Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord
Føringer for offentlig helsetjeneste Følgende sentrale mål settes for tjenestetilbudet: Bedre tilgjengelighet til tjenestene og lik tilgang til tjenestene uavhengig av bosted Bedre kvalitet på behandlingstilbudet pasientene skal gis en likeverdig behandling av samme tilstand uavhengig av bosted Bedre samhandling og kontinuitet i tjenestetilbudet innad i og mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten Bedre ressursutnyttelse gjennom å legge til rette for høyere produktivitet Brukervennlige tjenester gjennom økt geografisk nærhet samt å øke brukernes involvering i utformingen av egen behandling
DPS veilederen -2006 Med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen Akutt- og krisetjenester Vurdering og utredning av henviste pasienter Differensiert behandling Poliklinisk, ambulant, strukturert dagbehandling, krise-og korttidsbehandling på døgnenhet, lengre tids døgnbehandling.
Kontinuerlig endring og utvikling(?) Overskrifter: - Fra døgn til dag - Spissede funksjoner - Budsjettene våre blir mindre, den sentrale beslutning om at psykiatri skal vokse mer enn somatikk mht penger og fagfolk er lokalt omformulert til at nedskjæringene i psykiatri (helst?) skal være mindre enn i somatikken.
Klare prioriteringer fra regjeringen av vekst i psykiatri og rus i kommunene og med støtte til private initiativ. Spissede funksjoner ved DPS Ny sentralisering av spesialisthelsetjenesten? Blir DPS et kommunalt anliggende?
Faglig kompetanse Jeg ser at for store pasientgrupper i somatikken og for enkelte pasientgrupper i psykiatri, kan noe ekstra avstand til godt bemannet og faglig høykompetente sykehusavdelinger, representere klart bedre faglig tilbud enn vi kan tilby ved DPS. f.eks OCD, kompliserte spiseforstyrrelse, eldre med omfattende utrednings- og behandlingsbehov.
Faglig kompetanse For sårbare pasientgrupper i psykiatri med langvarige og komplekse lidelser er faglig kompetanse avhengig av god samhandling mellom ulike aktører som har felles forståelse av pasientens behov og muligheter. Det gir trygghet for pasienter som veksler mellom kommunal omsorg og behov for spesialisthelsetjeneste enten hjem til ham/henne (ambulant tjeneste) eller ved opphold i døgnposter.
I vårt fag er den personlige kontakten det viktigste redskap vi har enten vi jobber i 1.linje eller 2.linje. Vi skal sammen forsøke å bidra til å styrke pasientens skjøre og fragmenterte opplevelse av seg selv, slik pasientene våre kan ha det i perioder med forverring.
Jeg kan ikke sitte på mitt kontor som teoretisk godt skolert og erfaren psykiater og besitte en slik kompetanse uten å vedlikeholde den i reell samhandling rundt enkeltindivid. Det er til eller fra Seljord max 1,5 time kjøring for pasienter, pårørende og ansatte i vårt opptaksområde. Det muliggjør at vi kan møtes felles med pasienten enten pasienten er hjemme eller innlagt
Men hvem skal DPS være for?
Føringer for arbeidsdeling Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern, Trond Hatling: - Økt ansvar, utfordrende for kommunene - Mindre dominant faglig rolle, utfordrende for DPS Sammen om mestring, veileder i lokalt psykisk helsearbeid, Helsedirektoratet mars 2014.
Sammen om mestring, mars 2014 1. Milde og kortvarige problemer Eks. Nyoppstått angst og depresjon, mild til moderat Selvskading uten samtidig personlighets - forstyrrelse Mange kommunale aktører ansvar for forebygging, kartlegging/utredning og behandling
Sammen om mestring forts. 2. Kortvarige alvorlige problemer/lidelser Langvarige mildere problemer/lidelser To eksempler Akutte psykoser med god prognose Langvarige mildere depresjoner/angstlidelser
Overordnet arbeidsdeling: Kommunen ansvaret for forebygging, begge et ansvar for kartlegging/utredning (ulike områder) behandling startes/følges opp av kommunen (vurdere bistand fra spesialisthelsetjenesten)
3. Alvorlige og langvarige problemer/lidelser To eksempler Alvorlig depresjon Schizofreni
Kommunen et hovedansvar for forebygging mye på stigmatisering/levekår Felles ansvar for kartlegging/utredning like viktig å kartlegge ressurser/mestring som problemer/avvik
Begge et ansvar for behandling Tidlig intervensjon bør være normen Trekker særlig fram oppsøkende tilnærminger utført i fellesskap (ACT mv.)
Hvor skal vi hen, sa Ole Brum Ingen steder, sa Christoffer Robin Og så gikk de dit...