DEN BLANDEDE NORSK-RUSSISKE KOMMISJON FOR MILJØSAMARBEID PROTOKOLL

DEN BLANDEDE NORSK-RUSSISKE KOMMISJON FOR MILJØSAMARBEID PROTOKOLL FRA 8. MØTE I DEN BLANDEDE NORSK-RUSSISKE KOMMISJON FOR MILJØSAMARBEID, VOLOGDA 22.-24.5.2001 1. Åpning av det 8. møtet i den blandede norsk-russiske kommisjon for miljøsamarbeid Det 8. møtet i den blandede norsk-russiske kommisjon for miljøsamarbeid ble avholdt i Vologda (Russland) 22.-24.5.2001. Den norske delegasjonen ble ledet av statssekretær Stein Lier Hansen fra Miljøverndepartementet. Den russiske delegasjonen ble ledet av nestleder for internasjonal avdeling i Ministeriet for naturressurser (MPR), S.B. Tveritinov. Deltakerliste og godkjent dagsorden er vedlagt (Vedlegg 1 og 2). Hovedformålet med møtet var å diskutere status for samarbeidet etter reorganiseringen av miljøarbeidet i Russland, å gå gjennom arbeidsprogrammet for 2001-2002, samt å diskutere fremtidig samarbeid. 2. Ny organisering av internasjonalt samarbeid på det føderale og regionale planet i Den russiske føderasjon Partene ble informert om organiseringen av det internasjonale miljøsamarbeidet på føderalt og regionalt nivå. Det ble oppnådd enighet om at det er nødvendig å fortsette meningsutvekslingen om dette spørsmålet, spesielt sett i lys av den fullmaktsoverdragelse som har funnet sted på lokalt nivå. Kommisjonen vedtok å oppdatere den tidligere utarbeidede beskrivelsen av organiseringen av miljøarbeidet i Norge og Russland. Dette dokumentet skal utarbeides i forkant og drøftes nærmere på neste møte i Kommisjonen. Partene fikk også en orientering om forslag til endringer i den norske miljøforvaltningen. 3. Kort redegjørelse for aktiviteten i arbeidsgruppene. Arbeidsprogrammet for 2001-2002 3.1. Arbeidsgruppen for kulturminnevern Den russiske co-formannen i arbeidsgruppen informerte om arbeidet i perioden 1999-2000. I 1999 ble restaureringen av Hellig Ånds kapell i landsbyen Glazovo (Kenozero nasjonalpark, Arkhangelsk fylke) avsluttet. Samme sted ble det avholdt et seminar der det arbeidet som var utført i 1999 og tidligere ble vurdert. En spesialjekk ble overdratt nasjonalparken. I landsbyen Zikhnovo har man satt i stand et kapell og restaurert en av to profanbygninger som er tenkt brukt til å huse de årlige miljøleirene for barn som parken organiserer. Man har også diskutert prinsippene for restaurering av et troikaanlegg i landsbyen Filippovskaja, og en plan for restaureringen vil bli utarbeidet. Innenfor rammene av samarbeidet om landskapsforvaltning ble det i 1999 utgitt en felles rapport (på russisk, norsk og engelsk) om lovgivning og praksis på dette feltet i de to landene og med Røros og Solovki som utgangspunkt. Det ble foretatt en internasjonal ekspertevaluering av Solovetskij-komplekset som Verdensarvobjekt som følges opp av russiske myndigheter. 1

I 1999 ble det i Pasvik zapovednik foretatt feltregistreringer av øst-samiske kulturminner. Det vil bli arrangert en oppsummeringskonferanse i Apatity i oktober 2001. I 2001-2002 har man til hensikt å fortsette restaureringsarbeidet i Kenozero nasjonalpark. Flere arbeidsgrupper under kommisjonen skal besøke parken i juni for å vurdere muligheten for et tverrfaglig samarbeid om natur- og kulturminnevern. Norske spesialister vil besøke parken i forbindelse med at den ønskes foreslått tatt inn på UNESCOs liste over Verdensarvobjekter. Innenfor arbeidsområdet bevaring av bergkunst vil man fortsette å samle inn informasjon til en felles database. Arkeologene vil fortsette sin detaljerte kartlegging av bergkunst ved Onega-sjøens østre bredd. På basis av den innsamlede informasjon vil det bli iverksatt bevaringstiltak. Det vil også bli avholdt kurs for lokalbefolkningen og for skoleelever om verdien av bergkunst. Den russiske parten overleverte et forslag om samarbeid om forvaltning av Vodlozerskij nasjonalpark til den norske parten. Partene var enige om at forslaget vurderes av kulturminnegruppen. Den blandede kommisjon ser positivt på det arbeidet gruppen har utført og støtter det videre arbeidet om natur- og kulturminnevern i Kenozero nasjonalpark med fortsatt aktiv deltakelse fra lokalbefolkningen. 3.2. Arbeidsgruppen for studier av radioaktiv forurensning i de nordlige områder Den russiske co-formannen informerte om gruppens arbeid i perioden. Gruppen har hatt to møter (13.-16.3.2000 og 3.-5.5.2001). I 2000 fortsatte arbeidet med å studere mulige konsekvenser for elvesystemet og for de nordlige havområder av en ulykke ved atomanlegget PO Majak ( Majak fase 2). Et utkast til endelig rapport fra prosjektet er utarbeidet, og arbeidet forventes avsluttet i inneværende år. Resultatene fra første fase av prosjektet for overvåking av anlegget for rensing av flytende atomavfall (RTP Atomflot, Murmansk) er blitt publisert. Neste fase i prosjektet er blitt utsatt ettersom oppstarten av det moderniserte anlegget er blitt forsinket. Som en fortsettelse av gruppens strategi for å kartlegge radioaktiv forurensning i nordområdene og for å utarbeide prognose- og konsekvensmodeller, ble det høsten 2000 gjennomført et feltarbeid i Jenisej nær Krasnojarsk. Formålet med dette arbeidet er å studere den radioaktive forurensningen og vurdere konsekvenser av et uhell ved Krasnojarsk gruvekjemiske kombinat. Høsten 2001 er det planlagt et felles tokt ved utløpet av elvene Jenisej og Ob. Et prosjekt som skal analysere de langsiktige følgene av et stort utslipp av radioaktivitet i nordområdene er på det nærmeste avsluttet. Det er blitt utført feltarbeid både i Norge og i Russland. Sluttproduktet av prosjektet vil være verktøy for konsekvensanalyser for helse og miljø av radioaktive utslipp til landmiljøet. Sluttrapporten vil bli ferdig i løpet av sommeren 2001. 2

I 1999 og 2000 fortsatte man gjennomføringen av prosjektet med å bytte ut radioisotope strømkilder (RITEG-er) på russiske fyrlykter med norske solcellepaneler. Den russiske parten har laget en informasjonsfilm om prosjektet. Det er inngått en avtale mellom fylkesmannen i Finnmark på den ene siden og guvernøren i Murmansk fylke samt andre russiske føderale og regionale organer på den andre siden om dekommisjonering av 12 av de utbyttede RITEGene. Denne delen av prosjektet vil bli avsluttet innen utgangen av 2001. En sluttrapport vil foreligge i 2002. Innenfor rammene av prosjektet med å opprette et nettverk av målestasjoner for radioaktivitet i Murmansk fylke er det foreslått å knytte de ti eksisterende målestasjonene sammen i et nett. Et forslag til en avtale om prosjektet er utarbeidet. Det inneholder så vel økonomiske og administrative forhold som prosedyrer for datautveksling mellom Norge og Russland. Den russiske siden meddelte at informasjon om det videre arbeidet med datautvekslingsavtalen vil bli gitt i nær fremtid. I 1999 ble det opprettet en norsk-russisk ekspertgruppe for samarbeid om konsekvensutredninger for radioaktivitetsprosjekter i Nordvest-Russland. En rapport om første fase av dette arbeidet er ferdigstilt og fremlagt til møtet i Den blandede kommisjonen. Det er blitt foretatt målinger og vurderinger av de miljømessige følger av ulykken med atomubåten Kursk. Resultatene av målingene viser at det ikke foregår lekkasje fra reaktoren om bord på Kursk. Arbeidet med de igangsatte prosjektene vil fortsette i neste prosjektperiode. I tillegg foreslås det å sette i gang følgende prosjekter: 1. Innsamling og utveksling av informasjon miljøtilstanden i Andrejeva-bukta. 2. Myndighetssamarbeid om konsekvensanalyser fase 2. Partene ser positivt på det arbeidet gruppen har utført og registrerer at samarbeidet fungerte godt under og etter Kursk-ulykken. De uttrykte også tilfredshet med at det nå er gitt anledning til å besøke Andrejeva-bukta. Den norske parten uttrykte bekymring for mulig transport langs norskekysten av brukt atombrensel til Russland. Den russiske siden lovte å komme tilbake med informasjon om dette spørsmålet. 3.3. Arbeidsgruppen for vern av terrestriske økosystemer Den russiske co-formannen informerte om gruppens arbeid. Gruppen har konsentrert seg om å aktivisere lokale ressurser samt å gjennomføre mindre prosjekter innenfor to områder: avholde seminarer/ekspertmøter og yte forvaltningsmessig hjelp til gjennomføringen av store prosjekter. I 1999-2000 gjennomførte arbeidsgruppen følgende tiltak: - seminar om miljøledelse og bruk av ISO 9000- og 14 000-standarder i Norge og Russland (31. mai 2. juni 1999, Murmansk) 3

- tilsvarende seminar ble arrangert for bedrifter i Karelen for deltakere som hadde gjennomgått kurs innenfor rammene av programmet Renere produksjon (29.-31. mai 2000, Petrozavodsk) - møte om Pilotregion Murmansk ( Murmansk pilotregion innen miljøforvaltning ), februar 2000, Murmansk Prosjektet med bedring av drikkevannskvaliteten i Lovozero er nå på det nærmeste avsluttet. Videre foreslås det: - Å fortsette arbeidet med miljøstyring på industribedrifter (ISO 14 000) ved å avholde et seminar om dette i Arkhangelsk for representanter for cellulose- og papirindustrien i regionen - Å velge ut noen økonomisk lite krevende prosjekter for gjennomføring i perioden 2001-2003 (som for eksempel opplæring, hospitering, utarbeidelse av anbefalinger innen områdene miljøstyring og ledelse, gjennomføring av miljøkontroll, konsekvensutredninger og statlige økologiske ekspertisevurderinger) Lage en liste over prosjekter som vil trenge styringsmessig oppfølging og som lå under arbeidsgruppen per mai 2000, herunder: -Modernisering av Murmansk Eggfarm som del av prosjektet for minskning av forurensningsnivået i Kola-elven, -Rehabilitering av teknogent forurensede områder rundt bedriftene Petsjenganikel og Severonikel, -Utarbeidelse av anbefalinger for den statlige økologiske ekspertisen og dens eksperter når det gjelder å ta hensyn til det særegne ved arktisk natur under bygging eller ombygging av industrianlegg på land i Barentsregionen, -Bedring av drikkevannskvaliteten i Lovozero, -Permilovsk grunnvannsreservoar. Fjerning av oljeforurensningen i området, -Bygging av et anlegg for oppbevaring og lagring av giftig avfall i Republikken Karelen Arbeidsgruppen vil konsentrere sin virksomhet innenfor de nevnte felter, fungere i samsvar med sitt mandat og samarbeide nært med de andre arbeidsgruppene under Den blandede norsk-russiske miljøkommisjon, med programmene Renere produksjon og EMP Murmansk. Kommisjonen sluttet seg til landmiljøgruppens planer og var dessuten enige om å samarbeide om oppfølging av moderniseringsprosjektet på Petsjenganikel i form av overvåkning av naturtilstanden og ekspertutveksling. 3.4. Arbeidsgruppen for naturvern og biologisk mangfold Den russiske co-formannen informerte om gruppens arbeid. Arbeidsgruppen for naturvern og biologisk mangfold har arbeidet i henhold til sitt arbeidsprogram, men på grunn av endringer i budsjettsituasjonen ville man satse på å gjennomføre de mest effektive og høyst prioriterte prosjektene samt å avslutte prosjekter som allerede var igangsatt. En viktig skritt når det gjelder å verne de områder som er mest betydningsfulle sett ut fra et biodiversitetsperspektiv, ble tatt gjennom et møte i Trondheim i november 1999 der landene i 4

Barentsregionen ble enige om å opprette et internasjonalt kontaktforum for koordinering av landenes arbeid. Samarbeidet innenfor artsforvaltning har spesielt lagt vekt på truede arter. Det er blitt opprettet en database over eksisterende litteratur om sjøpattedyr. En konferanse om sjøpattedyr er blitt avholdt i Arkhangelsk. Det er i tillegg utgitt en spesiell rapport om hekkende sjøfugler, opprettet en database om sjøfuglkolonier og foretatt en kartlegging av sjøfugler og vannfugler i Petsjorahavet og på øya Kolgujev i 1999 og 2000. Det mangeårige samarbeidet om laksefisk ble oppsummert under et stort seminar på Svanhovd i 1999. Et seminar om atlantisk laks ble avholdt i Petrozavodsk i 2000. Innen området bærekraftig utnyttelse av naturressursene og integrering av biodiversitetsparametre i sektorielle beslutningsprosesser drøftet man, sammen med representanter for EMP Murmansk, mulighetene for økoturisme i verneområdene i Murmansk og Arkhangelsk fylker. Det er også utarbeidet anbefalinger når det gjelder de viktigste kravene til utvikling av økoturisme i området. Sammen med arbeidsgruppen for havmiljø er det gjennomført to seminarer om miljøkonsekvensvurderinger. På et møte med representanter for miljøkomiteen i Arkhangelsk ble det utarbeidet et forslag til et seminar om bærekraftig utnyttelse av ressursene på taigaen. Seminaret planlegges gjennomført i 2001. Spørsmålet om overvåking av biodiversitet og av truslene mot den, er ansett som å være et av de viktigste. De erfaringer begge land har høstet innen dette området ble oppsummert under et seminar i Tromsø (november 1999). Her ble det også utarbeidet anbefalinger for det videre arbeidet som vil være viktige for landene i Barentsregionen. Gruppen deltok på Arctic Summit Week i Narjan-Mar i august-september 1999. Her ble bl.a. spørsmålet om opprettelsen av et miljøsenter drøftet. Muligheten for mer aktivt å bruke data fra Naturens Krønike ble drøftet på et ekspertmøte i Trondheim i desember 2000. Et større møte med representanter for zapovednikene i Nordvest-Russland vil bli avholdt i juni 2001 for å diskutere oppfølging av dette. Når det gjelder økologisk opplæring og informasjon til befolkningen, har gruppen, sammen med EMP Murmansk, utarbeidet et informasjons- og undervisningsmateriale på russisk for bruk i skolen. Det er også inngått en avtale med naturressurskomiteen i NAO om opplæring av spesialister på verneområdeforvaltning, forvaltning av ferskvannsfisk, økoturisme og håndtering av miljøproblemer knyttet til petroleumsressursene i regionen. Gruppen stod bak ideen om, og har deltatt i forberedelsene til, GEF-prosjektet Kompleks, økosystemmessig tilnærming til vern av biologisk mangfold og minsket belastning på biotopene i russisk Arktis. Kommisjonen uttrykte tilfredshet med gruppens arbeid og berømmet gruppen for å ha utviklet konkret samarbeid med landene i Barentsregionen. 3.5. Arbeidsgruppen for havmiljø Den russiske co-formannen informerte om gruppens virksomhet og om resultatene av samarbeidet om marine økosystemer i perioden 1999-2000. En brosjyre om havmiljøet er utarbeidet og foreligger på norsk, russisk, engelsk og samisk. Brosjyren vil sannsynligvis ferdigstilles til ministermøtet i Barentsrådet miljø i august. 5

I mai 2000 ble det avholdt et norsk-russisk seminar (med deltakelse fra OSPAR-sekretariatet) om mulighetene for å bruke OSPARs kriterier ved utøvelse av økonomisk virksomhet på kontinentalsokkelen i Arktis samt ved gjennomføring av overvåking av økologisk giftstoffer og radioaktivitet i de havområder som ligger opp mot den russiske delen av Arktis. Videre analyse av lovgivning og prosedyre på russisk side er nødvendig slik at en kan vurdere hvorvidt OSPAR-kravene kan implementeres i regelverket. Arbeidsgruppen har utarbeidet et forslag til et system for langsiktig miljøovervåking av de nordlige havområder (heretter kalt MONRA). Dette er beskrevet i følgende dokumenter: Konsept for et system for overvåking av de norske og russiske arktiske havområder og Program (system) for overvåking av de norske og russiske arktiske havområder. Utkast til disse to dokumentene ble utarbeidet, oversatt og sendt ut i mai 2000.Neste skritt er å vurdere hvilke indikatorer og parametere som bør velges i et overvåkningssystem, bl.a. med bakgrunn i Transport- og Effektprogrammet. Havmiljøgruppen har videre utarbeidet en rapport om Utveksling av erfaringer og kunnskap innen gjennomføring av miljøkonsekvensutredninger for olje- og gassektoren i Norge og Russland. Det foreslås å utføre en sammenlignende vurdering av én miljøkonsekvensvurdering utført i Norge og én utført i Russland, gjennomføre KU i en modellregion, lage utkast til regional miljøkonsekvensvudering for Barentshavet og regional oljevernberedskapsplan for NAO. Kommisjonen oppfordrer til et tettere samarbeid mellom prosjektansvarlige for det bilaterale oljevernarbeidet, og havmiljøgruppa. Havmiljøgruppens arbeid griper inn andre sektorers ansvarsområder i de to land. Gjennom konkrete samarbeidsprosjekter bør gruppen belyse miljøkonsekvenser av utnyttelse av naturressurser i havet. Kommisjonen understreker at miljøvirkningene av utnyttelse av petroleumsressursene er viktig og ber havmiljøgruppen koordinerer dette arbeidet med oljeverngruppen. 3.6. Naturkomplekset Vologda fylke: status, utvikling, sikkerhet og samarbeid Leder for naturressurskommiteen i Vologda presenterte naturvern og kulturminner i Vologdafylke samt resultater fra det norsk-russiske renere produksjonsprogrammet. Kommisjonens formenn uttrykte generell interesse for kunnskapsutveksling mellom kommisjonens arbeid og fylket og lovet å vurdere støtte til utvikling av renere produksjonsprogrammet. 3.7. Regionalt samarbeid mellom Murmansk fylke og Finnmark Siden forrige møte i Den blandede kommisjon er følgende nye prosjekter utviklet i miljøsamarbeidet mellom Finnmark og Murmansk: Avfallsbehandling av brukte strontiumbatterier, bygging av tak over et lager for brukt brensel i Andrejeva-bukta, opprydding av avfallsplassen til Radon-Murmansk, oppsetting av vindmølle i Ponoj og organisering av en miljøskole i Pasvik Zapovednik. Kommisjonen understreket det regionale samarbeidets betydning for gjennomføring av konkrete prosjekter i Murmansk fylke. 6

4. Program for kapasitetsbygging 4.1. Programmet Renere produksjon. Status og videre utvikling Den russiske lederen for programmet informerte om arbeidet som er gjort siden forrige møte i Kommisjonen. Det er nå 1100 deltagere fra 500 bedrifter som har gjennomgått programmet. Regionenes sentre for renere produksjon arbeider nå selvstendig. Når det gjelder samarbeid med NEFCO om investeringer er arbeidet kommet godt i gang og en venter undertegning av avtaler mellom fem bedrifter og NEFCO i nær fremtid. Flere bedrifter er nå i stand til å medvirke til finansiering av programmene selv. Det er planlagt et program i Norilsk Nikel som sannsynligvis vil bli støttet av USA og Sverige. Det utgis jevnlig bulletiner og det er produsert en videofilm om programmet. Kommisjonen uttrykte tilfredshet med fremdriften i programmet og vektla videre utvikling omkring miljøstyringssystemer, utdanning på tekniske høyskoler, og styrking av de regionale sentrene. Den norske part lovet å arbeide for en økning av NEFCOs fond for renere produksjon. 4.2. Program for styrking av miljøforvaltningen i Murmansk fylke (EMP Murmansk) Sammen med arbeidsgruppene for biodiversitet, havmiljø og terrestriske økosystemer har EMP Murmansk organisert en rekke møter og seminarer i den russiske delen av Barentsregionen. En viktig delfunksjon har vært å bidra til at arbeidsgruppene har fått gjennomført sine prosjekter, også i Arkhangelsk fylke, Republikken Karelen og NAO. For å lette den direkte kommunikasjonen med utenlandske kolleger har representanter for miljømyndighetene i Murmansk fylke gjennomgått kurs i engelsk språk. Slike kurs har vært avholdt i Murmansk, Kandalaksja og Nikel. Det er gjennomført et prosjekt for å bedre telekommunikasjonene og innføre elektroniske postsystemer (e-mail) i de regionale komiteene i den russiske delen av Barentsregionen. Det gjennomføres et prosjekt for å utvikle økoturismen i Murmansk fylke. Prosjektet er et samarbeid med de lokale myndigheter. I 1999 ble det laget en film med tittelen Kolahalvøyas flora. Denne ble spredt til skoler og miljøorganisasjoner i Murmansk fylke. I 2000 ble Naturens Krønike og Kolahalvøyas flora gjort tilgjengelig på cd-rom. En film om grønlandssel ble også laget. I november 2000 ble det i Murmansk avholdt et møte mellom representanter for den lokale miljøkomiteen i Murmansk fylke og Svanhovd Miljøsenter som koordinerer EMP Murmansk. Her ble det fattet en prinsipiell beslutning om å fortsette arbeidet med prosjektet Pilotregion Murmansk under ledelse av miljøkomiteen i Murmansk fylke. Kommisjonen ser nytten av å utnytte forvaltningssamarbeidet i EMP-Murmansk gjennom konkrete prosjekter. 7

5. Andre former for samarbeid 5.1. Samarbeidet i Barentsregionen Planene for ministermøte under Barentsrådet miljø (Kirkenes, 20.-21. august) ble presentert fra norsk side. Det ble understreket at man legger stor vekt på Barentssamarbeidet og en ser frem til et godt og interessant møte i Kirkenes og samarbeid med russiske føderale og lokale myndigheter om ekskursjon til Murmansk og RTP Atomflots anlegg. Fra norsk side ble det understreket at Russland er en sentral part. Partene var enige om å samarbeide om forberedelse av miljøvernministermøtet. Den norske part informerte om toktet med jekta Pauline. Kommisjonen er enig om å samarbeide om gjennomføringen av toktet. 5.2. Status for modernisering av nikkelverket i Petsjenga Reduksjon av utslippene av svoveldioksid fra nikkelverket i Petsjenga har vært en hovedsak for miljøvernkommisjonen siden starten. I konseptet som nå ligger til grunn ser det ut til at de norske miljøkravene kan innfris. Moderniseringsprosjektet vil i praksis bety en betydelig miljøforbedring med vel 90% reduksjon av utslipp av svoveldioksyd og tungmetaller. Nordisk Investeringsbank har godkjent et lån til prosjektet og den norske Regjering har nylig fremmet saken for Stortinget og anbefalt at inntil 270 millioner kroner stilles til rådighet for prosjektet. Den norske part mener det er blitt arbeidet konstruktivt på russisk side for å imøtekomme de norske kravene om fritak for skatter og avgifter på den norske støtten til prosjektet og mener det nå er godt håp om at det kan undertegnes en statsavtale om dette i nær fremtid. Partene mener at miljøvernkommisjonen bør ha en sentral rolle i oppfølgningen av moderniseringsprosjektet både når det gjelder å følge med virkningene i naturen og når det gjelder miljøvernmyndighetenes kontroll og oppfølging. Dette er oppgaver som er i tråd med mandatet for landmiljøgruppen og biodiversitetsgruppe sammen med gruppen for lokalt miljøvernsamarbeid. Fra norsk side vil det bli tatt initiativ til et arbeidsseminar på Svanhovd miljøsenter til høsten for å utvikle et oppfølgingsprogram. Kommisjonen understreket betydning av at prosjektet gjennomføres i samsvar med russiske lover og regler. 5.3. Arktisk Råd Partene drøftet samarbeidet innenfor rammene av Arktisk Råd og ble enige om at det er nødvendig å koordinere det bilaterale samarbeidet med de initiativene som tas av arbeidsgruppene under Arktisk Råd. 5.4. Den nordlige dimensjon i EU Partene utvekslet synspunkter om den nordlige dimensjon i EU. Den norske parten overleverte et posisjonsdokument om implementeringen av handlingsplanen for den nordlige dimensjonen i EU. 6. Fremtidig samarbeid og gjennomføring av enkelte prosjektinitiativ 6.1. Felles prosjekt for bærekraftig utvikling av natur, kultur og samfunn på Solovetskij-øyene På basis av diskusjoner kom Kommisjonen frem til at det er hensiktsmessig å fortsette samarbeidet om Solovetskij-øyene og at man skal konsentrere seg om å gjennomføre konkrete prosjekter. 8

I tillegg vil kommisjonen uttrykke en takk til ledelsen for nasjonalparken Russkij Sever i Volgda fylke for en interessant presentasjon av deres virksomhet. Arbeidsgruppene for biodiversitet og kulturminnevern tar forslagene om videre samarbeid til etterretning. 6.2. Oljeutvinningens påvirkning på miljøet i regionen Petsjorahavet - NAO Den russiske parten informerte om de konsekvenser for miljøet utvinningen av olje på kontinentalsokkelen i Petsjorahavet og i NAO vil kunne få. Kommisjonen bad deretter havmiljøgruppen om, i samarbeid med de nødvendige spesialister, å utarbeide et prosjektforslag til neste møte i Kommisjonen. 6.3. Rapport om Plan for forebygging av oljeforurensning i Barentshavet Planen ble presentert av en representant for SFT. Norge og Russland har i ti år gjennomført årlige møter og felles beredskapsøvelser hvert annet år. Oljeverngruppen har med utgangspunkt i forventet olje- og gassproduksjon og transport laget en rekke fremskrivninger og konsekvensvurderinger ved ulykker. Gruppen vil på bakgrunn av dette utarbeide forslag til tiltak. Rapport ventes ferdig i høst. Kommisjonen understreker viktigheten av dette arbeidet og ser frem til rapporten. Partene er enige om å integrere oljeverngruppens arbeid i kommisjonen. Fra norsk side ble det uttrykt ønske om å etablere system for varsling av oljetransport langs kysten og samarbeide om beredskap. 6.4. Rapport om prosjektet Beskrivelse av systemer for evaluering av miljøpåvirkning i Norge og Russland Forrige møte i den blandete miljøkommisjonen nedsatte en ekspertgruppe som skulle se på og sammenligne systemer for konsekvensutredninger i de t land samt utarbeide en rapport. Under arbeidet definerte man de termer og begreper som brukes og man utarbeidet en skjematisk beskrivelse av de nasjonale prosedyrer for gjennomføring av KU. Rapporten er publisert på russisk og engelsk. I tillegg ble resultatene av dette arbeidet brukt under utarbeidelsen av en rapport om det russiske systemet for KU for radioaktive objekter. Rapporten kan også brukes i det videre arbeidet med KU for olje- og gass-sektoren. Kommisjonen bemerket viktigheten av dette arbeidet og understreket dets resultater vil kunne brukes på regionalt, bilateralt og multilateralt nivå. 6.5. Samarbeid mellom fagorganisasjonene (Russland Norge) Kommisjonen fikk informasjon om samarbeidet mellom de norske og russiske fagforeningene på miljøområdet. Kommisjonen bemerket viktigheten av dette arbeidet og anbefalte at det skulle videreføres på konkrete bedrifter på alle nivåer. Kommisjonen støttet fagforeningenes samarbeid mellom norske og russiske bedrifter og vil ta initiativ til å videreutvikle samarbeidet med programmet for renere produksjon. 7. Andre spørsmål 7.1 Klima og energispørsmål. Den norske part tok opp spørsmålet om hvordan våre to land kan bidra til å sikre størst mulig oppslutning om Kyotoprotokollen og inviterte til et felles seminar høsten 2001 i Norge for 9

blant annet og behandle rapporten om mekanismene for et godkjenningssystem for felles gjennomføring av klimaprosjekter i Russland. Den russiske part orienterte om organisering av klimaarbeidet i Russland og bemerket at Russland vil leve opp til innholdet og intensjonene i Kyotoprotokollen. 7.2 Neste kommisjonsmøte Den norske parten informerte om at den inviterer til neste møte i den blandete miljøvernkommisjon i uke 6 eller 7 i 2002 i Tromsø. Den russiske parten takket for invitasjonen. Endelig tidspunkt fastsettes senere. Kommisjonen takker administrasjonen i Vologda fylke og den lokale komité for naturressurser for god organisering av møtet. Vologda, 24. mai 2001 For den norske siden For den russiske siden Magne H. Røed S.B. Tveritinov 10