Avdeling økonomi og analyse

Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 Utgitt: September 2010 Bestillingsnummer: Utgitt av: Redaktør: Forfattere: IS-0293 ISBN-nr. 978-82-8081-200-1 Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Avdelingsdirektør Beate M. Huseby, Avdeling økonomi og analyse Per Bernhard Pedersen (psykisk helsevern for voksne) Marit Pedersen (kostnader, finansiering, produktivitet) Solfrid Lilleeng (TSB) Ola Kindseth (somatikk) Marit Sitter (psykisk helse barn og unge) Ingrid Børset Sundet (kostnader og finansiering) Andreas Slettebak Wangen (kostnader og finansiering) Heidi Torvik (kostnader og finansiering) Stein Ø. Petersen og Heidi Jensberg i SINTEF Teknologi og samfunn har bidratt med h.h.v. kapittel 10 om pasientstrømmer og kapittel 8 om personell i somatisk sektor. Postadresse: Besøksadresse: Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Grafisk design: Trykkeri: Forside: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-0293 www.kursiv.no Andvord Grafisk AS Andvord Grafisk AS MILJØMERKET 241 013 TRYKKSAK

Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Forord Spesialisthelsetjenesten er en stor og betydningsfull del av den offentlige helsetjenesten i Norge. Det bevilges og brukes nesten 100 milliarder årlig for å tilby befolkningen en best mulig spesialisthelsetjeneste. SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009 gir informasjon om hva disse pengene brukes til, og hvordan de blir fordelt mellom ulike sektorer og regioner. Rapporten inneholder informasjon om ressursinnsats, bruk av tjenestene og utnyttingen av ressursene. Vår ambisjon er at rapporten skal være til nytte for de som planlegger, vurderer og treffer beslutninger i helse- og omsorgssektoren. Rapporten gir både en oversikt over generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og mulighet til å sammenligne og vurdere utviklingen i egen region eller eget foretak med andre tilsvarende enheter. For at rapporten til enhver tid skal kunne bidra med relevante styringsindikatorer ønsker Helsedirektoratet en løpende dialog med sektoren om innhold og utforming av rapporten. SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2009 er utarbeidet av Helsedirektoratet. Frem til 31.12.2009 har SAMDATA-rapportene vært utarbeidet av SINTEF Helsetjenesteforskning etter oppdrag fra Helsedirektoratet. SINTEF har imidlertid også bidratt til kapitlene om pasientstrømmer (kapittel 10) og personell i somatisk sektor (kapittel 8) i denne rapporten. Rapporten inneholder tall og analyser på nasjonalt, regionalt og foretaksnivå for hele spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil grunnlagsdata bli publisert på våre nettsider http://www. helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. De pasientdata og ventetidsdata som brukes i rapporten er innsamlet og kvalitetskontrollert av Norsk Pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet. Data for senger, døgn- og dagplasser, kostnader og finansiering er samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Personelltall og befolkningstall er levert av SSB. Vi takker SSB for et godt og nært samarbeid. Personelltall for poliklinikkene i det psykiske helsevernet og rusbehandling er innsamlet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet, september 2010 Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

Innhold Forord... 5 Innhold... 6 Innledning... 9 Del 1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk 2005-2009... 11 1 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall 2005-2009... 12 2 Kostnader i spesialisthelsetjenesten 2005-2009... 23 2.1 Oppsummering... 23 2.2 Datagrunnlag... 24 2.3 Nasjonal utvikling... 26 2.4 Regional utvikling... 28 2.4.1 Helse Sør-Øst... 28 2.4.2 Helse Vest... 29 2.4.3 Helse Midt-Norge... 31 2.4.4 Helse Nord... 33 2.5 Økning eller reduksjon i regionale forskjeller?... 35 2.5.1 Kostnadsandeler... 35 2.5.2 Kostnader per innbygger... 37 3 Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-2009... 39 3.1 Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester 2005-2009... 39 3.2 Datagrunnlag... 41 3.3 Utviklingen i spesialisthelsetjenesten 2004-2009... 41 3.3.1 Generelle utviklingstrekk... 41 3.3.2 Helseregion Sør-Øst... 42 3.3.3 Helseregion Vest... 43 3.3.4 Helseregion Midt-Norge... 43 3.3.5 Helseregion Nord... 44 3.4 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling?... 45 3.5 Øker eller minker de regionale forskjellene?... 46 3.6 Tallgrunnlag bruk av spesialisthelsetjenester... 48 Del 2 Somatiske spesialist helsetjenester 2008-2009... 53 4 Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste... 54 4.1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk... 54 4.1.1 Kostnad per DRG-poeng... 54 4.1.2 Kostnad per liggedøgn... 55 4.1.3 Indeks for pasientsammen setning... 55 4.2 Regionale og lokale utviklingstrekk i kostnad per DRG-poeng... 56

4.3 Datagrunnlag og definisjoner... 58 4.3.4 Aktivitet... 58 4.3.5 Kostnader... 59 4.4 Tabeller... 60 5 Aktivitet i helseforetakene... 65 5.1 Nasjonale utviklingstrekk... 65 5.2 Regionale utviklingstrekk... 66 5.3 Datagrunnlag og definisjoner... 68 5.4 Tabeller... 70 6 Korridorpasienter og epikrisetider... 77 6.1 Korridorpasienter... 77 6.2 Epikrisetid... 77 6.3 Datagrunnlag og definisjoner... 78 6.4 Tabeller... 80 7 Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste... 83 7.1 Nasjonale utviklingstrekk... 83 7.2 Regionale utviklingstrekk... 84 7.3 Datagrunnlag... 85 7.4 Kostnader og finansiering nasjonale tall... 86 7.5 Kostnader regionale tall... 87 7.6 Finansiering regionale tall... 88 7.7 Regionale tall, kostnader per innbygger... 89 8 Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste... 90 8.1 Nasjonale utviklingstrekk... 90 8.2 Regionale utviklingstrekk... 90 8.3 Om datagrunnlaget... 91 8.4 Tabeller... 92 9 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester... 96 9.1 Nasjonale utviklingstrekk... 96 9.2 Regionale og lokale utviklingstrekk... 96 9.3 Datagrunnlag og aktivitetsmål... 100 9.4 Tabeller... 102 10 Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste... 111 10.1 Nasjonale utviklingstrekk 2008-2009... 111 10.2 Datagrunnlag... 111 10.3 Tabeller... 112 Del 3 Det psykiske helsevernet 2008-2009... 115 11 Produktivitet i psykisk helsevern... 116 11.1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk... 116 11.2 Datagrunnlag... 117 11.3 Produktivitetsindikatorer for poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge 2008-2009... 118

11.4 Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne.. 119 11.5 Produktivitetsindikatorer for døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne 2008-2009... 121 12 Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet... 123 12.1 Nasjonale utviklingstrekk... 123 12.2 Regionale utviklingstrekk... 123 12.3 Datagrunnlag... 124 12.4 Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2008 og 2009... 125 12.5 Driftskostnader og finansiering regionale tall 2008 og 2009... 126 12.6 Kostnader per innbygger... 127 13 Personellinnsats psykisk helsevern... 129 13.1 Tidsbrudd i personelldata fra skjemabaserte data til registerdata... 129 13.2 Nærmere om tabellene... 130 13.3 Tabeller... 131 14 Døgnplasser i psykisk helsevern... 135 14.1 Hovedtrekk... 135 14.2 Om data... 135 14.3 Tabeller... 137 15 Bruk av det psykiske helsevernet... 139 15.1 Hovedtrekk 2008-2009... 139 15.2 Datagrunnlag... 139 15.3 Tabeller... 141 Del 4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling... 145 16 Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk... 146 16.1 Nasjonale utviklingstrekk... 146 16.2 Regionale utviklingstrekk... 146 16.3 Definisjoner og datagrunnlag... 147 16.4 Kostnader nasjonale og regionale tall... 147 16.5 Enhetskostnader... 148 17 Personell og døgnplasser... 149 17.1 Hovedtrekk... 149 17.2 Datagrunnlag... 150 17.3 Tabeller... 152 18 Befolkningens bruk av TSB... 155 18.1 Hovedtrekk 2008-2009... 155 18.2 Datagrunnlag... 157 18.3 Tabeller... 158

Del 5 Ventetider... 161 19 Ventetider i spesialist helsetjenesten... 162 19.1 Nasjonale utviklingstrekk... 162 19.2 Regionale utviklingstrekk... 163 19.3 Ventetid etter fagområde i somatisk sektor... 164 19.4 Datagrunnlag og ventetidsmål... 164 19.5 Tabeller... 166

Innledning Formålet med denne rapporten er å gi svar på mange sentrale og grunnleggende helsepolitiske spørsmål om spesialisthelsetjenesten i Norge. Hvor mye av landets ressurser brukes på spesialisthelsetjenester? Er det noen deler av landet som bruker mer penger på spesialisthelsetjenester enn andre? Og om de gjør dette skyldes det at de bruker tjenestene mer eller at tjenestene er dyrere å produsere? Koster en behandling ved Universitetssykehuset i Nord- Norge like mye som en behandling ved Haukeland sykehus? Hvor mye har bruken av spesialisthelsetjenester økt det siste året og de siste fem år? For hvilke helsetjenester har bruken økt og hvilke har ikke økt? Hvor lenge må pasientene vente på utredning ved en somatisk poliklinikk og er det forskjeller på ventetiden om de bor i Sør-Øst eller i Midt-Norge? Hvilket tilbud innen psykisk helsevern finnes det i Bergensområdet i sammenligning med Finnmark? Blir befolkingen i Oslo operert oftere enn befolkningen i Helgeland? Må pasienter som legges inn på St. Olavs hospital oftere ligge på en korridor enn pasienter som legges inn på Stavanger universitetssykehus? Denne rapporten dekker mange områder og gir svar på mange spørsmål om spesialisthelsetjenesten. Mer grunnleggende sett kan vi imidlertid si at rapporten fokuserer på to spørsmål; Hvilke endringer finner vi i spesialisthelsetjenesten siste år og i siste femårsperiode? Hvilke forskjeller er det mellom regionene og foretaksområdene? Disse spørsmålene er stilt for hvert av de områdene og sektorene som analyseres. Størst forståelse for omfanget og kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten får vi imidlertid om vi setter sammen kunnskapen som kommer frem i de ulike kapitlene og ser forskjeller og endringer i utgifter og personell i sammenheng med forskjeller og endringer i aktiviteten. Når kostnadene per DRG-poeng øker ved Rikshospitalet, er det viktig å vite at dette skyldes at aktiviteten reduseres mer enn kostnadene i 2009. Når vi finner at Helse Midt-Norge har lavere kostnader til psykisk helsevern for voksne enn Helse Vest, er det viktig å vite at Helse-Midt-Norge likevel har flere polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne enn Helse Vest.

Nasjonale og regionale utviklingstrekk 2005-2009

1 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall 2005-2009 Stabile kostnader i spesialisthelsetjenesten Kostnadene til spesialisthelsetjenesten, inklusive kapitalkostnader, var på totalt 98,4 milliarder kroner i 2009 1. Dette tilsvarer 20 255 kroner per innbygger. Økningen fra 2008 var 1,1 prosent korrigert for prisstigning 2. Når vi også korrigerer for befolkningsveksten på 1,2 prosent var endringen i kostnader per innbygger -0,1 prosent. Kostnadsutviklingen per innbygger 3 siste år var negativ for somatisk sektor (-0,4 prosent), viser en liten økning for psykisk helsevern (+0,5 prosent) og økte for den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen (+6,6 prosent). I siste femårsperiode øker totalkostnadene i spesialisthelsetjenesten med 8,3 prosent korrigert for prisvekt og nye oppgaver 4. Inklusive nye oppgaver var den priskorrigerte veksten 12,7 prosent eksklusive kapitalkostnader og 10,9 prosent inklusive kapitalkostnader. Kostnadsveksten 5 i siste femårsperiode har vært lavest i Helse Nord (4,5 prosent) og størst i Helse Sør-Øst og Helse Vest (8,8 og 10,4 prosent). Siste år var kostnadsveksten størst i Helse Vest (2,5 prosent) og minst i Helse Sør-Øst (1,2 prosent). Det samlede nivået på kostnader per innbygger 6 er høyest i Helse Nord og lavest i Helse Vest. Dette gjelder for somatisk sektor og psykisk helsevern. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har Helse Sør-Øst det høyeste nivået og Helse Midt-Norge det laveste nivået av kostnader per innbygger. Kostnadsutviklingen i et femårsperspektiv er nærmere beskrevet i kapittel 2. Se kapittel 7, 12 og 16 for nærmere informasjon om utviklingen i kostnader og finansiering siste år for henholdsvis somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). På nasjonalt nivå øker kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling mer enn kostnader til somatisk sektor i løpet av femårsperioden. Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker kostnadene til psykisk helsevern med nær 13 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med drøyt 30 prosent og kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent. Dette betyr at spesialisthelsetjenes- 1 Eksklusive virksomhet på private sykehus som ikke er finansiert av regionale helseforetak (private kjøp). Dette er inkludert i tall publi5 sert av SSB (99,413 milliarder). 2 I 2009 fikk helseforetakene 235 mill kr i tilskudd til pandemiberedskap. Dette tilsvarer drøyt 1/3 av kostnadsveksten på 1 prosent. I 2009 fikk helseforetakene også tildelt en tiltakspakke på 1 mrd kroner i forbindelse med finanskrisen. SAMDATA har ikke kunnskap om hvor mye av tiltakspakken som har resultert i økte driftskostnader i somatisk sektor. Det kan antas at tiltakspakken også medfører at realveksten overestimeres. 3 Inklusive kapitalkostnader og eksklusive kostnader til private kjøp av helsetjenester. 4 Se kapittel 2 for oversikt over nye oppgaver og finansieringsansvar i perioden. 5 Korrigert for prisstigning og nye oppgaver og eksklusive kapitalkostnader. 6 Totale driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten korrigert for gjestepasientoppgjør og kjøp fra private institusjoner inklusive kapital5 kostnader. 12 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

ten relativt sett har omfordelt kostnader fra somatisk sektor til psykisk helsevern og rusbehandling. Kostnader til ambulansetjenester øker også med 24 prosent i perioden. Siste år økte kostnadene til psykisk helsevern og TSB mer enn kostnadene til somatikk i tre av fire regioner. I Helse Nord var realveksten i kostnader til somatisk sektor større (+1,6 prosent) enn realveksten i kostnader til psykisk helsevern (-2,4 prosent). I siste femårsperiode har også den prosentvise økningen i aktivitet vært større i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk. På nasjonalt nivå har aktivitetsveksten innen psykisk helsevern også vært noe større enn i somatisk sektor siste år, men her finner vi regionale forskjeller. Bare i Helse Nord har ratene for utskrivninger i psykisk helsevern for voksne økt vesentlig mer enn ratene for sum DRG-poeng i somatikk 7. Også på nasjonalt nivå er forskjellene marginale. Spørsmålet om prioritering av psykisk helsevern og TSB diskuteres nærmere i kapittel 2 med utgangspunkt i kostnadsutviklingen. I kapittel 3 diskuteres aktivitetsutviklingen i lys av prioriteringsspørsmålet mer detaljert. Produktivitet i somatisk sektor Driftskostnadene per DRG-poeng ble noe redusert, også i 2009. Gjennomsnittlige kostnader per DRG-poeng for helseforetakene og sykehusene med driftsavtaler hadde en realnedgang på 0,4 prosent fra 2008 til 2009. Kostnadene per liggedag økte med 3,9 prosent. Dette kan både knyttes til omlegging fra døgnaktivitet til dagbehandling og til en gjennomsnittlig nedgang i liggetid per døgnopphold. Det var betydelige regionale forskjeller i utviklingen av driftskostnader siste år. Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde en økning i driftskostnader per DRG-poeng på henholdsvis 1,9 og 5 prosent. I Helse Nord kan økningen knyttes til en nedgang i aktivitet kombinert med en svak vekst i kostnader. I Helse Midt-Norge var det en noe større kostnadsvekst i kombinasjon med stabil aktivitet. I kapittel 4 presenteres utviklingen i produktivitet i somatisk sektor, både nasjonalt, regionalt og for hvert av helseforetakene (aktivitet og kostnader). Produktivitet i psykisk helsevern Data fra poliklinikkene i psykisk helsevern for både voksne og for barn og unge viser en svak nedgang i kapasitetsutnyttelsen. Antall utskrivninger per årsverk ved døgnavdelingene for voksne øker fortsatt. Det understrekes imidlertid at indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet er svært sensitive for endringer i data. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet. Indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet presenteres i kapittel 11. Aktivitetsutviklingen Siste år var endringen i ratene for DRG-poeng (dag og døgn) per innbygger 0,0 prosent. Veksten i somatisk aktivitet (1,2 prosent) ble spist opp av økningen i befolkningen. Stabiliteten innebærer en fortsatt nedgang i døgnoppholdene og økte rater for dagopphold. Samlet sett er det også stabilitet i ratene for kirurgisk/ikke-kirurgisk behandling og både planlagte opphold og øyeblikkelig hjelp, men for innleggelser (døgnopphold) finner vi nedgang i planlagte behandlinger. 7 I Helse Nord har dermed aktiviteten i psykisk helsevern økt siste år selv om kostnadene er redusert. Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 13

Også ratene for utskrivning fra døgnbehandling i PHV og polikliniske konsultasjoner innen både somatikk og psykisk helsevern for voksne, har hatt en moderat vekst (fra 0,7 til 2,2 prosent). Fra 2008 til 2009 var det fortsatt vekst i polikliniske tiltak for barn og unge, men veksttakten var lavere enn tidligere år. Basert på beregninger med samme metode som under Opptrappingsplanen, økte dekningsgraden i det psykiske helsevernet for barn og unge fra 4,7 til 5,0 prosent. Ved bruk av pasiententydige data som gjør det mulig å følge pasientene på tvers av institusjonene, finner vi at den reelle dekningsgraden er 4,7 prosent. I det psykiske helsevernet for voksne fortsetter utviklingen fra tidligere år: Den polikliniske aktiviteten øker med 3,7 prosent 8 siste år, mens tallet på utskrivninger fra døgnopphold stiger med 2,5 prosent. Grunnet redusert varighet av oppholdene går likevel antall oppholdsdøgn ned med 2,4 prosent. Det er fortsatt betydelige forskjeller i bruken av tjenestene, både mellom helseregioner og mellom foretaksområder internt i regionene. I siste femårsperiode har samtlige helseregioner hatt en tydelig vekst i bruken av spesialisthelsetjenester. Veksten har imidlertid ikke vært like sterk på alle områder. Ratene for polikliniske tiltak for barn og unge i det psykiske helsevernet (PHBU) økte med 48 prosent og behandlede pasienter i PHBU med 25 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne økte med 24 prosent, og utskrivninger økte med 9 prosent. I somatisk sektor økte ratene for polikliniske konsultasjoner 9 med rundt 10 prosent og dagoppholdene med 8 prosent, mens døgnoppholdene 10 er redusert med om lag 3 prosent. Aktivitetsutviklingen i både somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB i et femårsperspektiv, er beskrevet i kapittel 3. I kapittel 5 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor ut fra et foretaksperspektiv og kapitlet viser endringer i de enkelte foretakenes produksjon og liggetid. I kapittel 9 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor i et befolkningsperspektiv (befolkningskorrigerte rater). Rater for bruk av tjenester i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 15, og i kapittel 18 beskrives bruken av tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Utviklingen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Behandlingstilbudet innen rusbehandling er styrket gjennom utvidelser av døgnplasskapasiteten i form av flere rammeavtaler med private rustiltak. Satsningen er også knyttet til økt døgntilbud innen det offentlige tilbudet. Dette synliggjøres både gjennom flere døgnplasser, flere årsverk og økte kostnader, men når det dreier seg om nyetableringer vil det ta litt tid før aktivitetstallene gjenspeiler denne satsningen. Volumet i døgnbehandlingen målt ved oppholdsdøgn er lite endret fra 2008, mens antall innleggelser og polikliniske konsultasjoner har økt. Dette kan bety en dreining fra langtidsbehandling over mot kortere døgnopphold som også vil medfører behov for endret kompetanse blant personellet. I 2009 er en fjerdedel av årsverkene knyttet til personell med spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rus og resultater fra årsverksregisteret tyder på en liten økning fra 2008. 8 Totaltall, ikke korrigert for befolkningsutviklingen. 9 Ratene for polikliniske konsultasjoner i 2009 er estimert for å kunne sammenlignes med data fra før 2008. I 2009 ble data innsamlet på nytt format (NPR melding) og gjør at data ikke er sammenlignbar med tidligere år. For 2008 finnes data på både nytt og gammelt format, slik at effekten av overgangen til nytt format kan beregnes. 10 I dette kapitlet benyttes døgnopphold som synonym til innleggelser i kapittel 5 og kapittel 9. 14 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

I tidligere år har nøkkeltallene i Samdata bare inkludert TSB i form av kostnader. Aktivitetsutviklingen, døgnplasser og personell har vært presentert i egen sektor-rapport. I år inneholder SAMDATA Spesialisthelsetjenesten også informasjon om døgnplasser, personell og bruk av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utviklingen innen TSB beskrives i kapittel 16, 17 og 18. Døgnplasser i psykisk helsevern og rusbehandling I det psykiske helsevernet for barn og unge var det ved utgangen av 2009 329 døgnplasser, bare 6 plasser mer enn i 2008, og betydelig under Opptrappingsplanens reviderte måltall på 400 plasser. Plasstallet øker svakt i Helse Nord. I øvrige regioner er plasstallet stabilt. Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgnplasser. Ved utgangen av 2009 var det i alt 4 433 plasser, 124 færre enn året før. Plasstallet øker i Helse Nord, i øvrige regioner er det en svak nedgang. Døgnplassene knyttet til det planlagte behandlingstilbudet innen TSB i 2009 økte med 30 døgnplasser i det offentlige tilbudet og 85 døgnplasser ved private rustiltak. I alt 60 prosent av døgnplassene er knyttet til inngåtte driftsavtaler eller rammeavtaler med private enheter. Både økt innsats rettet mot etablering av offentlig døgntilbud og regulering av ad-hoc-kjøp inn i rammeavtaler, har bidratt til økningen i døgnplasskapasitet. Døgnplassdekningen har økt ved tre av fire regioner og de regionale forskjellene er blitt redusert siden 2008. Døgnplasser i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 14, og døgnplasser i den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen presenteres i kapittel 17. Korridorpasienter og epikrisetid Fra 2008 til 2009 var det på nasjonalt nivå en økning i andelen epikriser utsendt innen en uke etter utskrivning. På regionnivå var det en økning i tre av fire regioner, mens nivået i Helse Midt-Norge var stabilt. Tre av fire regioner hadde også en nedgang i andelen korridorpasienter i samme periode. Helse Vest hadde imidlertid en økning. Andelen korridorpasienter varierer betydelig fra tertial til tertial og mellom helseforetakene. En langsom nedgang kan likevel spores over tid. Utviklingen i antall korridorpasienter og andel utsendte epikriser innen en uke etter avsluttet behandling presenteres i kapittel 6. Pasientstrømmer i somatikk Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer i Norge mellom regionene. I 2009 ble 94,7 prosent av DRG-poengene produsert innad i pasientenes eget regionale helseforetak. Andelen er så godt som uendret fra 2008 til 2009. Innad i regionene er pasientstrømmene noe større. For planlagte døgnopphold ble mellom 19 og 32 prosent gjennomført ved andre HF i regionen enn pasientens eget. Utviklingen i pasientstrømmer mellom regioner og helseforetaksområder beskrives i kapittel 10. Ventetider For prioriterte pasienter innen psykisk helsevern var median ventetid stabil fra 2008 til 2009. Dette gjaldt for både voksne og barn og unge, og ved både polikliniske konsultasjoner og innleggelser. Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 15

Innen somatisk sektor ser vi en tendens til økt ventetid, men økningen gjelder først og fremst for ikke-prioriterte pasienter. I 2009 fikk minst 1/4 av pasientene innen både somatikk og psykisk helsevern utredning eller behandling innen en måned etter at de ble satt på venteliste. For TSB gjaldt dette 1/5 av pasientene. I alle sektorer er ventetiden for innleggelse oftest kortere enn ventetiden for poliklinisk utredning/behandling. Ventetidsutviklingen fra 2008 til 2009 er nærmere presentert i kapittel 19. Tidsseriebrudd i personelltallene Mellom 2008 og 2009 er det brudd i tidsserien på personelltall. Fra statistikkåret 2008 gikk Statistisk sentralbyrå over fra å publisere personellstatistikk, basert på skjema innhentet fra institusjonene, til statistikk basert på uttak fra personellregistrene ved institusjonene, kombinert med bl.a. utdanningsregisteret. Også i 2008 benyttet Samdata personelltall innhentet gjennom skjema, men for 2009 er slike tall ikke tilgjengelige. Dette medfører et tydelig brudd i tidsserien for personell mellom 2008 og 2009. Sammenligninger av data fra register og skjema i 2008 viser betydelige avvik på foretaks- og institusjonsnivå. På nasjonalt nivå, etter fordeling av fellespersonell, er avviket mellom registerdata og skjemabaserte data +1 562 årsverk i somatisk sektor, -1 393 årsverk innen psykisk helsevern for voksne og -521 årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Til sammenligning økte personellinnsatsen i løpet av opptrappingsperioden for psykisk helsevern med 1 608 og 3 072 årsverk (henholdsvis barn/unge og voksne). Vi har foretatt en sammenligning på institusjonivå av skjematall for 2008 og registertall for 2009 med fordeling av fellesfunksjoner. Avvikene er noe mindre i 2009 enn i 2008. For det psykiske helsevernet for voksne gir registertallene et avvik på 918 årsverk. En del av dette kan føres tilbake til åpenbare feilføringer av personell ved Ullevål universitetssykehus (ca 450 årsverk i avvik) og Haukeland universitetssykehus i Bergen (ca 300 årsverk i avvik). Avvik i størrelsesorden 15-20 prosent er heller ikke uvanlig for andre institusjoner. Innen det psykiske helsevernet for barn og unge er avviket 316 årsverk. Her kan avviket særlig føres tilbake til Haukeland, der avviket er ca 130 årsverk. Det er imidlertid betydelige prosentvise avvik også for en rekke andre institusjoner. Pga. store avvik mellom de to datakildene for 2008 har vi i årets rapport valgt å benytte skjematall for 2008, snarere enn registertallene. I noen tilfeller har vi også valgt å ikke presentere tall for prosentvis endring, ettersom dette lett blir misvisende. Vi har videre valgt å holde Ullevål universitetssykehus og sykehusfunksjonen i Helse Bergen utenfor produktivitetsberegningene for døgnavdelingene i psykisk helsevern for voksne. Det har vist seg vanskelig å skille ut tall for personellinnsatsen for den polikliniske virksomheten i det psykiske helsevernet og TSB, basert på register. Helsedirektoratet har derfor foretatt innsamling av dette i egen regi. Innen TSB har årsverksstatistikken i Samdata også i tidligere år vært basert på registerdata. Ny metode for fordeling av fellespersonell gjør imidlertid at årsverksstatistikken for 2009 ikke er sammenlignbar med tidligere år. Det er imidlertid beregnet sammenlignbare årsverkstall for TSB i 2008 (se nøkkeltallstabellen og kapittel 17). Personelltall for somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB presenteres i henholdsvis kapittel 8, kapittel 13 og kapittel 17. 16 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 1.1 Nasjonale nøkkeltall 2002 2009. Nøkkeltall 2002 2005 2006 2007 2008 2009 Prosent endring 2008-09 Aktivitet somatisk sektor Døgnopphold 1 785 663 854 581 876 196 862 632 874 167 863 265-1,2 Dagopphold 2 361 548 514 139 548 645 572 690 555 758 581 233 4,6 Samlet antall opphold 2 1 147 211 1 368 720 1 424 841 1 435 322 1 429 925 1 444 498 1,0 Polikliniske konsultasjoner 3,4 3 060 055 3 458 478 3 551 519 3 736 048 3 882 038 3 969 045 2,2 Polikliniske kons. NPR-meldingsformat 4 223 177 4 317 830 2,2 Konsultasjoner private avtale spesialister, ekskl. ISFvirksomhet 2 032 896 2 018 093 2 092 234 2 093 279 2 014 134-3,8 5 Opphold ved opptreningsinstitusjoner 28 425 31 928 33 786 33 809 0,1 DRG-poeng døgnopphold 833 366 919 358 948 274 957 847 975 772 986 854 1,1 DRG-poeng dagopphold 119 097 163 631 163 316 178 376 178 397 179 796 0,8 Samlet antall DRG-poeng 952 463 1 082 989 1 111 590 1 136 223 1 154 169 1 166 650 1,1 Samlet antall DRG-poeng 1 075 776 1 103 167 1 129 162 1 152 972 1 166 628 ekskl. dagrehabilitering 6 Gj.sn. liggetid døgnopphold 7 5,6 5,1 5,0 4,9 4,69 4,58-0,1 Gj.sn. liggetid alle opphold 7 4,2 3,4 3,2 3,1 3,07 2,94-0,1 Aktivitet psykisk helsevern Polikliniske konsultasjoner PHV 7 616 826 867 390 930 789 988 418 1 098 898 1 139 706 3,7 Døgnopphold PHV 8 41 796 47 597 51 704 51 571 52 829 53 962 2,1 Utskrivninger PHV 8 37 208 43 515 47 549 47 681 49 195 50 415 2,5 Antall oppholdsdøgn PHV 1 726 598 1 571 281 1 560 009 1 481 883 1 383 137 1 349 380-2,4 Behandlede pasienter PHBU 9 30 467 43 426 47 280 49 479 52 364 55 881 6,7 Polikliniske tiltak PHBU 9 349 000 561 304 641 972 717 160 808 814 842 509 4,2 Dekningsgrad PHBU 9 2,8 4,0 4,3 4,5 4,7 5,0 0,3 Aktivitet rusbehandling (TSB) Antall oppholdsdøgn TSB 574 882 569 139 576 819 575 525-0,2 Antall innleggelser TSB 13 188 12 473 12 450 12 777 2,6 Antall polikl. konsultasj. 154 746 191 936 234 678 22,3 Personell Årsverk somatikk 10 62 125 64 186 65 140 65 071 64 927 65 887 1,5 Herav antall legeårsverk 10 7 328 8 199 8 412 8 558 8 767 9 550 8,9 Årsverk PHV 10 15 013 16 148 16 533 16 700 16 726 15 815-5,4 Årsverk PHBU 10 2 882 3 203 3 507 3 682 3 763 3 447-8,4 Årsverk TSB 10 3 098 3 290 6,2 Årsverk priv. avtalespes. PHV 585 606 584 601 608 1,2 Årsverk priv. avtalespes. Som. 558 561 561 569 572 0,5 Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 17

Nøkkeltall 2002 2005 2006 2007 2008 2009 18 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 Prosent endring 2008-09 Senger/døgnplasser Effektive senger somatikk 13 133 12 948 12 835 12 518 11 882 11 694-1,6 Døgnplasser PHV 5 445 5 005 4 980 474 610 4 557 4 433-2,7 Døgnplasser PHBU 312 331 335 334 323 329 1,9 Kostnader (millioner kr) 11 Somatikk 13 39 796 49 139 53 364 58 375 62 607 65 550 4,7 - i tillegg kapitalkostnader 12 4 323 4 488 4 581 4 574 4 495-1,7 Psykisk helsevern PHV 14 8 710 10 395 11 001 12 251 13 197 13 854 5,0 - i tillegg kapitalkostnader 12 908 1 029 979 899 918 2,1 Psykisk helsevern PHBU 14 1 464 2 015 2 238 2 495 2 735 2 936 7,3 - i tillegg kapitalkostnader 12 175 204 217 227 201-11,5 Rusbehandling 15 1 894 2 120 2 303 2 644 3 007 13,7 - i tillegg kapitalkostnader 12 81 91 85 142 130-8,4 Totalt behandlingssektorer 49 970 63 443 68 723 75 424 81 208 85 347 5,1 - i tillegg kapitalkostnader 12 5 487 5 812 5 862 5 842 5 744-1,7 Spesialisthelsetjenesten samlet 81 518 87 682 92 426 5,4 - i tillegg kapitalkostnader 12 6 091 6 087 5 979-1,8 Aktiviteter og kostnader Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng, ekskl. avskr. mv. 40 486 40 324-0,4 Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng, inkl. avskr. mv. 43 969 43 598-0,8 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, ekskl. avskr. mv. 10 686 11 104 3,9 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, inkl. avskr. mv. 11 684 12 109 3,6 Datakilder: Norsk pasientregister (Helsedirektoratet), Avdeling økonomi og analyse (Helsedirektoratet), SINTEF (Samdata Nøkkeltall) og SSB. 1) Oslo kommunale legevakt kom inn under ISF-ordningen i 2006. Institusjonen er ikke inkludert i tallene for årene før 2006. 2) Dagopphold tilsvarer sum dagbehandlinger for innlagte og dagbehandling ved poliklinikk inklusive private avtalespesialister inkludert i ISF. 3) Skadeseksjonen ved Ortopedien Ullevål (lokalisert i Storgt. 40) rapporterer polikliniske konsultasjoner for første gang i 2007. 4) Tallet på polikliniske konsultasjoner i 2009 er estimert. Data for 2009 ble innrapport på nytt format (NPR melding) og medførte en sterk økning i antallet polikliniske konsultasjoner (341 139 konsultasjoner i 2008). Data fra 2008 er tilgjengelige på både nytt format (NPR melding) og gammelt format (NPR-record) og på bakgrunn av denne forskjellen har vi estimert polikliniske konsultasjoner for 2009 på gammelt format. 5) Konsultasjonene for avtalespesialistene er basert på estimat, ettersom rapporteringen fra avtalespesialistene fortsatt ikke er komplett. Data til og med 2008 er estmert av Sintef. For 2009 benyttes NPRs estimerte tall. 6) Dagrehabilitering er definert som DRG 462B og liggetid=0. 7) Opphold kodet med 0 liggedager kodes om til 0,5 liggedager. Opphold med 366 liggedager eller mer kodes om til 366 liggedager. 8) For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. For poliklinikkene innebærer endringen en nedgang i antall registrerte konsultasjoner på 40-50 000. Antall døgnopphold er alle utskrevne pasienter samt de som ligger inne i året men utskrives etter årsskiftet. Antall utskrivninger er antall pasienter utskrevet i 2009. 9) Publiserte tall fra 2008 er endret for å være sammenlignbare med data fra 2009. Pasientdata for barn og unge mangler data fra fire institusjoner i 2009. For to av disse har vi 2008-data som brukes som estimat. De to øvrige institusjonene holdes utenfor analysen i både 2008 og 2009. 10) Det er tidsseriebrudd i personelltallene. Tall for antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har inntil 2008 vært innsamlet av SSB gjennom skjema. F.o.m. 2009 er skjemainnsamling av personelldata avløst av registeruttak. Dette gjelder alle årsverkstall for spesialisthelsetjenesten. Begge metoder ble gjennomført i 2008 og sammenligninger viser betydelige avvik, særlig på institusjonsnivå. Årsverk for TSB i 2008 avviker fra tidligere publiserte registertall i SAMDATA på grunn av at korrigering av legemeldt sykefravær og fellespersonell er tatt hensyn til i de nye tallene. 11) Tallene er i løpende kroner. Dersom tallene ønskes deflatert til faste kroner henvises til tabell 2.2 (deflatoroversikt) og vedlegg til kapittel 2 på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata). 12) Det er ikke beregnet kapitalkostnader for private institusjoner uten driftsavtale, da dette antas å være betalt som en del av prisen de offentlige betaler de private. 13) Se kapittel 7 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av somatisk sektor. 14) Se kapittel 12 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av psykisk helsevern. 15) Se kapittel 16 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Tabell 1.2 Totale driftskostnader i spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på formål. Sum totale driftskostnader eksklusive og inklusive kapitalkostnader 2009. 1 000 kr. Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF 2 335 278 772 378 122 750 92 283 3 298 79 835 0 3 405 822 3 611 206 Akershus universitetssykehus HF 2 759 854 861 880 85 104 0 45 688 0 0 3 752 526 4 224 439 Bærum sykehus 1 093 725 588 507 49 066 0 32 110 0 0 1 763 408 1 882 526 Aker universitetssykehus 1 685 385 692 702 402 726 0 23 755 0 0 2 804 568 2 963 075 Ullevål universitetssykehus 5 230 021 1 434 127 10 729 444 426 4 948 199 385 0 7 323 636 7 820 931 Sunnaas sykehus HF 403 294 0 0 0 8 821 0 0 412 115 450 625 Rikshospitalet 6 153 327 12 340 0 0 8 273 0 0 6 173 940 6 706 046 Sykehuset Innlandet HF 3 757 236 1 243 802 154 084 267 521 41 896 255 801 0 5 720 340 6 107 607 Sykehuset Buskerud 1 575 773 452 612 92 503 154 943 133 55 761 0 2 331 725 2 482 938 Ringerike sykehus 560 475 86 578 3 769 4 276 5 231 0 0 660 329 701 651 Kongsberg sykehus 362 134 76 307 3 235 0 7 0 0 441 683 458 955 Sykehuset i Vestfold HF 2 118 378 0 0-17 4 267 0 0 2 122 628 2 292 992 Psykiatrien i Vestfold HF 0 665 580 109 023 0 0 0 0 774 603 824 721 Sykehuset Telemark HF 1 794 655 553 269 28 614 136 063 10 002 136 092 0 2 658 695 2 822 447 Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 19

Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Sørlandet sykehus HF 2 697 545 772 862 135 241 146 785 7 259 115 556 0 3 875 248 4 090 671 Øvrige kostnader Sør-Øst RHF 3 278 526 1 405 228 34 874 161 142 0 67 021 490 443 5 437 234 5 640 283 SUM Helse 35 805 606 9 618 172 1 231 718 1 407 422 195 688 909 451 490 443 49 658 500 53 081 113 Sør-Øst RHF 1 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF 2 861 995 833 514 70 930 85 156 218 69 235 0 3 921 048 4 156 594 Helse Fonna HF 1 396 527 563 008 24 131 110 746 3 011 74 208 0 2 171 631 2 301 994 Helse Bergen HF 4 965 485 1 199 988 36 610 178 052 47 794 122 576 0 6 550 505 7 040 100 Helse Førde HF 1 281 236 289 134 19 255 130 193 12 601 101 510 0 1 833 929 1 946 365 Øvrige kostnader Vest RHF 1 125 341 448 380 331 372 67 450 0 40 325 147 573 2 160 441 2 265 294 SUM Helse 11 630 584 3 334 024 482 298 571 597 63 624 407 854 147 573 16 637 554 17 710 347 Vest RHF 1 Helse Midt- Norge RHF Helse Sunnmøre HF 1 609 078 340 874 0 111 156 22 753 68 048 0 2 151 909 2 269 125 Helse Nordmøre og Romsdal HF 1 195 486 379 365 0 127 355 6 726 66 593 0 1 775 525 1 859 737 St Olavs Hospital HF 4 823 505 1 014 644 0 164 009 737 103 411 0 6 106 306 6 524 544 20 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Sykehuset Levanger 874 562 0 0 0 0 0 0 874 562 920 331 Sykehuset Namsos 484 638 0 0 0 0 0 0 484 638 507 406 Helse Nord Trøndelag HF 0 379 892 11 294 117 700 2 454 73 867 0 585 207 612 499 Rusbehandling Midt-Norge HF 0 0 268 218 0 8 0 0 268 226 287 494 Øvrige kostnader Midt- Norge RHF 195 601 35 748 882 82 952 0 43 128 151 820 510 131 528 841 SUM Helse Midt-Norge 9 182 870 2 150 523 280 394 603 172 32 678 355 047 151 820 12 756 504 13 509 977 RHF 1 Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF 785 291 134 352 5 378 106 208 8 346 106 335 0 1 145 910 1 223 481 Nordlandssykehuset HF 1 681 769 607 497 18 030 151 406 6 783 174 098 0 2 639 583 2 833 028 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 3 530 844 675 660 153 786 261 749 19 203 158 684 0 4 799 926 5 142 237 Helse Finnmark HF 764 956 230 188 15 676 152 002 11 497 168 181 0 1 342 500 1 434 834 RHF-et Nord 1 227 360 70 928 2 070 300 767 0 39 898 76 756 717 779 744 946 SUM Helse Nord RHF 6 990 220 1 718 625 194 940 972 132 45 829 647 196 76 756 10 645 698 11 378 526 Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 21

Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Private institusjoner Private institusjoner uten driftsavtale 1 127 360 0 777 007 0 0 0 0 1 904 367 1 904 367 Private ideelle utenfor RHF 395 595 0 0 0 0 0 0 395 595 395 595 Private kommersielle sykehus 416 484 0 0 0 0 0 0 416 484 416 484 SUM Private 1 939 439 0 777 007 0 0 0 0 2 716 4462 2 716 4462 SUM Spesialisthelsetjenesten 65 548 719 16 821 344 2 966 357 3 554 323 337 819 2 319 548 866 592 92 414 702 98 396 409 1 Kostnader på RHF-et består av tilskudd til avtaleinstitusjoner og kjøp av tjenester, samt RHF-administrasjonen. 2 Kostnader til private institusjoner er kun beregnet inklusive kapitalkostnader. Virksomhet ved private institusjoner som ikke er finansiert av helseforetakene er ekskludert fra grunnlaget. 22 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

2 Kostnader i spesialisthelsetjenesten 2005-2009 Dette kapitlet beskriver kostnadsutviklingen for spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2005 til 2009. På nasjonalt og regionalt nivå sammenlignes kostnadsveksten innenfor spesialist5 helsetjenestens ulike formål 1, og utviklingen i andel kostnader til somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. På regionalt nivå undersøkes det om utviklingen går i retning av mer lik relativ fordeling av ressurser mellom somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg undersøkes det om forskjeller i nivå på kostnad per innbygger til behandlings formålene blir større eller mindre i løpet av perioden. 2.1 Oppsummering Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling På nasjonalt nivå øker kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling mer enn kostnader til somatisk sektor i løpet av femårsperioden. Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker kostnadene til psykisk helsevern med nær 13 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med drøyt 30 prosent - mens kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent. Dette betyr at spesialisthelsetjenesten i sterkere grad har prioritert ressursinnsats til psykisk helsevern og rusbehandling sammenlignet med vekst i ressurser til somatisk sektor. Korrigert for befolkningsvekst er det en marginal økning på 1,3 prosent i kostnader til somatisk sektor fra 2005 til 2009. Kostnader til ambulansetjenester øker med 24 prosent i perioden Gjennom hele perioden har det vært en utflating av veksten i kostnader til somatisk sektor. Siste år er det også en utflating av veksten i kostnader til psykisk helsevern for voksne, hvor det er en svak realvekst på 1,3 prosent. Utflatingen av vekst i kostnader til psykisk helsevern siste år kommer fra en realnedgang på 3 prosent i Helse Nord, og en marginal vekst på 0,7 prosent i Helse Sør-Øst. Samtidig er det på nasjonalt nivå en sterk vekst på 8,3 prosent i kostnader til rusbehandling fra 2008 til 2009. Alle regionene har i løpet av femårsperioden sterkere vekst i kostnadene til psykisk helsevern og rusbehandling enn veksten i somatisk sektor. Helse Midt-Norge har den sterkeste veksten i kostnader til psykisk helsevern med en vekst på nær 16 prosent. Regionen har dermed den største økningen i andel kostnader til psykisk helsevern. Den laveste økningen kommer i 1 Formålene er: somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge, rusbehandling, ambulansetjeneste, pasienttransport og annet som består av RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak. Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 23

Helse Nord, hvor kostnader til psykisk helsevern øker med 7 prosent. Helse Nord har den sterkeste veksten i kostnader til rusbehandling, med en vekst på 52 prosent i perioden. Regionale variasjoner i andel kostnader til somatisk sektor og psykisk helsevern avtar Regionale forskjeller i relativ fordeling av ressurser til somatisk sektor og psykisk helsevern har avtatt fra 2005 til 2009. Helse Midt-Norge bruker fortsatt størst andel av totale kostnader til somatisk sektor, med en prosentandel på 79,1 i 2009. Helse Vest bruker 4,7 prosentpoeng mindre av sitt budsjett til somatisk sektor samme år. Forskjellen har avtatt med 0,5 prosentpoeng fra 2005. Den motsatte utviklingen gjelder for psykisk helsevern. Variasjonen i andel kostnader til rusbehandling er stabil. Helse Sør-Øst bruker størst andel av kostnadene til rusbehandling, med en andel på 4 prosent i 2009 og Helse Midt-Norge bruker minst med en andel på 2,5 prosent. Stabil regional variasjon i kostnad per innbygger til somatisk sektor og psykisk helsevern for barn og unge avtakende i psykisk helsevern for voksne og rusbehandling For somatisk sektor er variasjonen mellom regionene i nivået på kostnader per innbygger til somatisk sektor stabil i femårsperioden. I 2009 har Helse Vest kostnader per innbygger til dette formålet som er 12 prosent under landsgjennomsnittet - mens det er 19 prosent over i Helse Nord. Innenfor psykisk helsevern for voksne reduseres regionale variasjoner i løpet av perioden. Ved starten av perioden er Helse Vest 11 prosent under landgjennomsnittet, og Helse Nord er 6 prosent over. Denne spredningen er redusert til at Helse Vest er 9 prosent under i 2009, mens Helse Nord er 4 prosent over. Spredningen i nivå på kostnader per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge er stabil gjennom perioden. Helse Nord har både i 2005 og 2009 det høyeste nivået, og ligger 24 prosent over landsgjennomsnittet siste år i perioden. I 2009 har Helse Vest det laveste nivået, og bruker 15 prosent mindre per innbygger til barn og unge. Det er i 2009 fortsatte store regionale variasjoner, men tendens til utjevning i nivået på kostnader per innbygger til rusbehandling. Helse Midt-Norge lå lavest i 2005, med et nivå som var 31 prosent under gjennomsnittet. Helse Sør-Øst lå høyest og var 16 prosent over. I 2009 er denne spredningen redusert noe; Helse Midt-Norge har et nivå som er 29 prosent under landsgjennomsnittet, og Helse Sør-Øst ligger 9 prosent over. 2.2 Datagrunnlag Kostnadsutviklingen som presenteres tar utgangspunkt i driftsregnskap som helse foretak og institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten årlig rapporterer til SSB. For å beregne realvekst innenfor ulike behandlingsformål korrigeres kostnadsgrunnlaget for nye oppgaver og finansieringsansvar som har blitt tilført i løpet av perioden. På bakgrunn av informasjon i budsjettproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet er kostnadsgrunnlaget korrigert i henhold til disse faktorene. 24 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 2.1 Nye oppgaver og finansieringsansvar i spesialisthelsetjenesten etter 2005. Akkumulerte kostnader. Løpende priser. Millioner kr. 2006 2007 2008 2009 Ansvar for rehabilitering og opptrening 604 739 808 838 Pasientskadeerstatning 415 430 454 471 Finansiering av kjøp hos private laboratorie- og røntgeinstitutt 282 307 491 509 Finanansiering av TNF-hemmere 434 817 852 884 Økt finansieringansvar pasienttransport 514 545 575 596 Modum Bad overført til Helse Sør-Øst 91 96 100 Finansiering av MS-behandling 258 268 Olafia-klinikken til Oslo Universitetssykehus 6 6 Totalt 2 249 2 929 3 540 3 671 I 2009 fikk helseforetakene to ekstraordinære tilskudd. Dette var tilskudd til håndtering av pandemi på 235 mill kr, og tiltakspakke på grunn av finanskrisen på 1 mrd kr. Tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen skulle gå til vedlikehold og investeringsoppgaver. Tilskuddene representerer ikke permanente systemomlegginger og er dermed ikke håndtert som nye oppgaver. Det vil si at det ikke er korrigert for disse tilskuddene når kostnadsvekst fra 2008 til 2009 har blitt beregnet. Men det er viktig å være bevisst på disse faktorene når kostnadsendring fra 2008 til 2009 tolkes. Pandemitilskuddet på 235 mill kr representerer om lag 1/3 av kostnadsveksten på en prosent i somatisk sektor fra 2008 til 2009 (se tabell 2.3). Tiltakspakken til ved likehold og investeringer på 1 mrd kr kan synliggjøres både i balanseregnskap og i resultatregnskap. SAMDATA har ikke grunnlag for å anslå hvor mye av tiltakspakken til vedlikehold og investeringer som har medført driftskostnader i resultatregnskapet. Det er rimelig å anta at tiltakspakken i noen grad har resultert i økte driftskostnader i 2009, og at kostnadsveksten også kan overestimeres på grunn av dette. En fullstendig oversikt over kostnadsgrunnlaget som benyttes, og korreksjon for nye oppgaver, finnes under www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. Grunnlags dataene presenteres på nasjonalt og regionalt nivå. Ved beregning av realvekst i kostnader benyttes SSB s deflator for prisvekst innenfor helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Nivået på deflatoren var 3,7 prosent i 2009. Tabell 2.2 Prisvekst basert på SSB s deflator. 2006 2007 2008 2009 Prisvekst fra forrige år 3,4 % 6,1 % 5,5 % 3,7 % Akkumulert prisvekst fra 2005 3,4 % 9,7 % 15,7 % 20,0 % Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 25

2.3 Nasjonal utvikling Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker totale kostnader i spesialisthelse tjenesten med 8,3 prosent fra 2005 til 2009. Somatisk sektor har en kostnadsvekst på 6,1 prosent, mens kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling øker sterkere med henholdsvis 12,9 2 og 30,5 prosent. Kostnader til ambulansetjenester øker med 23,9 prosent i perioden. Tabell 2.3 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. 2009. Prosent endring 2005-2009 Prosent endring 2008-2009 Formål Mill. kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetj., ekskludert nye oppgaver 62 574 27,3 6,1 4,7 1,0 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) 13 890 33,6 11,3 5,1 1,3 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 2 931 45,5 21,2 7,1 3,3 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Rusbehandling) 2 966 56,6 30,5 12,2 8,2 D: Ambulanse 3 554 48,7 23,9 11,1 7,1 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter 2005 1 723 26,4 5,3 15,9 12,4 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) 1 204 6,9-11,0-1,3-4,8 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) 88 843 30,0 8,3 5,5 1,7 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste 2 975 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter 2005 596 J: Totale kostnader i spesialisthelsetj. ink. nye oppgaver (G+H+I) 92 415 35,3 12,7 5,4 1,6 K: Kapitalkostnader 5 979 6,3-11,4-1,8-5,3 L: Totale kostnader i spesialisthelsetj., ink. kapitalkostnader og nye oppgaver (J+K) 98 393 33,1 10,9 4,9 1,2 Fra 2005 til 2009 reduseres andelen kostnader til somatisk sektor med 1,5 prosent poeng. Tilsvarende øker andelen kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling med henholdsvis 0,4 og 0,6 prosentpoeng. Korrigert for prisvekst øker kostnader til psykisk helsevern med nær 2 mrd kroner fra 2005 til til 2009. Hvis kostnadene til psykisk helsevern hadde økt i samme takt som kostnader til somatisk sekter, ville veksten innenfor psykisk helsevern vært på om lag 1 mrd kroner i perioden. Andelen kostnader til ambulansetjenester øker også med 0,5 prosentpoeng. Figur 2.1 viser at somatisk sektor har hatt en relativt svak kostnadsvekst gjennom hele periode. Fra 2008 til 2009 observeres en utflating også av kostnadsveksten innenfor psykisk helsevern for voksne. Den sterke veksten innenfor rusbehandling er særlig gjeldende fra 2007 til 2009. 2 Veksten på 12,9 prosent er samlet for psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. 26 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009