, er ikke inkludert i influensområde. Ut fra visualisering kart ser vi også at hovedutfartsområdet for enkelt friluftsliv i Steinkjer kommune, Henningvola, vil bli kraftig berørt. Her tror vi at ingen interessenter har blitt varslet eller involvert. Leksdal Idrettslaget krever at det hentes inn innspill fra Steinkjer Kommune, hytteeierforening ved Henningvola og fra Henning IL før konsekvensutredningen kan benyttes som et grunnlag for å innvilge en konsesjonssøknad. Dette er alle organisasjoner som benytter berørte områder til å legge til rette for enkelt friluftsliv. Utreder har i sine undersøkelser av planområdet Markavola funnet kartoversikter som viser lysløyper i nærheten av området. Det som ikke blir nevnt er at dette er kommunens hovedutfartsområde for tur og ski aktivitet. Innledningsvis har vi forsøkt å beskrive noe om hva området faktisk brukes til. Innenfor kommunen finnes det ikke områder som er mer benyttet til enkelt friluftsliv og rekreasjon. Opp mot målene som gjengis i Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) friluftsliv, vil inngrepene som planlegges gi betydelig skade på kommunens og regionens tilrettelegging for denne type aktivitet. Stortingsmeldinga fremhever satsing for å øke tilgjengeligheten, et grønt nærmiljø, fokus på barn og unge og en styrking av allemannsretten. Vi ønsker først og fremst og argumenterer med den hyppige bruken av området, og at området ofte gir en introduksjon til økt friluftsliv blant barn og ungdom. Tilgjengelighet og avstanden til sentrumsnæreområder blir også en viktig faktor. Når utredningen foreslår at man bør benytte Skjækra og Blåfjell nasjonalpark som alternativt område for friluftsliv, oppfattes dette som useriøst. Dette vil begrense tilgjengeligheten for de aktivitetene vi legger opp til, først og fremst pga. avstand til sentrumsnære områder og bebyggelse. Inne i en nasjonalpark vil det også være strenge restriksjoner på ferdsel og tilrettelegging som vil gjøre dette alternativet ubrukelig til vårt formål. Svært få vil kunne bruke dette alternativet også pga. avstand, slik at folkehelseperspektivet i det store og hele faller bort. Vi ønsker å tilby våre aktiviteter der folket er og forholdene allerede er lagt til rette. Idrettslaget ser det ikke hensiktsmessig å påpeke alle feil eller mangler på fakta hva gjelder friluftsliv i tilknytning til Markavola med tilhørende influensområder. Faktafeil gjelder både bruksfrekvenser, karthenvisninger, biologisk mangfold og verdihenvisninger. Vi konstater at rapporten i mange tilfeller inneholder påstander uten dokumentasjon. Vi kan ikke se annet enn at
konsekvensutredningen vil være nærmest ubrukelig som grunnlag for å beslutte om området er egnet til utbygging for vindkraftverk eller ikke. Kommunens regulering av hyttefelt opp mot planområde 2 er ikke nevnt. Det nevnes at en fritidsbolig befinner seg i gul støysone. Dette er da kommunens mest besøkte hytte, og et av kommunens fremste tiltak for å fremme folkehelse. I tillegg til dette er store deler av skitraseen også plassert i gul støysone. Stadionanlegget ligger tett opp til denne grensen. Dette gjør at mesteparten av anlegget trolig ikke kan benyttes til sitt formål etter utbygging. Utreder har heller ikke vurdert nullalternativet i sin utredning. Altså hvordan en utvikling i området ville blitt uten vindmøller, ref. idrettslagets langtidsplaner, fritidsbebyggelse etc.. Leksdal IL kan gjerne stille opp på samtaler med NVE eller utreder for å svare på spørsmål om bruken av og fremtidsplanene for planområdet 2. Kulturminner og kulturmiljø Som utreder selv skriver vil den største negative effekten av en vindmøllepark på kulturminner ofte være visuelt eller opplevelsesmessig med tanke på kulturminner og kulturmiljø. Selv om idrettslaget ikke kan si å ha stor kunnskap om effekten av en vindmøllepark på kulturminner og fortidsminner, er vi skeptiske til om utreder har tatt til seg vindmølleparkens nærhet til Stiklestad. Området rundt Stiklestad har stor nasjonal verdi, og man kan ikke sette seg i en situasjon der man risikerer forringelse eller degradering av opplevelsen av fortidsminnene i området. Idrettslaget ber om at dette utredes nærmere, og at man i større grad tenker på Stiklestad med omegn i et helhetsperspektiv. Landskap Som tidligere nevnt vil kommunens største utfartsområde for skiaktivitet bli berørt av utbyggingen. Søker man etter alternativ områder som kan benyttes til samme formål, er det ingen områder i nedre del av bygda som ikke vil bli berørt i følge visualiseringskart. Både fra løypetraseen ved Blommen skisenter og utfartsområdene i Volhaugen vil man få et direkte utsyn over vindmøllene. Utbyggingens innvirkning på landskapet vil være enorm. Markaområder kjennetegnes ved at man kun har utsyn til stor tekniske inngrep kun i en himmelretning. Vindmølleparken vil føre til at alle slike sentrumsnære markaområder i Verdal nærmest vil være omringet av industri. Naturmangfold Leksdal Idrettslaget er vel ikke den som kan påberope seg mest kunnskap til å kunne kommentere hvordan en utbyggning av planområdet på Markavola vil påvirke biodiversitet i området. Men ut fra et allmennkunnskaplig grunnlag må vi kunne uttale at konsekvensutredningene er alt for begrenset til å kunne utgjøre et godt saksgrunnlag. Konsekvensutredningen er i mange tilfeller bygd opp på et sett av påstander uten dokumentasjon, eller bruk av utdatert dokumentasjon. Vi savner spesielt mer kunnskap rundt skogsfuglbestand og påvirkning på trekkfugler som benytter verneområdet rundt leksdalsvannet som hekkeområde. Vi finner det også merkverdig at rovfuglbestanden i området ikke er bedre kartlagt. Den rødlistede Storlomen har også hekket i flere år ved Fånettvatnet, mens det i utredningen hevdes at dette er usikkert og derfor ikke gjort vurdering av virkningsomfang.
Vi er av den oppfatning av at alle bestandsmål og konsekvenser er tonet ned av utreder. Vi kan heller ikke se at Markavola vil være et egnet sted for trening av fuglehunder etter en utbyggingen, noe som utreder hevder. Skyggekast Modellen som ligger til grunn for kart over kritiske skyggekastområder beregnes ut fra at vindmøllene står på flat mark og ikke på høydedrag. Dette gjør at kartet som viser kritiske soner som er tegnet inn i kart er misvisende. Vindmøller som er tegnet inn lengst mot vest vil kunne bidra til skyggeflakk ned til Stadionområdet i Marka, og også til nærliggende bolighus. Det er rimelig å anta at flakkproblemet er størst når solen står relativt lavt på himmelen og generelt lys er relativt sterkt, altså sen vinterstid. Hele skitraseen tilhørende leksdal IL vil trolig bli berørt. Fra Fånetthytta vil 5-6 av vindmøllene være synlige, og disse vil befinne seg i sydlig retning fra hytta. På grunn av landskapets topografi, vil det bli skyggekast på Fånetthytta store deler av dagen gjennom hele vinterhalvåret. I denne perioden er det årlig 7-8 000 besøkende på hytta, og flest besøker naturlig nok hytta og løypenettet på de mest solrike dagene når problemet med skyggekast er størst. Temaet er på langt nær tilstrekkelig utredet. Støy Lyd fra vindmølleparken på Markavola vil være en viktig bidragsyter til å gjøre området ubrukelig til det formål det benyttes til i dag. Enkelt friluftsliv og rekreasjon. Idrettslaget vil her påpeke at utreder har benyttet en konsekvensskala tilknyttet industriell utbygging i urbane strøk. Lydbildet i skog,mark, og snaufjell vil være mye mer følsomt enn hva denne skalaen tilsier. Trolig vil man bli berørt av problematikken helt ned mot stadionområdet, og lysløypene. Øverste del av skitraseene og Skihytta ved Fånettvannet vil bli hardest rammet. Etter vår kunnskap er det ikke lov å ha fritidsbolig i gul støysone. Dette sier vel sitt til at området er lite egnet til rekreasjon etter utbygging. Ser man i tillegg på besøksantallet i området er konsekvensene kritiske. Risiko for Iskast Iskast er nesten ikke omtalt i utredningen. Dette synes merkelig da iskast er et velkjent fenomen i kalde og fuktige områder. Markavola er et yndet skiutfartsområde, og det kjøres også opp skispor med snøscooter/løypemaskin inne i og i umiddelbar nærhet til foreslåtte vindmøller. Hvilke ferdselrestriksjoner som vil komme burde absolutt vært beskrevet i utredningen. Som eksempel på at iskast er et velkjent fenomen, viser vi til at Kjeller Vindteknikk har utviklet et program IceRisk som beregner sannsynligheten av iskast. Fra hjemmesiden kan vi lese følgende: Kjeller Vindteknikk lanserer nå det nye produktet IceRisk. IceRisk er en egenutviklet modell som gir et estimat av sannsynligheten for iskast fra et vindkraftverk. Resultatet presenteres i form av et sannsynlighetskart som viser hvordan sannsynligheten for nedslag av is varierer innad i vindparken. Ved utarbeidelsen av sannsynlighetskartet er det tatt hensyn til vindhastighet og vindretning og lokale isingsforhold.
I Sverige er det også erfaringer med iskast. Vi viser her til Elforsk rapport 04:13 - Svenska erfarenheter av vindkraft i kallt klimat nedisning, iskast och avisning. https://www.vindlov.se/global/boverket/elforsk%2004-13%20svenska%20erfarenheter%20av%20vindkraft%20i%20kallt%20klimat.pdf I denne rapporten gis det anbefalinger for sikkerhetsavstand til vindmøller I drift d = (D + H) 1.5 der d er sikkerhetavstand, D er rotordiameter, H er navhøyde. Setter vi inn mål på de foreslåtte vindturbinene får vi d = (112+94)*1,5 = 309m. Idrettslaget viser til etablerte skiløyper som medfører konflikt med foreslåtte planer. Merk at modellen er laget for flatt terreng, og at problemet derfor vil bli merkbart større i området rundt Markavola pga. aksler og bratte lier. http://skisporet.no/nordtrondelag/leksdal,kart over faste skiløyper På direkte spørsmål til EON i infomøte på Verdal Hotell mandag 15. september 2014, hevder EON at iskast ikke vil være noe problem og at det ikke vil være behov for noen ferdselsrestriksjoner i området på vinteren. I følge den kunnskap vi har ervervet, er dette direkte feil. Hvilke garantier kan EON gi for at ingen risiko for iskast oppstår? EON prøver I denne sammenheng å fortie problemet I håp om at ingen stiller kritiske spørsmål. At en såkalt profesjonell utbygger opptrer på denne måten gjør at hele utredningen må leses med meget kritiske øyne. Leksdal IL krever her at det gjennomføres tilleggsutredninger før dokumentet kan benyttes som grunnlag for å innvilge en vindmøllekonsesjon. Etter vår oppfatning og kjennskap om bruk av terrenget vinterstid anses en vindmøllepark i området som direkte farlig.
Utredning rundt adkomstvei Slik som adkomstveien er tegnet inn til planområdet for Markavola vil den i første omgang bli lagt forbi skolen i Leksdalen. Dette betyr betydelig økt mengde tungtransport forbi et sårbart område for ulykker. Videre opp mot planområdet krysser veien kjerneområdet får våre aktiviteter og skiløyper. Krysningen inntreffer på minst 3 plasser. I bratt parti opp mot planområdet svinger veien gjentatte ganger. Man må her gå ut ifra at utbygger vil foreta vesentlig utfylling av masser for å gjøre veien stabil nok, og slik at den tåler påkrevd akseltrykk. All sannsynlighet tilsier da at veiutbyggingen gjør at området vil være ubrukbart til vårt formål i hele anleggsperioden. Et annet forhold er at veien innover Tjelderdalen snølegges tidlig, og derfor hvert år blir benyttet til skitrening og kjøring med hundesleder. På snøfattige vintre blir det også arrangert skiløp etter veien. Vi forstår det slik at adkomstveiene vil bli brøytet, noe som direkte vil fjerne muligheten til å fortsette med allerede etablert aktivitet. Vi konstaterer at utreder ikke har nevnt vesentlig rundt konsekvenser av veiutbygging i sin rapport. Her har vi etterspurt flere opplysninger i åpent møte ved Verdal Hotell 15. september. Tilbakemeldingen var da at kartleggingen av veitrase inn til området ikke var fastlagt. Dette oppfatter vi som useriøst. Først og fremst fordi vi heller ikke kan kommentere eller vurdere konsekvensene av vei som vi ikke vet hvor man skal bygge. Ut fra vår lokalkunnskap så vil alle realistiske trasevalg med den veistandard som kreves, medføre at mye dyrkajord vil nedbygges. At utbygger ikke har vurdert jordvernet i sammenheng med et realistisk trasevalg i sine planer og konsekvensutredning, er derfor både merkelig og kritisk. Konsekvensutredningen er derfor heller ikke på dette punktet tilstrekkelig for å kunne avgjøre er konsesjonssøknad. Konsekvensene med skissert adkomstvei til planområdet vil være kritisk for drift av idrettslagets anlegg. Konsekvensene for påvirkningen av idrettslagets anlegg og aktivitet er dårlig utredet. Vindmøllenes påvirkning Siden utbygger ikke har gjort noe forsøk på å oppsummere de ulike vindmøllers negative påvirkning, har idrettslaget laget følgende oppsummering: Forhold Angår hvilke vindmøller* Nedbygging av utfartsområdet Alle Iskast mot eksisterende 2,3,5 skitraseer Skyggekast Fånetthytta 6,7,8,9,11 Støy Marka skistadion 1,2,3,4 Støy Fånetthytta 6,7,8,9,11 Konflikt med merka turstier 1,3,4 *Nummerert slik som i støyrapporten
Økonomi og verdier Økonomien til Leksdal er i stor grad bygd opp rundt de anlegg vi har i Leksdalsmarka. Vi har ikke tall på hvor mange dugnadstimer og penger som har blitt brukt totalt. Men som et eksempel kan vi nevne at ved den siste restaureringen av Fånetthytta ble det benyttet 4700 dugnadstimer og over 1 000 000 kroner. Det er anleggene i Marka som utgjør egenkapitalen vår. I tillegg har vi løpende inntekt fra salg fra både aktiviteter ved Fånetthytta og Skistadion. Det er opplagt for oss at en vindmøllepark på Markavola utgjør en øknomisk trussel for idrettslaget. Degraderes våre anlegg i Marka vil vi også få problemer med å finansiere de andre aktivitetene som idrettslaget driver med. Vi har ikke fått kjennskap til om vi er i posisjon til å få en eventuell kompensasjon fra utbygger. Verdien på våre anlegg i markaområdet anslås til ti-talls millioner, men bruksverdien i et folkehelseperspektiv er uvurdelig! Prosessforløpet Leksdal IL er sterkt kritisk til saksgangen og involveringen i konsesjonssøknaden. Vi synes det er svært uheldig at vi ikke har blitt kontaktet på et tidligere tidspunkt i saksforløpet. Deretter synes vi det er merkelig at NVE har såpass svake krav til konsekvensutredningene som sendes ut på høring. Dette fører til at tilliten til både utreder og forvaltningsorganet svekkes. Vi konstaterer også at kostnader som utreder og forvaltningen skulle tatt flyttes over på samfunnet og de lokale interesser. Vi mener at dette enkelt kunne vært unngått, ved større grad av involvering, og ikke minst en betydelig høyre kvalitet på dokumentasjonen i konsekvensutredningen. Tilleggskommentar til Verdal kommune Leksdal IL har over flere år bygd opp et godt forhold til Verdal Kommune. Med blant andre kommunen som en viktig støttespiller og bidragsyter, har vi bygd opp et utfartsområde som vi kan være stolte av. Felles for både kommunen og idrettslaget er at vi setter folkehelseperspektivet i sentrum. Idrettslaget har tatt et relativt stort samfunnsansvar ved å legge til rette for gratis aktivitet for hele Verdals befolkning. For at vi skal kunne fortsette denne satsingen, og for at vi skal ha motivasjon til å fortsette den enorme dugnadsinnsatsen vi gjør, er vi avhengig av at kommunen gjennomfører en relativt konsistent politikk. For å kunne gjennomføre utbygginger av idrettsanlegg til lavkostbudsjett er langsiktighet viktig. Idrettslaget krever at kommunen har en klar plan for hvordan idrettslaget og kommunen fortsatt kan tilrettelegge for enkelt friluftsliv i like stor grad, hvis de stiller seg positiv til en vindmøllepark.
Konklusjon Idrettslaget konkluderer med at konsekvensene av å plassere en vindmøllepark på Markavola vil være kritiske for oss og innbyggerne i Verdal kommune. Vår argumentasjon bygger på at en utbygging vil føre til at Verdal står uten område som er mest tilrettelagt for enkelt friluftsliv og rekreasjon. Dette vil skade idrettslagets og kommunens satsing på bedre folkehelse. På de områder der konsekvensutredningen ikke allerede viser til kritiske faktorer i så henseende, ser vi at den har for store mangler til å kunne utgjøre et godt saksgrunnlag. Vi kan uansett ikke se avbøtende tiltak som er store nok til å kunne endre på vårt synspunkt. Leksdal IL går med dette imot en utbygging av vindmøllepark på Markavola. For styret i Leksdal IL Erik Stiklestad Marius Johnsborg Karstein Aksnes Randi S. Hallem