Er det en svakere«juridifiseringseffekt» i den norske barnehusmodellen enn i den svenske og hva kan i så fall forklare det? Elisiv Bakketeig NOVA Nordisk barnevernkongress, Åbo 2015
To presiseringer Begrepet juridifisering: Brukes i ulike betydninger på forskjellige fagfelt Jeg bruker begrepet slik: det strafferettslige perspektivets påvirkning på tenkemåter og handlingsvalg hos profesjoner med andre funksjoner i barnehuset enn de strafferettslige Forskjeller i modellenes utforming: Norge og Sverige får konsekvenser for hvilke aktører som inngår i sammenlikningen av juridifisering
Datagrunnlag Evalueringen av den norske barnehusmodellen fra 2012 (Stefansen et al. 2012 NOVA-rapport 9/12; Bakketeig et al. 2012: Phs:rapport 2012:6) Reanalyser av intervjuer med ansatte og ledere ved barnehusene Susanna Johansson (2011): Rätt, makt och institutionell förändring. En kritisk analys av myndigheters samverkan i barnahus. Lund: Lund University
Barnehus er et svar på utfordringer med et fragmentert hjelpetilbud Å sikre tverrfaglig samarbeid har vært en utfordring i en årrekke Barnehusene er en samarbeidsmodell som er utformet for å redusere fragmentering av hjelpetilbudet I Norge er barnehus et landsdekkende tilbud bestående av 10 barnehus.
Et spenningsforhold mellom rettsforfølgelse og hjelp og behandling? Forutsetninger for godt tverretatlig og tverrfaglig samarbeid: tydelig og klar rolleforståelse og ansvarsdeling, gjensidig tillit mellom profesjonene. Formalisering samarbeidsavtaler Ressurser (tid og økonomi) Spenninger mellom profesjonenes ulike mandat og målsettinger innebærer utfordringer for godt tverrfaglig samarbeid. Barnehusmodellens doble målsetting: Å tilrettelegge for best mulig strafferettslig behandling og sikre at barnet blir ivaretatt og får best mulig hjelp.
Juridifisering i den svenske modellen Alle profesjonene rapporterte om større forståelse for hverandres arbeid i barnehusmodellen Sosialtjenesten var den profesjonen som i størst utstrekning ble påvirket av de profesjonene og endret sine arbeidsmåter Endrede arbeidsmåter var begrunnet i en strafferettslig logikk (ergo juridifisering) Strafferettslige hensyn fikk fortrinn foran sosialrettslige hensyn (barnevernfaglige hensyn)
En juridiseringseffekt i den norske barnehusmodellen? Evalueringen av den norske barnehusmodellen i 2012 indikerer ikke en juridifiseringseffekt (Stefansen et al. 2012) fordi: rollekonflikter preget ikke barnehusenes virksomhet 7 av 10 jurister og politifolk mente at barneperspektivet og det rettslige perspektivet var godt balansert i den norske barnehusmodellen 9 av 10 jurister og politifolk mente at barnehusene hadde en god rolleforståelse. Ansatte og ledere ved barnehusene var svært opptatt av en klar og tydelig rolleavklaring
Forhold som kan begrunne en svakere juridifiseringseffekt i Norge enn i Sverige Forskjeller i modellenes utforming: Sosialtjenesten inngår i den svenske barnehusmodellen I Norge er barnevernet (som tilsvarer sosialtjenesten) ikke en del av barnehusene
Forhold som kan begrunne en svakere juridifiseringseffekt i Norge enn i Sverige (forts.) Forskjeller i implementering av barnehusene: - I Sverige ble barnehusmodellen implementert i eksisterende tiltak - I Norge ble barnehus innført som et helt nytt tiltak
Forhold som kan begrunne svakere juridifiseringseffekt i Norge enn i Sverige (forts.) Forskjeller i organisatorisk forankring I Norge ble barnehusene organisatorisk forankret i politiet, noe som ikke er tilfelle i Sverige Motstand fra de juridiske aktørene i Norge i implementeringsfasen kan ha vært en pådriver for tydelig rolleavklaring
Er forskjellene egentlig så store? Den norske evalueringen ble gjennomført mens barnehusene var i en tidlig fase som i seg selv kan ha hatt betydning for resultatene At rollene i seg selv er avklarte er ingen garanti for at det ikke er en juridifiseringseffekt også i den norske modellen
Er forskjellene egentlig så store? (forts.) Forholdene kan ha endret seg etter den norske evalueringen ble gjennomført Den politiske og mediamessige oppmerksomheten har primært vært rettet mot barnehusenes rolle i forbindelse med avhør av barna (strafferettslig fokus) Det er vedtatt nye regler for gjennomføring av avhør av barn som får betydning også for de øvrige instansenes virksomhet
Konklusjon Forholdet mellom det strafferettslige perspektivet og barneperspektivet/behandlingsperspektivet i norske barnehus bør gjøres til gjenstand for nærmere forskning Hvis det strafferettslige perspektivet går på bekostning av barne- og behandlingsperspektivene svekkes kvaliteten på tilbudet i barnehus Perspektivene vil være en konstant utfordring i barnehusene som en naturlig konsekvens av at barnehusenes virksomhet ligger i skjæringspunktet mellom det strafferettslige, det barnefaglige og behandlingsmessige
Takk for oppmerksomheten! Kontaktopplysninger: elisiv.bakketeig@nova.hioa.no