«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll.



Like dokumenter
TEMA. «Møkkaprosjektet» Nr gjødsel. får. drill. Dyrkingsforsøk i skolehagen: setteløk. gjødsel. Forsøksfelt. behandling og gjentak/ledd

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Foto: Havforskningsinstituttet.

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årets nysgjerrigper 2009

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Naturfag 6. trinn

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

Forskerspiren i ungdomsskolen

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 5-7

Naturfag barnetrinn 1-2

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Modul nr Solceller og solfangere

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Utvider svampen seg med ulike fart i ulike. temperaturer og væsker?

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Kortryllekunst og matematikk.

Modul nr Solceller og solfangere

Gjenvinn spenningen!

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hva skal vi forske på?

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?

Bekkestua Barneskole, klasse 3A, Bærum kommune, Akershus fylke

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Lag figur med gitt areal

Årsplan i 7. klasse

Årsplan i Naturfag og Samfunnsfag 1. klasse

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Modul nr Roboter og omkrets

Modul nr Oseanografi

Årets nysgjerrigper 2010

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Hvor mange meitemarker har du på gården din? Reidun Pommeresche, NORSØK, 2019

Årsplan «Naturfag»

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Naturfag 6. trinn

Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 4

Beregnet tid for elevene: Forarbeid: 1 time, utearbeid 2 timer, etterarbeid 1 time

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

I dette undervisningsopplegget skal elevene bruke forhold og kunnskap om geometriske figurer til å innrede en vegg med plakater og ei dartskive.

Kjære unge dialektforskere,

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Lekende funksjoner Vg1T, TY, P, PY og Vg2 P 75 minutter

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Bokmål. Eksamensinformasjon. Del 2 skal leveres etter 5 timer.

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Nysgjerrigper-konkurransen 2018

Fra nysgjerrigper til forskerspire

LAG DIN EGEN POPCORN-MASKIN

Studere meitemark i skolehagen

Trafikkplan trinn Bodøsjøen skole 1. trinn

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk

PERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen?

Modul nr WeDo Milo utforsker vekt og friksjon (3. trinn)

Årets nysgjerrigper 2009

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

Mennesker er nysgjerrige

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Mennesker er nysgjerrige

Transkript:

«Møkkaprosjektet» i skolehagen til Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Et eksempel på et prosjekt i naturfag, forskerspiren Reidun Pommeresche, Bioforsk økologisk 2011 Elever i 5 klasse var med å planlegge, etablere og samle data i et gjødselforsøk. Løk ble valgt som vekst og 5 gjødselledd og tre gjentak ble brukt (15 ruter). Forsøket er knyttet til kompetansemål i Naturfag under «Forskerspiren». Når man jobber med et spørsmål eller noe man lurer på, så kommer man raskt innom andre fag også. I et slikt feltforsøk er det mye praktisk matte (antall løk, størrelse på ruter, felt, radius på setteløk, vekt, høyde, gjennomsnitt, grønnfarge). Elevene får også lære å bruk en del naturfaglig utstyr slik som målebånd, tommestokk, linjal og ulike typer vekter. I tillegg kan utregninger av resultater øve opp bruken av Excel/regneark. Læringsmål er at eleven etter prosjektet skal kunne: - formulere og enes om noe de vil forske på - planlegge en undersøkelse og gjennomføre den - finne fram fagstoff om temaet - kunne formidler og diskutere resultater de har funnet - finne noen feilkilder Læreplanmål 7.trinn: - formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke om en selvformulert hypotese (antakelse), gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatene - bruke naturfaglig utstyr og ev. digitale hjelpemidler - bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger (matte) Tidsbruk: Start 31.5 avsluttet 20. september. 5-8 arbeidsøkter a 3 skoletimer. Gruppestørrelse: 6-10 elever (flere parallelle grupper går fint) Metode: Nysgjerrigpermetoden 1.Dette lurer vi på? (hypoteser) 2.Hvorfor er det slik 3.Lag en plan (metode) 4.Hente opplysninger (innsamling av data) 5.Dette har jeg funnet ut (resultater) 6.Fortell det til andre Fremlegging kan være å lage en plakat (poster på vitenskapsspråket) hvor man kort forteller om hva man lurte på, hvordan man undersøkte det og hva man fant ut. Bruk gjerne bilder, en liten tabell eller diagram eller tegninger. De andre vil sikkert gjerne også høre at dere forklarer litt til plakaten dere har laget. Man kan lage en muntlig presentasjon, man kan lage en sang (rapp) om prosjektet, film, power point eller noe annet man kommer på. Last ned Nysgjerrrigpers arbeidsmetode: http://www.nysgjerrigpermetoden.no/

Tingvoll barne- og ungdomsskole 4-5.kl Passer bra for eldre elever også «Møkkaprosjektet» Hvilken gjødsel gir mest løk? 15-20 timer Et feltforsøk med 5 gjødselslag og 3 gjentak. Målte diameter slik at setteløken var mest mulig lik størrelse. Registeringer av høyden på løken to ganger og vekten på løkene til slutt. Regnet ut gjennomsnitt på høyde og vekt på løk fra de tre rutene som fikk samme gjødsel. Noen må notere ned alt som gjøres og datoer (logg). Presenterte resultatene som diagram laget i Excel. Eksempler på måle og veieskjema ligger etter bildene. MÅLE OPP FELTET Fem gjødselslag og tre ruter av hver (gjentak, ledd, repetisjon), medførte at vi trengte 15 ruter. Hver rute i forsøket var 1 m med får med 20 cm mellom hver rute og med en liten gangveg mellom. Her har de feltplan og merkepinner. HØ1 betyr at her skal det gjødsles med hønsegjødsel og det er gjentak 1. GJØDSLING Fire gjødseltyper ble brukt. Kaningjødsel (ca 1,7 liter pr rute), lupingjødsel (300 g), hønsegjødsel (2 liter tørr) og storfegjødsel (2 liter havlfast) ble testet. Også 3 ruter uten gjødsel var med. Lupingjødselen var knuste lupinfrø og ligger i de grønne plastkurvene. Gjødsla ble innarbeidet i det øverste jordlaget med små spader og krafser. Elevene hadde på engangshansker da de gjødslet og satte løkene den 31. mai.

LØKMÅLER For å unngå at ulik størrelse på setteløken skulle bli en feilkilde for sluttvekta, laget vi en egen «løkmåler». Vi skar ut hull med ulike diameter (25, 22 og 16 mm) i noen papplater. Elevene «målte» alle setteløkene og la dem i tre ulike esker. Vi brukte bare løk som gikk gjennom hullet 22 mm, for de var det flest av. SETTEING AV LØK I hver rute satte vi 20 setteløk. Mellom rutene plantet vi to tagetesplanter. Antall løk som spirte ble målt en gang. Høyde på høyeste og laveste løk i hver rute og farge ble registrert to ganger i sesongen. Elevene noterte også dersom noen løk var syk eller vissen. Det ble luket 4 ganger.

Høsting av løken fra feltet 20. sept. Før høsting brukte vi en trappestige hvor hver elev gikk opp og fikk se rutene ovenfra. De gjettet på hvilken gjødsel som gav mest løk. Etter diskusjoner med elevene kom vi frem til at vi skulle veie ti løker fra hver rute og regne gjennomsnittet. Disse ble samlet i egne isbokser merket med gjødsel og gjentak. Vi skar av mesteparten av stilken og rev av røttene. Ti løk fra hver rute ble veid. Den største løken fra hver rute ble veid for seg.

Ett diagram som viser resultatene våre. Andre eksempler på utrekninger er spireprosenten (av de 20 løkene i hver rute), høyeste plante og hvilken rute som hadde den tyngste enkeltløken. Eventuelt utrekning av hvilke gjødselslag elevene trodde gav mest løk. BRUK AV LØKEN Løken ble brukt i en lunsj som elevene serverte, noe ble solgt på «Kortreist gjestebud» på skolen (til høyre) og noe hadde elevene med hjem. Alle disse løkene kom fra forsøket, her lagt ut til tørk (under).

LØKFELTET REGISTRERINGER 20.JUNI 2011 Elevens navn Antall spirte løk per rute, spirte av 20 satte løk Høyde på høyeste løk i cm Høyde på laveste spirte løk Farge Andre kommentarer NO1 20 20 4 3 Tatt bort en spire pga at det var 21 NO2 19 18 1 3 En ser litt syk ut NO3 19 19 1 2 En har akkurat begynt å spire KU1 19 20 0,2 3 KU2 15 18 0,5 3 KU3 20 22 1 3 Jevne og høye KA1 16 21 5 3 Jevn og stor KA2 17 19,5 6 3 KA3 16 23 8 3 Mange høye LU1 17 16,5 0,5 4 LU2 19 20 1 4 4 minier LU3 13 15 2 4 Nesten alle minier HØ1 17 17 2 4 En er litt pjusk HØ2 16 19 3 4 Mange insekter HØ3 18 17 3 4 En ser litt sliten ut 1 2 3 4 FARGEKODER TIL Å OBSERVERE FARGE

LØKFELTET REGISTRERINGER Dato : Vekt av 10 løk (midterste løkene uten grønn stilk, matløk), start tellingen 4 løk fra merkepinnen med gjødseltypen. Doble teller som en. Elevens navn NO1 Vekt i g Vekt største løk av de 10(g) Vekt minste av 10 løk (g) Andre kommentarer NO2 NO3 KU1 KU2 KU3 KA1 KA2 KA3 LU1 LU2 LU3 HØ1 HØ2 HØ3