Biogass det faglige grunnlaget

Like dokumenter
Biogass det faglige grunnlaget

The building blocks of a biogas strategy

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

Klimagasskutt med biogass

Utarbeidet for Nasjonalt program for leverandørutvikling April 2017 KLIMA OG MILJØANALYSE. HIAS: Energiutnyttelse av biogass

Biogass i lavutslippssamfunnet. Workshop i biogassforumet, 10. oktober, 2017 Tonje Buø og Maria Kvalevåg, Miljødirektoratet

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:

Seminar Klima, avfall og biogass

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Klimakur Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Ledende Miljøbedrift Trondheim Renholdsverk Ole Petter Krabberød Tema: Biogassproduksjon

Biogass i landbruket

Vedlegg 4 - Pris- og tilbudsskjema Prisskjema Transport og behandling av matavfall


«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten Hanne Lerche Raadal

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Faktiske merkostnader for miljøsatsing i fylkeskommunale ferjeanbud

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Gass drivstoff for fremtiden. Hallgeir Kjeldal Østnorsk Gassenter

Busser, klimapolitikk og utslipp

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET

Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )

Framtidens energiforsyning

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

BioGas Kommunepartner. Vann- og avløpsetaten Helge Eliassen Sjefingeniør, Avdeling drift og vedlikehold stab 29.

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen v/audun Aspelund, Lyse Neo

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

MASTEROPPGAVE MASTERGRADSSTUDIUM I ENDRINGSLEDELSE UNIVERSITETET I STAVANGER. SEMESTER: Vår 2017 FORFATTER: Jan Magnus Grundetjern Rykkvin VEILEDER:

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

10. mars Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET

Høyhastighetsbaner som klimavirkemiddel Presentasjon på Samferdselsdepartementets seminar om høyhastighetstog. 27. november 2008 John Magne Skjelvik

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Biogass og vindkraft Grensekomiteen

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

ENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

ECOPRO AS. v/tore Fløan

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold

Transkript:

Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet

Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet (den gang MD) ga Miljødirektoratet (den gang Klif) i oppdrag å lage et helhetlig underlagsmateriale for en nasjonal, tverrsektoriell biogass-strategi i november 2012 Rapport utarbeidet internt, men med mange innspill fra bransjen, andre etater og interessenter Levert til MD i april 2013 Strategiarbeidet foregår nå i MD i samarbeid med andre departement

Viktigste spørsmål Hvor mye biogass kan vi produsere i Norge? Hva bør biogassen brukes til? Hva koster det for samfunnet? Hva koster det for aktørene? Hva er hovedbarrierene? Hvilke virkemidler kan innføres?

Mye av potensialet gjenstår Teoretisk potensial Totalt 5,8 TWh Realistisk potensial Totalt 2,3 TWh 20 % Det realistiske potensialet på kort sikt er betydelig mindre enn det teoretiske potensialet 65 % 35 % 65 % 15 % Lite av potensialet er utnyttet per i dag Delen av det teoretiske potensialet som er urealistisk og /eller uhensiktsmessig å få utnyttet innen 2020 Delen av det teoretiske potensialet som er realistisk å få utnyttet innen 2020 Delen av det realistiske potensialet som ikke er utløst enda Delen av det realistiske potensialet som det finnes konkrete planer for Delen av det realistiske potensialet som allerede er utløst Etter 2020 kan potensialet være betydelig større Økt gassutbytte Nye råstoff

Størst energiproduksjon fra våtorganisk avfall, men størst utslippsreduksjon fra husdyrgjødsel Energipotensiale ved biogassproduksjon fordelt på råstoff innenfor det realis@ske potensialet Total energiproduksjon = 1,7 TWh. Potensiale for utslippsreduksjon ved produksjon og anvendelse av biogass i bybusser fordelt på råstoff. Total utslippsreduksjon = 500 000 tonn CO 2 - ekv. 43 % Husdyrgjødsel 39 % Husdyrgjødsel 57 % Våtorganisk Avfall 61 % Våtorganisk avfall Energiutbyttet fra våtorganisk avfall er større Utslippsreduksjonen igjennom hele verdikjeden er størst fra husdyrgjødsel

Men hva koster det samfunnet? Konverterer alle effekter til kroner (nytteeffekter som forbedret luftkvalitet, spart mineralgjødsel etc) Summerer opp kostnader og nytteeffekter Beregner en tiltakskostnad: Hva koster det å redusere norske utslipp med 1 tonn CO 2 -ekv ved hjelp av biogass?

Oppbygging av tiltakskostnad for husdyrgjødsel, anvendelse i bybuss Verdikjede - produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel, anvendt i bybusser. kr/tonn CO 2 - ekv DriE tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad flak kr/kwh 5 000 4 500 Oppgradering Vedlikehold Elektrisitet Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad buss Komprimering 2,00 1,80 4 000 3 500 Arbeid Transport Årlig kapitalkostnad Produksjonskostnad 1,60 1,40 3 000 2 500 Reduserte NH 3 - utslipp Redusert mineralgjødsel bruk Tiltakskostnad 1,20 1,00 2 000 Reduksjon av NOx og PM10 2300 0,80 1 500 Redusert dieselbruk 0,60 1 000 0,40 500 0,20 0 Kostnader Inntekter NeSo Kostnader Inntekter NeSo Biogassproduksjon fra husdyrgjødsel Anvendelse i bybusser 0,00

Oppbygging av tiltakskostnad for våtorganisk avfall, anvendelse i bybuss Verdikjede - produksjon av biogass basert på våtorganisk avfall, anvendt i bybusser. DriE tankanlegg og backup kr/tonn CO 2 - ekv 5 000 4 500 Årlig kapitalkostnad flak Årlig kapitalkostnad tankanlegg og backup Årlig kapitalkostnad buss Komprimering kr/kwh 1,00 0,90 4 000 Arbeid Oppgradering 0,80 3 500 Transport Årlig kapitalkostnad 0,70 3 000 Produksjonskostnad 0,60 2 500 Redusert mineralgjødsel bruk 0,50 2 000 0,40 1 500 Tiltakskostnad 0,30 1 000 500 Reduksjon av NOx og PM10 Redusert dieselbruk 1100 0,20 0,10 0 Kostnader Inntekter NeSo Kostnader Inntekter NeSo Biogassproduksjon fra våtorganisk avfall Anvendelse i bybusser 0,00

Hvorfor er biogass av husdyrgjødsel et dyrere klimatiltak enn biogass av våtorganisk avfall? Samfunnsøkonomiske analyser ser alltid på «alternativkostnaden»

Alternativkostnad Referansescenario ILLUSTRATIVE VERDIER Tiltak gjennomføres Samfunnsøkonomisk alternativkostnad: Avfall Kostnad: 5000 NOK Kostnad: 6000 NOK 1000 NOK Gjødsel Kostnad: 1000 NOK Kostnad: 5000 NOK 4000 NOK

Hvorfor er biogass av husdyrgjødsel et dyrere klimatiltak enn biogass av våtorganisk avfall? Samfunnsøkonomiske analyser ser alltid på «alternativkostnaden» Alternativ behandling av husdyrgjødsel har lav kostnad Alternativ behandling av våtorganisk avfall har høyere kostnad på grunn av deponiforbud Lavt gassutbytte per tonn substrat for husdyrgjødsel Energiutbytte husdyrgjødsel: 190 kwh/tonn Våtorganisk avfall: 1120 kwh/tonn

Tiltakskostnad - Klimakur

Tiltakskostnad Klimakur: opptil ca 1500 kr/tonn CO2-ekv CO2-avgift: opptil 330 kr/tonn CO2-ekv Klimakvoter (ETS): ca 5 = 40 kr/tonn CO2-ekv Biogass, våtorganisk avfall, anvendelse i bybuss: 1100 kr/ tonn CO2-ekv Biogass, husdyrgjødsel, anvendelse i bybuss: 2300 kr/ tonn CO2-ekv

Sammenligning anvendelsesområder og råstoff Våtorganisk avfall, erstatning av oljekjel (spisslast) Våtorganisk avfall, anvendelse i ferger Våtorganisk avfall, anvendelse i buss utenfor by Våtorganisk avfall, erstatning av naturgass Våtorganisk avfall, anvendelse i bybuss 2100 1300 1100 Tiltakskostnad i kr/tonn CO2-ekv 2800 2300 Husdyrgjødsel, anvendelse i buss utenfor by Husdyrgjødsel, anvendelse i bybuss Avløpsslam, anvendelse i bybuss Elbiler

Drivstofforbruk i gassbussen påvirker tiltakskostnaden mest Tiltakskostnader for verdikjede med produksjon av hele potensialet og anvendelse i bybusser kr/tonn CO 2 - ekv 3500 +50% - 50 % 0 % 2500 1827 1500 500 0-500

Veldig ulik bedriftsøkonomisk produksjonskostnad for husdyrgjødsel og våtorganisk avfall kr/kwh 1,6 1,4 1,2 1,0 BedriRsøkonomiske kostnader og inntekter ved produksjon av biogass basert på husdyrgjødsel og våtorganisk avfall 1,27 Kostnader: Oppgradering Vedlikehold Elektrisitet Arbeid Transport Årlige kapitalkostnader Produksjon basert på våtorganisk avfall: samfunnsøkonomisk dyrt, men bedriftsøkonomisk lønnsomt? Fordelingseffekt. 0,8 Inntekter: Salg av oppgradert biogass 0,6 0,4 0,2 0,0 0,002 Kostnad Inntekt NeSo Kostnad Inntekt NeSo Inntekter fra gate- fee NeYo: Underskudd Muligens antatt en for høy gate-fee for våtorganisk avfall fra industri og for lav pris for biogass Husdyrgjødsel Våtorganisk avfall

Hovedbarrierene Lønnsomhet Forutsigbarhet Høna-og-egget

Push or pull? Push Pull

Viktigste funn Betydelig potensial for økt biogassproduksjon På kort sikt er potensialet størst for våtorganisk avfall og husdyrgjødsel 500 000 Total utslippsreduksjon for disse substratene dersom biogass anvendes som drivstoff: 500 000 tonn CO 2 -ekv/år 40 % av utslippsreduksjon fra våtorganisk avfall med en tiltakskostnad på 1100 kr/tonn CO 2 -ekv 60 % av utslippsreduksjon fra husdyrgjødsel med en tiltakskostnad på 2300 kr/tonn CO 2 -ekv

Takk for meg Kontaktinformasjon: Christine Maass, epost: christine.maass@miljodir.no