Avdeling økonomi og analyse

Heftets tittel: Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 Utgitt: September 2010 Bestillingsnummer: Utgitt av: Redaktør: Forfattere: IS-0293 ISBN-nr. 978-82-8081-200-1 Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Avdelingsdirektør Beate M. Huseby, Avdeling økonomi og analyse Per Bernhard Pedersen (psykisk helsevern for voksne) Marit Pedersen (kostnader, finansiering, produktivitet) Solfrid Lilleeng (TSB) Ola Kindseth (somatikk) Marit Sitter (psykisk helse barn og unge) Ingrid Børset Sundet (kostnader og finansiering) Andreas Slettebak Wangen (kostnader og finansiering) Heidi Torvik (kostnader og finansiering) Stein Ø. Petersen og Heidi Jensberg i SINTEF Teknologi og samfunn har bidratt med h.h.v. kapittel 10 om pasientstrømmer og kapittel 8 om personell i somatisk sektor. Postadresse: Besøksadresse: Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, 7037 Trondheim Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Heftet kan bestilles hos: Grafisk design: Trykkeri: Forside: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: 24 16 33 68 Faks: 24 16 33 69 Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-0293 www.kursiv.no Andvord Grafisk AS Andvord Grafisk AS MILJØMERKET 241 013 TRYKKSAK

Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Forord Spesialisthelsetjenesten er en stor og betydningsfull del av den offentlige helsetjenesten i Norge. Det bevilges og brukes nesten 100 milliarder årlig for å tilby befolkningen en best mulig spesialisthelsetjeneste. SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009 gir informasjon om hva disse pengene brukes til, og hvordan de blir fordelt mellom ulike sektorer og regioner. Rapporten inneholder informasjon om ressursinnsats, bruk av tjenestene og utnyttingen av ressursene. Vår ambisjon er at rapporten skal være til nytte for de som planlegger, vurderer og treffer beslutninger i helse- og omsorgssektoren. Rapporten gir både en oversikt over generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og mulighet til å sammenligne og vurdere utviklingen i egen region eller eget foretak med andre tilsvarende enheter. For at rapporten til enhver tid skal kunne bidra med relevante styringsindikatorer ønsker Helsedirektoratet en løpende dialog med sektoren om innhold og utforming av rapporten. SAMDATA spesialisthelsetjenesten 2009 er utarbeidet av Helsedirektoratet. Frem til 31.12.2009 har SAMDATA-rapportene vært utarbeidet av SINTEF Helsetjenesteforskning etter oppdrag fra Helsedirektoratet. SINTEF har imidlertid også bidratt til kapitlene om pasientstrømmer (kapittel 10) og personell i somatisk sektor (kapittel 8) i denne rapporten. Rapporten inneholder tall og analyser på nasjonalt, regionalt og foretaksnivå for hele spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil grunnlagsdata bli publisert på våre nettsider http://www. helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. De pasientdata og ventetidsdata som brukes i rapporten er innsamlet og kvalitetskontrollert av Norsk Pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet. Data for senger, døgn- og dagplasser, kostnader og finansiering er samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB) og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Personelltall og befolkningstall er levert av SSB. Vi takker SSB for et godt og nært samarbeid. Personelltall for poliklinikkene i det psykiske helsevernet og rusbehandling er innsamlet av Helsedirektoratet. Helsedirektoratet, september 2010 Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

Innhold Forord... 5 Innhold... 6 Innledning... 9 Del 1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk 2005-2009... 11 1 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall 2005-2009... 12 2 Kostnader i spesialisthelsetjenesten 2005-2009... 23 2.1 Oppsummering... 23 2.2 Datagrunnlag... 24 2.3 Nasjonal utvikling... 26 2.4 Regional utvikling... 28 2.4.1 Helse Sør-Øst... 28 2.4.2 Helse Vest... 29 2.4.3 Helse Midt-Norge... 31 2.4.4 Helse Nord... 33 2.5 Økning eller reduksjon i regionale forskjeller?... 35 2.5.1 Kostnadsandeler... 35 2.5.2 Kostnader per innbygger... 37 3 Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-2009... 39 3.1 Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester 2005-2009... 39 3.2 Datagrunnlag... 41 3.3 Utviklingen i spesialisthelsetjenesten 2004-2009... 41 3.3.1 Generelle utviklingstrekk... 41 3.3.2 Helseregion Sør-Øst... 42 3.3.3 Helseregion Vest... 43 3.3.4 Helseregion Midt-Norge... 43 3.3.5 Helseregion Nord... 44 3.4 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling?... 45 3.5 Øker eller minker de regionale forskjellene?... 46 3.6 Tallgrunnlag bruk av spesialisthelsetjenester... 48 Del 2 Somatiske spesialist helsetjenester 2008-2009... 53 4 Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste... 54 4.1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk... 54 4.1.1 Kostnad per DRG-poeng... 54 4.1.2 Kostnad per liggedøgn... 55 4.1.3 Indeks for pasientsammen setning... 55 4.2 Regionale og lokale utviklingstrekk i kostnad per DRG-poeng... 56

4.3 Datagrunnlag og definisjoner... 58 4.3.4 Aktivitet... 58 4.3.5 Kostnader... 59 4.4 Tabeller... 60 5 Aktivitet i helseforetakene... 65 5.1 Nasjonale utviklingstrekk... 65 5.2 Regionale utviklingstrekk... 66 5.3 Datagrunnlag og definisjoner... 68 5.4 Tabeller... 70 6 Korridorpasienter og epikrisetider... 77 6.1 Korridorpasienter... 77 6.2 Epikrisetid... 77 6.3 Datagrunnlag og definisjoner... 78 6.4 Tabeller... 80 7 Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste... 83 7.1 Nasjonale utviklingstrekk... 83 7.2 Regionale utviklingstrekk... 84 7.3 Datagrunnlag... 85 7.4 Kostnader og finansiering nasjonale tall... 86 7.5 Kostnader regionale tall... 87 7.6 Finansiering regionale tall... 88 7.7 Regionale tall, kostnader per innbygger... 89 8 Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste... 90 8.1 Nasjonale utviklingstrekk... 90 8.2 Regionale utviklingstrekk... 90 8.3 Om datagrunnlaget... 91 8.4 Tabeller... 92 9 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester... 96 9.1 Nasjonale utviklingstrekk... 96 9.2 Regionale og lokale utviklingstrekk... 96 9.3 Datagrunnlag og aktivitetsmål... 100 9.4 Tabeller... 102 10 Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste... 111 10.1 Nasjonale utviklingstrekk 2008-2009... 111 10.2 Datagrunnlag... 111 10.3 Tabeller... 112 Del 3 Det psykiske helsevernet 2008-2009... 115 11 Produktivitet i psykisk helsevern... 116 11.1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk... 116 11.2 Datagrunnlag... 117 11.3 Produktivitetsindikatorer for poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge 2008-2009... 118

11.4 Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne.. 119 11.5 Produktivitetsindikatorer for døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne 2008-2009... 121 12 Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet... 123 12.1 Nasjonale utviklingstrekk... 123 12.2 Regionale utviklingstrekk... 123 12.3 Datagrunnlag... 124 12.4 Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2008 og 2009... 125 12.5 Driftskostnader og finansiering regionale tall 2008 og 2009... 126 12.6 Kostnader per innbygger... 127 13 Personellinnsats psykisk helsevern... 129 13.1 Tidsbrudd i personelldata fra skjemabaserte data til registerdata... 129 13.2 Nærmere om tabellene... 130 13.3 Tabeller... 131 14 Døgnplasser i psykisk helsevern... 135 14.1 Hovedtrekk... 135 14.2 Om data... 135 14.3 Tabeller... 137 15 Bruk av det psykiske helsevernet... 139 15.1 Hovedtrekk 2008-2009... 139 15.2 Datagrunnlag... 139 15.3 Tabeller... 141 Del 4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling... 145 16 Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk... 146 16.1 Nasjonale utviklingstrekk... 146 16.2 Regionale utviklingstrekk... 146 16.3 Definisjoner og datagrunnlag... 147 16.4 Kostnader nasjonale og regionale tall... 147 16.5 Enhetskostnader... 148 17 Personell og døgnplasser... 149 17.1 Hovedtrekk... 149 17.2 Datagrunnlag... 150 17.3 Tabeller... 152 18 Befolkningens bruk av TSB... 155 18.1 Hovedtrekk 2008-2009... 155 18.2 Datagrunnlag... 157 18.3 Tabeller... 158

Del 5 Ventetider... 161 19 Ventetider i spesialist helsetjenesten... 162 19.1 Nasjonale utviklingstrekk... 162 19.2 Regionale utviklingstrekk... 163 19.3 Ventetid etter fagområde i somatisk sektor... 164 19.4 Datagrunnlag og ventetidsmål... 164 19.5 Tabeller... 166

Innledning Formålet med denne rapporten er å gi svar på mange sentrale og grunnleggende helsepolitiske spørsmål om spesialisthelsetjenesten i Norge. Hvor mye av landets ressurser brukes på spesialisthelsetjenester? Er det noen deler av landet som bruker mer penger på spesialisthelsetjenester enn andre? Og om de gjør dette skyldes det at de bruker tjenestene mer eller at tjenestene er dyrere å produsere? Koster en behandling ved Universitetssykehuset i Nord- Norge like mye som en behandling ved Haukeland sykehus? Hvor mye har bruken av spesialisthelsetjenester økt det siste året og de siste fem år? For hvilke helsetjenester har bruken økt og hvilke har ikke økt? Hvor lenge må pasientene vente på utredning ved en somatisk poliklinikk og er det forskjeller på ventetiden om de bor i Sør-Øst eller i Midt-Norge? Hvilket tilbud innen psykisk helsevern finnes det i Bergensområdet i sammenligning med Finnmark? Blir befolkingen i Oslo operert oftere enn befolkningen i Helgeland? Må pasienter som legges inn på St. Olavs hospital oftere ligge på en korridor enn pasienter som legges inn på Stavanger universitetssykehus? Denne rapporten dekker mange områder og gir svar på mange spørsmål om spesialisthelsetjenesten. Mer grunnleggende sett kan vi imidlertid si at rapporten fokuserer på to spørsmål; Hvilke endringer finner vi i spesialisthelsetjenesten siste år og i siste femårsperiode? Hvilke forskjeller er det mellom regionene og foretaksområdene? Disse spørsmålene er stilt for hvert av de områdene og sektorene som analyseres. Størst forståelse for omfanget og kompleksiteten i spesialisthelsetjenesten får vi imidlertid om vi setter sammen kunnskapen som kommer frem i de ulike kapitlene og ser forskjeller og endringer i utgifter og personell i sammenheng med forskjeller og endringer i aktiviteten. Når kostnadene per DRG-poeng øker ved Rikshospitalet, er det viktig å vite at dette skyldes at aktiviteten reduseres mer enn kostnadene i 2009. Når vi finner at Helse Midt-Norge har lavere kostnader til psykisk helsevern for voksne enn Helse Vest, er det viktig å vite at Helse-Midt-Norge likevel har flere polikliniske konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne enn Helse Vest.

Nasjonale og regionale utviklingstrekk 2005-2009

1 Oppsummering og nasjonale nøkkeltall 2005-2009 Stabile kostnader i spesialisthelsetjenesten Kostnadene til spesialisthelsetjenesten, inklusive kapitalkostnader, var på totalt 98,4 milliarder kroner i 2009 1. Dette tilsvarer 20 255 kroner per innbygger. Økningen fra 2008 var 1,1 prosent korrigert for prisstigning 2. Når vi også korrigerer for befolkningsveksten på 1,2 prosent var endringen i kostnader per innbygger -0,1 prosent. Kostnadsutviklingen per innbygger 3 siste år var negativ for somatisk sektor (-0,4 prosent), viser en liten økning for psykisk helsevern (+0,5 prosent) og økte for den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen (+6,6 prosent). I siste femårsperiode øker totalkostnadene i spesialisthelsetjenesten med 8,3 prosent korrigert for prisvekt og nye oppgaver 4. Inklusive nye oppgaver var den priskorrigerte veksten 12,7 prosent eksklusive kapitalkostnader og 10,9 prosent inklusive kapitalkostnader. Kostnadsveksten 5 i siste femårsperiode har vært lavest i Helse Nord (4,5 prosent) og størst i Helse Sør-Øst og Helse Vest (8,8 og 10,4 prosent). Siste år var kostnadsveksten størst i Helse Vest (2,5 prosent) og minst i Helse Sør-Øst (1,2 prosent). Det samlede nivået på kostnader per innbygger 6 er høyest i Helse Nord og lavest i Helse Vest. Dette gjelder for somatisk sektor og psykisk helsevern. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har Helse Sør-Øst det høyeste nivået og Helse Midt-Norge det laveste nivået av kostnader per innbygger. Kostnadsutviklingen i et femårsperspektiv er nærmere beskrevet i kapittel 2. Se kapittel 7, 12 og 16 for nærmere informasjon om utviklingen i kostnader og finansiering siste år for henholdsvis somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). På nasjonalt nivå øker kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling mer enn kostnader til somatisk sektor i løpet av femårsperioden. Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker kostnadene til psykisk helsevern med nær 13 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med drøyt 30 prosent og kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent. Dette betyr at spesialisthelsetjenes- 1 Eksklusive virksomhet på private sykehus som ikke er finansiert av regionale helseforetak (private kjøp). Dette er inkludert i tall publi5 sert av SSB (99,413 milliarder). 2 I 2009 fikk helseforetakene 235 mill kr i tilskudd til pandemiberedskap. Dette tilsvarer drøyt 1/3 av kostnadsveksten på 1 prosent. I 2009 fikk helseforetakene også tildelt en tiltakspakke på 1 mrd kroner i forbindelse med finanskrisen. SAMDATA har ikke kunnskap om hvor mye av tiltakspakken som har resultert i økte driftskostnader i somatisk sektor. Det kan antas at tiltakspakken også medfører at realveksten overestimeres. 3 Inklusive kapitalkostnader og eksklusive kostnader til private kjøp av helsetjenester. 4 Se kapittel 2 for oversikt over nye oppgaver og finansieringsansvar i perioden. 5 Korrigert for prisstigning og nye oppgaver og eksklusive kapitalkostnader. 6 Totale driftsutgifter til spesialisthelsetjenesten korrigert for gjestepasientoppgjør og kjøp fra private institusjoner inklusive kapital5 kostnader. 12 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

ten relativt sett har omfordelt kostnader fra somatisk sektor til psykisk helsevern og rusbehandling. Kostnader til ambulansetjenester øker også med 24 prosent i perioden. Siste år økte kostnadene til psykisk helsevern og TSB mer enn kostnadene til somatikk i tre av fire regioner. I Helse Nord var realveksten i kostnader til somatisk sektor større (+1,6 prosent) enn realveksten i kostnader til psykisk helsevern (-2,4 prosent). I siste femårsperiode har også den prosentvise økningen i aktivitet vært større i psykisk helsevern og TSB enn i somatikk. På nasjonalt nivå har aktivitetsveksten innen psykisk helsevern også vært noe større enn i somatisk sektor siste år, men her finner vi regionale forskjeller. Bare i Helse Nord har ratene for utskrivninger i psykisk helsevern for voksne økt vesentlig mer enn ratene for sum DRG-poeng i somatikk 7. Også på nasjonalt nivå er forskjellene marginale. Spørsmålet om prioritering av psykisk helsevern og TSB diskuteres nærmere i kapittel 2 med utgangspunkt i kostnadsutviklingen. I kapittel 3 diskuteres aktivitetsutviklingen i lys av prioriteringsspørsmålet mer detaljert. Produktivitet i somatisk sektor Driftskostnadene per DRG-poeng ble noe redusert, også i 2009. Gjennomsnittlige kostnader per DRG-poeng for helseforetakene og sykehusene med driftsavtaler hadde en realnedgang på 0,4 prosent fra 2008 til 2009. Kostnadene per liggedag økte med 3,9 prosent. Dette kan både knyttes til omlegging fra døgnaktivitet til dagbehandling og til en gjennomsnittlig nedgang i liggetid per døgnopphold. Det var betydelige regionale forskjeller i utviklingen av driftskostnader siste år. Helse Midt-Norge og Helse Nord hadde en økning i driftskostnader per DRG-poeng på henholdsvis 1,9 og 5 prosent. I Helse Nord kan økningen knyttes til en nedgang i aktivitet kombinert med en svak vekst i kostnader. I Helse Midt-Norge var det en noe større kostnadsvekst i kombinasjon med stabil aktivitet. I kapittel 4 presenteres utviklingen i produktivitet i somatisk sektor, både nasjonalt, regionalt og for hvert av helseforetakene (aktivitet og kostnader). Produktivitet i psykisk helsevern Data fra poliklinikkene i psykisk helsevern for både voksne og for barn og unge viser en svak nedgang i kapasitetsutnyttelsen. Antall utskrivninger per årsverk ved døgnavdelingene for voksne øker fortsatt. Det understrekes imidlertid at indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet er svært sensitive for endringer i data. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet. Indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet presenteres i kapittel 11. Aktivitetsutviklingen Siste år var endringen i ratene for DRG-poeng (dag og døgn) per innbygger 0,0 prosent. Veksten i somatisk aktivitet (1,2 prosent) ble spist opp av økningen i befolkningen. Stabiliteten innebærer en fortsatt nedgang i døgnoppholdene og økte rater for dagopphold. Samlet sett er det også stabilitet i ratene for kirurgisk/ikke-kirurgisk behandling og både planlagte opphold og øyeblikkelig hjelp, men for innleggelser (døgnopphold) finner vi nedgang i planlagte behandlinger. 7 I Helse Nord har dermed aktiviteten i psykisk helsevern økt siste år selv om kostnadene er redusert. Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 13

Også ratene for utskrivning fra døgnbehandling i PHV og polikliniske konsultasjoner innen både somatikk og psykisk helsevern for voksne, har hatt en moderat vekst (fra 0,7 til 2,2 prosent). Fra 2008 til 2009 var det fortsatt vekst i polikliniske tiltak for barn og unge, men veksttakten var lavere enn tidligere år. Basert på beregninger med samme metode som under Opptrappingsplanen, økte dekningsgraden i det psykiske helsevernet for barn og unge fra 4,7 til 5,0 prosent. Ved bruk av pasiententydige data som gjør det mulig å følge pasientene på tvers av institusjonene, finner vi at den reelle dekningsgraden er 4,7 prosent. I det psykiske helsevernet for voksne fortsetter utviklingen fra tidligere år: Den polikliniske aktiviteten øker med 3,7 prosent 8 siste år, mens tallet på utskrivninger fra døgnopphold stiger med 2,5 prosent. Grunnet redusert varighet av oppholdene går likevel antall oppholdsdøgn ned med 2,4 prosent. Det er fortsatt betydelige forskjeller i bruken av tjenestene, både mellom helseregioner og mellom foretaksområder internt i regionene. I siste femårsperiode har samtlige helseregioner hatt en tydelig vekst i bruken av spesialisthelsetjenester. Veksten har imidlertid ikke vært like sterk på alle områder. Ratene for polikliniske tiltak for barn og unge i det psykiske helsevernet (PHBU) økte med 48 prosent og behandlede pasienter i PHBU med 25 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne økte med 24 prosent, og utskrivninger økte med 9 prosent. I somatisk sektor økte ratene for polikliniske konsultasjoner 9 med rundt 10 prosent og dagoppholdene med 8 prosent, mens døgnoppholdene 10 er redusert med om lag 3 prosent. Aktivitetsutviklingen i både somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB i et femårsperspektiv, er beskrevet i kapittel 3. I kapittel 5 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor ut fra et foretaksperspektiv og kapitlet viser endringer i de enkelte foretakenes produksjon og liggetid. I kapittel 9 beskrives aktivitetsutviklingen i somatisk sektor i et befolkningsperspektiv (befolkningskorrigerte rater). Rater for bruk av tjenester i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 15, og i kapittel 18 beskrives bruken av tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Utviklingen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Behandlingstilbudet innen rusbehandling er styrket gjennom utvidelser av døgnplasskapasiteten i form av flere rammeavtaler med private rustiltak. Satsningen er også knyttet til økt døgntilbud innen det offentlige tilbudet. Dette synliggjøres både gjennom flere døgnplasser, flere årsverk og økte kostnader, men når det dreier seg om nyetableringer vil det ta litt tid før aktivitetstallene gjenspeiler denne satsningen. Volumet i døgnbehandlingen målt ved oppholdsdøgn er lite endret fra 2008, mens antall innleggelser og polikliniske konsultasjoner har økt. Dette kan bety en dreining fra langtidsbehandling over mot kortere døgnopphold som også vil medfører behov for endret kompetanse blant personellet. I 2009 er en fjerdedel av årsverkene knyttet til personell med spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rus og resultater fra årsverksregisteret tyder på en liten økning fra 2008. 8 Totaltall, ikke korrigert for befolkningsutviklingen. 9 Ratene for polikliniske konsultasjoner i 2009 er estimert for å kunne sammenlignes med data fra før 2008. I 2009 ble data innsamlet på nytt format (NPR melding) og gjør at data ikke er sammenlignbar med tidligere år. For 2008 finnes data på både nytt og gammelt format, slik at effekten av overgangen til nytt format kan beregnes. 10 I dette kapitlet benyttes døgnopphold som synonym til innleggelser i kapittel 5 og kapittel 9. 14 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

I tidligere år har nøkkeltallene i Samdata bare inkludert TSB i form av kostnader. Aktivitetsutviklingen, døgnplasser og personell har vært presentert i egen sektor-rapport. I år inneholder SAMDATA Spesialisthelsetjenesten også informasjon om døgnplasser, personell og bruk av tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utviklingen innen TSB beskrives i kapittel 16, 17 og 18. Døgnplasser i psykisk helsevern og rusbehandling I det psykiske helsevernet for barn og unge var det ved utgangen av 2009 329 døgnplasser, bare 6 plasser mer enn i 2008, og betydelig under Opptrappingsplanens reviderte måltall på 400 plasser. Plasstallet øker svakt i Helse Nord. I øvrige regioner er plasstallet stabilt. Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgnplasser. Ved utgangen av 2009 var det i alt 4 433 plasser, 124 færre enn året før. Plasstallet øker i Helse Nord, i øvrige regioner er det en svak nedgang. Døgnplassene knyttet til det planlagte behandlingstilbudet innen TSB i 2009 økte med 30 døgnplasser i det offentlige tilbudet og 85 døgnplasser ved private rustiltak. I alt 60 prosent av døgnplassene er knyttet til inngåtte driftsavtaler eller rammeavtaler med private enheter. Både økt innsats rettet mot etablering av offentlig døgntilbud og regulering av ad-hoc-kjøp inn i rammeavtaler, har bidratt til økningen i døgnplasskapasitet. Døgnplassdekningen har økt ved tre av fire regioner og de regionale forskjellene er blitt redusert siden 2008. Døgnplasser i det psykiske helsevernet beskrives i kapittel 14, og døgnplasser i den tverrfaglige spesialiserte rusbehandlingen presenteres i kapittel 17. Korridorpasienter og epikrisetid Fra 2008 til 2009 var det på nasjonalt nivå en økning i andelen epikriser utsendt innen en uke etter utskrivning. På regionnivå var det en økning i tre av fire regioner, mens nivået i Helse Midt-Norge var stabilt. Tre av fire regioner hadde også en nedgang i andelen korridorpasienter i samme periode. Helse Vest hadde imidlertid en økning. Andelen korridorpasienter varierer betydelig fra tertial til tertial og mellom helseforetakene. En langsom nedgang kan likevel spores over tid. Utviklingen i antall korridorpasienter og andel utsendte epikriser innen en uke etter avsluttet behandling presenteres i kapittel 6. Pasientstrømmer i somatikk Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer i Norge mellom regionene. I 2009 ble 94,7 prosent av DRG-poengene produsert innad i pasientenes eget regionale helseforetak. Andelen er så godt som uendret fra 2008 til 2009. Innad i regionene er pasientstrømmene noe større. For planlagte døgnopphold ble mellom 19 og 32 prosent gjennomført ved andre HF i regionen enn pasientens eget. Utviklingen i pasientstrømmer mellom regioner og helseforetaksområder beskrives i kapittel 10. Ventetider For prioriterte pasienter innen psykisk helsevern var median ventetid stabil fra 2008 til 2009. Dette gjaldt for både voksne og barn og unge, og ved både polikliniske konsultasjoner og innleggelser. Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 15

Innen somatisk sektor ser vi en tendens til økt ventetid, men økningen gjelder først og fremst for ikke-prioriterte pasienter. I 2009 fikk minst 1/4 av pasientene innen både somatikk og psykisk helsevern utredning eller behandling innen en måned etter at de ble satt på venteliste. For TSB gjaldt dette 1/5 av pasientene. I alle sektorer er ventetiden for innleggelse oftest kortere enn ventetiden for poliklinisk utredning/behandling. Ventetidsutviklingen fra 2008 til 2009 er nærmere presentert i kapittel 19. Tidsseriebrudd i personelltallene Mellom 2008 og 2009 er det brudd i tidsserien på personelltall. Fra statistikkåret 2008 gikk Statistisk sentralbyrå over fra å publisere personellstatistikk, basert på skjema innhentet fra institusjonene, til statistikk basert på uttak fra personellregistrene ved institusjonene, kombinert med bl.a. utdanningsregisteret. Også i 2008 benyttet Samdata personelltall innhentet gjennom skjema, men for 2009 er slike tall ikke tilgjengelige. Dette medfører et tydelig brudd i tidsserien for personell mellom 2008 og 2009. Sammenligninger av data fra register og skjema i 2008 viser betydelige avvik på foretaks- og institusjonsnivå. På nasjonalt nivå, etter fordeling av fellespersonell, er avviket mellom registerdata og skjemabaserte data +1 562 årsverk i somatisk sektor, -1 393 årsverk innen psykisk helsevern for voksne og -521 årsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Til sammenligning økte personellinnsatsen i løpet av opptrappingsperioden for psykisk helsevern med 1 608 og 3 072 årsverk (henholdsvis barn/unge og voksne). Vi har foretatt en sammenligning på institusjonivå av skjematall for 2008 og registertall for 2009 med fordeling av fellesfunksjoner. Avvikene er noe mindre i 2009 enn i 2008. For det psykiske helsevernet for voksne gir registertallene et avvik på 918 årsverk. En del av dette kan føres tilbake til åpenbare feilføringer av personell ved Ullevål universitetssykehus (ca 450 årsverk i avvik) og Haukeland universitetssykehus i Bergen (ca 300 årsverk i avvik). Avvik i størrelsesorden 15-20 prosent er heller ikke uvanlig for andre institusjoner. Innen det psykiske helsevernet for barn og unge er avviket 316 årsverk. Her kan avviket særlig føres tilbake til Haukeland, der avviket er ca 130 årsverk. Det er imidlertid betydelige prosentvise avvik også for en rekke andre institusjoner. Pga. store avvik mellom de to datakildene for 2008 har vi i årets rapport valgt å benytte skjematall for 2008, snarere enn registertallene. I noen tilfeller har vi også valgt å ikke presentere tall for prosentvis endring, ettersom dette lett blir misvisende. Vi har videre valgt å holde Ullevål universitetssykehus og sykehusfunksjonen i Helse Bergen utenfor produktivitetsberegningene for døgnavdelingene i psykisk helsevern for voksne. Det har vist seg vanskelig å skille ut tall for personellinnsatsen for den polikliniske virksomheten i det psykiske helsevernet og TSB, basert på register. Helsedirektoratet har derfor foretatt innsamling av dette i egen regi. Innen TSB har årsverksstatistikken i Samdata også i tidligere år vært basert på registerdata. Ny metode for fordeling av fellespersonell gjør imidlertid at årsverksstatistikken for 2009 ikke er sammenlignbar med tidligere år. Det er imidlertid beregnet sammenlignbare årsverkstall for TSB i 2008 (se nøkkeltallstabellen og kapittel 17). Personelltall for somatisk sektor, psykisk helsevern og TSB presenteres i henholdsvis kapittel 8, kapittel 13 og kapittel 17. 16 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 1.1 Nasjonale nøkkeltall 2002 2009. Nøkkeltall 2002 2005 2006 2007 2008 2009 Prosent endring 2008-09 Aktivitet somatisk sektor Døgnopphold 1 785 663 854 581 876 196 862 632 874 167 863 265-1,2 Dagopphold 2 361 548 514 139 548 645 572 690 555 758 581 233 4,6 Samlet antall opphold 2 1 147 211 1 368 720 1 424 841 1 435 322 1 429 925 1 444 498 1,0 Polikliniske konsultasjoner 3,4 3 060 055 3 458 478 3 551 519 3 736 048 3 882 038 3 969 045 2,2 Polikliniske kons. NPR-meldingsformat 4 223 177 4 317 830 2,2 Konsultasjoner private avtale spesialister, ekskl. ISFvirksomhet 2 032 896 2 018 093 2 092 234 2 093 279 2 014 134-3,8 5 Opphold ved opptreningsinstitusjoner 28 425 31 928 33 786 33 809 0,1 DRG-poeng døgnopphold 833 366 919 358 948 274 957 847 975 772 986 854 1,1 DRG-poeng dagopphold 119 097 163 631 163 316 178 376 178 397 179 796 0,8 Samlet antall DRG-poeng 952 463 1 082 989 1 111 590 1 136 223 1 154 169 1 166 650 1,1 Samlet antall DRG-poeng 1 075 776 1 103 167 1 129 162 1 152 972 1 166 628 ekskl. dagrehabilitering 6 Gj.sn. liggetid døgnopphold 7 5,6 5,1 5,0 4,9 4,69 4,58-0,1 Gj.sn. liggetid alle opphold 7 4,2 3,4 3,2 3,1 3,07 2,94-0,1 Aktivitet psykisk helsevern Polikliniske konsultasjoner PHV 7 616 826 867 390 930 789 988 418 1 098 898 1 139 706 3,7 Døgnopphold PHV 8 41 796 47 597 51 704 51 571 52 829 53 962 2,1 Utskrivninger PHV 8 37 208 43 515 47 549 47 681 49 195 50 415 2,5 Antall oppholdsdøgn PHV 1 726 598 1 571 281 1 560 009 1 481 883 1 383 137 1 349 380-2,4 Behandlede pasienter PHBU 9 30 467 43 426 47 280 49 479 52 364 55 881 6,7 Polikliniske tiltak PHBU 9 349 000 561 304 641 972 717 160 808 814 842 509 4,2 Dekningsgrad PHBU 9 2,8 4,0 4,3 4,5 4,7 5,0 0,3 Aktivitet rusbehandling (TSB) Antall oppholdsdøgn TSB 574 882 569 139 576 819 575 525-0,2 Antall innleggelser TSB 13 188 12 473 12 450 12 777 2,6 Antall polikl. konsultasj. 154 746 191 936 234 678 22,3 Personell Årsverk somatikk 10 62 125 64 186 65 140 65 071 64 927 65 887 1,5 Herav antall legeårsverk 10 7 328 8 199 8 412 8 558 8 767 9 550 8,9 Årsverk PHV 10 15 013 16 148 16 533 16 700 16 726 15 815-5,4 Årsverk PHBU 10 2 882 3 203 3 507 3 682 3 763 3 447-8,4 Årsverk TSB 10 3 098 3 290 6,2 Årsverk priv. avtalespes. PHV 585 606 584 601 608 1,2 Årsverk priv. avtalespes. Som. 558 561 561 569 572 0,5 Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 17

Nøkkeltall 2002 2005 2006 2007 2008 2009 18 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 Prosent endring 2008-09 Senger/døgnplasser Effektive senger somatikk 13 133 12 948 12 835 12 518 11 882 11 694-1,6 Døgnplasser PHV 5 445 5 005 4 980 474 610 4 557 4 433-2,7 Døgnplasser PHBU 312 331 335 334 323 329 1,9 Kostnader (millioner kr) 11 Somatikk 13 39 796 49 139 53 364 58 375 62 607 65 550 4,7 - i tillegg kapitalkostnader 12 4 323 4 488 4 581 4 574 4 495-1,7 Psykisk helsevern PHV 14 8 710 10 395 11 001 12 251 13 197 13 854 5,0 - i tillegg kapitalkostnader 12 908 1 029 979 899 918 2,1 Psykisk helsevern PHBU 14 1 464 2 015 2 238 2 495 2 735 2 936 7,3 - i tillegg kapitalkostnader 12 175 204 217 227 201-11,5 Rusbehandling 15 1 894 2 120 2 303 2 644 3 007 13,7 - i tillegg kapitalkostnader 12 81 91 85 142 130-8,4 Totalt behandlingssektorer 49 970 63 443 68 723 75 424 81 208 85 347 5,1 - i tillegg kapitalkostnader 12 5 487 5 812 5 862 5 842 5 744-1,7 Spesialisthelsetjenesten samlet 81 518 87 682 92 426 5,4 - i tillegg kapitalkostnader 12 6 091 6 087 5 979-1,8 Aktiviteter og kostnader Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng, ekskl. avskr. mv. 40 486 40 324-0,4 Driftskostnader DRG-virksomhet per DRG-poeng, inkl. avskr. mv. 43 969 43 598-0,8 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, ekskl. avskr. mv. 10 686 11 104 3,9 Driftskostnader DRG-virksomhet per liggedag, inkl. avskr. mv. 11 684 12 109 3,6 Datakilder: Norsk pasientregister (Helsedirektoratet), Avdeling økonomi og analyse (Helsedirektoratet), SINTEF (Samdata Nøkkeltall) og SSB. 1) Oslo kommunale legevakt kom inn under ISF-ordningen i 2006. Institusjonen er ikke inkludert i tallene for årene før 2006. 2) Dagopphold tilsvarer sum dagbehandlinger for innlagte og dagbehandling ved poliklinikk inklusive private avtalespesialister inkludert i ISF. 3) Skadeseksjonen ved Ortopedien Ullevål (lokalisert i Storgt. 40) rapporterer polikliniske konsultasjoner for første gang i 2007. 4) Tallet på polikliniske konsultasjoner i 2009 er estimert. Data for 2009 ble innrapport på nytt format (NPR melding) og medførte en sterk økning i antallet polikliniske konsultasjoner (341 139 konsultasjoner i 2008). Data fra 2008 er tilgjengelige på både nytt format (NPR melding) og gammelt format (NPR-record) og på bakgrunn av denne forskjellen har vi estimert polikliniske konsultasjoner for 2009 på gammelt format. 5) Konsultasjonene for avtalespesialistene er basert på estimat, ettersom rapporteringen fra avtalespesialistene fortsatt ikke er komplett. Data til og med 2008 er estmert av Sintef. For 2009 benyttes NPRs estimerte tall. 6) Dagrehabilitering er definert som DRG 462B og liggetid=0. 7) Opphold kodet med 0 liggedager kodes om til 0,5 liggedager. Opphold med 366 liggedager eller mer kodes om til 366 liggedager. 8) For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. For poliklinikkene innebærer endringen en nedgang i antall registrerte konsultasjoner på 40-50 000. Antall døgnopphold er alle utskrevne pasienter samt de som ligger inne i året men utskrives etter årsskiftet. Antall utskrivninger er antall pasienter utskrevet i 2009. 9) Publiserte tall fra 2008 er endret for å være sammenlignbare med data fra 2009. Pasientdata for barn og unge mangler data fra fire institusjoner i 2009. For to av disse har vi 2008-data som brukes som estimat. De to øvrige institusjonene holdes utenfor analysen i både 2008 og 2009. 10) Det er tidsseriebrudd i personelltallene. Tall for antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har inntil 2008 vært innsamlet av SSB gjennom skjema. F.o.m. 2009 er skjemainnsamling av personelldata avløst av registeruttak. Dette gjelder alle årsverkstall for spesialisthelsetjenesten. Begge metoder ble gjennomført i 2008 og sammenligninger viser betydelige avvik, særlig på institusjonsnivå. Årsverk for TSB i 2008 avviker fra tidligere publiserte registertall i SAMDATA på grunn av at korrigering av legemeldt sykefravær og fellespersonell er tatt hensyn til i de nye tallene. 11) Tallene er i løpende kroner. Dersom tallene ønskes deflatert til faste kroner henvises til tabell 2.2 (deflatoroversikt) og vedlegg til kapittel 2 på Helsedirektoratets nettsider (www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata). 12) Det er ikke beregnet kapitalkostnader for private institusjoner uten driftsavtale, da dette antas å være betalt som en del av prisen de offentlige betaler de private. 13) Se kapittel 7 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av somatisk sektor. 14) Se kapittel 12 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av psykisk helsevern. 15) Se kapittel 16 for mer informasjon om endringer i kostnader og finansiering av tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Tabell 1.2 Totale driftskostnader i spesialisthelsetjenesten 2009, fordelt på formål. Sum totale driftskostnader eksklusive og inklusive kapitalkostnader 2009. 1 000 kr. Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF 2 335 278 772 378 122 750 92 283 3 298 79 835 0 3 405 822 3 611 206 Akershus universitetssykehus HF 2 759 854 861 880 85 104 0 45 688 0 0 3 752 526 4 224 439 Bærum sykehus 1 093 725 588 507 49 066 0 32 110 0 0 1 763 408 1 882 526 Aker universitetssykehus 1 685 385 692 702 402 726 0 23 755 0 0 2 804 568 2 963 075 Ullevål universitetssykehus 5 230 021 1 434 127 10 729 444 426 4 948 199 385 0 7 323 636 7 820 931 Sunnaas sykehus HF 403 294 0 0 0 8 821 0 0 412 115 450 625 Rikshospitalet 6 153 327 12 340 0 0 8 273 0 0 6 173 940 6 706 046 Sykehuset Innlandet HF 3 757 236 1 243 802 154 084 267 521 41 896 255 801 0 5 720 340 6 107 607 Sykehuset Buskerud 1 575 773 452 612 92 503 154 943 133 55 761 0 2 331 725 2 482 938 Ringerike sykehus 560 475 86 578 3 769 4 276 5 231 0 0 660 329 701 651 Kongsberg sykehus 362 134 76 307 3 235 0 7 0 0 441 683 458 955 Sykehuset i Vestfold HF 2 118 378 0 0-17 4 267 0 0 2 122 628 2 292 992 Psykiatrien i Vestfold HF 0 665 580 109 023 0 0 0 0 774 603 824 721 Sykehuset Telemark HF 1 794 655 553 269 28 614 136 063 10 002 136 092 0 2 658 695 2 822 447 Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 19

Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Sørlandet sykehus HF 2 697 545 772 862 135 241 146 785 7 259 115 556 0 3 875 248 4 090 671 Øvrige kostnader Sør-Øst RHF 3 278 526 1 405 228 34 874 161 142 0 67 021 490 443 5 437 234 5 640 283 SUM Helse 35 805 606 9 618 172 1 231 718 1 407 422 195 688 909 451 490 443 49 658 500 53 081 113 Sør-Øst RHF 1 Helse Vest RHF Helse Stavanger HF 2 861 995 833 514 70 930 85 156 218 69 235 0 3 921 048 4 156 594 Helse Fonna HF 1 396 527 563 008 24 131 110 746 3 011 74 208 0 2 171 631 2 301 994 Helse Bergen HF 4 965 485 1 199 988 36 610 178 052 47 794 122 576 0 6 550 505 7 040 100 Helse Førde HF 1 281 236 289 134 19 255 130 193 12 601 101 510 0 1 833 929 1 946 365 Øvrige kostnader Vest RHF 1 125 341 448 380 331 372 67 450 0 40 325 147 573 2 160 441 2 265 294 SUM Helse 11 630 584 3 334 024 482 298 571 597 63 624 407 854 147 573 16 637 554 17 710 347 Vest RHF 1 Helse Midt- Norge RHF Helse Sunnmøre HF 1 609 078 340 874 0 111 156 22 753 68 048 0 2 151 909 2 269 125 Helse Nordmøre og Romsdal HF 1 195 486 379 365 0 127 355 6 726 66 593 0 1 775 525 1 859 737 St Olavs Hospital HF 4 823 505 1 014 644 0 164 009 737 103 411 0 6 106 306 6 524 544 20 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Sykehuset Levanger 874 562 0 0 0 0 0 0 874 562 920 331 Sykehuset Namsos 484 638 0 0 0 0 0 0 484 638 507 406 Helse Nord Trøndelag HF 0 379 892 11 294 117 700 2 454 73 867 0 585 207 612 499 Rusbehandling Midt-Norge HF 0 0 268 218 0 8 0 0 268 226 287 494 Øvrige kostnader Midt- Norge RHF 195 601 35 748 882 82 952 0 43 128 151 820 510 131 528 841 SUM Helse Midt-Norge 9 182 870 2 150 523 280 394 603 172 32 678 355 047 151 820 12 756 504 13 509 977 RHF 1 Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF 785 291 134 352 5 378 106 208 8 346 106 335 0 1 145 910 1 223 481 Nordlandssykehuset HF 1 681 769 607 497 18 030 151 406 6 783 174 098 0 2 639 583 2 833 028 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 3 530 844 675 660 153 786 261 749 19 203 158 684 0 4 799 926 5 142 237 Helse Finnmark HF 764 956 230 188 15 676 152 002 11 497 168 181 0 1 342 500 1 434 834 RHF-et Nord 1 227 360 70 928 2 070 300 767 0 39 898 76 756 717 779 744 946 SUM Helse Nord RHF 6 990 220 1 718 625 194 940 972 132 45 829 647 196 76 756 10 645 698 11 378 526 Oppsumering og nasjonale nøkkeltall 20005-200 21

Helse foretak Somatisk spes.helsetjeneste Psykisk helsevern Rusbehandl. Ambulanse Personalpolitiske tiltak Pasienttransport RHF Felles Totale drifts kostnader eksl. kapitalkostnader Totale drifts kostnader inkl. kapitalkostnader Private institusjoner Private institusjoner uten driftsavtale 1 127 360 0 777 007 0 0 0 0 1 904 367 1 904 367 Private ideelle utenfor RHF 395 595 0 0 0 0 0 0 395 595 395 595 Private kommersielle sykehus 416 484 0 0 0 0 0 0 416 484 416 484 SUM Private 1 939 439 0 777 007 0 0 0 0 2 716 4462 2 716 4462 SUM Spesialisthelsetjenesten 65 548 719 16 821 344 2 966 357 3 554 323 337 819 2 319 548 866 592 92 414 702 98 396 409 1 Kostnader på RHF-et består av tilskudd til avtaleinstitusjoner og kjøp av tjenester, samt RHF-administrasjonen. 2 Kostnader til private institusjoner er kun beregnet inklusive kapitalkostnader. Virksomhet ved private institusjoner som ikke er finansiert av helseforetakene er ekskludert fra grunnlaget. 22 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

2 Kostnader i spesialisthelsetjenesten 2005-2009 Dette kapitlet beskriver kostnadsutviklingen for spesialisthelsetjenesten i perioden fra 2005 til 2009. På nasjonalt og regionalt nivå sammenlignes kostnadsveksten innenfor spesialist5 helsetjenestens ulike formål 1, og utviklingen i andel kostnader til somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. På regionalt nivå undersøkes det om utviklingen går i retning av mer lik relativ fordeling av ressurser mellom somatisk sektor, psykisk helsevern og rusbehandling. I tillegg undersøkes det om forskjeller i nivå på kostnad per innbygger til behandlings formålene blir større eller mindre i løpet av perioden. 2.1 Oppsummering Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling På nasjonalt nivå øker kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling mer enn kostnader til somatisk sektor i løpet av femårsperioden. Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker kostnadene til psykisk helsevern med nær 13 prosent, kostnadene til rusbehandling øker med drøyt 30 prosent - mens kostnadene til somatisk sektor øker med 6 prosent. Dette betyr at spesialisthelsetjenesten i sterkere grad har prioritert ressursinnsats til psykisk helsevern og rusbehandling sammenlignet med vekst i ressurser til somatisk sektor. Korrigert for befolkningsvekst er det en marginal økning på 1,3 prosent i kostnader til somatisk sektor fra 2005 til 2009. Kostnader til ambulansetjenester øker med 24 prosent i perioden Gjennom hele perioden har det vært en utflating av veksten i kostnader til somatisk sektor. Siste år er det også en utflating av veksten i kostnader til psykisk helsevern for voksne, hvor det er en svak realvekst på 1,3 prosent. Utflatingen av vekst i kostnader til psykisk helsevern siste år kommer fra en realnedgang på 3 prosent i Helse Nord, og en marginal vekst på 0,7 prosent i Helse Sør-Øst. Samtidig er det på nasjonalt nivå en sterk vekst på 8,3 prosent i kostnader til rusbehandling fra 2008 til 2009. Alle regionene har i løpet av femårsperioden sterkere vekst i kostnadene til psykisk helsevern og rusbehandling enn veksten i somatisk sektor. Helse Midt-Norge har den sterkeste veksten i kostnader til psykisk helsevern med en vekst på nær 16 prosent. Regionen har dermed den største økningen i andel kostnader til psykisk helsevern. Den laveste økningen kommer i 1 Formålene er: somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge, rusbehandling, ambulansetjeneste, pasienttransport og annet som består av RHF-administrasjon og personalpolitiske tiltak. Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 23

Helse Nord, hvor kostnader til psykisk helsevern øker med 7 prosent. Helse Nord har den sterkeste veksten i kostnader til rusbehandling, med en vekst på 52 prosent i perioden. Regionale variasjoner i andel kostnader til somatisk sektor og psykisk helsevern avtar Regionale forskjeller i relativ fordeling av ressurser til somatisk sektor og psykisk helsevern har avtatt fra 2005 til 2009. Helse Midt-Norge bruker fortsatt størst andel av totale kostnader til somatisk sektor, med en prosentandel på 79,1 i 2009. Helse Vest bruker 4,7 prosentpoeng mindre av sitt budsjett til somatisk sektor samme år. Forskjellen har avtatt med 0,5 prosentpoeng fra 2005. Den motsatte utviklingen gjelder for psykisk helsevern. Variasjonen i andel kostnader til rusbehandling er stabil. Helse Sør-Øst bruker størst andel av kostnadene til rusbehandling, med en andel på 4 prosent i 2009 og Helse Midt-Norge bruker minst med en andel på 2,5 prosent. Stabil regional variasjon i kostnad per innbygger til somatisk sektor og psykisk helsevern for barn og unge avtakende i psykisk helsevern for voksne og rusbehandling For somatisk sektor er variasjonen mellom regionene i nivået på kostnader per innbygger til somatisk sektor stabil i femårsperioden. I 2009 har Helse Vest kostnader per innbygger til dette formålet som er 12 prosent under landsgjennomsnittet - mens det er 19 prosent over i Helse Nord. Innenfor psykisk helsevern for voksne reduseres regionale variasjoner i løpet av perioden. Ved starten av perioden er Helse Vest 11 prosent under landgjennomsnittet, og Helse Nord er 6 prosent over. Denne spredningen er redusert til at Helse Vest er 9 prosent under i 2009, mens Helse Nord er 4 prosent over. Spredningen i nivå på kostnader per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge er stabil gjennom perioden. Helse Nord har både i 2005 og 2009 det høyeste nivået, og ligger 24 prosent over landsgjennomsnittet siste år i perioden. I 2009 har Helse Vest det laveste nivået, og bruker 15 prosent mindre per innbygger til barn og unge. Det er i 2009 fortsatte store regionale variasjoner, men tendens til utjevning i nivået på kostnader per innbygger til rusbehandling. Helse Midt-Norge lå lavest i 2005, med et nivå som var 31 prosent under gjennomsnittet. Helse Sør-Øst lå høyest og var 16 prosent over. I 2009 er denne spredningen redusert noe; Helse Midt-Norge har et nivå som er 29 prosent under landsgjennomsnittet, og Helse Sør-Øst ligger 9 prosent over. 2.2 Datagrunnlag Kostnadsutviklingen som presenteres tar utgangspunkt i driftsregnskap som helse foretak og institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten årlig rapporterer til SSB. For å beregne realvekst innenfor ulike behandlingsformål korrigeres kostnadsgrunnlaget for nye oppgaver og finansieringsansvar som har blitt tilført i løpet av perioden. På bakgrunn av informasjon i budsjettproposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet er kostnadsgrunnlaget korrigert i henhold til disse faktorene. 24 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 2.1 Nye oppgaver og finansieringsansvar i spesialisthelsetjenesten etter 2005. Akkumulerte kostnader. Løpende priser. Millioner kr. 2006 2007 2008 2009 Ansvar for rehabilitering og opptrening 604 739 808 838 Pasientskadeerstatning 415 430 454 471 Finansiering av kjøp hos private laboratorie- og røntgeinstitutt 282 307 491 509 Finanansiering av TNF-hemmere 434 817 852 884 Økt finansieringansvar pasienttransport 514 545 575 596 Modum Bad overført til Helse Sør-Øst 91 96 100 Finansiering av MS-behandling 258 268 Olafia-klinikken til Oslo Universitetssykehus 6 6 Totalt 2 249 2 929 3 540 3 671 I 2009 fikk helseforetakene to ekstraordinære tilskudd. Dette var tilskudd til håndtering av pandemi på 235 mill kr, og tiltakspakke på grunn av finanskrisen på 1 mrd kr. Tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen skulle gå til vedlikehold og investeringsoppgaver. Tilskuddene representerer ikke permanente systemomlegginger og er dermed ikke håndtert som nye oppgaver. Det vil si at det ikke er korrigert for disse tilskuddene når kostnadsvekst fra 2008 til 2009 har blitt beregnet. Men det er viktig å være bevisst på disse faktorene når kostnadsendring fra 2008 til 2009 tolkes. Pandemitilskuddet på 235 mill kr representerer om lag 1/3 av kostnadsveksten på en prosent i somatisk sektor fra 2008 til 2009 (se tabell 2.3). Tiltakspakken til ved likehold og investeringer på 1 mrd kr kan synliggjøres både i balanseregnskap og i resultatregnskap. SAMDATA har ikke grunnlag for å anslå hvor mye av tiltakspakken til vedlikehold og investeringer som har medført driftskostnader i resultatregnskapet. Det er rimelig å anta at tiltakspakken i noen grad har resultert i økte driftskostnader i 2009, og at kostnadsveksten også kan overestimeres på grunn av dette. En fullstendig oversikt over kostnadsgrunnlaget som benyttes, og korreksjon for nye oppgaver, finnes under www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. Grunnlags dataene presenteres på nasjonalt og regionalt nivå. Ved beregning av realvekst i kostnader benyttes SSB s deflator for prisvekst innenfor helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Nivået på deflatoren var 3,7 prosent i 2009. Tabell 2.2 Prisvekst basert på SSB s deflator. 2006 2007 2008 2009 Prisvekst fra forrige år 3,4 % 6,1 % 5,5 % 3,7 % Akkumulert prisvekst fra 2005 3,4 % 9,7 % 15,7 % 20,0 % Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 25

2.3 Nasjonal utvikling Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker totale kostnader i spesialisthelse tjenesten med 8,3 prosent fra 2005 til 2009. Somatisk sektor har en kostnadsvekst på 6,1 prosent, mens kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling øker sterkere med henholdsvis 12,9 2 og 30,5 prosent. Kostnader til ambulansetjenester øker med 23,9 prosent i perioden. Tabell 2.3 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. 2009. Prosent endring 2005-2009 Prosent endring 2008-2009 Formål Mill. kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetj., ekskludert nye oppgaver 62 574 27,3 6,1 4,7 1,0 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) 13 890 33,6 11,3 5,1 1,3 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 2 931 45,5 21,2 7,1 3,3 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Rusbehandling) 2 966 56,6 30,5 12,2 8,2 D: Ambulanse 3 554 48,7 23,9 11,1 7,1 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter 2005 1 723 26,4 5,3 15,9 12,4 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) 1 204 6,9-11,0-1,3-4,8 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) 88 843 30,0 8,3 5,5 1,7 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste 2 975 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter 2005 596 J: Totale kostnader i spesialisthelsetj. ink. nye oppgaver (G+H+I) 92 415 35,3 12,7 5,4 1,6 K: Kapitalkostnader 5 979 6,3-11,4-1,8-5,3 L: Totale kostnader i spesialisthelsetj., ink. kapitalkostnader og nye oppgaver (J+K) 98 393 33,1 10,9 4,9 1,2 Fra 2005 til 2009 reduseres andelen kostnader til somatisk sektor med 1,5 prosent poeng. Tilsvarende øker andelen kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling med henholdsvis 0,4 og 0,6 prosentpoeng. Korrigert for prisvekst øker kostnader til psykisk helsevern med nær 2 mrd kroner fra 2005 til til 2009. Hvis kostnadene til psykisk helsevern hadde økt i samme takt som kostnader til somatisk sekter, ville veksten innenfor psykisk helsevern vært på om lag 1 mrd kroner i perioden. Andelen kostnader til ambulansetjenester øker også med 0,5 prosentpoeng. Figur 2.1 viser at somatisk sektor har hatt en relativt svak kostnadsvekst gjennom hele periode. Fra 2008 til 2009 observeres en utflating også av kostnadsveksten innenfor psykisk helsevern for voksne. Den sterke veksten innenfor rusbehandling er særlig gjeldende fra 2007 til 2009. 2 Veksten på 12,9 prosent er samlet for psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge. 26 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 2.4 Kostnadsandeler etter formål i spesialisthelsetjenesten. Formål 2005 2009 Prosentpoeng endring 2005 2009 Somatisk spesialisthelsetjeneste 71,9 70,4-1,5 Psykisk helsevern voksne 15,2 15,6 0,4 Psykisk helsevern barn og unge 2,9 3,3 0,3 Rusbehandling 2,8 3,3 0,6 Ambulansetjenester 3,5 4,0 0,5 Pasienttransport 2,0 1,9-0,1 Annet 1,6 1,4-0,3 Kostnadsvekst behandlingssektorer 35 30 Prosent realvekst 25 20 15 10 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 Somatisk spesialisthelsetjeneste PHV PHBU Rusbehandling Figur 2.1 Realvekst i kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for voksne (PHV), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og rusbehandling. Korrigert for nye oppgaver. 2005 2009. Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 27

2.4 Regional utvikling 2.4.1 Helse Sør-Øst For Helse Sør-Øst øker totale kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste med 8,8 prosent i femårsperioden. Kostnader til somatisk sektor og psykisk helsevern for voksne øker i tråd med lands gjennomsnittet, med en vekst på henholdsvis 6,5 og 11,6 prosent. Fra 2005 til 2009 er det en sterk vekst på 25,9 prosent i kostnader til psykisk helse vern for barn og unge. Dette er en vekst som overstiger gjennomsnittet for landet samlet med nær fem prosentpoeng. Kostnader til pasienttransport øker relativt mye i Helse Sør øst, hvor kostnadsveksten er på 16,9 prosent mot 5,3 prosent for lands gjennomsnittet. Veksten i kostnader til rusbehandling øker i løpet av perioden med 23,6 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittsveksten på 30,5 prosent. Tabell 2.5 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Sør-Øst. 2009. Prosent endring 2005-2009 Prosent endring 2008-2009 Formål Millioner kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskl. nye oppgaver 34 770 27,8 6,5 4,4 0,7 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) 7 789 33,9 11,6 4,5 0,7 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1 662 51,1 25,9 6,8 3,0 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 1 821 48,4 23,6 10,7 6,7 D: Ambulanse 1 407 49,7 24,7 11,6 7,6 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter 2005 634 40,4 16,9 23,0 18,6 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) 686 14,0-5,0-4,7-8,1 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1 + B2+C+D+E+F) 48 770 30,6 8,8 5,0 1,2 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste 1 835 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter 2005 275 J: Modum Bad til Helse Sør-Øst i 2007 100 K: Totale kostnader i spesialisthelsetjeneste ink. nye oppgaver (G+H+I+J) 50 980 36,5 13,8 4,9 1,2 L: Kapitalkostnader 3 420 1,4-15,5-2,7-6,1 M: Totale kostnader i spesialisthelsetjeneste ink. kapitalkostnader og nye oppgaver (K+L) 54 400 33,6 11,3 4,4 0,7 28 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Kostnadsandeler til behandlingssektorer, Helse Sør-Øst 100 % 90 % 80 % 3,5 % 4,0 % 3,1 % 3,6 % 16,5 % 16,9% 70 % Prosentandel 60 % 50 % 40 % 77,0 % 75,5 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2005 2009 Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.2 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Sør Øst. 2005 og 2009. I samsvar med nasjonal utvikling reduseres andel kostnader til somatisk sektor med 1,5 prosentpoeng fra 2005 til 2009. Andel kostnader til psykisk helsevern øker med 0,5 prosentpoeng, og det samme gjelder kostnader til rusbehandling. Når sektorene somatisk virksomhet, psykisk helsevern og rusbehandling betraktes isolert (se figur 2.2), bruker helse Sør-Øst i 2009 75,5 prosent av budsjettet til somatisk sektor. Nivået på andelen kostnader til somatisk sektor er gjennom hele perioden om lag 0,5 prosentpoeng under gjennomsnittet for landet samlet. Andelen kostnader til rus behandling er tilsvarende høyere. Også i tråd med gjennomsnittet for landet samlet er det i Helse Sør-Øst en avflating av vekst i kostnader til psykisk helsevern for voksne fra 2008 til 2009. Siste år har Helse Sør-Øst en marginal realvekstvekst på 0,7 prosent til dette formålet. 2.4.2 Helse Vest Korrigert for nye oppgaver og prisvekst øker kostnadene til spesialisthelsetjenesten i Helse Vest med 10,4 prosent fra 2005 til 2009. Veksten er dermed to prosentpoeng sterkere enn for landet samlet. Kostnadene til somatisk sektor øker med 7,9 prosent i perioden, noe som er i underkant av to prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet. Helse Vest har i løpet av perioden en sterk realvekst på 44 prosent i kostnader til rus behandling. Veksten innenfor dette feltet er på hele 17 prosent siste år. Realveksten i kostnader til psykisk helsevern for voksne er på 12,9 prosent fra 2005 til 2009 og er dermed 1,6 prosent poeng sterkere enn veksten til dette formålet for landet totalt. Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 29

Realveksten i kostnader til psykisk helsevern for barn og unge er på 13,8 prosent i løpet av perioden. Dette er drøyt sju prosentpoeng svakere enn veksten på 21,2 prosent for landet samlet til dette formålet. Tabell 2.6 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Vest. 2009. Prosent endring 2005-2009 Prosent endring 2008-2009 Formål Millioner kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver 11 527 29,6 7,9 4,5 0,8 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) 2 819 35,5 12,9 8,1 4,3 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 554 36,6 13,8 6,8 3,0 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Rus behandling) 590 72,9 44,0 21,3 17,0 D: Ambulanse 572 30,5 8,7 13,2 9,1 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansierings ansvar etter 2005 350 48,3 23,6 20,9 16,6 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) 211 45,7 21,4 6,1 2,3 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapital kostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelse tjeneste 443 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter 2005 58 16 623 32,5 10,4 6,3 2,5 J: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten inkludert nye oppgaver (G+H+I) 17 124 36,5 13,8 6,2 2,5 K: Kapitalkostnader 1 073 6,3-11,4 1,5-2,1 L: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten, inkludert kapitalkostnader og nye oppgaver (J+K) 18 196 34,3 11,9 6,0 2,2 I tråd med landet for øvrig ser vi også i Helse Vest en sterkere vekst i ressursinnsats til psykisk helsevern og rusbehandling sammenlignet med veksten i somatisk sektor. Andelen kostnader til somatisk spesialist helsetjeneste reduseres også i Helse Vest med 1,5 prosentpoeng fra 2005 til 2009. Som for landet samlet øker andel kostnader til psykisk helsevern med 0,5 prosentpoeng. Imidlertid øker andelen kostnader til psykisk helsevern for barn og unge kun med 0,1 prosentpoeng. Dette indikerer en svakere prioritering av dette formålet i Helse Vest enn for landet samlet, hvor andelen kostnader til psykisk helse vern for barn og unge øker med 0,3 prosentpoeng. En svakere økning av andelen kostnader til psykisk helsevern for barn og unge motsvares av en sterkere økning på 0,9 prosentpoeng i andelen kostnader til rusbehandling. For landet samlet øker andel kostnader til rusbehandling med 0,6 prosentpoeng i perioden. 30 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Kostnadsandeler til behandlingssektorer, Helse Vest 100 % 90 % 80 % 2,9% 3,8 % 3,5 % 3,6 % 17,7 % 18,2 % 70 % Prosentandel 60 % 50 % 40 % 75,9 % 74,4 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2005 2009 Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.3 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Vest. 2005 og 2009. Nivået på andelen kostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste i Helse Vest er i 2009 74,4 prosent, noe som er 1,6 prosent under landsgjennomsnittet. Andelen kostnader til psykisk helsevern for voksne er tilsvarende 1,3 prosentpoeng over landsgjennom snittet, og andelen kostnader til rusbehandling er 0,2 prosentpoeng over. I Helse Vest observeres ikke avflating av vekst i kostnader til psykisk helsevern for voksne fra 2008 til 2009. Siste år øker kostnadene til dette formålet med 4,3 prosent mot en vekst på 1,3 prosent for landet samlet. 2.4.3 Helse Midt-Norge I Helse Midt-Norge øker totale kostnader til spesialisthelsetjenesten med 6,7 prosent fra 2005 til 2009. Kostnadsveksten er dermed 1,6 prosentpoeng svakere enn veksten på 8,3 prosent for landet samlet. Svakere kostnadsvekst i perioden relateres til svakere vekst i somatisk sektor, som har en realøkning på 4,1 prosent mot et land gjennomsnitt på 6,1 prosent for landet samlet. Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 31

Tabell 2.7 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Midt-Norge. 2009. Prosent endring 2005-2009 Prosent endring 2008-2009 Formål Millioner kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver 9 148 24,9 4,1 4,6 0,9 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) 1 756 36,9 14,0 7,2 3,4 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 372 48,1 23,4 11,0 7,0 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 293 62,1 35,1 17,4 13,2 D: Ambulanse 603 48,6 23,8 9,1 5,2 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter 2005 265 14,7-4,4 15,7 11,5 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) 184 2,5-14,6 14,6 10,5 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) 12 622 28,1 6,7 6,0 2,2 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste 365 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter 2005 90 J: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten inkludert nye oppgaver (G+H+I) 13 077 32,7 10,6 5,9 2,1 K: Kapitalkostnader 753 23,3 2,7-4,0-7,4 L: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten, inkludert kapital kostnader og nye oppgaver (J+K) 13 830 32,1 10,1 5,3 2,3 Kostnadsandeler til behandlingssektorer, Helse Midt-Norge 100 % 2,0 % 2,5 % 2,8 % 3,2 % 90 % 14,2 % 15,2 % 80 % 70 % Prosentandel 60 % 50 % 40 % 81,0 % 79,1 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2005 2009 Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.4 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Midt-Norge. 2005 og 2009. 32 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Kostnader til psykisk helsevern og rusbehandling øker derimot sterkere enn hva som er tilfellet for landet samlet i perioden fra 2005 til 2009. Innenfor psykisk helsevern for voksne i Helse Midt-Norge øker kostnadene med 14 prosent, noe som innebærer en vekst på nær tre prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Tilsvarende er kostnadsveksten innenfor psykisk helsevern for barn og unge, og innenfor rusbehandling, henholdsvis to og fem prosentpoeng sterkere enn veksten for landet samlet. Andelen kostnader til somatisk sektor reduseres med 1,9 prosentpoeng til 79,1 prosent i 2009. Helse Midt-Norge bruker i 2009 3,1 prosentpoeng mer av total budsjettet sitt til somatisk sektor, sammenlignet med landet samlet hvor 76 prosent av totale kostnader går til dette formålet. Tilsvarende er andelen kostnader til psykisk helsevern for voksne 1,7 prosentpoeng under landsgjennomsnittet, andelen til psykisk helsevern for barn og unge er 0,4 prosentpoeng under og andelen kostnader til rus behandling er 1,1 prosentpoeng under gjennomsnittet. Hvis Helse Midt-Norge, som en tenkt situasjon, skulle redusere sin andel kostnader til somatisk sektor med 3,1 prosentpoeng til 76 prosent så ville dette målt i 2009 kroner innbære en omfordeling av 360 millioner kroner fra somatisk sektor til psykisk helsevern og rusbehandling. Helse Midt-Norge har ikke utflating av vekst i kostnader til psykisk helsevern for voksne fra 2008 til 2009, noe som observeres for landet samlet. I løpet av siste år i perioden har regionen en realvekst på 3,4 prosent, mot en vekst for lands gjennomsnitt på 1,3 prosent, til dette formålet. 2.4.4 Helse Nord Korrigert for prisvekst og nye oppgaver øker de totale kostnadene til spesialist helsetjenesten i Helse Nord med 4,5 prosent fra 2005 til 2009. Veksten er dermed om lag fire prosentpoeng svakere enn realøkningen på 8,3 prosent for landet samlet. Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 33

Tabell 2.8 Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten fordelt på formål. Helse Nord. 2009. Prosent endring 2005-2009 Prosent endring 2008-2009 Formål Millioner kroner 2009 Løpende priser Faste priser Løpende priser Faste priser A: Somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver 7 131 23,2 2,7 5,4 1,7 B1: Psykisk helsevern for voksne (PHV) 1 391 27,2 6,0 0,5-3,1 B2: Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 348 33,8 11,5 4,5 0,8 C: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling 303 82,8 52,3 13,7 9,6 D: Ambulanse 972 60,4 33,7 10,3 6,4 E: Pasienttransport, ekskl. økt finansieringsansvar etter 2005 465 4,2-13,2 5,1 1,4 F: Annet (personalpolitiske tiltak og RHF-administrasjon) 123-38,4-48,7-11,8-15,0 G: Kostnader ekskl. nye oppgaver og kapitalkostnader (A+B1+B2+C+D+E+F) 10 732 25,4 4,5 5,1 1,4 H: Nye oppgaver somatisk spesialisthelsetjeneste 331 I: Økt finansieringsansvar pasienttransport etter 2005 183 J: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten inkludert nye oppgaver (G+H+I) 11 245 31,4 9,5 5,1 1,3 K: Kapitalkostnader 733 16,0-3,4 0,1-3,5 L: Totale kostnader i spesialisthelsetjenesten, inkludert kapital kostnader og nye oppgaver (J+K) 11 978 30,4 8,6 4,8 1,0 Sammenlignet med landet for øvrig er kostnadsveksten svakere innenfor både somatisk sektor og psykisk helsevern. Kostnadene til somatisk sektor øker med 2,7 prosent mot et landsgjennomsnitt på 6,1 prosent. Veksten i kostnader til psykisk helsevern for voksne er på seks prosent, og er dermed fem prosentpoeng under veksten for landet samlet. Kostnader til psykisk helsevern for barn og unge øker med 11,5 prosent i perioden, noe som er nær ti prosentpoeng under landsgjennomsnittet. Veksten i kostnader til rusbehandling for Helse Nord øker derimot med hele 52,3 prosent, mot et landsgjennomsnitt på 30,5 prosent. 34 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Kostnadsandeler til behandlingssektorer, Helse Nord 100 % 2,3 % 3,3 % 3,6 % 3,8 % 90 % 80 % 15,0 % 15,2 % 70 % Prosentandel 60 % 50 % 40 % 79,2 % 77,7 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2005 2009 Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.5 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord. 2005 og 2009. Andelen kostnader til somatisk sektor reduseres i tråd med landgjennomsnittet med 1,5 prosentpoeng i perioden, og utgjør 77,7 prosent i 2009. Andelen kostnader til somatisk sektor er dermed 1,7 prosentpoeng over denne andelen for landet samlet. Tilsvarende er andelen kostnader til psykisk helsevern for voksne 1,7 prosentpoeng under gjennomsnittet for landet samlet og utgjør 15,2 prosent i 2009. Fra 2008 til 2009 reduseres kostnader til psykisk helsevern for voksne med 3,1 prosent. Helse Nord bidrar dermed til utflatingen av vekst i kostnader til psykisk helsevern for voksne på nasjonalt nivå siste år i perioden. Samtidig øker kostnader til rusbehandling med 9,6 prosent for Helse Nord i 2009. 2.5 Økning eller reduksjon i regionale forskjeller? 2.5.1 Kostnadsandeler I 2009 har Helse Midt-Norge høyest andel kostnader til somatisk sektor med en andel på 79,1 prosent av totalbudsjettet. Helse Vest ligger i 2009 andelsmessig lavest med en andel kostnader til somatisk sektor på 74,4 prosent. De samme to regionene hadde også i 2005 henholdsvis høyest og lavest andel kostnader til somatisk sektor. Forskjellen i andel kostnader til somatisk sektor reduseres i løpet av femårsperioden. I 2009 er forskjellen mellom Helse Midt-Norge og Helse Vest i andel kostnader til somatisk sektor 4,7 prosentpoeng, mens denne forskjellen var 5,2 prosentpoeng i 2005. Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 35

Behandlingsektorer, kostnadsandeler 2009 100 % 90 % 80 % 4,0 % 3,8 % 2,5 % 3,3 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % 3,2 % 3,8 % 3,6 % 15,2 % 15,2 % 16,9 % 18,2 % 16,9 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 75,5 % 74,4 % 79,1 % 77,7 % 76,0 % 20 % 10 % 0 % Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet samlet Kostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, ekskludert nye oppgaver Kostnader psykisk helsevern for barn og unge Kostnader psykisk helsevern for voksne Kostnader tverrfaglig spesialisert rusbehandling Figur 2.6 Prosentvis fordeling av kostnader til behandlingsformål i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord. 2009. Helse Vest bruker i 2009 størst andel av totalkostnadene til psykisk helsevern for voksne med en prosentandel på 18,2 til dette. Helse Midt-Norge og Helse Nord bruker i 2009 tre prosentpoeng mindre av totalbudsjettet til psykisk helsevern for voksne. Forskjellen mellom regionene i andel kostnader til dette formålet reduseres i femårs perioden. I 2005 var forskjellen mellom Helse Vest, som da brukte 17,7 prosent av totale kostnader til psykisk helsevern for voksne, og Helse Midt-Norge som da brukte 14,2 prosent til dette 3,5 prosentpoeng. Forskjellen i andelen kostnader til psykisk helsevern for barn og unge varierer fra 3,8 prosent i Helse Nord og til 3,2 prosent i Helse Midt-Norge i 2009. De samme regionene har henholdsvis høyest og lavest andel kostnader til dette formålet i 2005. Men forskjellen i andel kostnader til dette reduseres fra 0,8 prosentpoeng i 2005 til 0,6 prosentpoeng i 2009. Helse Sør-Øst har i 2009 høyest andel kostnader til rusbehandling med en prosent andel på 4 prosent. Helse Midt-Norge har lavest andel kostnader til dette med en andel på 2,5 prosent altså 1,5 prosentpoeng lavere enn Helse Sør-Øst. De samme to regionene har høyest og lavest andel kostnader til dette formålet i 2005, og forskjellen er stabil på 1,5 prosentpoeng. Tabell 2.9 Prosentpoeng endring i andel kostnader til de ulike behandlingsformålene. Fra 2005 til 2009. Formål Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet samlet Somatisk spesialisthelsetj. -1,4-1,5-2,0-1,5-1,5 PHV 0,5 0,5 1,0 0,2 0,5 PHBU 0,5 0,1 0,4 0,2 0,4 Rusbehandling 0,5 0,9 0,5 1,0 0,6 36 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

2.5.2 Kostnader per innbygger Utvikling i kostnader per innbygger til pasientbehandling er en størrelse som korrigerer både for budsjettets størrelse og endring i befolkningstall. Tabell 2.10 viser at når det korrigeres for befolkningsvekst, så er det en marginal kostnadsvekst på 1,3 prosent i somatisk sektor i femårsperioden. Det er en markert økning i nivå på kostnader til psykisk helsevern for barn og unge og til rusbehandling. Korrigert for befolkningsendring og er det i løpet av perioden en realøkning i kostnadene til disse formålene med hen holdsvis 19,4 og 23,5 prosent. Tabell 2.10 Kostnad per innbygger til ulike behandlingsformål 2009. Prosent realvekst fra 2005 til 2009. Behandlingsformål Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Landet samlet Somatisk spes. helsetj. 2009 12 845 11 388 13 586 15 136 12 880 - realvekst fra 2005 1,2 % 2,0 % 0,3 % 2,0 % 1,3 % PHV 2009 3 701 3 679 3 385 4 026 3 705 - realvekst fra 2005 5,3 % 5,4 % 8,6 % 4,0 % 5,3 % PHBU 2009 2 758 2 255 2 404 3 229 2 643 - realvekst fra 2005 22,3 % 11,9 % 23,7 % 15,8 % 19,4 % Rusbehandling 2009 865 769 566 777 791 - realvekst fra 2005 16,7 % 34,4 % 28,6 % 49,4 % 23,5 % Nivået på kostnad per innbygger til somatisk sektor varierer i 2005 fra 12 prosent under gjennomsnittet for Helse Vest, til 18 prosent over gjennomsnittet i Helse Nord. De regionale variasjonene i nivå på kostnad per innbygger innenfor somatisk sektor er relativt stabile fra 2005 til 2009. På grunn av omfordeling av kostnader fra somatisk sektor til de øvrige behandlingssektorene, har Helse Midt-Norge nærmet seg landsgjennomsnittet i løpet av perioden. I 2009 ligger Helse Midt-Norge fem prosent over gjennomsnittet, mot sju prosent over i 2005. For Helse Nord øker nivået på kostnad per innbygger til somatisk sektor fra 18 prosent over gjennom snittet i 2005 til 19 prosent over i 2009. Befolknings veksten i Helse Nord er svakere enn for de øvrige regionene. De regionale variasjonene i nivået på kostnad per innbygger til psykisk helsevern for voksne reduseres fra 2005 til 2009. I 2005 varierer nivået fra 11 prosent under lands gjennomsnittet i Helse Midt-Norge, til 6 prosent over i Helse Nord. Helse Midt-Norge har i 2009 nærmet seg nivået for landet samlet, og ligger 9 prosent under. Helse Nord har også nærmet seg nivået for landet samlet, og ligger 4 prosent over i 2009. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge er de regionale variasjonene i nivået på kostnad per innbygger relativt stabile. Nivået varierer fra 12 prosent under til 28 prosent over i 2005. I 2009 varierer dette mellom regionene fra 15 prosent under til 24 prosent over. Det skjer i løpet av perioden en endring i hvilken region som har det laveste nivået på kostnad per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge. Kostnader i spesialisthelsetjenesten 20005-200 37

Tabell 2.11 Kostnad per innbygger til ulike behandlingsformål. Indeksert, landgjennomsnitt = 100. 2005 og 2009. Behandlingsformål Helse Sør Øst Helse Vest 2005 2009 Helse Midt Norge Helse Nord Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Norge Somatisk sektor 100 88 107 118 100 88 105 119 PHV 100 99 89 106 100 99 91 104 PHBU 102 91 88 128 104 85 91 124 Rusbehandling 116 89 69 88 109 97 71 107 Helse Nord Helse Vest har den svakeste veksten i andel kostnader til psykisk helsevern for barn og unge. De øker totale kostnader sin andel til dette formålet med 0,1 prosentpoeng, mot en gjennomsnittlig økning på 0,4 prosentpoeng for landet samlet. Helse Vest har i 2005 har et nivå på kostnad per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge som er 9 prosent under landsgjennomsnittet. I 2009 ligger Helse Vest 15 prosent under gjennomsnittet i nivå på kostnad per innbygger til dette formålet. Nivået på kostnad per innbygger til rusbehandling varierer i 2005 fra 31 prosent under landsgjennomsnittet i Helse Midt-Norge, til 16 prosent over i Helse Sør-Øst. Gapet mellom regionen med høyest og lavest nivå reduseres fra 2005 til 2009. I 2009 har Helse Midt-Norge nærmet seg landsgjennomsnittet noe, og har et nivå som er 29 prosent under. Helse Sør-Øst har også nærmet seg landsgjennomsnittet i løpet av perioden, og ligger i 2009 9 prosent over. Helse Nord har i løpet av perioden en sterk vekst i nivå på kostnad per innbygger til rusbehandling. 38 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

3 Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-2009 I dette kapitlet gir vi en oversikt over bruken av spesialisthelsetjenester i somatisk sek5 tor (SOM), det psykiske helsevernet for voksne (PHV), det psykiske helsevernet for barn- og unge (PHBU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i perioden fra 2005 til 2009. Formålet med kapitlet er tredelt: Beskrive utviklingen i spesialisthelsetjenesten i et femårsperspektiv, nasjonalt og regionalt. Sammenligne utviklingen innen somatisk sektor, det psykiske helsevernet og spesialisert rusbehandling. Undersøke om utviklingen de siste fem årene har gått i retning av større eller mindre forskjeller mellom helseregionene. Fokuset i dette kapitlet er satt på befolkningens bruk av tjenester, og alle tall oppgis derfor i regionale og nasjonale rater hvor aktivitetsutviklingen er korrigert for befolkningsutviklin5 gen. Ettersom befolkingen har økt med 1,2 prosent siste år 1, vil konklusjonene om aktiv5 itetsvekst kunne bli forskjellig fra en beskrivelse av produksjonsutviklingen (foretakspers5 pektivet). For en oversikt over aktivitetsutviklingen siste fem år i et produksjonsperspektiv henviser vi til beskrivelsen av aktivitetsutviklingen i BUS-rapporten (Beregningsutvalget for spesialisthelsetjenesten). 3.1 Oppsummering hovedtrekk i bruk av spesialisthelsetjenester 2005-2009 Vekst i femårsperioden og stabilitet eller moderat vekst siste år Siste år har endringen i DRG-poeng (dag og døgn) vært 0,0 prosent etter korreksjon for befolkningsendringer. Også for polikliniske konsultasjoner innen både somatikk og psykisk helsevern for voksne, samt utskrivninger i PHV, har veksten vært moderat (fra 0,7 til 2,2 prosent). Det var fortsatt vekst i polikliniske tiltak for barn og unge, men veksttakten var lavere enn tidligere år. I siste femårsperiode har samtlige helseregioner hatt vekst i bruken av spesialisthelsetjenester. Veksten har imidlertid ikke vært like sterk på alle områder. I perioden fra 2005 til 2009 økte ratene for polikliniske tiltak for barn og unge i det psykiske helsevernet (PHBU) med 48 prosent og behandlede pasienter i PHBU med 25 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne økte med 24 prosent, mens utskrivninger økte med 9 1 Økningen var 1, 2 prosent på nasjonalt nivå. I Helse Sør-Øst var endringen 1,3 prosent, i Helse Vest økte befolkningen med 1,6 prosent, og i Helse Midt-Norge og Helse Nord var økningen på henholdsvis 1,1 og 0,5 prosent. Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-200 39

prosent. I somatisk sektor økte ratene for polikliniske konsultasjoner 2 med rundt 9 prosent og dagoppholdene med 8 prosent, mens døgnoppholdene 3 er redusert med om lag 3 prosent. Innen TSB mangler vi sammenlignbare tall fra 2005, men i perioden fra 2007 til 2009 har ratene for innleggelser vært stabile og ratene for polikliniske konsultasjoner økt med 47 prosent 4. Deler av økningen kan trolig tilskrives bedre registrering av poliklinisk virksomhet innen sektoren. Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling For siste femårsperiode, kan man konkludere med at økningen i aktivitet i det psykiske helsevernet, målt som prosentvis vekst, har vært sterkere enn i somatisk sektor. Dette gjelder for alle typer aktivitet. Ratene for utskrivinger i PHV har økt mens døgnoppholdene i somatikk har blitt redusert. Ratene for DRG-poeng for den samlede dag/døgnaktiviteten i somatikk har økt mindre enn ratene for utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne. I femårsperioden økte polikliniske konsultasjoner med 48 prosent i psykisk helsevern for barn og unge, med 24 prosent innen psykisk helsevern for voksne og med knappe 10 prosent innen somatisk sektor 5. Det kan også legges til at på både nasjonalt nivå, og i enkeltregionene, har veksten vært høyere i det psykiske helsevernet for barn og unge enn for voksne. Fra 2008 til 2009 har økningen i aktivitet innen psykisk helsevern for voksne vært marginalt større enn i somatikk. Bare Helse Nord har hatt en klart sterkere økning i utskrivninger i psykisk helsevern for voksne enn i samlet antall DRG-poeng. I tre av fire regioner har også ratene for innleggelser i TSB blitt redusert siste år. I perioden fra 2007 til 2009 har ratene for innleggelser innen TSB vært stabile og kan dermed ikke sies å ha vært prioritert i samsvar med oppdragsdokumentene. I alle regioner har det imidlertid vært en økning av polikliniske konsultasjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Har de regionale forskjellene blitt mindre? Innen somatisk sektor har de regionale forskjellene blitt noe mindre for døgnoppholdene og noe større for dagoppholdene, men totalt sett (sum DRG-poeng) og for den polikliniske virksomheten, har forskjellene vært stabile fra 2005 til 2009. De regionale forskjellene i rater for polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge er store, men har verken økt eller blitt redusert i perioden. I psykisk helsevern for voksne har forskjellene mellom regionene derimot økt betydelig for utskrivninger, mens forskjellene i ratene for polikliniske konsultasjoner har blitt redusert. 2 Ratene for polikliniske konsultasjoner i 2009 er ikke sammenlignbare med tall for tidligere år og er derfor estimert. 3 I dette kapitlet benyttes døgnopphold som synonym til innleggelser i kapittel 5 og kapittel 9. 4 Dette tilsvarer omtrent 80 000 polikliniske konsultasjoner. 5 Tar utgangspunkt i rater for poliklinisk utredning/behandling korrigert for overgang fra NPR-record til NPR-melding. 40 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

3.2 Datagrunnlag Tallmaterialet i dette kapittelet bygger i hovedsak på pasientdata innrapportert til NPR og på data innsamlet av SSB. Datamaterialene fra SSB er gjennomgått og tilrettelagt av Helsedirektoratet. Innrapporteringsformatet av aktivitetsdata fra somatiske institusjoner er lagt om i løpet av de to siste årene. Poliklinikkdata ble i fjorårets SAMDATA presentert ut fra gammelt innrapporteringsformat. 2008 data ble innrapportert både på gammelt og nytt format. Årets 2009-data er bare innrapportert på nytt format. Denne omleggingen medfører et brudd i tidsseriene for poliklinisk aktivitet, og for komparative hensyn er det estimert rater for 2009 korrigert for overgang til nytt format. Data for 2008 er presentert ut fra både gammelt og nytt format. Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for som oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. Det benyttes ulike aktivitetsmål for å beskrive utviklingen de siste årene, deriblant DRG-poeng innenfor somatisk sektor. DRG-poengene for døgn- og dagaktivitet separat er særlig påvirket av endringer i kostnadsvekter og grupperingslogikk. Vi har derfor valgt å bare presentere DRG-poengene samlet for døgn- og dagaktiviteten fordi den da er mindre berørt av slike faktorer. Disse forholdene er nærmere beskrevet i Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009. I dette kapitlet presenteres DRG-aktiviteten eksklusive dagrehabilitering (DRG 462B med liggetid=0). Dette skyldes ønsket om en sammenlignbar tidsrekke fra 2005 til 2009, da omfanget av dagrehabilitering påvirket ratene i 2005 og 2006. I 2009 er imidlertid omfanget av dagrehabilitering lavt 6. 3.3 Utviklingen i spesialisthelsetjenesten 2005-2009 3.3.1 Generelle utviklingstrekk Ved inngangen til perioden hadde Helse Vest det laveste nivået av alle typer aktivitet innen somatisk sektor, det laveste nivået av polikliniske konsultasjoner/tiltak innen psykisk helsevern for både voksne, barn og unge, og lavest dekningsgrad innen PHBU. I denne regionen har også veksten vært moderat eller nivået uendret, og Helse Vest har ved utgangen av perioden (2009) fremdeles det laveste ratenivået på alle disse områdene. 6 Dagrehabilitering defineres nå som poliklinisk aktivitet og inngår ikke i dag/døgn-behandling. Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-200 41

Ratene for døgnopphold i somatisk sektor har blitt mest redusert i Helse Nord, som initielt hadde det høyeste nivået av døgnopphold, og ble minst redusert i Helse Vest, som hadde det laveste nivået av døgnopphold i 2005. Ratene for dagopphold har derimot økt mest i Helse Nord, hvor de var lavest i 2005. Helse Sør-Øst hadde, sammen med Helse Vest, de laveste ratene for polikliniske konsultasjoner i somatisk sektor i 2005, og har hatt den største økningen på dette området i femårsperioden. Helse Vest har ikke hatt en like sterk økning, og har nå et lavere nivå av polikliniske konsultasjoner enn de andre regionene. Helse Sør-Øst hadde det laveste nivået av utskrivninger innen det psykiske helsevernet for voksne både ved inngangen til perioden (2005) og i 2009. Helse Nord hadde høyest nivå i både 2005 og 2009, og har også hatt den prosentvise sterkeste økningen (33 prosent) i perioden. Innen psykisk helsevern for barn og unge, har Helse Sør-Øst hatt den sterkeste økningen i både polikliniske tiltak (58 prosent) og i dekningsgrad (fra 4,0 til 5,2 prosent). I likhet med utskrivninger innen PHV, har Helse Nord det høyeste nivået av både polikliniske tiltak og dekningsgrad for barn og unge i både 2005 og 2009. Innen TSB har det vært en betydelig økning i polikliniske konsultasjoner fra 2007 til 2009, mens innleggelsesraten har vært stabil og oppholdsdøgnraten har gått noe ned. Fokuset på å få redusert omfanget av langtidsbehandling innen spesialisthelsetjenesten kan være forklaringen. Vi finner imidlertid regionvise forskjeller; i Helse Midt-Norge har oppholdsdøgnene økt og ratene for innleggelser gått ned siste år. Også Helse Vest har nedgang i innleggelsesratene for tverrfaglig spesialist rusbehandling siste år. 3.3.2 Helseregion Sør-Øst Helse Sør-Øst har hatt en moderat vekst i bruken av alle typer spesialisthelsetjenester siste år, med unntak av ratene for polikliniske konsultasjoner innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling som har økt med 20 prosent. Ratene for innleggelser i TSB har økt med 5 prosent, mens oppholdsdøgnene er redusert. I et femårsperspektiv finner vi en betydelig vekst i alle typer polikliniske konsultasjoner. I psykisk helsevern for barn og unge var veksten i ratene for polikliniske tiltak 58 prosent, i psykisk helsevern for voksne var den 21 prosent og i somatikk var veksten knappe 14 prosent 7. Ingen av de andre regionene hadde en like stor vekst i verken polikliniske tiltak i psykisk helsevern for barn og unge eller i somatiske polikliniske konsultasjoner. Dekningsgraden i psykisk helsevern for barn og unge har økt fra 4,0 til 5,2 i femårsperioden. I likhet med de andre regionene økte ratene for utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne mer (12 prosent) enn ratene for døgnopphold (2,3 prosent). Dette skyldes at andelen langtidspasienter i psykisk helsevern for voksne går ned. I Helse Sør-Øst har ratene for sum korrigerte DRG-poeng har økt med 5 prosent i femårsperioden. Helse Midt-Norge hadde en like stor vekst, mens økningen var lavere i de andre to regionene. 7 Korrigert for overgang til nytt format (NPR-melding). 42 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Regionens størrelse tilsier at den påvirker landsgjennomsnittet i stor grad. Nivået av aktivitet i Helse Sør-Øst ligger derfor alltid nært opp til landsgjennomsnittet. Det kan likevel være interessant å sammenligne nivået i regionen med andre regioner. Helse Sør-Øst har et lavere nivå enn de andre regionene av både utskrivninger og døgnopphold i det psykiske helsevernet for voksne. Nivået av polikliniske konsultasjoner innen PHV er like høyt eller noe høyere enn i andre regioner, mens nivået av polikliniske tiltak innen PHBU er lavere enn i Helse Nord, men høyere enn i Helse Vest og Helse Midt-Norge. Innen somatikk er det imidlertid kun små forskjeller i rater for DRG-poeng og polikliniske konsultasjoner mellom Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Her er det Helse Vest som skiller seg ut med et særlig lavt nivå. 3.3.3 Helseregion Vest Den prosentvise veksten i bruken av spesialisthelsetjenester i Helse Vest siste år har vært meget moderat. Både ratene for døgnopphold, DRG-poeng, polikliniske konsultasjoner innen somatikk, samt utskrivninger og døgnopphold innen det psykiske helsevernet for voksne økte eller ble redusert med maksimalt 2 prosent. Polikliniske konsultasjoner innen det psykiske helsevernet for voksne ble redusert med 2 prosent, men økte med 5 prosent for barn og unge. Ratene for innleggelser innen TSB ble noe redusert, men økte for polikliniske konsultasjoner. Ratene for dagopphold i somatikken økte med 7 prosent og medfører at nivået er omtrent like høyt som i 2007, etter en nedgang i 2008. I et femårsperspektiv har ratene for både dag- og døgnopphold i somatisk sektor blitt redusert, men ratene for DRG-poeng er stabile. Bare når det gjelder polikliniske konsultasjoner finner vi en økning på 5,5 prosent. Innen psykisk helsevern har det derimot vært en økning i bruk av tjenester siste femårsperiode. Ratene for utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne har økt med 17 prosent og polikliniske konsultasjoner med 23 prosent. Dekningsgraden for barn og unge har økt fra 3,2 til 4,1 prosent, men ligger enda langt under målet for Opptrapningsplanen på 5 prosent. Ratene for polikliniske tiltak for barn og unge har økt med 30 prosent, men nivået er likevel mer enn 30 prosent lavere enn i Helse Sør-Øst i 2009. Polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne har også laveste nivå i landet med 17 prosent under landsgjennomsnittet. Ratene for utskrivninger (PHV) er høyere enn i både Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. 3.3.4 Helseregion Midt-Norge For mange av aktivitetsmålene finner vi en svak nedgang i bruken av spesialisthelsetjenester i Helse Midt-Norge siste år. Nedgangen er rundt 1-2 prosent, men gjelder ikke dagopphold i somatisk sektor (+ 4 prosent), polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne (+ 1 prosent) og polikliniske tiltak for barn og unge (PHBU) (+ 7 prosent). Ratene for innleggelser i TSB har blitt redusert med 10 prosent, mens oppholdsdøgnene har økt. I et femårsperspektiv er det en tydelig økning i både somatikk og psykisk helsevern. Økningen i sum DRG-poeng var 5 prosent, og innebærer en økning i dagopphold på 27 prosent og en nedgang i døgnopphold på 5 prosent. Polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-200 43

voksne har økt med 25 prosent og polikliniske tiltak for barn og unge økte med 34 prosent. Utskrivninger i det psykiske helsevernet økte med 8 prosent. I somatisk sektor har Helse Midt-Norge, sammen med Helse Nord, det høyeste nivået av både polikliniske konsultasjoner og DRG-poeng. Med utgangspunkt i nytt innrapporteringsformat (NPR-melding) er endog ratene i poliklinikk noe høyere i Midt-Norge enn i Helse Nord. Økningen på 25 prosent i polikliniske konsultasjoner innen PHV har gitt Helse Midt-Norge høyere rater enn landsgjennomsnittet, men noe lavere rater enn Helse Sør-Øst. Ratene for utskrivninger og døgnopphold innen PHV er på landsgjennomsnittet, men ligger lavere enn i både Helse Vest og Helse Nord. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling har Helse Midt-Norge, relativt til andre regioner et lavt nivå både med hensyn til oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner. 3.3.5 Helseregion Nord Innen somatikk finner vi en nedgang i ratene for bruk av tjenester på 3-4 prosent siste år. Det gjelder både for DRG-poengene samlet og polikliniske konsultasjoner. Også ratene for polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge ble redusert siste år (-3 prosent), men økningen i siste femårsperiode var likevel 42 prosent. Innen psykisk helsevern for voksne har både utskrivninger, oppholdsrater og polikliniske konsultasjoner økt med 3-5 prosent siste år. En betydelig økning ser vi også for dekningsraten basert på oppholdsdøgn innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Økningen i polikliniske konsultasjoner (TSB) er noe mindre, men når det gjelder innleggelser er det tilnærmet ingen endring siste år. I femårsperioden har dekningsgraden i det psykiske helsevernet for barn og unge økt fra 5,7 til 7,3 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner til voksne (PHV) økte like mye som for barn og unge (42 prosent) og ratene for utskrivninger og døgnopphold innen PHV økte også med 33 og 23 prosent. Veksten i somatisk aktivitet var mindre, og ratene for DRG-poeng økte med totalt 1,7 prosent for hele perioden. Innbakt i denne veksten var en økning i dagopphold på 9 prosent og en nedgang i døgnopphold på nesten 7 prosent. Ved inngangen til perioden hadde Helse Nord det høyeste nivået av døgnopphold, polikliniske konsultasjoner og DRG-poeng (SOM). I 2009 har regionen fremdeles det høyeste nivået av døgnopphold, men for polikliniske konsultasjoner og sum DRG-poeng er regionen nå på nivå med Helse Midt-Norge. Dette skyldes i hovedsak at veksten har vært sterkere i Midt-Norge. I 2005 hadde Helse Nord høyest nivå av utskrivninger innen psykisk helsevern for voksne, og har beholdt denne posisjonen også i 2009. Dekningsgrad i psykisk helsevern for barn og unge og rater for polikliniske tiltak (PHBU) både var og er høyere i Helse Nord enn i de andre regionene. 44 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

3.4 Prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling? I alle oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene etter eierskapsreformen, har det vært tydelig uttrykt at den prosentvise veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være større enn innen somatikk. Når det gjelder kostnader er slik prioritering mellom sektorene relativt lett å måle, men kompleksiteten i de ulike aktivitetsmålene og mangel på sammenlignbarhet dem imellom kan gjøre det vanskeligere å konkludere med hensyn til prioritering når det gjelder aktivitetsvekst. I denne delen av kapitlet har vi derfor sett nærmere på aktivitetsveksten i hver enkelt region med fokus på prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I siste femårsperiode finner vi et entydig bilde når det gjelder prioritering av psykisk helsevern. Sum DRG-poeng per innbygger har økt med 3,5 prosent i perioden, mens utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne har økt med 9 prosent. Ratene for polikliniske konsultasjoner har økt med 10 prosent 8 i somatikk, 23 prosent i psykisk helsevern for voksne og 48 prosent i psykisk helsevern for barn og unge. Den tydelige prioriteringen av psykisk helsevern i femårsperioden gjelder alle de fire regionene. Fra 2008 til 2009 har økningen i aktivitet innen psykisk helsevern for voksne vært marginalt større enn i somatikk.på nasjonalt nivå var det indikasjoner på slik prioritering gjennom nullvekst i sum DRG-poeng, og en svak økning i utskrivninger innen PHV (0,8 prosent). Veksten i polikliniske konsultasjoner innen PHV var 2,2 prosent mot 1,1 prosent i somatisk sektor. I to av de fire regionene finner vi også at det er vanskelig å konkludere med at psykisk helsevern for voksne har blitt prioritert, basert på aktivitetsutviklingen. Dette gjelder Helse Vest og Helse Midt-Norge. I Helse Sør-Øst har ratene for både DRG-poeng og utskrivninger i det psykiske helsevernet for voksne vært stabile. Ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne økte med ett prosentpoeng mer enn i somatisk sektor 9. I Helse Vest ble ratene for polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne redusert med 2 prosent fra 2008 til 2009, mens de økte med 2 prosent i somatikk. Ratene for utskrivninger i psykisk helsevern for voksne økte med 1,4 prosent mens ratene sum DRGpoeng økte med 0,9 prosent. I Helse Midt-Norge gikk aktiviteten noe ned for både somatikk (DRG-poeng) og utskrivninger innen psykisk helsevern for voksne. Nedgangen var omtrent like stor i begge sektorer. I somatisk sektor finner vi også en nedgang for polikliniske konsultasjoner, men innen psykisk helsevern økte konsultasjonene for voksne med 1 prosent. I Helse Nord er prioriteringen av psykisk helsevern for voksne tydelig. Utviklingen siste år viser nedgang i ratene for somatikk og økte rater innen psykisk helsevern for voksne. Også for polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge var veksten fra 2008 til 2009 lavere enn i tidligere år (+ 3,6 prosent), men økte i alle regioner unntatt i Helse Nord 10. 8 Korrigert for overgang til nytt format (NPR-melding). 9 Ratene økte med 2,3 prosent i somatisk sektor og 3,3 prosent i psykisk helsevern for voksne. 10 Selv om polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge har gått ned med knappe 3 prosent i Helse Nord er nivået likevel 30 Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-200 45

Dekningsgraden innen PHBU ble bedret i alle regioner i 2009, men Helse Vest og Helse Midt-Norge har fortsatt noe igjen til målet på 5 prosent. Vedrørende prioritering av TSB, gir ikke data mulighet til å konkludere for et femårsperspektiv ettersom vi mangler sammenlignbare tall før 2007. Etter den tid har imidlertid ratene for polikliniske konsultasjoner økt med 47 prosent, mens ratene for innleggelser har vært stabile, og oppholdsdøgnene har gått ned. Økningen i polikliniske konsultasjoner innen TSB gjelder alle regioner, også siste år. For utviklingen siste år finner vi også at ratene for innleggelser har gått ned i tre av regionene (Helse Vest, helse Midt-Norge og Helse Nord). Dette gjør det vanskelig å konkludere at rusbehandling har blitt prioritert, selv om økningen i polikliniske konsultasjoner viser økt innsats. 3.5 Øker eller minker de regionale forskjellene? Magnussen-utvalget (NOU 2008:2) viste at både regionale og kommunale forskjeller i bruk av spesialisthelsetjenester kan knyttes til forhold som befolkningens alderssammensetning, sykelighet og helse, sosiale, geografiske og sosio-økonomiske levekår. Basert på analyser av en lang rekke faktorer var utvalgets konklusjon at behovene for spesialisthelsetjenester var noe større i Helse Midt-Norge og Helse Nord enn i Helse Vest og Helse Sør-Øst 11. Regionale forskjeller i bruken av spesialisthelsetjenestene kan i noen grad knyttes til ulike behov for slike tjenester. Likevel er det viktig å ha kunnskap om de forskjellene som er, og vite hvordan de utvikler seg. Vi har derfor sett nærmere på de enkelte regionenes prosentvise avstand fra landsgjennomsnittet og utviklingen i dette fra 2005 til 2009. I figuren under vises prosentvis forskjell fra landsgjennomsnittet for den regionen som har høyeste nivå (plussverdier) og den regionen som har laveste nivå (negative verdier). Samlet sett uttrykker dermed lengden på søylene variasjonsbredden for de regionale forskjellene i 2005 og i 2009. prosent over landsgjennomsnittet. 11 Anbefalt indeks fra utvalget fra 0,985 for Helse Sør-Øst, 0,98 for Helse Vest, 1,02 for Helse Midt-Norge og 1,095 for Helse Nord. 46 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

40 30 2005 2009 20 34 35 30 10 0-10 10 6-3 -2 3-8 8-12 18-6 14-10 4-4 10 2-7 -8-8 7 4-17 -14-16 18-14 -27-20 -30 SOM Døgn SOM Dag SOM Polikl. DRG-poeng PH-V Utskrivninger PH-V Polikl. PH-BU Polikl. tiltak TSB Oppholdsdøgn Figur 1.1 Prosentvis avstand fra landsgjennomsnittet for regionene med høyeste og laveste ratetall i 2005 og 2009. Figuren gir en tydelig indikasjon på at de regionale forskjellene i bruk av spesialisthelsetjenester er langt større innen psykisk helsevern enn i somatisk sektor. Forskjellene er særlig store for polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge og for døgnaktiviteten i psykisk helsevern for voksne (utskrivninger). Innen dette området, har også forskjellene økt betydelig siden 2005. Økningen i forskjeller knyttes til at en region (Helse Nord) har betydelig høyere rate enn andre regioner. Avstanden fra landsgjennomsnittet for den regionen som hadde laveste nivå er uendret. For polikliniske tiltak innen psykisk helsevern for barn og unge ser vi at forskjellene ikke har økt betydelig i omfang, men at de nå knyttes sterkere til at en region (Helse Vest) ligger lengre under landsgjennomsnittet i 2009 enn i 2005. Innen somatisk sektor ser vi at forskjellene er uendret for polikliniske konsultasjoner og sum DRG-poeng. Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-200 47

3.6 Tallgrunnlag bruk av spesialisthelsetjenester Tabell 3.1 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Norge 2005-2009. 48 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 2005 2006 2007 2008 2009 Pst endr. 08-09 Pst endr. 05-09 Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb. Døgnopphold 183 186 181 181 177-2,2-3,3 Dagopphold 111 117 121 116 120 3,4 8,1 Polikliniske kons. 1 744 757 787 807 816 1,1 9,7 Polikliniske kons. (NPR melding) 877 887 1,1 Sum DRG-poeng 2 231 235 237 239 239 0,0 3,5 Psykisk helsevern per 10 000 innb. Utskrivninger (PHV) 3 123 133 131 133 134 0,8 8,9 Døgnopphold (PHV) 3 134 144 142 143 144 0,7 7,5 Polikliniske kons. (PHV) 3 2 445 2 596 2 717 2 973 3 040 2,2 24,3 Pas. 0-17 år pr. 100 innb. 4 4,0 4,3 4,5 4,7 5,0 6,4 25,0 Polikliniske tiltak 0-17 år 5 137 5 857 6 524 7 330 7 596 3,6 47,9 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per 10 000 innb.) 34 34 34 0,0 Oppholdsdøgn 160 156 156 154-1,6-4,3 Polikliniske konsultasjoner 43 52 63 21,2 46,5 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold 851 008 872 301 858 195 869 510 858 738-1,2 0,9 Dagopphold 513 704 548 250 572 180 555 131 580 688 4,6 13,0 Polikliniske kons. 1 3 452 096 3 544 241 3 728 131 3 873 007 3 964 659 2,4 14,8 Polikliniske kons. (NPR melding) 4 207 734 4 307 307 2,4 2,4 Sum DRG-poeng 2 1 072 300 1 099 115 1 124 664 1 148 030 1 161 643 1,2 8,3 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) 3 43 515 47 549 47 681 49 195 50 415 2,5 15,9 Døgnopphold (PHV) 3 47 597 51 704 51 571 52 829 53 962 2,1 13,4 Polikliniske kons. (PHV) 3 867 390 930 789 988 418 1 098 898 1 139 706 3,7 31,4 Pasienter 0-17 år 43 426 47 280 49 479 52 364 55 881 6,7 28,7 Polikliniske tiltak 0-17 år 561 304 641 972 717 160 808 814 842 509 4,2 50,1 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser 12 473 12 450 12 777 2,6 2,4 Oppholdsdøgn 574 882 569 139 576 819 575 525-0,2 0,1 Polikliniske konsultasjoner 154 746 191 936 234 678 22,3 51,7 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i 2008. 2 Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene 2005-2008 (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted.

Tabell 3.2 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Helse Sør-Øst 2005-2009. 2005 2006 2007 2008 2009 Pst endr. 08-09 Pst endr. 05-09 Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb Døgnopphold 182 187 183 181 177-2,2-2,7 Dagopphold 114 123 127 119 122 2,5 7,0 Polikliniske kons. 1 715 729 778 795 813 2,3 13,8 Polikliniske kons. (NPR melding) 863 883 2,3 2,3 Sum DRG-poeng 2 232 237 242 242 243 0,4 4,7 Psykisk helsevern per 10 000 innb. Utskrivninger (PHV) 3 113 129 123 123 123 0,0 8,8 Døgnopphold (PHV) 3 129 141 134 133 132-0,8 2,3 Polikliniske kons. (PHV) 3 2 619 2 743 2 704 3 055 3 156 3,3 20,5 Pas. 0-17 år pr. 100 innb. 4 4,0 4,4 4,7 4,9 5,2 4,0 30,0 Polikliniske tiltak 0-17 år 5 319 6 292 7 072 8 093 8 426 2,4 58,4 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per 10 000 innb.) 38 40 5,5 Oppholdsdøgn 173 170 166 161-2,7-6,9 Polikliniske konsultasjoner 55 70 85 21,2 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold 468 916 486 090 480 775 483 774 478 492-1,1 2,0 Dagopphold 293 776 319 342 333 772 317 552 333 654 5,1 13,6 Polikliniske kons. 1 1 837 826 1 893 939 2 049 608 2 124 523 2 203 292 3,7 19,9 Polikliniske kons. (NPR melding) 2 305 969 2 391 465 3,7 3,7 Sum DRG-poeng 2 596 939 616 331 635 396 646 150 657 902 1,8 10,2 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) 3 22 475 25 898 25 121 25 540 25 850 1,2 15,0 Døgnopphold (PHV) 3 25 672 28 222 27 322 27 572 27 827 0,9 8,4 Polikliniske kons. (PHV) 3 520 191 550 890 551 753 633 995 664 194 4,8 27,7 Pasienter 0-17 år 23 712 26 200 27 731 29 367 31 389 6,9 32,4 Polikliniske tiltak 0-17 år 311 503 371 168 419 765 483 942 507 721 4,9 63,0 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser 7 942 8 499 7,0 Oppholdsdøgn 347 820 346 341 343 859 339 416-1,3-2,4 Polikliniske konsultasjoner 113 171 146 286 179 768 22,9 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i 2008. 2 Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene 2005-2008 (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted. Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-200 49

Tabell 3.3 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Helse Vest 2005-2009. 2005 2006 2007 2008 2009 Pst endr. 08-09 Pst endr. 05-09 Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb Døgnopphold 177 179 172 176 173-1,7-2,3 Dagopphold 107 106 105 99 106 7,1-0,9 Polikliniske kons. 1 699 713 712 723 738 2,0 5,5 Polikliniske kons. (NPR melding) 786 802 2,0 2,0 Sum DRG-poeng 2 222 222 220 220 222 0,9 0,0 Psykisk helsevern per 10 000 innb. Utskrivninger (PHV) 3 121 132 135 140 142 1,4 17,4 Døgnopphold (PHV) 3 138 145 147 151 153 1,3 10,9 Polikliniske kons. (PHV) 3 2 039 2 147 2 381 2 675 2 620-2,1 28,5 Pas. 0-17 år pr. 100 innb. 4 3,2 3,4 3,5 3,7 4,1 10,8 28,1 Polikliniske tiltak 0-17 år 4 299 4 755 5 115 5 322 5 576 4,8 29,7 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per 10 000 innb.) 25 24-6,6 Oppholdsdøgn 143 134 144 132-7,8 Polikliniske konsultasjoner 37 36 43 19,1 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold 169330 173 137 168 480 175 772 174 934-0,5 3,3 Dagopphold 102 536 102 674 103 016 99 064 107 256 8,3 4,6 Polikliniske kons. 1 668 623 689 628 699 319 720 770 746 411 3,6 11,6 Polikliniske kons. (NPR melding) 783 456 811 327 3,6 3,6 Sum DRG-poeng 2 212 609 214 676 216 350 219 945 224 494 2,1 5,6 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) 3 8 667 9 600 9 967 10 502 10 912 3,9 25,9 Døgnopphold (PHV) 3 9 888 10 547 10 868 11 331 11 730 3,5 18,6 Polikliniske kons. (PHV) 3 145 830 155 652 175 841 201 266 200 752-0,3 37,7 Pasienter 0-17 år 7 737 8 403 8 548 9 143 9 980 9,2 29,0 Polikliniske tiltak 0-17 år 103 963 115 248 124 376 129 944 137 117 5,5 31,9 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser 1 902 1 809-4,9 Oppholdsdøgn 104 027 99 051 108 070 101 442-6,1-2,5 Polikliniske konsultasjoner 27 471 27 151 32 925 21,3 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i 2008. 2 Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene 2005-2008 (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted. 50 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 3.4 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Helse Midt-Norge 2005-2009. 2005 2006 2007 2008 2009 Pst endr. 08-09 Pst endr. 05-09 Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb Døgnopphold 184 182 177 179 175-2,2-4,9 Dagopphold 102 108 120 124 129 4,0 26,5 Polikliniske kons. 1 830 827 838 874 865-1,0 4,2 Polikliniske kons. (NPR melding) 984 974-1,0-1,0 Sum DRG-poeng 2 233 236 242 248 245-1,2 5,2 Psykisk helsevern per 10 000 innb. Utskrivninger (PHV) 3 125 133 133 137 135-1,5 8,0 Døgnopphold (PHV) 3 135 143 141 145 143-1,4 5,9 Polikliniske kons. (PHV) 3 2 508 2 718 3 156 3 094 3 128 1,1 24,7 Pas. 0-17 år pr. 100 innb. 4 3,7 3,8 4,1 4,2 4,3 2,4 16,2 Polikliniske tiltak 0-17 år 4 473 4 637 5 240 5 581 5 980 7,1 33,7 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per 10 000 innb.) 32 29-9,7 Oppholdsdøgn 132 132 127 134 5,3 1,1 Polikliniske konsultasjoner 18 22 27 25,8 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold 119 717 119 118 116 533 119 450 117 802-1,4-1,6 Dagopphold 66 436 70 562 79 351 82 729 86 682 4,8 30,5 Polikliniske kons. 1 538 875 540 052 553 031 582 276 582 502 0,0 8,1 Polikliniske kons. (NPR melding) 655 707 655 961 0,0 0,0 Sum DRG-poeng 2 151 204 154 032 159 546 165 214 165 178 0,0 9,2 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) 3 6 174 6 670 6 757 7 012 7 017 0,1 13,7 Døgnopphold (PHV) 3 6 646 7 157 7 141 7 419 7 422 0,0 11,7 Polikliniske kons. (PHV) 3 123 897 135 852 159 802 158 330 162 297 2,5 31,0 Pasienter 0-17 år 5 710 6 115 6 320 6 437 6 703 4,1 17,4 Polikliniske tiltak 0-17 år 69 346 71 743 81 180 86 178 92 430 7,3 33,3 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser 1 647 1 507-8,5 Oppholdsdøgn 66 057 66 729 65 131 69 527 6,7 5,3 Polikliniske konsultasjoner 9 038 11 053 14 098 27,5 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i 2008. 2 Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene 2005-2008 (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted. Bruk av spesialisthelsetjenester 2005-200 51

Tabell 3.5 Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i Helse Nord 2005-2009. 2005 2006 2007 2008 2009 Pst endr. 08-09 Pst endr. 05-09 Somatisk spesialisthelsetjeneste per 1000 innb. Døgnopphold 201 203 200 195 188-3,6-6,5 Dagopphold 110 120 121 120 120 0,0 9,1 Polikliniske kons. 1 879 910 922 961 927-3,5 5,5 Polikliniske kons. (NPR melding) 998 963-3,5-3,5 Sum DRG-poeng 2 241 247 245 252 245-2,8 1,7 Psykisk helsevern per 10 000 innb. Utskrivninger (PHV) 3 135 153 165 172 180 4,7 33,3 Døgnopphold (PHV) 3 153 164 177 183 189 3,3 23,5 Polikliniske kons. (PHV) 3 2 197 2 512 2 863 2 973 3 108 4,5 41,5 Pas. 0-17 år pr. 100 innb. 4 5,7 5,9 6,3 6,9 7,3 5,8 28,1 Polikliniske tiltak 0-17 år 6 939 7 689 8 477 10 127 9 863-2,6 42,1 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling per 1000 innb. Innleggelser (per 10 000 innb.) 27 27-0,5 Oppholdsdøgn 161 161 168 181 8,1 Polikliniske konsultasjoner 14 21 22 5,0 Somatisk spesialisthelsetjeneste (N=) 5 Døgnopphold 93 045 93 956 92 407 90 514 87 510-3,3-5,9 Dagopphold 50 956 55 672 56 041 55 786 56 096 0,6 10,1 Polikliniske kons. 1 406 772 420 622 426 173 445 438 431 911-3,0 6,2 Polikliniske kons. (NPR melding) 462 602 448 554-3,0-3,0 Sum DRG-poeng 2 111 547 114 076 113 372 116 721 114 070-2,3 2,3 Psykisk helsevern (N=) 5 Utskrivninger (PHV) 3 4 747 5 381 5 836 6 141 6 469 5,3 36,3 Døgnopphold (PHV) 3 5 391 5 779 6 240 6 507 6 810 4,7 26,3 Polikliniske kons. (PHV) 3 77 472 88 395 101 022 105 306 111 739 6,1 44,2 Pasienter 0-17 år 6 238 6 562 6 810 7 345 7 713 5,0 23,6 Polikliniske tiltak 0-17 år 76 492 83 813 91 188 108 290 104 681-3,3 36,9 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (N=) 5 Innleggelser 959 962 0,3 Oppholdsdøgn 56 978 57 018 59 759 65 140 9,0 Polikliniske konsultasjoner 5 066 7 446 7 887 5,9 1 Rater for polikliniske konsultasjoner innen somatikk er estimert for hver av regionene i 2009, basert på forholdstallet mellom ratene i gammelt rapporteringsformat (NPR-record) og nytt format (NPR-melding) i 2008. 2 Sum DRG-poeng er summen av korrigerte DRG-vekter for foretak, private institusjoner og avtalespesialister innenfor ISF eksklusive dagrehabilitering i årene 2005-2008 (DRG 462B, liggetid=0). I 2009 var nivået av slik dagrehabilitering svært lavt (187 dagopphold med totalt 22 DRG-poeng) og er derfor ikke tatt ut. I 2009 kodes slik rehabilitering som poliklinisk pasientbehandling. Se også kapittel 9. 3 For 2009 er aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern for voksne i sin helhet basert på pasientdata fra NPR, i motsetning til tidligere år hvor vi i tillegg har benyttet opplysninger fra samleoppgavene i SSB. 4 Fra 2008 er pasientdata fra psykisk helsevern for barn og unge til forskjell fra tidligere år organisert på episode/kontaktnivå i stedet for oppholdsserier. Dette gir som konsekvens at polikliniske tiltak ikke er direkte sammenliknbare med tidligere år. Vi kjenner ikke til omfanget av endringen, men man skal være oppmerksom på dette skiftet ved bruk av tidsserier for polikliniske tiltak. Norsk pasientregister påpeker at data som er organisert på kontaktnivå, med større sannsynlighet gir korrekte data. 5 Totaltall (N=) er eksklusive tall for utenlandske pasienter behandlet i Norge og pasienter uten bosted. 52 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Somatiske spesialisthelsetjenester 2008-2009

4 Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste På nasjonalt nivå reduseres kostnad per DRG-poeng med 0,4 prosent fra 2008 til 2009. For Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF reduseres kost nadsnivået med henholdsvis 1,4 og 1,7 prosent. Kostnadsnivået øker med 1,9 prosent i Helse Midt-Norge RHF, og med 5,0 prosent i Helse Nord RHF. Økt aktivitet kombinert med marginale endringer i kostnader for Helse Sør Øst RHF og Helse Vest RHF er bakenforliggende årsaker til redu sert kostnadsnivå. Betyde5 lig redusert aktivitet kombinert med noe kost nadsvekst for Helse Nord RHF resul terer i økt kostnadsnivå. Vekst i kostnader til pasientbehandling sammen med nullvekst i aktivitet for Helse Midt-Norge RHF gir økt kost nadsnivå. Indeks for pasientsammensetning 1 er uendret på nasjonalt nivå fra 2008 til 2009, men regionale forskjeller øker i perioden. For Helse Sør-Øst RHF øker indeksen og for Helse Nord RHF reduseres indeksen. 4.1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk 4.1.1 Kostnad per DRG-poeng Relativt kostnadsnivå reduseres i Sør-Øst og Vest, øker i Midt og Nord Målt i faste priser reduseres kostnad per DRG-poeng med 0,4 prosent på nasjonalt nivå fra 2008 til 2009. I Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF reduseres kost nad per DRG-poeng med henholdsvis 1,4 og 1,7 prosent. I Helse Midt-Norge RHF er det en økning i kostnad per DRG-poeng på 1,9 prosent, og i Helse Nord RHF øker kostnad per DRG-poeng med fem prosent i samme periode. Det samme bildet gjelder når kapitalkost nader tas med i kostnadsgrunnlaget. I 2009 har helseforetak og institusjoner og i Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF et kostnadsnivå som er under nivået for landet samlet. Det relative nivået på kostnad per DRG-poeng i Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF er på henholdsvis 0,97 og 0,98. Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har i 2009 et relativt kostnadsnivå på henholdsvis 1,04 og 1,20. 1 Indeks for pasientsammensetning måles som forholdet mellom antall DRG-poeng og antall opphold, og sier noe om hvor ressurskre5 vende gjennomsnittspasienten ved behandlingsstedet er. 54 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Økt aktivitet i Sør-Øst og Vest, redusert aktivitet i Nord, og økte kostnader i Midt-Norge påvirker endring i kostnadsnivå Grunnlagsdata viser at både Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har en svak realøkning, på henholdsvis 0,5 og 0,7 prosent, i kostnader til pasientbehandling fra 2008 til 2009. Kombinert med en vekst i DRG-poeng på henholdsvis 2,0 og 2,4 prosent reduseres det relative kost nadsnivået i disse to regionene. For Helse Midt-Norge RHF skyldes økningen i kostnad per DRG-poeng en realøkning i kostnader til pasientbe handling på om lag to prosent, kombinert med stabilt antall DRG-poeng. Fra 2008 til 2009 kommer en realøkning i kost nader til pasientbehandling på en til to prosent for Helse Nord RHF, mens akti viteten målt som DRG-poeng reduseres med 3,4 prosent. Økningen i relativt kostnadsnivå for Helse Nord RHF rela teres dermed i hovedsak til reduksjonen i aktivitetsnivå. 4.1.2 Kostnad per liggedøgn Sterk reduksjon i liggedøgn for Midt og Nord fører til sterkere vekst i kostnad per liggedøgn For landet samlet øker kostnad per ligge døgn med 3,9 prosent fra 2008 til 2009. Kostnader til pasientbehandling øker med drøyt en prosent, mens antall liggedøgn reduseres med om lag tre prosent. Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har en økning i kostnad per liggedøgn som er svakere enn veksten for landet samlet. For disse to regionene øker kostnad per liggedøgn med henholdsvis 3,3 og 1,5 prosent. Økningen i kostnad per ligge døgn kommer i hovedsak som følge av reduksjon i antall liggedøgn. Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF har en økning i kostnad per liggedøgn på hengoldsvis 7,8 og 6,6 prosent fra 2008 til 2009. Helse Midt-Norge RHF har en reduksjon i antall liggedøgn på 5,5 pro sent fra 2008 til 2009 kombinert med en realvekst i kostnader til døgn- og dag virksomhet på drøyt to prosent. Omtrent det samme observeres for Helse Nord RHF, som har en reduksjon i antall ligge døgn på nær fem prosent kombinert med en realvekst i kostnader på i overkant av en prosent. 4.1.3 Indeks for pasientsammen setning Uendret indeks for pasientsammen setning på nasjonalt nivå For landet samlet er indeks for pasient sammensetning, basert på døgn- og dag virksomheten, uendret fra 2008 til 2009. For begge år har den en verdi på 0,81. Fra 2008 øker antall DRGpoeng med 1,2 prosent til 1 134 038 i 2009. Antall døgn- og dagopphold øker i samme periode med 0,8 prosent til 1 397 510. For poli klinisk virksomhet er indeks for pasient sammensetning også uendret, med en verdi på 0,026 i 2008 og 2009. I poli klinikkene øker antall DRG-poeng med 1,8 prosent fra 2008 til 2009, og antall polikliniske opphold (konsultasjoner) øker med 2,4 prosent. Regionale forskjeller i nivå på indeks for pasientsammensetning øker Når døgn- og dagvirksomheten sammen lignes mellom regionene, observeres det at Helse Sør Øst RHF har høyest indeks for pasientsammensetning, med en indeks på 0,82 i 2009. Enhetene Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 55

under Helse Nord RHF har lavest indeks med en verdi på 0,77. Fra 2008 til 2009 øker indeks for pasientsammensetning med 0,01 i Helse Sør Øst RHF. I samme periode reduseres indeks for pasient sammensetning med 0,01 i Helse Nord RHF. Forskjellen mellom indeks for pasientsammensetning i Helse Sør Øst RHF og Helse Nord RHF øker fra 2008 til 2009. Det betyr at gjennomsnitts pasienten som behandles i Helse Sør-Øst RHF er mer ressurskrevende enn gjennomsnittspasienten som behandles i Helse Nord RHF. Denne forskjellen forsterkes i perioden. For poliklinisk virksomhet er det Helse Vest RHF som har høyest indeks for pasientsammensetning, med en indeks på 0,027 i 2009. Helse Nord RHF har lavest indeks med en verdi på 0,025. Ingen regionale helseforetak har endring i indeks for pasientsammensetning fra 2008 til 2009, når poliklinisk virksomhet betraktes isolert. Aktiviteten øker i Sør-Øst og Vest, men reduseres i Nord Målt som DRG-poeng for døgn- og dag virksomhet øker aktiviteten med om lag to prosent i Helse Sør Øst RHF og i Helse Vest RHF fra 2008 til 2009. For Helse Midt-Norge RHF er aktiviteten omtrent uendret. Helse Nord RHF har en reduk sjon på drøyt tre prosent i DRG-poeng. Tilsvarende aktivitetsutvikling som for døgn- og dagvirksomheten gjelder også for utvikling innenfor poliklinisk virksom het, men med unntak for Helse Midt-Norge RHF. Helse Midt-Norge RHF har vekst på 2,2 prosent i DRG-poeng for polikliniske konsultasjoner og 0,6 prosent økning i antall polikliniske opphold. 4.2 Regionale og lokale utviklingstrekk i kostnad per DRG-poeng Helse Sør Øst RHF På regionalt nivå reduseres kostnad per DRG-poeng med 1,4 prosent fra 2008 til 2009 for foretak og institusjoner under Helse Sør-Øst RHF. Reduksjonen i kost nadsnivå for regionen samlet kommer i hovedsak fra lavere kostnadsnivå ved Sykehuset Innlandet HF og Sykehuset Østfold HF, hvor kostnadsnivået redu seres med henholdsvis 5,1 og 4,7 pro sent i perioden. Grunnlagsdata viser at redusert kostnadsnivå ved Sykehuset Innlandet HF kommer fra realnedgang i kostnader til pasientbehandling kombi nert med økt aktivitet i form av DRG-poeng for døgn- og dagbehandling. Det samme er tilfellet for Sykehuset Østfold HF. De private avtaleinstitusjonene, samt Kongsberg sykehus, får også redusert kostnadsnivå fra 2008 til 2009. For Akershus Universitetssykehus HF og Rikshospitalet øker derimot kostnads nivået med henholdsvis 4,7 og 2,1 pro sent fra 2008 til 2009. Grunnlagsdata viser at økt kostnadsnivå for Akershus Universitetssykehus HF knyttes til at driftskostnader til pasientbehandling øker med om lag ti prosent når det korrigeres for prisvekst, mens aktivitetsveksten i form av DRG-poeng er på rundt fem pro sent. Når kapitalkostnadene inkluderes i kostnadsgrunnlaget, øker driftskostnad per DRG-poeng med 9,4 prosent for Akershus Universitetssykehus. Økt kost nadsnivå ved Rikshospitalet stammer fra en reduksjon i aktiviteten på nær fem prosent, mens driftskostnader til pasient behandling viser en realnedgang på drøyt to prosent. Helse Sør-Øst RHF har samlet et relativt nivå på kostnad per DRG-poeng på 0,97, som innebærer at regionen samlet har lavere kostnadsnivå enn de øvrige RHF-ene i landet. Imidlertid er det slik at helseforetakene i hovedstadsregionen i 2009 fortsatt har et kostnadsnivå som er høyere enn gjennomsnittet for landet samlet. 56 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Helse Vest RHF Samlet har Helse Vest RHF en real nedgang i kostnad per DRG-poeng på 1,7 prosent fra 2008 til 2009. Med unntak for Helse Førde HF, som har en realøkning på 1,8 prosent i kostnad per DRG-poeng, reduseres kostnadsnivået ved alle helse foretak og avtaleinstitusjoner. Helse Stavanger HF har den sterkeste reduk sjonen i kostnadsnivå, med en nedgang på 3,4 prosent i perioden. Grunnlagsdata viser at reduksjonen i kostnadsnivå for Helse Stavanger HF kommer fra økt akti vitet, mens driftskostnader til pasient behandling er uendret i perioden. Økt kostnadsnivå ved Helse Førde HF kommer fra vekst i kostnader til pasient behandling, mens aktivitetsnivået er omtrent uendret. Alle foretak og avtaleinstitusjoner under Helse Vest RHF, unntatt Helse Førde HF, har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet for landet samlet. Helse Midt-Norge RHF Fra 2008 til 2009 får Helse Midt-Norge RHF en realøkning i kostnad per DRG-poeng på 1,9 prosent. Med unntak av St Olavs Hospital HF øker kostnadsnivået ved alle foretak og institusjoner i regionen. Sterkest økning i kostnadsnivå kommer ved Helse Nordmøre og Romsdal HF og Namsos sykehus. Økt kostnadsnivå ved Helse Nordmøre og Romsdal HF kommer fra en aktivitetsreduksjon på nær seks prosent, kombinert med en liten realvekst i kostnader til pasient behandling. For Namsos sykehus knyttes økt kostnadsnivå til økte kostnader til pasientbehandling og tillegg har syke huset en liten reduksjon på 0,8 prosent i DRG-poeng. Samlet har helseforetakene og institu sjonene under Helse Midt-Norge RHF et relativt kostnadsnivå på 1,04 i 2009, altså fire prosent over gjennomsnittet for landet samlet. For helseforetakene og institusjonene i regionen er det noe spredning i kostnadsnivået. Helse Sunn møre HF har et kostnadsnivå på 0,97. Helse Nordmøre og Romsdal HF og Levanger sykehus har et kostnadsnivå som er akkurat på gjennomsnittet for landet samlet. St Olavs Hospital HF og Namsos sykehus har et relativt kost nadsnivå på henholdsvis 1,09 og 1,04. Helse Nord RHF For helseforetakene under Helse Nord RHF er det en realøkning på fem prosent i kostnad per DRG-poeng fra 2008 til 2009. Foruten Helse Finnmark HF, som har en realnedgang på 0,7 prosent i kostnad per DRG-poeng, har alle fore takene under Helse Nord RHF en økning i kostnadsnivået. Sterkest økning i nivå på kostnad per DRG-poeng kommer ved Helgelandssykehuset HF og ved Univer sitetssykehuset i Nord-Norge HF, som har en økning på henholdsvis 6,8 og 7,3 pro sent. Økningen i kostnadsnivå ved Helgelands sykehuset HF kommer i hovedsak på grunn av realøkning på nær fem prosent i kostnader til pasientbehandling. Nedgang i antall DRG-poeng på 1,5 prosent trekker også i samme retning. For Uni versitetssykehuset i Nord-Norge HF er hovedårsaken til økning i kostnadsnivå et fall i antall DRG-poeng på 6,3 prosent. Om lag en fjerdedel av fallet i antall DRG-poeng kan relateres til samlet rapportering av pasientdata for Narvik sykehus, Harstad sykehus og Universi tetssykehuset i Tromsø. Tre fjerdedeler av aktivitetsfallet kan ikke relateres til dette. Se også kommentarer avsnitt 4.1.3, Indeks for pasientsammen setning, under Helse Nord RHF. Samtidig kommer en liten realøkning i kostnader til pasientbehandling ved Uni versitetssykehuset i Nord-Norge HF. Redusert kostnadsnivå for Helse Finn mark HF kommer på grunnlag av en akti vitetsvekst på 2,8 prosent, kombinert med en mindre vekst i kostnader til pasi entbehandling. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 57

Alle helseforetak under Helse Nord RHF har et nivå på kostnader til pasientbe handling som er over gjennomsnittet for landet samlet. 4.3 Datagrunnlag og definisjoner Data for aktivitet er hentet fra Norsk pasientregister, mens data for kostnader er levert av SSB og tilrettelagt av Helsedirektoratet. Se www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata for en fullstendig redegjørelse for begreper og definisjoner og tallgrunnlag som ligger til grunn for dette kapitlet. På nettstedet presenteres også alle kost nadsdata som ligger til grunn for beregning av kostnadsindikatorer og kostnads grunnlag både for 2008 og 2009. I dette kapitlet presenteres indikatorer i hovedsak på HF-nivå, men der hvor data er tilgjengelig på lavere nivå presenteres indikatorene for enheter på dette nivået. Kostnadsnivå måles både som kostnad per DRG-poeng og som kostnad per liggedøgn. Kostnad per liggedøgn og kostnad per DRG-poeng er to ulike indikatorer og høy kostnad per liggedøgn kan korrespondere med lav kostnad per DRG-poeng. Kostnad per DRG-poeng. Beregnes som absolutte og relative størrelser, samt eksklusive og inklusive kapitalkostnader. Kostnader per liggedøgn. Beregnes som en absolutt og en relativ størrelse. Indeks for pasientsammensetning måles som forholdet mellom antall DRG-poeng og antall opphold, og dette sier noe om hvor ressurskrevende gjennomsnitts pasienten ved behandlingsstedet er. Beregnes (i) separat for døgn- og dag virksomheten, (ii) separat for poliklinisk virksomhet og (iii) samlet for døgn-, dag- og poliklinisk virksomhet. 4.3.4 Aktivitet DRG-poeng benyttes som et aktivitetsmål justert for forventet ressurskrav i pasientbehandlingen. Ved beregning av kostnad per DRG-poeng benyttes sum av DRG-poeng fra pasientdata fra både døgn- og dagvirksomheten, samt poli klinisk virksomhet som DRG-grupperes. DRG-poeng fra døgn- og dagvirksom heten tar utgangspunkt i korrigerte DRG-vekter for alle opphold, inkludert opphold knyttet til ordningen Raskere tilbake og opphold for utenlandske pasienter. DRG-poeng fra poliklinisk virksomhet er basert på tre kilder. Disse er: (i) pasient data fra poliklinikk, som DRG-grupperes, på meldingsformat til Norsk Pasientregister (NPR), (ii) pasientdata for poliklinisk strålebehandling, basert på siderapportering til NPR, og (iii) oversikt over hjemmebasert posedialyse, basert på uttrekk fra poliklinikkdata rapportert til NPR. I 2009 var enhetsrefusjonen i ISF poli klinikk 1 066 kroner. Nivået på enhets refusjon i ISF for døgn- og dagvirksom het var 35 127. DRG-poeng fra poliklinisk virksomhet er kalibrert med en faktor tilsvarende 1 066 / 35 127 når et samlet DRG-basert aktivitetsmål for døgn-, dag- og poliklinisk virksomhet beregnes. Tilsvarende var enhetsrefusjonen for ISF poliklinikk på kr 993 58 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

i 2008, mot en enhetsrefusjon for dag- og døgnvirk somhet på kr 33 647. Imidlertid var enhetsrefusjonen for poliklinikk på kr 993 i 2008 nedjustert med 5,6 prosent på grunn av forventet registreringsvekst. Denne forventede registreringsveksten kom ikke, jf analyser utført av Helse direktoratet sin avdeling for økonomi og analyse. Dermed legges det til grunn at DRGpoengene fra poliklinikk i 2008 kalibreres med en faktor tilsvarende (993 * 1,056) / 33 647 når samlede DRG-poeng for døgn-, dag- og poliklinisk virk somhet beregnes. Liggedøgn beregnes også som et aktivitetsmål knyttet til dag- og døgn virksomheten i institusjoner og helse foretak. Opphold hvor pasienten er skrevet inn og ut samme dag er gitt liggetid lik 0,5 døgn. Ved beregning av kostnad per liggedøgn ekskluderes kost nader knyttet til poliklinisk aktivitet (se redegjørelse under avsnitt 4.3.5). Oversikter over beregnede DRG-poeng for døgn-, dag- og poliklinisk virksomhet i 2008 og 2009, som ligger til grunn for indikatorene presentert i dette kapitlet, er tilgjengelige på www. helsedirektoratet.no/statistikk/samdata, under grunnlagsdata. På samme sted vises også beregnede liggedøgn for institusjoner og helseforetak i 2008 og 2009. 4.3.5 Kostnader Kostnadsgrunnlaget beregnes med ut gangspunkt i resultatregnskap som helseforetak og private avtaleinstitu sjoner som har driftsavtale med RHF-ene rapporterer til SSB. Driftskostnader avgrenses til pasientbe handling. Dette gjøres i hovedsak ved å korrigere for kostnader knyttet til følgende punkter: Polikliniske behandling som ikke genererer ISF-refusjoner (radiologi- laboratorievirksomhet). Kostnadene estimeres på grunnlag av refusjoner fra Helfo og egenandeler. Forskning, utvikling og øvrige prosjekter med finansiering utenom ISF- og basisramme. Kostnader knyttet til hjemmeadministrerte kostnadskrevende medikamenter, som ikke registreres som aktivitet i pasientdata. Herunder tas det også hensyn til kostnader for administrasjon av behandlingshjelpemidler. Driftstilskudd til enheter/virksomheter som ikke inngår i institusjonens eller helseforetakets pasientdata som rapporteres til NPR. Herunder inngår tilskudd til kommunalt samarbeid. Salgsinntekter og andre inntekter, som ikke knyttes til pasientbehandling, benyttes som estimat på kostnader for slik virksomhet og ekskluderes i kostnadsgrunnlaget for beregning av kostnadsindikatorer. For eksempel kan dette gjelde leieinntekter for utleie av deler av bygningsmassen. Ved beregning av kostnad per liggedøgn korrigeres kostnadsgrunnlaget for kost nader knyttet til poliklinisk aktivitet som gir grunnlag for ISF refusjon. Årsaken til dette er at ikke beregnes liggedøgn knyttet til poliklinisk aktivitet. Kostnader for poliklinisk aktivitet innenfor for ISF estimeres ved å benytte kaliberte DRG poeng for poliklinisk virksomhet som gir grunnlag for ISF-refusjon, (se rede gjørelse under avsnitt 4.4.1), kombinert med gjeldende enhetsrefusjon. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 59

4.4 Tabeller Tabell 4.1 Driftskostnader per DRG-poeng. Døgn, dag og poliklinisk virksomhet samlet. Eksklusive og inklusive kapitalkostnader. Driftskostnader per DRG-poeng Driftskostnader per DRG-poeng, inkludert kapitalkostnader Foretak Nivå 2009 Prosent endring 08-09 1 Relativt kostnadsnivå 2 Nivå 2009 Prosent endring 08-09 1 Relativt kostnadsnivå 2 Helse Sør Øst RHF 38 949-1,4 0,97 42 324-1,7 0,97 Helse Vest RHH 39 357-1,7 0,98 42 298-2,1 0,97 Helse Midt-Norge RHF 42 041 1,9 1,04 44 976 0,7 1,03 Helse Nord RHF 48 231 5,0 1,20 52 075 4,9 1,19 Sykehuset Østfold HF 37 764-4,7 0,94 40 586-5,8 0,93 Akershus universitetssykehus HF 43 869 4,7 1,09 50 610 9,4 1,16 Ullevål universitetssykehus 42 487-0,5 1,05 46 276-1,2 1,06 Rikshospitalet 47 191 2,1 1,17 52 157 0,6 1,20 Aker universitetssykehus 44 227-4,1 1,10 46 726-4,7 1,07 Sunnaas sykehus HF 56 265-3,3 1,40 62 480-3,8 1,43 Sykehuset Innlandet HF 34 597-5,1 0,86 37 354-4,9 0,86 Sykehuset Buskerud 34 418 1,0 0,85 36 478 1,1 0,84 Bærum sykehus 35 404-3,0 0,88 37 749-4,1 0,87 Kongsberg sykehus 36 703-6,5 0,91 38 231-7,5 0,88 Ringerike sykehus 35 431-1,4 0,88 37 931-2,1 0,87 Sykehuset i Vestfold HF 34 112-1,6 0,85 37 128-1,8 0,85 Sykehuset Telemark HF 34 276 0,3 0,85 36 672-0,6 0,84 Sørlandet sykehus HF 34 478-1,2 0,86 36 762-3,1 0,84 Diakonhjemmet sykehus 41 657-8,0 1,03 44 130-8,2 1,01 Lovisenberg diakonale sykehus AS 36 514-3,5 0,91 39 024-3,0 0,90 Martina Hansens hospital 25 635-3,8 0,64 27 216-3,8 0,62 Betanien hospital 25 496-1,1 0,63 26 850-1,5 0,62 Revmatismesykehuset AS 29 762-3,7 0,74 31 663-3,3 0,73 Helse Stavanger HF 38 456-3,4 0,95 40 932-3,8 0,94 Helse Fonna HF 37 250-2,3 0,92 39 705-2,2 0,91 Helse Bergen HF 38 997-1,0 0,97 42 217-1,2 0,97 Helse Førde HF 47 451 1,8 1,18 51 446-0,1 1,18 Haraldsplass Diakonale Sykehus 38 246-3,3 0,95 40 848-3,3 0,94 Haugesund San. for. Rev. sykehus 34 315-6,1 0,85 35 190-7,4 0,81 Helse Sunnmøre HF 39 125 3,8 0,97 41 093 1,4 0,94 Helse Nordmøre og Romsdal HF 40 324 7,5 1,00 42 554 6,7 0,98 St Olavs Hospital HF 43 904-0,5 1,09 47 570-1,6 1,09 Sykehuset Levanger 40 460 0,7 1,00 42 863-0,1 0,98 Sykehuset Namsos 42 048 9,0 1,04 44 240 8,0 1,01 Helgelandssykehuset HF 44 035 6,8 1,09 47 527 6,1 1,09 Nordlandssykehuset HF 44 053 2,6 1,09 47 486 1,4 1,09 Universitetssykehuset i Nord-Norge 50 758 7,3 1,26 54 768 7,8 1,26 Helse Finnmark HF 52 787-0,7 1,31 57 382-0,3 1,32 SUM LANDET 3 40 324-0,4 1,00 43 598-0,8 1,00 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Relativt kostnadsnivå er driftskostnad per DRG-poeng for institusjon/helseforetak/regionalt helseforetak dividert på driftskostnad per DRG-poeng for landet samlet. 3 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. 60 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 4.2 Driftskostnader per liggedøgn. Døgn- og dagbehandling. Eksklusive og inklusive kapitalkostnader. Driftskostnader per liggedag Driftskostnader per liggedag, inkludert kapitalkostnader Foretak Nivå 2009 Prosent endring 08-09 1 Relativt kostnadsnivå 2 Nivå 2009 Prosent endring 08-09 1 Relativt kostnadsnivå 2 Helse Sør Øst RHF 11 166 3,3 1,01 12 219 3,0 1,01 Helse Vest RHH 10 046 1,5 0,90 10 865 1,0 0,90 Helse Midt-Norge RHF 11 427 7,8 1,03 12 296 6,4 1,02 Helse Nord RHF 12 475 6,6 1,12 13 544 6,4 1,12 Sykehuset Østfold HF 10 194 0,5 0,92 11 108 0,0 0,92 Akershus universitetssykehus HF 11 022 8,9 0,99 12 831 14,1 1,06 Ullevål universitetssykehus 13 724-0,2 1,24 15 094-0,9 1,25 Rikshospitalet 17 978 16,7 1,62 20 139 15,4 1,66 Aker universitetssykehus 11 157-0,3 1,00 11 819-1,0 0,98 Sunnaas sykehus HF 8 093-0,5 0,73 9 003-0,9 0,74 Sykehuset Innlandet HF 9 647-0,5 0,87 10 497-0,1 0,87 Sykehuset Buskerud 10 353 8,3 0,93 11 022 8,4 0,91 Bærum sykehus 9 584-2,8 0,86 10 251-4,1 0,85 Kongsberg sykehus 9 605-4,7 0,86 10 009-6,0 0,83 Ringerike sykehus 9 306 2,2 0,84 9 961 0,8 0,82 Sykehuset i Vestfold HF 9 130-3,8 0,82 10 163-2,6 0,84 Sykehuset Telemark HF 8 708 9,4 0,78 9 431 9,0 0,78 Sørlandet sykehus HF 10 380 0,3 0,93 11 194-1,4 0,92 Diakonhjemmet sykehus 10 307 3,2 0,93 10 966 3,0 0,91 Lovisenberg diakonale sykehus AS 9 665 7,6 0,87 10 383 8,3 0,86 Martina Hansens hospital 11 915 11,1 1,07 12 653 10,4 1,04 Betanien hospital 6 131 15,3 0,55 6 442 13,9 0,53 Revmatismesykehuset AS 4 077 2,5 0,37 4 493 5,3 0,37 Helse Stavanger HF 9 120-3,5 0,82 9 764-3,9 0,81 Helse Fonna HF 9 314 0,6 0,84 9 992 0,9 0,83 Helse Bergen HF 10 827 4,3 0,98 11 838 4,3 0,98 Helse Førde HF 11 876 4,2 1,07 12 992 2,5 1,07 Haraldsplass Diakonale Sykehus 8 404 1,4 0,76 8 988 1,4 0,74 Haugesund San. for. Rev. sykehus 7 239 3,0 0,65 7 721 5,1 0,64 Helse Sunnmøre HF 9 622 9,9 0,87 10 218 7,6 0,84 Helse Nordmøre og Romsdal HF 9 773 9,5 0,88 10 376 8,7 0,86 St Olavs Hospital HF 12 940 5,6 1,17 14 155 4,7 1,17 Sykehuset Levanger 10 743 9,1 0,97 11 378 7,8 0,94 Sykehuset Namsos 11 007 16,6 0,99 11 617 15,4 0,96 Helgelandssykehuset HF 11 039 16,2 0,99 12 042 15,8 0,99 Nordlandssykehuset HF 10 751 4,9 0,97 11 632 3,4 0,96 Universitetssykehuset i Nord-Norge 14 042 6,8 1,26 15 141 6,6 1,25 Helse Finnmark HF 12 395 0,5 1,12 13 517 0,7 1,12 SUM LANDET 3 11 104 3,9 1,00 12 109 3,6 1,00 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Relativt kostnadsnivå er driftskostnad per liggedøgn for institusjon/helseforetak/regionalt helseforetak dividert på driftskostnad per liggedøgn for landet samlet. 3 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 61

Tabell 4.3 Antall DRG-poeng, samlet antall opphold og indeks for pasientsammensetning. Døgn- og dagvirksomhet. DRG-poeng 1 Døgn- og dagvirsomhet Antall opphold 2 Døgn- og dagvirsomhet Indeks for pasientsammensetning 3 Foretak Nivå 2009 Prosent endring 08-09 Nivå 2009 Prosent endring 08-09 Nivå 2009 Endring 08-09 Helse Sør Øst RHF 654 555 1,9 795 753 0,9 0,82 0,01 Helse Vest RHF 216 266 2,5 271 154 2,8 0,80 0,00 Helse Midt-Norge RHF 158 050 0,1 194 639 0,1 0,81 0,00 Helse Nord RHF 105 168-3,4 135 964-2,3 0,77-0,01 Sykehuset Østfold HF 46 708 1,9 67 330-0,4 0,69 0,02 Akershus universitetssykehus HF 50 409 5,6 69 681 5,0 0,72 0,00 Ullevål universitetssykehus 85 892-0,7 104 394 2,7 0,82-0,03 Rikshospitalet 87 673-4,1 79 671-8,3 1,10 0,05 Aker universitetssykehus 27 625-1,8 36 964 0,6 0,75-0,02 Sunnaas sykehus HF 6 062 2,7 2 857-2,6 2,12 0,11 Sykehuset Innlandet HF 82 362 2,6 100 725 1,5 0,82 0,01 Sykehuset Buskerud 35 920 4,4 44 978 1,5 0,80 0,02 Bærum sykehus 22 764 0,0 27 132-4,4 0,84 0,04 Kongsberg sykehus 8 094 0,8 9 792-2,3 0,83 0,03 Ringerike sykehus 12 730 1,1 17 634-1,9 0,72 0,02 Sykehuset i Vestfold HF 46 788 10,9 62 790 12,5 0,75-0,01 Sykehuset Telemark HF 39 401-0,9 48 008-1,6 0,82 0,01 Sørlandet sykehus HF 59 180 5,5 77 575 3,5 0,76 0,01 Diakonhjemmet sykehus 14 609 3,1 12 969 1,3 1,13 0,02 Lovisenberg diakonale sykehus AS 14 963 5,7 17 453-5,7 0,86 0,09 Martina Hansens hospital 8 021 6,8 6 534 3,7 1,23 0,04 Betanien hospital 3 614 6,4 7 104 1,3 0,51 0,02 Revmatismesykehuset AS 1 738 2,4 2 162 5,4 0,80-0,02 Helse Stavanger HF 56 798 4,0 77 208 3,2 0,74 0,01 Helse Fonna HF 29 836 4,1 41 429 4,9 0,72-0,01 Helse Bergen HF 94 530 1,7 105 704 2,3 0,89-0,01 Helse Førde HF 21 159 0,3 27 935-0,6 0,76 0,01 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS 11 783 3,0 14 687-1,6 0,80 0,04 Haugesund San. for. Rev. sykehus 2 159 1,6 4 191 36,1 0,52-0,18 Helse Sunnmøre HF 30 519 1,5 40 661 5,5 0,75-0,03 Helse Nordmøre og Romsdal HF 20 968-5,8 28 290-3,9 0,74-0,02 St Olavs Hospital HF 81 675 1,4 91 651-0,9 0,89 0,02 Sykehuset Levanger 16 127-0,3 21 936 0,2 0,74 0,00 Sykehuset Namsos 8 762-0,8 12 101 0,9 0,72-0,01 Helgelandssykehuset HF 13 386-1,5 20 002-3,1 0,67 0,01 Nordlandssykehuset HF 29 793-1,2 40 731 0,4 0,73-0,01 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 50 648-6,3 58 796-5,7 0,86-0,01 Helse Finnmark HF 11 340 2,8 16 435 5,2 0,69-0,02 Totalt 4 1 134 038 1,2 1 397 510 0,8 0,81 0,00 1 DRG-poeng er sum korrigert vekt (ISF-vekt, inkludert vekt Raskere tilbake og konvensjonspasienter) i pasientdata fra Norsk Pasientregister. 2 Antall opphold rapportert som døgn- og dagopphold i pasientdata fra Norsk Pasientregister 3 Indeks for pasientsammensetning er antall DRG-poeng dividert på antall opphold 4 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. 62 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 4.4. Antall DRG-poeng, samlet antall opphold og indeks for pasientsammensetning. Poliklinikk. DRG-poeng 1 Poliklinikk Antall opphold 2 Poliklinikk Indeks for pasientsammensetning 3 Foretak Nivå 2009 Prosent endring 08-09 Nivå 2009 Prosent endring 08-09 Nivå 2009 Endring 08-09 Helse Sør Øst RHF 64 521 3,2 2 467 574 3,6 0,026 0,000 Helse Vest RHF 22 592 1,4 846 722 3,2 0,027 0,000 Helse Midt-Norge RHF 17 134 2,2 670 608 0,6 0,026 0,000 Helse Nord RHF 11 197-4,6 451 560-3,0 0,025 0,000 Sykehuset Østfold HF 3 848 13,3 190 772 17,1 0,020-0,001 Akershus universitetssykehus HF 3 766 1,9 166 377 7,5 0,023-0,001 Ullevål universitetssykehus 11 601 0,1 405 231 1,4 0,029 0,000 Rikshospitalet 12 440 3,7 288 713-2,3 0,043 0,002 Aker universitetssykehus 2 306-1,9 99 024-3,7 0,023 0,000 Sunnaas sykehus HF 111 20,4 2 677 41,1 0,041-0,007 Sykehuset Innlandet HF 7 301 0,6 303 181 2,7 0,024 0,000 Sykehuset Buskerud 2 819-0,8 137 888 2,1 0,020-0,001 Bærum sykehus 1 454-2,0 71 084 2,8 0,020-0,001 Kongsberg sykehus 440-3,9 22 692-2,1 0,019 0,000 Ringerike sykehus 955-7,2 44 994 1,2 0,021-0,002 Sykehuset i Vestfold HF 4 372 19,2 188 001 3,7 0,023 0,003 Sykehuset Telemark HF 3 552 7,0 151 011 4,4 0,024 0,001 Sørlandet sykehus HF 6 459 3,7 257 626 7,4 0,025-0,001 Diakonhjemmet sykehus 1 150 0,3 50 748 7,7 0,023-0,002 Lovisenberg diakonale sykehus AS 802 3,3 42 497 8,7 0,019-0,001 Martina Hansens hospital 544-6,2 21 443-1,9 0,025-0,001 Betanien hospital 239-8,0 13 564-4,6 0,018-0,001 Revmatismesykehuset AS 361 10,0 10 051 15,9 0,036-0,002 Helse Stavanger HF 5 850-0,4 226 986 1,3 0,026 0,000 Helse Fonna HF 2 301 2,3 111 858 2,8 0,021 0,000 Helse Bergen HF 11 570 0,9 363 539 3,0 0,032-0,001 Helse Førde HF 2 136 4,7 107 615 5,6 0,020 0,000 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS 364-2,0 16 365 3,5 0,022-0,001 Haugesund San. for. Revmatismesykehus 370 27,0 20 359 20,6 0,018 0,001 Helse Sunnmøre HF 4 119 4,2 147 269 3,0 0,028 0,000 Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 177 1,2 110 157-2,4 0,020 0,001 St Olavs Hospital HF 8 715 3,4 316 862 1,4 0,028 0,001 Sykehuset Levanger 1 379-6,7 58 453-4,8 0,024 0,000 Sykehuset Namsos 744-1,2 37 867 2,3 0,020-0,001 Helgelandssykehuset HF 1 620 4,4 74 346 1,6 0,022 0,001 Nordlandssykehuset HF 2 746-3,0 118 066-1,8 0,023 0,000 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 5 721-8,8 205 963-6,2 0,028-0,001 Helse Finnmark HF 1 109 3,3 53 185 0,9 0,021 0,000 Totalt 4 115 302 1,8 4 436 464 2,4 0,026 0,000 1 DRG-poeng er korrigert vekt fra døgn-og dagvirksomhet (ISF-vekt, inkludert vekt for Raskere tilbake og konvensjonspasienter), inkludert kalibrerte DRG-poeng fra poliklinisk virksomhet. Grunnlaget er pasientdata fra Norsk Pasientregister. 2 Antall opphold rapportert som døgn- og dagopphold, inkludert polikliniske opphold som gir ISF-refusjon. Grunnlaget er basert på pasientdata fra Norsk Pasientregister 3 Indeks for pasientsammensetning er antall DRG-poeng dividert på antall opphold 4 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. Aktivitet og kostnader i somatisk spesialisthelsetjeneste 63

Tabell 4.5 Antall DRG-poeng, samlet antall opphold og indeks for pasientsammensetning 2009. Døgn- og dagvirksomhet, inkludert poliklinikk. DRG-poeng 1 Døgn, dag og poliklinikk Antall opphold 2 Døgn, dag og poliklinikk. Indeks for pasientsammensetning 3 Foretak Nivå 2009 Prosent Endring 08-09 Nivå 2009 Prosent endring 08-09 Nivå 2009 Endring 08-09 Helse Sør Øst RHF 719 074 2,0 3 263 327 2,9 0,22-0,01 Helse Vest RHF 238 858 2,4 1 117 876 3,1 0,21 0,00 Helse Midt-Norge RHF 175 188 0,3 865 247 0,5 0,20 0,00 Helse Nord RHF 116 292-3,5 587 524-2,9 0,20 0,00 Sykehuset Østfold HF 50 553 2,7 258 102 12,0 0,20-0,02 Akershus universitetssykehus HF 54 172 5,3 236 058 6,7 0,23 0,00 Ullevål universitetssykehus 97 503-0,6 509 625 1,6 0,19 0,00 Rikshospitalet 100 113-3,2 368 384-3,7 0,27 0,00 Aker universitetssykehus 29 931-1,8 135 988-2,5 0,22 0,00 Sunnaas sykehus HF 6 161 2,8 5 534 14,6 1,11-0,13 Sykehuset Innlandet HF 89 673 2,4 403 906 2,4 0,22 0,00 Sykehuset Buskerud 38 742 4,0 182 866 2,0 0,21 0,00 Bærum sykehus 24 218-0,1 98 216 0,7 0,25 0,00 Kongsberg sykehus 8 534 0,6 32 484-2,2 0,26 0,01 Ringerike sykehus 13 683 0,4 62 628 0,3 0,22 0,00 Sykehuset i Vestfold HF 51 160 11,6 250 791 5,8 0,20 0,01 Sykehuset Telemark HF 42 951-0,3 199 019 2,9 0,22-0,01 Sørlandet sykehus HF 65 643 5,3 335 201 6,4 0,20 0,00 Diakonhjemmet sykehus 15 759 2,9 63 717 6,3 0,25-0,01 Lovisenberg diakonale sykehus AS 15 765 5,6 59 950 4,1 0,26 0,00 Martina Hansens hospital 8 565 5,9 27 977-0,6 0,31 0,02 Betanien hospital 3 853 5,4 20 668-2,7 0,19 0,01 Revmatismesykehuset AS 2 095 3,4 12 213 13,9 0,17-0,02 Helse Stavanger HF 62 650 3,5 304 194 1,8 0,21 0,00 Helse Fonna HF 32 134 3,9 153 287 3,4 0,21 0,00 Helse Bergen HF 106 105 1,6 469 243 2,9 0,23 0,00 Helse Førde HF 23 296 0,7 135 550 4,3 0,17-0,01 Haraldsplass Diakonale Sykehus AS 12 148 2,9 31 052 1,0 0,39 0,01 Haugesund San. for. Rev. sykehus 2 525 4,5 24 550 23,0 0,10-0,02 Helse Sunnmøre HF 34 642 1,8 187 930 3,5 0,18 0,00 Helse Nordmøre og Romsdal HF 23 139-5,2 138 447-2,7 0,17 0,00 St Olavs Hospital HF 90 395 1,6 408 513 0,9 0,22 0,00 Sykehuset Levanger 17 507-0,9 80 389-3,4 0,22 0,01 Sykehuset Namsos 9 506-0,9 49 968 2,0 0,19-0,01 Helgelandssykehuset HF 14 998-1,0 94 348 0,6 0,16 0,00 Nordlandssykehuset HF 32 542-1,4 158 797-1,2 0,20 0,00 Universitetssykehuset Nord-Norge HF 56 375-6,5 264 759-6,1 0,21 0,00 Helse Finnmark HF 12 378 2,2 69 620 1,9 0,18 0,00 Totalt 4 1 249 412 1,3 5 833 974 2,0 0,21 0,00 1 DRG-poeng er korrigert vekt fra døgn-og dagvirksomhet (ISF-vekt, inkludert vekt for Raskere tilbake og konvensjonspasienter), inkludert kalibrerte DRG-poeng fra poliklinisk virksomhet. Grunnlaget er pasientdata fra Norsk Pasientregister. 2 Antall opphold rapportert som døgn- og dagopphold, inkludert polikliniske opphold som DRG-grupperes. Pasientdata fra Norsk Pasientregister 3 Indeks for pasientsammensetning er antall DRG-poeng dividert på antall opphold 4 Eksklusive Betanien Spesialistpoliklinikk og Oslo kommunale legevakt. 64 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

5 Aktivitet i helseforetakene 5.1 Nasjonale utviklingstrekk Det var 845 148 innleggelser ved helseforetakene og sykehus med driftsavtale i 2009 1. Dette er en nedgang på om lag 1 prosent sammenlignet med året før. I tillegg var det om lag 550 000 planlagte dagopphold og nesten 4 300 000 polikliniske konsultasjoner 2. Dette representerer en økning på 3,7 prosent for dagoppholdene og 2,2 prosent for polikliniske konsultasjoner. Antall DRG-poeng for innlagte pasienter og dagopphold økte med 1,2 prosent fra 2008 til 2009 3. Nedgang i planlagt ikke-kirurgi Antall innleggelser (døgnopphold) for øyeblikkelig hjelp økte med henholdsvis 0,1 og 0,5 prosent for kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlinger fra 2008 til 2009, mens antall planlagte ikke-kirurgiske innleggelser gikk ned med 7,6 prosent. Planlagte kirurgiske innleggelser gikk ned med 1,1 prosent, mens antall dagkirurgiske inngrep økte med 0,5 prosent. I likhet med tidligere år økte andelen dagkirurgi også siste år. 60 prosent av de planlagte kirurgiske inngrepene/oppholdene var dagkirurgi i 2009. Lavere liggetid og færre langtidsopphold Gjennomsnittlig liggetid for innlagte pasienter var 4,6 dager i 2009. Dette er en nedgang i gjennomsnittlig liggetid på 0,1 dag i forhold til 2008. Reduksjonene i gjennomsnittlig liggetid gjelder både kirurgiske og ikke-kirurgiske innleggelser. I overensstemmelse med dette gikk også andelen opphold med lang liggetid og andelen langtids-liggedager ned i 2009. Langtidsopphold stod for 7,5 prosent av innleggelsene og 12,7 prosent av liggedagene. Gjennomsnittlig liggetid for eldre over 80 år var 6,4 dager, og innebærte en nedgang på 0,2 dager fra året før. Pasienter i alderen 80 år og eldre stod for rundt 15 prosent av innleggelsene. Nesten 85 prosent av de eldre blir innlagt for øyeblikkelig hjelp og ikke-kirurgisk behandling. 1 I tillegg kommer 6 553 innleggelser ved Oslo Legevakt og mer enn 595 dagopphold ved Betanien Hospital i Bergen som er utelatt pga ikke komplette data. 2 Det er et brudd i tidsserien for antall polikliniske konsultasjoner på grunn av endret innrapporteringsformat. I fjorårets rapport var konsultasjonene for 2007 og 2008 basert på gammelt format (NPR record). I årets rapport er benyttet nytt format (NPR melding) for både 2008 og 2009. 3 Utfordringer i bruk av utviklingstall for DRG poeng er omtalt under avsnitt 5.4. Forhold av spesiell betydning ved fortolking av aktivi5 tetsmål og utviklingstrekk er også drøftet i Definisjonsvedlegg til SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2009 på SAMDATA-prosjektets nettsider. Aktivitet i helseforetakene 65

5.2 Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst RHF Aktivitetsutviklingen ved institusjonene i Helse Sør-Øst RHF er på landsgjennomsnittet når det gjelder innleggelser og dagopphold, men for poliklinisk pasientbehandling var veksten høyere i Sør-Øst enn i de øvrige regionene. Helse Sør-Øst RHF hadde en nedgang i planlagt ikke-kirurgisk behandling på nærmere 9 prosent. Her er det også betydelige forskjeller på foretaksnivå. Det var en vekst i planlagt dagkirurgi blant mange av foretakene i denne regionen, men andelen dagkirurgi av all kirurgi er likevel litt lavere enn i de øvrige regionene. Rikshospitalet/Radiumhospitalet, som er en del av Oslo Universitetssykehus har relativt få dagkirurgiske operasjoner og trekker dagkirurgiandelen ned for Helse Sør-Øst RHF. Den gjennomsnittlige liggetiden er noe kortere ved foretakene i Helse Sør-Øst RHF enn i de øvrige regionene, men nedgangen i gjennomsnittlig liggetid er på samme nivå i Helse Sør-Øst RHF som i de øvrige regionene. Når det gjelder andelen eldre av innlagte pasienter er nivå og utvikling i Helse Sør-Øst RHF på linje med landsgjennomsnittet. Andelen av disse som er innlagt for øyeblikkelig hjelp er i 2009 på landsgjennomsnittet etter sterk økning fra året før. Den gjennomsnittlige liggetiden for de eldste er noe lavere enn i de øvrige regionene. Helse Sør-Øst RHF hadde en noe større vekst i antall DRG poeng enn landsgjennomsnittet fra 2008 til 2009. Når det gjelder utviklingen i langtidspasienter ser Helse Sør-Øst RHF til å ligge på landsgjennomsnittet. Helse Vest RHF Helse Vest RHF er den eneste regionen som har en økning i antall innleggelser siste år, og har også størst vekst i dagopphold. Også når det gjelder poliklinisk behandling var aktivitetsveksten i Helse Vest RHF over landsgjennomsnittet. Aktivitetsveksten gjenspeiles også i en økning i DRG-poeng på 2,5 prosent. Det er særlig ved Helse Stavanger HF og Helse Fonna HF vi finner aktivitetsveksten for innleggelser. Størst vekst når det gjelder dagopphold er det i Helse Fonna HF og Helse Bergen HF, mens Helse Førde HF hadde størst poliklinisk aktivitetsvekst. Veksten i innleggelser var først og fremst en økning i øyeblikkelig hjelp, både for kirurgiske og ikke-kirurgisk behandling. Det er særlig Stavanger HF som bidrar til aktivitetsveksten. Når det gjelder planlagt ikke-kirurgisk døgnbehandling er det like stor nedgang i Helse Vest RHF som i Helse Sør-Øst RHF. Også her er det særlig Stavanger HF som bidrar til endringen. Den planlagte kirurgiske aktiviteten går også ned i Helse Vest RHF med 2 prosentpoeng for innleggelser og 8 prosentpoeng for dagkirurgi. Gjennomsnittlig liggetid i Helse Vest RHF er på landsgjennomsnittet og viser heller ingen stor spredning på tvers av foretakene i regionen. Gjennomsnittlig liggetid for pasienter som er 80 år eller mer er også samlet sett på landsgjennomsnittet i 2009, men viser noe større variasjoner mellom helseforetakene. Eldres andel av innleggelsene er noe lavere i Helse Vest RHF enn i andre regioner og skyldes trolig at andelen eldre er lavere i denne regionen. 66 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Helse Midt-Norge RHF Det var lavere aktivitetsvekst i Helse Midt-Norge RHF enn i Helse Sør-Øst og Vest, men høyere enn i Helse Nord RHF. Antall innleggelser går ned med 2,1 prosent, mens antall dagopphold øker med 3,5 prosent. Målt i DRG poeng er det en vekst på 0,1 prosent. Antall polikliniske konsultasjoner øker med 0,2 prosent. Nedgangen i innleggelser fordeler seg relativt jevnt på type behandling og type innleggelse (ø-hjelp eller planlagt). Antallet dagkirurgiske operasjoner er stabilt i 2008 og 2009, men andelen av den planlagte kirurgien som gjøres som dagkirurgi øker fra 2008 til 2009. Foretakene i Midt-Norge har den høyeste andelen dagkirurgi. Den gjennomsnittlige liggetiden ved sykehusene i Midt-Norge er noe over landsgjennomsnittet, særlig når det gjelder ikke-kirurgiske innleggelser. Vi ser også at den gjennomsnittlige liggetiden for de eldste pasientene er noe lengre i Midt-Norge enn landsgjennomsnittet. De eldste pasientene utgjør en noe større andel av alle innlagte pasienter i Midt-Norge enn i de øvrige helseregionene. Samtidig ser vi at andelen av de eldste pasientene som blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp er noe høyere i Midt-Norge. Når det gjelder langtidspasienter er nedgangen større i Helse Midt-Norge RHF enn i de øvrige regionene. Helse Nord RHF Det var en generell aktivitetsreduksjon ved foretakene i Helse Nord RHF fra 2008 til 2009. Nedgangen i aktivitet omfattet både innleggelser, dagopphold og polikliniske kontakter. Målt i DRG poeng var aktivitetsnedgangen (innleggelser og dagbehandlinger) på 3,4 prosent. På tross av den generelle nedgangen økte omfanget av dagkirurgi i Helse Nord RHF fra 2008 til 2009, både målt i antall og som andel av alle planlagte kirurgiske inngrep. Sykehusene i Nord gjør en større andel av inngrepene som dagkirurgi enn sykehusene i Helse Sør-Øst og Vest, men andelen er lavere enn i Helse Midt-Norge RHF. Den gjennomsnittlige liggetiden i 2009 ved sykehusene i Helse Nord RHF var på landsgjennomsnittet, med unntak av liggetiden for kirurgisk behandling. Den gjennomsnittlige liggetiden for de eldste pasientene var imidlertid lengst i Helse Nord RHF, også i 2009. Andelen av de eldste som legges inn som øyeblikkelig hjelp er noe lavere i Helse Nord RHF enn i de øvrige regionene. Nedgangen i langtidspasienter i Helse Nord RHF var lavere enn i de øvrige regionene. Private sykehus ISF-aktiviteten ved private sykehus gikk noe ned i 2009 sammenlignet med året før. Antall innleggelser gikk ned med nesten 20 prosent til i overkant av 11 500 innleggelser totalt. Antall dagopphold økte med nesten 27 prosent til drøyt 25 000 opphold. Teller vi innleggelser og dagbehandlinger samlet finner vi en vekst på om lag 9 prosent. Antall DRG-poeng gikk likevel ned med 3,7 prosent i 2009. I gjennomsnitt var derfor pasientsammensetningen på de private sykehusene mindre ressurskrevende i 2009 enn i 2008. Omfanget av dagkirurgi hos private avtalespesialister var uendret (knapt 2 500 dagopphold). Private ideelle sykehus (Glittreklinikken og Feiringklinikken) stod for 58,4 prosent av offentllig finansierte innleggelser på private sykehus og 30,6 prosent av DRG-poengene i 2009. Innleggelsene for private ideelle sykehus endret seg lite fra 2008 til 2009 (nedgang på 0,3 prosent), mens DRG-poengene gikk ned med 15,2 prosent. Aktivitet i helseforetakene 67

Gjennomsnittstall på regionnivå dekker over store forskjeller i aktivitetsutvikling og kostnadsnivå mellom helseforetakene. Vi viser til tabellene for helseforetakene for utviklingen for det enkelte helseforetak. Generelt vil regiontallene i stor grad være påvirket av utviklingen ved de største sykehusene. Det har til dels vært store endringer ved noen av foretakene både når det gjelder aktivitetsnivå og aktivitets-sammensetning. Vi viser til datagrunnlag presentert i SG3 i Definisjoner og datagrunnlag til SAMDATA Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten 2009 på nettstedet www.helsedirektoratet.no for grunnlagstall på institusjonsnivå. 5.3 Datagrunnlag og definisjoner Aktivitetstallene som benyttes i analysene tar utgangspunkt i pasientdata fra NPR. Vi har i dette kapitlet valgt å ekskludere Betanien Hospital, Bergen på grunn av ikke komplette pasientdata og Oslo Legevakt på grunn av manglende regnskapsdata. Vi har i år valgt å legge mest vekt på innlagte pasienter (døgnopphold) i dette kapitlet. Dette fordi DRG-systemet og ISF er under omlegging, samtidig som pasientdata innrapporteres på et nytt og felles dataformat. Dette gjør at grensene mellom medisinsk dagbehandling og poliklinikk blir endret, og det er usikkert om endringer som fremkommer gjenspeiler aktivitetsendringer eller systemomlegginger. DRG-poeng er et mål på hvor ressurskrevende pasientsammensetningen er, og summeres for pasienter som har vært behandlet ved den enkelte enhet eller helseforetak. Beregning av DRG-poeng tar utgangspunkt i vektsettet og reglene som brukes i ISF for de respektive år. Endringer i antall DRG poeng for undergrupper som for eksempel døgnopphold og dagopphold hver for seg, gir et misvisende bilde av aktivitetsutviklingen. Utviklingen i DRG-poeng for døgn- og dagaktiviteten presenteres derfor samlet. Det henvises for øvrig til definsjonsvedlegget for somatikk på Helsedirektoratets SAMDATA-nettside. Det er benyttet en annen definisjon for beregning av gjennomsnittlig liggetid i forhold til fjorårets rapport. I fjorårets rapport ble det beregnet ½ liggedag per dagopphold og innleggelser (døgnopphold) med 0 liggedager. I årets rapport beregnes liggetid kun for innleggelser ut fra: utdato inndato. Innleggelser med 0 liggedager telles som 0 liggedager. Innleggelser med varighet ut over trimpunktet for liggetid i den aktuelle DRG kalles her for langtidsliggere. Det er antall innlagte i alt (døgnoppholdene) som danner utgangspunkt for beregningen av andel av innleggelsene som er langtidsliggere. Antall langtidsliggedager er summen av alle liggedager over trimpunktene. Sammenligner vi DRG-poengene for innlagte pasienter i 2008 med 2009 finner vi en økning i antall DRG poeng med om lag 1,1 prosent og en økning for dagoppholdene med om lag 0,9 prosent. Regrupperte ISF data fra 2008 med programvare (ISF regler og kostnadsvekter) for 2009 gir en endring for opphold med over 0 liggedager på -0,5 prosent og for 0-dags-opphold en økning på 7,4 prosent. Regrupperte nasjonale pasientdata har ikke vært tilgjengelig for SAMDATA i år. Vi har derfor valgt å bare presentere totaltall for endring i antall DRG-poeng i rapporten i år. 68 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Det gjøres oppmerksom på at antall sykehusopphold som benyttes i SAMDATA-rapportene ikke er identisk med antall sykehusopphold som danner grunnlag for ISF-refusjon, se Definisjonsvedlegg somatikk på Helsedirektoratets SAMDATA-nettside (www.helsediretoratet.no/statistikk/samdata). Aktivitet i helseforetakene 69

5.4 Tabeller Tabell 5.1 Døgnopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Døgnopphold Dagopphold Polikliniske konsultasjoner Helseforetak Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Helse Sør-Øst RHF 472 796-0,9 322 957 3,7 2 367 075 3,6 Helse Vest RHF 172 915 0,7 98 239 6,8 812 082 3,3 Helse Midt-Norge RHF 115 746-2,1 78 893 3,5 644 166 0,2 Helse Nord RHF 83 691-3,2 52 273-0,9 436 602-3,3 Totalt 845 148-1,0 552 362 3,7 4 259 925 2,2 Sykehuset Østfold HF 41 482-1,8 25 848 1,9 190 692 17,1 Akershus universitetssykehus HF 44 570 0,9 25 111 12,9 166 186 7,4 Oslo Universitetssykehus HF 116 504-4,0 104 525 0,6 713 235-1,3 Sunnaas sykehus HF 2 843 2,5 14-91,3 2 677 41,1 Sykehuset Innlandet HF 63 119 0,4 37 606 3,3 294 308 2,9 Vestre Viken HF 64 318-2,2 35 218 0,7 276 563 1,8 Sykehuset i Vestfold HF 34 569 9,6 28 221 16,2 187 820 3,7 Sykehuset Telemark HF 32 367-5,3 15 641 7,0 150 880 4,4 Sørlandet sykehus HF 46 049 1,6 31 526 6,3 246 411 7,5 Diakonhjemmets sykehus 10 117 1,2 2 852 1,7 50 748 7,7 Lovisenberg Diakonale Sykehus 10 028 1,2 7 425-13,6 42 497 8,7 Martina Hansens Hospital 2 731 4,0 3 803 3,5 21 443-1,9 Betanien hospital 2 458-6,4 4 646 5,9 13 564-4,6 Revmatismesykehuset 1 641 1,6 521 19,2 10 051 15,9 Helse Stavanger HF 46 699 3,1 30 509 3,4 217 149 1,3 Helse Fonna HF 28 024 2,4 13 405 10,6 111 802 2,9 Helse Bergen HF 66 874-1,4 38 830 9,2 338 792 3,0 Helse Førde HF 18 329-2,9 9 606 4,3 107 615 5,6 Haraldsplass Diakonale Sykehus 10 825 3,7 3 862-14,0 16 365 3,5 Haugesund san.for. Revmatismesh 2 164 10,9 2 027 79,7 20 359 20,6 Helse Sunnmøre HF 24 033 0,3 16 628 14,0 137 302 1,6 Helse Nordmøre og Romsdal HF 16 757-5,0 11 533-2,4 110 157-2,4 St. Olavs Hospital HF 54 526-2,1 37 125 0,8 300 406 1,3 Helse Nord Trøndelag HF 20 430-2,3 13 607 4,9 96 301-2,1 Helgelandssykehuset HF 11 387-4,5 8 615-1,2 74 346 1,6 Nordlandssykehuset HF 25 113-2,4 15 618 5,2 115 793-2,1 Universitetssykeh. i Nord-Norge HF 35 691-4,2 23 105-7,9 193 278-6,8 Helse Finnmark HF 11 500-0,2 4 935 20,3 53 185 0,9 Totalt 845 148-1,0 552 362 3,7 4 259 925 2,2 70 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 5.2 Innleggelser etter hastegrad og type behandling. Helseforetak Kirurgiske ø-hjelps innleggelser Ikke-kirurgiske ø-hjelps innleggelser Planlagte kirurgiske innleggelser Planlagte ikke-kirurgiske innleggelser Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Antall 2009 Antall 2009 Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Helse Sør-Øst RHF 45 266 0,3 286 660 1,0 67 936-0,2 72 934-8,6 Helse Vest RHF 17 423 5,0 113 031 2,4 21 516-2,0 20 945-8,3 Helse Midt-Norge RHF 13 243-3,0 74 779-2,0 15 114-1,2 12 610-2,7 Helse Nord RHF 8 947-4,9 51 318-2,2 11 124-4,4 12 302-4,7 Totalt 84 879 0,1 525 788 0,5 115 690-1,1 118 791-7,6 Sykehuset Østfold HF 3 850-3,5 32 115-0,6 4 066 1,1 1 451-24,4 Akershus universitetssykehus HF 3 754-2,1 29 325 1,5 3 714 13,1 7 777-4,6 Oslo Universitetssykehus HF 12 923-2,7 49 926 0,4 23 655-2,2 30 000-12,2 Sunnaas sykehus HF 0 0 2 843 2,5 Sykehuset Innlandet HF 5 225-6,3 43 243 0,8 7 752 1,0 6 899 2,6 Vestre Viken HF 6 578 11,6 45 386 5,2 7 665-8,1 4 689-44,0 Sykehuset i Vestfold HF 3 080-7,0 21 853 1,2 4 755 19,0 4 881 85,7 Sykehuset Telemark HF 3 100 14,2 21 323-1,6 3 773-12,7 4 171-24,0 Sørlandet sykehus HF 4 796 1,5 30 269-0,3 6 852 2,3 4 132 16,9 Diakonhjemmets sykehus 1 410 3,8 6 703 0,3 1 108-0,3 896 5,9 Lovisenberg Diakonale Sykehus 485 16,9 6 327-2,6 2 401 12,8 815-6,3 Martina Hansens Hospital 50 85,2 56-3,4 1 812-0,3 813 12,4 Betanien hospital 15-16,7 122 15,1 383-25,3 1 938-2,6 Revmatismesykehuset 0 12 9,1 0 1 629 1,6 Helse Stavanger HF 5 497 16,9 32 082 7,4 5 056-1,7 4 064-27,3 Helse Fonna HF 1 935 1,9 19 958 1,3 2 753-2,0 3 378 13,8 Helse Bergen HF 7 927 0,6 40 730 0,0 9 364-0,2 8 853-9,7 Helse Førde HF 1 355-3,3 12 014-0,3 2 612-13,8 2 348-2,3 Haraldsplass Diakonale Sykehus 709-0,6 8 237 3,1 1 536 10,7 343 0,6 Haugesund san.for. Revmatismesh 0 10-50,0 195-6,3 1 959 13,8 Helse Sunnmøre HF 2 075-0,1 15 646 0,5 3 444 2,4 2 868-2,9 Helse Nordmøre og Romsdal HF 1 763-11,5 11 481-5,3 1 745-2,9 1 768 3,2 St. Olavs Hospital HF 7 189-1,1 32 841-1,0 7 804-2,7 6 692-7,2 Helse Nord Trøndelag HF 2 216-4,1 14 811-3,8 2 121 0,5 1 282 18,0 Helgelandssykehuset HF 1 063-12,9 8 320-4,1 955 10,8 1 049-10,2 Nordlandssykehuset HF 2 136-2,7 15 747-0,6 3 375-3,0 3 855-8,8 Universitetssykeh. i Nord-Norge 4 835-3,8 20 049-0,9 5 588-10,1 5 219-9,5 Helse Finnmark HF 913-5,4 7 202-6,9 1 206 11,6 2 179 24,9 Totalt 84 879 0,1 525 788 0,5 115 690-1,1 118 791-7,6 Aktivitet i helseforetakene 71

Tabell 5.3 Dagkirurgi. Helseforetak Dagkirurgi Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Andel dagkirurgi 2009 Endr. prosentpoeng 2008-09 Helse Sør-Øst RHF 98 596 3,8 59,2 1,0 Helse Vest RHF 32 869-8,4 60,4-1,6 Helse Midt-Norge RHF 24 634 0,0 62,0 0,3 Helse Nord RHF 17 182 1,1 60,7 1,3 Totalt 173 281 0,5 60,0 0,4 Sykehuset Østfold HF 8 984 12,0 68,8 2,2 Akershus universitetssykehus HF 6 446 22,7 63,4 1,9 Oslo Universitetssykehus HF 23 252 2,8 49,6 1,2 Sunnaas sykehus HF 0 Sykehuset Innlandet HF 13 975 2,1 64,3 0,3 Vestre Viken HF 13 745-3,1 64,2 1,2 Sykehuset i Vestfold HF 7 828-2,9 62,2-4,6 Sykehuset Telemark HF 4 614 1,6 55,0 3,8 Sørlandet sykehus HF 9 640 8,4 58,5 1,4 Diakonhjemmets sykehus 1 340-2,4 54,7-0,5 Lovisenberg Diakonale Sykehus 2 972 5,1 55,3-1,7 Martina Hansens Hospital 2 469 7,0 57,7 1,7 Betanien hospital 3 331 4,1 89,7 3,5 Revmatismesykehuset 0 Helse Stavanger HF 12 837-5,9 71,7-0,9 Helse Fonna HF 5 343-3,8 66,0-0,4 Helse Bergen HF 9 041-12,6 49,1-3,3 Helse Førde HF 3 892-0,1 59,8 3,6 Haraldsplass Diakonale Sykehus 1 285-11,7 45,6-5,7 Haugesund san.for. Revmatismesh 471-52,7 70,7-12,0 Helse Sunnmøre HF 4 533 8,1 56,8 1,3 Helse Nordmøre og Romsdal HF 4 366-8,1 71,4-1,1 St. Olavs Hospital HF 11 727 1,3 60,0 1,0 Helse Nord Trøndelag HF 4 008-2,5 65,4-0,7 Helgelandssykehuset HF 2 948 11,2 75,5 0,1 Nordlandssykehuset HF 5 031-2,9 59,9 0,0 Universitetssykeh. i Nord-Norge HF 7 288 0,3 56,6 2,7 Helse Finnmark HF 1 915 1,3 61,4-2,3 Totalt 173 281 0,5 60,0 0,4 72 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 5.4 Gjennomsnittlig liggetid for innleggelser etter helseforetak. Gj.snitt liggetid innleggelser Gj. snitt liggetid kirurgiske innleggelser Gj.snitt liggetid ikke-kirurgiske innleggelser Helseforetak Gj. Snitt i 2009 Endring 2008-09 i dager Gj. Snitt i 2009 Endring 2008-09 i dager Gj. Snitt i 2009 Endring 2008-09 i dager Helse Sør-Øst RHF 4,5 -,1 5,4-0,3 4,2-0,1 Helse Vest RHF 4,6 -,1 6,4-0,1 4,1-0,1 Helse Midt-Norge RHF 4,7 -,2 5,6-0,4 4,5-0,1 Helse Nord RHF 4,6 -,1 5,9 0,0 4,2-0,1 Totalt 4,6 -,1 5,7-0,2 4,2-0,1 Sykehuset Østfold HF 3,8-0,1 5,2-0,4 3,5 0,0 Akershus universitetssykehus HF 4,2 0,0 6,0-0,5 3,9 0,1 Oslo Universitetssykehus HF 4,9-0,3 5,8-0,2 4,4-0,3 Sunnaas sykehus HF 15,1-0,1 15,1-0,1 Sykehuset Innlandet HF 4,3-0,2 5,3-0,2 4,1-0,1 Vestre Viken HF 4,1 0,0 5,2-0,1 3,8 0,0 Sykehuset i Vestfold HF 4,6 0,2 5,1-0,3 4,4 0,3 Sykehuset Telemark HF 4,5-0,2 5,4-0,3 4,2-0,2 Sørlandet sykehus HF 3,9 0,1 4,4-0,2 3,7 0,2 Diakonhjemmets sykehus 5,7-0,6 6,8-0,5 5,4-0,7 Lovisenberg Diakonale Sykehus 5,2-0,3 4,1-0,4 5,7-0,3 Martina Hansens Hospital 5,4-0,8 6,2-0,6 3,9-0,9 Betanien hospital 4,9-0,2 4,9 0,0 4,9-0,3 Revmatismesykehuset 7,3-0,5 7,3-0,5 Helse Stavanger HF 4,8 0,0 6,4 0,0 4,3 0,0 Helse Fonna HF 4,0-0,1 5,4-0,1 3,7-0,1 Helse Bergen HF 4,8-0,2 6,9-0,1 4,1-0,2 Helse Førde HF 4,4 0,0 6,0 0,3 4,0 0,0 Haraldsplass Diakonale Sykehus 4,7-0,2 5,5-0,8 4,5-0,1 Haugesund san.for. Revmatismesh 4,0-1,2 6,2-1,0 3,8-1,2 Helse Sunnmøre HF 4,9-0,3 5,2-0,5 4,8-0,2 Helse Nordmøre og Romsdal HF 4,9-0,1 5,7-0,7 4,6 0,0 St. Olavs Hospital HF 4,8-0,1 5,9-0,4 4,4-0,1 Helse Nord Trøndelag HF 4,3-0,3 5,0-0,2 4,1-0,3 Helgelandssykehuset HF 4,4-0,3 5,3-0,6 4,2-0,2 Nordlandssykehuset HF 4,6-0,1 5,6-0,2 4,3 0,0 Universitetssykeh. i Nord-Norge HF 4,9-0,1 6,5 0,2 4,3-0,2 Helse Finnmark HF 4,0 0,0 4,5 0,1 3,9 0,0 Totalt 4,6-0,1 5,7-0,2 4,2-0,1 Aktivitet i helseforetakene 73

Tabell 5.5 Innleggelser av eldre pasienter. Andel innleggelser for pasienter 80 år+ Andel ø-hjelp for pasienter 80 år+ Gj. snitt lgd for pasienter 80 år+ Helseforetak Andel av alle 2009 Endr. prosentpoeng 2008-09 Andel av pas. 80+ 2009 Endr. prosentpoeng 2008-09 Gj.snitt lgd 2009 Endring i lgd 2008-09 Helse Sør-Øst RHF 15,4 0,0 83,7 0,6 6,2-0,2 Helse Vest RHF 15,2-0,3 84,2 0,5 6,6-0,1 Helse Midt-Norge RHF 16,7-0,1 84,5-0,5 6,7-0,3 Helse Nord RHF 15,7 0,8 80,3-0,2 6,8-0,2 Totalt 15,6 0,0 83,6 0,3 6,4-0,2 Sykehuset Østfold HF 16,6-0,3 90,6 0,2 5,4-0,3 Akershus universitetssykehus HF 12,0 0,1 90,6-0,2 6,7 0,1 Oslo Universitetssykehus HF 10,8 0,1 74,9 1,5 6,4-0,3 Sunnaas sykehus HF 1,3 0,1 0,0 0,0 39,8 28,8 Sykehuset Innlandet HF 19,3 0,4 85,2-0,2 5,4-0,1 Vestre Viken HF 18,0 0,6 88,7 1,9 6,1 0,0 Sykehuset i Vestfold HF 16,4-0,9 83,5-2,8 6,5-0,2 Sykehuset Telemark HF 18,5-0,9 77,2 4,3 6,4-0,4 Sørlandet sykehus HF 14,2 0,1 82,4-2,6 5,3 0,2 Diakonhjemmets sykehus 33,3-1,5 94,1-0,4 8,3-0,7 Lovisenberg Diakonale Sykehus 21,2-0,5 90,0-0,3 8,0-0,5 Martina Hansens Hospital 8,6-1,1 6,4 0,9 6,3-1,1 Betanien hospital 8,8-1,1 4,6-2,7 9,5 1,7 Revmatismesykehuset 5,4 0,1 1,1 0,0 8,6-1,2 Helse Stavanger HF 12,7 0,0 86,2 3,0 7,9-0,1 Helse Fonna HF 17,6-0,8 83,4-1,3 5,5 0,1 Helse Bergen HF 13,2-0,3 83,8 0,9 6,5-0,1 Helse Førde HF 18,7 0,0 81,2-0,5 6,0-0,2 Haraldsplass Diakonale Sykehus 27,8-0,6 90,0-0,6 6,8-0,5 Haugesund san.for. Revmash 6,9 0,6 2,7-1,4 6,0-2,7 Helse Sunnmøre HF 16,8-0,5 81,1-1,7 6,9-0,2 Helse Nordmøre og Romsdal HF 18,3-0,4 87,2-0,1 7,3 0,3 St. Olavs Hospital HF 15,1 0,2 83,4 0,3 6,9-0,6 Helse Nord Trøndelag HF 19,3 0,0 88,0-1,0 5,6-0,2 Helgelandssykehuset HF 18,4 0,3 88,8 1,0 6,7-0,4 Nordlandssykehuset HF 16,4 0,7 81,9-1,1 7,2-0,6 Universitetssh. i Nord-Norge HF 15,0 1,0 78,6 3,0 6,8 0,1 Helse Finnmark HF 13,9 0,8 70,6-9,7 6,2 0,3 Totalt 15,6 0,0 83,6 0,3 6,4-0,2 74 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 5.6 Antall DRG-poeng, antall langtidsliggere og andel langtidsliggedager. Helseforetak Antall 2009 DRG poeng Langtidsliggere Langtidsliggedager Pst. endr. 2008-09 Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Andel 2009 Pst. endr. 2008-09 Helse Sør-Øst RHF 654 555 1,9 27 027-14,8 12,6-1,4 Helse Vest RHF 216 266 2,5 9 987-13,0 12,5-1,7 Helse Midt-Norge RHF 158 050 0,1 6 357-16,5 12,5-2,0 Helse Nord RHF 105 168-3,4 4 938-11,2 13,5-0,8 Totalt 1 134 038 1,2 48 309-14,3 12,6-1,5 Sykehuset Østfold HF 46 708 1,9 1 442-15,9 6,1-2,0 Akershus universitetssykehus HF 50 409 5,6 1 940-0,5 8,9 0,2 Oslo Universitetssykehus HF 201 191-2,3 5 787-45,3 10,4-5,9 Sunnaas sykehus HF 6 062 2,7 2 691 2,3 93,5 0,0 Sykehuset Innlandet HF 82 362 2,6 3 064-8,0 11,6 0,1 Vestre Viken HF 79 508 2,2 2 100-10,2 5,7-0,8 Sykehuset i Vestfold HF 46 788 10,9 2 822 125,2 16,3 9,8 Sykehuset Telemark HF 39 401-0,9 2 074-13,3 14,9-1,6 Sørlandet sykehus HF 59 180 5,5 1 852 40,0 10,0 4,0 Diakonhjemmets sykehus 14 609 3,1 805-33,0 14,1-6,2 Lovisenberg Diakonale Sykehus 14 963 5,7 551-21,7 8,3-5,1 Martina Hansens Hospital 8 021 6,8 155-59,1 10,8-4,4 Betanien hospital 3 614 6,4 473-26,6 46,3-2,7 Revmatismesykehuset 1 738 2,4 1 271-1,5 78,7-0,5 Helse Stavanger HF 56 798 4,0 3 023-3,6 13,7-1,7 Helse Fonna HF 29 836 4,1 1 069-9,1 5,8-0,6 Helse Bergen HF 94 530 1,7 3 660-21,8 13,2-1,9 Helse Førde HF 21 159 0,3 1 065-1,8 11,1-0,6 Haraldsplass Diakonale Sykehus 11 783 3,0 773-20,4 13,1-5,3 Haugesund san.for. Revmash 2 159 1,6 397-8,3 51,6 3,1 Helse Sunnmøre HF 30 519 1,5 1 497-10,4 17,4-0,9 Helse Nordmøre og Romsdal HF 20 968-5,8 996-25,3 11,3-4,7 St. Olavs Hospital HF 81 675 1,4 2 970-15,6 12,2-1,6 Helse Nord Trøndelag HF 24 889-0,5 894-17,5 8,3-2,0 Helgelandssykehuset HF 13 386-1,5 779-0,1 13,5-0,3 Nordlandssykehuset HF 29 793-1,2 1 525-9,8 12,6-1,7 Universitetssh. i Nord-Norge HF 50 648-6,3 2 010-18,9 14,7-0,4 Helse Finnmark HF 11 340 2,8 624 2,5 10,6-0,3 Totalt 1 134 038 1,2 48 309-14,3 12,6-1,5 Aktivitet i helseforetakene 75

Tabell 5.7 Aktivitet ved private sykehus. Institusjon Antall 2009 Innleggelser Dagopphold Polikons. DRG poeng Pst. endr. 2008-09 Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Antall 2009 Antall 2009 Pst. endr. 2008-09 Aleris Trondheim 1 259 323,9 2 095-14,1 0 1 631-15,1 Medi 3, Ålesund 1-99,2 2 705 67,1 0 1 536 30,6 Rosenborg Sportsklinikk 0-100,0 687 112,7 0 474 82,9 Glittreklinikken 1 181 1,3 0 0 782-19,7 Mjøs-kirurgene 0 902-29,4 0 625-27,2 Bergen kirurgiske sykehus 0 3 756 7,9 0 2 669-4,4 Aleris sykehuset Oslo 2 543-21,5 4 615 34,1 0 3 867 10,0 Aleris Bergen 0-100,0 1 011 5 516,7 0 415 0,1 Drammen private sykehus 175 14,4 2 216-3,3 0 1 641-9,5 Ringvoll klinikken 194-83,6 1 065 0 1 382 4,5 Feiringklinikken 5 569-0,9 0 0 8 076-14,7 Colosseum kinikken, Oslo 0-100,0 1 871 10,9 0 1 273 5,5 Klinikk Stokkan, Trondheim 0-100,0 2 064 1,3 0 1 170-17,6 Hospitalet Betanien 1 626 Diabetikersenteret 4 984 Fysikalsk Medisin 3T 15 329 Friskvernklinikken 35 966 Andre private institusjoner 1 642-54,2 2 352 71,8 0 3 444 16,3 Private i alt 11 564-19,2 25 339 26,8 57 905 28 987-3,7 1 Andre private institusjoner er institusjoner med færre enn 500 døgnopphold i 2009 eller færre enn 1 000 dagopphold i 2009. 76 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

6 Korridorpasienter og epikrisetider 6.1 Korridorpasienter Antallet korridorpasienter går langsomt nedover. De fleste helseforetak rapporterer et lavere antall korridorpasienter enn på tilsvarende tid i 2008. Spesielt stor bedring er det registrert ved Akershus universitetssykehus, der korridorsengene nå er nesten borte. Helse Vest har fortsatt flest korridorsenger, spesielt ved Haukeland universitetssykehus og Stavanger universitetssykehus, selv om tallene for Stavanger er på veg nedover. På nasjonalt nivå var andelen korridorpasienter i 3. tertial 2009 lavere enn i årene 2006-2008. Nedgangen knyttes til Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, mens Helse Nord har hatt et stabilt nivå i denne perioden. Ved utgangen av 2009 har tre av regionene mellom 1,5 og 1,7 prosent korridorpasienter, mens den fjerde regionen (Vest) har et høyere nivå. 6.2 Epikrisetid I diskusjonen om samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten legges det stor vekt på god kommunikasjon i overgangene mellom ulike deler av helsetjenesten. Dette er avgjørende for en effektiv utnyttelse av ressursene i helsetjenesten, men har også betydning for pasientsikkerheten. Derfor er tid til utsending av epikrise valgt som en viktig indikator for kvalitet i samhandlingen. Det er bekymringsfullt at helseforetakene ikke ser ut til å følge opp denne kvalitetsindikatoren. Til tross for at enkelte sykehus og enkelte avdelinger klarer å sende ut epikrise raskt etter utskrivning, er det fortsatt mange sykehus som bare får ut 50 70 % av epikrisene innen en uke. På nasjonalt nivå har andelen utsendte epikriser innen 7 dager økt fra 57 prosent i 3. tertial 2005 til 68 prosent i 3. tertial 2009. Økingen har vært størst i Helse Sør-Øst og Helse Midt- Norge (rundt 16 prosentpoeng). I Helse Sør-Øst finner vi en betydelig økning i andelen utsendte epikriser innen en uke for mange av foretakene (Sykehuset i Østfold HF, Sykehuset i Vestfold HF, Telemark HF). I Helse Midt-Norge er det St. Olavs hospital og Helse Sunnmøre HF som har økt andelen utsendte epikriser innen en uke, men andelen er fremdeles lav (56 og 63 prosent). Helse Sunnmøre HF er blant de helseforetakene som har lavest andel utsendte epikriser innen en uke. Det er også tydelige forskjeller mellom regionene i hvor stor andel av epikrisene som er sendt ut innen en uke. Helse Sør-Øst har et noe høyere nivå enn de andre tre regionene. I denne regionen er det flere av foretakene som har sendt ut 75 prosent eller mer av epikrisene innen en uke, men Oslo Universitetssykehus HF ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Det gjelder også landets andre tre universitetssykehus (Helse Bergen, St. Olavs hospital og UNN). Korridorpasienter og epikrisetider 77

6.3 Datagrunnlag og definisjoner Helsedirektoratet har i samarbeid med fagmiljøene, utviklet en «Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten...og bedre skal det bli! (2005-2015)». Målet med strategien er å bidra til tjenester som er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelig og rettferdig fordelt. Strategien fokuserer hovedsakelig på forbedring av innholdet i tjenestene, forbedring av systemene samt på å styrke brukerne. Siden kvalitet i helsetjenesten ofte vanskelig kan måles direkte, benyttes indikatorer som fungerer som en pekepinn på tjenestens kvalitet. Kvalitetsindikatorene er et utvalg med indikatorer som samlet ønsker å gi et bilde av kvaliteten på institusjoner innen somatikk og psykisk helsevern. I dette kapitlet har vi gjengitt utviklingen for to slike indikatorer: andel korridorpasienter og epikrisetid. Data er hentet fra Helsedirektoratets nettside for kvalitetsindikatorer; (http://www.helsedirektoratet.no/statistikk). Se denne for mer informasjon om indikatorene eller flere kvalitetsindikatorer. Sykehusene vises i henhold til den eksisterende helseforetaksorganiseringen. Dette innebærer at data tilbake i tid er blitt rekalkulert i henhold gjeldende organisasjonsstruktur. Korridorpasienter: Indikatoren måler andel korridorpasienter fordelt på antall liggedøgn. Med korridorpasient forstås pasient som er plassert i seng på korridor, bad, skyllerom, dagligstue m.m. på sykehus kl 07.00. Det regnes også som korridorpasienter når plassering på korridor velges som løsning på observasjons- eller kontaktbehov. Dersom mor og barn etter fødsel plasseres på korridor eller lignende, skal de regnes som 2 korridorpasienter. Gjelder ikke ekstra pasienter på ordinære sengeplasser eller sengeplasser som er tatt ut av drift. Det betyr at antall korridorpasienter ikke beregnes ut fra totalt overbelegg, eller som antall flere pasienter enn antall ordinære sengeplasser. Indikatoren er en videreføring av Statens Helsetilsyns punkttellinger av antall korridorpasienter i sykehusene med endring av tidspunktet for telling fra kl. 08 til kl. 07. Tidspunkt for telling er satt til kl. 07 for å få med de pasienter som faktisk har ligget på korridorplass om natten, og før flytting av sengen skjer som følge av undersøkelser med mer. Antall liggedøgn: Med antall sengedøgn forstås antall registrerte liggedøgn (for døgnpasienter) ved aktuelle poster/avdelinger i perioden. Antall liggedøgn beregnes på grunnlag av ordinært rapporterte aktivitetsdata for hver enkelt registrerings-/rapporteringsperiode. Registreres gjennom sykehusenes manuelle registrering av korridorpasienter (korridorpasienter) og virksomhetsdata (liggedøgn). Indikatoren antall korridorpasienter rapporteres til avtalt datamottak i institusjonen uten pasientnavn eller begrunnelse for hendelsen. Datamottak i institusjonen rapporterer videre til Norsk pasientregister (NPR) på oppgitt rapporteringstidspunkt mht. antall korridorpasienter. Norsk pasientregister, Helsedirektoratet bearbeider og aggregerer datamaterialet etter gitte retningslinjer. 78 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Epikrise: En sammenfatning av journalopplysninger som sendes det helsepersonell som trenger opplysninger for å kunne gi pasienten nødvendig og forsvarlig oppfølging. Epikrisen er knyttet til én innleggelse ved et behandlingssted og tjener som dokumentasjon på pasientbehandlingen. Foreløpig epikrise, sykepleiedokumentasjon og fysioterapi- sammenfatninger etc. inngår ikke i definisjonen eller i omfanget av indikatoren. Epikrisetid: Tid (i dager) som går med fra pasienten skrives ut fra behandlingsstedet (utskrivningsdato) til epikrisen er sendt ut elektronisk eller pr post. Indikatoren uttrykkes i prosent: Andel = (Antall sendte epikriser innen 7 dager / antall utskrivninger) x 100. Epikrisetid er et uttrykk for samhandling/kommunikasjon mellom behandlingssted og øvrig helsetjeneste. Lang epikrisetid svekker pasientens mulighet til å få kontinuitet i behandlingen og sikker oppfølging etter utskrivelse. Gjennom måling av epikrisetid rettes oppmerksomheten mot å redusere uønsket lang epikrisetid, og vil på den måten bidra til helhet og kontinuitet i tjenestetilbudet. Indikatoren er en prosessindikator og betegner de aktiviteter og ressurser som vedrører produksjonen av en epikrise fra pasienten er utskrevet til epikrise er sendt. Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner i epikrisetid er venting på prøvesvar, undersøkelser mv. som er av betydning for diagnose og behandling kan være avgjørende for hvor lang epikrisetid som er nødvendig. Det kan forekomme utskrivninger hvor det er besluttet at epikrise ikke skal sendes ut. Disse utskrivningene vil likevel inngå i nevneren, og medfører lavere andelen epikriser for enheter som har mange utskrivninger hvor det er besluttet å ikke sende epikrise. Registrerte data på epikrisetid innhentes og bearbeides av Norsk pasientregister ved hvert tertial. Innkalling sendes i forkant av rapportering. Behandlingsstedene får tilbakemeldt resultatene for korreksjoner/kommentarer før publisering av resultatene. Korridorpasienter og epikrisetider 79

6.4 Tabeller Tabell 6.1 Andel korridorpasienter ved somatiske sykehus 3. tertial 2005-2009. Andel pasienter i korridor (prosent) i 3. tertial 2005 2006 2007 2008 2009 Helse Sør-Øst RHF 1.9 2.4 2.2 1.8 1.6 Helse Vest RHF 2.6 3.1 3.7 2.6 3.6 Helse Midt-Norge RHF 3.7 2.3 2.5 2.1 1.5 Helse Nord RHF 1.6 1.7 2.0 1.9 1.7 Totalt 2.3 2.5 2.6 2.0 2.0 Akershus Universitetssykehus HF 3.2 3.7 4.3 1.3 0.3 Sykehuset Innlandet HF 0.7 0.9 0.8 0.9 0.9 Oslo Universitetssykehus HF 1.9 2.9 2.0 2.4 3.3 Sykehuset i Østfold HF 3.2 3.5 3.3 3.1 1.9 Vestre Viken HF 1.7 2.3 2.0 1.7 1.2 Sørlandets Sykehus HF 1.0 1.3 0.5 0.4 0.3 Sykehuset i Telemark HF 2.6 3.0 3.5 3.0 2.1 Sykehuset i Vestfold HF 1.6 1.8 1.7 1.7 1.2 Helse Stavanger HF 5.8 7.5 8.7 4.3 3.8 Helse Fonna HF 2.2 3.7 3.7 3.7 4.0 Helse Bergen HF 1.6 1.0 1.4 1.4 3.7 Helse Førde HF 0.2 1.2 1.7 1.5 2.0 Helse Sunnmøre HF 2.0 1.7 1.3 1.4 0.7 Helse Nordmøre- og Romsdal HF 1.3 2.5 2.5 1.2 0.9 St. Olavs Hospital HF 4.6 2.4 3.0 2.4 2.2 Helse Nord-Trøndelag HF 4.9 2.8 2.7 2.4 1.0 Nordlandsykehuset HF 1.4 1.5 2.0 1.7 1.3 Helgelandsykehuset HF 2.5 3.1 2.9 1.6 0.7 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 1.8 1.6 2.1 2.4 2.2 Helse Finnmark HF 0.3 0.5 0.5 0.5 1.7 Privat kommersiell - - - - 0.0 Privat halvoffentlig 1.4 3.0 3.8 2.5 1.7 80 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 6.2 Gjennomsnittlig antall korridorpasienter pr. dag 3. tertial 2005-2009. Gjennomsnittlig antall korridorpasienter pr. dag 3 tertial 2005 2006 2007 2008 2009 Helse Sør-Øst RHF 94 114 101 80 72 Helse Vest RHF 55 63 73 51 70 Helse Midt-Norge RHF 68 36 38 28 21 Helse Nord RHF 20 19 24 20 17 Totalt 243 245 254 191 187 Akershus Universitetssykehus HF 16 19 21 6 2 Sykehuset Innlandet HF 6 7 6 6 6 Oslo Universitetssykehus HF 20 29 20 22 34 Sykehuset i Østfold HF 16 16 15 13 8 Vestre Viken HF 13 17 15 12 9 Sørlandets Sykehus HF 5 7 2 2 2 Sykehuset i Telemark HF 11 12 15 12 8 Sykehuset i Vestfold HF 6 7 6 6 4 Helse Stavanger HF 31 39 45 24 22 Helse Fonna HF 7 12 12 12 12 Helse Bergen HF 17 9 12 12 32 Helse Førde HF 0 3 4 3 4 Helse Sunnmøre HF 7 5 4 3 2 Helse Nordmøre- og Romsdal HF 3 6 5 3 2 St. Olavs Hospital HF 45 18 22 17 15 Helse Nord-Trøndelag HF 13 7 7 6 2 Nordlandsykehuset HF 5 5 6 5 4 Helgelandsykehuset HF 4 5 4 2 1 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 10 8 13 12 10 Helse Finnmark HF 0 1 1 1 2 Privat kommersiell - - - - 0 Privat halvoffentlig 6 13 18 11 7 Korridorpasienter og epikrisetider 81

Tabell 6.3 Andel av epikriser sendt innen 7 dager 3. tertial 2005-2009. Andel epikriser sendt innen 7 dgr (prosent) 3. tertial 2005 2006 2007 2008 2009 Helse Sør-Øst RHF 57 62 64 67 73 Helse Vest RHF 64 64 61 55 59 Helse Midt-Norge RHF 45 50 50 61 62 Helse Nord RHF 54 59 57 55 58 Private sykehus RHF 68 69 64 76 81 Totalt 57 61 61 63 68 Akershus Universitetssykehus HF 62 68 69 63 70 Sykehuset Innlandet HF 63 71 68 70 78 Oslo Universitetssykehus HF 57 63 63 63 64 Sunnaas Sykehus HF 83 63 89 76 84 Sykehuset i Østfold HF 60 64 49 59 81 Vestre Viken HF 54 55 69 78 76 Sørlandets Sykehus HF 48 55 62 64 70 Sykehuset i Telemark HF 57 58 78 80 80 Sykehuset i Vestfold HF 54 57 54 59 75 Helse Stavanger HF 65 67 63 49 56 Helse Fonna HF 59 66 66 66 66 Helse Bergen HF 63 58 52 50 53 Helse Førde HF 73 71 71 69 72 Helse Sunnmøre HF 38 40 40 57 56 Helse Nordmøre- og Romsdal HF 48 48 61 68 59 St. Olavs Hospital HF 36 46 47 59 63 Helse Nord-Trøndelag HF 74 74 59 65 69 Nordlandsykehuset HF 64 62 57 56 55 Helgelandsykehuset HF 58 58 66 60 64 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 48 57 54 52 60 Helse Finnmark HF 50 58 60 57 52 Privat kommersiell 97 85 98 99 99 Privat halvoffentlig 59 65 56 67 74 82 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

7 Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste I 2009 var driftskostnadene til somatisk spesialisthelsetjeneste 65,5 mrd kr. Dette var en realvekst på 1 prosent fra 2008 1. Alle regioner hadde marginal vekst i de totale kostnadene til somatisk sektor. Korrigert for befolkningsvekst innebar dette en svak realnedgang på 0,4 pro sent. Kostnads5 veksten i somatisk sektor har dermed stagnert. Alle regioner, med unntak av Helse Nord, hadde en svak realnedgang i kostnad per inn bygger. Helse Nord har en liten økning på en prosent. Kostnaden per innbygger i Helse Vest var i 2009 drøyt 12 prosent under gjennomsnittet. For Helse Nord var denne 19 prosent over. Fra 2008 til 2009 var spredningen mellom regionene i nivået på kostnader per innbygger i somatisk spesialisthelsetjeneste relativt stabilt. Helse Midt-Norge nær mer seg imidlertid landsgjennomsnittet noe. Realveksten i utbetalinger via ISF var på 6 prosent fra 2008. Dette henger sammen med økte utbetalinger for biologiske legemidler, etterslep for poli klinisk ISF, og en økning i enhetsre5 fusjonen for ISF som overskrider SSBs deflator. 7.1 Nasjonale utviklingstrekk Kostnadene for somatisk spesialisthelsetjeneste i 2009 utgjorde 65,5 mrd kroner, eksklusive kapitalkostnader. Korrigert for prisveksten har det vært en marginal realvekst på 1 prosent. Kostnadene til laboratorie- og røntgenvirksomhet var inkludert. Kapitalkostnadene utgjorde 4,5 mrd kroner, og privatsektoren som ikke er finansiert av helseforetakene utgjorde 500 mill kroner. Inkludert kapitalkostnadene, og privat sektor ikke finansiert av helseforetakene, er de totale driftskostnadene 70,5 mrd kroner i 2009 i somatisk spesialisthelsetjeneste. Den innsatsstyrte finansieringen var 18,5 mrd kroner i 2009, og utgjorde 28,2 prosent av total finansiering. Det var en realøkning på 6,5 prosent fra 2008. Imidlertid innebar ikke dette aktivitetsvekst i somatisk sektor. Realøkningen i innsatsstyrt finansiering kom på bakgrunn av tre komponenter. Disse er; (i) inkludering av biologiske lege midler i ISF, (ii) etterslepet fra 2008 i ISF poliklinikk, og (iii) differansen mellom Helse- og omsorgsdepartementets deflator for justering av enhetsprisen i ISF og SSBs deflator. 1 Tilskudd til pandemiberedskap og tiltakspakke i forbindelse med finanskrisen medfører at kostnadsveksten overestimeres med minst 0,35 prosentpoeng på nasjonalt nivå. Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 83

Spesialisthelsetjenestens bruk av basisramme til somatisk sektor ble redusert med 1,6 prosent fra 2008 til 2009. Den gjennomsnittlige kostnaden per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste var 13 493 kroner i 2009. Dette innebar en marginal reduksjon på 0,4 prosent fra 2008. I 2009 fikk helseforetakene 235 mill kr i tilskudd til pandemiberedskap. Dette tilsvarte drøyt 1/3 av kostnadsveksten på 1 prosent. Helseforetakene samlet fikk også i 2009 tildelt en tiltakspakke på 1 mrd kroner i forbindelse med finanskrisen. SAMDATA har ikke kunnskap om hvor mye av tiltakspakken som har resultert i økte driftskostnader i somatisk sektor. Det kan antas at tiltakspakken også medførte at realveksten over estimeres. 7.2 Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst RHF hadde i 2009 totale driftskostnader på 36,6 mrd kroner. Justert for prisvekst var dette en økning på 0,6 prosent fra 2008. Kapitalkostnadene i regionen var på 2,65 mrd kroner i 2009. I tråd med landsgjennomsnittet ble drøyt 28 prosent av kostnadene finansiert med inn satsstyrt finansiering. Dette innebar i 2009 en realvekst på 6,5 prosent fra 2008. Andel kostnader finansiert av basisrammen, og utvikling i denne, var også i tråd med gjennom snittet for landet. Kostnad per innbygger i helseregionen Sør-Øst var 13 523 kroner i 2009. Dette var en marginal realnedgang på 0,6 prosent fra 2008. Helse Vest Helse Vest RHF hadde i 2009 driftskostnader på 12 mrd kroner. Justert for pris vekst var dette en økning på 0,7 prosent fra 2008. Andel kostnader finansiert gjennom ISF var 29,9 prosent i 2009. Helse Vest var dermed den regionen som i 2009 hadde størst andel av kostnader finansiert via denne ordningen. End ringen fra 2008 i utbetalinger via ISF var i tråd med gjennomsnittet for landet. Andel kostnader finansiert av basisrammen var tilsvarende lavere. I helseregion Vest var kostnaden per innbygger 11 826 kroner i 2009. Dette var 12,4 prosent under landsgjennomsnittet. Helse Vest hadde en marginal realnedgang på 0,8 prosent i kostnader per innbygger fra 2008. Sammenlignet med de øvrige helse regionene hadde Helse Vest den sterkeste reduksjonen i nivået på kostnader per inn bygger i perioden. 84 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Helse Midt-Norge De totale driftskostnadene i Helse Midt-Norge var på 9,5 mrd kroner i 2009. Justert for prisvekst var det en kostnadsvekst på 0,9 prosent fra 2008. For Helse Midt-Norge er nivå på, og endring i, ISF-finansiering og basisramme til somatisk sektor i tråd med landsgjennomsnittet. Gjennomsnittskostnaden per innbygger i Helse Midt-Norge var på 14 128 kroner i 2009. Dette innebar ingen endring fra 2008. Kostnaden pr innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste ligger 4,7 prosent over landsgjennomsnittet i 2009. Helse Nord Helse Nord RHF hadde totale driftskostnader på 7,5 mrd kroner i 2009. Dette innebar en realvekst på 1,6 prosent fra 2008. Andel kostnader finansiert av ISF utgjorde 24,8 prosent i 2009. Helse Nord er dermed den regionen som hadde lavest andel av kostnadene finansiert gjennom denne ordningen. Fra 2008 til 2009 har Helse Nord en realøkning på 3,5 prosent i utbetalinger via ISF, mot et landsgjennomsnitt på 6 prosent. Totale driftskostnader per innbygger i helseregion Nord var 16 025 kroner i 2009. Dette var 18,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Helse Nord er den eneste regionen som har en svak realvekst på 1,1 prosent i nivået på kostnader per innbygger fra 2008. 7.3 Datagrunnlag Kostnader og finansiering presentert i dette kapitelet er basert på regnskapene som helseforetak og private institusjoner innrapporterer til Statistisk sentralbyrå. Data er levert av Statistisk sentralbyrå og kvalitetssikret og tilrettelagt av Helsedirektoratet. Grunnlagstall for kostnader og finansiering er presentert i Definisjonsvedlegg kostnader og finansiering somatikk samt Kapittel 7 Grunnlagstall på nettsiden www.helsedirektoratet.no/ statistikk/samdata Tabellene i dette kapitlet presenterer tall i løpende kroner. Ved beregning av endringen fra 2008 benyttes SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen (3,7 prosent fra 2008 til 2009). Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 85

7.4 Kostnader og finansiering nasjonale tall Tabell 7.1 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste. Totalt og per inn bygger, samt prosentvis endring. 2008 og 2009. 2008 2009 Prosent endring Prosent realendring 1 Totale driftskostnader (millioner kroner) 62 607 65 549 4,7 1,0 Totale driftskostnader per innbygger (kroner) 13 068 13 493 3,3-0,4 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Tabell 7.2 Totale driftskostnader til, og finansieringen av, somatisk spesialist helse tjeneste. Finansieringen fordelt på ulike finansieringskomponenter. Prosent andeler og prosentvis endring av finansieringskomponenter. 2008 2009. Millioner kroner. 2008 2009 Prosentandel Prosentandel Prosent endring 2008-2009 Prosent realendring 1 2008-2009 Totale driftskostnader 62 607 100,0 65 549 100,0 4,7 1,0 A. Innsatsstyrt finansiering 16 820 26,9 18 495 28,2 10,0 6,5 B. Polikliniske refusjoner utenfor ISF 1 536 2,5 1 737 2,6 13,1 9,7 C. Tilskudd til forskning og nasjonale kompetanse sentra 783 1,3 832 1,3 6,3 2,7 D. Pasientbetaling 1 040 1,7 1 062 1,6 2,2-1,6 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgsinntekter m.v. 2 531 4,0 2 659 4,1 5,1 1,4 F. Driftskostnader finansiert av RHF 2 39 898 63,7 40 763 62,2 2,2-1,6 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Kostnader finansiert av RHF er residualbestemt, og framkommer som totale driftskostnader minus finansierings komponentene angitt under, A, B, C, D og E. Det vil si at F = Totale driftskostnader - (A + B + C + D + E). Tabell 7.3 Totale driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste, samt kapitalkostnader og kostnader ikke finan5 siert av helseforetak i privat sektor. Millioner kroner. 2009. Totale driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste Somatisk spesialisthelsetjeneste 65 549 Herav: Radiologi- og røntgenvirksomhet 7 092 Tillegg: Kapitalkostnader 4 496 Privat sektor ikke finansiert av helseforetak 475 Totalt 70 520 86 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

7.5 Kostnader regionale tall Tabell 7.4 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kroner. Løpende priser. 2008 og 2009. RHF 2008 2009 Prosent endring 2008-2009 Prosent realendring 2008-2009 1 Helse Sør-Øst 35 078 36 606 4,4 0,6 Helse Vest 11 457 11 970 4,5 0,7 Helse Midt-Norge 9 096 9 513 4,6 0,9 Helse Nord 7 084 7 461 5,3 1,6 Totalt 62 715 65 550 4,5 0,8 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Tabell 7.5 Totale driftskostnader og kapitalkostnader i somatisk spesialist helsetjeneste. Korrigert for gjeste5 pasientoppgjør. Millioner kroner. 2009. RHF Totale driftskostnader somatisk spesialisthelsetjeneste Kapitalkostnader Totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader Helse Sør-Øst 36 606 2 650 39 256 Helse Vest 11 970 796 12 766 Helse Midt-Norge 9 513 562 10 075 Helse Nord 7 461 488 7 949 Totalt 65 550 4 496 70 046 Tabell 7.6 Totale driftskostnader til somatisk spesialisthelsetjeneste, fordelt på drifts kostnader ved egne foretak og avtaleinstitusjoner (herav tilskudd til avtalespesialister) og netto gjestepasientkostnader. Millioner kroner. 2009. RHF Egne foretak og avtale institusjoner Herav; avtalespesialister Netto gjeste pasient oppgjør Sum somatisk spesialist helsetjeneste (A+B) (B) ( C) (A+B+C) Helse Sør-Øst 35 806 453 800 36 606 Helse Vest 11 631 112 339 11 970 Helse Midt-Norge 9 183 55 330 9 513 Helse Nord 6 990 39 471 7 461 Totalt 63 609 659 1 941 65 550 Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 87

7.6 Finansiering regionale tall Tabell 7.7 Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialist helsetjeneste. Millioner kroner. Finansieringen fordelt på ulike finansieringskomponenter. 2009. Millioner kroner Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totale driftskostnader 36 606 11 970 9 513 7 461 65 550 Finansiert av: 0 0 A: Innsatsstyrt finansiering 10 429 3 581 2 633 1 852 18 495 B: Polikliniske refusjoner utenom ISF C: Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra Totalt 1 012 309 250 165 1 736 511 132 93 97 832 D. Pasientbetaling 554 241 155 112 1 062 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgs inntekter mv. 1 480 510 418 215 2 624 F. Driftsutgifter finansiert av RHF 22 620 7 197 5 965 5 019 40 801 Tabell 7.8 Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialist helsetjeneste. Millioner kroner. Finansieringskomponenter i prosentandeler. 2009. Millioner kroner Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totale driftsutgifter korrigert for gjeste pasientoppgjør 36 606 11 970 9 513 7 461 65 550 Finansiert av: 100 100 A: Innsatsstyrt finansiering 28,5 29,9 27,7 24,8 28,2 B: Polikliniske refusjoner utenom ISF 2,8 2,6 2,6 2,2 2,6 C: Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra 1,4 1,1 1,0 1,3 1,3 D. Pasientbetaling 1,5 2,0 1,6 1,5 1,6 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgs inntekter mv. Totalt 4,0 4,3 4,4 2,9 4,0 F. Driftsutgifter finansiert av RHF 61,8 60,1 62,7 67,3 62,2 88 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 7.9 Totale driftskostnader til, og finansiering av, somatisk spesialist helsetjeneste. Realendring 1 i prosent. Fra 2008 til 2009. Millioner kroner Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Totale driftsutgifter korrigert for gjeste pasientoppgjør 0,5 0,7 0,9 1,6 0,7 Finansiert av: 0 0 A: Innsatsstyrt finansiering 6,5 6,7 5,1 3,5 6,0 B: Polikliniske refusjoner utenom ISF 12,4 13,9-2,3 0,6 9,0 C: Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra 3,1 0,9 1,0 3,0 2,5 D. Pasientbetaling -3,0 5,7-1,5-7,9-1,5 E. Andre refusjoner/tilskudd, salgs inntekter mv. Totalt -5,6 27,5 0,7-2,0 0,0 F. Driftsutgifter finansiert av RHF -1,9-4,0-0,7 1,3-1,7 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 7.7 Regionale tall, kostnader per innbygger Tabell 7.10 Totale driftskostnader per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste. 2008 og 2009. Korrigert for gjestepasientoppgjør. Kroner. Løpende priser. Helseregion 2008 Avvik fra gjennomsnittet i prosent 2009 Avvik fra gjennomsnittet i prosent Prosent realendring 2008-2009 1 Helse Sør-Øst 13 123 0,4 13 523 0,2-0,6 Helse Vest 11 495 12,0 11 826-12,4-0,8 Helse Midt-Norge 13 655 4,5 14 128 4,7-0,2 Helse Nord 15 286 17,0 16 025 18,8 1,1 Gjennomsnitt 13 068 0,0 13 493 0,0-0,4 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Tabell 7.11 Totale driftskostnader per innbygger til somatisk spesialisthelsetjeneste inkludert kapitalkostnader. 2009. Korrigert for gjestepasientoppgjør. Kroner. RHF Totale driftskostnader per innbygger Avvik fra gjennom snittet prosent Kapitalkostnader per innbygger Totale driftskostnader inkludert kapitalkostnader Avvik fra gjennom snittet prosent Helse Sør-Øst 13 523 0,2 979 14 502 0,6 Helse Vest 11 826-12,4 787 12 612 12,5 Helse Midt-Norge 14 128 4,7 834 14 962 3,8 Helse Nord 16 025 18,8 1 047 17 072 18,4 Totalt 13 493 0,0 925 14 418 0,0 Kostnader og finansiering somatisk spesialisthelsetjeneste 89

8 Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjeneste Fra 2008 til 2009 har det vært en økning i antall årsverk ved somatiske sykehus i spesialis5 thelsetjenesten. Økningen er på netto 960 årsverk eller 1,5 prosent. Det har vært en økning i antall legeårsverk ca 9 prosent, mens antall sykepleiere har gått ned ca 0,3 prosent og annet behandlingspersonell har hatt en økning på 3,9 prosent (505 årsverk). Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. Fra 2008 til 2009 har det vært en nedgang på 188 sengeplasser. Størst nedgang finner vi i Helse Nord. De regionale forskjellene i antall senger per 1 000 innbygger (sengefaktoren) er mindre i 2009 enn året før. 8.1 Nasjonale utviklingstrekk Fra 2008 til 2009 har andelen leger økt med et prosentpoeng til 14,5 prosent, mens andelen sykepleiere har gått ned i underkant av ett prosentpoeng til 38 prosent. Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. Antall årsverk per 1 000 innbyggere har vært stabil på 13,5 i perioden 2008 til 2009. Det har vært en liten økning i raten for legeårsverk mens raten for sykepleierårsverk har holdt seg stabil. Raten for annet pasientrettet arbeid har også økt (0,1) mens raten for administrasjon og service har gått ned med 0,1. Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. Nedgangen i antall effektive senger fortsetter i 2009. Det har vært en reduksjon på 1,6 prosent eller 188 til 11694 senger. Dette gjenspeiles i ratene ved at antall effektive senger per 1 000 innbyger har gått ned 11 694 med 2,6 prosent til 2,41 senger per 1 000 innbygger. 8.2 Regionale utviklingstrekk Det har vært en økning i antall årsverk per 1 000 innbygger i helseregionene Vest og Sør-Øst med henholdsvis 0,8 og 0,5. I region Nord var det en nedgang på 1,1 og i Region Midt-Norge en nedgang på 0,8. Brutt ned på personellkategori finner vi at til tross for en generell nedgang har raten for legeårsverk har i alle regionene. Ratene for sykepleierårsverk har gått noe ned i alle regionene bortsett fra region Vest hvor den har vært stabil. Raten for annet pasientrettet arbeid har økt i både Helseregion Sør-Øst og Vest, mens den har gått ned med 0,7 i region Nord. I Helseregion Midt-Norge har den vært stabil. Raten for administrasjon og service har gått ned i alle helseregionene bortsett fra helseregion Nord hvor den har økt fra 3,4 til 4,1 årsverk per 1 000 innbygger. Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. 90 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Utover dette har både region Vest, Midt-Norge og Nord en nedgang i årsverksraten for de øvrige personellkategoriene. Helse Sør-Øst RHF har en nedgang i raten for sykepleiere og adm/drift, mens raten har vært stabil for kategorien annet pasientrettet arbeid. Disse endringene bør tolkes med varsomhet siden datagrunnlaget er forskjellig ved de to tidspunktene. Det har vært en nedgang i antall effektive senger i alle helseregionene bortsett fra Helseregion Vest som har hatt en økning på 4,2 prosent (se tabell 8.4). Størst har den prosentvise nedgangen vært i helseregion Nord med 8,5 prosent. Tallene i tabell 8.5 er på regionalt nivå ikke korrigert for pasientstrømmer. I 2008 hadde Helse Vest den laveste raten eller sengefaktoren, mens Helse Nord hadde den høyeste. Utviklingen fra 2008 til 2009 tyder på at de regionale forskjellene reduseres, samtidig som den nasjonale tendensen med færre sengeplasser fortsetter. Tabell 8.5 viser imidlertid også at sengefaktoren på foretaksnivå variarer betydelig fra 3,2 i Telemark HF-område til 1,94 i Stavanger HF-område. 8.3 Om datagrunnlaget Tallene for 2008 er basert på skjema innhentet fra institusjonene 1, mens tallene for 2009 er basert på uttak fra personellregistrene ved institusjonene, kombinert med blant annet utdanningsregisteret. Dette medfører at endringer i personellårsverk i perioden 2008 til 2009 bør tolkes med varsomhet. Personelltall presenteres først i form av faktiske årsverk brutt ned på personellkategorier og endring i perioden, deretter som kjønns- og aldersstandardiserte rater hvor det tas høyde for både befolkningsvekst og endring i liggedøgn. Først presenteres absolutte tall på nasjonalt nivå, deretter brytes disse ned i form av rater på helseregionområder og helseforetaksområder. Med overgangen til registerbaserte personellstatistikk er personellkategoriene adm/kontor og service/drift er slått sammen til kategorien adm/service for å gjøre personellgruppene mest mulig sammenlignbar til tross for ulikt datagrunnlag i perioden. Det skyldes utfordringer med å splitte denne kategorien i personellstatistikken fra SSB. Sengetall presenteres i form av effektive 2 senger både som antall og i form av befolkningsrater. I tabell 8.4 og 8.5 med de absolutte sengetallene er 2008 data justert etter foretaksstrukturen i 2009. tabell 8.4 er de absolutte sengetallene for 2008 justert etter foretaksstrukturen i 2009. Etter sammenlåingen av gamle Helse Sør og Helse Øst er det lite pasientstrømmer mellom de regionale helseforetakene. Om lag 97 prosent av alle innleggelser skjer i egen helseregion. Ratetallene per 1 000 innbyggere i tabell 8.5 er derfor ikke korrigert for pasientstrømmer på regionalt nivå, bare på foretaksnivå. De regionale ratetallene for 2008 avviker 1 Tallene for 2008 er skjemabasert men organisert etter foretaksstrukturen i 2009, og vil derfor avvike noe fra tall publisert i SAMDATA Nøkkeltallsrapport 2009. 2 Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dett er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Dette innebærer en korrigering av antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig. Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjenest 91

derfor noe fra de publiserte ratetallene i fjorårets rapport. 174 sengeplasser ved de private sykehusene er tatt med under Helse Sør-Øst (Hovedstadsområdet). På grunn av endringene i foretaksstrukturen i Helse Sør-Øst har vi sløyftet omregningene basert på pasientflyt mellom de gamle og nye foretakene i regionen i tabell 8.5. Vi har imidlertid tatt med ratetall og endring for Telemark HF, selv om det er en liten endring ved at Notodden og Rjukan inngår i Telemark i 2009 og Blefjell i 2008 8.4 Tabeller Tabell 8.1 Antall årsverk 1 etter personellkategori ved somatiske sykehus i 2008 og 2009. Personellkategori 2008 2009 Endring i antall 2008-2009 Prosentvis endring 2008-2009 Leger 8 767 9 550 783 8,9 Sykepleiere 2 25 216 25 142-74 -0,3 Annet behandlingspersonell 3 12 955 13 461 505 3,9 Adm. og service 4 17 989 17 735-255 -1,4 Totalt 64 927 65 887 960 1,5 1 Tallene for 2008 er basert på skjema (SSB), mens tallene for 2009 er basert på registeruttak (SSB). 2 Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre. 3 mfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til utfaglært pleiepersonell. 4 Består av øvrig personell. Tabell 8.2 Andel årsverk 1 etter personellkategori ved somatiske sykehus i 2008 og 2009. Personellkategori 2008 2009 Prosentpoeng 2008-2009 Leger 13,5 14,5 1,0 Sykepleiere 2 38,8 38,2-0,7 Annet behandlingspersonell 3 20,0 20,4-0,5 Adm. og service 4 27,7 26,9-0,8 Totalt 100,0 100,0 0,0 1 Tallene for 2008 er basert på skjema (SSB), mens tallene for 2009 er basert på registeruttak (SSB). 2 Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre. 3 mfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til utfaglært pleiepersonell. 4 Består av øvrig personell. 92 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 8.3 Årsverk 1 per 1 000 innbyggere etter personellkategori for 2008 og 2009. Korrigert for pasientflyt, kjønns og alderstandardisert. Somatiske sykehus 2. Bostedsområde Leger Sykepleiere 3 Annet pas rettet arbeid 4 Adm/service 5 Totalt 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Pst endr 2008-2009 Helse Sør-Øst 1,7 1,9 5,0 4,9 2,6 2,7 3,7 3,6 13,0 13,1 0,5 Helse Vest 1,9 2,0 5,1 5,1 2,5 2,9 4,1 3,7 13,6 13,7 0,8 Helse Midt-Norge 1,8 1,9 5,9 5,8 2,5 2,5 3,5 3,4 13,7 13,6-0,8 Helse Nord 2,3 2,4 6,1 5,8 3,9 3,2 3,4 4,1 15,7 15,5-1,1 Totalt 1,8 2,0 5,2 5,2 2,7 2,8 3,7 3,6 13,5 13,5 0,2 Østfold 1,7 1,7 4,7 4,7 2,4 2,7 3,1 3,7 11,8 12,7 7,7 Hovedstads område 2,0 2,4 5,4 5,5 2,9 3,1 4,4 4,5 14,7 15,5 5,5 Innlandet 1,5 1,7 4,4 4,5 2,3 2,3 3,5 3,2 11,8 11,6-1,2 Vestre Viken 1,6 1,7 4,6 4,5 2,4 2,5 3,1 3,0 11,7 11,7 0,5 Vestfold 1,8 1,6 5,3 4,7 3,3 2,4 4,0 3,4 14,4 12,1-16,0 Telemark 1,7 1,8 5,5 5,0 2,9 2,8 3,5 3,1 13,6 12,7-6,6 Sørlandet 1,6 1,6 4,8 4,8 2,1 2,6 3,5 2,9 12,1 11,9-1,5 Stavanger 1,7 1,8 4,8 4,8 2,6 2,6 3,1 2,9 12,2 12,1-0,8 Fonna 2,1 1,9 5,4 5,1 2,4 2,5 3,6 3,4 13,5 13,0-3,7 Haukeland 1,8 2,2 5,1 5,2 2,4 3,2 5,2 4,2 14,5 14,9 2,5 Bergensområdet 1,9 2,1 5,5 5,3 2,8 3,0 3,8 4,3 14,1 14,8 5,0 Sunnmøre 1,8 1,9 5,1 5,5 2,5 2,6 3,0 3,6 12,5 13,6 9,2 Nordmøre og Romsdal 1,9 2,0 6,4 6,0 2,8 2,8 3,6 3,8 14,7 14,6-0,9 St. Olavs hospital 1,8 1,9 5,9 6,0 2,4 2,7 3,8 3,4 14,0 14,0 0,5 Nord-Trøndelag 1,6 1,5 6,0 5,3 2,4 1,9 3,3 2,9 13,4 11,7-12,7 Helgeland 2,2 2,2 5,8 5,8 3,2 3,1 3,5 4,0 14,7 15,1 2,2 Nordland 2,0 2,1 5,7 5,4 3,3 3,0 3,0 3,3 14,0 13,8-1,5 UNN 2,5 2,6 6,0 5,7 4,8 3,4 3,4 4,3 16,7 16,1-3,8 Finnmark 2,3 2,7 7,0 6,7 3,8 3,5 4,2 5,1 17,3 17,9 3,2 Totalt 1,8 2,0 5,2 5,2 2,7 2,8 3,7 3,6 13,5 13,5 0,2 1 Tallene for 2008 er basert på skjema (SSB), mens tallene for 2009 er basert på registeruttak (SSB). 2 Inkluderer rehabiliteringsinstitusjonene Betania Malvik, Mork rehabiliteringssenter og Nevrohjemmet rehabiliteringssenter. 3 Medregnet sykepleiere i administrative stillinger og jordmødre. 4 mfatter hjelpepleiere, barnepleiere, vernepleiere, fysioterapeuter, fysiokjemikere, bioingeniører, radiografer, ergoterapeuter og annet arbeidsterapipersonell, sosionomer og psykologer, annet fagutdannet helsepersonell som ikke er spesifisert annet sted i tillegg til utfaglært pleiepersonell. 5 Består av øvrig personell. Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjenest 93

Tabell 8.4 Antall effektive senger 1 på somatiske sykehus etter helseregion og foretaksområder 2008 og 2009, samt endring i prosent i perioden. Regionale helseforetak Effektive senger Endring Prosent endring 2008 2009 2008-2009 2008-2009 Helse Sør-Øst 6 486 6 363-122 -1,9 % Helse Vest 2 280 2 376 96 4,2 % Helse Midt 1 626 1 577-50 -3,1 % Helse Nord 1 315 1 204-112 -8,5 % Private sykehus 174 174 0 0,1 % Totalt 11 882 11 694-188 -1,6 % Sykehuset Østfold HF 448 440-8 -1,8 % Akershus universitetssykehus HF 486 459-27 -5,5 % Oslo universitetssykehus HF 1 801 1 787-14 -0,8 % Sunnaas sykehus HF 139 150 11 8,0 % Sykehuset Innlandet HF 796 791-5 -0,6 % Vestre Viken HF 794 747-47 -5,9 % Sykehuset i Vestfold HF 486 473-13 -2,6 % Sykehuset Telemark HF 516 489-27 -5,2 % Sørlandet sykehus HF 536 555 20 3,7 % Helse Sør-Øst RHF 485 472-13 -2,6 % Helse Stavanger HF 574 588 14 2,5 % Helse Fonna HF 315 322 7 2,2 % Helse Bergen HF 936 1 022 86 9,2 % Helse Førde HF 258 256-2 -0,7 % Helse Vest RHF 198 188-10 -5,1 % Helse Sunnmøre HF 349 335-14 -4,0 % Helse Nordmøre og Romsdal HF 251 230-21 -8,3 % St Olavs Hospital HF 751 743-8 -1,1 % Helse Nord Trøndelag HF 275 268-7 -2,5 % Helgelandssykehuset HF 180 173-8 -4,2 % Nordlandssykehuset HF 351 330-20 -5,8 % Universitetssykehuset Nord-Norge HF 628 544-84 -13,4 % Helse Finnmark HF 156 156 0 0,2 % Private institusjoner 174 174 0 0,1 % Totalt 11 882 11 694-188 -1,6 % Datakilde: SSB 1 Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dett er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Dette innebærer en korrigering av antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig.

Tabell 8.5 Sengefaktoren 1 målt som antall effektive senger 2 i sykehus per 1 000 innbyggere, 2008 og 2009. Bostedsregioner og foretaksområder korrigert for pasientflyt. Bostedsregion Effektive senger per 1 000 innbygger Prosentvis endring Rateendring 2008 2009 2008-2009 2008-2009 Helse Sør-Øst 2,49 2,41-3,1 % -0,08 Helse Vest 2,29 2,35 2,6 % 0,06 Helse Midt 2,44 2,34-4,1 % -0,10 Helse Nord 2,84 2,58-8,9 % -0,26 Totalt 2,48 2,41-2,8 % -0,07 Østfold 2,14 2,31 7,7 % 0,17 Asker og Bærum 2,03 Hovedstadområdet 2,43 2,35-3,4 % -0,08 Innlandet 2,28 2,61 14,3 % 0,33 Vestre Viken 2,22 Ringerike 2,31 Buskerud 2,53 Blefjell 2,91 Vestfold 2,34 2,58 10,1 % 0,24 Telemark 3,50 3,20-8,7 % -0,30 Sørlandet 2,33 2,20-5,7 % -0,13 Stavanger 2,22 1,94-12,4 % -0,28 Fonna 2,57 2,46-4,3 % -0,11 Bergensområdet 2,48 2,50 0,9 % 0,02 Førde 2,71 2,81 3,8 % 0,10 Sunnmøre 2,58 2,63 1,9 % 0,05 Nordmøre og Romsdal 2,75 2,46-10,6 % -0,29 St. Olavs Hospital 2,23 2,11-5,4 % -0,12 Nord-Trøndelag 2,36 2,46 4,1 % 0,10 Helgeland 3,11 2,82-9,3 % -0,29 Nordland 2,84 2,56-10,0 % -0,28 UNN 2,79 2,38-14,7 % -0,41 Finnmark 3,30 2,90-12,1 % -0,40 Totalt 2,47 2,41-2,6 % -0,06 1 Dette målet brukes for å fremstille geografiske variasjoner i sengekapasitet. Ved beregning av sengefaktoren tas det hensyn til gjestepasientflyt inn og ut av foretaket/ regionen. Antall liggedager for døgnopphold fra pasientdata ligger til grunn: Dersom for eksempel 10 prosent av liggedagene ved et sykehus er generert av pasienter fra en bestemt region, forutsettes det at ti prosent av sykehusets effektive senger disponeres av dette fylket. 2 Gjennomsnittlig antall tilgjengelige senger i løpet av året. Dett er en beregnet størrelse som tar utgangspunkt i antall tilgjengelige sengedøgn i løpet av året. Dette innebærer en korrigering av antall døgn en seng ikke er tilgjengelig. For å beregne effektive senger divideres totalt antall sengedøgn med antall dager i året. Sengedøgn for tekniske senger (for eksempel kuvøser) inngår i sengedøgn når pasienten ikke disponerer annen seng samtidig. Utvikling i personell og senger i somatisk spesialisthelsetjenest 95

9 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester 9.1 Nasjonale utviklingstrekk På nasjonalt nivå gikk ratene for innleggelser (døgnopphold) ned fra 181 til 177 per 1 000 innbyggere fra 2008 til 2009. Dette tilsvarer en nedgang på 1,2 prosent. For dagoppholdene og polikliniske konsultasjoner finner vi en vekst i ratene fra henholdsvis 116 til 120 og 877 til 887. Antall DRG poeng per innbygger ligger begge årene på 239 per 1 000 innbyggere. Når vi splitter opp samlet antall opphold etter hastegrad (planlagte og øyeblikkelig hjelp) og type behandling (kirurgi og ikke-kirurgi), ser vi at de nasjonale ratene er stabile fra 2008 til 2009. Tilsvarende ratetall for innleggelser (døgnopphold) viser imidlertid kun stabilitet for pasienter som får kirurgisk behandling og legges inn for øyeblikkelig hjelp, mens det er en antydning til nedgang i planlagt kirurgisk behandling og begge typer ikke-kirurgisk behandling. Det er en svak vekst i både dagkirurgi, dialysebehandling (hemiodialyse), cytostatikabehandling og strålebehandling fra 2008 til 2009. Antall liggedager går ned både for planlagte innleggelser og øyeblikkelig hjelp, og for både kirurgisk og ikke-kirurgisk behandling. Dette uttrykker at den gjennomsnittlige liggetiden går ned, kombinert med at antall innleggelser går ned for tre av de fire gruppene. Også blant de eldste pasientene går ratene ned for planlagt kirurgisk behandling og ikke-kirurgisk behandling (både planlagt og for øyeblikkelig hjelp) når det gjelder innleggelse (døgn). Innleggelsesratene er klart høyere for den eldste delen av befolkningen og ratene for ø-hjelps innleggelser er fire ganger høyere. Når det gjelder planlagte innleggelser er ratene for de eldste bare to ganger høyere. Det er en vekst i den totale poliklinikk-raten fra 877 i 2008 til 887 i 2009. Veksten i antall konsultasjoner som er finansiert gjennom ISF øker, mens det blir relativt færre konsultasjoner som innrapporteres til NPR og som ikke gir ISF refusjon. Poliklinisk rehabilitering (som også gir ISF refusjon) øker fra 9 til 12 per 1 000 innbyggere. I prosent er dette en markert økning. 9.2 Regionale og lokale utviklingstrekk Innleggelser (døgnopphold) Nedgangen i innleggelsesratene er jevn i alle de fire helseregionene. Nivåforskjellene mellom regionene er de samme i både 2008 og 2009. Befolkningen i Nord-Norge blir hyppigst lagt inn på sykehus, og befolkningen i Helse Vest har de laveste ratene. På lokalt nivå viser tabellen at det er befolkningen i Telemark som hyppigst blir lagt inn på sykehus, fulgt av befolkningen i 96 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Finnmark. Det er befolkningen i Stavanger HF sitt område som har færrest innleggelser på sykehus. Tabell 9.3 viser ratene for innleggelser etter type behandling (kirurgi/ikke-kirurgi) og hastegrad (planlagt/øyeblikkelig hjelp). Tabellen viser at i 2009 var 97 av 165 1 innleggelser per 1 000 innbyggere knyttet til ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp. Denne gruppen utgjør altså en stor del av sykehusenes innlagte pasienter.de regionale variasjonene i ratene for denne typen innleggelser er moderate, men på foretaksnivå er det imidlertid større variasjon. I 2009 varierer disse ratene fra 85 i Stavanger HF sitt område og 86 i Hovedstadsområdet til 118 i Telemark HF-område. Tabell 9.6 viser det samme som tabell 9.3 for befolkningen 80 år og eldre. Også denne tabellen viser at det er små forskjeller på regionalt nivå når det gjelder ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp, men ratenivået er høyere. Også for de eldste er raten lavest i Stavanger HF-område. Det er altså ikke bare andelen eldre i Stavanger HF-område som forklarer hvorfor de har den laveste raten for ikke-kirurgiske ø-hjelps innleggelser for totalbefolkningen, de eldste blir også sjeldnere lagt inn på sykehus. Kjønns- og aldersstandardiserte rater, presentert i tabell 9.7, viser imidlertid også at alderssammensetningen forklarer en betydelig del av variasjonen mellom helseforetaksområdene. De lave ratene i Stavanger HF sitt område kan delvis forstås ved at det er en relativ ung befolkning i dette området. I Stavanger HF sitt område var den ustandandardiserte raten for ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp 85, mens den standardiserte raten var 92. Data fra Statistisk sentralbyrå viser at Rogaland fylke har den laveste gjennomsnittsalderen med 37 år. Eldst befolkning (42 år) finner vi i Hedmark og Oppland, som utgjør opptaksområdet til Innlandet HF. Også befolkningen i Telemark er eldre enn landsgjennomsnittet med sine 41 år. Når vi sammenstiller ratene for befolkningen som helhet (tabell 9.3), og rater for befolkningen over 80 år (tabell 9.7) finner vi også ulike rangeringer av Hovedstadsområdet når det gjelder ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp. For befolkningen totalt finner vi lave rater (86), relativt sett, mens tilsvarende rate for de over 80 år ligger høyt i relasjon til andre foretaksområder (511). Det betyr at innleggelsesraten for befolkningen under 80 år er lav i Hovedstadsområdet når det gjelder ikke-kirurgiske innleggelser for øyeblikkelig hjelp. Ratene for kirurgisk ø-hjelps-behandling er rimelig stabile og ensartede både regionalt og lokalt. Det er litt flere slike innleggelser blant beboerne i Nord-Norge enn blant innbyggerne i Helse Sør-Øst, hvor særlig Hovedstadsområdet har noe færre slike innleggelser. Omfanget av planlagte kirurgiske innleggelser varierer noe mellom regionene og synker også fra 2008 til 2009 i alle fire regioner. Befolkningen på Vestlandet og i Midt-Norge blir noe sjeldnere lagt inn for planlagt kirurgi enn befolkningen på Østlandet, Sørlandet og i Nord-Norge. På foretaksnivå er rateforskjellene enda større. I noen områder er raten 30 innleggelser per 1 000 innbyggere, mens raten i andre områder er nede på 20. En mulig forklaring på variasjonene i innleggelsesratene for planlagt kirurgi kan være at omfanget av dagkirurgi varierer tilsvarende. Tabell 9.4 viser at dette bildet er komplekst. 1 Summen av 2009 ratene i tabell 9.3. Fullbårne nyfødte utgjør en rate på 12. Sum rate for innleggelsene er på 177(tabell 9.1). Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 97

Befolkningen på Vestlandet, som har færrest planlagte kirurgiske innleggelser, har også færrest dagkirurgiske behandlinger. Befolkningen i Midt-Norge, som også har få planlagte kirurgiske innleggelser, har imidlertid flest dagkirurgiske opphold. Dette viser også tabell 9.2 hvor vi finner totalraten for planlagte kirurgiske opphold (innleggelser og dagkirurgi). Befolkningen i Telemark og på Helgeland mottar mer kirurgisk behandling enn befolkningen i Hovedstadsområdet og i Bergen HF sitt område. Forskjellene kan skyldes ulike behov for kirurgi, ulike tilbud om kirurgi til befolkningen eller ulik bruk av private aktører som ikke omfattes av dette datagrunnlaget 2. Når det gjelder rater for planlagte ikke-kirurgiske innleggelser er det en nivåforskjell mellom Helse Sør-Øst og Helse Nord på den ene siden og Helse Vest og Helse Midt-Norge på den andre siden. Ratene er henholdsvis 28/30 og 22 per 1 000 innbyggere. De regionale forskjellene er noe mindre i 2009 enn året før. På foretaksnivå er forskjellene betydelig når det gjelder planlagte ikke-kirurgiske innleggelser. Befolkningen i Telemark og Finnmark legges nesten tre ganger så hyppig inn på sykehus enn befolkningen i Sør-Trøndelag og Bergen HF sitt område. Også her kan forklaringene være forskjeller i tilbudet/kapasiteten, forskjeller i behov eller forskjeller i arbeidsdelingen med den kommunale omsorgstjenesten. Tilsvarende tall for den eldste delen av befolkningen viser at befolkningen i Nord-Norge hyppigere blir lagt inn for planlagt ikke-kirurgisk behandling enn befolkningen i de øvrige regionene. På foretaksnivå viser tabell 9.6 betydelige forskjeller for denne pasientgruppen. Befolkningen i Telemark og Finnmark har en innleggelsesrate for de eldste som er mer enn 3 ganger høyere enn landsgjennomsnittet og 6 ganger høyere enn befolkningen i Østfold sin rate for ikke-kirurgiske ø-hjelps innleggelser. Tabell 9.5 viser liggedager for innlagte pasienter per 1 000 innbyggere fordelt etter type behandling (kirurgi/ikke-kirurgi) og hastegrad (planlagt/ø-hjelp). Tabellen viser at liggedagene på nasjonalt nivå går ned fra 423 per 1 000 innbyggere i 2008 til 411 i 2009. I alt utgjorde dette 140 333 liggedager. Denne nedgangen kan deles opp i to komponenter: nedgang i antall innleggelser og nedgang i antall liggedager per innleggelse. Antall innleggelser gikk ned med i alt 10 902 og gjennomsnittlig liggetid gikk ned med 0,1 liggedag (fra 4,6 til 4,5). Begge faktorer hadde omtrent like stor betydning for nedgangen i liggedager. Liggedagsraten er lavest i Helse Sør-Øst og forklares delvis av at det er kortere gjennomsnittlig liggetid i denne regionen. I 2009 er gjennomsnittlig liggetid 4,4 dager for pasienter bosatt i Helse Sør-Øst mot 4,7 dager i de øvrige regionene. Dagopphold Tabell 9.1 viser en økning i ratene for dagopphold i alle regioner med unntak av Nord-Norge. Størst vekst er det på Vestlandet som likevel har den laveste raten, også i 2009. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til innholdet i det som her er kategorisert som dagopphold. Det er særlig avgrensningen mot poliklinikk som er utydelig og som er under omlegging. Dette gjelder særlig ikke-kirurgiske dagopphold. 2 Private sykehus og privatpraktiserende spesialister som omfattes av ISF inngår her, men ikke andre privatpraktiserende spesialister 98 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

I tabell 9.4 vises ratene for dagkirurgi, dialysebehandling, cytostaticabehandling og stråleterapi. Sistnevnte kategori innrapporteres separat og inngår ikke i totalratene for dagopphold. Ratene for de andre tre gruppene utgjør 77 prosent av dagoppholdene. Den resterende delen omfatter mange ulike pasientgrupper. I 2009 utgjorde dagrehabilitering bare 1,2 prosent av dagoppholdene. Det gjøres mest dagkirurgi i Midt-Norge. Dette har vi også kommentert foran og pekt på at Midt-Norge også har de laveste ratene for kirurgiske innleggelser. Det er rimelig å se disse kirurgiske omsorgsnivåene under ett. På foretaksnivå viser tabell 9.4 at det gjøres mest dagkirurgi i Telemark og på Helgeland og minst dagkirurgi i Bergen HF sitt område og i Hovedstadsområdet. Ratene for dialysebehandling er lavere på Vestlandet enn i resten av landet. På foretaksnivå viser tabellen at raten per 1 000 innbyggere når det gjelder dialysebehandling varierer fra 18 i Vestfold til 38 på Sunnmøre. Det er altså store variasjoner i omfanget av dialysebehandling mellom foretakene. Forskjellene indikerer også at noen pasienter behøver dialyse oftere enn andre. Det er beskjedne rateforskjeller i cytostaticabehandlinger på regionalt nivå. På foretaksnivå varierer imidlertid ratene fra 16 i Stavanger HF sitt område til 31 i Vestfold. Også når det gjelder strålebehandling, er det store forskjeller mellom helseforetaksområdene. Omfanget av strålebehandling varierer i 2009 fra 22 per 1 000 innbyggere i Finnmark til 49 per innbygger på Nord-Møre og i Romsdal. Det ser ikke ut til å være noen substitusjon mellom cytostaticabehandling og strålebehandling. Polikliniske konsultasjoner Ratene for polikliniske konsultasjoner varierer fra 802 per 1 000 innbyggere på Vestlandet til 974 i Midt-Norge. På foretaksnivå er variasjonen fra 696 i Stavanger HF sitt område til 1 151 på Helgeland. Det er mange faktorer som påvirker bruken av sykehusenes poliklinikker. Tjenestetilbud utenfor spesialisthelsetjenesten, f eks ulik organisering av kontroller, ulikheter i hvordan data om konsultasjoner registreres og rapporteres og ulikheter i det polikliniske tilbudet til befolkningen, kan være faktorer som forklarer disse variasjonene. Tabell 9.8 viser at de regionale forskjellene er noe mindre for konsultasjoner som har utløst ISF refusjon, enn for rater av polikliniske konsultasjoner totalt (tabell 9.1). I Helse Midt-Norge er det et særlig høyt nivå av konsultasjoner som ikke er ISF-finansiert, mens Helse Vest har lavest nivå av dette. På foretaksnivå er det store forskjeller i ratene for polikliniske konsultasjoner. Det kan være rimelig å anta at dette delvis skyldes at systemene er under endring. Poliklinisk rehabilitering har overtatt for dagrehabilitering. Det er trolig registreringen og finansieringen som er endret, ikke pasienttilbudet. DRG poengene for poliklinikk er i 2008 og 2009 ikke sammenlignbare med DRG poengene for dagopphold og innleggelser. De kan derfor ikke summeres opp til et totaltall for foretaket eller regionen. Fra og med 2010 vil dette være mulig (felles kalibrering). Tabell 9.8 viser at det regionalt er en svak vekst fra 2008 til 2009 og relativt små forskjeller mellom regionene. På foretaksnivå er variasjonene større. Antall DRG poeng per 1 000 innbyggere varierer fra 494 i Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 99

Østfold til 808 på Helgeland, noe som langt på vei er et resultat av at Helgelandsykehuset HF har mange ISF godkjente konsultasjoner og Sykehuset Østfold HF har relativt få. DRG poeng per innbygger Tabell 9.1 viser at antall DRG poeng per innbygger er konstant fra 2008 til 2009. Det vil si at antall DRG poeng økte i samme størrelsesorden som folketallet. På regionalt nivå er forskjellene mindre i 2009 enn de var i 2008. Helse Sør-Øst og Vest øker litt, mens Midt-Norge og Nord går litt ned. På foretaksnivå er forskjellene større. Lavest nivå på DRG poeng per 1 000 innbyggere finner vi for Stavanger HF sitt område med 199. Høyeste rate finner vi for Telemark HF sitt område med 302. Det betyr at ISF refusjonene per innbygger varierer betydelig mellom helseforetakene. Det er mange faktorer som forklarer denne variasjonen: Forskjeller i behov/sykelighet Aldersforskjeller i befolkningen Forskjeller i bostedsmønster og reiseavstander Forskjeller i kapasitet og tilbud Strålebehandling Tabell 9.9 viser rater for strålebehandling for de fire hyppigste kreftformene; brystkreft (C50), prostatakreft (C61), lungekreft (C34) og endetarmkreft (C20). Om lag 70 prosent av alle strålebehandlingene var knyttet til disse fire kreftformene i 2009. Omfanget av strålebehandlinger på regionalt nivå er relativt stabilt i 2008 og 2009, men det er geografiske variasjoner i omfanget av strålebehandlinger for brystkreft og prostatakreft. Strålebehandling av prostatakreft er noe hyppigere i Midt-Norge og Nord-Norge enn lengre sør i landet. Strålebehandling for brystkreft er mindre hyppig i Helse Vest enn i de øvrige delene av landet. Strålebehandling gis vanligvis som en serie behandlinger. De ratene som er presentert i tabell 9.9 viser til summen av antall strålebehandlinger, og ikke til pasientrater. Disse rateforskjellene påvirkes dermed både av variasjoner i hvor mange behandlinger som gis per pasient og hvor mange pasienter som får behandling. Gjennomsnittlig antall behandlinger per pasient var 21 for lungekreft, 23 for endetarmskreft, 25 for brystkreft og 33 for prostatakreft. Gjennomsnittlig antall behandlinger per pasient varierer lite mellom helseforetakene ved strålebehandling for prostatakreft og endetarmskreft, men gjennomsnittlig antall behandlinger per pasient med lungekreft-diagnose varierer fra 16 ved UNN HF-område til 25 i Bergen HF-område 3. 3 Antall behandlinger per pasient er beregnet med utgangspunkt i at pasienten behandles ved samme HF. Dersom pasientene behandles ved ulike HF, vil det telles som to pasienter med færre behandlinger per pasient. 100 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

9.3 Datagrunnlag og aktivitetsmål Data er hentet fra Norsk pasientregister og inneholder innleggelser, dagopphold og polikliniske konsultasjoner ved samtlige somatiske sykehus og helseforetak. Offentlig finansierte opphold ved private sykehus er også inkludert i tallene. Det samme gjelder ISF-aktivitet utført av private avtalespesialister. All aktivitet som er privat betalt er holdt utenfor. Det samme gjelder aktivitet ved opptreningsinstitusjonene og NAV finansiert aktivitet utført av private avtalespesialister. Aktivitetsdataene for 2008 og 2009 er påvirket av endringen i registreringspraksis for dagbehandlinger og poliklinisk pasientbehandling. Dette skyldes både endinger i innrapporteringsformat og endringer i omfanget av den aktivitetsbaserte finansieringen (ISF). Dette har særlig betydning for vurderinger av omfanget av polikliniske konsultasjoner. I nasjonale data fra NPR fremstår endringen fra 2008 til 2009 som 459 752 polikliniske konsultasjoner (11,8 prosent). Store deler av denne endringen skyldes nytt format. For å gjøre tallene fra 2008 sammenlignbare med tall fra 2009, har vi benyttet NPR-meldingsformat i både 2008 og 2009 for polikliniske konsultasjoner. Komplette nasjonale data for strålebehandling ved de 10 sykehusene i Norge som har stråleavdelinger er inkludert i rapporten. Vi finner stråleavdelingene lokalisert i Oslo (2), Gjøvik, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø. Det har vært en del fokus på dagrehabilitering de senere årene. Retningslinjene for hvordan dagrehabilitering skal registreres har ført til at dagrehabilitering, registrert som dagopphold, nesten er borte i 2009. Denne rehabiliteringen kodes som poliklinisk pasientbehandling i 2009. I dette kapitlet, samt i kapittel 5, defineres gjennomsnittlig liggetid annerledes enn fjorårets rapport og beregnes bare på grunnlag av innleggelser (døgnopphold). Gjennomsnittlig liggetid = utskrivningsdato innleggelsesdato. Innleggelser med 0 liggedager telles med 0 liggedager. (Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus, 1999, KITH). I tabellene som bygger på en oppsplitting av innleggelsene etter type og hastegrad (kirurgiske/ ikke-kirurgiske og planlagte/ø-hjelp), har vi valgt å holde fullbårne nyfødte utenfor. Disse er selektert ut på grunnlag av DRG 390 og DRG 391). Tidligere har en i samdata bare ekskludert nyfødte i DRG 391. Ulikheter mellom helseforetakene når det gjelder diagnosekoding, gjør at vi finner mellom 5 og 25 prosent av de fullbårne i DRG 390. I tillegg er 70 prosent av disse oppholdene kodet med hastegraden født i sykehus. De resterende 30 prosent er kodet som øyeblikkelig hjelp. Kodepraksis varierer altså mellom helseforetakene. I dette kapitlet brukes begrepet innleggelser og innlagte pasienter. Dette er synonymt med døgnopphold. For mer informasjon om datagrunnlaget, se vedlegg Kapittel 9 Tallgrunnlag på vår webside. Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 101

9.4 Tabeller Tabell 9.1 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter omsorgsnivå. Pasientbehandlinger per 1 000 innbyggere, 2008 og 2009. Bostedsområde Innleggelser Dagopphold Polikliniske kons. DRG poeng i alt 2008 2009 2008 2009 2008 1 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 181 177 119 122 863 883 242 243 Helse Vest 176 173 99 106 786 802 221 222 Midt-Norge 179 175 124 129 984 974 248 245 Helse Nord 195 188 120 120 998 963 253 245 Alle regioner 181 177 116 120 877 887 239 239 Østfold 191 183 111 116 706 805 237 240 Hovedstadsområdet 166 162 115 120 866 873 218 217 Innlandet 194 194 114 117 856 881 270 272 Vestre Viken 176 171 126 126 857 869 241 243 Vestfold 178 182 134 130 942 925 252 261 Telemark 237 224 128 135 972 997 306 302 Sørlandet 180 176 116 122 895 918 243 244 Stavanger 155 154 95 99 697 696 195 199 Fonna 202 204 98 113 832 866 243 249 Bergensområdet 175 168 103 109 769 782 224 222 Førde 208 198 99 102 1 046 1 094 252 249 Sunnmøre 190 186 122 144 1 006 1 002 254 257 Nordmøre og Romsdal 198 191 125 123 1 129 1 109 274 266 St. Olavs Hospital 162 160 124 125 969 961 231 228 Nord-Trøndelag 189 183 125 127 870 858 257 253 Helgeland 216 205 140 138 1 151 1 151 280 277 Nordland 205 198 118 124 898 878 256 251 UNN 172 164 121 114 1 032 955 237 222 Finnmark 215 212 104 110 935 942 257 258 Totalt 181 177 116 120 877 887 239 239 1 Det er benyttet NPR meldingsformat i 2008 for at data skal være sammenlignbare med 2009. 102 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 9.2 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter hastegrad og type behandling 1. Innleggelser og dag5 opphold i alt per 1000 innbyggere. 2008 og 2009. Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 66 66 108 107 17 17 97 97 Helse Vest 66 62 81 87 17 18 99 100 Helse Midt-Norge 71 70 98 102 21 20 103 100 Helse Nord 69 69 108 104 21 20 107 104 Totalt 67 66 101 102 18 18 99 99 Østfold 67 70 97 93 18 17 111 109 Hovedstadsområdet 54 55 105 108 16 15 90 87 Innlandet 72 72 108 111 18 17 105 106 Vestre Viken 74 72 113 103 16 18 89 95 Vestfold 70 72 119 116 18 18 96 97 Telemark 81 78 134 127 20 24 120 120 Sørlandet 67 70 101 102 18 18 98 96 Stavanger 66 63 73 73 15 17 81 86 Fonna 73 68 87 108 17 17 112 113 Bergensområdet 60 56 82 88 18 18 104 103 Førde 76 72 91 92 18 18 110 108 Sunnmøre 73 77 105 119 19 18 104 103 Nordmøre og Romsdal 76 74 104 104 23 21 111 105 St. Olavs Hospital 67 65 91 95 20 19 96 94 Nord-Trøndelag 70 69 98 102 23 22 111 106 Helgeland 76 80 121 111 24 21 125 120 Nordland 69 67 111 114 20 20 111 110 UNN 63 63 103 92 20 19 94 93 Finnmark 76 76 98 109 22 22 111 103 Totalt 67 66 101 102 18 18 99 99 1 Fullbårne nyfødte (DRG 390 og DRG 391) er ekskludert. Elektive kirurgiske opphold er inklusive private spesialister inkl. i ISF. Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 103

Tabell 9.3 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter hastegrad og type behandling 1. Innleggelser per 1000 innbyggere. 2008 og 2009. Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 27 26 30 28 17 16 96 95 Helse Vest 25 22 25 22 17 17 98 99 Helse Midt-Norge 24 23 21 22 20 19 102 99 Helse Nord 29 27 32 30 21 20 103 100 Totalt 26 25 28 26 17 17 98 97 Østfold 30 27 23 20 18 17 110 108 Hovedstadsområdet 21 20 27 26 15 15 89 86 Innlandet 29 29 35 34 17 17 103 105 Vestre Viken 29 27 32 24 16 17 88 92 Vestfold 27 30 30 31 17 17 94 95 Telemark 33 29 55 46 19 21 120 118 Sørlandet 30 30 25 22 18 17 96 94 Stavanger 22 20 23 18 15 17 81 85 Fonna 25 25 38 39 16 16 111 112 Bergensområdet 24 21 17 15 18 18 103 102 Førde 34 30 36 33 18 17 109 107 Sunnmøre 31 29 27 25 18 17 103 102 Nordmøre og Romsdal 26 26 30 31 22 21 110 104 St. Olavs Hospital 20 19 16 17 19 19 95 92 Nord-Trøndelag 25 24 20 21 22 21 111 106 Helgeland 28 28 40 37 22 20 115 109 Nordland 31 29 34 31 20 19 109 107 UNN 25 23 23 20 20 19 92 90 Finnmark 33 32 42 48 21 21 107 100 Totalt 26 25 28 26 17 17 98 97 1 Fullbårne nyfødte (DRG 390 og DRG 391) er ekskludert. 104 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 9.4 Rater for ulike typer dagopphold 2008 og 2009. Dagkirurgi 1 Dialyse Cytostatica Strålebehandling 2 Bostedsområde 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 39 41 27 27 23 23 35 36 Helse Vest 42 40 23 23 19 20 33 34 Helse Midt-Norge 47 47 31 32 24 25 34 38 Helse Nord 41 42 24 28 25 24 33 34 Totalt 41 42 26 27 22 23 34 36 Østfold 36 43 31 28 27 29 39 37 Hovedstadsområdet 34 35 24 27 21 21 33 33 Innlandet 43 44 27 28 22 23 42 42 Vestre Viken 45 45 28 27 19 19 34 35 Vestfold 42 43 22 18 29 31 30 39 Telemark 48 52 28 32 23 25 28 33 Sørlandet 38 40 32 34 27 26 40 40 Stavanger 44 44 22 21 16 16 31 30 Fonna 48 44 21 27 19 20 33 36 Bergensområdet 37 35 23 24 20 21 35 34 Førde 43 42 26 23 21 25 34 40 Sunnmøre 43 49 27 38 30 29 41 47 Nordmøre og Romsdal 51 49 34 27 25 28 36 49 St. Olavs Hospital 47 46 30 31 21 21 30 33 Nord-Trøndelag 46 46 34 34 27 29 32 30 Helgeland 49 53 33 33 29 28 44 32 Nordland 38 38 30 35 24 24 39 47 UNN 38 40 19 23 26 23 27 29 Finnmark 44 45 14 25 21 20 26 22 Totalt 41 42 26 27 22 23 34 36 1 Inklusive private spesialister i ISF. 2 Eget separat datagrunnlag. Inngår ikke i tabell 9.1 og 9.2 Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 105

Tabell 9.5 Liggedager per 1 000 innbyggere etter hastegrad og type behandling 2008 og 2009. Planlagte innleggelser Innleggelser for øyeblikkelig hjelp 1 Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 118 109 144 129 118 114 404 396 Helse Vest 123 113 121 102 132 136 419 419 Helse Midt-Norge 118 106 109 116 149 134 471 433 Helse Nord 137 131 132 125 154 146 480 449 Totalt 121 111 133 121 129 124 423 411 Østfold 108 102 111 108 127 116 408 402 Hovedstadsområdet 98 90 119 117 119 113 407 389 Innlandet 133 128 176 166 124 109 426 418 Vestre Viken 130 115 135 100 108 115 363 378 Vestfold 118 119 164 157 113 116 412 410 Telemark 157 129 311 237 137 140 507 485 Sørlandet 126 123 111 102 109 101 354 347 Stavanger 106 94 98 65 121 143 369 406 Fonna 134 125 189 175 113 114 435 429 Bergensområdet 120 114 101 88 148 140 440 417 Førde 164 147 161 154 132 133 461 448 Sunnmøre 136 123 141 142 131 123 490 453 Nordmøre og Romsdal 138 127 199 213 156 142 511 462 St. Olavs Hospital 100 88 63 73 164 142 435 408 Nord-Trøndelag 120 110 96 99 131 123 495 441 Helgeland 133 131 159 145 169 141 542 486 Nordland 145 134 125 115 158 144 534 515 UNN 129 123 108 92 152 154 419 393 Finnmark 148 143 179 204 133 133 464 429 Totalt 121 111 133 121 129 124 423 411 1 Fullbårne nyfødte (DRG 390 og DRG 391) er ekskludert. 106 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 9.6 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter hastegrad og type behandling. Innleggelser per 1000 innbyggere 80 år og eldre. 2008 og 2009. Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 56 54 51 47 67 67 438 439 Helse Vest 63 51 50 46 69 70 445 440 Helse Midt-Norge 50 47 41 43 69 67 444 429 Helse Nord 55 57 70 69 75 71 420 429 Totalt 56 53 51 48 68 68 438 437 Østfold 57 52 27 25 71 64 434 420 Hovedstadsområdet 49 49 34 32 74 70 507 511 Innlandet 55 56 47 46 63 62 392 403 Vestre Viken 68 60 47 41 64 72 423 432 Vestfold 52 64 50 51 66 64 384 392 Telemark 74 54 175 138 67 71 476 449 Sørlandet 50 53 44 48 58 61 373 363 Stavanger 47 48 44 34 68 74 358 378 Fonna 60 56 77 84 64 65 478 466 Bergensområdet 74 47 36 31 74 72 489 474 Førde 67 63 63 66 61 62 437 423 Sunnmøre 53 51 51 54 67 57 435 418 Nordmøre og Romsdal 51 47 44 46 72 70 420 393 St. Olavs Hospital 47 42 35 38 70 71 453 446 Nord-Trøndelag 49 51 41 40 68 65 458 440 Helgeland 45 51 71 57 72 65 445 439 Nordland 52 57 60 60 76 74 445 444 UNN 57 53 59 52 76 73 385 420 Finnmark 69 80 123 164 76 67 429 399 Totalt 56 53 51 48 68 68 438 437 Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 107

Tabell 9.7 Bruk av somatiske spesialisthelsetjenester etter hastegrad og type behandling 1. Innleggelser per 1000 innbyggere. Kjønn- og aldersstandardiserte rater 2008 og 2009. Planlagte opphold Øyeblikkelig hjelp Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Kirurgiske DRG Ikke-kirurgiske DRG Bostedsområde 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 26 25 30 27 17 16 96 95 Helse Vest 25 23 25 23 17 18 100 101 Helse Midt-Norge 24 23 21 22 20 19 100 97 Helse Nord 28 26 31 29 20 19 101 98 Totalt 26 25 28 26 17 17 98 97 Østfold 29 26 22 20 17 16 107 105 Hovedstadsområdet 22 21 27 27 16 16 96 93 Innlandet 27 27 33 32 16 16 96 97 Vestre Viken 29 27 32 24 16 17 87 91 Vestfold 26 29 29 29 17 16 92 92 Telemark 31 28 52 43 19 20 113 111 Sørlandet 30 30 25 22 18 18 97 95 Stavanger 24 22 25 20 16 18 87 92 Fonna 26 25 38 39 16 16 111 112 Bergensområdet 24 21 18 15 18 18 105 104 Førde 33 29 35 32 17 17 103 102 Sunnmøre 30 29 27 25 17 17 100 99 Nordmøre og Romsdal 24 25 29 29 21 20 105 100 St. Olavs Hospital 20 19 16 18 20 19 96 94 Nord-Trøndelag 24 23 19 20 21 21 106 101 Helgeland 27 26 38 35 21 19 109 103 Nordland 30 28 33 30 19 19 106 104 UNN 25 23 23 20 20 19 92 90 Finnmark 33 32 42 48 22 21 109 102 Totalt 26 25 28 26 17 17 98 97 1 Fullbårne nyfødte (DRG 390 og DRG 391) er ekskludert. 108 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 9.8 Polikliniske konsultasjoner og polikliniske DRG-poeng ISF per 1000 innbyggere 2008 1 og 2009. Bostedsområde ISF-finansiert Rehabilitering Andre konsultasjoner DRG-poeng ISF 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 762 793 12 15 88 75 574 603 Helse Vest 741 755 5 6 41 41 523 534 Helse Midt-Norge 829 862 4 9 151 103 604 643 Helse Nord 896 882 4 8 98 73 652 639 Totalt 780 803 9 12 88 72 575 598 Østfold 680 731 0 2 25 72 463 494 Hovedstadsområdet 794 813 5 7 67 54 567 588 Innlandet 794 817 8 14 54 50 585 621 Vestre Viken 735 761 7 5 115 104 588 594 Vestfold 663 771 38 49 241 105 559 673 Telemark 894 882 15 11 64 104 685 693 Sørlandet 730 769 41 51 123 97 609 643 Stavanger 649 642 6 10 42 44 441 440 Fonna 765 820 3 4 64 42 532 568 Bergensområdet 733 751 5 4 31 27 548 551 Førde 1 008 1 013 2 2 36 80 661 700 Sunnmøre 852 932 6 8 148 62 591 640 Nordmøre og Romsdal 990 1 007 1 1 138 101 654 697 St. Olavs Hospital 776 807 5 15 187 139 597 645 Nord-Trøndelag 781 786 3 4 86 68 586 596 Helgeland 1 057 1 090 4 4 89 57 769 808 Nordland 852 850 2 3 44 26 624 623 UNN 904 831 7 15 121 109 652 599 Finnmark 787 849 2 8 146 85 578 590 Totalt 780 803 9 12 88 72 575 598 1 Det er benyttet NPR meldingsformat i 2008 for at data skal være sammenlignbare med 2009. Bruk av somatiske spesialisthelsetjeneste 109

Tabell 9.9 Rater for strålebehandling ved kreft i endetarm, bryst, prostata og lunger per 1000 innbyggere 12 2008 og 2009. Bostedsområde Strålebehandling kreft i endetarm Strålebehandling brystkreft 1 Strålebehandling prostatakreft 2 Strålebehandling lungekreft 2008 2009 2008 200 9 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 1,6 2,0 22 22 17 19 2,2 2,5 Helse Vest 2,3 3,1 19 17 16 19 2,6 2,8 Helse Midt-Norge 1,8 2,3 25 23 19 27 2,0 2,3 Helse Nord 2,1 1,6 22 19 21 26 2,5 2,8 Totalt 1,8 2,2 22 21 18 21 2,3 2,6 Østfold 3,0 2,7 25 17 18 25 1,5 1,7 Hovedstadsområdet 1,6 2,1 19 19 17 17 1,7 1,6 Innlandet 1,5 1,7 24 26 20 19 3,8 4,2 Vestre Viken 1,7 2,4 25 23 16 18 1,4 2,5 Vestfold 1,0 1,6 21 25 12 21 2,2 2,9 Telemark 0,5 0,8 19 24 17 17 2,1 2,0 Sørlandet 1,3 1,6 24 24 18 17 4,0 3,9 Stavanger 2,8 2,0 23 16 15 22 1,9 1,8 Fonna 2,4 5,0 17 17 16 14 2,1 2,4 Bergensområdet 2,1 2,9 17 17 15 15 3,3 3,9 Førde 1,0 4,0 15 15 25 37 3,0 2,5 Sunnmøre 2,0 3,4 28 29 26 35 2,7 2,9 Nordmøre og Romsdal 1,7 2,4 30 26 23 45 1,8 2,9 St. Olavs Hospital 1,6 2,0 22 20 14 20 2,0 2,2 Nord-Trøndelag 2,1 1,5 22 22 21 17 1,4 1,5 Helgeland 3,7 1,5 27 9 32 31 2,8 3,3 Nordland 1,8 2,0 23 27 27 40 3,1 3,2 UNN 1,6 1,3 18 21 18 18 2,1 2,3 Finnmark 2,1 1,8 29 13 7 17 1,9 2,8 Totalt 1,8 2,2 22 21 18 21 2,3 2,6 1 Strålebehandling for brystkreft er oppgitt i rater per 1000 kvinner. 2 Strålebehandling for prostatakreft er oppgitt i rater per 1000 menn. 110 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

10 Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 10.1 Nasjonale utviklingstrekk 2008-2009 Etter at Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til en felles region, er det kun små pasientstrømmer i Norge mellom regionene. I 2009 ble 94,7 prosent av DRG-poengene produsert innad i pasi entenes eget regionale helseforetak. Andelen er så godt som uendret fra 2008 til 2009. 2,5 prosent av poengene ble produsert ved private institusjoner, mens 2,8 prosent ble produsert i andre RHF enn pasientens eget. Andelen DRG-poeng produsert ved private institusjoner var også uendret fra 2008 til 2009. Innad i regionene er pasientstrømmene noe større. For planlagte døgnopphold ble mellom 19 og 32 prosent gjennomført ved andre HF i regionen enn pasientens eget. Helse Sør-Øst hadde høyest andel elektive døgnopphold utført ved andre HF enn pasientens bostedsområde, og Helse Midt-Norge hadde laveste andel. Disse pasientstrømmene henger i stor grad sammen med funksjonsfordeling og kompetansefordeling mellom helsefore takene. Den høye andel bruk av andre heleforetak i egen region i Helse Sør-Øst knyttes i stor grad til bruk av Oslo uni versitetssykehus, men også her er det stor variasjon. Rundt 19 prosent av oppholdene for pasienter fra Vestre Viken helseforetaksområde utføres ved OUS, men i Telemark og Sørlandet sykehus områder er bruken av OUS knappe 7 pro sent. I Telemark er imidlertid bruken av avtaleinstitusjoner i Helse Sør-Øst betydelig. Variasjonene mellom bostedsområdene i andel bruk av eget helseforetak ved planlagt behandling er betydelig og går fra 56 prosent (Vestre Viken HF-område) til 89 prosent (UNN HF-område). Det var kun små endringer i andel bruk av eget helseforetak fra 2008 til 2009, men i noen foretak ser vi at bruken av eget helseforetak ved planlagte opphold har økt. Telemark HF-område økte bruken av eget foretak fra 55 til 61 prosent og pasi enter i Finnmark økte andelen bruk av eget foretak fra 51 til 58 prosent av planlagte opphold. Økt bruk av eget foretak gikk på bekostning av andre helseforetak i egen region og medførte ikke økt bruk av helseforetak i andre regioner. 10.2 Datagrunnlag Tabellene er laget på basis av data fra Norsk pasientregister. Tabellene viser omfanget av pasientbehandling ved private insti tusjoner og ved institusjoner i og utenfor pasientens bostedsregion i 2008 og 2009. Det har vært noen endringer i sammen setningen av HF-områdene fra 2008 til 2009, og det er også noen nye helse foretak i 2009 (Vestre Viken HF og Oslo Universitetssykehus HF). Tallene for 2008 er justert i tråd med definisjonene for 2009, slik at tall for 2008 er sammen lignbare med tall for 2009. Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 111

Private sykehus defineres som ikke til hørende pasientens egen region uav hengig av institusjonenes geografiske beliggenhet. Tabeller som viser pasientbehandling på HF og HF-områdenivå finnes på Helse direktoratets nettside (www.helsedirektoratet.no). 10.3 Tabeller Tabell 10.1 Døgnopphold etter bosted og behandlingssted 2008 og 2009. Regioner. Bostedsregion Behandlingssted Totalt Pasientens eget HF Andre HF i egen region Andre RHF Private institusjoner 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 77.0 78.7 19.9 18.5 1.0 1.0 2.1 1.8 483 774 478 492 Helse Vest 80.9 81.8 14.0 14.4 3.5 3.3 1.5 0.5 175 772 174 934 Helse Midt-Norge 85.5 85.0 9.7 9.6 4.1 4.1 0.8 1.3 119 450 117 802 Helse Nord 82.2 82.7 11.6 11.2 5.6 5.6 0.6 0.5 90 514 87 510 Hele Landet 79.5 80.6 16.5 15.7 2.4 2.4 1.6 1.3 869 510 858 738 (N=) Tabell 10.2 Dagopphold etter bosted og behandlingssted i 2008 og 2009. Regioner. Bostedsregion Behandlingssted Totalt Pasientens eget HF Andre HF i egen region Andre RHF Private institusjoner 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 77.7 78.6 18.8 17.5 0.6 0.6 2.8 3.3 320 432 650 667 Helse Vest 81.8 81.0 10.8 10.4 3.7 3.2 3.7 5.4 97 805 203 663 Helse Midt-Norge 83.4 82.7 6.5 6.2 2.6 2.6 7.6 8.5 82 721 169 396 Helse Nord 83.3 83.0 10.5 9.5 4.2 4.5 2.0 3.0 55 698 111 725 Hele Landet 79.9 80.1 14.7 13.7 1.8 1.7 3.6 4.5 552 692 1 130 (N=) Tabell 10.3 Elektive døgnopphold etter bosted og behandlingssted 2008 og 2009. Regioner. Bostedsregion Behandlingssted Totalt Pasientens eget HF Andre HF i egen region Andre RHF Private institusjoner 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 60.0 61.1 32.4 31.8 0.9 1.0 6.7 6.1 151 990 295 795 Helse Vest 65.0 65.9 22.7 25.2 6.9 7.0 5.4 2.0 49 076 93 916 Helse Midt-Norge 68.2 67.3 20.3 19.2 8.6 8.6 3.0 4.9 30 384 60 799 Helse Nord 64.1 65.3 22.6 21.5 11.2 11.7 2.0 1.5 28 103 54 837 Hele Landet 62.3 63.2 28.1 27.9 4.1 4.2 5.5 4.7 259 553 505 347 (N=) 112 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 10.4 DRG-poeng etter bosted og behandlingssted 2008 og 2009. Regioner. Bostedsregion Behandlingssted Totalt Pasientens eget HF Andre HF i egen region Andre RHF Private institusjoner 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 62.7 64.0 33.5 32.3 1.0 1.0 2.7 2.6 646 193 1 303 524 Helse Vest 65.0 65.9 27.9 27.6 4.7 4.2 2.4 2.3 219 425 443 238 Helse Midt-Norge 67.3 67.2 24.7 25.0 4.7 4.9 3.3 3.0 165 286 330 460 Helse Nord 64.2 63.7 27.3 27.1 7.1 7.7 1.4 1.4 117 044 231 069 Hele Landet 63.9 64.8 30.6 29.9 2.9 2.8 2.6 2.5 1 147 948 2 308 290 (N=) Tabell 10.5 Elektive opphold dag og døgn etter bosted og behandlingssted 2008-2009. Bostedsområder. Eget HF i egen region Andre HF i egen region Andre regioner Private sykehus Pasientens bostedsområde 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Sykehuset Østfold HF-område 70.3 70.1 21.5 21.5 0.3 0.4 7.9 8.1 Hovedstads-området AHUS og OUS 82.5 83.1 12.8 11.8 0.5 0.4 4.3 4.6 Sykehuset Innlandet HF-område 69.2 70.1 24.2 23.6 1.3 1.3 5.3 5.0 Vestre Viken HF-område 59.1 56.2 36.9 39.5 0.3 0.4 3.7 3.9 Sykehuset i Vestfold HF-område 70.4 74.8 27.2 22.7 0.4 0.4 2.0 2.1 Sykehuset Telemark HF-område 54.8 60.6 42.6 36.6 0.3 0.4 2.3 2.4 Sørlandet sykehus HF-område 81.4 83.8 14.0 12.1 2.4 2.2 2.2 1.9 Helse Stavanger HF-område 83.9 83.1 7.5 7.9 5.8 5.9 2.8 3.2 Helse Fonna HF-område 62.2 61.6 32.7 33.5 3.3 3.0 1.7 1.9 Helse Bergen HF-område 76.4 78.3 13.9 12.2 2.7 2.4 7.1 7.0 Helse Førde HF-område 76.6 77.9 14.7 13.6 5.7 5.2 3.0 3.3 Helse Sunnmøre HF-område 79.8 79.6 8.7 7.6 5.2 4.6 6.3 8.3 Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område 70.8 69.3 21.0 21.1 4.3 4.9 3.9 4.7 St. Olavs Hospital HF-område 87.8 86.1 0.3 0.3 3.6 3.9 8.3 9.7 Helse Nord-Trøndelag HF-område 68.8 71.1 22.0 20.4 4.1 3.4 5.1 5.1 Helgelands-sykehuset HF-område 63.6 63.9 24.4 23.5 10.9 11.4 1.1 1.1 Nordlands-sykehuset HF-område 80.8 81.3 11.5 10.4 6.4 6.7 1.3 1.6 Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område 90.6 89.3 1.6 1.5 4.8 5.0 2.9 4.2 Helse Finmark HF-område 51.1 58.1 39.9 32.7 6.5 6.7 2.5 2.5 Pasientstrømmer i somatisk spesialisthelsetjeneste 113

Tabell 10.6 Sum DRG-poeng etter bosted og behandlingssted 2008-2009. Bostedsområder. Eget HF i egen region Andre HF i egen region Andre regioner Private sykehus Pasientens bostedsområde 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Sykehuset Østfold HF-område 69.9 69.9 23.8 24.1 0.5 0.4 5.7 5.6 Hovedstads-området AHUS og OUS 77.7 77.4 19.1 19.4 0.8 0.7 2.4 2.5 Sykehuset Innlandet HF-område 72.7 73.6 21.7 21.1 1.7 1.6 3.9 3.7 Vestre Viken HF-område 67.3 67.0 29.7 30.1 0.6 0.7 2.3 2.2 Sykehuset i Vestfold HF-område 72.6 75.0 25.5 23.0 0.8 0.7 1.1 1.3 Sykehuset Telemark HF-område 60.8 70.8 36.7 26.9 0.5 0.6 1.9 1.8 Sørlandet sykehus HF-område 79.5 81.8 16.4 14.7 2.5 2.4 1.7 1.1 Helse Stavanger HF-område 81.8 82.1 9.3 9.5 7.1 6.9 1.8 1.5 Helse Fonna HF-område 66.2 66.9 29.1 29.0 3.3 2.7 1.4 1.4 Helse Bergen HF-område 79.2 79.9 14.5 14.4 3.0 2.4 3.4 3.3 Helse Førde HF-område 72.5 72.9 20.3 20.0 5.1 4.8 2.1 2.3 Helse Sunnmøre HF-område 80.6 79.8 10.9 11.3 4.9 5.3 3.6 3.6 Helse Nord-Møre og Romsdal HF-område 68.0 65.6 25.4 27.3 4.4 5.0 2.2 2.1 St. Olavs Hospital HF-område 90.5 91.1 0.6 0.5 4.9 4.9 4.0 3.6 Helse Nord-Trøndelag HF-område 69.9 70.6 22.8 22.9 4.6 4.3 2.7 2.1 Helgelands-sykehuset HF-område 61.8 61.2 26.8 26.2 10.6 11.9 0.8 0.7 Nordlands-sykehuset HF-område 76.8 77.0 15.5 14.3 6.6 7.6 1.1 1.1 Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område 90.7 90.4 1.8 1.9 5.7 5.6 1.7 2.1 Helse Finmark HF-område 57.1 58.2 34.0 32.8 7.2 7.6 1.6 1.3 114 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Det psykiske helsevernet 2008-2009

Foretaksperspektivet 11 Produktivitet i psykisk helsevern Data fra poliklinikkene i psykisk helsevern for både voksne og for barn og unge viser en svak nedgang i kapasitetsutnyttelsen. Antall utskrivninger per årsverk ved døgnavdelingene for voksne øker fortsatt. Det understrekes imidlertid at indikatorene for produktivitet i det psykiske helsevernet er svært sensitive for endringer i data. Resultatene bør derfor tolkes med varsomhet. 11.1 Nasjonale og regionale utviklingstrekk Ved poliklinikkene for barn og unge var det fra 2008 til 2009 en svak nedgang i tiltak per fagårsverk og tiltak per pasient. Antall pasienter per fagårsverk var uendret. Den kraftige veksten i registrerte tiltak etter eierskapsreformen gjenspeiler sannsynligvis delvis økt fokus på registrering. At antall tiltak nå ikke lenger øker kraftigere enn antall pasienter og behandlere gjenspeiler sannsynligvis at potensialet allerede er tatt ut. Mellom regionene ser man noe ulik utvikling siste år. Mens Helse Sør-Øst, som fortsatt har de høyeste produktivitetstall for tiltak per pasient og tiltak per fagårsverk, har en nedgang i alle de tre indikatorene, har Helse Midt-Norge vekst i samtlige indikatorer. Med unntak for Helse Sør-Øst, øker antall pasienter per fagårsverk i alle regioner fra 2008 til 2009, og det høyeste nivået finner vi i Helse Nord. Ved poliklinikker for voksne var det på landsbasis en økning i antall registrerte konsultasjoner på 3,6 prosent. I samme periode økte antall fagårsverk med 7,4 prosent. Antall konsultasjoner per fagårsverk viser dermed en nedgang på 3,5 prosent. Grunnet skifte av datakilde er imidlertid tallet på konsultasjoner noe lavere enn tidligere. Justert for dette ville antall konsultasjoner ha økt med ca 25 000, og den samlede veksten ville vært på ca 6 prosent. Antall konsultasjoner per fagårsverk ville dermed ha blitt redusert med ca 1,5 prosent. Nedgangen må sees på bakgrunn av en betydelig vekst i den ambulante virksomheten, der produktiviteten antas å være lavere enn ved ordinær kontorpraksis. Ved døgnavdelingene i det psykiske helsevernet for voksne er det fra 2008 til 2009 en vekst i personellfaktoren (årsverk i forhold til gjennomsnittlig pasientbelegg) på 0,8 prosent. Veksten i behandlerfaktoren (årsverk utført av universitets- og høyskoleutdannet personell i forhold til pasientbelegget) er negativ (-1,6 prosent). Nedgangen her skyldes sannsynligvis endret innsamlingsmetode for personellstatistikken. På tross av en svak økning i personellfaktoren, øker 116 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

antall utskrivninger per årsverk med 4,5 prosent, grunnet nedgang i varigheten av døgnoppholdene. Beleggsprosenten har gått noe ned ved sykehusene. Både ved sykehus og DPS er beleggsprosenten stabil (hhv. 82 og 79 prosent). 11.2 Datagrunnlag Data for polikliniske pasienter og tiltak er hentet fra pasientdata for barn og unge fra NPR. Polikliniske tiltak består av direkte og indirekte tiltak. Direkte tiltak er enten utredning/observasjon eller behandling (terapi/samtale) der pasient og/eller foreldre deltar. Indirekte tiltak er i hovedsak ulike former for samarbeidsmøter med skole, barnevern, helsesøster og andre samarbeidsinstanser. Med fagårsverk menes antall polikliniske/ambulante årsverk utført av universitets- eller høgskoleutdannet personell. For 2009 er antall fagårsverk beregnet ved å ta gjennomsnittet for registrerte årsverk for i 2008 og i 2009, og tilsvarende for 2008. Data for poliklinisk og ambulant personell for 2009 er samlet inn av Helsedirektoratet i forbindelse med SAMDATA-arbeidet. Innsamlingsmetoden er her den samme som for tidligere år, og tallene bør derfor være direkte sammenlignbare. Man skal være oppmerksom på at til dels ulik registreringspraksis for polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge vil kunne påvirke tall for produktivitet på institusjonsnivå. I tillegg er indikatorene sensitive for relativt små endringer i personellinnsats mellom år. Tolkning og sammenlikning av indikatorene bør derfor gjøres med forsiktighet. Ved poliklinikker for voksne beregnes produktiviteten i antall polikliniske konsultasjoner per fagårsverk. Helsedirektoratet har også innhentet personelltall for disse poliklinikkene, og tallet på fagårsverk er beregnet på samme måte som for barne- og ungdomspsykiatrien. Innsamling av data over polikliniske konsultasjoner er imidlertid endret. Pasientdata fra NPR har tidligere vært mangelfulle. Konsultasjonstall innhentet fra NPR, har derfor blitt sammenholdt med data innhentet av SSB. Ved store avvik ble samleoppgavene fra SSB benyttet. Også i år har vi foretatt en slik sammenstilling. Tallene var for de fleste institusjoner i samme størrelsesorden. For ett foretak var det imidlertid fortsatt betydelige avvik. Vi har ikke grunnlag for å fastslå hvilke tall som er riktigst. Vi har derfor benyttet NPR-data for samtlige institusjoner. Dette innebærer en nedgang i antall registrerte konsultasjoner på ca 25 000 sammenlignet med den tidligere beregningsmåten. For døgnavdelingene i det psykiske helsevernet benyttes fire indikatorer; personellfaktoren (årsverk totalt delt på gjennomsnittlig pasientbelegg i løpet av året), behandlerfaktor (årsverk utført av universitets- og høyskoleutdannet personell delt på gjennomsnittlig belegg), utskrivninger per årsverk og beleggsprosent. Tall for oppholdsdøgn og utskrivninger er hentet fra NPR. Disse er sammenholdt med samleoppgaver fra SSB. I et par tilfeller har vi justert NPRtallene ut fra disse. For øvrige institusjoner var aktiviteten i samme størrelsesorden. Innsamlingen av personellstatistikk er lagt om fra 2009. SAMDATA benyttet tidligere skjemabaserte data. Fra 2009 benyttes uttrekk fra personellregistrene ved institusjonene. Som en konsekvens av dette har antall registrerte årsverk gått ned. Vi viser til nærmere omtale i kapittel 13. Nedgangen er særlig knyttet til Haukeland sykehus og Ullevål universitetssykehus. Produktivitet i psykisk helsevern 117

Disse institusjonene er derfor tatt ut av beregningen (både for 2008 og 2009). Også for andre institusjoner finnes det imidlertid endringer i personelltallene. Tallene må derfor tolkes med forsiktighet. For nærmere beskrivelse av definisjoner og datagrunnlag, se SAMDATAs nettside (www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata). Her vil en også finne tabeller med tall for enkeltinstitusjoner. 11.3 Produktivitetsindikatorer for poliklinikker i det psykiske helsevernet for barn og unge 2008-2009 Tabell 11.1 Poliklinisk virksomhet for barn og unge. Tiltak, behandlede pasienter og fagårsverk. Nasjonale tall. 2008-2009. Polikliniske aktivitet nasjonale tall: 2008 2009 Prosent endring Antall polikliniske tiltak 808814 842509 4,2 Antall behandlede polikliniske pasienter 51483 54993 6,8 For institusjoner som er med i beregning av produktivitet: Antall polikliniske tiltak 783325 819482 4,6 Antall behandlede polikliniske pasienter 49715 53166 6,9 Antall fagårsverk 1617 1730 7,0 Tabell 11.2 Behandlede pasienter, tiltak og fagårsverk i poliklinisk virksomhet for barn og unge. Regionale helseforetak. 2009 og endring fra 2008. Region Antall behandlede pasienter 2009 Prosent endring 2008-2009 Sum tiltak 2009 Prosent endring 2008-2009 Antall fagårsverk 2009 Prosentendring 2008-2009 Helse Sør- Øst 30168 7,0 501608 5,0 954 9,8 Helse Vest 9730 9,4 136801 5,4 346 5,0 Helse Midt-Norge 6668 5,0 92630 7,7 242 4,0 Helse Nord 6600 5,2 88443-1,6 187 1,0 Totalt 53166 6,9 819482 4,6 1730 7,0 118 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 11.3. Tiltak per fagårsverk og per pasient, pasienter per fagårsverk i poliklinikker for barn og unge. Regionale helseforetak. 2009 og endring fra 2008. Region Sum tiltak per fagårsverk 2009 Prosent endring 2008-2009 Sum tiltak per pasient 2009 Prosent endring 2008-2009 Antall pasienter per fagårsverk 2009 Prosent endring 2008-2009 Helse Sør- Øst 526-4,3 16,6-1,8 32-2,5 Helse Vest 395 0,4 14,1-3,6 28 4,2 Helse Midt-Norge 382 3,6 13,9 2,6 28 1,0 Helse Nord 473-2,6 13,4-6,5 35 4,2 Totalt 474-2,2 15,4-2,2 31 0,0 11.4 Produktivitetsutvikling ved poliklinikker i det psykiske helsevernet for voksne Tabell 11.4 Konsultasjoner, fagårsverk og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne 2008-2009. Poliklinisk virksomhet - nasjonale tall 2008 2009 Prosent endring Alle registrerte konsultasjoner 1 098 852 1 134 622 3,2 For institusjoner som inngår i beregning av produktivitet Antall konsultasjoner 1 095 051 1 134 862 3,6 Antall polikliniske fagårsverk 2 535 2 724 7,4 Konsultasjoner per fagårsverk 432 417-3,5 Produktivitet i psykisk helsevern 119

Tabell 11.5 Konsultasjoner, fagårsverk og produktivitet i poliklinisk virksomhet for voksne. Helseforetak. 2009 og prosent endring fra 2008. Konsultasjoner Fagårsverk Konsultasjoner per fagårsverk 2009 Prosent endring 2008-2009 2009 Prosent endring 2008-2009 2009 Prosent endring 2008-2009 Helse Sør-Øst RHF 660123 4,7 1464 8,3 451-3,3 Helse Vest RHF 200313-0,2 509 6,6 393-6,4 Helse Midt-Norge RHF 163963 2,7 404 8,1 406-5,1 Helse Nord RHF 110463 6,2 346 4,4 319 1,6 Total 1134862 3,6 2724 7,4 417-3,5 Sykehuset Østfold HF 37967 27,3 101 4,4 377 22,0 Akershus universitetssykehus HF 68120 2,1 144 10,8 474-7,8 Oslo universitetssykehus HF 99892 3,7 228 14,8 437-9,7 Sykehuset Innlandet HF 90732 15,5 193 7,3 471 7,6 Vestre Viken HF 90610 2,5 229 9,1 396-6,1 Psykiatrien i Vestfold HF 69630 7,0 166 9,1 418-2,0 Sykehuset i Telemark HF 44041-34,8 107-4,5 411-31,7 Sørlandet sykehus HF 66851 9,0 136 13,4 493-3,9 Direkte under Helse Sør-Øst RHF 92280 20,3 161 4,8 575 14,8 Helse Stavanger HF 75409 2,6 163 8,5 463-5,5 Helse Fonna 33376 1,0 93 15,1 359-12,2 Helse Bergen HF 44633 3,7 120 3,3 373 0,4 Helse Førde HF 18573-6,7 57 0,3 324-7,0 Direkte under Helse Vest RHF 28322-9,6 77 3,4 370-12,5 Helse Sunnmøre HF 22359-5,9 52 5,7 429-11,0 Helse Nordmøre og Romsdal HF 29085-16,2 79 3,8 367-19,2 St Olavs Hospital HF 77811 13,1 180 8,2 432 4,6 Helse Nord-Trøndelag HF 34708 6,9 93 13,5 375-5,8 Helgelandssykehuset HF 21253 9,6 45 2,1 474 7,4 Nordlandssykehuset HF 23140-5,3 87 1,4 267-6,6 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 48340 7,9 152 4,6 317 3,1 Helse Finnmark HF 17211 14,4 59 11,4 293 2,7 Direkte under Helse Nord RHF 519 34,1 4-2,5 133 37,5 Total 1134862 3,6 2724 7,4 417-3,5 120 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

11.5 Produktivitetsindikatorer for døgnavdelinger i det psykiske helsevernet for voksne 2008-2009 Tabell 11.6 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter regionalt helseforetak og institusjonstype. 2008 og 2009. RHF/institusjonstype Personellfaktor Behandlerfaktor Utskrivninger per årsverk Beleggsprosent 2009 Prosent endring 2008-2009 2009 Prosent endring 2008-2009 2009 Prosent endring 2008-2009 2008 2009 Helse Sør-Øst RHF Sykehus 3,99 4,4 2,33 5,3 3,82 1,8 86 85 Distriktpsykiatriske tilbud 2,57-9,7 1,42-6,8 4,71 15,8 80 79 Andre døgninstitusjoner 1,97 17,1 0,89 12,1 0,79-23,9 79 96 Sum Helse Sør-Øst RHF 3,32 0,2 1,89 1,7 3,94 4,6 83 83 Helse Vest RHF Sykehus 4,21 10,2 2,24 3,5 3,10-4,9 81 85 Distriktpsykiatriske tilbud 2,70 0,9 1,62-6,3 5,22 9,0 83 82 Sum Helse Vest RHF 3,28 5,0 1,86-2,2 4,17 3,0 82 83 Helse Midt-Norge RHF Sykehus 4,48 0,9 2,61-0,4 4,08 10,1 81 82 Distriktpsykiatriske tilbud 2,60 8,1 1,42-2,3 4,79-11,4 83 77 Andre døgninstitusjoner 4,51 121,9 1,47 12,5 2,57-36,4 88 - Sum Helse Midt-Norge RHF 3,69 4,6 2,08-0,7 4,25 1,7 82 82 Helse Nord RHF Sykehus 3,67-0,9 2,14-4,6 3,66 6,8 84 81 Distriktpsykiatriske tilbud 3,41-16,7 1,38-38,7 6,95 19,1 72 73 Andre døgninstitusjoner 10,06-22,3 5,08-20,1 1,88 10,5 52 61 Sum Helse Nord RHF 3,62-7,4 1,88-17,1 4,76 9,7 79 78 Sum psykisk helsevern for voksne Sykehus 4,05 3,9 2,33 2,9 3,74 2,8 84 84 Distriktpsykiatriske tilbud 2,69-5,9 1,47-10,0 5,13 11,0 80 79 Andre døgninstitusjoner 2,26 19,5 1,00 5,9 1,09-28,1 80 102 Sum landet 3,40 0,8 1,91-1,6 4,12 4,5 82 82 Produktivitet i psykisk helsevern 121

Tabell 11.7 Kapasitetsutnytting ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter helseforetak. 2008 og 2009. Personellfaktor Behandlerfaktor Utskrivninger per årsverk Beleggsprosent Helseforetak 2009 Prosent endring 2008-2009 2009 Prosent endring 2008-2009 2009 Prosent endring 2008-2009 2008 2009 Sykehuset Østfold HF 3,40 0,4 2,10 0,8 4,77 5,0 69 77 Akershus universitetssykehus HF 3,07-4,4 1,86-4,8 4,19 1,9 80 77 Oslo universitetssykehus HF 3,42-12,6 2,24 3,9 2,69 22,9 90 90 Sykehuset Innlandet HF 3,79-2,6 2,05-1,7 3,09 9,9 86 83 Vestre Viken HF 3,28-1,8 1,74-2,9 3,50 7,8 87 85 Psykiatrien i Vestfold HF 3,67 1,8 1,93-4,3 4,49 1,3 76 83 Sykehuset i Telemark HF 3,80 32,7 1,96 22,8 3,63-8,0 95 84 Sørlandet sykehus HF 3,75 3,4 2,08 3,5 5,94 5,0 77 77 Direkte under Helse Sør-Øst RHF 2,60 2,8 1,51 4,6 4,06-8,0 84 88 Helse Stavanger HF 2,85 0,1 1,75-13,0 4,38-1,8 79 82 Helse Fonna 4,22 9,7 1,97 0,5 3,77 0,9 79 80 Helse Bergen HF 2,68 10,1 1,70 11,0 4,71 13,2 95 96 Helse Førde HF 4,15 9,4 2,17 12,7 3,25 2,8 78 77 Direkte under Helse Vest RHF 3,31 2,8 1,95-3,0 4,56 3,9 84 82 Helse Sunnmøre HF 2,66-13,3 1,72-21,6 7,12 26,9 77 78 Helse Nordmøre og Romsdal HF 3,95 6,0 1,87 0,6 3,83 2,5 87 85 St Olavs Hospital HF 3,88 14,0 2,30 10,0 3,59-9,2 90 86 Helse Nord-Trøndelag HF 4,05-1,5 2,06-8,6 4,29 6,6 67 73 Helgelandssykehuset HF 1,24-63,3 0,07-96,9 10,60 212,9 68 70 Nordlandssykehuset HF 3,44 4,9 2,13 14,5 3,82-2,3 84 76 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 4,47-5,7 2,14-23,8 4,83 12,9 83 84 Helse Finnmark HF 3,26-3,0 1,39-21,8 6,69 3,8 68 72 Direkte under Helse Nord RHF 2,48-42,4 1,23-53,6 5,14 18,7 53 72 Sum landet 3,40 0,8 1,91-1,6 4,12 4,5 82 82 122 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

12 Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet I 2009 er kostnadene til det psykiske helsevernet 16,8 mrd kroner. Dette til svarer en realøkning på 1,6 prosent fra 2008. Inkludert kapitalkostnader utgjør ressursinnsatsen 17,9 mrd kroner i 2009. Kostnadsveksten er sterkere innenfor psykisk helsevern for barn og unge enn for voksne. Realveksten for barn og unge er 3,3 prosent, og for voksne er den 1,3 prosent. I 2009 utgjør kostnader til psykisk helsevern for voksne og for barn og unge henholdsvis 13,9 mrd kr og 2,9 mrd kr. Korrigert for befolkningsvekst øker den samlede ressursinnsatsen med 0,5 prosent. 12.1 Nasjonale utviklingstrekk Veksten i det psykiske helsevernet for voksne har det siste året flatet ut sammenlignet med veksten tidligere år. Driftskostnader per innbygger er i 2009 kr 3 456. Ressursinnsatsen til barn og unge i aldergruppen 0-17 år tilsvarer 2 647 kroner per innbygger, mens ressursinnsatsen til voksne er 3 695 kroner per innbygger. Helse Nord har høyest nivå på kostnader per innbygger til både voksne og til barn og unge. Nivået i Nord er henholdsvis 5 prosent over landsgjennomsnittet for voksne, og 24 prosent over for barn og unge. Helse Midt-Norge har lavest nivå på ressursinnsatsen til voksne med et nivå som er 8 prosent under lands gjennomsnittet. For barn og unge ligger Helse Vest lavest, med et nivå som er 15 prosent under nivået for landet samlet. Det er i 2009 noe mindre variasjon mellom de ulike regionene i forhold til gjennomsnittlig kostnad per innbygger,sammenlignet med 2008. Dette gjelder psykisk helsevern for voksne. For barn og unge er de regionale forskjellene stabile. 12.2 Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst RHF Ressursinnsatsen i psykisk helsevern for barn og unge har en realøkning på 3,3 prosent fra 2008 til 2009. Kostnadene i 2009 er 1,66 mrd kroner. Regionen har et kostnadsnivå som er to prosent over landsgjennomsnittet for barn og unge, kr 2 758 per innbygger i aldersgruppen 0-17 år. Det psykiske helsevernet for voksne har i Helse Sør-Øst RHF hatt en realøkning i ressursinnsatsen på 0,7 prosent til 7,9 mrd kroner. Dette er en uflating av kostnads veksten i forhold til tidligere år. Målt i forhold til landsgjennomsnittet ligger regionen en prosent høyere i kostnader per innbygger med et nivå på kr 3 749. Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 123

Helse Vest RHF Driftskostnadene til det psykiske helsevernet for barn og unge øker med tre prosent fra 2008 til 2009 korrigert for prisstigning. De totale driftskostnadene er 554 mill kroner. Da veksten i driftskostnader er noe lavere enn i landet som helhet, har ressursinnsatsen per innbygger gått ned med ett prosentpoeng i forhold til lands gjennomsnittet. Regionen har et nivå 15 prosent under landsgjennomsnittet, kr 2 255 per innbygger. Driftskostnadene til psykisk helsevern for voksne øker reelt med 4,3 prosent, til 2,8 mrd kroner. Kostnadsveksten er dermed nesten tre prosentpoeng høyere enn veksten i landet samlet. Kostnadsnivået per innbygger er på linje med landsgjennomsnittet, kr 3 679 per innbygger i aldersgruppen over 18 år. Helse Midt-Norge RHF Kostnadene til psykisk helsevern for barn og unge i regionen øker med syv prosent fra 2008, korrigert for prisstigning. Midt-Norge har den største økningen i ressurs innsatsen fra 2008. Målt i driftskostnader per innbygger er regionen nærmere lands gjennomsnittet enn i 2008, og er nå ni prosent under. Dette tilsvarer en driftskostnad per innbygger i aldersgruppen 0-17 år på kr 2 404. Også i psykisk helsevern for voksne har veksten i driftskostnader vært høyere enn landet samlet. Realveksten fra 2008 til 2009 er 3,4 prosent, slik at driftskostnaden i 2009 er kr 2,8 mrd kroner. Driftskostnader per innbygger er kr 3 385. Dette tilsvarer åtte prosent under landsgjennomsnittet, og regionen er den eneste som ligger lavere enn landsgjennomsnittet for innbyggere over 18 år. Helse Nord RHF Det psykiske helsevernet for barn og unge har en realøkning i kostnadene fra 2008 til 2009 på 0,8 prosent. Kostnadene er i 2009 348 mill kr. Regionen har den svakeste veksten i kostnader til barn og unge. Driftskostnader per innbygger i aldersgruppen 0-17 år er kr 3 279, hvilket er 24 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Driftskostnadene til det psykiske helsevernet for voksne er på kr 1,4 mrd. Dette er en realnedgang på 3,1 prosent. I Helse Nord RHF har det i samme perioden vært en sterk realvekst innen rusbehandling. Per innbygger er kostnadene til psykisk helse vern for voksne kr 3 868, hvilket er fem prosent høyere enn landsgjennomsnittet. 12.3 Datagrunnlag Kostnader og finansiering presentert i dette kapittelet er basert på regnskapene som helseforetak og private institusjoner innrapporterer til Statistisk sentralbyrå. Data er levert av SSB og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Grunnlagstall for kostnader og finansiering er presentert på nett siden www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata. Tabellene i dette kapitlet presenterer tall i løpende kroner. Ved sammenlikning med 2008 har vi benyttet SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferds tjenester i statsforvaltningen (3,7 prosent fra 2008 til 2009). 124 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

12.4 Driftskostnader og finansiering nasjonale tall 2008 og 2009 Tabell 12.1 Totale driftskostnader (eksklusiv og inklusiv kapitalkostnader) i psykisk helsevern. Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern A. Totale drifts kostnader (ekskl kapitalkostnader) Herav driftstilskudd til private spesialister 2008 2009 Pst realendr 1 2008 2009 Pst realendr 1 2008 2009 Pst realendr 1 2 737 2 931 3,3 13 221 13 890 1,3 15 958 16 821 1,6 7 0-266 282 2,1 274 282-0,6 B. Kapital kostnader 2) 227 201-14,9 899 918-1,6 1 126 1 118-4,3 A + B. Totale drifts kostnader inkl kapitalkostnader 2 964 3 132 1,9 14 120 14 808 1,1 17 084 17 940 1,3 1) Prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009, indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. 2) Avskrivninger kto 60, husleiekostnader kto 630 og tap og lignende kto 78 i helseforetakenes kontoplan. Tabell 12.2 Totale driftskostnader (eksklusiv kapitalkostnader) til og finansiering av psykisk helsevern. Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern 2008 2009 Pst realendr 1 2008 2009 Pst realendr 1 2008 2009 Pst realendr 1 Totale drifts kostnader 2 737 2 931 3,3 13 221 13 890 1,3 15 958 16 821 1,6 Finansiert av: A. Polikliniske refusjoner 338 379 8,1 465 513 6,4 803 892 7,1 B. Øremerkede statstilskudd 2) * * * * * * 2 307 * * C. Pasientbetaling 0 0 0,0 95 114 15,0 95 114 15,0 D. Andre inntekter 80 106 28,0 599 888 43,0 679 994 41,3 E. Finansiert av RHF 3) 2 319 2 446 1,7 9 755 12 375 22,3 12 073 14 821 18,4 1) Prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009, indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. 2) Øremerkede statstilskudd til Opptrappingsplanene for psykisk helsevern utløp i 2008. 3) Driftskostnader finansiert av RHF residualbestemmes, og fremkommer som totale driftskostnader minus finansieringskomponentene A, B, D og D. Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 125

12.5 Driftskostnader og finansiering regionale tall 2008 og 2009 Tabell 12.3 Totale driftskostnader (eksklusiv kapitalkostnader) i psykisk helsevern, korrigert for gjestepasient5 oppgjør. Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern 2008 2009 Pst realendr 1 2008 2009 Pst realendr 1 2008 2009 Pst realendr 1 Helse Sør-Øst 1 551 1 662 3,3 7 553 7 889 0,7 9 104 9 550 1,2 Helse Vest RHF 519 554 3,0 2 607 2 819 4,3 3 126 3 373 4,1 Helse Midt-Norge RHF 335 372 7,0 1 638 1 756 3,4 1 973 2 128 4,0 Helse Nord RHF 333 348 0,8 1 384 1 391-3,1 1 717 1 739-2,4 Totalt 2 738 2 936 3,4 13 182 13 854 1,4 15 920 16 790 1,7 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009. Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Tabell 12.4 Totale driftskostnader 2009, fordelt på driftskostnader egne institusjoner, kapitalkostnader og netto gjestepasientkostnader. Millioner kroner. Helseforetak/ Institusjoner A Kapitalkostnader B Netto gjestepasientkostnader C Sum D = A+B+C Helse Sør-Øst RHF 9 618 623-68 10 174 - herav PHBU 1 660 114 2 1 776 - herav PHV 7 958 509-69 8 398 Helse Vest RHF 3 334 201 39 3 574 - herav PHBU 555 36 0 590 - herav PHV 2 779 165 39 2 984 Helse Midt-Norge RHF 2 151 143-23 2 270 - herav PHBU 371 24 0 396 - herav PHV 1 779 119-23 1 875 Helse Nord RHF 1 719 151 20 1 890 - herav PHBU 345 26 3 374 - herav PHV 1 373 125 17 1 516 Sum landet 16 821 1 118-31 17 908 - herav PHBU 2 931 201 5 3 137 - herav PHV 13 890 918-36 14 772 126 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 12.5 Polikliniske refusjoner fra staten til psykisk helsevern. Millioner kroner (løpende priser) og prosentvis endring justert for prisvekst. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Sum psykisk helsevern 2008 2009 pst realendr 1) 2008 2009 pst realendr 1) 2008 2009 pst realendr 1) Helse Sør-Øst RHF 188 219 12,3 272 313 10,8 460 532 11,4 Helse Vest RHF 61 65 3,5 74 75-1,9 135 141 0,5 Helse Midt-Norge RHF 45 49 6,0 67 71 2,2 111 120 3,7 Helse Nord RHF 45 46-1,6 52 55 1,1 97 100-0,2 Sum RHF 338 379 8,1 465 513 6,4 803 892 7,1 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009. Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. 12.6 Kostnader per innbygger Tabell 12.6 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern for barn og unge, korrigert for gjestepasient5 oppgjør. 2008 og 2009, og prosentvis endring justert for prisvekst. Løpende kroner. RHF 2008 Prosent av landsgjennomsnittet 2009 Psykisk helsevern for barn og unge Prosent av landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst RHF 2 594 105 2 758 102 2,7 Helse Vest RHF 2 126 86 2 255 85 2,4 Helse Midt-Norge RHF 2 169 87 2 404 91 7,4 Helse Nord RHF 3 114 125 3 279 124 1,6 Landsgjennomsnitt 2 482 100 2 647 100 3,1 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009. Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Tabell 12.7 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern for voksne korrigert for gjestepasient5 oppgjør. 2008 og 2009, og prosentvis endring justert for prisvekst. Løpende kroner. RHF 2008 Prosent av landsgjennomsnittet 2009 Psykisk helsevern for voksne Prosent av landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst RHF 3 640 102 3 749 101-0,7 Helse Vest RHF 3 464 97 3 679 100 2,6 Helse Midt-Norge RHF 3 202 90 3 385 92 2,1 Helse Nord RHF 3 882 109 3 868 105-4,2 Landsgjennomsnitt 3 567 100 3 695 100-0,1 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009. Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Kostnader og finansiering i det psykiske helsevernet 127

Tabell 12.8 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern samlet, korrigert for gjestepasientoppgjør. 2008 og 2009, og prosentvis endring justert for prisvekst. Løpende kroner. RHF 2008 Prosent av landsgjennomsnittet 2009 Psykisk helsevern samlet Prosent av landsgjennomsnittet Prosent real endring 1 Helse Sør-Øst RHF 3 406 103 3 528 102-0,1 Helse Vest RHF 3 136 95 3 333 96 2,7 Helse Midt-Norge RHF 2 962 89 3 160 91 3,1 Helse Nord RHF 3 705 112 3 734 108-3,0 Sum RHF 3 317 100 3 456 100 0,5 1) Ved beregning av endringstall er nominelle størrelser fra 2008 prisjustert med 3,7 prosent fra 2008 til 2009. Dette er indeks for konsum av helsestell, velferdstjenester og sosial trygd i statsforvaltningen. Tabell 12.9 Totale driftskostnader per innbygger til psykisk helsevern, korrigert for gjeste pasientoppgjør. 2009. Inklusive kapitalkostnader. Løpende kroner. Psykisk helsevern for barn og unge Psykisk helsevern for voksne Psykisk helsevern samlet RHF Nivå Prosent av landsgjennom snittet Nivå Prosent av Landsgjen nom snittet Nivå Prosent av landsgjen nom snittet Helse Sør-Øst RHF 2 948 104 3 990 101 3 758 102 Helse Vest RHF 2 401 85 3 894 99 3 531 96 Helse Midt-Norge RHF 2 560 91 3 613 92 3 372 91 Helse Nord RHF 3 525 125 4 216 107 4 059 110 Landsgjennomsnitt 2 828 100 3 940 100 3 686 100 128 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

13 Personellinnsats psykisk helsevern Basert på data innhentet fra personellregistre i helseforetakene ble det i 2009 utført til sam5 men 19 262 årsverk i det psykiske helsevernet, 3447 årsverk i tjenestene for barn og unge, og 15 815 i tjenestene for voksne. I tillegg kommer 608 årsverk utført av privatpraktiserende psykologer og psykiatere med driftsavtale. Personelldekningen (årsverk i forhold til innbyg5 gere i målgruppen) er fortsatt høyere i tjenestene til voksne (42 årsverk per 10 000 innbyg5 gere 18 år og eldre) enn i tjenestene for barn og unge (31 årsverk per 10 000 i alderen 0-17 år). Dekningsgraden for barn og unge har likevel økt vesentlig sterkere enn for voksne de senere år. 13.1 Tidsbrudd i personelldata fra skjemabaserte data til registerdata Fra 2008 gikk Statistisk sentralbyrå over fra å publisere personellstatistikk basert på skjemaopplysninger innhentet fra helseforetak og private institusjoner til data innhentet fra institusjonenes personellregistre. I SAMDATA benyttet man fortsatt data innhentet fra skjema. Fra 2009 samles det ikke lenger inn personellopplysninger via skjema. Årets data er derfor basert på uttak fra personellregistrene. Pga. store avvik og åpenbare feil i registerdata for 2008 har vi valgt ikke å publisere utviklingstall basert på disse. Tall for 2008 er derfor hentet fra skjema. 2009 representerer dermed et brudd i tidsserien, og tall for 2009 er ikke direkte sammenlignbare med tall for tidligere år. Skifte av datakilde representerer et brudd i tidsseriene for årsverk i spesialisthelsetjenesten. Dette er både knyttet til fordeling av personell mellom sektorene somatikk, psykisk helsevern og rus, og til fordeling av fellespersonell (administrative og tekniske støttetjenester i helseforetakene). For å kunne bruke informasjon fra registeret på sektornivå, må personellet være registrert på riktig sektor. Det er ikke alltid tilfelle. Det vil også være usikkerhet knyttet til registreringen av fellespersonell. SSB har valgt ikke å fordele fellespersonell, og publiserer i stedet dette separat. Dette vanskeliggjør sammenligningen med data basert på skjemainnhenting (der fellespersonellet er fordelt fra institusjonenes side). Det vanskeliggjør også produktivitetsberegninger. Helsedirektoratet har derfor valgt å fordele fellespersonellet. Dette er gjort skjematisk ut fra hvor stor andel av personellet i helseforetaket som befinner seg i den enkelte sektor. Som det framgår av tabellene i dette kapitlet, er tallene for 2009 mangelfulle for enkelte helseforetak både for det psykiske helsevernet for voksne og for barn og unge. Vi har foretatt sammenligning på institusjonsnivå av skjematall for 2008 med registertall med fordelte fellesfunksjoner for 2009. En del feil i registreringene er rettet opp, slik at avvikene har blitt mindre. For det psykiske helsevernet for voksne gir registertallene nå et avvik på 918 Personelllinsats psykisk helsevern 129

årsverk. En del av dette kan føres tilbake til åpenbare feilføringer av personell ved Ullevål universitetssykehus (ca 450 årsverk i avvik) og Haukeland universitetssykehus i Bergen (ca 300 årsverk i avvik). Avvik i størrelsesorden 15-20 prosent er imidlertid heller ikke uvanlig for andre institusjoner. Innen det psykiske helsevernet for barn og unge er avviket 316 årsverk. Avviket kan særlig føres tilbake til Haukeland, der avviket er ca 130 årsverk. Det er imidlertid betydelige prosentvise avvik også for en rekke andre institusjoner. Det har vist seg vanskelig å skille ut tall for personellinnsats knyttet til poliklinisk virksomhet i det psykiske helsevernet og TSB, basert på register. Helsedirektoratet har derfor i egen regi foretatt innsamling av dette. Endret registreringsmetode påvirker derfor ikke personelltallene for poliklinisk virksomhet, eller produktivitetstall basert på disse. I registerdata er avtalte årsverk den enkelte ansattes avtalte arbeidstid omregnet til årsverk. Dette omfatter ikke mertid eller overtid. I SAMDATA benyttes avtalte årsverk eksklusive lange fravær, dvs fratrukket legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. Denne definisjonen av registerdata er den definisjonen som nærmest tilsvarer definisjonen av avtalte årsverk innhentet via skjema, som hittil har blitt brukt i SAMDATA. Registerdata inkluderer ikke innleid personell i helseforetakene, dette ble tidligere inkludert i skjematallene. Utrekket av registerdata gjøres en fast uke i november hvert år. Skjemadata var basert på punkttelling ved utløpet av året. 13.2 Nærmere om tabellene Tabell 13.1 viser årsverk i tjenesten for barn og unge, i tjenestene for voksne og i det psykiske helsevernet totalt for 2008 og 2009, fordelt etter regionalt helseforetak og foretak. Tallene for Oslo universitetssykehus HF og Helse Bergen HF er for 2009 åpenbart mangelfulle. Også for andre foretak kan det forekomme endringer knyttet til ny innhentingsmetode. Tallene for 2008 og 2009 er derfor ikke direkte sammenlignbare. I tabell 13.2 er årsverkene ved den enkelte institusjon fordelt ut på helseregioner og helseforetaksområder ut fra pasientenes bosted. Årsverk ved døgnavdelingene er i tjenesten for barn og unge fordelt etter antall pasienter, i tjenesten for voksne etter antall oppholdsdøgn. Årsverk ved poliklinikkene er fordelt etter hhv. antall pasienter og antall polikliniske konsultasjoner. For nærmere omtale av beregningsmetoden viser vi till SAMDATAs nettsider. Pga. mangelfull registrering av bydelskoder i det psykiske helsevernet for barn og unge benyttes en avvikende områdeinndeling i Oslo-området. Tabell 13.3 til 13.5 viser regionale og nasjonale rater for enkeltprofesjoner. Gruppen annet personell omfatter foruten teknisk og merkantilt personell også personell i pleien uten registrert helseutdanning. Tabell 13.6 og 13.7 viser samlet legedekning og samlet psykologdekning i offentlig og privat praksis. Tall for de enkelte institusjoner finnes på SAMDATAs nettsider (www.helsedirektoratet.no/ statistikk/samdata). 130 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

13.3 Tabeller Tabell 13.1 Årsverk i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt.helseforetak. Absolutte tall for 2008 og 2009. Årsverk PHBU Årsverk PHV Årsverk totalt HF/RHF 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 2173,7 2078,3 9599,9 9011,2 11773,6 11089,5 Helse Vest 641,5 466,5 3199,4 2935,4 3840,9 3401,9 Helse Midt-Norge 476,5 495,5 2096,5 2118,5 2573,0 2614,0 Helse Nord 471,3 407,1 1830,6 1750,1 2301,9 2157,2 Totalt 3763,1 3447,4 16726,3 15815,2 20489,4 19262,6 Sykehuset Østfold HF 1) 240,7 140,0 697,9 758,2 938,6 898,2 Akershus universitets sykehus HF 244,6 227,9 747,7 712,4 992,3 940,3 Oslo universitetssykehus HF 12) 461,7 454,1 2222,2 1672,6 2683,9 2126,7 Sykehuset Innlandet HF 269,8 265,5 1425,1 1346,1 1694,9 1611,6 Vestre Viken HF 315,4 335,1 1254,9 1155,6 1570,3 1490,7 Psykiatrien i Vestfold HF 176,6 193,4 630,9 668,3 807,5 861,7 Sykehuset i Telemark HF 89,3 88,2 570,3 619,7 659,6 707,9 Sørlandet sykehus HF 206,7 202,9 818,4 824,5 1025,1 1027,4 Direkte under Helse Sør-Øst RHF 168,9 171,3 1232,5 1253,8 1401,4 1425,1 Helse Stavanger HF 1) 202,3 166,0 809,9 857,2 1012,2 1023,2 Helse Fonna HF 102,8 103,9 572,7 595,7 675,5 699,6 Helse Bergen HF 1)2) 229,7 97,7 1023,7 701,7 1253,4 799,4 Helse Førde HF 1) 83,8 77,3 360,5 333,5 444,3 410,8 Direkte under Helse Vest RHF 23,0 21,6 432,6 447,4 455,6 469,0 Helse Sunnmøre HF 78,1 81,1 307,7 295,8 385,8 376,9 Helse Nordmøre og Romsdal HF 66,6 87,4 391,0 359,4 457,6 446,8 St Olavs Hospital HF 220,7 229,8 965,5 1039,9 1186,2 1269,7 Helse Nord-Trøndelag HF 1) 111,2 97,3 432,3 423,4 543,5 520,7 Helgelandssykehuset HF 1) 67,6 39,1 117,8 87,6 185,4 126,7 Nordlandssykehuset HF 1) 172,7 154,3 613,9 612,5 786,6 766,8 Universitetssykehuset i Nord- Norge HF 1) 157,1 133,3 810,6 750,3 967,7 883,6 Helse Finnmark HF 73,9 80,4 203,3 216,0 277,2 296,4 Direkte under Helse Nord RHF 0 0 85,0 83,7 85,0 83,7 1) Mangelfulle registerdata for 2009 /usikkerhet knyttet til kompletthet av registerdata for 2009 i det psykisk helsevern for barn og unge 2) Mangelfulle registerdata for 2009 i det psykiske helsevernet for voksne Personelllinsats psykisk helsevern 131

Tabell 13.2 Årsverk i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Årsverk per 10 000 innbyggere i målgruppen, og prosent av landsgjennomsnittet. 2009. Bostedsområde Årsverk per 10 000 innb. 0-17 år PHBU PHV Totalt Prosent av lands-gjennomsnittet Årsverk per 10 000 innb.18 år og eldre Prosent av lands-gjennomsnittet Årsverk per 10 000 innb. totalt Prosent av lands-gjennomsnittet Helseregion Sør-Øst 34,9 112 42,4 101 40,8 103 Helseregion Vest 18,0 58 39,2 93 34,1 86 Helseregion Midt-Norge 31,8 102 40,4 96 38,4 97 Helseregion Nord 38,7 125 49,7 118 47,2 119 Totalt 31,1 100 42,2 100 39,6 100 Østfold 1) 25,2 81 37,4 89 34,6 87 Akershus 36,1 86 Akershus ekskl. Grorud/Stovner 43,0 138 34,1 81 36,3 91 Oslo universitetssykehus 2) 48,4 115 Lovisenberg 52,4 124 Diakonhjemmet 48,2 114 Oslo og Follo inkl Grorud/ Stovner 12) 39,9 128 42,6 101 42,0 106 Innlandet 34,4 111 45,3 107 43,0 108 Vestre Viken 34,1 110 38,1 90 37,2 94 Vestfold 37,1 119 39,0 92 38,6 97 Telemark 25,3 82 48,3 115 43,4 109 Sørlandet 30,4 98 39,9 95 37,6 95 Stavanger 1) 20,1 65 41,9 99 36,4 92 Fonna 25,2 81 46,5 110 41,2 104 Bergen 1)2) 12,2 39 33,3 79 28,4 72 Førde 1) 20,7 67 42,2 100 37,1 93 Sunnmøre 26,8 86 30,8 73 29,9 75 Nordmøre og Romsdal 34,8 112 42,6 101 40,8 103 St.Olavs hospital 32,8 106 45,7 108 42,8 108 Nord-Trøndelag 1) 32,5 105 36,3 86 35,4 89 Helgeland 1) 35,2 113 32,8 78 33,3 84 Nordland 1) 42,6 137 52,1 123 49,9 126 Univ,sykeh i Nord-Norge 1) 32,2 104 50,8 120 46,6 118 Finnmark 51,8 167 60,5 143 58,5 147 1) Mangelfulle registerdata for 2009/usikkerhet knyttet til kompletthet av registerdata for 2009 i det psykisk helsevern for barn og unge 2) Mangelfulle registerdata for 2009 i det psykiske helsevernet for voksne 132 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 13.3 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet for barn og unge. Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år. Regionale helseforetak 2009. Leger Psykologer Syke-og vernepleiere Barnevernspedagoger Sosionomer Annet helsepersonell m/høysk. utd Annet personell Helse Sør-Øst 3,1 8,1 4,7 2,7 3,3 1,6 1,3 9,6 34,5 Helse Vest 2,2 5,3 2,9 1,4 1,7 0,8 0,8 3,7 19,0 Helse Midt-Norge 3,3 6,3 5,3 2,7 2,9 2,5 1,3 7,8 32,1 Helse Nord 4,0 6,8 6,6 4,3 4,9 3,1 1,0 7,7 38,4 Totalt 2009 3,0 7,1 4,5 2,6 3,0 1,7 1,2 7,9 31,1 Totalt Tabell 13.4 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet for voksne. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Regionale helseforetak 2009. Leger Annet helsepersonell Psykologer Syke-og vernepleiere Annet helsepersonell m/høysk.utd Annet personell Helse Sør-Øst 3,9 3,4 15,9 3,7 6,2 9,6 42,8 Helse Vest 2,7 3,6 15,2 3,4 5,6 7,8 38,3 Helse Midt-Norge 3,1 3,3 15,9 3,9 6,3 8,3 40,8 Helse Nord 3,6 3,9 16,4 6,2 6,6 12,1 48,7 Total 2009 3,5 3,5 15,8 3,9 6,1 9,3 42,2 Totalt Tabell 13.5 Personelldekning etter personellkategori i det psykiske helsevernet totalt. Årsverk per 10 000 innbyg5 gere. Regionale helseforetak 2009. Leger Annet Helsepersonell Psykologer Syke-og vernepleiere Annet helsepersonell m/høysk.utd Annet Helsepersonell Annet personell Helse Sør-Øst 3,7 4,5 13,4 4,6 5,1 9,6 40,9 Helse Vest 2,6 4,0 12,2 3,6 4,5 6,8 33,6 Helse Midt-Norge 3,1 4,0 13,5 4,8 5,1 8,2 38,8 Helse Nord 3,7 4,6 14,1 7,6 5,3 11,1 46,3 Total 2009 3,4 4,3 13,2 4,7 5,0 9,0 39,6 Totalt Personelllinsats psykisk helsevern 133

Tabell 13.6 Legedekning i offentlig og privat praksis i det psykiske helsevernet. Årsverk per 10 000 innbyggere. Regionale helseforetak 2009. Offentlig praksis Privat praksis Samlet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av lands gjennom snittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet 2008 2009 2009 2008 2009 2009 2008 2009 2009 Helse Sør-Øst 3,5 3,7 109 0,5 0,5 134 4,0 4,2 112 Helse Vest 2,7 2,6 77 0,3 0,3 81 3,0 2,9 77 Helse Midt-Norge 3,2 3,1 92 0,1 0,1 36 3,3 3,3 87 Helse Nord 3,6 3,7 108 0,1 0,1 35 3,7 3,8 101 Totalt 3,3 3,4 100 0,4 0,4 100 3,7 3,8 100 Tabell 13.7 Psykologdekning i offentlig og privat praksis i det psykiske helsevernet. Årsverk per 10 000 innbyggere. Regionale helseforetak 2009. Offentlig praksis Privat praksis Samlet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet Dekningsgrad Prosent av landsgjennomsnittet 2008 2009 2009 2008 2009 2009 2008 2009 2009 Helse Sør-Øst 4,4 4,5 104 1,0 1,0 119 5,5 5,5 106 Helse Vest 4,4 4,0 92 0,9 0,9 106 5,3 4,9 95 Helse Midt-Norge 4,0 4,0 93 0,5 0,5 56 4,5 4,5 86 Helse Nord 4,9 4,6 106 0,3 0,4 40 5,2 4,9 95 Totalt 4,4 4,3 100 0,9 0,9 100 5,3 5,2 100 134 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

14 Døgnplasser i psykisk helsevern I det psykiske helsevernet for barn og unge var det ved utgangen av 2009 329 døgnplasser, bare 6 plasser flere enn i 2008, og betydelig under Opptrappingsplanens reviderte måltall på 400 plasser. Plasstallet øker svakt i Helse Nord. I øvrige regioner er plasstallet stabilt. Innen det psykiske helsevernet for voksne er det fortsatt en svak nedgang i tallet på døgn5 plasser. Ved utgangen av 2009 var det i alt 4433 plasser, 124 færre enn året før. Plasstallet øker i Helse Nord, i øvrige regioner er det en svak nedgang. 14.1 Hovedtrekk Forskjellene i døgnplassdekning mellom regionene er fortsatt betydelige i det psykiske helsevernet for barn og unge. Med økt døgnplasskapasitet i Helse Nord, har regionen en dekningsgrad på 4,3 døgnplasser per 10 000 innbyggere under 18 år. Laveste dekning finner vi fortsatt i Helse Vest, med 2,4 døgnplasser per 10 000 innbyggere for denne aldersgruppen. Tall for helseforetaksområdene viser stor spennvidde i døgnplassdekningen, fra 70 prosent under landsgjennomsnittet for Sørlandet HF-område til 143 prosent over landsgjennomsnittet for Helgeland HF-område. Også innen det psykiske helsevernet for voksne er det betydelige forskjeller i dekningsgrad, sett i forhold til antall innbyggere 18 år og eldre. Mens Helse region Midt-Norge har en dekningsgrad 10 prosent under lands gjennomsnittet, har Helseregion Nord en dekningsgrad 14 prosent over. Finnmark HF-område har en dekningsgrad 44 prosent over landsgjennomsnittet, mens Nord-Trøndelag HF-område har en dekningsgrad 24 prosent under. 14.2 Om data I dette kapitlet presenteres en oversikt over døgnplasser i psykisk helsevern for 2008 og 2009 for henholdsvis barn og unge, for voksne og totalt. Beregningene som er gjort tar utgangspunkt i antall døgnplasser ved utgangen av året. Data på døgnplasser er levert av SSB, mens fordelingen av døgnplasser etter bostedsområde er gjort på bakgrunn av pasientdata fra NPR. For definisjoner og omtale av datagrunnlag, samt grunnlagsdata henvises det til SAMDATAs nettside (www.helsedirektoratet.no/statistikk/ samdata). Døgnplasser i psykisk helsevern 135

Tabell 14.1 viser plasstall for 2008 og 2009, fordelt etter regionale og lokale helse foretak. Tabell 14.2 viser dekningsgrad i 2009 for helseregioner og foretaksområder, sett i forhold til antall innbyggere i målgruppen (0-17 år, 18 år og eldre og totalt). I tabellen er døgnplassene fordelt etter pasientens bosted. Dette innebærer at døgn plassene ved hver institusjon i det psykiske helsevernet for barn og unge fordeles med utgangspunkt i hvor stor andel av døgnog dagpasientene som var hjemme hørende i hver helseregion og i hvert helseforetaksområde. For institusjonene i det psykiske helsevernet for voksne fordeles plassene tilsvarende ut fra antall oppholds døgn 1. Pga. mangelfull utfylling av bydelskode i pasientdata for barn og unge, avviker områdeinndelingen i Oslo-område fra den faktiske. Oslo (inklusive bydelene Grorud og Stovner, som hører til Akershus HF-område) og Follo behandles under ett. For det psykiske helsevernet for voksne benyttes i tillegg den faktiske områdeinndelingen. 1 Ved hver av døgninstitusjonene for voksne, ble antall døgnplasser fordelt ut fra hvor stor andel av oppholdsdøgnene som ble benyt5 tet av innbyggere i de ulike helseregionene og helseforetaksområdene. Ved institusjoner for barn og unge, ble døgnplasseneplas5 sene tilsvarende fordelt ut fra andel døgn- og dagpasienter hjemmehørende i de enkelte helseregionene og helseforetaksområdene. Opplysninger om oppholdsdøgn, antall pasienter og pasientenes bosted ble hentet fra pasientdata fra NPR. For nærmere omtale, se SAMDATA-prosjektets nettsider. Her finner en en oversikt over helseforetaksområder med tilhørende opptaksområder og en grundigere redegjørelse for hvordan indikatorer for ressursinnsats og forbruk er beregnet. 136 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

14.3 Tabeller Tabell 14.1 Døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Helseforetak. Helseforetak Døgnplasser PHBU Døgnplasser PHV Døgnplasser totalt 2008 2009 Pst endring 2008-2009 2008 2009 Pst endring 2008-2009 2008 2009 Pst endring 2008-2009 Helse Sør-Øst RHF 183 183 0,0 2582 2503-3,1 2765 2686-2,9 Helse Vest RHF 61 59-3,3 956 912-4,6 1017 971-4,5 Helse Midt-Norge RHF 40 42 5,0 574 551-4,0 614 593-3,4 Helse Nord RHF 39 45 15,4 445 467 4,9 484 512 5,8 Totalt 323 329 1,9 4557 4433-2,7 4880 4762-2,4 Sykehuset Østfold HF 27 29 7,4 235 234-0,4 262 263 0,4 Akershus universitets sykehus HF 22 22 0,0 215 213-0,9 237 235-0,8 Oslo universitetssyke hus HF 28 26-7,1 423 408-3,5 451 434-3,8 Sykehuset Innlandet HF 25 25 0,0 342 341-0,3 367 366-0,3 Vestre Viken HF 23 23 0,0 325 319-1,8 360 342-5,0 Psykiatrien i Vestfold HF 10 10 0,0 161 151-6,2 171 161-5,8 Sykehuset i Telemark HF 10 10 0,0 156 156 0,0 166 166 0,0 Sørlandet sykehus HF 6 6 0,0 235 224-4,7 241 230-4,6 Direkte under Helse Sør-Øst RHF 32 32 0,0 490 457-6,7 510 489-4,1 Helse Stavanger HF 19 19 0,0 283 279-1,4 302 298-1,3 Helse Fonna HF 14 14 0,0 155 143-7,7 169 157-7,1 Helse Bergen HF 19 17-10,5 296 272-8,1 315 289-8,3 Helse Førde HF 9 9 0,0 99 84-15,2 108 93-13,9 Direkte under Helse Vest RHF 0 0 0,0 123 134 8,9 123 134 8,9 Helse Sunnmøre HF 8 6-25,0 107 111 3,7 115 117 1,7 Helse Nordmøre og Romsdal HF 2 6 200,0 93 79-15,1 95 85-10,5 St Olavs Hospital HF 21 21 0,0 249 251 0,8 270 272 0,7 Helse Nord-Trøndelag HF 9 9 0,0 125 110-12,0 134 119-11,2 Helgelandssykehuset HF 7 7 0,0 23 22-4,3 30 29-3,3 Nordlandssykehuset HF 22 22 0,0 166 183 10,2 188 205 9,0 Universitetssykehuset i Nord- Norge HF 10 10 0,0 161 159-1,2 171 169-1,2 Helse Finnmark HF 0 6-59 59 0,0 59 65 10,2 Direkte under Helse Nord RHF 0 0 0,0 36 44 22,2 36 44 22,2 Døgnplasser i psykisk helsevern 137

Tabell 14.2 Døgnplasser i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Plasser per 10 000 innbyggere i målgruppen. Foretaksområder 2009. Foretaksområde (pasientens bosted) Døgnplasser PHBU Døgnplasser PHV Døgnplasser totalt Plasser per 10 000 innb. 0-17 år Prosent av landsgjennomsnittet Plasser per 10 000 innb.18 år og eldre Prosent av landsgjennomsnittet Plasser per 10 000 innb. totalt Prosent av landsgjennomsnittet Helseregion Sør-Øst 3,0 102 11,7 99 9,7 99 Helseregion Vest 2,4 81 12,3 104 9,9 101 Helseregion Midt-Norge 2,7 91 10,6 90 8,8 90 Helseregion Nord 4,3 144 13,5 114 11,4 116 Totalt 3,0 100 11,8 100 9,8 100 Østfold 5,6 188 11,5 98 10,2 104 Akershus 11,1 94 Akershus ekskl. Grorud/Stovner 6,4 216 10,6 90 9,6 98 Oslo universitetssykehus 12,4 105 Lovisenberg 14,7 124 Diakonhjemmet 14,6 123 Oslo og Follo inkl Gro rud/ Stovner 2,7 91 13,3 112 11,1 113 Innlandet 3,2 109 11,7 99 9,9 101 Vestre Viken 1,8 62 10,9 92 8,8 90 Vestfold 1,9 65 9,5 80 7,8 79 Telemark 2,9 97 12,5 106 10,5 107 Sørlandet 0,9 30 11,1 94 8,6 88 Stavanger 2,3 78 13,3 113 10,5 107 Fonna 3,4 114 11,7 99 9,7 99 Bergen 1,8 59 12,1 102 9,7 98 Førde 3,6 120 10,9 92 9,2 93 Sunnmøre 2,3 78 11,4 96 9,2 94 Nord-Møre og Romsdal 2,1 72 9,9 84 8,2 83 St. Olav 2,9 98 11,3 96 9,4 96 Nord-Trøndelag 3,1 103 9,0 76 7,6 77 Helgeland 7,2 243 10,6 90 9,9 101 Nordland 4,8 163 14,7 125 12,5 127 Univ. sykehuset i Nord-Norge 2,4 79 12,5 105 10,2 104 Finnmark 5,0 169 17,0 144 14,2 145 138 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

15 Bruk av det psykiske helsevernet 15.1 Hovedtrekk 2008-2009 I det psykiske helsevernet for barn og unge er det fortsatt vekst i tallet på behandlede pasienter også etter opptrappingsplanens slutt. I 2009 mottok 52 230 pasienter behandling, en vekst på nær 6 prosent fra året før. Dette gir en dekningsgrad på 4,7 prosent for barn og unge under 18 år. Disse resultatene er basert på personentydige data, slik at pasientene kan følges på tvers av institusjonene. Dette var tidligere ikke mulig. Resultater for 2009 beregnet på samme måte som under Opptrappings planen, gir 55 881 pasienter og en dekningsgrad på 5 prosent for barne- og ungdomsbefolkningen. Omfanget av polikliniske tiltak for barn og unge økte med knapt 4 prosent fra 2008 til 2009. Dette utgjør en svakere vekst enn tidligere år. I siste femårs periode har den årlige veksten i polikliniske tiltak vært på godt over 10 prosent. I det psykiske helsevernet for voksne fortsetter utviklingen fra tidligere år: Det polikliniske aktiviteten øker med 3,7 prosent, mens tallet på utskrivninger fra døgnopphold stiger med 2,5 prosent. Grunnet redusert varighet av oppholdene går likevel antall oppholdsdøgn ned med 2,4 prosent. Det er fortsatt betydelige forskjeller i bruken av tjenestene, både mellom helseregioner og mellom foretaksområder internt i regionene. 15.2 Datagrunnlag Tallene som presenteres i dette kapitlet bygger på pasientdata innsamlet av NPR, data fra SSB og tidligere presenterte tall i Samdata levert av SINTEF. Pasientdatasettet for barn og unge er i 2009 beheftet med en kritisk feil for behandlingsenheter som tilbyr døgn- og dagbehandling, dette på grunn av en feil oppstått hos en systemleverandør. Dette gjelder også 2008-data. NPR opplyser at de ikke kan si noe om hvordan dette innvirker på nasjonale tall, men at døgn- og dagaktiviteten kun står for 5 prosent av den samla aktiviteten. NPR vil kalle inn data for 2008 og 2009 på nytt når behandlingsstedene har installert ny programvare. Vi omtaler derfor resultatene for BUP som foreløpige tall. Bruk av det psykiske helsevernet 139

Pasientdata for barn og unge mangler data fra fire institusjoner i 2009. For to av disse har vi 2008-data som brukes som estimat. De to øvrige institusjonene holdes utenfor analysen begge år, noe som i liten grad påvirker totaltallene. Disse korrigeringene gjør at tallene for barn og unge ikke er identiske med tall presentert av NPR. For nærmere omtale av datagrunnlag, se SAMDATA-prosjektets nettsider. For første gang kan man i 2009 presentere pasienttall for barn og unge basert på krypterte fødselsnummer. Det er tilnærmet komplett rapportering av fødselsnummer begge år (98,5 prosent i 2008 og 99,1 prosent i 2009). Tidligere beregnet man antall pasienter basert på pasientens løpenummer innenfor hver institusjon. Dette gjorde at man ikke kunne identifisere pasienter som hadde fått behandling ved flere institusjoner som samme person. Disse pasientene fremstod i statistikken som flere pasienter. Tallet på behandlede pasienter har derfor tidligere vært noe overestimert. Både for 2008 og 2009 ble dette estimatet 7-8 prosent høyere enn ved beregninger basert på kryptert fødselsnummer (NPR, 2010). Data for poliklinikkene innen det psykiske helsevernet for voksne er for 2009 i sin hel het basert på data fra NPR. Tidligere år har data blitt supplert med data fra SSB i de tilfeller det var store avvik mellom de to datakildene. Endringen innebærer en ned gang i antall registrerte konsultasjoner på ca 25 000. For døgnaktiviteten har vi for tre institusjoner justert aktivitetstallene, basert på opp gaver fra SSB. For nærmere omtale, se SAMDATAs nettside (www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata). 140 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

15.3 Tabeller Tabell 15.1 Antall pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge 1, etter bostedsregion. 2009 og prosent endring fra 2008. Foreløpige tall. Antall pasienter i PHBU basert på ikkepersonidentifiserbare data (gammel metode) 2 Antall pasienter i PHBU basert på person identifiserbare data (ny metode) 3 Bostedsregion Polikliniske pasienter Totalt antall pasienter Polikliniske pasienter Totalt antall pasienter 2009 Pst. endr. 2008-09 2009 Pst. endr. 2008-09 2009 Pst. endr. 2008-09 2009 Pst. endr. 2008-09 Helseregion Sør-Øst 30 829 6,9 31 389 6,9 29 099 6,1 29 169 5,9 Helseregion Vest 9 799 9,4 9 980 9,2 9 502 9,4 9 540 9,4 Helseregion Midt-Norge 6 675 4,7 6 703 4,1 6 314 3,7 6 323 3,3 Helseregion Nord 7 623 5,0 7 713 5,0 7 119 3,8 7 142 4,0 Totalt 4 54 993 6,8 55 881 6,7 52 084 6,0 52 230 5,9 1) Rikshospitalet og Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPH) ved Helse Førde HF har ikke rapportert data til NPR for 2009. Vi benytter derfor 2008-tall for disse institusjonene. Ungdomspsykiatrisk seksjon Veum, ved Sykehuset Østfold HF og Ungdomspsykiatrisk enhet Ålesund ved Sunnmøre HF har ikke rapportert data for PHBU til NPR for 2008 og 2009. Disse institusjonene er derfor ikke med i datagrunnlaget for 2008 eller 2009. 2) Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons- og pasientnummer 3) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer 4) I totaltall inngår 96 (gammel metode) og 56 (ny metode) pasienter som mangler opplysninger om bostedsregion Tabell 15.2 Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere (i prosent av befolkningen) under 18 år. Etter bostedsregion. 2008 og 2009. Foreløpige tall. Dekningsgrad PHBU basert på ikkeperson identifiserbare data (gammel metode) 1 Dekningsgrad PHBU basert på person identifiserbare data (ny metode) 2 Bostedsregion Pasienter per 100 innb 0-17 år 2008 3 2009 2008 2009 Pst av landsgj. snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Pasienter per 100 innb 0-17 år Pst av landsgj. snitt Helseregion Sør-Øst 4,9 103 5,2 103 4,6 103 4,8 104 Helseregion Vest 3,7 79 4,1 81 3,6 80 3,9 84 Helseregion Midt-Norge 4,2 88 4,3 86 4,0 89 4,1 88 Helseregion Nord 6,9 145 7,3 144 6,4 144 6,7 145 Totalt 4,7 100 5,0 100 4,5 100 4,7 100 1) Antall pasienter er estimert på grunnlag av institusjons- og pasientnummer 2) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer 3) Dekningsgrad for 2008 avviker i forhold til tall presentert i SAMDATA Nøkkeltallsrapport for spesialisthelsetjenesten 2008. Dette skyldes at tall for BUP poliklinikk Fredrikstad var feil i 2008. Vi benytter derfor 2007-tall for denne institusjonen i årets rapport. Bruk av det psykiske helsevernet 141

Tabell 15.3 Pasienter i det psykiske helsevernet for barn og unge per 100 innbyggere (i prosent av befolkningen) under 18 år. Etter bostedsregion og HF-område. 2009. Fore løpige tall. Bostedsregion/HF-område Pasienter per 100 innb. 0-17 år Totalt antall pasienter 1 Pst av landsgj. snitt Helseregion Sør-Øst 4,8 104 Helseregion Vest 3,9 84 Helseregion Midt-Norge 4,1 88 Helseregion Nord 6,7 145 Totalt 4,7 100 Østfold 4,6 98 Akershus 3,8 80 Oslo og Follo 4,4 92 Innlandet 5,6 118 Vestre Viken 4,9 105 Vestfold 5,2 110 Telemark 5,5 116 Sørlandet 5,4 114 Stavanger 3,2 67 Fonna 4,4 94 Bergen 3,9 83 Førde 5,1 109 Sunnmøre 3,4 73 Nordmøre og Romsdal 5,0 106 St. Olavs Hospital 4,0 84 Nord-Trøndelag 4,2 90 Helgeland 5,6 119 Nordland 7,9 167 Univ.sykeh. Nord-Norge 6,1 129 Finnmark 7,3 155 1) Antall pasienter er estimert på grunnlag av kryptert fødselsnummer (ny metode). 142 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 15.4 Polikliniske tiltak i det psykiske helsevernet for barn og unge, antall og per 10 000 innbyggere under 18 år. Etter pasientens bostedsregion. 2009 og prosent endring fra 2008. Bostedsregion Antall direkte tiltak 2009 Antall indirekte tiltak 2009 Polikliniske tiltak Totalt antall tiltak 2009 Pst. endring totale tiltak 2008-09 Totale tiltak per 10 000 innb 2009 Pst av landsgj.snitt Helseregion Sør-Øst 363 592 144 129 507 721 4,9 8 426 111 Helseregion Vest 111 844 25 273 137 117 5,5 5 576 73 Helseregion Midt-Norge 69 441 22 989 92 430 7,3 5 980 79 Helseregion Nord 68 134 36 547 104 681-3,3 9 863 130 Totalt 1 613 348 229 161 842 509 4,2 7 596 100 1) I totaltall inngår 560 polikliniske tiltak som mangler opplysninger om bostedsregion Tabell 15.5 Døgnopphold, utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner i det psykiske helsevernet for voksne. Etter pasientenes bostedsregion. 2009. Bostedsregion 2009 Opphold Utskrivninger Døgn Konsultasjoner Pst. endr. 2008-09 2009 Pst. endring 2008-09 2009 Pst. endr. 2008-09 2009 Pst. Endr. 2008-09 Helseregion Sør-Øst 27 827 0,9 25 850 1,2 745 155-3,0 664 194 4,8 Helseregion Vest 11 730 3,5 10 912 3,9 298 832-3,1 200 752-0,3 Helseregion Midt-Norge 7422 0,0 7017 0,1 164 813-4,2 162 297 2,5 Helseregion Nord 6810 4,8 6469 5,3 137 780 2,7 111 739 6,1 Total 53 962 2,1 50 415 2,5 1 349 380-2,4 1 139 706 3,7 Bruk av det psykiske helsevernet 143

Tabell 15.6 Døgnopphold, utskrivninger, oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Etter pasientenes bostedsregion og HF-område. Psykisk helsevern for voksne. 2009. Bostedsregion/HF-område Døgnopphold Utskrivninger Døgn Konsultasjoner Per 10 000 innb. 18 år og eldre Pst. av lands gj.- snitt Per 10 000 innb. 18 år og eldre Pst. av landsgj.- snitt Per 10 000 innb. 18 år og eldre Pst. av landsgj.- snitt Per 10 000 innb. 18 år og eldre Pst. av landsgj.- snitt Helseregion Sør-Øst 132 92 123 91 3541 98 3156 104 Helseregion Vest 153 106 142 106 3900 108 2620 86 Helseregion Midt-Norge 143 99 135 101 3177 88 3128 103 Helseregion Nord 189 132 180 134 3833 106 3110 102 Totalt 144 100 134 100 3599 100 3040 100 Østfold HF-område 152 105 143 106 3258 91 1928 63 Akershus HF-område 106 73 96 72 3254 90 2981 98 Oslo universitetssykehus HFområde 108 75 98 73 3966 110 2929 96 Lovisenberg HF-område 154 107 141 105 4629 129 4991 164 Diakonhjemmet HF-område 119 83 108 80 4524 126 3971 131 Innlandet HF-område 126 88 116 87 3550 99 3085 101 Vestre Viken HF-område 112 78 103 77 3363 93 2958 97 Vestfold HF-område 133 92 125 93 2895 80 3981 131 Telemark HF-område 157 109 147 109 3833 106 3373 111 Sørlandet HF-område 196 136 188 140 3141 87 3173 104 Stavanger HF-område 161 112 149 111 3981 111 3680 121 Fonna HF-område 156 108 148 110 3452 96 2632 87 Bergen HF-område 155 107 143 106 4225 117 1869 61 Førde HF-område 120 83 112 83 3114 87 2313 76 Sunnmøre HF-område 172 120 164 122 3244 90 2224 73 Nord-Møre og Romsdal HF-område 128 89 120 89 3041 84 3265 107 St. Olavs Hospital HF-område 143 100 134 99 3539 98 3445 113 Nord-Trøndelag HF-område 127 88 123 91 2433 68 3212 106 Helgeland HF-område 125 87 119 88 2911 81 3707 122 Nordland HF-område 155 107 145 108 4067 113 2394 79 Univ. sykehuset i Nord-Norge HF-område 207 144 197 146 3696 103 3328 109 Finmark HF-område 276 191 264 197 4751 132 3188 105 144 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Døgnplasser i psykisk helsevern 20008-200 145

16 Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) har i 2009 totale driftskost5 nader på 3 mrd kroner. Det er en realvekst i kostnadene på 8 prosent fra 2008. Alle helsere5 gioner har en økning i driftskostnadene. Veksten varierer fra 7 prosent i Helse Sør-Øst til 17 prosent i Helse Vest. 16.1 Nasjonale utviklingstrekk Gjennomsnittlig kostnad per innbygger til rusbehandling er 791 kroner i 2009. Justert for befolkningsendring er kostnadsveksten i underkant av 7 prosent fra 2008 til 2009. Kostnadene per innbygger varierer mellom regionene. Helse Sør-Øst ligger 8 prosent over landsgjennomsnittet, mens Helse Midt-Norge er 29 prosent under lands gjennomsnittet. Poliklinisk virksomhet i rusomsorgen har en estimert median enhetskostnad på 2 141 kroner per polikliniske konsultasjon i 2009. Et døgn på rusinstitusjon i spesialisthelsetjenesten er beregnet til 2 591 kroner. 16.2 Regionale utviklingstrekk Helse Sør-Øst har kostnader til rusbehandling på 1 821 mill kroner i 2009. Dette er en økning på 6,7 prosent fra 2008. Helse Sør-Øst har laveste økning i kostnadene til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Kostnader per innbygger er 865 kroner i 2009 i regionen. De ligger 8 prosent over gjennomsnittlig nivå for kostnader for landet samlet per inn bygger. Helse Vest har kostnader til rusbehandling på 590 mill kroner i 2009, og det er en realøkning på 17 prosent fra 2008. Regionens kostnader per innbygger påløper seg til 769 kroner i 2009. Dette ligger 4 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Helse Midt-Norge anvender 293 mill kroner til rusbehandling i 2009. Dette er en real økning i kostnader på 13 prosent fra 2008. Helse Midt-Norge bruker 566 kroner per innbygger, og ligger 29 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Regionen har de laveste kostnadene per innbygger til rusbehandling. Helse Nord har driftskostnader til rusbehandling på 303 mill. kroner i 2009. Dette er en realvekst fra 2008 på 9,4 prosent. Kostnadene per innbygger ligger i 2009 5 prosent over landsgjennomsnittet 146 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

16.3 Definisjoner og datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak som er underlagt de regionale helseforetakene, samt private institusjoner med avtale med helseforetak, er innsamlet av Statistisk sentralbyrå. Data er levert av SSB og kvalitetssikret og tilrettelagt for SAMDATA sitt formål av Helsedirektoratet. Beregning av enhetskostnader i poliklinisk virksomhet og for døgnopphold er gjennomført ved et utvalg på 25 rapporteringsenheter. Derav har 5 enheter kun poliklinisk virksomhet og 20 kun døgnopphold. Driftskostnader fordeles på henholdsvis antall polikliniske konsultasjoner og antall oppholdsdøgn på hver enhet. Grunnlagstabeller for kostnader på nasjonalt og regionalt nivå og grunnlaget for estimering av enhets priser blir presentert på Helsedirektoratets internettside: www.helsedirektoratet.no/statistikk/ samdata Ved sammenlikning med 2008 har vi benyttet SSBs deflator for prisvekst i konsum av helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen (3,7 prosent fra 2008) 16.4 Kostnader nasjonale og regionale tall Tabell 16.1 Totale driftskostnader til rusbehandling, og kostnader per innbygger i 2008 og 2009. Millioner kr. 2008 (løpende priser) 2008 (justert for prisvekst 1 ) 2009 Prosentvis realvekst 1 Totale driftskostnader i 2009 2 644 2 742 2 966 8,2 Totale driftskostnader per innbygger over 18 år (Kroner) 715 742 791 6,6 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. Tabell 16.2 Totale driftskostnader til rusbehandling per helseregion i 2008 og 2009. Korrigert for gjestepasientoppgjør. Millioner kroner. Region 2008 2009 Prosentvis endring i løpende priser Prosentvis realvekst 1 Helse Sør-Øst RHF 1 645 1 821 10,7 6,7 Helse Vest RHF 486 590 21,3 17,0 Helse Midt RHF 250 293 17,3 13,1 Helse Nord RHF 267 303 13,5 9,4 Sum 2 648 3 007 13,5 9,5 2 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Tallet avviker fra størrelser beregnet på nasjonalt nivå i tabell 16.1. Dette skyldes avvik i gjestepasientoppgjør. For eksempel kan kjøp kostnadsført som rusbehandling i helseforetakene være inntektsført i institusjoner klassifisert under psykisk helsevern for voksne. Kostnader til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmidddelmisbru 147

Tabell 16.3 Totale driftskostnader korrigert for gjestepasientoppgjør. Kostnad per innbygger til rusbehandling. I 2008 og 2009. Korrigert for gjestepasientoppgjør. Prosentavvik fra gjennomsnittet. Løpende priser. Kroner. Region 2008 Prosentavvik fra landsgjennomsnittet 2009 Prosentavvik fra landsgjennomsnittet Prosent realendring 1 Helse Sør-Øst RHF 793 11 865 8 5,3 Helse Vest RHF 646-10 769-4 14,9 Helse Midt-Norge RHF 489-32 566-29 11,5 Helse Nord RHF 750 5 844 5 8,5 Landsgjennomsnitt 717 0 802 0 7,9 2 1 Monetære størrelser fra 2008 er justert for 3,7 prosent prisstigning ved beregning av endringstall. Dette er basert på SSB sin prisindeks for helsestell, sosial trygd og velferdstjenester i statsforvaltningen. 2 Tallet avviker fra størrelser beregnet på nasjonalt nivå i tabell 16.1. Dette skyldes avvik i gjestepasientoppgjør. For eksempel kan kjøp kostnadsført som rusbehandling i helseforetakene være inntektsført i institusjoner klassifisert under psykisk helsevern for voksne. 16.5 Enhetskostnader Tabell 16.4 Estimerte enhetskostnader for polikliniske konsultasjoner og oppholdsdøgn. Kroner. 2009. Beregning av enhetskostnader Kostnad per polikliniske konsultasjon Kostnad per oppholdsdøgn Median enhetskostnad 2 141 2 591 Laveste enhetskostnad 1 374 1 836 Høyeste enhetskostnad 4 571 5 949 Antall observasjoner 5 20 148 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

17 Personell og døgnplasser Kapasiteten innen rusbehandling har økt både i form av flere døgnplasser og flere årsverk. Personellsammensetningen er endret i retning av mer helsefaglig kompetanse. Videre er omlag halvparten av de nye helse- og sosialfaglige årsverkene knyttet til personell med spesialisering i psykiatri eller videreutdanning innen psykisk helsearbeid eller rusomsorg. 17.1 Hovedtrekk I underkant av 3 300 årsverk var knyttet til behandlingstilbudet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) ved utgangen av 2009. I underkant av 70 prosent var helse- og sosialfaglig utdannet personell. Når vi ser alle årsverk under ett, hadde en fjerdedel spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid/rusomsorg. Blant høyskole- eller universitetsutdannet helse - og sosialfaglig personell hadde over 40 prosent en slik tilleggskompetanse. Antall årsverk økte med 6 prosent fra 2008. Økningen var knyttet til helse - og sosialfaglig personell og bidro til å redusere de regionale forskjellene i dekningsrate totalt sett. Blant de nye årsverkene knyttet til personell med høyskole- eller universitetsutdanning, hadde omlag halvparten spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Det var om lag 2.3 helsefaglige årsverk per sosialfaglig årsverk i 2009. Helse Midt-Norge lå lavest med ratio på 1.4, mens Helse Sør-Øst lå høyest med 2.6 helsefaglige årsverk per sosialfaglig årsverk. Innen det offentlige behandlingstilbudet i Helse Sør-Øst var det i gjennomsnitt 3 helsefaglige årsverk for hvert sosialfaglige årsverk. Samlet sett var 1725 døgnplasser knyttet til det planlagte behandlingstilbudet innen TSB i 2009. Dette tilsvarte en økning på 30 døgnplasser innen det offentlige tilbudet og på 85 døgnplasser ved private rustiltak. I alt 60 prosent av døgnplasskapasiteten var knyttet til inngåtte driftsavtaler eller rammeavtaler med private enheter. Både økt innsats rettet mot etablering av offentlig døgntilbud og regulering av ad hoc-kjøp ved bruk av rammeavtaler, bidro til økningen i døgnplasskapasitet. Døgnplassdekningen økte ved tre av fire regioner og de regionale forskjellene ble redusert fra 2008 til 2009. Helse Vest lå imidlertid lavest også i 2009, på tross av en betydelig økning av døgnplasskapasiteten i forhold til året før. Helse Sør-Øst Kapasiteten på døgntilbudet i Helse Sør-Øst økte siden 2008 og da særlig ved de private rustiltakene. Inngåtte rammeavtaler i løpet av 2009 lå bak denne økningen. Personelltall for de private rustiltakene viste en nedgang for antall årsverk totalt, men samtidig økte antall helseog sosialfaglige årsverk og utgjorde 59 prosent av alle årsverk i 2009. Også ved offentlige behandlingsenheter økte antall døgnplasser, og samtidig økte både helsefaglig og sosialfaglig kompetanse. Regionene hadde den høyeste dekningsraten med hensyn på helsefaglig kompetanse. Andel årsverk med spesialisering i psykiatri eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg var også høyere sammenlignet med de øvrige regionene. Personell og døgnplasser 149

Helse Vest I Helse Vest økte antall døgnplasser betydelig fra 2008 til 2009, og i stor grad var det snakk om rammeavtaler med private som ble inngått i løpet av 2009. I tillegg var en ny enhet kommet til, som tidligere inngikk i døgnkapasiteten som ble presentert for psykisk helsevern. På tross av denne økningen hadde regionen fremdeles den laveste døgnplassdekningen sammenlignet med de øvrige regionene i 2009. Økningen i antall årsverk var knyttet til den offentlige satsningen som også omfattet nye tilbud under etablering. Det var primært helsefaglig personell som økte ved det offentlige rusbehandlingstilbudet i regionen, som også i 2009 hadde den høyeste andelen helse- og sosialfaglige årsverk. Det private behandlingstilbudet i regionen hadde den høyeste andel helse- og sosialfaglige årsverk og et betydelig innslag av helsefaglig spesialisert kompetanse sammenlignet med private tilbud i de øvrige regionene. Helse Midt-Norge I Helse Midt-Norge var døgnplassdekningen uendret fra 2008 til 2009. Antall årsverk økte og da særlig ved det private behandlingstilbudet. Den relativt sett høye andelen helse- og sosialfaglige årsverk fra 2008, ble ytterligere styrket gjennom årsverksøkningen slik at regionen kom ut med den høyeste andel i 2009. Regionen hadde en personellsammensetning med mer vekt på sosialfaglig personell sammenlignet med de øvrige regionene og den sosialfaglige siden ble ytterligere styrket gjennom årsverksøkningen ved det private tilbudet mens økningen ved det offentlige tilbudet var knyttet til helsefaglig personell. Samlet sett er forholdet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk på 1.4 og uendret fra 2008. Helse Nord Helse Nord hadde en liten økning i døgnplasskapasitet fra 2008 til 2009. Regionen ligger imidlertid på landsgjennomsnittet i dekningsgrad. Helse- og sosialfaglig utdannet personell utgjør kun 55 prosent av alle årsverk innen behandlingstilbudet i Helse Nord. Andelen er lav både ved offentlige og ved private rustiltak. Følgelig kommer regionen også ut med en mindre andel spesialisert personell, totalt sett, sammenlignet med de øvrige regionene. Ser vi imidlertid på årsverkene med helse- og sosialfaglige utdanning er det noe mindre grad av spesialisering blant det helsefaglige personellet i denne regionen sammenlignet med de andre regionene. Antall årsverk i behandlingstilbudet økte betydelig fra 2008 til 2009, både ved offentlige og ved private. Kun halvparten av økningen i antall årsverk var imidlertid knyttet til helse- og sosialfaglig personell. Totalt sett kom regionen ut med en dekningsgrad på landsgjennomsnittet når det gjelder årsverk innen TSB, men en større andel av årsverkene mangler helse- og sosialfaglig utdanning sammenlignet med årsverkene i de øvrige regionene. 17.2 Datagrunnlag Årsverk Årsverk er hentet fra registerbasert personellstatistikk fra SSB og er basert på innrapportering av avtalte arbeidsforhold uke 46 i 2009. Årsverkene er korrigert 1 med hensyn på årsverk knyttet til fellesfunksjoner på helseforetaks- og regionnivå. Legemeldte sykefravær er trukket ut, mens innleid personell ikke inngår i den registerbasert årsverksstatistikk for spesialisthelsetjenesten. 1 Fellespersonell er fordelt på den enkelte institusjon i henhold til institusjonenes størrelse målt ved antall årsverk. 150 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

De regionale årsverkstallene som presenteres her inkluderer innrapporterte tall fra de offentlige behandlingsenheter samt de private rustiltak RHF-et har avtale med. Når rustiltakene har avtale med flere RHF, fordeles årsverkene i henhold til andelen av avtaleplassene ved det aktuelle RHF. Rustiltak uten avtale er fordelt i henhold til faktisk bruk målt ved oppholdsdøgn. Rusbehandling ved to enheter; Karmøy DPS og Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik, har ikke opprettet egen rapportering av årsverk til SSB og er innhentet manuelt. Døgnplasser Innen TSB har private rustiltak i regi av ideelle organisasjoner hatt en lang tradisjon når det gjelder å tilby behandling av rusmiddelbruk. I 2009 utgjør de private enhetene 60 prosent av døgnkapasiteten. Det private behandlingstilbudet innen rusbehandling reguleres i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser 2 og anbudskonkurranser om tjenestene gjennomføres av hvert enkelt RHF. I tillegg til driftsavtaler om et planlagt behandlingsvolum, er rammeavtaler blitt mer vanlig. Rammeavtaler er ofte et supplement til eksisterende avtaler når det viser seg at driftsavtalenes kapasitet ikke dekker etterspørselen. Rammeavtalene inkluderer kjøp av døgnplasser ved behov, med etterskuddsvis fakturering. Informasjon om døgnplasskapasiteten er innhentet av SSB. Oversikt over rusbehandlingsenhetene med tilhørende driftsavtaler og/eller rammeavtaler ligger som grunnlagstabeller på SAMDATAs nettsider 3. I tillegg har enkelte HF kjøpt enkeltplasser ved private rusinstitusjoner som ikke er omfattet av inngåtte avtaler og denne aktiviteten er ikke inkludert i aktivitetsstatistikken fra SSB. Videre har HELFO egne rammeavtaler med private rustiltak som benyttes ved fristbrudd. Disse rammeavtalene inngår ikke som en del av planlagt behandlingskapasiteten og behandlingstjenester initiert av HELFO utgjorde i 2008 om lag 1 prosent av alle opphold 4. Helse Nord RHF og Helse Midt-Norge RHF har gjennomført anbudsrunder i hhv 2009 og primo 2010. Avtalene som Helse Vest og Helse Sør-Øst har med private rustiltak utløper i perioden 2010-2011, slik at for disse to regionene står ny hovedkonkurranse for tur. En driftsavtale er typisk på to-tre års varighet, ofte med opsjon på forlengelse. Avtalen konkretiserer en kapasitet og ønsket kompetanse formulert ved et gitt antall døgnplasser, eventuelt konsultasjoner og årsverk etter utvalgte utdanningskategorier. Innenfor disse rammene tilbyr de private rustiltaket behandlingstjenester. Det offentlige døgntilbudet innen TSB er knyttet til de fylkeskommunale enhetene som regionene overtok da rusreformen trådte i kraft. Med tiden er flere rusbehandlingstilbud etablert ved helseforetakene, gjerne med utgangspunkt i og med tilknytning til psykisk helsevern. Det finnes enkeltstående døgnplasser øremerket rusrelatert behandling ellers i spesialisthelsetjenesten, men døgntilbudet som er organisert i egne enheter er knyttet til TSB og synliggjort gjennom statistikken i SAMDATA. 2 FOR-2006-04-07 nr 402: Forskrift om offentlige anskaffelser 3 www.helsedirektoratet.no\statistikk\samdata 4 Samdata sektorrapport for rusbehandling 2008 4/09, SINTEF. Personell og døgnplasser 151

17.3 Tabeller Tabell 17.1 Årsverk etter utdanningsgrupper. 2009. Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ vernepleier Barnevernsped./ Sosionom Helse- og sosialfaglige Årsverk 1) Helse Sør Øst RHF 57,0 192,2 584,2 324,1 1 420,9 2 065,6 Helse Vest RHF 12,0 62,7 149,5 94,9 390,5 545,4 Helse Midt-Norge RHF 11,2 27,7 98,4 98,1 273,2 378,6 Helse Nord RHF 3,4 12,5 66,3 39,6 164,5 300,0 Totalt 83,6 295,1 898,5 556,7 2 249,1 3 289,6 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Totalt Tabell 17.2 Dekningsrate for personell etter utdanningsgrupper. Rater per 100 000 innbyggere 18 år og eldre. 2009. Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ vernepleie r Barnevernsped/ sosionom Helse- og sosialfaglige årsverk 1) Helse Sør Øst RHF 2,7 9,1 27,8 15,4 67,5 98,2 Helse Vest RHF 1,6 8,2 19,5 12,4 51,0 71,2 Helse Midt-Norge RHF 2,2 5,3 19,0 18,9 52,7 73,0 Helse Nord RHF 1,0 3,5 18,4 11,0 45,8 83,4 Totalt 2,2 7,9 24,0 14,8 60,0 87,7 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Totalt Tabell 17.3 Avvik fra landsgjennomsnittet for utdanningsgrupper. Rater per 100 000 innbyggere 18 år og eldre. 2009. Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Leger Psykologer Sykepleier/ vernepleie r Barnevernsped/ sosionom Helse- og sosialfaglige årsverk 1) Helse Sør Øst RHF 121 116 116 104 113 112 Helse Vest RHF 70 104 81 83 85 81 Helse Midt-Norge RHF 97 68 79 127 88 83 Helse Nord RHF 43 44 77 74 76 95 Totalt 100 100 100 100 100 100 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. Totalt 152 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 17.4 Nøkkeltall for personellsammensetningen. 2009. Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1) Helse/sosial ratio 2) Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3) Helse Sør Øst RHF 2 065,6 69 2,6 27 Helse Vest RHF 545,4 72 2,4 25 Helse Midt-Norge RHF 378,6 72 1,4 26 Helse Nord RHF 300,0 55 2,1 15 Totalt 3 289,6 68 2,3 26 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2 Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3 Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.5 Endringstall for personellsammensetning. 2008 og 2009. Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Endring i antall årsverk (2009-2008) (pst) Endring i andel helse- og sosialfaglige årsverk (pp) 1) Helse/sosial ratio 2008 2) Endring i spesialiseringsandel ( phv/videreutdanning i pha/rus (pp) 3) Helse Sør Øst RHF 2,4 3,2 2,6 2,2 Helse Vest RHF 8,2 0,6 2,2-0,2 Helse Midt-Norge RHF 6,6 1,4 1,4-0,2 Helse Nord RHF 36,5-0,7 1,8 1,3 Totalt 6,2 2,0 2,3 1,3 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2 Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3 Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.6 Offentlige behandlingsenheter. Årsverk totalt og personellsammensetning angitt ved andel med helse- og sosial5 faglig utdanning, helse/sosial ratio og andel med spesialisering/videreutdanning. 2009. Regionale helseforetak. Regionale helseforetak Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1) Helse/sosial ratio 2) Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3) Helse Sør Øst RHF 1 237,5 76 3.0 34 Helse Vest RHF 91,4 86 2.1 31 Helse Midt-Norge RHF 185,5 77 1.3 29 Helse Nord RHF 214,4 60 2.1 18 Totalt 1 728,8 74 2.6 31 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2 Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3 Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Personell og døgnplasser 153

Tabell 17.7 Private rustiltak. Årsverk totalt og personellsammensetning angitt ved andel helse- og sosialfaglig personell, helse/sosial ratio og spesialisering/videreutdanning. 2009. Regionale helseforetak. Totalt antall årsverk Helse- og sosialfaglige årsverk (pst) 1) Helse/sosial ratio 2) Spesialisering phv/ videreutdanning i pha/rus (pst) 3) Helse Sør Øst RHF 828,1 59 1,9 18 Helse Vest RHF 454,0 69 2,4 23 Helse Midt-Norge RHF 193,1 68 1,5 23 Helse Nord RHF 85,6 42 2,0 9 Totalt 1 560,8 62 2,0 20 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 1 Helse- og sosialfaglige årsverk er definert ved årsverk knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning fra videregående opplæring, høyskole eller universitet. 2 Helsefaglige årsverk omfatter kun leger, psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Sosialfaglige årsverk inkluderer her kun barnevernspedagoger og sosionomer. Ratioen er forholdstallet mellom helsefaglige og sosialfaglige årsverk. 3 Spesialisert personell er her definert ved antall årsverk med spesialisering i psykiatri og/eller videreutdanning i psykisk helsearbeid eller rusomsorg. Andel årsverk med spesialisering er beregnet på grunnlag av alle årsverk. Tabell 17.8 Døgnplasser innen TSB. 2008 og 2009. Offentlig og privat. Regionale helseforetak. Avtaleregion 2008 2009 Endring 2008-2009 Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Offentlig Privat Totalt Helse Sør-Øst RHF 423 590 1 013 442 619 1 061 19 29 48 Helse Vest RHF 45 180 225 63 224 287 18 44 62 Helse Midt-Norge RHF 111 101 212 101 108 209-10 7-3 Helse Nord RHF 88 72 160 91 77 168 3 5 8 Total 667 943 1 610 697 1 028 1 725 30 85 115 Kilde: SSB og Helsedirektoratet Tabell 17.9 Døgnplasser per 100 000 innb 18 år og eldre. Regionale helseforetak. Avtaleregion Rate per 100 000 innb 18+ Avvik fra landet 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst RHF 49 51 112 110 Helse Vest RHF 30 38 69 82 Helse Midt-Norge RHF 41 41 95 87 Helse Nord RHF 45 47 103 101 Total 44 47 100 100 Kilde: SSB og Helsedirektoratet 154 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

18 Befolkningens bruk av TSB I alt 575 525 oppholdsdøgn var knyttet til rusbehandling i 2009 og volumet lå på om lag samme nivå som i 2008. Antall innleggelser i 2009 var på 12 777, noe som utgjør en økning på 2.6 % i forhold til året før. Regionale tall viser en nedgang i bruken av døgntjenester for befolkningen i helseregion Vest fra 2008, mens i Midt-Norge og Helse Nord økte behandlingsvolumet. Helse Sør-Øst var den eneste av regionene med en betydelig økning i antall innleggelser. 18.1 Hovedtrekk 2008-2009 Med 575 525 oppholdsdøgn knyttet til rusbehandling i 2009 er volumet lite endret fra situasjonen i 2008. Kun 5 prosent av oppholdsdøgnene var imidlertid basert på ad hoc-kjøp; sammenlignet med 9 prosent i fjor. Nedgangen i bruk av ad hoc-plasser kommer som en følge av økt bruk av rammeavtaler 1 med de private rustiltakene. Regionale tall viser at Helse Vest hadde et mindre volum av rusbehandling benyttet av egen befolkning i 2009 sammenlignet med 2008, mens i Helse Midt-Norge og Helse Nord økte behandlingsvolumet. I 2009 var Midt-Norge og Vest på samme ratenivå med hensyn på oppholdsdøgn per voksne innbyggere, mens Helse Nord lå høyest og hadde flest døgn innen rusbehandling i forhold til innbyggertallet. Antall innleggelser innen rusbehandling var i 2009 på 12 777, noe som utgjør en økning på 2.6 % i forhold til året før. Helse Sør-Øst hadde, som den eneste regionen, en betydelig økning i antall innleggelser, og regionen fremstår med en betydelig høyere dekningsrate sammenlignet med de øvrige tre regionene. Poliklinisk aktivitet registrert i TSB utgjorde omlag 234 600 konsultasjoner i 2009 og av disse hadde 188 100 konsultasjoner refusjonsgivende takst. Økningen i polikliniske aktivitet innen TSB var på 20 prosent fra 2008 til 2009. Alle regionene hadde en betydelig økning; minst i Helse Nord som har lite poliklinisk behandlingstilbud organisert innen TSB. Helseregion Sør-Øst Helseregion Sør-Øst reduserte antall oppholdsdøgn og tilhørende dekningsrate og økte antall innleggelser per voksne innbyggere fra 2008 til 2009. Regionen hadde en høy dekningsrate, med hensyn på oppholdsdøgn, da rusreformen trådte i kraft i 2004. Regionen hadde et overskudd på private behandlingstjenester som de andre regionene kunne dra nytte av gjennom kjøp av avtaleplasser og ad hoc plasser. Siden den gangen har regionen fokusert på å styrke kapasiteten på avrusningsplasser og korttidsbehandling på bekostning av langtidstilbudet. Når vi nå kan presentere endring i dekningsraten basert på innleggelser; ser vi at regionen har en høy rate og at denne har økt fra 2008 til 2009. Dekningsraten med hensyn på oppholdsdøgn har hatt en årlig reduksjon siden 2004 og dette er i tråd med RHF-ets ønske om å reduserer 1 Rammeavtaler er her betegnelsen på inngåtte avtaler om bruk av tjenester dersom behov. Tjenestene faktureres etterskuddsvis i henhold til faktisk bruk. Befolkningens bruk av TSB 155

omfanget av langtidsbehandling til fordel for døgnplasser som tilbyr kortere behandlingsopphold og følgelig flere innleggelser for hver døgnplass. Regionene har fokusert på utvikling av ruspoliklinikker innen TSB og har det klart høyeste dekningsraten når det gjelder polikliniske konsultasjoner. Helseregion Vest Helseregion Vest har færre oppholdsdøgn knyttet til rusbehandling av egen befolkning i 2009 sammenlignet med 2008. Innleggelser er også noe redusert. Regionens egen kapasitet, inklusive private, dekker 86 prosent av etterspørselen fra egen befolkning i 2009. Egendekningen i 2008 var på to tredjedeler av alle oppholdsdøgn og økningen er et resultat av flere offentlige døgnplasser og kjøpsavtaler som supplerer driftsavtalene fra 2008. Dekningsraten er redusert, både for oppholdsdøgn og innleggelser, og regionen ligger lavest i 2009. Regionen, som har en betydelig andel private rustiltak, fokuserer på å styrke det offentlige behandlingstilbudet innen rusbehandling og andel oppholdsdøgn ved private rustiltak er redusert og utgjør nå tre fjerdedeler av oppholdsdøgnene. Dekningsraten for polikliniske konsultasjoner ligger på halvparten av ratenivået for Helse Sør-Øst. Regionen har et betydelig omfang av poliklinisk virksomhet rettet mot ruspasientene som er organisert innen PHV. Raten er basert på det som rapporteres innen TSB, og ligger følgelig for lavt i forhold til det reelle nivået. Helseregion Midt-Norge Helseregion Midt-Norge økte dekningsraten med hensyn på oppholdsdøgn fra 2008 til 2009, men når man ser på innleggelser ble tilbudet redusert. Regionen hadde egen behandlingskapasitet, målt i oppholdsdøgn, som samsvarte med etterspørselen av oppholdsdøgn i egen befolkning i 2009. Regionen synes dermed å kunne dekke behandlingstilbudet til egen befolkning og vil i liten grad ha behov for tilleggskjøp fra andre regioner eller ad hoc-plasser. Når det gjelder poliklinisk behandlingstilbud innen TSB har regionen, i likhet med Helse Vest, en lav dekningsrate sammenlignet med Helse Sør-Øst. Noe av forklaringen er at poliklinisk virksomhet rettet mot ruspasientene er lagt til DPS-ene i psykisk helsevern og vil dermed ikke fremkomme som aktivitet innen TSB. Men det kan også være et tegn på at poliklinisk rusbehandling prioriteres i mindre grad ved døgninstitusjonene i regionen. Helseregion Nord Helseregion Nord økte dekningsraten med hensyn på oppholdsdøgn per voksne innbyggere, og har nå den høyeste dekningsraten. Når det gjelder innleggelser er situasjonen uendret fra 2008 til 2009. Regionen har en avtalt kapasitet; offentlig og privat, som kan dekke 80 prosent av oppholdsdøgn som etterspørres av befolkningen. Regionen kjøper ad hoc plasser for å dekke etterspørselen og det er lite endringer fra 2008 med hensyn på dette. Volumet av poliklinisk behandling øker, men regionene har svært lav dekningsrate. Også for Helse Nord kan noe av forklaringen ligge i arbeidsdelingen med psykisk helsevern. 156 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

18.2 Datagrunnlag Datakilden for aktivitetsstatistikken innen TSB er basert på samleoppgaver som innhentes av SSB 2. Institusjonene som inkluderes er offentlige enheter og private rustiltak som har hatt rammeavtale/kjøpsavtale med ett eller flere regionale helseforetak (RHF) i løpet av aktivitetsåret. I tillegg er noen få institusjoner uten avtale også inkludert 3. Innen TSB er det mange private rustiltak som tilbyr behandlingstjenester. Det private behandlingstilbudet utgjør over 60 prosent av alle oppholdsdøgn innen TSB og 40 prosent av innleggelsene finner sted ved private enheter. De aller fleste private enheter har en eller annen form for avtale; med typisk varighet på 2-3 år. Enkelte private rustiltak har avtale med flere RHF. Når det foreligger en avtale med et RHF blir enheten fanget opp av SSB sin innhenting av årsdata. I tillegg vil det også bli utarbeide rapporteringsprosedyre for pasientdata til Norsk pasientregister. Uten slike avtaler vil mulighetene for innhenting av aktivitetsdata bli mindre. I tillegg til døgnbehandling er det også en betydelig polikliniske aktivitet rettet mot denne pasientgruppen. Den polikliniske virksomheten omfatter det arbeidet som vurderingsenhetene utfører; behandling og vurdering av henvisningene til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Videre inngår behandlingstilbud og oppfølgende samtaler ved institusjonen samt oppsøkende virksomhet rettet mot pasientgrupper som ikke møter. Omfanget av den polikliniske virksomheten har vist seg å være vanskelig å få på plass blant annet fordi det ikke har vært noen tradisjon for å registrere og lage oversikter over denne delen av virksomheten. Det er derfor grunn til å tro at ikke alt fanges opp i våre oversikter, og at noe av økningen kan tilskrives økt kompletthet. Med pasientdata fra den polikliniske virksomheten vil vi få mer innsikt i hva som ligger bak de institusjonsvise tallene og vi vil kunne utvikle statistikken på dette feltet videre. Et annet forhold som også er av betydning når vi ser på polikliniske konsultasjoner innen TSB, er at volumet av poliklinisk aktivitet er en relativ størrelse som må ses i lys av følgende tre forhold: Poliklinisk tilbud er ofte knyttet til forvern og/eller oppfølging etter utskrivning og ofte inkludert i døgntilbudet og det har ikke vært noen tradisjon for å synliggjøre omfanget av dette. Videre er det ikke samme tradisjon for bruk av takster ved polikliniske behandling som i den øvrige spesialisthelsetjenesten. Og sist men ikke minst er det en betydelig poliklinisk aktivitet knyttet til ruspasientene som finner sted i PHV; i form av ruspoliklinikker, psykiatriske ungdomsteam eller ruskonsulenter. Om lag 30 prosent av all poliklinisk behandling av ruspasienter utføres i PHV 4. Regionale volumtall og de relative ratenivå vil være påvirket av disse tre forhold, og særlig knyttet til ulik arbeidsdeling med det psykiske helsevernet i regionene. 2 Mange enheter innen TSB rapporterer pasientdata til Norsk pasientregister fra og med aktivitetsåret 2009, og med tiden vil individdata være den primære informasjonskilde ved utarbeidelse av styringsdata og informasjon om pasientbehandlingstilbudet også for denne sektoren. 3 Rustiltak uten kjøpsavtale som tilbyr behandlingstjenester av mindre omfang, inngår ikke. 4 SAMDATA Sektorrapport for rusbehandling 2007, 4/08 SINTEF. Befolkningens bruk av TSB 157

18.3 Tabeller Tabell 18.1 Antall oppholdsdøgn innen TSB for 2008 og 2009. Bostedsregion. Bostedsregion 2008 2009 Endring 2008-2009(pst) Helse Sør-Øst 343 859 339 416-1,3 Helse Vest 108 070 101 442-6,1 Helse Midt-Norge 65 131 69 527 6,7 Helse Nord 59 759 65 140 9,0 Total 576 819 575 525-0,2 Kilde:SSB Tabell 18.2 Antall oppholdsdøgn innen TSB for 2008 og 2009. Rate per 1000 innbyggere 18 år og eldre. Bostedsregion. Bostedsregion Rate Avvik fra landet 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 166 161 106 105 Helse Vest 144 132 92 86 Helse Midt-Norge 127 134 82 87 Helse Nord 168 181 107 118 Total 156 154 100 100 Kilde:SSB Tabell 18.3 Antall innleggelser innen TSB for 2008 og 2009. Bostedsregion. Bostedsregion 2008 2009 Endring 2008-2009(pst) Helse Sør-Øst 7 942 8 499 7,0 Helse Vest 1 902 1 809-4,9 Helse Midt-Norge 1 647 1 507-8,5 Helse Nord 959 962 0,3 Total 12 450 12 777 2,6 Kilde:SSB 158 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 18.4 Antall innleggelser innen TSB for 2008 og 2009. Rate per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Bostedsregion. Bostedsregion Rate Avvik fra landet 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 38 40 114 119 Helse Vest 25 24 75 69 Helse Midt-Norge 32 29 96 85 Helse Nord 27 27 80 79 Total 34 34 100 100 Kilde:SSB Tabell 18.5 Antall polikliniske konsultasjoner innen TSB for 2008 og 2009. Regionalt helseforetak. 2008 2009 Endring 2008-2009 (pst) Regionale helseforetak Totalt Herav m/ref Totalt Herav m/ref Helse Sør-Øst RHF 146 286 129 800 179 768 146 124 23 13 Helse Vest RHF 27 151 18 779 32 925 28 353 21 51 Helse Midt-Norge RHF 11 053 5 818 14 098 6 384 28 10 Helse Nord RHF 7 446 1 608 7 887 7 295 6 354 Total 191 936 156 005 234 678 188 156 22 21 Kilde:SSB Totalt Herav m/ref Tabell 18.6 Antall polikliniske konsultasjoner innen TSB for 2008 og 2009. Rate per 1 000 innbyggere 18 år og eldre. Regionalt helseforetak. Regionale helseforetak Totalt 2008 2009 Avvik fra landet Herav m/ref Totalt Herav m/ref 2008 2009 Helse Sør-Øst RHF 70 63 85 70 136 136 Helse Vest RHF 36 25 43 38 69 69 Helse Midt-Norge RHF 22 11 27 12 42 43 Helse Nord RHF 21 5 22 20 40 35 Total 52 42 63 51 100 100 Kilde:SSB Befolkningens bruk av TSB 159

Ventetider

19 Ventetider i spesialist helsetjenesten For prioriterte pasienter 1 innen psykisk helsevern var median ventetid stabil fra 2008 til 2009. Dette gjaldt både for psykisk helsevern for voksne, barn og unge og ved både poliklini5 ske konsultasjoner og innleggelser. Køindeksen 2 og avviklingsindeksen 3 var i hovedsak stabil innen psykisk helsevern for voksne, men i psykisk helsevern for barn og unge gikk køindeks5 en ned og avviklingsindeksen opp. Innen somatisk sektor ser vi en tendens til økt ventetid, men økningen gjelder først og fremst for ikke-prioriterte pasienter. Køindeksen gikk likevel noe ned for både poli kliniske konsultasjoner og dagbehandling, og avviklingsindeksen økte. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) finner vi en tydelig økning i median ventetid, men ved rusbehandling innen det psykiske helsevernet var økningen i ventetid lavere, og ventetiden kortere, enn ved de rene rusinstitusjonene. Innen TSB økte likevel antallet avviklede henvisninger mer enn antallet ventende (avviklingsindeksen økte) og mer enn antallet nye henvisninger (køindeksen ble redusert). 19.1 Nasjonale utviklingstrekk Innen 30 dager ble 44 prosent av pasientene som ventet på innleggelser i somatiske sykehus og 60 prosent av pasientene som ventet på innleggelse i det psykiske helsevernet for voksne lagt inn. I psykisk helsevern for barn og unge ble 43 prosent av pasientene som ventet på innleggelse og 26 prosent av pasientene som ventet på poliklinisk utredning eller behandling avviklet innen samme periode. Innen TSB var andelen pasienter som ble tatt inn til poliklinikkene innen en måned like høy. Innen alle omsorgsnivå og alle fagområder (unntatt innleggelser i TSB) var minst 90 prosent av pasientene gitt behandling eller utredning innen 6 mnd. Ved innleggelser innen TSB ventet 16 prosent i mer enn 6 mnd. I 2009 var ventetiden for prioriterte pasienter kortere enn for ikke-prioriterte pasienter innen både somatisk sektor og psykisk helsevern, med unntak av poliklinisk behandling innen det psyk iske helsevernet for voksne, hvor median ventetid var like lang for begge grupper. Innen TSB var andelen ikke-prioriterte pasienter svært liten, og som følge av dette finner vi ikke en tilsvarende forskjell i ventetid mellom disse gruppene. I somatisk sektor var forskjellen 4 dager for poliklinisk behandling, 20 dager ved dagbehandling og 16 dager ved innleggelse. I psykisk 1 Prioriterte pasienter er definert som pasienter som er gitt rett til helsehjelp (garantipasienter). 2 Køindeksen representerer forholdet (ratio) mellom antall nye henvisninger og antall ordinært avviklede henvisninger. 3 Avviklingsindeksen viser forholdet (ratio) mellom antall ordinært avviklede henvisninger i tredje tertial og antallet ventende pasienter per 31.12. 162 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

helsevern for voksne var forskjellen i median ventetid mellom prioriterte og ikke-prioritert pasienter 23 dager ved innleggelse, og 15 dager ved polikliniske konsultasjoner for barn og unge. I psykisk helsevern for voksne var antallet nye henvisninger i 2009 dobbelt så høyt som antallet ordinært avviklede henvisninger. Det var likevel omtrent like mange som ble ordinært avviklet fra ventelisten i løpet av tredje tertial som var ventende ved utgangen av perioden. I psykisk helsevern for barn og unge var det 60 prosent flere som ble tatt av ventelisten på ordinært vis enn som var ventende. Også for ventende på somatisk utredning eller behandling var det flere som ble avviklet av ventelisten enn som var ventende ved tertialets slutt, men når det gjaldt innleggelser innen TSB var det flere ventende ved årets utgang enn antall pasienter tatt inn til behandling i tredje tertial. For poliklinisk behandling/utredning innen TSB var imidlertid antallet ventende og antallet ordinært avviklet av ventelisten omtrent like høyt. 19.2 Regionale utviklingstrekk På tvers av de regionale helseforetakene finner vi betydelige forskjeller i ventetidsutviklingen. For pasienter bosatt i Helse Sør-Øst økte median ventetid mellom 1 og 10 dager innen alle sektorer og omsorgsnivå med unntak av poliklinisk behandling i psykisk helsevern for barn og unge hvor utviklingen var stabil. Økningen på 10 dager gjaldt innleggelser for rusbehandling, og for somatisk dagbehandling var det en økning på 5 dager for prioriterte pasienter og 8 dager for alle pasienter samlet. Økningen totalt sett innen både somatikk og psykisk helsevern for voksne var 3 dager. I data fra Helse Vest mangler det opplysninger fra Stavanger Universitetssykehus i både tredje tertial 2008 og for hele 2009. Ventelistestatistikken for pasienter fra Helse Vest er derfor ikke komplett, men de tallene som inngår viser stabilitet eller nedgang i median ventetid innen alle sektorer og omsorgsnivå. Størst nedgang finner vi for dagbehandling ved somatiske sykehus (- 11 dager) og for rusbehandling (- 7 dager). For pasienter bosatt i Helse Midt-Norge har det vært få endringer i ventetid fra 2008 til 2009, men ventetiden for poliklinisk behandling for barn og unge innen psykisk helsevern ble redusert med 9 dager, og innen psykisk helsevern for voksne ble den redusert med 2 dager for ventende på poliklinisk utredning/behandling og 4 dager for innleggelse. I Helse Midt-Norge økte imidlertid ventetiden for rusbehandling med 19 dager. I Helse Nord mangler data fra klinikk Kirkenes i første tertial 2008 og fra Universitetssykehuset i Nord-Norge i tredje tertial 2009. Ventelistestatistikken er derfor ikke komplett og dette kan påvirke endringer i utviklingen over tid. De tilgjengelige tallene viser en betydelig nedgang i median ventetid for somatisk dagbehandling (- 15 dager), nedgang i ventetid for prioriterte pasienter som venter på poliklinisk utredning/behandling innen psykisk helsevern for voksne (- 5 dager), samt en økning i ventetid for poliklinisk behandling for barn og unge innen det psykiske helsevernet på 14 dager. Innen rusbehandling vises også en nedgang i median ventetid, særlig når det gjelder poliklinisk omsorgsnivå (-10 dager). Det er også betydelige forskjeller mellom regionene når det gjelder nivået av ventetid. Helse Midt-Norge har lengst ventetid innen alle sektorer og på alle omsorgsnivå, med unntak av rusbehandling og innleggelser i psykisk helsevern for voksne. For pasienter bosatt i Helse Ventetider i spesialisthelsetjenesten 163

Midt-Norge er det liten forskjell i median ventetid for prioriterte pasienter og alle pasienter. Dette henger sammen med at andelen prioriterte pasienter er høy i Helse Midt-Norge. I 2009 var 90 prosent av pasientene som ventet på innleggelse på somatisk sykehus gitt prioritet. Innen rusbehandling hadde pasienter bosatt i Helse Nord den lengste ventetiden. Her var median ventetid mer enn dobbelt så lang som for pasienter bosatt i Helse Sør-Øst. Når det gjelder ventetid for innleggelse i det psykiske helsevernet for voksne, var det relativt små forskjeller mellom regionene og for prioriterte pasienter varierte ventetiden mellom 16 og 21 dager. 19.3 Ventetid etter fagområde i somatisk sektor Vi har også analysert ventetider i 2009 for ulike fagområder i somatisk sektor. For mange av fagområdene finner vi at median ventetiden for innleggelse var betydelig kortere enn ventetiden for poliklinisk utredning/behandling. Ved innleggelser var hjertesykdommer den største pasientgruppen og hadde en median ventetid på 33 dager. Dette var noe kortere enn ventetiden ved poliklinisk utredning/behandling eller dagbehandling. Andre store pasientgrupper var ortopedisk kirurgi og sykdommer i øre-nese-hals. Innleggelser for ortopedisk kirurgi hadde en median ventetid på 70 dager, mens ortopedisk dagkirurgi hadde fem dager kortere ventetid. For poliklinisk utredning/ behandling var median ventetid 75 dager. Pasienter som ventet på innleggelse for øre-nesehals på 70 dager, mens dagkirurgi og poliklinisk utredning/behandling innen dette fagområdet hadde 55-56 dagers ventetid. Når det gjaldt kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp var ventetiden for innleggelse (38 dager) noe lengre enn ventetiden for poliklinisk utredning/behandling (29 dager). Øyesykdommer utgjorde en liten pasientgruppe når det gjaldt innleggelser, men hadde betydelig størrelse ved dagbehandling og poliklinisk behandling/utredning. For denne gruppen var median ventetid 53 dager. Vel 50 000 pasienter hadde også ventet på utredning eller behandling innen urologi, og innen dette fagområdet var median ventetid 40 dager ved innleggelse og 60 dager ved poliklinikkene. Ved generell kirurgi var ventetiden 30 dager for innleggelse, 36 dager ved poliklinikkene og 49 dager for dagbehandling. Generell indremedisin hadde en median ventetid på 14 dager ved innleggelse og 42 dager på poliklinikk. 19.4 Datagrunnlag og ventetidsmål Ventelistestatistikken i dette kapitlet er basert på ventelistedata fra Norsk pasientregister (NPR) og tallene er tidligere publisert i Ventetider og pasientrettigheter (IS-1786). 164 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Median ventetid er beregnet for pasienter som er tatt av ventelisten på ordinært vis i den oppgitte perioden (ordinært avviklede pasienter) og er ikke inklusive ventetid for pasienter som fremdeles er ventende. I Samdata spesialisthelsetjenesten 2009 har vi tatt i bruk to nye indikatorer for å beskrive ventetidsituasjonen: køindeks og avviklingsindeks. Køindeksen representerer forholdet (ratio) mellom antallet nye henvisninger og antallet ordinært avviklede henvisninger i en gitt tidsperiode. Når indeksen er lik 1, er antallet nye henvisninger like stort som antallet avviklede henvisninger og når indeksen er høyere enn 1 er antallet nye henvisninger større enn antallet avviklede henvisninger. Dersom misforholdet mellom antallet nye henvisninger og antallet avviklede henvisninger blir stort, vil det dannes køer. Ratioen kalles derfor køindeks. Avviklingsindeksen indikerer antallet ordinært avviklede henvisninger i et tertial dividert på antallet ventende ved utgangen av dette tertialet. En betydelig andel av pasientene har uregistrert bostedskommune. Tall fra de regionale helseforetakene er derfor eksklusive 388 648 henvisninger. Følgende institusjoner mangler i data fra somatisk sektor: Helse Finnmark, klinikk Kirkenes 1. tertial 2008 (1267 avviklede henvisninger) Feiringklinikken 2. og 3. tertial 2008 (1412 og 1414 ordinært avviklede henvisninger) Stavanger universitetssykehus 3. tertial 2008, samt 1.-3. tertial 2009 (16867 ordinært avviklede 3. tertial 2008, ukjent antall avviklede henvisninger i 2009) Universitetssykehuset i Nord-Norge 3. tertial 2009 (12165 ordinært avviklede henvisninger). Følgende institusjoner mangler i data fra psykisk helsevern for voksne: Manglende rapportering fra Universitetssykehuset i Stavanger og Nord-Norge inkluderer også behandling i det psykiske helsevernet for voksne. Følgende institusjoner mangler i data fra psykisk helsevern for barn og unge: Ofoten BUP 1. og 2. tertial 2008 (til sammen 62 avviklede henvisninger) Alta BUP 1. tertial 2008 (21 avviklede henvisninger) Haukeland BUPA 1. tertial 2008 (40 avviklede henvisninger) Kragerø BUP 1. tertial 2008 (30 avviklede henvisninger) Rana BUP 3. tertial 2008 (45 avviklede henvisninger) Sør-Troms BUP 2. tertial 2009 (44 avviklede henvisninger) Følgende institusjoner mangler i data fra TSB: Askøy Blå Kors klinikk 2. tertial 2008 (38 avviklede henvisninger) Tyrilistiftelsen 3. tertial 2008 (26 avviklede henvisninger) Nordlandsklinikken 3. tertial 2008, 1.-2. tertial 2009 (til sammen 63 avviklede henvisninger) Frelsesarmeen bo og behandlingssenter 1. tertial 2009 (5 avviklede henvisninger) BUP Vest 1. tertial 2009 (25 avviklede henvisninger) Sigma Nord 2. og 3. tertial 2009 (til sammen 40 avviklede henvisninger) Bergensklinikkene 2. tertial 2009 (299 avviklede henvisninger) Ventetider i spesialisthelsetjenesten 165

19.5 Tabeller Tabell 19.1 Ventetid for ordinært avviklede pasienter i 2009. Prosent av pasientene. 0-30 dager 1-2 mnd 2-3 mnd 4-6 mnd 9-12 mnd 1 år+ Poliklinikk 32 24 16 19 7 2 Somatikk Dag 34 23 14 18 8 2 Innleggelse 44 22 12 14 6 2 PH voksne Poliklinikk 40 28 15 13 4 0 Innleggelse 60 20 9 6 3 2 BuP Poliklinikk 26 22 24 23 5 0 Innleggelse 43 21 13 17 6 0 TSB Poliklinikk 28 27 17 20 7 1 Innleggelse 19 19 18 29 14 3 PH-TSB Poliklinikk 38 29 16 14 2 1 Innleggelse 41 31 15 9 3 1 Data fra Norsk pasientregister. Tabell 19.2 Median ventetid i dager, køindeks og avviklingsindeks i 2008 og 2009 etter sektor og omsorgsnivå. Median ventetid prioriterte pasienter Median ventetid pasienter uten prioritet Median ventetid totalt Køindeks Avviklingsindeks Somatikk Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge TSB Rusbehandl. i psykisk helsevern Data fra Norsk pasientregister. 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Poliklinikk 48 49 51 53 49 50 1,42 1,35 1,13 1,24 Dag 41 43 57 63 49 49 1,34 1,27 1,18 1,19 Innleggelse 33 34 49 50 35 37 1,25 1,28 1,42 1,47 Totalt 46 48 52 54 48 49 1,40 1,35 1,15 1,25 Poliklinikk 39 38 34 39 38 39 2,05 2,09 1,09 1,06 Innleggelse 19 19 37 42 22 22 1,32 1,40 1,94 1,73 Totalt 35 35 35 40 35 36 1,93 1,96 1,18 1,14 Poliklinikk 63 63 68 78 63 63 1,32 1,23 1,42 1,60 Innleggelse 19 31 93 74 26 37 1,15 1,16 2,03 1,62 Totalt 62 62 77 79 61 62 1,31 1,23 1,44 1,60 Poliklinikk 49 55 54 47 49 53 1,76 1,58 1,01 1,05 Innleggelse 63 83 85 108 63 82 1,92 1,94 0,65 0,68 Totalt 56 70 63 52 57 67 1,88 1,79 0,76 0,80 Poliklinikk 36 39 50 50 39 41 2,75 2,64 0,82 0,85 Innleggelse 30 37 38 42 31 38 2,65 2,68 0,83 1,17 Totalt 38 36 48 47 39 38 1,43 1,38 0,82 0,96 166 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Tabell 19.3 Median ventetid i dager, køindeks og avviklingsindeks i 2008 og 2009 etter sektor, omsorgsnivå og pasientens helseregion. Median ventetid prioriterte pasienter Median ventetid alle pasienter Køindeks Avviklingsindeks Somatisk sektor Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge Poliklinikk Dag Innleggelse Totalt Poliklinikk Innleggelse Totalt Poliklinikk 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 44 47 45 48 1,44 1,39 1,17 1,31 Helse Vest 1 42 44 50 49 1,43 1,42 1,19 1,20 Helse M-Norge 59 59 61 61 1,41 1,43 1,06 0,95 Helse Nord 2 52 50 56 55 1,49 1,46 0,94 1,18 Helse Sør-Øst 40 45 48 56 1,28 1,27 1,23 1,19 Helse Vest 1 27 34 48 37 1,33 1,39 1,19 1,23 Helse M-Norge 52 55 57 59 1,39 1,29 1,01 1,09 Helse Nord 2 29 21 43 28 1,43 1,54 1,11 1,40 Helse Sør-Øst 28 30 32 33 1,33 1,38 1,39 1,38 Helse Vest 1 36 36 41 43 1,44 1,49 0,98 1,09 Helse M-Norge 38 37 39 38 1,20 1,25 1,78 1,67 Helse Nord 2 34 36 40 42 1,29 1,30 1,11 1,13 Helse Sør-Øst 42 44 44 47 1,42 1,38 1,19 1,31 Helse Vest 1 41 42 49 47 1,43 1,42 1,18 1,20 Helse M-Norge 57 57 58 59 1,39 1,41 1,09 0,99 Helse Nord 2 49 48 55 53 1,47 1,45 0,96 1,18 Helse Sør-Øst 35 38 35 38 1,85 1,92 1,26 1,18 Helse Vest 1 37 34 36 34 2,33 2,27 0,89 0,86 Helse M-Norge 52 47 50 48 1,62 1,72 1,10 1,19 Helse Nord 2 46 41 44 41 2,44 2,33 0,70 0,73 Helse Sør-Øst 18 20 21 23 1,26 1,32 1,78 1,55 Helse Vest 1 21 17 22 20 1,23 1,31 2,42 1,94 Helse M-Norge 18 16 24 20 1,20 1,28 1,70 2,16 Helse Nord 2 21 21 25 24 1,23 1,30 2,05 1,76 Helse Sør-Øst 33 35 33 36 1,77 1,84 1,31 1,23 Helse Vest 1 33 29 33 30 2,07 2,04 1,06 0,99 Helse M-Norge 47 42 47 44 1,57 1,66 1,14 1,26 Helse Nord 2 36 34 37 35 2,08 2,02 0,87 0,88 Helse Sør-Øst 55 55 53 54 1,23 1,22 1,48 1,70 Helse Vest 1 83 77 85 79 1,17 1,13 1,27 1,43 Helse M-Norge 80 70 78 69 1,06 1,14 1,55 1,69 Helse Nord 2 57 71 57 71 1,23 1,18 1,31 1,51 Ventetider i spesialisthelsetjenesten 167

Median ventetid prioriterte pasienter Median ventetid alle pasienter Køindeks Avviklingsindeks TSB inkl. rusbehandl. innen det psykiske helsevernet for voksne Poliklinikk Innleggelse Totalt 2008 2009 2008 2009 2008 2009 2008 2009 Helse Sør-Øst 39 42 41 42 2,02 2,05 0,97 1,00 Helse Vest 1 56 52 62 54 1,87 2,15 0,82 0,83 Helse M-Norge 45 59 44 59 1,79 1,86 0,86 0,93 Helse Nord 2 81 65 77 67 1,61 1,70 0,71 0,99 Helse Sør-Øst 44 54 44 54 2,05 2,40 0,68 0,88 Helse Vest 1 69 68 74 67 1,97 1,90 0,71 0,76 Helse M-Norge 62 82 62 82 1,64 1,47 1,16 0,90 Helse Nord 2 103 114 111 105 2,09 1,99 0,54 0,47 Helse Sør-Øst 41 48 42 47 2,04 2,22 0,82 0,94 Helse Vest 1 63 59 67 60 1,92 2,04 0,76 0,79 Helse M-Norge 52 71 52 71 1,72 1,65 1,00 0,92 Helse Nord 2 96 101 98 95 1,97 1,88 0,57 0,57 Data fra Norsk pasientregister. 1 Data fra Stavanger Universitetssykehus mangler fra 3. tertial 2008, samt alle tertial 2009. 2 Data fra Universitetssykehuset i Nord-Norge mangler for 3. tertial 2009. Tabell 19.4 Median ventetid i dager etter fagområde og omsorgsnivå for pasienter som ble ordinært avviklet i 2009. Somatisk sektor. Median ventetid (N=) Poliklinikk Dag Innleggelse Poliklinikk Dag Innleggelse Generell kirurgi 36 49 30 22 699 1 068 1 464 Barnekirurgi 82 92 48 1 542 97 261 Gastroenterologisk kirurgi 53 44 22 16 260 670 2 845 Karkirurgi 56 58 25 6 920 124 731 Ortopedisk kirurgi 75 65 70 45 782 3 929 4 616 Thoraxkirurgi 95 12 30 379 7 825 Urologi 60 62 40 23 787 829 2 644 Kjevekirurgi og munnhulesykd. 58 54 38 3 580 198 191 Plastikkkirurgi 35 20 35 3 686 950 299 Nevrokirurgi 41 37 30 1 288 532 1 006 Mammakir. 8 * - 246 * 0 Generell indremedisin 42 10 14 4 211 310 1 189 Blodsykdommer 36 18 15 2 917 171 347 Endokrinologi 55 35 26 6 918 75 271 Fordøyelsessykdommer 41 21 20 31 013 463 754 Hjertesykdommer 47 37 33 29 003 848 8 937 168 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009

Median ventetid (N=) Poliklinikk Dag Innleggelse Poliklinikk Dag Innleggelse Infeksjonssykdommer 42 11 21 1 611 43 149 Lungesykdommer 52 17 33 15 007 597 2 746 Nyresykdommer 66 6 15 2 135 112 577 Revmatiske sykdommer 53 77 38 11 179 486 1 536 Kvinnesykd., elektiv fødselshjelp 29 21 38 44 834 2 673 3 364 Anestesiologi 48 8 51 1 216 11 17 Barnesykdommer 58 42 42 22 589 406 1 970 Fysikalsk medisin og rehab. 42 34 37 7 785 136 1 728 Hud og veneriske sykd. 49 59 26 13 926 108 229 Nevrologi 59 32 28 24 359 340 1 842 Klinisk nevrofysiologi 47 42 83 10 833 12 18 Øre-nese-hals sykd. 56 55 70 40 996 3 374 4 467 Øyesykdommer 53 48 53 17 127 2 233 642 Yrkes- og arbeidsmedisin 109 * - 286 * 0 Transpl., utredn. og kir. * 0 * * 0 * Geriatri 49 83 20 1 651 121 242 Spillavhengighet * 0 - * 0 0 Klinisk farmakologi 54 0-5 0 0 Klinisk kjemi * 0 * * 0 * Medisinsk mikrobiologi * 0 - * 0 0 Immunologi og transf.med. 28 * 20 15 * 10 Medisinsk genetikk 63 * * 628 * * Nukleærmedisin 18 0-500 0 0 Radiologi 14 19-451 23 0 Terapeutisk onkologi og radioterapi 20 13 14 5 547 101 2 543 Patologi 41 * - 22 * 0 Annet og ugyldig kode 50 74 40 7 549 786 969 Data fra NPR. * Færre enn 5 observasjoner. Ventetider i spesialisthelsetjenesten 169

Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no