Miljøverntiltak i Nordvest-Russland i 2005 Prosjektnummer Rapport fra Miljøverndepartementet

Transkript

1 Miljøverntiltak i Nordvest-Russland i 2005 Prosjektnummer Rapport fra Miljøverndepartementet Innhold 1. Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen 2. Prosjektsamarbeidet 2.1 Vern av havmiljøet 2.2 Vern av landmiljøet 2.3 Grensenært samarbeid 2.4 Samarbeid i Kenozero nasjonalpark 2.5 Reduksjon av forurensning 2.6 Renere produksjon og energieffektivisering 2.7 NGO-samarbeid 2.8 Andre prosjekter 1. Den norsk-russiske miljøvernkommisjonen Det 11. møte i Den norsk-russisk miljøvernkommisjonen ble holdt februar 2005 i Oslo, ledet av miljøvernminister Knut Arild Hareide fra norsk side og naturressursminister Jurij P. Trutnev fra russisk side. Kommisjonen besluttet å sette økt fokus på havmiljøspørsmål og videreføre samarbeidet innenfor kulturminnevern, landmiljø/biodiversitet, det grensenære samarbeidet, reduksjon av forurensning, renere produksjon og energieffektivisering. Det ble opprettet en egen arbeidsgruppe for å koordinere samarbeidet innen vern av havmiljøet og vedtatt et arbeidsprogram for Etter kommisjonsmøtet ble det utarbeidet et mandat for Den norsk-russiske havmiljøgruppen. Gruppen ledes av Miljøverndepartementet på norsk side og Naturressursministeriet på russisk side. På norsk side deltar også miljødirektoratene, Fiskeri- og kystdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Olje- og energidepartementet med underliggende direktorater, og Utenriksdepartementet. Første møte i havmiljøgruppen ble holdt i Oslo i juni Prosjektsamarbeidet Arbeidsprogrammet for danner grunnlaget for prosjektsamarbeidet i 2005 (vedlegg1).

2 Miljøverndepartementet får midler til prosjektsamarbeid med Russland gjennom en fullmakt fra Utenriksdepartementet. Miljøverndepartementet tildeler så midler til prosjektene etter søknad. Sentrale aktører i prosjektsamarbeidet er miljøverndirektoratene og Fylkesmannen i Finnmark. Ved tildeling legges det vekt på prosjekter som støtter kompetansebygging i russisk miljøvernforvaltning og næringsliv. Det gis også støtte til samarbeid mellom frivillige miljøvernorganisasjoner. Prosjekter i Barentsregionen prioriteres. Liste over tildelingene i 2005 er vedlagt (vedlegg 2). Denne rapporten redegjør kort for prosjektaktivitetene. Den er utarbeidet på grunnlag av mer detaljerte årsrapporter fra de enkelte aktørene. Prosjektrapportene kan fås ved henvendelse til Miljøverndepartementet. Liste over prosjektrapportene er vedlagt (vedlegg 3). 2.1 Vern av havmiljøet Siden juni 2005 har havmiljøprosjektene vært koordinert gjennom den norsk-russiske havmiljøgruppa, ledet av MD på norsk side. Arbeidet har i 2005 vært i en oppbyggingsfase. Det har vært en utfordring å finne riktige samarbeidspartnere på russisk side for de ulike prosjektene. Dette skyldes i første rekke at det fremdeles pågår omorganiseringer i russisk forvaltning, og at ansvarsforholdene mellom de ulike myndighetsorganene ikke er avklart på alle områder. Flere planlagte aktiviteter har derfor blitt utsatt til Faglig grunnlag for forvaltning av Barentshavet (NP 1 ) Grunnlagsrapporten til forvaltningsplanen for Barentshavet om samlet påvirkning ble oversatt til russisk og distribuert blant russiske samarbeidspartnere. Et tverrfaglig norsk-russisk seminar om helhetlig forvaltning av Barentshavet ble planlagt i 2005 og avholdt i Norsk-russisk miljødataportal (NP) Arbeidet med å etablere en norsk-russisk miljødataportal har gått framover, men langsommere enn forventet. Dette skyldes problemer med finansiering av den russiske koordinatorens virksomhet. Problemet forventes å bli løst, og ubrukte norske midler er overført til Miljøovervåking introduksjon av OSPAR-metodikk (SFT) Planlagt norsk-russisk overvåkingstokt til Kolakysten, Kvitsjøen og Petsjora-deltaet ble avlyst på kort varsel av tekniske årsaker og utsatt til Det ble i stedet arrangert et arbeidsmøte i september 2005 med gjennomgang av OSPAR/JAMP metoder og prosedyrer, og med presentasjon av laboratorieresultater. Resterende midler ble overført til Prosjektet har så langt bidratt til å skape felles forståelse hos russiske og norske laboratorier om metodikk, problemløsning og tolking av resultater. Regulering av petroleumsvirksomhet (SFT) 1 Norsk koordinator for prosjektene står i parentes.

3 Seminar med gjennomgang av norsk og russisk myndighet, regelverk og praksis i forhold til miljøregulering av petroleumsindustrien ble planlagt i Seminaret ble holdt i januar Mottaksanlegg for oljeholdig avfall i Murmansk (SFT) Formålet med prosjektet er å assistere russiske myndigheter i å få etablert et mottakssystem for oljeholdig vann fra skip og annet oljeavfall i Murmansk. I 2005 ble det planlagt et arbeidsmøte og befaring på Stureterminalen i Bergen. Arbeidsmøtet ble holdt i Norsk-russisk sjøfugl- og vannfuglnettverk (DN, NP) Nettverksmøte planlagt høsten 2005 ble gjennomført i mars Norsk- russisk sjøfugldatabase er gjort tilgjengelig på internett. Faktaark om sjøfuglsamarbeidet: ECORA-prosjektet /Utvikling av etnoøkologisk sone på Kolguev-øya (DN) DN har støttet ECORA-prosjektet under Arktisk Råd med den norske andelen av finansieringen og deltar som CAFFs representant i styret for prosjektet. 2.2 Vern av landmiljøet Prosjektene innenfor landbasert biodiversitet koordineres innenfor Habitat Conservation Forum, som er et forum for kontakt og samarbeid om forvaltning av verneområder i Barentsregionen. Faglig koordinator fra norsk side er Direktoratet for naturforvaltning. I september 2005 hadde forumet møte i Syktyvkar i republikken Komi. Gammelskog i Arkhangelsk (DN) Norge leder et prosjekt for å fremme bærekraftig skogbruk og vern av verdifull gammelskog i Arkhangelsk. Det er etablert ny kontakt med myndighetene etter den russiske administrasjonsreformen med sikte på å holde en skogkonferase i Se nytt faktaark: Studier av trekkruter for gås (DN) Det er gjort en feltstudie av trekkeruter for dverggås i Barentsregionen. Prosjektene Naturens krøniker, metadatabase over overvåkingsdata fra russiske vernområder, og nyhetsbulletinen Nature reserve Bulletin ble evaluert og besluttet nedlagt på møtet i Syktyvkar. 2.3 Grensenært samarbeid Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark er norsk koordinator for det grensenære samarbeidet. Bioforsk Jord og miljø - Svanhovd bidrar med faglig arbeid og kontaktformidling i miljøvernsamarbeidet generelt og især i det grensenære samarbeidet.

4 Pasvikprogrammet felles miljøovervåkning i grenseområdet (FymFi) Pasvikprogrammet, Interreg-prosjekt for perioden , er et samarbeid mellom Norge, Finland og Russland om et program for miljøovervåking og forvaltning av vannressursene i grenseområdene. I 2005 har harmonisering av målemetodene i de tre landene blitt sluttført, og det er gjennomført tilleggsundersøkelser for å lage en miljøstatusrapport. Forslag til måleprogram er under utarbeidelse. Se faktaark om Pasvikprogrammet: Trilateralt samarbeid om verneområder i Pasvik-Enare (FymFi) Vernmyndigheter i Norge, Finland og Russland har i 2005 videreført samarbeidet i de vernede områdene i Pasvik-Enare-området. De har også levert en felles søknad om Interreg-midler til et samarbeid om miljøinformasjon, forvaltning og naturturisme, som igangsettes i Se nettside: Naturfaglig samarbeid (Svanhovd) Gjennom prosjektet Naturfaglig samarbeid i Barentsregionen har Bioforsk Jord og miljø, Svanhovd bidratt med faglig støtte til Pasvikprogrammet, samarbeidet mellom vernområdene, samt forvaltning og registrering av ulike arter i grenseområdet. Det er bl.a. utviklet metoder for DNA-analyser av bjørneskitt som vil komme til nytte i forvaltningen av brunbjørn. Gjesteforskerordning (Svanhovd) Representanter for 6 ulike forsknings- og miljøforvaltningsinstitusjoner i russisk del av Barentsregionen har hatt studieopphold på Svanhovd i Dette har gitt et verdifullt bidrag til forsknings- og forvaltningssamarbeidet i regionen. Norsk-russisk miljøinformasjon (Svanhovd) Gjennom prosjektet har Svanhovd stått for vedlikehold av internettsider, produksjon av 3 faktaark, administrasjon av dokumentdatabase og bidrag til spredning av miljønyheter i Barentsregionen. Aktiviteten har også medført foredragsvirksomhet og informasjonsformidling til allmennhet og presse. Se nettside: Fenologi på Nordkalotten (Svanhovd) Elever fra 19 skoler i Norge og Russland har deltatt i naturregistreringer knyttet til bestemte arter og årstidsvariasjoner. Resultatene knyttes til et større klimaforskningsprosjekt. Se nettside: Samarbeid i Kenozero nasjonalpark Riksantikvaren koordinerer samarbeidet med Kenozero nasjonalpark i Arkhangelsk oblast. Samarbeidet har i 2005 omfattet vern av kulturminner og landskapsvern. Vern av kulturminner i Kenozero nasjonalpark (RA)

5 I 2005 har arbeidene omfattet restaurering av et damanlegg med mølle i parkens søndre del og restaurering av et kapell i Gorbatsjikha. Disse anleggene skal innvies sommeren Restaureringsarbeidet på det store troika-anlegget i Filipovskaja fortsatte med deltakelse av håndverkere fra Riksantikvaren og Folkemuseet. Landskapsvern i Kenozero nasjonalpark (DN) Workshop med lokalbefolkningen gjennomført. På grunn av redusert finansiering i 2005 er planlagt feltarbeid utsatt til Se nytt faktaark om landskapsvernprosjektet: Andre kulturminneprosjekter (RA) En begrenset sum har vært brukt på å støtte bevaring av helleristninger i Karelen og frivillig bygningsvern på Kola-kysten. 2.5 Reduksjon av forurensning Prosjekter under Arktisk råd (SFT) Det har i 2005 vært gitt støtte til prosjekter under ACAP reduksjon av PCB og bromerte flammehemmere i Arktis, og til AMAPs olje- og gassutredning. 2.6 Renere produksjon og energieffektivisering Renere produksjon i Nordvest-Russland (SFT) Programmet gjennomføres av Tekna i samarbeid med Senter for renere produksjon i Moskva og de regionale sentrene i Murmansk, Arkhangelsk og Karelen. I tråd med føringer fra Miljøverndepartementet ble programmet ble i 2005 dreid i retning av å omfatte bedrifter som forurenser Barentshavet samt dioksinreduserende tiltak, relevante for de sk. Hot-spots i Nordvest-Russland. Dette har krevd et større forarbeid for å komme i gang med kursene, noe som har ført til for visse forsinkelser i gjennomføringen. Det er i alt avsluttet fire norskfinansierte basisprogrammer i renere produksjon i Den økonomiske effekten av egenfinansierte tiltak i bedriftene i forbindelse med kursperioden er beregnet til USD. Utvikling av industriprosjekter (SFT) Norwegian Energy Efficiency Group har sluttført et prosjekt med formål å identifisere og utvikle miljø- og energieffektiviseringsprosjekter for finansiering gjennom NEFCO. 12 prosjekter ble utviklet og befinner seg på ulike stadier i godkjenning og gjennomføring. Renere produksjon og energieffektivisering i Komi (SFT) Formålet var kapasitetsbygging og prosjektutvikling i oljeindustrien i Komi. Prosjektet ble gjennomført i av Tekna og ENSI i fellesskap. I basisprogrammet deltok 35 deltakere fra 12 bedrifter, og årlige besparelser som følge av implementerte tiltak beregnes til USD. Flere ressurs- og miljøbesparende tiltak ventes implementert.

6 2.7 NGO-samarbeid Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland (Norges Naturvernforbund) Norges Naturvernforbund har i 2005 støttet samarbeidende organisasjoner i Nordvest- Russland. De har i første rekke vært engasjert i saker tilknyttet olje- og gass i Nordområdene, klimaspørsmål og opprydning ved aluminiumsverket i Nadvoitsy. Spare Ukraina (Norges Naturvernforbund) Programmet er nå godt forankret i ukrainsk skoleverk var siste år med støtte fra MD til dette prosjektet. Organisasjonsbygging i Nordvest-Russland (Natur og ungdom) Natur og ungdom har i 2005 støttet samarbeidende organisasjoner i Nordvest-Russland og arbeidet bl.a. med saker tilknyttet olje og gass, skogvern, avfallshåndtering og klima. Barents Sea Ecoregion Programme (WWF) WWF har i 2005 gitt støtte til Murmansk-kontoret av WWF-Russland. Hovedområder for arbeidet har vært sjøtransport, olje, gass og fiskerispørsmål i Barentshavet, samt turisme, klimaendringer og vernespørsmål. WWF har også drevet opplæring i frivillig oljevern. 2.8 Andre prosjekter Barents GIT fase II (Statens kartverk) I samarbeid mellom kartverkene i Norge, Sverige, Finland og Russland er det utarbeidet digitalt kartgrunnlag for Barentsregionen og tilrettelagt for innlegging av geografisk basert informasjon. Prosjektet ble avsluttet i Miljøforskning i Pasvik, Jarfjord og Neiden (NGU) Norges geologiske undersøkelse har mottatt støtte til prøvetaking og analyser av jordsmonn i østlige Finnmark med hensyn på metaller, svovel og PAH. Undersøkelsene i 2005 har bidratt til å fullføre 20-årige tidsserier.