ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell



Like dokumenter
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Kostholdets betydning

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Kosthold ved overvekt

Vanlig mat som holder deg frisk

Kostrådene i praksis

Sunn og økologisk idrettsmat

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Retningslinjer for skolemåltidet

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Kantineundersøkelse 2017

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Fysisk aktivitet og kosthold

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Måltidets mange funksjoner

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Mat før og etter trening

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i barnehagen

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Folkehelsekonferansen

Mat og måltider i skolen Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Begrepene «bør» og «skal» Eva Rustad de Brisis, 15.

Lærerveiledning 4. Måltidene

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Hovedpunktene i de nye norske kostrådene Skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Ellen C Strøm, Lipidklinikken

Velg sunnere på idrettsarenaen

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Sandefjord svømmeklubb

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

KROPP, BEVEGELSE, MAT OG HELSE

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Velge gode kilder til karbohydrater

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Kommunal ernæringspolitikk

Mat og rehabilitering

Kosthold Barnas hus barnehage

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

5 OM DAGEN. et pluss for familien


Utvalgte resultater fra 2007

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Dagsmeny for kvinner kcal

Fett, karbohydrater og proteiner

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

SK LESTART SMART MAT VED

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

PLAN FOR KVALITET I SFO. Lunner kommune Utkast

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Kosthold og ernæring for skolebarn

Transkript:

ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell

ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede kostråd: Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. 2

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD I PRAKSIS Spis minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. Spis grove kornprodukter hver dag. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlaging og på maten. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. Velg vann som tørstedrikk. Vær fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. 3

ET SUNT SKOLEMÅLTID KAN Sikre at barn får jevn tilførsel av energi, og nok næringsstoffer. Bidra til å lære barn gode, sunne matvaner som varer livet ut. Hjelpe barn til å holde konsentrasjon og humør oppe. Bidra til økt trivsel, samvær og et godt læringsmiljø. ILLUSTRAS JON: OPPLYSNINGSKONTORE T FOR BRØD - OG KORN 4

UTFORDRINGER I BARN OG UNGES MATPAKKER For lite grønnsaker og frukt. For mye søtt pålegg og for lite fiskepålegg i matpakken. For lite grove kornprodukter. Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker. Sukkerholdig drikke er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker. 5

ET SUNT SKOLEMÅLTID Frukt og grønnsaker. Grove kornprodukter. Variert pålegg, gjerne fisk. Magre meieriprodukter. Vann som tørstedrikk. 6

EN MATPAKKE KAN VÆRE BRØDSKIVER, MEN DET KAN OGSÅ VÆRE NOE HELT ANNET En salat i boks, gjerne laget dagen laget før. Fullkornswraps. Rester fra middagen kan også være skolemat dagen etter. 7

FRUKT OG GRØNT: FEM GANGER OM DAGEN Barn og unge bør også spise minst 5 porsjoner frukt og grønt om dagen. Frukt og grønt inneholder viktige vitaminer, antioksidanter og fiber som hjelper til med å forebygge sykdommer som bl.a. diabetes. Tilgjengelighet er den viktigste faktoren for å få barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Frukt og grønt bidrar til at barn og unge spiser mindre usunt. 8

SMÅ GREP FOR MER FRUKT OG GRØNT Huskeregel: 1 porsjon er omkring 1 (barne)håndfull Med en porsjon frukt og grønnsaker til alle dagens måltider er man langt på vei til å nå 5 om dagen. En porsjon kan for eksempel være en liten bolle med salat, en gulrot eller en middels stor frukt. Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt. Halvparten av «fem om dagen» bør være grønnsaker Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. Et glass fruktjuice eller grønnsakjuice kan inngå som en del av anbefalingen. 9

VELG GROVT BRØD OG GROVE KORNPRODUKTER Grovt brød og grove kornprodukter er sunnere fordi de inneholder mer vitaminer og mineraler, og holder deg mett lenger. Velg grove brødskiver, rundstykker, chappati eller liknende til matpakken. Nøkkelhullet og Brødskalaen hjelper deg å velge grovt. 10

VALG AV PÅLEGG Det er mye pålegg å velge mellom, som fisk, magert kjøttpålegg (som skinke og kalkun), meieriprodukter med mindre fett (halvfet ost, cottage cheese) og egg. Velg det du liker! Fisk i matpakken er en fin mulighet til å øke inntak av fisk. Frukt og grønnsaker kan også være pålegg. Velg myk margarin istedenfor smør. Se etter: 19.09.2013 11

VELG RIKTIG DRIKKE TIL MATEN Det er viktig å drikke nok i løpet av dagen. Lettmelk, ekstra lettmelk eller skummet melk til skolematen er gode alternativer for å sikre inntak av viktige vitaminer og mineraler. Vann er den beste tørstedrikken. HELSEDIREKTORATE TS 19.09.2013 KOSTRÅD 12

SMÅ SUNNE GREP TIL EN SUNNERE MATPAKKE Kutt opp frukt og grønt til matpakken. Velg grove brød- eller kornprodukter. (se etter Nøkkelhullet eller Brødskalaen) Velg myk margarin på brødskiven. Velg gjerne fiskepålegg. Velg ost- og kjøttprodukter med mindre fett. Rester fra gårsdagens middag kan brukes i matpakken, som f.eks. pastasalat. Lag gjerne en salat, og ta med i en boks. Husk drikke! Lettmelk, skummetmelk og vann er godt følge til matpakken. Velg nøkkelhullsmerkede matvarer. Dårlig tid om morgenen? Lag matpakken kvelden før, og sett den i kjøleskapet til dagen etter. 13

HELSEDIREKTORATETS RETNINGSLINJER FOR SKOLEMÅLTIDET Skolene bør tilby elevene: Fullt tilsyn i matpausen 1.-4. trinn. Minst 20 minutters spisetid. Frukt og grønnsaker. Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk. Enkel brødmat. Tilgang på kaldt drikkevann. Kantine/matbod i ungdomsog videregående skole. Skolene bør ikke tilby elevene: Brus og saft. Potetgull, snacks og godteri. Kaker o.l. daglig. 14

SKOLEELEVERS MATVANER OG MÅLTIDER I SKOLEN HVEM HAR ANSVARET? Hjemmet Skolen Lokale myndigheter Sentrale myndigheter 15