STATENS HANDLINGSPLAN FOR ELDRE

SØNDRE INNHERRED REVISJONSDISTRIKT STATENS HANDLINGSPLAN FOR ELDRE VERDAL KOMMUNE RAPPORT NR. 2.2/2002 FORVALTNINGSREVISJON Behandles i kontrollutvalget i sak 2/03.

FORORD Søndre Innherred revisjonsdistrikt har gjennomført et forvaltningsprosjekt som undersøker nærmere resultatene av statens eldesatsning. Vi har deltatt i en landsomfattende undersøkelse og rapporten er utarbeidet i samarbeid med en prosjektgruppe som har koordinert samme undersøkelse i flere andre kommuner. Undersøkelsen har blitt foretatt i tidsrommet september desember 2002. Rapporten skal behandles i kontrollutvalget i Verdal kommune 28.01.03 Levanger 20.01.2003 Tove Melgård revisjonssjef Åse Overrein Spesialkonsulent Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 2

INNHOLDSREGISTER 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET... 4 2 PROBLEMSTILLING OG VURDERINGSKRITERIER... 5 2.1 PROBLEMSTILLING OG VURDERINGSKRITERIER... 5 3 METODER... 6 3.1 HVORDAN HAR VI JOBBET?... 6 3.2 HVORDAN VI HAR JOBBET MED VERDAL KOMMUNE... 6 3.3 FEILKILDER... 7 4 ER OMFANGET AV PLEIE OG OMSORG ØKET?... 8 4.1 ØKNING AV DEKNINGSGRADEN?... 8 4.2 RESULTATER.... 8 4.2.1 Vurdering av dekningsgrad... 14 4.3 PRODUKTIVITET... 15 4.3.1 Resultater... 15 4.3.2 Vurdering av produktivitet.... 18 5 ER KVALITETEN STYRKET I PERIODEN?... 19 5.1 BOFORHOLDENE... 19 5.1.1 Resultater... 19 5.1.2 Vurdering av boforholdene... 20 5.2 TRYGGHETEN... 21 5.2.1 Resultater... 21 5.2.2 Vurdering av trygghet.... 22 5.3 ANSATTES ARBEIDSFORHOLD... 22 5.3.1 Resultater.... 22 5.3.2 Vurdering av ansattes arbeidsforhold... 23 5.4 BRUKERMEDVIRKNING... 24 5.4.1 Resultater.... 24 5.4.2 Vurdering av brukermedvirkning.... 25 6 AVSLUTNING... 26 6.1 PRIORITERING OG VEKTLEGGING... 26 6.2 SYNSPUNKTER PÅ UTVIKLINGEN.... 26 6.3 KONKLUSJON.... 27 7 HØRING... 28 8 VEDLEGG... 30 Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 3

1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Eldreomsorgen kom på nittitallet på etterskudd med pleie og omsorg i forhold til den sterke veksten i antallet eldre innbyggere. Gjennom eldreplanen som ble igangsatt 1998, skulle det tas et krafttak over 4 år for å sette kommunene i stand til å holde tritt med befolkningsutviklingen og møte en ytterligere behovsvekst (St.meld. nr. 50 (1997-1998) St. meld nr 34 (1999-2000) og St. meld nr 31 (2001-2002)). Dette krevde en kapasitetsmessig utbygging av tjenestetilbudet både når det gjelder personell, nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Samtidig ønsket man en kvalitetsmessig forbedring av bygningsmassen og legge til rette for forbedring av ansattes arbeidsforhold og skape bedre boforhold med enerom. Både omsorgstjenestetilskuddet og skjønnstilskuddet er forutsatt brukt til å styrke bemanning, kompetanse og drift av pleie og omsorgstjenesten i kommunene. Et hovedmål med satsingen er at eldre skal bo i sine egne hjem så lenge som mulig. Forutsetningene er at tjenestene er kapasitetsmessig og kvalitetsmessig utbygd. Eldre skal føle seg trygge på at de får et godt tjenestetilbud når de trenger det. Formålet med vår undersøkelse er å finne ut i hvilken grad Verdal kommune har nådd de nasjonale målsettinger om kapasitetsøkning og kvalitetsutvikling i satsningsperioden. Vi vil sammenligne kommunens pleie- og omsorgstjenester i 1997 (før satsningen) med 2001 (avslutning satsningen) 1. I tillegg sammenlignes kommunen med kommunene Frosta, Stjørdal, Steinkjer og Meråker, hvor vi og Innherred revisjonsdistrikt også gjennomfører samme undersøkelse. Dette vil bidra til at Verdal får et enda bredere bilde av egen oppnåelse av målsettingene. I tillegg til vår undersøkelse, forsterkes sammenligningsgrunnlaget ved at 32 andre revisjonsenheter i Norge undersøker samme tema i et stort antall kommuner. Se også beskrivelse i kapittel 3 metoder og vedlegg 1. 1 I en del kommuner er satsningen ikke gjennomført før utbygging planlagt i 2002 er gjennomført. Vi har derfor innhentet opplysninger om planlagt bygging finansiert av eldesatsningen i staten. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 4

2 PROBLEMSTILLING OG VURDERINGSKRITERIER 2.1 PROBLEMSTILLING OG VURDERINGSKRITERIER Målsettingene i statens handlingsplan for eldre er som følger: 1. Gi den enkelte trygghet for nødvendige pleie- og omsorgstjenester tilpasset enkeltes behov. 2. Styrke omfanget og kvaliteten på tjenestene. 3. Utvikle mer helhetlige og fleksible tjenestetilbud. 4. Gi likeverdige tilbud uavhengig av bosted og ressurser. 5. Gi større rom for brukermedvirkning og personlige valgmuligheter i den daglige omsorgen. Med utgangspunkt i disse målsettingene vil vi i denne forvaltningsrevisjonen hovedsakelig undersøke punkt 2, om eldresatsingen har styrket omfanget og kvaliteten på tjenestene i perioden. Vår undersøkelse konsentrerer seg om hvordan kommunens ansatte oppfatter styrkingen av omfang og kvalitet. Vi har ikke foretatt brukerundersøkelse hos beboere eller brukere av tjenestene. Problemstillingen er : Er omfanget og kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene styrket i satsningsperioden for eldreplanen? Utgangspunktet for statens satsing var å sette kommunene i stand til å imøtekomme veksten i antall eldre, og en styrking av omfang og kvalitet. Dette tolkes slik at selv om kommunen har økt i antall ansatte, økt antall boliger eller økt antallet som mottar tjenester, innebærer ikke dette en styrking dersom andelen som får hjelp ikke er større enn før satsingen. En styrking av pleie- og omsorgstjenestene innebærer mer enn å holde tritt med befolkningsutviklingen. Kvalitetsmålene vi bruker, knyttes til kommunens systemer, og til kvantitative mål på kvalitet. Et eksempel på dette er antall ensengsrom. I handlingsplanen viser departementet til at antall ensengsrom er et kvalitetsmål på boligsituasjonen ( St.meld 50 (1996.97) kap. 6.1, 4 avsnitt). I de 6 kriteriene vist nedenfor spør vi flere steder om kommunen har ulike systemer/ rutiner for å sikre kvalitative sider ved tjenestene. Til sammen viser kriteriene om kommunene har vektlagt dette. Kvalitet i omsorgstjenestene handler ellers i hovedsak om hvordan tjenestene oppleves for brukerne, hvordan tjenestene ytes, og ikke bare om hva som ytes. Disse temaene berøres ikke her. Kriterier som belyser en styrking av omfanget: Dekningsgrad er økt Produktivitet er økt Kriterier som belyser styrking av kvaliteten på tjenestene er følgende: Boforhold er bedret Tryggheten er i varetatt Ansattes arbeidsforhold er bedret Brukermedvirkning er ivaretatt Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 5

3 METODER 3.1 HVORDAN HAR VI JOBBET? Prosjektet Statens handlingsplan for eldre er gjennomført som et forvaltningsrevisjonsprosjekt jf. kommunelovens 60 nr. 7 og forskrift om revisjon 5c. 12. september 2002 ble det gitt en orientering til rådmannen om oppstart av dette arbeidet. I tillegg til vår undersøkelse forsterkes sammenligningsgrunnlaget ved at 32 andre revisjonsenheter i Norge også undersøker samme tema i et stort antall kommuner. En prosjektgruppe er ansvarlig for den nasjonale delen av undersøkelsen, og utarbeider en samlerapport fra alle deltagende kommuner. Verdal kommune, som alle andre deltagende kommuner, kan sammenligne sin rapport med gjennomsnittstall for et stort antall kommuner 2 Hovedrapporten for undersøkelsen vil foreligge etter at alle revisjonsenhetene har levert inn sine rapporter, i løpet av mars 2003. I denne undersøkelsen har vi benyttet både tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og spørreskjema. Tallmaterialet fra 1997 er fra Styrings- og informasjonshjulet (omtales senere som Hjulet), og tall for 2001 er hentet fra Kostra. Spørreskjemaet er utarbeidet av prosjektgruppa for den landsomfattende undersøkelsen, som denne forvaltningsrevisjonen inngår i. Utgangspunktet for undersøkelsen var rapportert informasjon til Kostra som omhandler eldreomsorgen i kommunene. I tillegg ønsket vi mer utdypende informasjon enn kostratallene, og benyttet spørreskjema til dette. 3.2 HVORDAN VI HAR JOBBET MED VERDAL KOMMUNE Vi har benyttet rapportmaler og spørreskjema fra hovedprosjektet. Informasjonsinnsamling som har skjedd ved : Spørreskjema til Verdal kommune om eldesatsningen 3 Innhenting av Kostratall for 2001. Innhenting av tallmateriale for 1997 ved hjelp av Hjulet. Dokumentanalyse: Diagramoppstillinger for 1997 og 2001 Analysere avvik og foreta delkonklusjoner Analyse av besvarelsen av spørreskjema Konklusjon Foreløpig rapport er sendt på høring til Verdal kommune og eldrerådet i januar 2003, før behandling i kontrollutvalget. 2 Liste over deltagende kommuner, se vedlegg 1. 3 Se vedlegg 3 Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 6

3.3 FEILKILDER Det er flere områder hvor feilkilder kan skape problemer for vår analyse og sammenligning med andre kommuner. 1. Kostratall Feilkilder i kostratallene som skyldes ulik tolking av begrepene i forhold til hvordan begrepet brukes i kommunen ( f. eks ulik innhold i hva som registreres/tolkes som institusjoner). Siden rapporteringssystemet Kostra er forholdsvis nytt, kan det eksistere feilkilder i tallmaterialet. 2. Registreringsfeil Feilkilder som skyldes registreringsfeil og barnesykdommer fordi Kostra er nytt. 3. Tallmateriale for 1997 Det mangler tall fra 1997 (i spørreskjemaet) grunnet manglende historisk statistikk i kommunen. For Verdal kommune er de fleste tallene fremskaffet. 4. Organisering Organiseringen gjør det ikke naturlig å registrere slik Kostra forventer eller besvare spørreskjema (f. eks vanskelig å skille mellom ansatte i institusjoner og hjemmetjenestene) 5. Forskjeller mellom kommunene Kommunene registrer ulikt, derfor svarer ikke noen på enkelte spørsmål for eksempel om pleietyngde og tidsbruk. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 7

4 ER OMFANGET AV PLEIE OG OMSORG ØKET? 4.1 ØKNING AV DEKNINGSGRADEN 4? For å besvare om dekningsgraden er økt, benytter vi Kostratall om dekningsgrad, sammensetning av hjemmetjenester og bruk av institusjonene. I tillegg vil vi ut i fra spørreskjema se på utviklingen av antallet institusjonsplasser og omsorgsboliger samt disponering av boligene. 4.2 RESULTATER. Dekningsgraden kan belyses på flere måter. Vi kan se av besvarelsen på spørreskjema fra Verdal kommune at antall institusjonsplasser er redusert i perioden. Tallene er som følger: Antall institusjonsplasser 5 pr 31.12.97 140 Antall nye plasser bygd fra 31.12.97 til 31.12.01 0 Antall nedlagte plasser i samme periode 3 Totalt antall plasser pr 31.12.01 137 Det har vært en reduksjon i antall plasser i Verdal kommune. Men hvis tallene sammenlignes med befolkningsøkning og andelen eldre vil vi se følgende forholdstall: Befolkning i alt 31.12.1997 13723 Antall over 80 år 31.12.1997 545 Befolkning i alt 31.12.2001 13665 Antall over 80 år 31.12.2001 579 Det har vært en prosentvis økning av andel 80 år og eldre (omtales senere som 80 år+) i befolkningen. Økningen er fra 4,0 % i 1997 til 4,2 % i 2001. Som vist ovenfor har det også vært en nedgang i antall institusjonsplasser. Hvor stor dekningsgrad av institusjonsplasser er for de forskjellige årene for gruppen 80+, kan vi belyses med følgende figur: 4 Dekningsgrad forteller andel beboere i pleie- og omsorgsboliger i forhold til antall innbyggere over 80 år 5 Institusjonsplasser inkluderer ikke omsorgsboliger Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 8

Institusjons-plasser som % av innbyggere 80 år+ 1989 Institusjonsplasser som % av innbyggere 80 år+ 1997 Institusjonsplasser som % av innbyggere 80 år+ 2001 Beboere på institusjon i % av innbyggere 80 år+ 2001 Mottagere hjemmetjenester 80 år+ i % av innbyggere 80 år+ 1997 Mottagere hjemmetjenester 80 år+ i % av innbyggere 80 år+ 2001 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Figur 1 Dekningsgrad institusjonsplasser beregnet fra tall fra Kostra, Hjulet og besvarelse av spørreskjema Figuren viser forholdstall for alle kommunene i revisjonsdistriktet, men vi kommenterer stort sett bare Verdal. Figur 1 viser en økning i dekningsgraden for institusjonsplasser for Verdal kommune fra 1989 til 1997. I henhold til tall fra Kostra har Verdal kommune en økning i dekningsgraden, men det er ikke i henhold til tallene vi har mottatt fra Verdal kommune. Figur 1 viser dekningsgraden for 2001 basert på tall vi har mottatt på spørreskjema. Sammenlignes antall institusjonsplasser oppgitt i spørreskjema og Kostra er det et avvik på 13 plasser. Stemmer tallene som kommunen har oppgitt til oss, har Verdal kommune en reduksjon av dekningsgraden fra 27,7 i 1997 til 24% i 2001. Graf fire for Verdal kommune i figur 1, indikerer andel 80 år+ som er beboere på institusjon i prosent av totalantallet 80 år + i kommunen. For Verdal kommune er 16,6 prosent av befolkningen over 80 år, beboere på institusjon. Forskjellen mellom graf tre og fire for Verdal kommune i figur 1, viser hvor stor andel av institusjonsplassene som blir benyttet av personer yngre enn 80 år. Noen plasser kan være midlertidig ledig pga av dødsfall eller forflytting ved telletidspunktet. Statens handlingsplans periode er 1997 til 2001. Imidlertid har Verdal kommune arbeid på gang med nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Vår undersøkelse tar utgangspunkt i statens handlingsplans satsingsperiode, men med en stadig økende andel eldre vil behovet for ytterligere satsing på institusjonsplasser og omsorgsboliger være nødvendig. Statens målsetning om 25 % dekning av institusjonsplasser for gruppen 80+ er nesten innfridd for Verdal kommune (24% i 2001). Men ut i fra ønske fra eldrerådet, kan vi vise prognosen for antall eldre for de nærmeste årene: Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 9

I alt 0 år 1-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80-89 90-80+ 2002 13 665 164 991 1 394 549 684 4 472 3 662 1 170 511 68 579 2003 13 706 166 962 1 392 552 702 4 464 3 721 1 136 535 76 611 2004 13 726 166 895 1 424 584 700 4 417 3 809 1 100 553 78 631 2005 13 749 165 883 1 414 597 714 4 377 3 878 1 080 559 82 641 2006 13 776 165 865 1 406 600 745 4 369 3 912 1 064 559 91 650 2010 13 869 158 829 1 320 610 787 4 314 4 098 1 125 528 100 628 2015 14 008 157 805 1 201 565 818 4 207 4 075 1 605 449 126 575 2020 14 170 162 814 1 171 524 724 4 180 3 989 2 023 465 118 583 Tabell 1: Befolkningsutvikling i Verdal I tabellen kan vi se at det vil være en økning i gruppen 80+ frem til 2006 i vår oversikt. Dette vil ha en direkte sammenheng med dekningsgraden for gruppen 80+. Verdal kommune må ytterligere bygge ut tilbudet for institusjonsplasser for å sikre at dekningsgraden overstiger 25%. Kommentar fra eldrerådet: I perioden 2001 2005 forventes antallet eldre over 80 år å stige med 8,4 %, mens antallet over 90 år stiger med hele 30,9 %. Toppen av "eldrebølgen" forventes ca. år 2008. Etter 2020 må det forventes en ny og enda større "eldrebølge". Da vil antallet mellom 67 79 år være fordoblet i forhold til 2002. Når det gjelder prognoser for eldre under 80 år og forventet utvikling av ulike grupper funksjonshemmede, vil anslag ha usikker betydning for de tiltak som må iverksettes. Enkelttilfelle kan bli helt avgjørende for de budsjettmessige konsekvenser. HUNTundersøkelsen har imidlertid gitt mange data som er til nytte for den videre planleggingen. Det vises til denne. I psykiatriplanen er omfanget av psykiske plager forsøkt tallfestet. Mottakere av hjemmetjenester i % av innbyggere over 80 år Mottagere hjemmetjenester 80 år+ i % av innbyggere 80 år+ 1997 Mottagere hjemmetjenester 80 år+ i % av innbyggere 80 år+ 2001 prosent 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Figur 2 Mottakere hjemmetjenester Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 10

Verdal kommune har en økning i antall mottakere av hjemmetjenester for gruppen 80 år + fra 27,5% til 39,7%. I henhold til statens ønsker skal brukerne selv få bestemme hvor lenge de ønsker å bo hjemme. En reduksjon i antall sykehjemsplasser medfører automatisk at brukerne i stedet må motta hjemmetjenester, da brukerne fortsatt vil ha samme behov. Se også kommentarer til graf 4 for figur 1. Beboere i institusjon i prosent av brukere av pleie- og omsorgstjenester Andel heldøgnsbeboere på langtidsopphold Andel heldøgnsbeboere på korttidsopphold Andel plasser i enerom i kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner 120 100 80 60 40 20 0 Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Figur3 Beboere 2001 Figur 3 viser andel beboere av kort- og langtidsopphold på institusjon i 2001. Andelen plasser med enerom er 82%, noe som kan forbedres sett i forhold til de andre kommunene. Det er en differanse mellom Kostratall og kommunens besvarelse. Se vurdering under 5.1 Boforholdene. Det er langt flere heldøgnsbeboere på langtidsopphold (84 %) i forhold til korttidsopphold (16%). Statens målsetning er at institusjonene skal ha en mer behandlende funksjon. Staten ønsker flest mulig beboere på korttidsopphold i institusjon og at antall langtidsplasser begrenses. Korttidsopphold innebærer avlastning både for brukeren selv og pårørende i tillegg til at korttidsopphold kan hjelpe personer til å bo hjemme lengre. Staten legger vekt på størst mulig fleksibilitet i tjenestetilbudet. Ut ifra diagrammet kan vi ikke si noe om hva som er godt eller dårlig i forhold til den enkelte eller tilbudet i kommunen, men uten mangfold i tjenester kan man ikke oppnå fleksibilitet. På bakgrunn av statens målsetning kan vi konkludere med at Verdal kommune bør ha en jevnere fordeling av kort og langtidsopphold. Det som ikke avdekkes med denne undersøkelsen er om det finnes eldre pleietrengende på sykehus, men som burde vært på institusjon. Ut i fra figur 3, kan vi konkludere med at 24,6 % av brukerne av helse og omsorgstjenestene, er beboere på institusjon i Verdal. Bare Meråker har en høyere andel av brukerne som beboer på institusjon. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 11

%-andel av mottakerne som får begge tjenester 1997 %-andel av mottagerne som får begge tjenester 2001 %-andel av mottagerne som får bare hjemmesykepleie 1997 %-andel av mottagere som får bare hjemmesykepleie 2001 %-andel av mottagerne som får bare hjemmehjelp 1997 %-andel av mottagerne som får bare hjemmehjelp 2001 80 60 40 20 0 Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Figur 4 Mottakere PO Hvis vi ser figur 4 i forhold til figur 1, har andelen av mottakerne for hjemmesykepleie og begge tjenester, økt i perioden, mens dekningsgraden for institusjon (figur 1)og andelen mottakere av hjemmehjelp er redusert. Dette kan indikere at brukerne for hjemmetjenester har større pleietyngde og at terskelen for å motta hjemmehjelp har blitt høyere enn i 1997. Sammenlignet med de andre kommunene, er trenden den samme for mottakere av hjemmesykepleie og reduksjon av hjemmehjelp. Spørsmål 1 fra spørreskjema: Historikk. Her er vi interessert i antall institusjonsplasser og antall omsorgsboliger i din kommune pr 31.12.97 og nybyggingen i satsingsperioden. Antall institusjonsplasser pr 31.12.97 140 Antall nye plasser bygd fra 31.12.97 til 31.12.011 0 Antall nedlagte plasser i samme periode 3 Totalt antall plasser pr 31.12.01 137 Herav institusjonsplasser med ensengsrom - antall institusjonsplasser med ensengsrom per 31.12.1997 130 - antall ensengsrom bygd/ombygd fra 31.12.1997 til 31.12.2001 3 Omsorgsboliger innen pleie og omsorg: - antall omsorgsboliger pr. 31.12 1997 0 - antallet som er bygd fra 31.12. 1997 til 31.12.2001 41 - antall omsorgsboliger m/fellesarealer for bemanningsbase 6 pr.31.12.01 36 Herav omsorgsboliger der heldøgns pleie- og omsorgstjeneste ytes: - antall omsorgsb. der beboeren mottar heldøgns pleie- og omsorg per 31.12 97 0 - antall omsorgsb. der beboeren mottar heldøgns pleie- og omsorg per 31.12 01 1 Vurdering: I henhold til Stortingsmelding nr 31 er målsetningen at dekning av plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig tilsvarende 25% av befolkningen 80 år og eldre. Vi har sett av figur 1 at dekningsgraden for institusjonsplasser alene ikke tilfredstiller statens målsetning (24 %). 6 Flere kommuner har organisert døgnkontinuerlig bemanning i omsorgsboliger, med 24-timers tilgjengelighet, ofte med felles personalbase med sykehjem og hjemmesykepleie. dvs. at omsorgsbolig i praksis også blir en boform for heldøgns pleie og omsorg, men ikke en lovhjemlet boform. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 12

Når antall omsorgsboliger med bemanningsbase blir inkludert, er dekningen 30%. Det diskuteres om statens målsetting på 25% skal inkludere omsorgsboliger, men Verdal kommune oppnår ikke målet uten at omsorgsboligene med bemanningsbase blir inkludert. Se også vurderingen for figur 1. Spørsmål 2 fra spørreskjema: Historikk. Hvor mange eldre og funksjonshemmete disponerte omsorgsboligene per 31.12.1997 og per 31.12.2001. Disponeringen pr. 31.12. 1997 Antall beboere i omsorgs- - herav antall beboere med hel døgns tilsyn: bolig 1997 Eldre 67 79 år..... 0 Eldre 80 +.... 0 Funksjonshemmede (fysisk/psykisk) ekskl. eldre. 0 Udisponert (antall ledige). 0 Disponeringen pr. 31.12. 2001 Antall beboere i omsorgsbolig 2001 Eldre 67 79 år..... 13 0 Eldre 80 +.... 28 0 Funksjonshemmede (fysisk/psykisk) ekskl. eldre. 1 1 Udisponert (antall ledige). 0 0 - herav antall beboere med hel døgns tilsyn: Vurdering: Det er naturlig at også personer under 80 år og funksjonshemmede bor i omsorgsboliger. I 2001 har Verdal ca 68% av beboerne i omsorgsboliger en levealder over 80 år. Spørsmål 3 fra spørreskjema: Planer. Her spør vi om antall planlagte institusjonsplasser og omsorgsboliger basert på godkjente planer i perioden 2002-2005, og fremtidig dekningsgrad dette vil gi. (Med dekningsgrad menes antall plasser i % av antall personer 80 år og eldre). Plantall for perioden 2002 2005 Plasser i nybygg 2002-2005 Sum antall planlagte plasser/ boliger 31.12.2005 Institusjonsplasser for eldre (67+) 18 118 18,3% Omsorgsboliger.. 24 65 10,1% Omsorgsboliger definert for heldøgns pleie- og omsorg. 24 24 3,7% Dekningsgrad 31.12. 2005 Vurdering: Verdal har flere planlagte nye boliger og institusjonsplasser. Som vist tidligere har Verdal en økning andel av antall 80 år og eldre i prosent av befolkningen i satsingsperioden. Denne økningen vil fortsette i henhold til SSB s tallmateriale. Hvis alle planene for omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg blir gjennomført ihht planene over, vil Verdal kommune ha en dekningsgrad som overstiger statens målsetning hvis omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg inkluderes. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 13

4.2.1 VURDERING AV DEKNINGSGRAD Verdal kommune har hatt en reduksjon i dekningsgraden for institusjonsplasser i perioden 1997 til 2001 for plasser innen pleie og omsorg i prosent av antall 80 år +. Men dekningsgraden blir 30% hvis omsorgsboliger med bemanningsbase blir inkludert, noe som er 5 % over statens målsetning. I tillegg kan Verdal kommune ha heldøgns pleie og omsorg i hjemmet. Disse fremgår ikke av vår fremstilling. Verdal kommune har planer om ytterligere utvidelse av tilbudet med omsorgsboliger med heldøgns pleie- og omsorg. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 14

4.3 PRODUKTIVITET Produktivitet viser hvor mange som får hjelp i forhold til antall årsverk innen pleie og omsorg. Økt produktivitet kan også indikere lavere kvalitet fordi den enkelte får mindre pleietid, men antall pleiede pasienter øker. Lav produktivitet kan bety at kommunen har svært mange som trenger mye hjelp, eller at det gis bedre kvalitet ved å bruke mer tid pr bruker, altså mye tid brukes og man rekker ikke hjelpe så mange. 4.3.1 RESULTATER Produktivitet hjemmetjenester, mottagere pr årsverk 1997 Produktivitet hjemmetjenester, mottagere pr årsverk 2001 Produktivitet institusjoner, plasser pr årsverk 1997 Produktivitet institusjoner, plasser pr årsverk 2001 Produktivitet institusjoner, beboere pr årsverk 2001 7 6 5 4 3 2 1 0 Figur 5 Produktivitet M eråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Figur 5 kan ses i sammenheng med spørsmål 4 i spørreskjema. Spørsmål 4 i spørreskjema:. Angi fordeling av mottakerne av pleie og omsorgstjenestene på de ulike tjenestene i 1997 og 2001. Angi antall Pr.31.12.1997 Pr. 31.12.2001 Antall mottakere av hjemmehjelp. 123 134 Antall mottakere av hjemmesykepleie. 55 91 Antall mottakere av trygghetsalarm 105 163 Antall mottakere av matombringing 70 96 Annet, spesifiser. 152 199 Vurdering: Diagrammet for produktivitet viser gjennomsnittlig hvor mange som blir hjulpet ift antall årsverk (hvor mange hvert årsverk hjelper). Produktiviteten måles innen hjemmetjenestene og institusjonene. Som det fremgår av figur 5, har mottakere pr årsverk hatt en liten økning i Verdal kommune fra 1997 til 2001. Diagrammet viser både henholdsvis hjemmetjenestene og institusjonene. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 15

Verdal har en forholdsvis høy produktivitet for mottakere pr årsverk sammenlignet med de andre kommunen. Det kan også være av interesse å sammenligne Verdal med Steinkjer kommune. Steinkjers produktivitet sammenlignet med Verdal illustreres i tabellen under: Verdal Produktivitet, hjemmetjenester, mottakere pr årsverk 4,04 3,77 1997 Produktivitet hjemmetjenester, mottakere pr årsverk 4,16 4,10 2001 Produktivitet institusjoner, plasser pr årsverk 1997 1,10 1,03 Produktivitet institusjoner, plasser pr årsverk 2001 1,15 1,11 Produktivitet institusjoner, beboer pr årsverk 2001 1,12 1,03 Steinkjer Ved en sammenligning med Steinkjer har Verdal kommune høyere produktivitet på alle våre målepunkter. Produktivitet ses i sammenheng med spørsmål 4 i spørreskjema (over). Her kan en spesielt legge merke til at både antall mottakere av hjemmesykepleie og antall hjemmehjelpmottakere har økt fra 1997 til 2001. Verdal har en produktivitet som er midt i sammenligningsgrunnlaget. Når antall institusjonsplasser reduseres og pleiebehovet for eldre sannsynligvis er konstant i perioden, må hjemmetjenesten utføre tjenester til et større antall brukere. Årsverk innen pleie og omsorg Årsverk hjemmetjenester i % av innbyggere 80 år+ 1997 Årsverk hjemmetjenester i % av innbyggere 80 år+ 2001 Årsverk institusjoner i % av innbyggere 80 år+ 1997 Årsverk institusjoner i % av innbyggere 80 år+ 2001 Sum årsverk PO i % av innbyggere 80 år + 1997 Sum årsverk PO i % av innbyggere 80 år + 2001 50 40 30 20 10 0 Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Figur 6 Årsverk Vurdering: Bemanningen i prosent av befolkning over 80 år, viser at Verdal kommune har økt innsatsen. Vi ser en økning innenfor hjemmetjenestene men en liten reduksjon innenfor institusjonene som totalt gir en økning av bemanning sett i forhold til gruppen 80+. I sammenligningsgrunnlaget er det ingen som har en tilsvarende økning, unntatt Frosta. Dette burde vært sett i forhold til pleietyngden som skulle fremkommet i spørreskjemaet fra kommunen. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 16

Spørsmål 10 i spørreskjema: Antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester fordelt etter pleietyngde? Oppgi antall personer i de ulike aldersgruppene på en skala fra 1-4, med 4 som mest pleietrengende. 1. Selvhjulpen 2. Selvhjulpen med tilrettelegging Under 67 år.. Mellom 67 80 år 80 år og eldre... Ingen utfylling fra Verdal kommune 3. Trenger noe hjelp, og gjør noe selv 4. Mest pleietrengende Vurdering: Det kan imidlertid konkluderes med at den totale bemanningen ikke avviker vesentlig til de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Spørsmål 9 i spørreskjema: Hvor mye tid brukes gjennomsnittlig per bruker i direkte brukertid innen hjemmetjenesten: Innen hjemmesykepleie brukes gjennomsnittlig: 10,5 timer pr. bruker pr. mnd. Innen praktisk hjelp i hjemmet brukes gjennomsnittlig 7,5.. timer pr. bruker pr. mnd. Totalt innen hjemmetjenestene brukes gjennomsnittlig 9.. timer pr. bruker pr. mnd. Vurdering: Eldrerådet har kommentarer om besvarelsen fra Verdal kommune på dette spørsmålet. Vi har derfor valgt å fremstille skjematisk hva de andre kommunene har svart. Meråker Stjørdal Frosta Verdal Steinkjer Gjennomsnitt hjemmesykepleie 16 12 25,2 10,5 43 (timer) Praktisk hjelp (timer) 10 16 2,46 7,5 15 Totalt hjemmetjenester (timer) 17,5 14 13,5 9 29 Sammenligningen viser at Verdal kommune benytter mindre tid pr bruker enn alle de andre kommune. Det er bare Frosta som benytter mindre tid i praktisk hjelp pr bruker. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 17

Korrigerte brutto driftsutgifter pr. plass i kr. i kommunale institusjoner Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter pr.bruker av kommunale pleie og omsorgstje.. 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000 0 Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Figur7 Driftsutgift Vurdering: Diagrammet for driftsutgifter (korrigerte brutto driftsutgifter) sier noe om hva en bruker i hjemmetjenestene gjennomsnittlig koster. Det vil si kostnaden for en kommunal institusjonsplass og gjennomsnittet for disse to, altså hva en bruker av kommunale pleie og omsorgstjenester koster. Dette diagrammet kan sees sammen med diagrammet for produktivitet. Verdal kommune bruker minst av alle sammenligningskommunene i brutto driftsutgifter pr hjemmetjenestebruker. Brutto driftsutgifter pr bruker av kommunale tjeneste er på samme nivå som Meråker kommune. Meråker har et forbruk på ca 181.000 kr pr bruker, Steinkjer benytter 159.000 kr. Størrelsen på brutto driftsutgifter påvirkes av flere faktorer bla bygningens. Verdal har like store driftsutgiftene pr plass i kommunale institusjoner som Levanger kommune. 4.3.2 VURDERING AV PRODUKTIVITET. Verdal kommune har en økning i produktiviteten. Men det er vanskelig å konkludere med at Verdal er effektiv på bakgrunn av det. Høy produktivitet er ikke det samme som høy kvalitet. Verdal kommune benytter verken mest eller minst av sammenligningskommunene, men benytter minst penger pr hjemmetjenestebruker. Verdal har økt bemanningen innen pleie og omsorg innenfor satsingsperioden. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 18

5 ER KVALITETEN STYRKET I PERIODEN? 5.1 BOFORHOLDENE Forskjeller i boformen institusjon/omsorgsbolig defineres slik i Sosial og helsedepartementet.: Både sykehjem og aldershjem er lovregulerte boformer som er å anse som institusjoner i forhold til regelverket, hvor kommunen har et samlet ansvar for både bolig og pleie- og omsorgstjenester. Omsorgsbolig er ikke en lovregulert boform, og er juridisk å betrakte som beboerens private hjem. Pleie- og omsorgstjenester som ytes i omsorgsboliger er hjemmebaserte tjenester, dvs. tjenester utenfor institusjon. 5.1.1 RESULTATER Se figur 3 Beboere Vurdering: Andel plasser i enerom i kommunale pleie og omsorgsinstitusjoner, brukes som et kvalitetsmål i Eldreplanen. Det har vært en økning i antall enerom fra 1997 til 2001 for Verdal kommune og har 82% enerom i henhold til Kostra. Men sett i forhold til Verdal kommunes besvarelse har de en dekning på 133 enerom av 137 institusjonsplasser. Det gir en dekningsgrad på 97%. Om Kostra eller kommunens tall er korrekt har vi ikke vurdert. Verdal kommune har også en stor andel av omsorgsboliger med fellesareal. Det gjør det lettere å gi mer pleie og omsorg for brukere som fortsatt bor i omsorgsbolig. Brukerne kan bo lengre i en slik bolig og frigjør institusjonsplasser for andre. Spørsmål 7 i spørreskjema: Antall søknader og avslåtte søknader om institusjonsplass og omsorgsbolig for eldre. Oppgi antall søknader og avslag for årene 1997 og 2001. 1997 2001 Antall søknader Avslåtte søknader Antall søknader a) Institusjonsplasser. 72 0 103 3 b) Omsorgsboliger (alle) 0 0 82 31 c) Omsorgsboliger der heldøgns omsorg gis... 0 0 0 0 Avslåtte søknader Vurdering: Svarene ovenfor indikerer en økning i antall søknader til institusjonsplassene. Kun tre avslåtte søknader i 2001 er meget bra hvis søkerne mottar den institusjonsplassen de faktisk har søkt om. I 2001 ble 38 % av søknadene avslått for omsorgsboligene. Til sammenligning kan nevnes at Frosta kommune hadde en avslagprosent på 80% for 2001. Men forhold som pleiebehov vil påvirke hvor lenge beboerne kan bo i en omsorgsbolig uten heldøgns omsorg. Høyere pleiebehov i omsorgsboliger gjør at små endringer i pleiebehov medføre forflytning til institusjon eller bolig med heldøgns omsorg. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 19

Spørsmål 5 i spørreskjema: Har kommunen skriftlige kriterier for tildeling av omsorgsbolig? X Ja, vi har skriftlige kriterier for alle omsorgsboligene Svar fra Verdal: Under utarbeidelse Ja, for boliger avsatt til, spesifiser: Nei, opererer ikke med kriterier for tildeling av omsorgsbolig Vurdering: Spørsmålet i spørreskjema skal belyse om botilbudet er tildelt etter forhåndsbestemte retningslinjer eller tildelt mer tilfeldig. Har kommunen retningslinjer for tildeling vil brukerne ha større tillit til at tildeling eller avslag er rettferdig og behovsprøvet. Verdal kommune har enda ikke ferdigstillet skriftlige kriterier for tildeling av omsorgsboliger, men de arbeider med saken. Vi vil også anbefale politisk behandling av kriteriene for å sikre politikernes innflytelse og deres kunnskap om pleie og omsorg i kommunen. Spørsmål 14 i spørreskjema: Ta utgangspunkt i din kommune og vurder i hvorvidt du er enig eller uenig i følgende påstander om eldeomsorgen i satsningsperioden. Enig Både og/ som Uenig før a) Boforholdene er bedret. X f) Det er lettere å få hjelp til sosial aktivitet X g) Det er større mulighet til sosialt fellesskap X Vurdering: Dette spørsmålet viser hva Verdal kommune selv synes om boforholdene er forbedret. Som det fremgår av spørreskjema er konklusjonen klar på at boforholdene er forbedret i forhold til 1997, men sosialt fellesskap og sosial aktivitet er som tidligere eller dårligere. 5.1.2 VURDERING AV BOFORHOLDENE Ensengsrom har en dekning på 82 % av antall institusjonsplasser (Kostratall, se tidligere omtale). Antall plasser totalt er redusert, men antall omsorgsboliger med bemanningsbase har økt. Brukerne har derfor større mulighet til å bo i hjemlige omgivelser og samtidig føle trygghet med tilstrekkelig pleie og omsorg. Verdal kommune har under utarbeidelse skriftlige kriterier for tildeling av omsorgsboliger. Vi anbefaler at kriteriene blir ferdig skrevet og behandlet i politiske fora for å sikre forutsigbarheten og tilliten til at tildelingene skjer korrekt. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 20

5.2 TRYGGHETEN Trygghet i vår undersøkelse viser hovedsakelig forutsigbarhet i tjenestetilbudet ved at det er tydelig hva man kan forvente av tjenesten (serviceerklæringer) og i tillegg er informert om tilbud og endring av tilbud. Vi har ikke data fra 1997 og kan ikke konstantere om tryggheten er forbedret i forhold til 1997. 5.2.1 RESULTATER Når det gjelder spørsmålene rundt trygghet har vi valgt å sammentille svarene i spørreskjema med de andre sammenligningskommunene. Vi benytter delindeks for å undersøke om tryggheten er forbedret/ivaretatt. Svarene kan belyses på følgende måte: Trygghet Meråker Stjørdal Frosta Verdal Steinkjer Spørsmål 6 Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Ja Nei Har kommunen skriftlige kriterier for tildeling av følgende * Sykehjem X X X X X * Hjemmesykepleie X X X X X * Praktisk hjelp i hjemmet X X X X X Spørsmål 8 Er innholdet i hjemmetjenesten og sykehjemstilbudet beskrevet i serviceerklæring eller lignede dokument Har kommunen skriftlige serviceerklæring eller lignende for a) praktisk hjelp i hjemmet X X X X X Har kommunen skriftlige serviceerklæring eller lignende for b) sykehjemmene X X X X X Har kommunen skriftlige serviceerklæring eller lignende for alle c) omsorgsboligene X X X X X Har kommunen skriftlige serviceerklæring eller lignende for d) omsorgsboliger der heldøgns pleie- og omsorg gis X X X X X Spørsmål 19 Følgende er vedtatt eller gjort kjent i kommunestyret eller andre politiske organ: Kriterier for tildeling av omsorgsboliger, institusjonsplass eller * hjemmetjeneste X X X * Serviceerklæring eller standarder for innhold i tjenesten X X X Spørsmål 21 Hvilke av følgende system har kommunen for å ivareta/sikre at mottakerne av pleie og omsorgstjenester får dekket sine grunnleggende behov? * ansatte har fått opplæring i pasientrettighetsloven X X X X X vi har skriftlige prosedyrer for melding ved mistanke om at * grunnleggende behov ikke dekkes X X X X X * ansatte får opplæring i grunnleggende behov X X X X X * tjenesten har rutiner for imøtekomme endrede behov X X X X X Sum 9 4 5 8 4 7 10 1 7 6 Vurdering på grunnlag av indeks godt lite noe godt noe ivaretatt ivaretatt ivaretatt ivaretatt ivaretatt Vurdering: Spørsmålet om skriftlige kriterier er begrunnet i at brukerne skal være informert om tilbud og hva man kan forvente av tjenestene. Det fremmer trygghet for brukerne ved avklaring av innhold i tjenesten og forhindrer usikkerhet. Kriterier for tildeling forteller noe om at tildelingen ikke er tilfeldig og man er tryggere på at egne behov blir vurdert. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 21

Det gir trygghet at kommunen har system for å sikre at den enkeltes grunnleggende behov blir dekket. Men sett i forhold til spørsmål 19, bør flere av de skriftlige prosedyrene bli behandlet i politiske organer. Det gir også trygghet i forhold til tjenestetilbudet at folkevalgte er kjent med tilbudene og at de vet hva slags tjenester innbyggerne får. I Verdal kommune er det ikke politisk behandling av serviceerklæringer. Eldrerådet kommenterer i sin høringsuttalelse at det er en manglende kunnskap om omsorgslønn til pårørende som steller sine nærmeste. Dette er utgifter som ikke belastes kommunen og burde vært utnyttet bedre. Se for øvrig høringsbesvarelsen. Trygghet Meråker Stjørdal Frosta Verdal Steinkjer Spørsmål 11 Hvor lang tid kan hjemmehjelpen være forsinket før bruken blir varslet om forsinkelsen? 1 Inntil 1/2 time X X X 2 Inntil 1 time X 3 Mer enn en time X 4 Kan ikke være forsinket uten varsling (varsles før opprinnelig avtalepunkt) 5 Har ikke rutiner om varsling Vurdering på grunnlag av indeks godt godt godt noe noe ivaretatt ivaretatt ivaretatt ivaretatt ivaretatt Vurdering: Melding til mottaker ved forsinkelse gir trygghet i forhold til forutsigbarhet om tidsplanen. Varsling ved forsinkelse inntil en time er dårligere enn varslingen i andre kommuner. 5.2.2 VURDERING AV TRYGGHET. Hovdekonklusjonen er at tryggheten er godt ivaretatt, men det er forbedringspotensial. Verdal kommune bør ferdigstille kriterier for tildeling av omsorgsboliger. De folkevalgte bør bli informert om tilbudet innen pleie og omsorg for å styrke forutsigbarheten. Men varsling av forsinkelse av hjemmetjenester kan bli bedre sett i forhold til andre kommuner og gir brukerne stor grad av trygghet på når hjelpen kommer. 5.3 ANSATTES ARBEIDSFORHOLD Faktorer som sykefravær, vakanser, arbeidspress med mer påvirker ansattes arbeidsforhold. Godt arbeidsmiljø vil medfører bedre service til brukerne. I henhold til eldreplanen er det et mål å øke antall ansatte med 3 årig fagutdanning for å sikre et godt fagmiljø. 5.3.1 RESULTATER. Spørsmål 12 i spørreskjema: Årsverk, sykefravær og vakanser i pleie- og omsorgstjenesten. Pr. 31.12. 1997 Pr.31.12. 2001 Steinkjer pr 31.12.01 Antall årsverk i sykehjem/aldershjem 107 97 142 Antall årsverk i hjemmetjenesten: 52 67 210 Sykefravær i sykehjem/aldershjem: 9% 14,5% 11% Sykefravær i hjemmetjenesten: 7% 10% 19% Vakanser i sykehjem/aldershjem: 4 3 7 årsverk Vakanser i hjemmetjenesten: 0,5 1 4 årsverk Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 22

Vurdering: Her har vi valgt å sammenstille Verdal kommunes besvarelse med Steinkjer kommune. Som vi ser har det vært en reduksjon i antall årsverk innen sykehjem/aldershjem og en økning innen hjemmetjenesten. Totalt er økningen 5 årsverk. Bemanningssituasjonene er også medvirkende faktor til sykefravær og slitasje på ansattes arbeidsforhold ref. arbeidsmiljøforskning. Vi kan se at i Steinkjer er det til dels stort sykefravær i hjemmetjenesten. Verdal har hatt en økning i sykefraværet både innenfor sykehjem/aldershjem og hjemmetjenesten i satsningsperioden. Vakanser gir et bilde av tyngden eller merarbeidet som kan skape slitasje for arbeidstakerne og medfører ikke gode arbeidsforhold. En vakanse på totalt 4 årsverk er selvsagt ikke ønskelig hvis bemanningen i utgangspunktet er optimal. Spørsmål 13 i spørreskjema: Har kommunen hatt endring i kompetansesammensetning i planperioden? Pr. 31.12. 97 Pr.31.21. 01 Utdanningsnivå i sykehjem/aldershjem: - prosentandel med 3-årig høgskoleutdanning av årsverk 41 43 33 - prosentandel med hjelpepleie, omsorgsfag eller tilsvarende av årsverk 54 55 60 Utdanningsnivå i hjemmetjenesten: - prosentandelen med 3-årig høgskoleutdanning av årsverk 30 61 28 - prosentandel med hjelpepleie, omsorgsfag eller tilsvarende av årsverk 22 33 35 Steinkjer 31.12.01 Vurdering: Det er også målsetting i eldreplanen at kompetansen skulle økes (både ved satsing på rekruttering, utdanning og opplæring). Det er et ønske at flere med 3-årig utdanning skal rekrutteres også ut ifra den tankegang at det er uheldig dersom mange har ansvar for oppgaver de ikke er kvalifisert for. Et uriktig kompetansenivå og ansvarsnivå er uheldig for ansattes arbeidsforhold. Verdal kommune har en økning innenfor sykehjem/aldershjem på 2 % med 3- årig høyskoleutdanning og en økning på 31 % innenfor hjemmetjenesten. Sammenlignet med Steinkjer er dette meget bra. 5.3.2 VURDERING AV ANSATTES ARBEIDSFORHOLD Forholdsvis liten økning av antall eldre, modernisering av institusjon og økning av andelen ansatte med 3 årig høyskoleutdanning indikerer at arbeidssituasjonen generelt og ansattes arbeidsforhold er bedret. Men vakanser på 4 årsverk, og økning av sykefraværet er faktorer som kan peke i en annen retning. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 23

5.4 BRUKERMEDVIRKNING Ved alle typer boforhold er det naturlig at brukerne har synspunkter og mulighet til selv å påvirke hvordan de ønsker at deres hverdag skal være. Det er mange måter dette kan løses på, men vi har konsentrert oss om hvor formalisert dette arbeidet er fra kommunens side. Vi har forsøkt å belyse temaet med enkelte spørsmål i spørreskjemaet. 5.4.1 RESULTATER. Brukermedvirkning Meråker Stjørdal Frosta Verdal Steinkjer Spørsmål 17 Har kommunen foretatt brukerundersøkelse om følgende tjenester siste 2 år? 1 Hjemmetjenseter X X X X 2 Sykehjem X X X 3 Avlastning 3 Dagtilbud X 4 Annet spesifiser, (Aldershjem) X Spørsmål 18 Er Eldrerådet i kommunen, brukerorganisasjoner eller tilsvarende tatt med på råd i følgende tilfeller? 6 I planlegging av tjenesten? X X X X X I utforming av kriterier for tildeling av omsorgsboliger, 7 institusjonsplass eller hjemmetjenseter? I utforming av serviceerklæringer eller standarder for 8 innhold i tjenesten? X Vurdering på grunnlag av indeks lite noe lite noe noe Spørsmål 15 Blir brukere eller pårørende tatt med på råd ved utforming eller ved endring av tjenestetilbudet til den enkelte? 1 Ja alltid X X 2 Ja, noen ganger X X X 3 Nei Spørsmål 16 Har sykehjemmene/aldershjemmene husmøter eller andre fellesmøter der pasienter og pårørende kan påvirke institusjonens virksomhet. 1 Ja, alle 2 Ja, noen X X X X 3 Nei X Vurdering på grunnlag av indeks godt godt lite noe noe Totalvurdering noe noe lite noe noe Vurdering av spørsmål 15, 16, 17 og 18: Verdal kommune tar noen ganger brukerne med på råd ved utforming eller endring av tjenester. Det har blitt utført brukerundersøkelser av hjemmetjenester, sykehjem og dagtjenester. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 24

Vi anbefaler at eldrerådet får uttale seg også om utforminger av kriterier for omsorgsboliger og lignende selv om dette er administrative oppgaver. Det er viktig at eldrerådet kan gi sitt bidrag og eventuelt videreformidle trygghet til kommunens eldre på forutsigbarheten av tjenestene. Sammenlignet med de andre kommune har Verdal kommune den samme totalvurderingen noe. Det betyr at de fleste kommune vi har foretatt undersøkelsen i, har et forbedringspotensiale. Verdal kommune foretar årlige brukerundersøkelser innen tjenester og sykehjem. Ved siste undersøkelse oppnådde brukertilfredsheten gode resultater. Spørsmål 20 i spørreskjema: Hvilken stilling i kommunen har kommunens faste representant i eldrerådet? Representantens stilling er : X Kommunen har ikke oppnevnt fast representant. Vurdering: Verdal kommune har ikke oppnevnt fast representant i eldrerådet. De andre kommunene vi foretar undersøkelsen i har fast representant. Revisjonen har diskutert saken med eldrerådet og de mener at den beste løsning med involvering av kommunen er at eldrerådet fortsatt beholder sin praksis med selv å innkalle ved behov. Dette fungerer utmerket og eldrerådet har ingen ønsker om forandring av denne praksisen. 5.4.2 VURDERING AV BRUKERMEDVIRKNING. Totalvurderingen av vår undersøkelse viser at Verdal kommune har noe brukermedvirkning, men har mulighet til ytterligere å forbedre den. Verdal kommune har en god grad av brukermedvirkning med brukerundersøkelse. Husmøter og brukerundersøkelser er foretatt også det siste året. Verdal kommune har anledning til å øke brukermedvirkningen ved enkle tiltak som ytterligere bruk av eldrerådet og oppnevne en fast representant. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 25

6 AVSLUTNING 6.1 PRIORITERING OG VEKTLEGGING. Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter tjenester til hjemmeboende pr. innbygger 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Meråker Stjørdal Frosta Levanger Verdal Figur8 Prioritering Vurdering: Verdal kommune har lavest netto driftsutgifter tjenester til hjemmeboende pr innbygger. Verdal har også en av de laveste netto driftsutgifter pr innbygger i pleie og omsorgtjenesten. 6.2 SYNSPUNKTER PÅ UTVIKLINGEN. Spørsmål 14 i spørreskjema: Ta utgangspunkt i din kommune og vurder i hvorvidt du er enig eller uenig i følgende påstander om eldeomsorgen i satsningsperioden. Enig Både og/ som Uenig før a) Boforholdene er bedret. X b) Tilbudet om heldøgns pleie- og omsorg er bedret X c) Ordningen med omsorgslønn er utvidet X d) Dagtilbud er blitt bedret X e) Avlastningstilbudet er bedret. X f) Det er lettere å få hjelp til sosial aktivitet X g) Det er større mulighet til sosialt fellesskap X h) Tilbudet i sykehjemmene er bedret X i) Kompetansen i omsorgen er økt X j) Ansattes arbeidsforholdt er bedret X k) Personellrekrutteringen er bedret X l) Tilbudet til demente er bedret X Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 26

Vurdering: Verdal kommune har svart at tilbud i regi av kommunen har blitt bedret med unntak av dagtilbudet. Kompetansen i omsorgen er økt sett også i forhold til økningen i andelen med 3 årig høyskoleutdanning. 6.3 KONKLUSJON. Ut i fra vår vurdering tidligere i rapporten, er hovedkonklusjonene som følger: Styrking av omfang Dekningsgraden er ikke økt sett i forhold til antallet eldre over 80 år Produktiviteten er økt ved mottakere pr årsverk er økt og antall årsverk i PO er økt. Styrking av kvalitet Boforholdene er forbedret Ombygde institusjoner og nye omsorgsboliger. 82% dekning av enerom Trygghet er noe ivaretatt Skriftlige kriterier eller serviceerklæringer er ikke politisk behandlet. Kommunen har lavere krav til varsling ved forsinkelse av hjemmetjenester enn de andre kommunene. Ansattes arbeidsforhold er delvis forbedret Nye lokaler, bedre bemanning, økning i sykefravær, vakanser Brukermedvirkning er delvis styrket Har foretatt brukerundersøkelser, eldrerådet har blitt benyttet, men kan utnyttes bedre, fast representant fra kommunen i eldrerådet mangler For nærmere detaljer henvises til de respektive kapitlene hvor vurderingskriteriene blir gjennomgått. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 27

7 HØRING Ingen skriftlig høringsbesvarelse fra Verdal kommune. Høringsuttalelse fra eldrerådet i Verdal: 1. Tabell i 4.2, side 8 bør sjekkes og vurderes mot diagrammet i Figur 1. Nedenfor er utdrag frå handlingsplanen til Verdal kommune. Vi foreslår også at en tar med prognose for utvikling av aldersgruppen 80+ framover i de neste 25 år. Prognose av alderssammensetning er ganske forutsigbar, og vil væra til god nytte i langtidsplanlegging. Tall for 2001 må stemme i begge rapporter. Revisors merknad: Rapporten er endret http://www.verdal.kommune.no/helse/index.html Befolkningsutviklingen Prognoser Ifølge befolkningsprognosen fra Statistisk Sentralbyrå må det forventes følgende utvikling for den eldste del av befolkningen: År 80 89 90+ i alt 2000 516 60 576 2001 525 68 593 2002 529 72 601 2005 554 89 643 2010 523 106 629 2015 445 115 560 2020 445 106 551 for 2000 og 2001 er det reelle tall PR. 1.1. I perioden 2001 2005 forventes antallet eldre over 80 år å stige med 8,4 %, mens antallet over 90 år stiger med hele 30,9 %. Toppen av "eldrebølgen" forventes ca. år 2008. Etter 2020 må det forventes en ny og enda større "eldrebølge". Da vil antallet mellom 67 79 år være fordoblet i forhold til 2002. Når det gjelder prognoser for eldre under 80 år og forventet utvikling av ulike grupper funksjonshemmede, vil anslag ha usikker betydning for de tiltak som må iverksettes. Enkelttilfelle kan bli helt avgjørende for de budsjettmessige konsekvenser. HUNTundersøkelsen har imidlertid gitt mange data som er til nytte for den videre planleggingen. Det vises til denne. I psykiatriplanen er omfanget av psykiske plager forsøkt tallfestet. Revisors merknad: kommentaren er innarbeidet i rapporten Betydning for pleie- og omsorgstjenestene Ifølge mandatet skal konsekvenser av endret alders- og befolkningssammensetning vurderes. Vi vet at den eldste del av befolkningen krever forholdsmessig stor offentlig omsorg og at sykehjemsbehovet er størst for de aller eldste. Både det sterkt økende antall eldre i denne planperioden og senere nedgang i antallet, må få betydning for de planene som legges, både på investeringssiden og de årlige driftsutgifter. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 28

Målt i forhold til antallet eldre over 80 år i kommunen hadde pleie- og omsorgstjenesten i 2000 en netto utgift på kr. 133.000 pr. person. Med en økning på 50 eldre over 80 år i planperioden, vil det være behov for å øke nettobudsjettet med 6,7 mill. kr., for å opprettholde det samme tjenestetilbudet som i dag. Det betyr behov for en årlig opptrapping med netto ca. 1,7 mill kr.. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til at antallet eldre under 80 år går noe ned. På den andre siden er det heller ikke tatt hensyn til at antallet av de mest pleie- og omsorgstrengende over 90 år, øker spesielt mye. Når det gjelder ulike grupper funksjonshemmede har en ikke funnet befolkningsmessige utviklingstrekk som gir grunnlag for endret innsats for pleie- og omsorgstjenesten. Den faktiske utvikling de siste årene har imidlertid medført økt kommunal innsats og dermed økte utgifter, spesielt overfor funksjonshemmede barn, og voksne som utskrives fra statlige og fylkeskommunale institusjoner. Svara i spørsmål 9 på side 16, bør vurderes på nytt. Det er vanskelig å forstå at det skal være så stor forskjell på direkte brukertid pr. bruker i Verdal og Steinkjer. Produktivitet er i det heile vanskelig å vurdere i denne sammenheng. Revisors merknad: Dette er tall som er fremkommet fra kommunen. Produktivitet er et av statens målepunkter I vurderingen på side 24 er det nevnt at Verdal kommune ikke har oppnevnt fast representant i eldrerådet. Eldrerådet er av den mening at det ikke nødvendigvis er noen fordel å ha en slik representant. Derimot kan det nevnes at eldrerådet har tatt hyppig kontakt med representanter frå kommunen, og hatt en god dialog med disse. Revisors merknad: Vi har endret denne anbefalingen slik at den er i tråd med eldrerådets anmerkning. Medlemmer i eldrerådet bør være flinke til å gi tilbakemelding til sine respektive partier. Det bør nevnes i konklusjonen at de ansatte ved trygdekontoret, og også en del i pleie og omsorg bør få bedre opplæring i trygderettigheter. Det ble nevnt som eksempel at mange som utførte omsorg hjemme ikke hadde fått omsorgstrygd. Denne belaster ikke kommunebudsjettet. Revisors merknad: Innarbeidet i rapporten Uttalelse frå eldrerådet til Helhetlig pleie og omsorgsplan 2002-2005 Eldres Råd Rådet er av den bestemte mening at den vedtatte reduksjon i kommunens nettoutgifter ikke vil være mulig uten en reduksjon i kommunens tjenestetilbud. Rådet mener at planforslaget viser at dette i særlig grad rammer eldreomsorgen. I den sammenheng peker rådet på reduksjon i institusjonsplasser uten styrking av de heimebaserte tjenester, samtidig som antallet eldre og funksjonshemmede øker. De viser også til dårligere dekning enn fylkes- og landsgjennomsnittet. På denne bakgrunn henstiller rådet sterkt til å stille økte midler til rådighet for eldreomsorgen slik at forpliktelser etter lov og forskrifter kan oppfylles og at statlige tilsynsmyndigheter ikke griper inn. Utarbeidet av Søndre Innherred revisjonsdistrikt Side 29