Loren Cordain PhD Hva spiste våre forfedre og hvordan kan vi nyttegjøre oss det Professor Colorado State Universitet Ekspert på steinalderkosthold Utgitt i 2002 Andre steinalderresepter Anbefalinger for best mulig fysisk og mental helse Tilpasning av viktige trekk ved våre forgjengeres livsstil til moderne samfunn Utviklet av forskere i USA på 1990-tallet Brukes av en liten gruppe norske leger Arkeologiske kilder Fossiler Sjimpanser Næringsverdi i ville planter og dyr Mennesket startet som et åtseldyr Redskaper gjorde jakt mulig Sannsynlig at DHA fra hjerne er årsak til at vi utviklet hjernen Kjøtt var en forutsetning for å bosette seg i Europa Næringsstoffer i steinalderkosten Studier av ernæring og helse hos jegere og samlere som lever tradisjonelt Studier av hulemalerier, monumenter, gravplasser og nytteredskaper Studier av dokumenter fra oldtidens kulturfolk Analyse av beinrester fra urmennesker (Lucy) Moderne analyseteknikker av matrester på gamle boplasser, på gulv og i avfallsdynger. Analyse av koprolitter, mumier og myrmennesker Dagens jeger/samlersamfunn Alle undersøkte stammer var: Friske Slanke Muskuløse Fravær av sivilisasjonssykdommer Jens Veiersted 1
Hva spiste de Animalske kilder 68% Vegetabilske 32% Protein (19-35%) Karbo (22-40%) Fett (28-58%) Lavere ω6/ω3 Høyere innhold av: Antioksidanter Fiber Vitaminer Mineraler Hvorfor jage store dyr Avhengig å få tak i mer energi enn det du brukte på jakten Små dyr hadde for mye protein i forhold til fett 83/17% i ekorn 40/60% i rådyr Mennesket har problemer med å klare mer enn 200-300 g protein pr dag Hva spiste de aldri Melk prøv å melke et vilt dyr Korn kun litt frø Salt Raffinert sukker kun litt honning hvis de fant og fikk tak i Fra typisk steinaldermat til i dag 2-5 ganger så høyt innhold av B-vitaminer 6-10 ganger så mye vitamin C 3-5 ganger mer vitamin A og E 2-4 ganger mer Ca og Mg 3-5 ganger mer Zn, K, Mn >2 ganger mer P 8-10 ganger mer Fe og Cu 1/5-1/6 av mengden Na (salt) Kilder: SB Eaton et al. Eur J Nutr 1997; 51: 207-16; SB Eaton, SB Eaton III. Eur J Nutr 2000; 29: 67-70. De positive sidene med korn Flere munner blir mettet Jevn matforsyning hele året Forutsetning for teknologisk og kulturell utvikling Ingen utvikling av bysamfunn uten maten fra landbruk Smaker godt - men hva er de negative sidene? Har vi det samme behovet i dag? Stort gap mellom menneskets ernæringsbehov og næringsinnholdet i korn Sannsynlig at mange mennesker ble syke eller fungerte dårligere av å spise denne nye maten Jens Veiersted 2
Problemene med korn Mangler næringsstoffer som er nødvendig for menneskets helse og velvære Korn mangler vitaminene A, C, D og B 12 Mange mineraler og vitaminer har lav biologisk tilgjengelighet Vi mangler fysiologisk sett evnen til å bryte ned forsvarskjemikalier og antibeitestoffer F.eks. fytater, alkylresorcinoler, proteasehemmere og lektiner Den største kontroversen i Norge Brød og poteter bør tones ned som basisføde Ad. brød: Vi kan spise hele gryn, men ikke finere brød tre ganger per dag! Ad. poteter: Poteter er jo så rike på fiber, vit. C osv. Eller? Matvare Protein Karboh. Fiber Jern Beta-karot. Vit. C Poteter 1,5 g 20 g 2 g 0,4 mg 0 15 mg Brokkoli 3 g 2 g 2,5 g 1,5 mg 700 85 mg Hodekål 1,3 g 6 g 3 g 0,3 mg 50 55 mg Utviklingen av jordbruket Helsen etter jordbruksrevolusjonen Hendelse Utvikling av jordbruket Dyrking av hvete/bygg Ris Mais Rug Havre År 10 000 8 000 6 500 5 500 10 000 7 000 7 000 5 000 3 000 Sted Nære Østen Hellas, V Afrika Paris bassenget Skandinavia Nære Østen Kina, India, SØ Asia Sør- Mellom Amerika Sørvest Asia Europa Sykdommer: Mer infeksjoner Høyere barnedødelighet Kortere levetid Osteoporose og andre skjelettsykdommer For første gang i historien oppsto mangelsykdommer Skjørbuk, beri-beri, pellagra Mangel på vitamin A, sink og jern Hull i tennene og endring av tannbuen Mennesket etter jordbruket Før jordbruksrevolusjonen var gjennomsnittshøyden i Tyrkia/Hellas 175/165 M/K Etter jordbruksrevolusjonen (3000 f.k.) ble høyden redusert med 15/12.5 cm Moderne steinaldermenneske Genene er tilpasset livet som jegere og sankere Tilpassing av gener til et nytt miljø tar ofte lang tid: Våre vanlige livsstilssykdommer er ikke forårsaket av endringer i ett eller noen få gener (PKU, glutenintoleranse), men omfatter ofte en rekke gener Hjerte- og karsykdommer, overvekt, diabetes type 2 og kreft De opptrer ofte sent i livet, etter barnefødsler (uheldige gener blir derfor ikke selektert bort) Jens Veiersted 3
Nye utfordringer for Homo Sapiens Genetisk utrustet for steinalderen, ikke de raske endringer i livsstil og miljø: Jordbrukssamfunn < 2 av vår historie Industrisamfunn < 10% av agrarsamfunnet Postindustrielt samfunn siste 50 år Noen følger av manglende tilpasning: Manifestering av mangelsykdommer Synliggjøring av arvelige sykdomsdisposisjoner Fremveksten av moderne livsstilssykdommer Noen sentrale problemstillinger Hvis vi ikke er tilpasset eller ikke tåler deler av et moderne vestlig kosthold, hva bør vi da spise? Hvordan kan vi finne ut hva slags mat mennesket tåler best? Hva spiste våre jeger- og sankerforgjengere? Homo sapiens - en kjøttspiser? Studier av forhistoriske boplasser viser at våre forfedre spiste stadig mer kjøtt siste 2 mill. år Analyser av 229 jeger- og samlersamfunn beregnet at 56-65% av maten var av animalsk opprinnelse Hos 3,8% besto minst 86% av animalske kilder; ingen samfunn inntok like mye bare fra planter Flere varianter av steinalderkost Velger animalsk protein (10 % til > 80 %) Varierende fettinntak, fra 10 % til > 80 % Mer lange flerumettede fettsyrer C20-C22 Lavere n-6:n-3 forhold - Optimalt 2-4:1 (USA > 10:1, opp til 40:1; Norge 6-7:1) Høyt inntak av kolesterol (500-600 mg/dag) Lavt karbohydratinntak (< 5 % til ca. 40 %) Høyt inntak av fiber/fytokjemikalier fra grønnsaker, bær, røtter, nøtter og frukt Steinaldermennesker spiste ikke... Kumelk eller korn/-varer (fra 10 000 år f. Kr.) Bordsalt (NaCl) Hvitt sukker (ca. 900) Poteter (fra 1750) Plantegiftrester (etter 1930), radioaktiv mat (etter 1945) Kunstige/syntetiske tilsetningsstoffer (>1950) Steinaldermennesket var uten briller Homo sapiens sapiens har røtter 200.000-300.000 år tilbake Hulemalerier i Australia fra steinalderen viser Pleiadene (Sju søstre) med 10 stjerner Vi kan bare se 6 stjerner og må ha stjernekikkert for å se alle 10 Jens Veiersted 4
Mennesket er skapt for bevegelse Steinalderpyramiden For god helse trengs: Regelmessig, relativt intensiv fysisk aktivitet Et robust muskel- og skjelettsystem og god kapasitet i hjertet og lungene Variert og regelmessig trening/belastning er gunstigere for helsen enn ekstrem spesialisering eller inaktivitet Frukt 17-20% av Grønnsaker 17-22% av Animalsk 56-64% av Den tradisjonelle matpyramide i dag Kun litt fett og olje Melk, yoghurt og ost 2-3p Kjøtt, fjærkre, fisk og egg 2-3 p Frukt 2-4 porsjoner Grønnsaker 3-5 porsjoner Brød, korn, ris og pasta 6-11p Spis gjerne: Du kan spise all den fisk, vilt og sjømat du ønsker All den frukt og de grønnsakene du vil Spis noe nøtter Bruk hovedsakelig en-umettet fett Ikke spis: korn i det hele tatt, gjelder også ris og mais bønner og linser meieriprodukter foredlet og bearbeidet mat Resultat av steinalderkostholdet Relativt høyt proteininnhold Lite karbohydrater på grunn av lite stivelse Mye fiber fra frukt og grønt Fett er i stor grad enumettet Like mye ω3 som ω6 Mye mer kalium og mindre natrium Totalt en alkaliserende kost Høyt innhold av antioksidanter fra planter Fettkilder i steinalderkosten En-umettet Benmarg Olivenolje Omega 3 Viltkjøtt, fisk, hjerne Linfrø Økologisk lever Frittgående gårdshøns, omega 3 egg Valnøtter, macadamia nøtter Grønne bladgrønnsaker Fisk og fiskeeolje Jens Veiersted 5