Velkommen til Kurs for prosessveileder Voksenkollen 28-29 november 2013
DAG 1 Tema VELKOMMEN BAKGRUNN Presentasjon av kursholdere, kursdeltagere og programmet Hva er Merket for bærekraftig reisemål? Bakgrunn og målsetting Merket i forhold til andre miljøsertifiseringer Merkets betydning for merkevaren Norge PAUSE Kort om standarden Hva er en standard Standardens 5 områder, A til E Definisjoner og begreper Kort om merkeprosessen og de 4 fasene LUNCH Organisering og roller Reisemålets organisering og roller Prosessveilederens rolle Innovasjon Norge sin rolle - Oslo og DK Kontrollørens rolle Søknad og finansiering Søknadsform fase 1-2 og fase 3 Finansieringsmuligheter PAUSE Presentasjon av verktøykassa på www.barekraft-merket.com Fase 1 og 2 fra oppstart til «Vi er i gang» Prosessen og oppgavene Statusrapport, Standardens kriterier og indikatorer Leveranse på områdene A og B Plan for bærekraftig utvikling Verktøyene Erfaringer fra oppstart på ulike reisemål OPPSUMMERING OG SLUTT FOR DAGEN FELLES MIDDAG OM ORDNINGEN OM REISEMÅLETS PROSESS - Tid Hvem 10:30 Ingunn Ingunn Sigrid 11:30 Jan Erik Anne Dorte 13.00 14:00 Jan Erik Ingunn Ingunn 15:00 Anne Dorte Anne Dorte Anne Dorte 17.00 19:00 2
Hva er merket? Nytt kvalitetsmerke for reisemål i Norge Bygger på en standard som setter krav til reisemålets evne til Bærekraftig virksomhet Bærekraftig utvikling Bygd opp i tråd med de 10 prinsippene for bærekraftig utvikling, med fokus på å: Ivareta natur, kultur, og miljø Styrke sosiale verdier Være økonomisk levedyktig Forutsetter kontinuerlig utvikling Ikke et engangstiltak Remerking hvert 3. år
Merking av reisemål og enkeltbedrifter Reisemål Enkeltbedrift ISO 14001 4
5
Bærekraft og Norge Satsingen på bærekraft er strategisk viktig for Norge som turistnasjon Norge oppfattes som et rent, vakkert og bærekraftig reisemål Omdømmet er verdifullt og vårt viktigste konkurransefortrinn som turistnasjon Reiselivet påvirker miljø, klima, natur, kultur og lokalsamfunn Næringen har et ansvar for å utvikle og utøve virksomheten på en måte som reduserer negativ og øker positiv påvirkning Norge et godt utgangspunkt med klart regelverk og sterk forvaltning
Markedet beveger seg Også økt interesse fra turister, mer kritisk blikk på ikke-bærekraftig praksis fra gjester, eks. energibruk, avfall, sosiale forhold, mat Merkeordninger og sertifiseringer på agendaen både nasjonalt og internasjonalt Møte- og konferansemarkedet har tydeligere krav på seg fra markedet
Bevegelse i etterspørsel? «Økologisk frukt og fairtrade kaffe har i lang tid vært viktig for mange. Også i reiselivet blir ropet om en økologisk og sosialt riktig ferieopplevelse stadig høyere. Nå ønsker 40% av befolkningen en miljøvennlig ferie. For et år siden ønsket 31% det samme».
Turoperatørundersøkelse juni 2013, IN Ca 60 % ser på bærekraft som en hygienefaktor. Det forventes at Norge jobber etter bærekraftige prinsipper. Spesielt viktig for Norge fordi mye av reiselivet er naturbasert Oppfatning om at det gir et konkurransefortrinn å ha et merke for bærekraftige reisemål Naturlig link mellom Norge og bærekraft, og Norge har en posisjon som en bærekraftig destinasjon Betydelig andel har også etterspurt bærekraftige opplevelser eller reisemål Likevel, relativt få har droppet å jobbe med en norsk aktør fordi de ikke jobber med bærekraft Be the innovator and leader of Sustainable tourism in Europe and sure it will lead to growth in the future Kilde: Bærekraftundersøkelse 2013 (N=68) Norway should be taken as an example how to protect environment and how to be a destination of sustainable development due to its pure and unique nature that is the biggest attraction of the country!
Konkurransefortrinn å ha et merke for bærekraftig reisemål? Ingen mening 27% 12% Nei Kilde: Bærekraftundersøkelse 2013 (N=68) 62% Ja
Hvorfor skal reisemål kvalifisere seg? 1. 2. Markedet etterspør ansvarlighet i økende grad Struktur på bærekraftarbeidet = kvalitetsheving Økt verdi av eksisterende merkevare Økt engasjement og samarbeid i næringen Økt kvalitet på enkeltprodukt og helhetsproduktet Økt oversikt og synlighet av gode tiltak
Innovasjon Norges bærekraftprosjekt: Bransje Piloter 2008-2010 2009-2012 Norsk Økoturisme 2009 - Green Travel 2011- Priser og synlighet 2011 - Kurs 2011 - Bærekraftig reisemål 2013 -
Reiselivsstrategi - forankring 2012: «Bærekraft en overordnet premiss. Det vil vektlegges å finne gode indikatorer på hva som kjennetegner et bærekraftig reisemål. Arbeidet med å utvikle en miljømerkeordning for reiselivsdestinasjoner videreføres». 2007: Rammeverk m/ 10 prinsipper, bransjegrupper og destinasjonspilot 13
Pilotenes reise Mange tiltak, ulike strategiske grep, glede og frustrasjon Ulikhet i tiltak og mye tid på likelydende utfordringer Systematisering for bedre innhold og spredning Sikret forankring og utviklingsrom Hentet internasjonale erfaringer, koblet med norsk utvikling Lansering av 1.0 versjonen 20.mars 2013. 14
Mange involvert i arbeidet Pilotdestinasjonene Prosjektledelse og -støtte Referansegruppe
Kort om standarden Jan Erik
Standard - Definisjon Standard dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng. Utarbeides etter initiativ fra interessegrupper. Gir retningslinjer for hvilke krav som skal settes til varer og tjenester. Regulerer for hvordan prøving, sertifisering og akkreditering skal gjennomføres. Bidrar til utvikling av formålstjenlige og sikre produkter og produksjonsprosesser og er ofte frivillig å bruke Definisjonen er hentet fra NS-EN 45020:2006, pkt. 3.2 og ISO/IEC Guide 2:2004
Standard for bærekraftige reisemål
Om standarden Bærekraftig reisemål
Bevaring av C natur, kultur og miljø Styrking av D sosiale verdier Økonomisk levedyktighet 5. 9. 1. Kulturell rikdom 6. 2. Landskapets fysiske og visuelle integritet 7. 3. Biologisk mangfold 8. 4. Rent miljø og ressurseffektivitet Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning Lokal kontroll og engasjement Jobbkvalitet for reiselivsansatte Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet 10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjone r gjennom lokal verdiskapning Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter Forankring og implementering av bærekraft på reisemålet Politisk forankring og implementering av bærekraft RePlan as Jan Erk Dietrichson E B A
Fordeling kriterier og indikatorer Bevaring av C natur, kultur og miljø Styrking av D sosiale verdier 1. 2. 6. 3. 4. Kulturell rikdom Landskapets fysiske og visuelle integritet Biologisk mangfold Rent miljø og ressurseffektivitet K=20, I=50 5. 7. 8. Lokal livskvalitet og sosial verdiskapning Lokal kontroll og engasjement Jobbkvalitet for reiselivsansatte Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet K=10, I=25 Økonomisk levedyktighet 9. 10. E Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjone r gjennom lokal verdiskapning Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter K=9, I=22 Forankring og implementering av bærekraft på reisemålet B K=3, I=7 Politisk forankring og implementering av bærekraft K=2, I=4 A
Kriterie og indikator definisjon Kriterie = krav Indikator = måltall (Evt. Ja / Nei) Eksempel: B3 En betydelig andel av reiselivsbedriftene skal bidra aktivt i finansiering, utvikling og markedsføring av destinasjonen Eksempel: B3-1 Andel av reiselivsbedriftene som har forpliktende, langsiktige avtaler om finansiering av fellestiltak
Overordnede definisjoner Jan Erik
Definisjoner #1 Bærekraftig reiseliv Destinasjonen UNWTO/UNEP definerte i 2005 et bærekraftig Et geografisk avgrenset område hvor både reiseliv med fokus på tre hovedområder: offentlige og private aktører opererer sammen. bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av Destinasjonen kan være del av en kommune sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. (for eksempel Geilo), dekke en kommune (for Innovasjon Norge og NHO Reiseliv la dette eksempel Trysil), eller flere kommuner (for grunn i en norsk kontekst og bruker de tre eksempel Destinasjon Røros som dekker 6 hovedmålene innholdende ti prinsipper som kommuner) tilsammen skal sikre økt bærekraft i reiselivet.
Definisjoner #2 Destinasjonsledelsen Den/de aktørene som leder utviklingen av Selve merkeordningen forutsetter at det er en reiselivet på destinasjonen, for eksempel juridisk enhet som står ansvarlig, men prosessen destinasjonsselskap, reiselivslag, reiselivsrettet rundt merkingen kan og bør involvere flere. næringsselskap eller sentrale personer fra næring og kommune. Begrepet destinasjonsledelsen brukes altså her både om en juridisk enhet (for eksempel et selskap) eller om en funksjon (for eksempel et samarbeid mellom flere aktører, som kommunen og destinasjons-selskapet i fellesskap)
Definisjoner #3 Reiselivsbedrifter/aktører Reiselivsbedrifter og reiselivsaktører er På andre steder, for eksempel i store byer, har bedrifter, organisasjoner, lag og foreninger som disse bedriftene lokalmarkedet som har reiselivskunder (gjester) som hovedmålgruppe, og regnes ikke inn i reiselivet. hovedmålgruppe eller en hovedmålgruppe. I merkeordningen er det kriterier og indikatorer som er basert på antall eller andel reiselivsaktører På steder med et dominant reiseliv vil på reisemålet. Hvert reisemål må derfor beregne serveringsbedrifter, handelsbedrifter og andre antall reiselivsaktører på sin destinasjon. overrislingsnæringer regnes som aktører i reiselivet.
Definisjoner og begreper samlet på www.barekraft-merket.com 27
Merkeprosessen og de 4 fasene Anne Dorte
Verktøykassa Anne Dorte
Verktøy til merkeordningen Verktøy for veileder og prosjektleder Midlertidig løsning og under utvikling Obs bruk alltid siste versjon Fase 3 under utvikling www.barekraft-merket.no Passord: PV-2013
Prosessen er inndelt i 4 faser
Prosessen steg for steg fase 1-2
Prosessen steg for steg fase 3
Prosessen fase 4
Organisering og roller Jan Erik
Organisering Prosjektet bør organiseres i hht PLP prosesslederprosessen med funksjoner som styringsgruppe, prosjektansvarlig, og prosjektleder Innovasjon Norge - DK Reisemålet Prosessveileder Bidra til at veien blir rett og fin og uten for mange humper Kontaktpunkt for informasjon Forankre i næring og kommune Vurdere om ordningen er relevant for reisemålet Etablere styringsgruppe Delta på oppstart og diskusjoner rundt igangsetting Deltagelse i lokal organisering? Finansiering Søke om økonomisk støtte Skaffe egenfinansiering Engasjere prosjektleder og prosessveileder Involvere bredt og jobbe målrettet over tid Bistå i oppstart- og søknadsprosessene Gjennomføre statusgj.ganger Sikre ønsket fremdrift Støtte prosjektleder Utføre oppgaver etter avtale Skriveveileders kommentarer før kontroll
Organisering Reisemålets funksjoner Prosjektansvarlig og styringsgruppe Styringsgruppe Konstituerer seg selv og velger leder PA mest vanlig Støttespiller for PA/PL Overordnet styring Være ambassadører Delta i utarbeidelse av handlingsplan Prosjektansvarlig Leder arbeidet i styringsgruppa Støttespiller og medspiller for PA. Rollefordeling avklares lokalt Prosjektleder Fase 1-2 Operativt prosjektansvar Samle, strukturere og utarbeide dokumentasjon Sammen med PA, lede arbeidet med handlings-plan og søknad/budsjett Fase 3 Samle, strukturere og utarbeide dokumentasjon Iverksette tiltak ihht plan Informasjon, kommunikasjon Sikre videreføring etter Merket Arbeidsgruppe Fase 1-2 3-5 representanter Hente inn dokumentasjon som besvarer standarden Være kontaktpunkt i egen organisasjon Delta i arbeidet med handlingsplan Fase 3 Arbeidsgruppa vil kunne bli utvidet med flere underveis Sammensetningen endres i fase 3 og tilpasses oppgavene
Formell organisering
Daglig prosjektdrift
Kommunikasjon
Ansvaret i IN-apparatet IN DK kundeansvarlig Søknadsfase - finansiering ev. styringsgruppe IN HK utviklingsansvarlig Fag, drift av ordning, kompetanse, noe synliggjøring IN UK markedsansvarlig Ingunn Markedsføring, internasjonal synliggjøring
Kontrollørens rolle Kontrollerer og godkjenner at samtlige indikatorer er oppfylt for områdene A og B Klarerer reisemålet for fase 3. (Områdene C-E) Kontrollerer og scorer samtlige indikatorer for områdene C-E Besøker reisemålet og har møter med relevante personer Bistår prosessveilederne med avklaringer ift. forståelse av kriterier og indikatorer
Søknad og finansiering Innovasjon Norge
Bedriftsnettverk - prosjektstøtte i tre faser 1. Forstudie, ca 3 mnd 100% av eksterne kostnader - inntil 100 000 kr 2. Forprosjekt, ca 3-9 mnd 50% av kostnadene inntil 350 000 kr 3. Hovedprosjekt, inntil 3 år 50% av kostnader inntil - 750 000 kr per år Egeninnsats dekkes gjennom egne timer og midler
2 søknadspunkter Policy er under utarbeidelse ta kontakt med DK Benytt elektronisk søknadsskjema
Finansiering Prosjektdriften Innovasjon Norge Bedriftsnettverk Distriktsvirkemidler Tiltak i handlingsplanen Andre virkemidler i IN Fylkeskommune Kommune Fond Annet
Fase 1 og 2 Fra oppstart til «Vi er i gang» Anne Dorte
Prosessen steg for steg fase 1-2
Oppgavene i fase 1-2 Destinasjonsbeskrivelse Bedriftsoversikt Statusrapport for område A og B Statusrapport for område C-D-E Handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling Levere dokumentasjon for område A og B
Område A Forankring og implementering politisk Kriterier Indikatorer A1 Bærekraftig reiseliv skal være prioritert i relevante planer og strategier regionalt og kommunalt 1. Har kommunen(e) fattet politisk vedtak om å være en aktiv bidragsyter for å oppnå merket for bærekraftig reisemål A2 Det skal eksistere en handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling for destinasjonen 1. Er sentrale interessenter/aktører løpende involvert i planlegging, gjennomføring og overvåking av handlingsplanen 2. Er bærekraftig reiseliv beskrevet i regional(e) planer og strategier 2. Dekker planen gapene mellom standarden for bærekraftig reisemål og status på destinasjonen (GAP analyse)
Område B Forankring og implementering på destinasjonen Kriterie B1 Destinasjonsledelsen skal legge til rette for, og ta initiativ til, merker og sertifiseringer for miljø, kvalitet og bærekraft i reiselivsbedriftene Indikator B2 Destinasjonsledelsen skal arbeide aktivt for økt samfunnsengasjement i reiselivet 1. Tar destinasjonsledelsen initiativ til å involvere lokale krefter/aktører i utvikling av destinasjonen 1. Antall iverksatte tiltak for sertifisering/merking siste kalenderår 2. Antall gjennomførte tiltak siste kalenderår som bidrar til å fremme bruk av merker og sertifiseringer 2. Oppfordres eiere av fritidsboliger til å bidra aktivt i utvikling av destinasjonen 3. Støtter destinasjonsledelsen opp om arrangementer, dugnader eller andre tiltak basert på frivillig innsats B3 En betydelig andel av reiselivsbedriftene skal bidra aktivt i finansiering, utvikling og markedsføring av destinasjonen 1. Andel av reiselivsbedriftene som har forpliktende, langsiktige avtaler om finansiering av fellestiltak 2. Andel av reiselivsbedrifter på destinasjonen som deltar i fellestiltak som utvikling og markedsføring
A2: Handlingsplan for bærekraftig reiselivsutvikling Utarbeides i involverende prosess på reisemålet Felles plan til behandling i både næring og kommune Arbeidsgrunnlag for fase 3 Grunnlag for årsrapportering i destinasjonsselskap og kommune Revideres i slutten av fase 3 for å ha arbeidsplan neste 3-års periode
Planens innhold Tiltak for å innfri standarden Plan for bærekraftig reiselivsutvikling Produkt- og opplevelsesutvikling Prioriterte satsingsområder
Prosessløpet over tid Produkt- og opplevelsesutvikling Prioriterte satsingsområder Levere på Standarden År 0 År 1 År 2 År 3 År 4 År 5..
Eksempler på tiltak i pilotene «Rørosvert», opplæringsprogram for ansatte i reiselivet Satsing på lokale mattradisjoner mellom produsenter, restauranter og utsalgssteder. Matguider og lokalmatsafarier På Vega er reiseliv ny næring som bygger på og videreutvikler bærekraftige tradisjoner Designprosjekt med NTNU - søppelkasser i tråd med Røros sin visuelle identitet Lærdal satser på egen historie og kulturminner for å skape opplevelser > lengre opp-holdstid og nye sesonger Trysil har etablert helårs stategi for lønnsomhet og helårs sysselsetting Utviklet et bredt sykkelog vandretilbud Bærekraftige natur- og kulturopplevelser Etablert vertskap og Mobilisert tungt for (vandring, kajakkpadling, formidlingskonsept i gamle miljøsertifisering av sykkelturisme og guiding) Lærdalsøyri bedrifter /arrangementer Rammeavtale for App for Vega som reisemål Miljøsertifisering av kildesortering for Borgund stavkirke og flere Plastposefri destinasjon destinasjonens Etablert «Smak av Sogn» Utvikling av Trollfjell medlemsbedrifter med smak, inspirasjon og Geopark Redusert energiforbruk i formidling av lokale snøproduksjon, hotell, matprodukt utleiehytter og flomlys
Mulige satsingsområder Produkt- og opplevelsesutvikling Konseptuering og salg Helårig utvikling Miljøsertifisering Lokalkultur Lokal mat Kommersialisere kultur Miljø Energisparing Avfallshåndtering Vertskap og kompetanse Andre?
Erfaringer fra andre reisemål
Oppstart Forankring og organisering tar lenger tid enn anvist Mest effektivt å søke om og gjennomføre fase 1 og 2 i ett løp Arbeidsgruppe fase 1-2 må tilpasses dokumentasjons-oppgaven Forankring tar tid Informasjon om merket oppfattes ikke så lett Reisemålene er veldig ulike de involverte også Tilpass prosessen etter terrenget Rollene tar litt tid å innarbeide Næringen involveres ikke sterkt før slutten av fase 2 PV-rollen kontrak PL og PA Blir fort resultat av personsammensetningen
Erfaring fra pilotene Pilotenes erfaring er langt på vei innarbeidet i ordningen og metodikken God forankring og godt samarbeid - næring - kommune Bred involvering mange tiltak gir resultater Stram og god organisering og prosjektledelse God plan som følges opp målrettet Effektiv innhenting og god struktur på dokumentasjonen Prioriter tiltak som kan gi økt lønnsomhet i bedriftene, herunder miljøsertifisering Bærekraftig utvikling forutsetter langsiktighet Arbeidet må gis prioritet både administrativt og på beslutningsnivå Ansvaret for sertifiseringsoppgaven må plasseres (remerking hvert 3. år) Arbeidet må kommuniseres aktivt på destinasjonen og i markedsføringen
Oppstart i Trysil