Kommuneplan for Lier 2009-2020. Planbeskrivelse Lier kommune rådmannen 6/8-10

Kommuneplan for Lier 2009-2020. Planbeskrivelse Lier kommune rådmannen 6/8-10 1

Langsiktig arealstrategi Kommuneplanens arealdel bygger på føringene i Langsiktig arealstrategi for Lier vedtatt av kommunestyret 2/9-08. Grønne Lier for alle innbyggere er Liers visjon og legges til grunn for Liers langsiktige arealstrategi. Dette gjøres best gjennom en utvikling og videreføring av skolekretsstrategien slik den er utformet i gjeldende kommuneplan. Lokalsamfunnsutvikling i tre trinn: Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. Næringsutvikling: Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Føringer for arealdisponeringen: Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. 2

Innen neste rullering av kommuneplanen skal man vurdere alternativ bruk av områdene knyttet til Lierskogen Pukkverk og massetak etter at driften avvikles. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Kommuneplanens arealdel følger opp langsiktig arealstrategi Kommuneplanens arealdel følger opp langsiktig arealstrategi og skaffer virkemidlene som gjør at utviklingen kan styres i ønsket retning. Grønne Lier for alle innbyggere Uviklingen skal styres slik at den grønne, frodige Lierdalen og Lierbygdas kultur- og jordbrukslandskap med innrammingen av skogkledde åser og dalsider ivaretas hele veien fra Holsfjorden til Drammensfjorden. Utviklingen skal også styres slik at Liungene kan bo i grønne omgivelser og barn- og unge vokse opp i nær kontakt med bygdas grønne kvaliteter. Regionalt skal Lier være grønn buffer mellom Oslo og Drammen med en tettere kobling mot Osloregionen. Lier skal kjennetegnes av lave klimagassutslipp og lavt energiforbruk, bevaring av biologisk mangfold og økosystemer. Kommuneplanens arealdel følger opp dette ved at det viktige jordbruks- og kulturlandskapet i Lierdalen og de grønne åsene og dalsidene disponeres til LNF-områder. De viktigste kulturlandskapsområdene er vist som hensynssoner særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap. Lierelva For å synliggjøre Lierelva som livsnerve i grønne Lier vises en sone langs Lierelva som - hensynssoner særlig hensyn til bevaring av naturmiljø - langs hele Lierelva. Tilsvarende hensynssone Gåsbekkravinen knytter seg direkte til sonen langs Lierelva. I tillegg er Runbråtanravinen i Sylling vist som samme type hensynssone. Utvikling og videreføring av skolekretsstrategien Det legges til rette for en balansert utvikling i alle skolekretsene. Boligbygging tilpasses skolekapasitet og annen lokal infrastruktur. Kommuneplanens arealdel legger til rette for at Liers lokalsamfunnstruktur 3

kan opprettholdes slik vi kjenner den. Utviklingen styres mot en moderat utvikling slik at kjente lokalsamfunn styrkes og slik at lokalsamfunnenes særpreg opprettholdes uten at et tungt drabantbypreg utvikles. Videre skal Lierbyen kunne utvikles til et tydelig og attraktivt kommunesenter med en tyngde som står i forhold til Liers samlede utvikling. Hovedtyngden av Liers framtidige utbygging lokaliseres til Lierstranda og Gullaug og er med på å sikre en moderat utvikling i resten av kommunen. Liers viktigste utviklingsområder er Lierbyen (Lier sykehus), Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica). Hovedtyngden av boligbygging er lagt til Lierstranda og Lier sykehus da disse områdene gir best kollektivdekning og redusert transport i tråd med målene om redusert klimautslipp. På Lierstranda er det foreslått utbyggingsarealer for inntil 2000 nye boliger. På Lier sykehus er det foreslått utbyggingsarealer for inntil 500 nye boliger. Omtrent 62 % av framtidig boligutbygging er foreslått til disse utviklingsområdene. Hvis framtidige boliger på Engersand og i Hasselbakken-Flåtan legges til her blir andelen 76 %. Lierstranda Planforslaget bygger på et framtidsbilde av Lierstranda som et område preget av fjordbyens kvaliteter. Grønne Lier er det sentrale element i kommuneplanen. Planen for Lierstranda vil sikre Grønne Lier gjennom å ivareta vekst og avlaste andre områder. En viktig forutsetning er at det gjennomføres en helhetlig miljøopprydding i hele området. Planen legger opp til en gradvis transformasjon til bolig- og næringsformål med vekt på allmennhetens tilgang til strandsonen og en sikring av naturområdene. Planleggingen ivaretar en helhetlig areal-, transport- og miljøløsning. Dette innebærer: Etablere et nasjonalt miljøfyrtårn: Opprydding, miljøkrav, strandsonen, grønn nyskapende og lønnsom næring Planfakta om Lierstranda: Områdets størrelse: 900 daa Byggeområde: 700 daa Friområde: 200 daa Næringsområde: 470.000 m2 Antall boenheter: 1500 2000 Planen innebærer en transformasjon/utbygging i fire faser: Gilhus næring, ca 82 daa Rom Eiendom, ny fylling næring, ca 42 daa Tømmerterminalen ca 130 daa bolig eller blandet bebyggelse Gilhusbukta, ca 120 daa blandet bebyggelse Områdene innenfor, ca 300 daa blandet bebyggelse I Høvik skolekrets er det også foreslått et nytt boligområde på Nøste, 11. Høvik med 30 boliger. 4

Lokalsamfunnsutvikling - boligutbygging. Det legges til rette for lokalsenterutvikling på Lierskogen, på Tranby og i Sylling. For å legge til rette for en naturlig lokalsenterutvikling med et bærekraftig lokalt servicetilbud er det nødvendig å legge til rette for videre utbygging i nærmest mulig tilknytning. Det er også nødvendig å legge til rette arealer og lokaler for lokalt rettet service og næringsliv i lokalsenteret. Videre boligutbygging må holdes innenfor de rammer skolekapasiteten setter. Omtrent 9 % av framtidig boligutbygging er foreslått i tilknytning til lokalsentraene. Lierskogen Det er lagt til rette for boligbygging opp til grensen for skolekapasitet. Følgende nye boligfelt finnes i planen fra før: Ekeberg, Lierskogen sentrum og Gravdal. Det foreslås tre nye boligområder i tillegg: Solvang, Skogli og Kjenner. På Sivilforsvarstomta foreslås det et framtidig arealbruk endres fra offentlig bebyggelse til bebyggelse og anlegg. Det betyr at det åpnes for at området også kan brukes til andre utbyggingsformål enn offentlige formål i framtiden. Hvilke formål dette kan bli må bestemmes gjennom områdereguleringsplan. På Lierskogen er det et uutnyttet næringsområde N5 på 15 daa ellers foreslås det ikke nye utbyggingsområder til næring i eller i tilknytning til Lierskogen. Lierskogen sentrum er eksiterende sentrumsformål i plankartet. Dette representerer et betydelig fortettingspotensiale. For å få til den ønskete utvikling i Lierskogen sentrum mangler det først og fremst etterspørsel og attraktivitet for å etablere service og næringsvirksomhet. Det er en viktig oppgave å få Lierskogen sentrum til å fremstå som attraktiv for etablering av service og næringsvirksomhet. Liertoppen kjøpesenter ligger i umiddelbar nærhet til Lierskogen og gir både muligheter og utfordringer. Kjøpesenteret gir nærhet til et spesielt godt handelstilbud samtidig som konkurranseforholdet gjør handelsetablering lokalt svært vanskelig. Tranby Muligheten til å finne utbyggingsområder i umiddelbar nærhet er svært begrenset. Det er store boligområder tilknyttet så behovet for videre utbygging er ikke så stort. Det lokale servicetilbudet er godt og behovet for videre utbygging av dette er heller ikke så stort. Følgende ubebygde felt finnes fra før: P-feltet Det foreslås ett nytt boligfelt: Båhusveien Skolekapasiteten er tilstrekkelig til disse utbyggingene. Næringsområdet N6 Høgda på 28 daa ligger i planen fra før. Det er ikke foreslått nye handels eller næringsområder på Tranby. Det ubebygde området N7 er foreslått tatt ut av planen igjen på grunn av forekomsten av Myrflangre. Liertoppen kjøpesenter ligger i nærheten, men utenfor gangavstand og gir både muligheter og utfordringer. Kjøpesenteret gir nærhet til et spesielt godt handelstilbud samtidig som konkurranseforholdet gjør handelsetablering lokalt vanskeligere. 5

Sylling Det finnes ubebygde arealer i følgende boligfelt: Sylling sentrum, Skjæret og Valstad. Muligheten til å finne ytterligere utbyggingsområder i umiddelbar nærhet er svært begrenset. Eksisterende boligområder inntil Sylling sentrum har et betydelig fortettingspotensiale som ikke kommer til syne i kommuneplanen. Det lokale servicetilbudet er begrenset og en videre utvikling er ønskelig. Det legges til rette for å opprettholde og utvikle lokalmiljøet knyttet til øvrige skolekretser: Egge, Oddevall og Nordal. For å opprettholde og utvikle lokalmiljøet i de øvrige kretsene er det lagt til rette for moderat utbygging. Utbyggingen må holdes innenfor de rammene skolekapasiteten setter. Omtrent 14 % av framtidig boligutbygging er foreslått i de øvrige skolekretsene. Egge Det er ubebygde arealer i feltene i Torstadåsen Eg1 som ligger i planen fra tidligere. Når disse er bygget ut er skolekapasiteten nådd. Oddevall Et boligfelt ved Oddevall skole Od1 ligger i planen fra tidligere. Det foreslås to nye felt: Øvre Justad og Sagtomta på Sjåstad Når disse er bygget ut er skolekapasiteten nådd. Nordal Nordalfeltet No 2 ligger i planen fra tidligere. Det foreslås ett nytt felt: Klinkenberghagan. Skolen har kapasitet til flere boliger og kan trenge en øket elevtilgang. Mange av foreldrene i Nordal skolekrets velger å sende barna til Hallingstad skole. Dette gjør det vanskelig å styrke Nordal skole ved boligbygging. Det gjør det også vanskelig å utvikle lokalmiljøet da det i Nordal krets ikke finnes andre institusjoner enn skolen som kan fungere som samlingspunkt. Øverskogen skal fortsatt ha en særstilling mht. spredt boligbygging, men samtidig verne produktiv/ dyrkbar mark. Gjeldende kommuneplan er videreført på samme måte ved at Øverskogen er vist som LNFområde med spredt boligbebyggelse. Planbestemmelsene tillater spredt boligbebyggelse på vilkår som sikrer Øverskogens karakter og spesielle kvaliteter. I tillegg er det vist et mindre boligfelt på Søndre Skustad. Spredt boligbygging tillates hvor det tas tilstrekkelig hensyn til jordvern og kulturlandskapet og hvor vann., avløp-, og adkomstmessige forhold ligger til rette for det. Det er i retningslinjer til planbestemmelsene tatt med vilkår om hvordan det skal tas tilstrekkelig hensyn ved eventuell spredt boligbygging. 6

Næringsutvikling Eksisterende næringsliv må gis god mulighet til utvikling og ekspansjon. Videre fortetting og utvikling av Liers næringsliv lokaliseres til Gjellebekk/ Gunnaråsen, Lierbyen, Lierstranda (Gilhus Drammen grense) og Gullaug (Dyno/ Orica) og aksen Amtmannsvingen Åby. Lierstranda Området Gilhus til og med Lierteminalen forutsettes omregulert til blandet formål - bolig/næring. Området rundt Strandbrua videreføres som i kommunedelplanen med tanke på forbindelse mellom E-18, Drammen Havn og området Gilhus Drammen grense. Omkring kryssløsningen kan næringsaktivitet bidra til å skjerme boligmiljøene mot støy- og støvbelastninger. Hovedtyngden av næringsutviklingen er lagt til Lierstranda da det her ligger best til rette for konsentrert utbygging, god kollektivdekning og redusert transportarbeid samt god funksjonalitet og attraktiv beliggenhet for kompetansebasert næringsliv. Utbygging her er også svært miljøvennlig da den rydder opp i forurenset grunn og sjøbunn, gjør strandsonen tilgjengelig for friluftsliv og ikke forbruker produktive arealer. Det legges til rette for inntil 500 000m2 næringsareal. Det tilsvarer ca. 500 daa næringstomt. Gullaug For Gullaug-området videreføres innholdet i kommunedelplan for Ytre Lier. Planforslaget omfatter tomt for sykehuset på 253 daa, 172 daa næringsarealer. I tillegg viser planforslaget også friområder langs sjøen, småbåthavn og atkomstvei. Forslaget til kommunedelplan omfatter arealbruk og bestemmelser for strandsonen og retningslinjer for etablering av kyststi fra Gilhus til Røyken grense. Lierbyen Lierbyen er eksiterende sentrumsformål i plankartet. Dette representerer et betydelig fortettingspotensiale. Det foreslås ikke nye utbyggingsområder til næring i eller i tilknytning til Lierbyen. Lierbyen er omkranset av dyrket mark og arealene langs Lierelva så muligheten til utvidelse av byggeområdene er svært begrenset. Det er viktig å legge til rette for transformasjon til endret arealbruk og høyere utnyttelse innenfor det som er vist som Lierbyen senterområde. For å få til den ønskete utvikling i Lierbyen mangler det først og fremst etterspørsel etter og attraktivitet for å etablere service og næringsvirksomhet. Det er en viktig oppgave å få Lierbyen til å fremstå som attraktiv for etablering av service og næringsvirksomhet. 7

Gjellebekk/ Gunnaråsen I området Gjellebekk/ Gunnaråsen er det mulig og ønskelig å legge til rette for å dekke noe av det kortsiktige behovet næringslivet i Lier har for utvidelse og ekspansjon. I området Gjellebekk/ Gunnaråsen ligger følgende ubebygde næringsområder i planen fra tidligere: N3 Gunnaråsen 39 daa, Hølaløkka 50 daa, Alpharma 45 daa. Det er foreslått ett nytt område: 59. Mester Grønn 32 daa. Det vil være til sammen 166 daa nye næringsområder i planforslaget. Næringsområdene på Gjellebekk/Gunnaråsen har et betydelig fortettingspotensiale. Gjellebekk/ Gunnaråsen er et område der handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer er ønskelig og der slik handel kan lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 og med mulighet til å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er foreslått at sentralt beliggende ubebygde tomter 45. Hølaløkka og 63. Alpharma disponeres til handel med disse varegruppene. Det er foreslått å legge til rette for en utvidelse av Liertoppen kjøpesenter. Amtmannsvingen Åby I området Amtmannsvingen Åby er det mulig og ønskelig å legge til rette for å dekke noe av det kortsiktige behovet næringslivet i Lier har for utvidelse og ekspansjon. I området Amtmannsvingen Åby er det et ubebygd næringsområde som ligger i planen fra tidligere Frydenlund på 27 daa. I tillegg er det foreslått følgende nye områder for næring og handel: 2. Espedal handelsgartneri 77 daa, 23. Åby 31 daa og 62. Bærø 30 daa. Det vil være til sammen 165 daa nye næringsområder i planforslaget. I området er det i tillegg et betydelig fortettingspotensiale. Amtmannsvingen Åby er et område der handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer er ønskelig og der det kan lokaliseres med god tilgjengelighet til E- 18 og med mulighet til å redusere belastningen på det lokale veinettet. Andre næringsområder Næringsområdene på Lille Valle er foreslått utvidet med området 58. Lille Valle på 10 daa,. Næringsområdet til ASVO på Kjellstad er lagt inn i planen og foreslått utvidet. 22 daa av golfbanen på Holtsmark er foreslått til tomt for hotell. 8

Oversikt over nye handels og næringsarealer Areal daa LS1-10Lierstranda 500 GU 2-3 Gullaug 172 45. Hølaløkka 50 N3. Gunnaråsen 39 59. Mester Grønn 32 63.Alpharma 45 2. Espedal handelsgartneri 77 31. Åby 31 62. Bærø 30 N8. Frydenlund 27 58. Lille Valle 10 N6 Høgda 28 N5 Lierskogen 15 61. Holtsmark hotell 22 Sum 1078 Lierskogen pukkverk (blir tilgjengelige når pukkverksdrift legges ned) (230) 9

Handel og senterstruktur i Lier Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre: Kjøpesentre kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et bruksareal på mer enn 3000m2. Målet med den rikspolitiske bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg. Det langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste by- og tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. Fylkesdelplanen for handel, service og senterstruktur: Fylkesdelplanen for Buskerud beskriver dagens situasjon og utviklingstrekk for tettstedsutvikling, senterstruktur og service- og handelsvirksomhet. Planen fastsetter videre senterstruktur, sentrumsavgrensninger og retningslinjer for videre kjøpesenterutvikling. Fylkesdelplanen legger opp til en senterstruktur på fire nivåer: Fylkessenter/regionsenter: Drammen, Hønefoss og Kongsberg Distriktssenter: Gol, Geilo, Nesbyen, Sundre(Ål), Åmot, Vikersund og Hokksund Lokalsenter: Vik, Noresund, Prestfoss, Hol, Trøim, Flå, Rødberg, Lampeland, Veggli, Hvittingfoss, Røyken, Slemmestad, Sætre, Tofte, Mjøndalen, Lierbyen Nærsenter Fylkesdelplanen er ikke juridisk bindende, men vil kunne være grunnlag for innsigelse i kommunale arealplaner. Lokalisering og etablering/utvidelse av kjøpesentra Kjøpesenter etter Miljøverndepartementets definisjon er: Detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Retningslinjer for lokalisering og etablering av handel og annen service Nye kjøpesentre i Buskerud forutsettes lokalisert innenfor de i planen avgrensede sentrumsområder i fylkets byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Det tillates heller ikke etablering av nye kjøpesentre i tilknytning til eksisterende kjøpesentre. Eksisterende kjøpesentre utenfor de definerte sentrumsområdene i Buskerud kan utvikles innenfor et lokalt marked. Plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et 10

regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av plasskrevende varer Plasskrevende varer defineres som: forretninger som forhandler biler og motorkjøretøyer forretninger som forhandler landbruksmaskiner forretninger som forhandler trelast og andre større byggevarer salg fra planteskoler/hagesentre Plasskrevende handel bør lokaliseres til arealer utenfor sentrumsområdene i byer og tettsteder, fortrinnsvis til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering av møbler, brunevarer og hvitevarer Varegruppene møbler, brunevarer og hvitevarer er arealkrevende og transportskapende, og egner seg derfor ikke nødvendigvis i et sentrumsmiljø. Handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan lokaliseres til sentrumssonen, til sentrumsområdenes randsone eller til egne områder som er avsatt til dette formålet i kommuneplanen. Lokalisering og etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting Etablering av annen privat og offentlig tjenesteyting skal bygge opp under og utvikle den eksisterende senterstrukturen i fylket. Andre forhold som bør tas i betraktning, og som gjelder generelt for all etablering: Gode offentlige kommunikasjonsmuligheter Miljømessige og estetiske hensyn ved etableringer Hensyn til ulike brukergruppers behov Betydning for Lier: Fylkesdelplanen og rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre bestemmer at det i Lier kan etableres eller utvides kjøpesenter i Lierbyen sentrumsområde. Utenfor dette området kan det ikke etableres eller utvides kjøpesentre til mer enn 3000m2. Det betyr at Liertoppen kjøpesenter ikke kan utvides. Handel med plasskrevende varer bør plasseres utenfor Lierbyen sentrumsområde, fortrinnsvis i områder spesielt avsatt til dette i kommuneplanen. Handel med møbler, brunevarer og hvitevarer kan plasseres både i Lierbyen og i andre områder, fortrinnsvis i områder avsatt til dette i kommuneplanen. Privat og offentlig tjenesteyting skal plasseres i Lierbyen eller et av kommunens nærsentra. 11

Senterstruktur i Lier: Følgende senterstruktur følger av langsiktig arealstrategi: Kommunesenter Lierbyen, i fylkesdelplanen kalt lokalsenter. Lokalsenter Lierstranda, Gullaug, Lierskogen, Tranby og Sylling, i fylkesdelplanen er disse kalt nærsentra. Handel i Lier: Privat og offentlig tjenesteyting, herunder detaljhandel med mindre varer enn plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer kan plasseres i Lierbyen, Lierstranda, Gullaug, Lierskogen, Tranby og Sylling, men skal henvende seg til et marked som samsvarer med senterets oppland. Handel med plasskrevende varer, møbler, brunevarer og hvitevarer bør lokaliseres med god tilgjengelighet til E-18 for å redusere belastningen på det lokale veinettet. Det er ikke ønskelig å lokalisere handel med plasskrevende varer i byutviklingsområdet Lierstranda, i kommunesenteret Lierbyen eller i Liers lokalsentra. Tomt til nytt sykehjem På bakgrunn av gjennomført strategifase som konkluderte med at Frogner sykehjem på sikt legges ned som sykehjem har kommunestyret i sak 50/2006 vedtatt å bygge nytt sykehjem, som erstatning for Frogner. Mulige lokaliseringsalternativer skal søkes avklart gjennom rulleringen av kommuneplanen. Gjennom programmeringsfasen, som skal være avsluttet innen utgangen av 2009, skal det avklares om det er behov utover dagens 34 plasser. Regjeringens samhandlingsreform om samarbeid mellom en eller flere kommuner om helseforetakene betyr at det kan være aktuelt med interkommunale løsninger og at tomtealternativer i Lier må kunne romme det. De lokaliseringsalternativer som ble vurdert som aktuelle for et nytt sykehjem ved behandlingen av kommunestyresak 50/2006, var Frogner, Gifstad, Gullaug og Tranby. I tillegg er det aktuelt å se på Lier sykehus som et alternativ. Omsorgsplan 2018 slår fast at det endelige tomtevalget bør skje gjennom programmeringsfasen. Imidlertid er rådmannens vurdering at en lokalisering på Gullaug anses som det mest tjenelige. Der vil det ligge til rette for å etablere regionale løsninger, blant annet innenfor rehabilitering og intermediære løsninger i samhandling med helseforetaket. Det siste bli enklest dersom Helse Sør-Øst etablerer sykehus på Gullaug, men vil også være mulig om sykehus ikke blir etablert der. Gjennom Omsorgsplan 2018 er det vedtatt at det i tillegg til nytt sykehjem skal utvikles helhetlige gode bo,- og omsorgsmiljøer for eldre og andre med omsorgsbehov 12

trygghetsentra. Antall mulige trygghetssentra og lokaliseringsalternativer for disse, bør fastsettes som en del av rulleringen av kommuneplanens tjenestedel. Transport Området Amtmannsvingen søkes utnyttet til kollektivknutepunkt for buss/bane/bil/sykkel for bedret kommunikasjon innen kommunen og til/fra kommunen som tillegg til Brakerøya. Det er foreslått nytt kollektivknutepunkt ved Amtmannsvingen og ny trasé for bane herifra til Brakerøya og Drammen grense. For øvrig baseres videre utvikling av transportsystemet på eksisterende jernbane og veisystem. Nytt hovedveisystem for ytre Lier er tatt med slik det er vist i kommunedelplan for ytre Lier. Traseen for ny hovedvei fra Reistad til Lierbyen er endret så den går innom Lier sykehus. Det er vist ny gangvei til Ulven leir. Det er vist kyststi langs Lierstranda og videre langs Linnesstranda, Gullaug, Engersand og til Røyken grense. Det legges vekt på vern av dyrket og dyrkbar mark og annet viktig kulturlandskap samt de grønne dalsidene med unntak av aksen Utsikten Gullaug og Nordal. Det er lagt vekt på at nye områder til bebyggelse og anlegg ikke skal gjøre inngrep i dyrket mark og andre av Liers grønne kvaliteter. Jordbrukslandskapet og de grønne dalsidene er vist som LNF-områder og de viktigste kulturlandskapsområdene er i tillegg vist som hensynssone med særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap. Markagrensen med unntak av eventuelle justeringer i Gjellebekk/ Gunnaråsen området samt bebodde boliger på Tranby, Lierskogen endres ikke. Vestmarka og Kjekstadmarka Markagrensen er vist på plankartet. Den er justert så utvidelsen at det nye næringsområdet 59. Mester Grønn og boligeiendommene Snekkerstua, Gulliksrud og Brenna kommer utenfor Marka. Den er også justert ved område N3 for å legge til rette for en bedre viltkorridor. Det foreslås at kommuneplanbestemmelsene for Vestmarka og Kjekstadmarka bringes i samsvar med reglene i forslaget til ny markalov. Arealbruksformålet i plankartet vises som LNF-område med tillegg av hensynssone med særlig hensyn til friluftsliv. 13

Finnemarka I kommuneplan 2002 2013 var grensen mot Finnemarka vist som Utbyggingsgrense mot Finnemarka. Denne gang er den vist som Markagrense i samsvar med forskrift for framstilling av kommuneplankartet. Hele Finnemarka vises som hensynssone med særlige hensyn til friluftsliv for på samme måte som i kommuneplan 2002 2013 å synliggjøre Finnemarka i forhold til jordbruks-områdene i Lierdalen. Det foreslås at det opprettes byggeområde for idrettsanlegg tre steder i området Eggevollen Eiksetra. Eiksetra Eiksetraområdet er et av Liers mest attraktive og mest brukte friluftsområder. Når drikkevannsrestriksjonene rundt Garsjø er opphevet er det ønskelig å kunne bedre tilretteleggingen for idrett og friluftsliv i ved Eiksetra. Dette omfatter økt tilrettelegging for aktiviteter, øket overnattingskapasitet og utvidet parkering. Det foreslås at det settes av et område på 52 daa der det gis mulighet for den ønskede tilrettelegging. Det er viktig at inngrep plasseres og utføres slik at naturkvalitetene i tilknytning til Garsjø beholdes og at området nærmest vannet holdes mest mulig fritt for inngrep. Skistadion Det er ønskelig at tilretteleggingen for skiidrett i Lier bedres ved at det anlegges et fullverdig konkurranseanlegg med skistadion, skiskytterbane og lysløypetraseer i området inn mot Eiksetra. Skistadion med skiskytterbane og tilhørende bygninger, parkeringsplass og lysløyper er et stort terrenginngrep og må plasseres så skånsomt som mulig i forhold til viktige markakvaliteter. Det bør legges i god avstand fra Garsjø og Damvannet. Øst for Damvannet er det et større flatt parti med god tilknytning til atkomstveien og eksisterende lysløype. Skistadion og parkering vil her ikke forstyrre de viktigste markakvalitetene og ha gode muligheter for utvidelser samtidig som lokaliseringen har gode snøforhold og ligger skjermet for mildvær. Det foreslås at et område på 92 daa vises som framtidig idrettsanlegg. 14

Eggevollen Det foreslås at et område på 50 daa med eksisterende skiskytterbane, lysløypestart og parkering vises som idrettsanlegg i planen og gis utvidelsesmuligheter. Strandsonen både mot Drammensfjorden og Holsfjorden - skal gjøres tilgjengelig og attraktiv for allmennheten. Områder vernet etter lov om naturvern må gis nødvendig skjerming. Det er vist nye friområder langs Lierstranda og Gullaug og det er vist kyststi langs Lierstranda og videre langs Linnesstranda, Gullaug, Engersand og til Røyken grense. Strandsonen langs Holsfjorden er vist som sammenhengende friluftsområde og friområde. Arealplanleggingen skal legge til rette for redusert transport, energibruk og forurensende utslipp til luft og vann. Hovedtyngden av bolig- og næringsutvikling er lagt til Lierstranda, Gullaug og Lier sykehus da disse områdene gir best kollektivdekning og redusert transport i tråd med målene om reduserte klimautslipp. Området Gjellebekk/ Gunnaråsen har potensiale for mer bærekraftige energiløsninger. Det er grunnlag for en lokal varmesentral basert på klimanøytrale og fornybare energikilder. På lengre sikt kan det lokale nettet knyttes til fjernvarmeanlegget på Tranby. I området Amtmannsvingen- Åby er det et relativt stort omfang av virksomheter med vannbåren varme og eldre fyrsentraler. Ved fortetting kan det være grunnlag for å etablere et fjernvarmenett. Med klimavennlige energikilder som basis vil fjernvarme i området være et viktig bidrag i det lokale klimaarbeidet. Klima, energi og miljø har blitt et tydeligere element i ny planlov. Dette gjenspeiles i bestemmelser og retningslinjer som må virke sammen med utbyggingsavtaler og andre tiltak for å styre utviklingen i retning lavere energibruk og reduserte klimautslipp. Regulering av viltkorridor på Gjellebekk ivaretas. Det foreslås viltkorridor for at hjortevilt skal kunne bevege seg mellom Kjekstadmarka og Vestmarka. Viltkorridoren vises som LNF-område med hensynssone særlig hensyn til viktig naturmiljø. Det foreslås at overgang over E-18 etableres nordvest for Bauhaus for å tilrettelegge for en viltkorridor fra Kjekstadmarka ved utfartsparkeringen, gjennom næringsområdene sør for Drammensveien og mellom Bauhaus og Hølaløkka. 15

Andre viktige planelementer Gjenbruksstasjon På grunn av kravene til konkurranseutsetting av driften og plassforholdene ved eksisterende gjenvinningsstasjon på Hårberg utreder RFD alternativer for ny tomt til gjenvinningsstasjonen. Det er foreslått en tomt til denne: 112. Lyngås grustak. Andre viktige endringer i forhold til Kommuneplan 2002 2013. Forholdet til gjeldende plan. Nye utbyggingsområder i kommuneplan 2002 2013 som nå er bygget ut er endret til eksisterende bolig eller næringsområder. Endringer ihht. Ny planlov Liers kommuneplan er framstilt etter Plandelen av ny plan- og bygningslov, vedtatt 5. juni 2008 som settes i verk fra 1. juli 2009. Arealformålene er i hovedsak som før, men en del formål har fått nye navn og farger. Hensynssoner innføres som nytt begrep i loven. Hensynssonene skal vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Det er i planforslaget vist hensynssoner for friluftsliv, natur, kulturlandskap, infrastrukturanlegg energiforsyning, båndlegging for regulering. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av friluftsliv : Vestmarka, Kjekstadmarka, Finnemarka, Fosskollen og Damåsen er vist som hensynssone friluftsliv. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av naturmiljø: En sone langs Lierelva, Gåsbekkravinen, Rundbråtanravinen og viltkorridoren på Gjellebekk er vist som hensynssone natur. Hensynssoner særlig hensyn til bevaring av kulturlandskap: Kulturvernområdene i Kommuneplan 2002 2013 er vist som hensynssone kulturvern/ landskap. Hensynssone med særlige krav til infrastruktur: Konsesjonsområdene for fjernvarme Lierbyen- Lier sykehus, Lierstranda, Gullaug og Frydenlund Åby er vist som hensynssone infrastrukturanlegg energiforsyning for å gi tilknytningsplikt. Hensynssone båndlegging for regulering: Området som ble båndlagt for regulering i Kommunedelplan for Ytre Lier er videreført som hensynssone båndlegging for regulering. 16

Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern: Båndlagte områder - Områder vernet etter lov om naturvern i Kommuneplan 2002 2013 er videreført som Hensynssone båndlegging etter lov om naturvern. Forslag til nye kommuneplanbestemmelser Generelle kommentarer Planbestemmelsene er med unntak for kapittel 1 og 2 bygd opp med kapitler knyttet til arealformål i plankartet. Det er viktig at de ulike bestemmelsene har klart definerte virkeområder, og det mest hensiktsmessige er da å knytte kapitlene til arealformålene. Man bør i unngå å bruke egendefinerte ord og uttrykk i forbindelse med bestemmelsenes virkeområde, da slike uttrykk ikke har noen allmenngyldig definisjon. Videre er det forsøkt å unngå at bestemmelser gjentas flere ganger. Bestemmelser som er ment å gjelde for flere arealformål, er derfor samlet i kapittel 2. Forslaget til nye kommuneplanbestemmelser bygger på ny plan- og bygningslov som trådte i kraft 1. juli 2009. Loven har en del endringer med hensyn til inndelingen av arealformål. I tillegg gir den nye loven ikke lenger mulighet for å vedta lokale vedtekter, da disse nå skal inntas som bestemmelser til kommune- og reguleringsplaner. Lovendringene medfører en del endringer i forhold til gjeldende kommuneplanbestemmelser, blant annet blir bestemmelsene atskillig mer omfattende enn tidligere. 17