Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum

Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum Revidert utgave Jannecke Wiers-Jenssen Per Olaf Aamodt Terje Næss Rapport 35/2014

Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Rapport utarbeidet i anledning Econas 75-års jubileum Revidert utgave Jannecke Wiers-Jenssen Per Olaf Aamodt Terje Næss Rapport 35/2014

Rapport 35/2014 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning PB 5183 Majorstuen, NO-0302 Oslo. Besøksadresse: Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Prosjektnr. 12820397 Oppdragsgiver Adresse Trykk Econa Rosenkrantz' gate 22 0160 Oslo Link Grafisk ISBN 978-82-7218-0042-4 ISSN 1892-2597 (online) www.nifu.no

Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Econa, som er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og mastergradsutdannede innen økonomiskadministrative fag. Rapporten utgis i forbindelse med organisasjonens 75 års jubileum. Temaet er ulike aspekter ved utdanningen i økonomisk-administrative fag. Vi ser på endringer i utdanningens oppbygning og omfang, veksten i antall studietilbud og studenter og hvordan studentene vurderer utdanningens kvalitet og relevans. Vi diskuterer også hvilket behov det vil være for økonomer i årene framover, og hvilke typer kompetanse som vil være etterspurt. Rapporten er utarbeidet av Per Olaf Aamodt, Terje Næss og Jannecke Wiers-Jenssen, med sistnevnte som prosjektleder. Vi takker for gode innspill fra en referansegruppe bestående av Inge Jan Henjesand, Finn Kinserdal og Torstein Selvik. Dette er en revidert versjon av rapporten, der noen av tabellene basert på DBH-data er endret i forhold til forrige utgave. Oslo, november 2014 Sveinung Skule Direktør Nicoline Frølich Forskningsleder 3

4

Innhold Sammendrag... 7 1 Innledning... 9 1.1 Bakgrunn og tema... 9 1.1.1 Framveksten av økonomisk-administrativ utdanning i Norge... 9 1.1.2 Vekst til bekymring?... 10 1.1.3 Profesjons- eller generalistutdanning?... 11 1.2 Datakilder... 12 1.3 Rapportens struktur... 12 2 Veksten i antall studietilbud og studenter... 13 2.1 Endringer i utdanningskapasiteten flere studiesteder... 14 2.1.1 Tilbudet av økonomisk-administrative studier... 14 2.1.2 Student- og kandidattall... 17 2.2 Økonomistudenter i utlandet... 21 2.3 Oppsummering... 22 3 Kvalitet og relevans sett fra studenters og nyutdannedes perspektiv... 23 3.1 Tilbakeblikk på utdanningen... 24 3.1.1 Økonomutdannede sammenlignet med profesjonsutdanninger... 24 3.1.2 Nyutdannede mastere - sammenligning mellom ulike læresteder... 29 3.2 Studenters syn på utdanningen... 31 3.2.1 Econas Studentundersøkelse... 33 3.3 Oppsummering... 34 4 Arbeidsmarkedet for nyutdannede... 36 4.1 Nyutdannede økonomers overgang fra utdanning til arbeidsmarked... 36 4.2 Sektor og næring... 39 4.3 Oppsummering... 40 5 Utviklingen framover... 41 5.1 Hvor mange økonomer trenger vi i årene framover?... 41 5.2 Hvilken kompetanse vil framtidens økonomer trenge?... 43 5.3 Framtidens utdanningslandskap... 45 Referanser... 47 Tabelloversikt... 49 Figuroversikt... 50 5

Sammendrag Denne rapporten handler om økonomisk-administrative utdanninger i Norge. I tillegg til å beskrive veksten i dette fagområdet, både ved antall studenter og antall studietilbud, vil vi stille i følgende spørsmål: Er det for mange studiesteder som tilbyr utdanning i økonomisk-administrative fag? Er utdanningens innhold, kvalitet og relevans tilstrekkelig god? Utdannes det for mange økonomer i forhold til framtidens behov? I hvilken grad vil det bli stilt nye krav til utdanningenes innhold framover? Det empiriske grunnlaget for rapporten er Database om statistikk om høgre utdanning (DBH), analyser av NIFUs kandidatundersøkelser, samt ulike studentundersøkelser. Vi trekker også veksler på Statistisk sentralbyrås prognoser for tilbud og etterspørsel etter utdanning. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Econa, som er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og mastergradsutdannede innen økonomisk-administrative fag. Utdanning på mastergradsnivå har derfor et særlig fokus. Sterk vekst i antall studietilbud og antall studenter Flere læresteder enn tidligere tilbyr økonomisk-administrativ utdanning, både på bachelor- og masternivå. Lenge var Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI helt dominerende aktører, men fra rundt 1970 har det blitt bygd opp studietilbud ved en rekke høgskoler og universiteter rundt om i landet. Så sent som i 1975 hadde Norges Handelshøyskole bare uteksaminert ca. 1000 studenter totalt, og den største studentveksten har skjedd siden midt på 1980-tallet. Det betyr at de aller fleste som har en økonomisk-administrativ utdanning er utdannet i løpet av de siste 25 årene. De lærestedene som har skiftet status fra høyskole til universitet har vært særlig aktive med å utvikle studietilbud innenfor økonomisk-administrativ utdanning, men også en rekke mindre høgskoler har utviklet slike utdanningstilbud. I følge Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) tilbys økonomisk-administrativ utdanning på bachelornivå ved 27 universiteter og høyskoler, og ved 14 læresteder på masternivå. Om vi tar i betraktning at noen høyskoler og universiteter tilbyr økonomiutdanning ved flere av sine campuser, og at noen økonomiutdanninger er registrert under andre fagområder, er tallet på steder man kan ta økonomisk-administrativ utdanning drøyt 40. Det har vokst fram en rekke nye studieprogram innenfor fagområdet. Mange av disse representerer reelt nye tilbud, men det kan også være tilbud som har endret navn, uten at innholdet er vesensforskjellig. Tilbudsveksten har sammenheng med en økt etterspørsel etter økonomisk-administrativ utdanning fra både studenter og arbeidsliv. Det har vært en sterk vekst i antall studenter både på bachelor- og masternivå. Antall studenter på økonomisk-administrative utdanninger er mer enn fordoblet i perioden 2003 2013, mens tallet på studenter i høyere utdanning totalt har vokst med 19 prosent. Høyest relativ vekst har det vært på mastergradsnivå. Det var om lag tre ganger så mange studenter på mastergradsstudier i økonomisk-administrative fag i 2013 som i 2003. 7

Mange studerer i utlandet Merkantile utdanninger har tradisjonelt vært noe mange har tatt i utlandet, blant annet fordi tilbudet i Norge tidligere var begrenset. Det er fremdeles en av de mest populære utdanningene å ta i utlandet, men utenlandsstudentenes andel av den totale studentmassen på økonomisk-administrative fag er synkende. Positiv vurdering av utdanningen Når nyutdannede vurderer utdanningen sin retrospektivt, finner vi at masterkandidater i økonomiskadministrative fag vurderer utdanningen sin positivt, sett i forhold til mange andre utdanninger på mastergradsnivå. Et stort flertall mener at utdanningen i svært stor grad har vært et godt grunnlag både for å begynne i arbeidslivet og for en framtidig yrkeskarriere. Masterkandidatene i økonomiske fag oppfatter seg som langt bedre yrkesforberedt enn de som har tatt bachelorutdanning innenfor samme fagområde. På spørsmål om hva de mente burde vært vektlagt sterkere i studiet, er det et klart flertall som etterspør en sterkere praksisorientering, mens få ønsker en sterkere forskningsforankring. Det er forskjeller mellom læresteder når det gjelder hvor tilfredse nyutdannede og studenter er med utdanningen. Studenter fra NMBU og NHH er gjennomgående de mest fornøyde, men at det også er eksempler på mindre læresteder der studentene gir utdanningen godt skussmål. Studenters og nyutdannedes vurderinger av utdanningen gir innsikt i hvordan utdanningen oppfattes, men kan ikke gi et dekkende bilde av utdanningskvalitet. Godt arbeidsmarked og god jobbmatch Kandidater med mastergrad i økonomisk-administrative fag har ikke vært spesielt utsatt for arbeidsledighet det siste tiåret, til tross for sterk vekst i tallet på kandidater. Det er imidlertid nokså store svingninger i andelen som er i irrelevant arbeid, og de nyutdannede kandidater innenfor dette området er mer konjunkturutsatt enn for eksempel samfunnsvitere og humanister. Tre år etter fullført utdanning mener et klart flertall av kandidater med mastergrad i økonomiskadministrative fag at deres arbeidsoppgaver krever utdanning på mastergradsnivå, men nesten en av fem mener også at man kunne ha klart jobben med en utdanning på lavere nivå. Overutdanning ser likevel ut til å være et mindre problem for de med mastergrad i økonomiske fag enn for andre grupper. Kandidater med bachelorutdanning på samme fagområde oppfatter seg som langt mindre yrkesforberedt enn mastergradskandidater, og ut fra dette er det ikke overraskende at mange bachelorkandidater søker seg videre til master. Usikkerhet om arbeidsmarked framover I følge Statistisk sentralbyrås framskrivningsmodeller, vil det bli et overskudd av personer med økonomisk-administrativ utdanning i framtiden, også av mastergradskandidater. Dette skyldes i stor grad at det er lav naturlig avgang fra yrkene, slik at tilbudsveksten vil fortsette å øke selv om antall nye studenter skulle gå ned. Det er ikke gitt at slike prognoser slår til fordi endringer i økonomien vil få konsekvenser for etterspørselen, men det illustrerer at en av de ferdigheter det er viktig å ha i årene framover er omstillingskompetanse. Arbeidsmarkedet er i kontinuerlig endring, og nye bransjer og kompetansebehov vokser fram. Dessuten vil sannsynligvis søkningen til disse utdanningene avta dersom arbeidsmarkedet blir vanskeligere. Dette kan også få konsekvenser for opprettholdelsen av alle studietilbudene. Nye krav til innholdet i utdanningene? Hvilken kompetanse som blir mest etterspurt hos økonomene er det vanskelig å si noe sikkert om, men det er rimelig å anta at behovet for IKT-kunnskap og internasjonal orientering vil øke, og at dette må gjenspeiles i utdanningenes innhold. Det er til en viss grad et spenningsforhold mellom å tilby grunnleggende generalistkompetanse og mer praksisnære tilbud som gjenspeiler arbeidslivets umiddelbare behov, og man kan se for seg en større grad av arbeidsdeling mellom institusjoner og nivåer med hensyn til studietilbud framover. Det kan være gode argumenter for å opprettholde et fortsatt desentralisert tilbud av studier på bachelornivå, mens det er et spørsmål hvor mange tilbud på mastergradsnivå som er faglig bærekraftige. 8

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og tema Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Econa, som er interesse- og arbeidstakerorganisasjonen for siviløkonomer og mastergradsutdannede innen økonomisk-administrative fag, i forbindelse med organisasjonens 75 års jubileum. Rapportens tittel er «Utdanner økonomer for framtidens arbeidsliv», men siktemålet er mer konkret å belyse veksten i antall utdanningstilbud og studenter, og sammenhenger mellom utdanning og arbeidsoppgaver, om overgangen fra utdanning til arbeid, og noen perspektiver på det framtidige behovet for økonomer. Det er betydelig usikkerhet knyttet til framtidens behov, og vi baserer oss i hovedsak på foreliggende empiri når vi peker på mulige utviklingstrekk framover. Blant de spørsmål vi vil belyse er: Er det for mange studiesteder som tilbyr utdanning i økonomisk-administrative fag? Er utdanningens innhold og kvalitet tilstrekkelig god? Utdannes det for mange økonomer i forhold til framtidens behov? Rapporten er ingen evaluering av de økonomisk-administrative utdanningene. Det ville ha krevd et helt annet prosjektomfang og prosjektdesign, og måtte vært basert på vurderinger fra faglig sakkyndige innenfor faget. På denne bakgrunn vil også være tilbakeholdne med å komme med klare anbefalinger, men heller reflektere over noen sentrale dilemma i avslutningskapitlet. Arbeidsmarkedet for en utdanningsgruppe henger sammen med mange forhold. Etterspørselen styres av hvordan økonomien endrer seg og hvor det oppstår nye jobber. Men mange av de nye som utdannes må erstatte dem som går ut av arbeidsstyrken av naturlige årsaker, og avgangen henger sammen med aldersprofilen på den aktuelle profesjonen. Økonomene er en ung profesjon fordi det først var på 1980-tallet at det skjedde en sterk ekspansjon. Dermed er en svært stor andel av dagens økonomer utdanning i løpet av de siste 25 årene, og derfor er det i enda en del år forholdsvis lav naturlig avgang fra yrket. Følgelig utgjør en svært stor andel av de økende nye kandidatkullene en netto tilgang til de yrkene økonomene jobber innenfor. På den bakgrunn vil vi innledningsvis gi et kortfattet resyme av hvordan dette utdanningsfeltet har utviklet seg. 1.1.1 Framveksten av økonomisk-administrativ utdanning i Norge Lenge var Norges Handelshøyskole i Bergen (NHH) mer eller mindre enerådende innenfor økonomisk-administrativ utdanningen. NHH ble etablert i 1936. Etter andre verdenskrig, og gjennom hele 1950-tallet var NHH en liten institusjon, med et samlet studenttall på i underkant av 200. Etter 1960 ble også Handelshøyskolen berørt av den generelt sterke veksten innenfor høyere utdanning, og midt på 1970-tallet hadde NHH passert 1000 studenter (SSB 1974). Studiet ved NHH var til å begynne med toårig, men ble utvidet til tre år i 1946 og til fire år i 1975 (Arnesen & Stensaker (red.) 1994). Bedriftsøkonomisk institutt ble stiftet i 1943, og tilbød fra 1946 et toårig studium i bedriftsøkonomi som senere ble utvidet til et treårig diplomstudium. 9

I 1970 var de første distriktshøgskolene etablert, og ved disse lærestedene utgjorde de toårige økonomisk-administrative studiene en kjerne. Distriktshøgskolene ble etablert for å kunne svare på den sterke veksten i etterspørselen etter studieplasser som var forventet, og som man ikke regnet med kunne dekkes innenfor rammene av de tradisjonelle universitetene. Det var på det tidspunktet registrert et stort behov for økonomisk-administrativ utdanning, og et allerede utviklet studieopplegg ved Trondheim økonomiske høgskole gjorde det relativt enkelt å etablere disse studietilbudene. Utover på 1970- og 1980-tallet vokste både antall studiesteder og antall studenter, og etter hvert ble det etablert ett- og toårige påbygningsstudier. En utredning fra 1982 («Hermansenkomiteen») fastslo et sterkt behov for en ytterligere ekspansjon, ikke minst på siviløkonomnivå, og de foreslo blant annet å etablere en siviløkonomutdanning i Bodø (Kultur- og vitenskapsdepartementet 1982). På 1980-tallet etablerte BI et eget regionalt utdanningssystem med tilbud om kortere økonomisk-administrative studier, i stor grad på deltid, og i 1985 fikk BI godkjent et fireåring siviløkonomstudium (Arnesen & Stensaker 1994), med en utvidelse til fem år noe senere. BI ble en dominerende aktør på dette utdanningsmarkedet, der det var en høy andel private studietilbud. Mangfoldet av studietilbud økte ytterligere, og både Norges tekniske høgskole og Norges landbrukshøgskole opprettet egne studietilbud innenfor økonomisk-administrative fag. I 2003 ble alle siviløkonomstudiene utvidet fra en fire til fem år. Denne 3 + 2 modellen var i tråd med gradsstrukturen i Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Stortingsmelding nr. 27 (2000-2001)). I dag tilbys ulike varianter av mastergrader i økonomiske fag ved mange norske universiteter og høgskoler. Bare et mindretall av disse studiene gir rett til tittelen siviløkonom. NHH har i tillegg til masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonom), også et masterstudium i regnskap og revisjon. Ved BI tilbys det fem mastergradsstudium (strategisk markedsledelse, ledelse og organisasjonspsykologi, finans og regnskap/revisjon i tillegg til siviløkonomstudiet i økonomi og ledelse. I tillegg gis det en rekke mastergradstilbud som videreutdanning. Også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Nordland, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Oslo og Akershus, og Høgskolen i Buskerud og Vestfold tilbyr studier som gir rett til tittel siviløkonom. 1.1.2 Vekst til bekymring? Allerede tidlig på 1990-tallet hadde det økonomisk-administrative fagområdet vokst til å bli ett av de største i Norge, og samtidig økte også antallet som tok slik utdanning i utlandet. Men mens det på 1980-tallet syntes å være et nærmest umettelig behov for økonomisk-administrativ kompetanse, spesielt i privat sektor, endret arbeidsmarkedet seg brått etter finanskrisen på slutten av 1980-tallet. Det ble også stilt spørsmål om ekspansjonen hadde gått på bekostning av kvaliteten på utdanningene, og om studiene var tilstrekkelig godt tilpasset arbeidsmarkedets behov. I 1992 initierte Kirkeutdannings- og forskningsdepartementet (KUF) en større nasjonal programevaluering av dette fagfeltet, og nedsatte samtidig et utvalg (Gjærumutvalget) for å se på den framtidige strukturen, overgangsordninger og dimensjonering (Arnesen & Stensaker (red.) 1994). I 2014 tilbys økonomisk-administrativ utdanning ved mange læresteder rundt i landet. En rekke læresteder tilbyr slik utdanning på bachelornivå, og etter hvert har det også blitt en anselig mengde læresteder som tilbyr denne utdanningen på masternivå. Ambisjonene om å opprette «handelshøyskole» innenfor etablerte institusjoner er mange. Etterspørselen etter denne type utdanning har vært høy i lang tid, og det er derfor ikke overraskende at lærestedene i økende grad tilbyr denne type utdanning. Kvalitetsreformen ga lærestedene større frihetsgrader til å etablere nye studietilbud, og finansieringsmodellen har også gjort det gunstig for lærestedene å etablere nye eller å ekspandere eksisterende studietilbud innenfor økonomiskadministrativ utdanning. Dette er studier som krever lite teknisk utstyr, og med god søkning kan man få studenter som lykkes godt i studiene og dermed genererer inntekter gjennom fullførte studiepoeng. Dessuten kan man ut fra en kjerne av økonomisk-administrative fag bygge på med moduler og 10

dermed rette studiet inn mot administrasjon innenfor bestemte sektorer. En del slike nisjestudier synes å ha vært gunstig med hensyn til å tiltrekke seg studenter. De aller fleste studiene både på bachelor- og masternivå synes å være generelle økonomiskadministrative studier, eller studier innenfor revisjon og regnskap. Men det finnes en del tilbud som må kunne betegnes som nisjepregete- eller i det minste innrettet mot bestemte sektorer. Det finnes enkelte tilbud innrettet spesielt mot offentlig sektor, for eksempel «Saksbehandling og ledelse i offentlig sektor» (bachelorstudium ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold), «kommunal økonomi og ledelse» (bachelorstudium ved Høgskolen i Nord-Trøndelag), og et masterstudium i offentlig ledelse ved Høgskolen i Hedmark. Andre eksempler på mer sektororienterte studier er bachelorstudier i reiselivsledelse ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det finnes også et reiselivsstudium ved Høgskolen i Lillehammer, men dette har en mindre vekt på økonomisk-administrative fag. Andre eksempler er bachelorstudier i eiendomsmegling ved høgskolene i Telemark og i Sogn og Fjordane. Ved Høgskolen i Ålesund finnes en del spesialiserte bachelorstudier som «eksportmarkedsføring», «handels- og serviceledelse, og «innovasjonsledelse og entreprenørskap». Også et studium i «Music management» ved Høgskolen i Hedmark bør nevnes, dette studiet synes å ha en forholdsvis moderat komponent av generelle økonomisk-administrative fag. Også på mastergradsnivå finnes det enkelte spesialiserte studier, spesielt ved Universitetet i Nordland: «Master i Energy Management», MBAstudier i luftfartsledelse og økologisk økonomi. Sett på bakgrunn av den sterke veksten, er det naturlig at det har stilt spørsmål om det nå er for mange studiesteder som tilbyr økonomiutdanning og for den saks skyld også andre typer utdanninger. Stjernøutvalget (Kunnskapsdepartementet 2008) gikk inn for å redusere antall utdanningsinstitusjoner i Norge, men forslagene møtte motbør fra mange hold og ble ikke fulgt opp. Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en ny melding om strukturen i høyere utdanning (ferdigstilles våren 2015), og det er ventet at også denne vil komme med forslag til konsentrasjon av fagmiljøer. Dette kan også få konsekvenser for tilbudet i økonomisk-administrative fag. Mye av disse bekymringene handler om at miljøene er små og sårbare. Men det kan også være at for mange læresteder tilbyr mer eller mindre det samme, eller tvert om at det har vokst fram for mange små nisjepregete studier. Også studentorganisasjonen NSO har uttrykt sin bekymring for studiekvaliteten, når fagmiljøene er små og spredt. På NHOs årskonferanse i 2014 brukte daværende NSO-leder Ola Magnussen Rydje økonomifaget som eksempel på et fagområde som tilbys ved svært mange studiesteder. 1 Noen universiteter og høgskoler tilbyr økonomisk-administrativ utdanning ved flere av sine studiesteder, noen som innebærer at det finnes flere studiesteder enn det som framgår i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Vi skal i denne rapporten ikke ta stilling til om det er for mange økonomiutdanninger eller for mange økonomistudenter, men dokumentere og reflektere over utviklingen i årene framover. Men vi konstaterer at veksten i studieprogrammer og studenttall medfører at økonomiutdanningen har gått fra å være en eliteutdanning til en masseutdanning, selv om enkelte programmer fremdeles krever høyt karaktersnitt for opptak. 1.1.3 Profesjons- eller generalistutdanning? Siviløkonomstudiet og de øvrige studiene i økonomisk-administrative fag skiller seg fra mange universitetsstudier ved å være klart yrkesrettet. Samtidig skiller de seg også fra de typiske profesjonene som medisin og jus. Profesjoner er yrker som krever en bestemt type utdanning, og som har en form for monopol på sitt arbeidsfelt. Videre er profesjonene karakterisert ved stor grad av autonomi i yrkesutøvelsen. Det er profesjonen selv som setter standardene for hvordan yrket skal utøves. I tillegg er det typisk for de klassiske profesjonene at de yter tjenester til klienter (Molander & Terum 2008). Det økonomisk-administrative yrkesfeltet avviker fra de klassiske profesjonene, men har 1 http://universitas.no/nyhet/59052/apner-for-tvangsnedleggelse. 11

samtidig klare likhetstrekk. De har ikke monopol på bestemte arbeidsoppgaver, og med unntak av revisjon er en bestemt utdanning ikke et absolutt krav for å kunne utøve yrket. Samtidig er siviløkonom en beskyttet tittel. Men utdanningen er likevel såpass bred og anvendelig, at den best kan beskrives som en generalistutdanning. 1.2 Datakilder I denne rapporten brukes flere ulike datakilder. Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) brukes til oversiktene over antall registrerte studenter. Det er noen utfordringer med denne statistikken. Tallene gir ikke et helt presist bilde av situasjonen, ettersom ikke alle økonomiutdanninger er inkludert. Dette får særlig betydning når statistikken brytes ned på lærestedsnivå. Videre er det noen utfordringer knyttet til omlegginger i statistikken hos Handelshøyskolen BI. Dette skal vi komme tilbake til i neste kapittel. NIFUs kandidatundersøkelser benyttes til å si noe om arbeidsmarkedssituasjonen er for kandidater med økonomisk-administrativ utdanning, sammenlignet med andre grupper mastergradskandidater. Kandidatundersøkelsene benyttes også for å si noe om de nyutdannedes vurdering av utdanningen de har tatt. Vi benytter både undersøkelser som er foretatt rett etter fullført utdanning (Wiers-Jenssen, Støren & Arnesen 2014), og en undersøkelse som er foretatt tre år etter fulført utdanning (Arnesen 2012). I hovedsak ser vi på utviklingen i perioden 2003-2013. I tillegg trekker vi veksler på NOKUTs studentundersøkelse, Econas studentundersøkelse og Econas lønnsstatistikk. 1.3 Rapportens struktur I kapittel 2 ser vi på veksten i antall studietilbud og studenter. Kapittel 3 omhandler hvordan studenter og nyutdannede ser på utdanningens kvalitet og relevans. Kapittel 4 tar for seg utviklingen i arbeidsmarkedet for nyutdannede økonomer, mens kapittel 5 ser på mulige utviklingstrekk når det gjelder utdannings- og kompetansebehov i årene framover. 12

2 Veksten i antall studietilbud og studenter Som nevnt innledningsvis har det vært en sterk vekst i antall studiesteder som tilbyr utdanning i økonomisk-administrative fag. Det har også vært en sterk vekst søkningen til denne type utdanning, og antall studenter har vokst betydelig. Vi skal nå se nærmere på veksten i tilbud og studenter. Vi baserer oss her på tall fra DBH. Denne statistikken har imidlertid noen mangler. Tabellene viser antall studenter og kandidater på utdanninger som i DBH er kategorisert som «økonomiskadministrative fag». Det finnes imidlertid en del andre økonomiutdanninger som i DBH er kategorisert under andre fagområder, som for eksempel samfunnsfag, helsefag eller økonomi. Med unntak for utdanninger med tittelen «siviløkonom», er ikke økonomiutdanninger som er kategorisert under andre fagområder i DBH inkludert i våre tabeller. Eksempler på utdanninger som faller utenfor er «industriell økonomi og teknologiledelse» ved NTNU, «økonomi og ledelse» ved Høgskolen i Harstad, «organisasjon og ledelse» ved Universitetet i Nordland. Vi har valgt å forholde oss til offentlig statistikk, og ikke gjøre subjektive vurderinger av hvordan de ulike utdanningene bør kategoriseres. Vi ser en tendens til at flere økonomiutdanninger som på starten av 2000-tallet ble registret under andre fagområder, de senere år registreres som økonomisk-administrative fag, men det er fremdeles en del utdanninger som kategoriseres under andre fagområder. Dette innebærer litt av veksten i antall økonomistudenter skyldes endringer i registrering/kategorisering. Det endrer likevel ikke bildet av at det har vært en enorm vekst i student- og kandidattall. Totalt sett er enda flere som studerer økonomi enn det DBH-tallene for økonomisk-administrative fag viser. Det er også en særlig utfordring i forhold til statistikken fra BI. 2 Når det gjelder statistikk over antall registrerte studenter, er det et tidsseriebrudd i tallene for 2011 i forbindelse med en omlegging av statistikken for BI dette året; tallet på studenter økte med over 5 000, om lag 25 prosent. Ifølge BI selv skyldes det at de fra og med 2011 ble bedt om å registrere studenter som tar enkeltkurs og/eller har kontrakter av kortere varighet enn programkontrakt innenfor bachelorområdet. Dette forklarer brorparten av økningen. Det har også skjedd en utvidelse av hva statistikken ved BI omfatter i 2012, ved at «bedriftsinternt program» er skilt ut som egen kategori. Dette er studietilbudet som også eksisterte før 2012. I 2013 var det nærmere 2 000 studenter på bedriftsinternt program ved BI. Det er også en utfordring at BI er sent ute med å registrere sine tall i DBH. Siden BI er en dominerende utdanningsinstitusjon innen dette fagområdet, har endringer og manglende oppdatering vesentlig betydning for totaltallene. 2 Vi har forholdt oss til den offisielle statistikk som foreligger. Vi har henvendt oss til BI for å få klarhet i en del forhold, og mottatt noe oppklarende informasjon. Det ble opplyst at noen av tallene vi manglet var planlagt publisert på DBH i løpet av september 2014, men det ble ikke tilfelle. 13

Det vi først og fremst ser på, er det som er regnet til utdanningsgruppen «økonomiske og administrative fag» i DBH. Det kan være tverrfaglige studier med innslag av økonomisk/administrativ utdanning i utdanninger som tilhører andre studier, det kommer vi ikke så mye inn på. 2.1 Endringer i utdanningskapasiteten flere studiesteder I dette avsnittet vil vi belyse utviklingen i utdanningskapasiteten innenfor økonomiutdanningen. Vi kartlegger hvilke læresteder som i dag tilbyr slik utdanning, og utviklingen i antall studenter. Vi ser også på om det er en tendens til «akademisk drift» også innenfor dette utdanningsområdet, det vil si at stadig flere læresteder tilbyr høyere grads utdanning. Det økonomisk-administrative fagområder dekker et relativt bredt spekter av ulike typer mer spesialiserte utdanninger innrettet mot bestemte funksjoner eller type virksomheter. En revisor har for eksempel en helt annen kompetanse og gjør helt andre typer arbeidsoppgaver enn en markedsfører. Vi ser derfor også på utviklingen for hovedgrupper av økonomer, som har relativt forskjellig kompetanse og også ulike funksjoner i yrkeslivet. For at lærestedene skal vinne konkurransen om studentene er det også særlig viktig innenfor et yrkesrettet fagområde som dette å kunne se de nye mulighetene til å bruke kunnskap i arbeidslivet som skapes av kunnskapsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Vi belyser også dette aspektet ved utviklingen av utdanningskapasiteten ved en kartlegging av hvor mange nye studietilbud som har kommet til i løpet av den perioden vi ser på, og hvor mange av studentene som tar disse studiene. 2.1.1 Tilbudet av økonomisk-administrative studier I tabell 2.1 har vi gitt en oversikt over læresteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning på ulike nivå, på basis av statistikken over registrerte studenter fordelt på nivå, i DBH. 3 Tabellen viser at antall læresteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning har blitt fordoblet etter at lærestedene selv fikk lov til å bestemme hvilke studier de tilbyr i forbindelse med Kvalitetsreformen i 2003. Mens det i 2003 totalt var 13 læresteder som tilbød økonomisk-administrativ utdanning, hadde dette tallet økt til 27 i 2013. Noen læresteder tilbyr imidlertid økonomisk-administrativ utdanning ved flere av sine studiesteder, det gjelder for eksempel BI, Universitetet i Nordland og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Så vidt vi kan se fra vår opptelling fra DBH-statistikken, og Samordna opptak, tilbys økonomisk-administrativ utdanning minst 41 forskjellige steder i landet. Det er blant de statlige høgskolene, inkludert de som etter hvert har blitt oppgradert til universiteter, som tilbyr yrkesrettet profesjonsutdanning vi finner nesten alle de nye lærestedene som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning. Av de 20 statlige høyskolene i 2013 var det hele 17 som hadde økonomisk-administrative studier. I tillegg er også Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) blant de nye lærestedene innen dette fagområdet. Universitetet i Tromsø er det eneste av de tradisjonelle universitetene som tilbyr denne type utdanning, men her må vi huske på at denne institusjonen er fusjonert med høgskolen i Tromsø. Det er også en klar tendens til «akademisk drift», det vil si at en økende andel av lærestedene som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning, også tilbyr høyere grads utdanning. I 2003 var det bare fem læresteder som tilbød slik økonomisk-administrativ utdanning på høyere grads nivå, i 2013 hadde tallet økt til 14, litt over halvparten av alle lærestedene med økonomisk-administrativ utdanning. Alle universitetene som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning tilbyr høyere grads utdanning. Av de statlige høgskolene med økonomisk-administrativ utdanning tilbyr om lag en tredjedel utdanning på mastergradsnivå. I tillegg er det en økning i antall læresteder som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning på PhD-nivå. NHH, BI og Universitetet i Nordland har hatt dette en stund. Siste tilskudd til 3 De ulike nivåkategoriene er de som benyttes av DBH. Kategoriene lavere og høyere nivå er da henholdsvis lavere og høyere grads studier som ikke passer inn i de øvrige kategorier, for eksempel ved NHH «bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 2 del, «høyere avdelings studium», «høyere revisorstudium» og også «masterstudium i økonomi og administrasjon». 14

PhD-programmer er at Høgskolen Buskerud og Vestfold har fått akkreditert et PhD-program i Marketing Management ved sin campus på Ringerike. Vi går imidlertid ikke nærmere inn på PhDstudiene i denne rapporten. Utviklingen i utdanningstilbudet skjer ikke bare gjennom at nye læresteder kommer til, det har også vært en stor endring når det gjelder studier som tilbys ved lærestedene som tradisjonelt har tilbudt denne type utdanning. Av de i alt 281 studieprogrammene med registrerte studenter innen dette feltet slik det regnes i DBH, hadde hele 249 av disse kommet til etter 2003. Nye studier er her definert som studieprogram vi ikke finner i DBH i 2003 eller tidligere. Som hovedregel innebærer det alle nye studiebetegnelser, med unntak for nye bachelorgradsstudier som overveiende sannsynlig har blitt tatt i bruk på allerede eksisterende treårige studier. Et problem her er likevel at det høyst sannsynlig også forekommer rene navneendringer på andre eksisterende studieprogram som her blir regnet som et nytt studieprogram, slik at den fremgangsmåten vi har benyttet nok gir et for høyt tall. Forkortelser i tabell 2.1 B = Bachelor H = Høyskolekandidat, 2 år eller høyere nivå Å = Årsstudium L = Lavere nivå M2 = Master, 2 år ME = Master erfaringsbasert, 1,5 2 år M1 = Master, 1 1,5 år M5 = Master, 5 år 15

Tabell 2.1 Lærested med studietilbud innen økonomisk-administrative fag, på lavere og høyere grads nivå. 2003 og 2013. Kilde: DBH Campus Kristiania - Markedshøyskolen Diakonhjemmet høgskole 2003 2013 Lavere nivå Høyere nivå Lavere nivå Høyere nivå B H Å L M 2 M E M 1 H B H Å L M 2 M E M 1 M 5 X X X Handelshøyskolen BI X X X X X X X X X X X X X X X X Høgskolen i Bergen X X X X X X X Høgskolen i Buskerud X X X X X X X Høgskolen i Finnmark X Høgskolen i Gjøvik X X X Høgskolen i Hedmark X X X Høgskolen i Lillehammer X X X Høgskolen i Molde X X X X X Høgskolen i Narvik X X Høgskolen i Nord-Trøndelag X X Høgskolen i Oslo og Akershus 1 X X X X X Høgskolen i Sogn og Fjordane X X Høgskolen i Sør-Trøndelag X Høgskolen i Telemark X X X Høgskolen i Tromsø X X X X Høgskolen i Vestfold X X X X Høgskolen i Østfold X X Høgskolen i Ålesund X X X X Høgskolen Stord/Haugesund X X X X NLA Høgskolen X Norges Handelshøyskole 2 X X X X X X X X X Norges miljø- og 3 X X biovitenskapelige universitet Universitetet i Agder 4 X X X X X X X X X Universitetet i Nordland 5 X X X X X X X X X Universitetet i Stavanger 6 X X X X X Universitetet i Tromsø Norges X X X X arktiske universitet Antall fordelt på nivå 12 5 26 14 Antall totalt 13 27 1) Høgskolen i Oslo i 2003 2) NHH tilbyr også et bachelorstudiet som er ment som en egen avsluttende utdanning 3) Norges landbrukshøgskole i 2003 4) Høgskolen i Agder i 2003 5) Høgskolen i Bodø i 2003 6) Høgskolen i Stavanger i 2003 H I tabell 2.2 har vi fordelt studiene på hovedkategoriene av økonomisk-administrativ utdanning vi finner i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS 2000), så godt det har latt seg gjøre på basis av studiebetegnelsene som benyttes i DBH. Tallene viser antall lærested som har studietilbud innen de ulike kategoriene. Hvor informativ denne grupperingen er med hensyn til å fange opp ulike typer av økonomkompetanse som kreves i ulike typer økonomifunksjoner i arbeidslivet kan kanskje diskuteres. Man ville for eksempel kanskje forvente å finne revisorutdanning som en egen kategori. 16

De fleste nye studietilbudene har kommet til innen gruppen økonomisk-administrative fag, hvor økonomi og ledelse er de sentrale emnene. Relativ sett har det allikevel vært størst vekst i antall studier for handel og markedsføring. Mens det i 2003 bare var to læresteder som tilbød slik utdanning, Campus Kristiania og BI, hadde dette tallet blitt firedoblet i 2013. Universitetet i Agder, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Hedmark var noen av lærestedene med nye utdanninger innen denne undergruppen. Eksempler på studier vi har regnet til gruppen annet og som har kommet til i løpet av perioden, er næringslivsjournalistikk, energirett i kommunene og master i utdanningsledelse. Tabell 2.2 Antall læresteder med studietilbud innen ulike undergrupper av økonomiskadministrative fag. 2003 og 2013. Kilde: DBH 2003 2013 Økonomisk-administrative fag 11 25 Handel og markedsføring 2 8 Hotell- og reiselivsfag 2 4 Annet/uspesifisert 2 6 2.1.2 Student- og kandidattall I tabell 2.3 har vi sett på utviklingen i antall studenter på økonomisk-administrative fag, fordelt på de enkelte lærestedene. For det første ser vi at det totalt sett har vært en meget stor økning i tallet på studenter, tallet ble nesten fordoblet fra 2003 til 2013. Til sammenligning økte det totale antall studenter i høyere utdanning med bare 19 prosent i samme periode. Over halvparten av veksten skjedde fra 2009 til 2011. Den store veksten akkurat i denne perioden skyldtes i stor grad en meget stor økning i på registrerte studenter ved BI; tallet økte med over 5 000, om lag 25 prosent. Som nevnt skyldes dette hovedsakelig en endring i registreringsprosedyrer. Det har skjedd en utvidelse av hva statistikken ved BI omfatter i 2012, ved at «bedriftsinternt program» inngår som egen kategori fra 2012. Slike studietilbud eksisterte også før 2012, men var registrert som enkeltkurs. I 2013 var det nærmere 2 000 studenter på bedriftsinternt program. Siden BI er en dominerende utdanningsinstitusjon innen dette fagområdet, har disse endringene vesentlig betydning for totaltallene. Men selv om vi ser bort fra økningen ved BI, har det økonomisk-administrative fagområdet likevel hatt stor vekst i tallet på studenter, sammenlignet med høyere utdanning generelt. Mens det i 2003 i all hovedsak var BI og Norges Handelshøyskole som tilbød økonomisk-administrativ utdanning, ser vi at nærmere halvparten av studentene innen dette fagområdet i 2013 studerte ved andre læresteder. Særlig legger vi merke til at Høgskolen i Hedmark i løpet av noen få år har fått et stort antall studenter innen dette fagområdet, og har blitt det tredje største lærestedet innen dette fagområdet, regnet i antall studenter. Et stort antall studenter, 656 i 2013, finner man innen studiet «Lederutdanning helse og omsorg Kompetanseløftet 2015» 4. Også de nye universitetene som tidligere var høyskoler har mange studenter på øk.adm.-fag, det samme har Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Buskerud (fra 01.01.14: Høgskolen i Buskerud og Vestfold). Men også ved Norges Handelshøyskole har det vært betydelig vekst i tallet på studenter. 4 Riktignok var det ifølge DBH 278 studenter innen dette fagområdet allerede i 2006, slik at det kan være grunn til å spørre om det mangler statistikk for årene mellom 2006 og 2011. 17

Tabell 2.3 Antall studenter innen økonomisk-administrative fag, etter lærested. 2003-2013 1 Kilde: DBH. 2003 2005 2007 2009 2011 2013 Høyskoler 2013 1 596 2 241 2 743 2 653 5 675 9 013 Campus Kristiania 144 268 110 Markedshøyskolen 2 Diakonhjemmet høgskole 80 Høgskolen i Bergen 226 344 360 389 384 387 Høgskolen i Buskerud 198 438 582 490 604 1 180 Høgskolen i Finnmark 1 Høgskolen i Gjøvik 74 202 241 334 Høgskolen i Hedmark 1 289 2 616 Høgskolen i Lillehammer 134 179 183 248 225 249 Høgskolen i Narvik 68 91 Høgskolen i Nord-Trøndelag 9 108 226 131 227 257 Høgskolen i Oslo og 408 549 567 581 819 1 004 Akershus 3 Høgskolen i Sogn og 207 289 Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag 84 86 83 78 Høgskolen i Telemark 348 583 Høgskolen i Tromsø 222 266 165 Høgskolen i Vestfold 70 250 Høgskolen i Østfold 70 428 405 Høgskolen i Ålesund 593 Høgskolen Stord/Haugesund 255 357 502 456 414 454 NLA Høgskolen 52 Vitenskap. høyskoler 2013 18 174 16 698 17 037 17 967 24 163 25 773 Handelshøyskolen BI 15 482 14 158 14 215 14 896 20 021 21 633 Norges Handelshøyskole 2 692 2 540 2 822 3 071 3 408 3 326 Høgskolen i Molde 734 814 Universiteter 2013 1 078 1 657 2 027 3 605 4 353 5 262 Norges miljø- og 461 377 457 608 679 biovitenskapelige universitet 4 Universitetet i Agder 5 636 486 971 1 045 1 236 1 300 Universitetet i Nordland 6 442 465 396 752 873 1 487 Universitetet i Stavanger 7 15 14 764 886 948 Universitetet i Tromsø 230 269 587 750 848 Norges arktiske universitet Totalt 20 848 20 596 21 807 24 225 34 191 40 048 1) Tomme ruter betyr at det ikke er oppgitt statistikk over antall registrerte studenter i DBH 2) Manglende statistikk for årene 2005-2009 synes å måtte skyldes manglende rapportering for denne perioden; Lærestedet har vært aktiv hele perioden 3) Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus til og med 2011 4) Norges landbrukshøgskole til og med 2004 5) Høgskolen i Agder til og med 2007 6) Høgskolen i Bodø til og med 2010 7) Høgskolen i Stavanger til og med 2004 18