Lokal energiutredning 26 kommune
Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1. Innledning...5 2. Beskrivelse av utredningsprosessen...5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...6 3.1 Revisjonsoversikt...6 4. Energisystemet i dag...7 4.1 Kort om kommunen...7 4.1.1 Utbredelse av vannbåren varme...9 4.2 Energitransport...1 4.3 Energiproduksjon...12 4.4 Stasjonært Energibruk...13 4.4.1 Energibruk i Norge...13 4.4.2 Energibruk i Sør-Trøndelag fylke...15 4.4.3 Energibruk i egen kommune...16 4.4.4 Sammenstilling av energibruk mot andre kommuner, samlet og pr energikilde...18 4.4.5 Sammenstilling av energibruk mot andre kommuner, pr brukergruppe...19 5. Energisystemet i fremtiden...2 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse...21 5.2 Lokal klimaforpliktelse...21 5.3 Kommunale planer...22 5.4 Befolkningsutvikling i kommune...23 5.5 Energitransport...24 5.6 Energiproduksjon...25 5.7 Stasjonært energibruk...27 6. Energiressurser i kommunen...31 6.1 ENØK...31 6.2 Bioenergi...32 6.3 Naturgass og propan...33 6.4 Spillvarme...33 6.5 Solvarme...33 6.6 Varmepumper...34 7. Litteratur:...35 Vedlegg: Se egen rapport Vedlegg til lokal energiutredning 26, kommune.
Sammendrag Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Ved at aktører samarbeider om løsninger er målet at det etableres langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Den lokale energiutredning er et utgangspunkt for videre vurderinger. Energiutredningen vil kunne være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. I Norge var det en nedgang i strømforbruket i 23 bl.a som følge av høye strømpriser. I 24 steg forbruket igjen med ca 6,5 % fra året før til om lag 11 TWh. I 23 var det generelt en overgang fra elektrisitet til olje, men i 24 ble dette snudd da oljeprisene steg. I tillegg til økt strømforbruk steg også forbruk av fjernvarme, naturgass og kull mye fra 23 til 24. I følge SSB har høy økonomisk vekst noe av skylden for dette, da økt produksjon og verdiskapning innebærer større behov for energi. Det var høy strømimport i 24, og ca 14% av forbruket kom fra importert strøm. Av dette kom ca en fjerdedel fra kullkraft i Danmark. I 25 steg strømforbruket i Norge med nesten 4 prosent, mens forbruket av fyringsoljer ble kraftig redusert. Dette skyldtes hovedsakelig prisøkning på oljeprodukter og svak nedgang i strømprisene dette året. Energisystemet i dag Ut fra de opplysninger vi sitter inne med er det i kommunen ca 147 boliger med vannbåren varme, samt 24 bedrifter/næringsbygg med vannbåren varme. Det er kraftproduksjon ved Røstefossen kraftstasjon, Kuråsfossen kraftstasjon og flere fjernvarmeanlegg ( vest, øst, syd og Gjøsvika). Figurene i kapittel 4.4.3 viser utvikling av totalt graddagskorrigert energibruk i kommunen. Som vi kan se har forbruket steget jevnt og trutt, fra ca 133 GWh til ca 139 GWh dvs en økning på ca 4,8%. Forbruk av elektrisitet har økt fra ca 113 GWh til ca 115 GWh, dvs en økning på ca 1,5%. Forbruk av ved har økt fra ca 9,5 GWh til ca 15 GWh, dvs en økning på ca 33%. Forbruk av fyringsolje har økt fra ca 7,3 GWh til ca 7,7 GWh, dvs en økning på ca 4,6%. Forbruk av gass har økt fra ca,,7 GWh til ca 1,5 GWh, dvs en økning på ca 66%. Forbruket av elektrisitet utgjør i 24 ca 83% av totalforbruket i kommunen, ved ca 11%, fyringsolje ca 5,5% og gass ca 1%. Figurene i samme kapittel som viser utvikling av energibruk innenfor de enkelte brukergrupper, forteller oss at forbruk til husholdning har økt fra ca 58 GWh til ca 61 GWh, dvs en økning på ca 3,8%. Forbruk til tjenesteyting har vært relativ stabil rundt ca 45 GWh. Forbruk til primærnæring har blitt redusert fra ca 8,7 GWh til ca 6,5 GWh, dvs en reduksjon på ca 25%. Forbruk til industri har økt fra ca 13,7 GWh til ca 16,8 GWh, dvs en økning på ca 22%. Forbruk til fritid har økt fra ca 6,8 GWh til ca 1,7 GWh, dvs en økning på ca 58%. Når det gjelder prosentvis fordeling av energibruk mellom brukergruppene står husholdning i 24 for ca 44% av forbruket i kommunen, tjenesteyting ca 32%, industri ca 12%, primærnæring ca 5% og fritid ca 7,7%. Om vi tar alt temperaturkorrigert forbruk i kommunen og fordeler på antall innbyggere får vi et tall på ca 255 kwh pr innbygger pr år. Av 19 andre kommuner i Sør-Trøndelag fylke er det ingen kommuner som bruker mer pr innbygger. kommune er den kommunen som bruker mest pr innbygger når det gjelder elektrisitet. De er en av to kommuner som bruker mest energi pr innbygger til husholdning, og ligger på fjerdeplass når det gjelder mest forbruk pr innbygger til tjenesteytende sektor.
Energisystemet i fremtiden kommune gjorde i 23 en miljøutredning, og har deltatt i miljøledelse gjennom prosjektet Nordens Grønne Belte. Det ble gjort vedtak i kommunestyret på at kommune skal redusere energiforbruket pr arealenhet i kommunale bygg, og prioritere bruk av energikilder med minimal negativ energipåvirkning. Everk har søkt Enova om midler til konvertering til vannbåren varme på vegne av flere bygg i sentrum. Det er noen planer om nye kraftprosjekter i kommunen, særlig innen vannkraft og mikrokraftverk. Det forventes en befolkningsøkning på ca 469 personer innen 22. Av kjente planer (målsettinger i kommuneplan) som vil påvirke energibruken framover nevnes følgende: elektrisitetsverk opplyser at ut fra arealplaner og det de vet om aktiviteter innen hyttebygging vil det i løpet av de neste 1 årene bli bygd ca 4 nye, strømforsynte hytter i kommunen. Gjennomsnittlig årsforbruk for de hyttene som bygges i dag nærmer seg 1. kwh/år. Prognosen for fremtidig stasjonært energibruk viser at en totalt i kommunen kan forvente en økning i stasjonært energiforbruk. Prognosen for år 214 er ca 156 GWh, mot ca 139 GWh i år 24, dvs en økning på ca 17 GWh. Det er ingen ting som tyder på at fremtidig energibruk vil fordele seg på andre energibærere enn i dag. Energiressurser i kommunen Det meste av stasjonært energibruk i kommunen dekkes av elektrisitet. Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan en redusere bruken av elektrisitet. Ved å etablere energifleksible løsninger, blir man mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Vi har satt opp noen enkle betraktninger om hvilke energiressurser som finnes i kommunen. Dette er vist under, for mer opplysninger viser vi til kapittel 6. GWh/år Teoretisk potensial for biomasseuttak 3182 Realiserbart teknisk/økonomisk potensial 4,4 Energiuttak fra restavfall 4,4 Energiuttak fra halm, Energipotensial fra hogstavfall, Teoretisk enøkpotensial 19, Realiserbart enøkpotensial 7,6 Det finnes noe spillvarme ved Kitron. Avløpsmengden ved renseanlegget i sentrum er opplyst til ca 21 l/s. Ved en temperatursenking på kloakken på 3ºC tilsvarer dette et effektuttak på ca. 25 kw. På kondensatorsiden (varmepumpe) dvs. avgitt til et evt. fjernvarmenett tilsvarer dette ca. 35 kw.
Lokal energiutredning kommune 26 1. Innledning I henhold til Forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 23, er energiverkenes nettselskaper pålagt å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Elektrisitetsverk er områdekonsesjonær i kommune, og har ansvaret for lokal energiutredning i denne kommunen. Hensikten med lokale energiutredninger er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Energiutredningen vil bl.a. være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Energiutredningen beskriver bl.a. nåværende energisystem, energisammensetning i kommunen og forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper. Første energiutredning var for året 24. Denne rapporten er for året 26. I rapporten er det registrert energiforbruk frem til år 24 (elektrisitet 25). For mer informasjon om bakgrunnen for lokale energiutredninger vises det til: Veileder om energiutredning: http://www.nve.no. Lokal energiutredning 24 og 25: www.rev.no Ved eventuelle spørsmål og/ eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma Telefon E-mail Anders Rønning Elektrisitetsverk 724148 anders.ronning@rev.no Øyvind Moe Tempero Energitjenester AS 73576 firmapost@tempero.no 2. Beskrivelse av utredningsprosessen Elektrisitetsverk har engasjert Tempero Energitjenester til å gjennomføre arbeidet med energiutredning i kommune. Tempero Energitjenester er et frittstående rådgivningsselskap som ble etablert i november 1998. Følgende aktører har medvirket til energiutredningen: Elektrisitetsverk ved Anders Rønning kommune Tempero Energitjenester As ved Øyvind Moe Side 5
Lokal energiutredning kommune 26 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet For mer informasjon rundt dette viser vi til lokal energiutredning 24. 3.1 Revisjonsoversikt Denne rapporten er en revidert versjon av lokal energiutredning 24. I den forbindelse har vi funnet det hensiktsmessig å legge vedlegg i egen delrapport. Dette vil bedre lesbarheten til den almene bruker, men bevare muligheten for å kunne gå dypere inn i arbeidet som er gjort. Disse endringer har funnet sted i forhold til lokal energiutredning 25. Hovedrapport, kapittel: 1: Stort sett uendret. 2: Oppdatert med data om offentlig møte 25. 3: Uendret. 3.1 Revisjonsoversikt noe endret. 4: Noe endret i delkapitler. 4.1: Uendret. 4.1.1: Oppdatert med nye bygg. 4.2: Oppdatert med endringer i distribusjonsnett, samt nye data for FAS/ILE 25 og sammenligning mot fylkestall og nasjonale tall. Også oppdatert med endringer i fjernvarmenett. 4.3: Stort sett uendret. 4.4: Oppdatert med nye tall fra NVE/SSB/everk. Struktur noe endret, bl.a er kategori privat og offentlig tjenesteyting slått sammen til tjenesteytende sektor. Har flyttet de fleste figurer over til vedlegg, og bare beholdt total sum, forbruk innen brukergrupper og sammenligning mot andre kommuner. 5: Kommet til to nye kapittel. Kapittel 5.1 ned nasjonal klimaforpliktelse og kapittel 5.2 lokal klimaforpliktelse. Noe endringer i tekst i kapittel 5.3, samt figurer i 5.4 og tekst i 5.5. Kapittel 5.6. er uendret. Kapittel 5.7 er endret. 6: I hovedsak uendret 7: Oppdatert med nye kilder. Vedleggsrapport: Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge, uendret. Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB, uendret. Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk, uendret. Vedlegg 4: Datamodell brukt til simulering av fremtidig energibruk, nye beregningsresultater. Vedlegg 5: Prognose forbruksutvikling pr brukergruppe. Nye beregningsresultater. Vedlegg 6: Prognose forbruksutvikling samlet, nye beregningsresultater. Vedlegg 7: Stasjonært energibruk tabeller. Oppdatert med nye data samt figurer. Vedlegg 8: Ordforklaringsliste, noe endret. Side 6
Lokal energiutredning kommune 26 4. Energisystemet i dag 4.1 Kort om kommunen kommune ligger lengst sørøst i fylket, grenser i øst mot Sverige og i sør mot Hedmark. Flertallet av befolkningen bor i administrasjonssenteret, Glåmos og tettbebyggelsen Brekken, mens resten bor spredt rundt Aursunden, i Glommas dalføre, Rugldalen og Hitterdalen. I tettstedet ligger det meste av kommunens industri, som er variert, hovedsaklig mekanisk industri (metallvareindustri). Ellers næringsmiddel-, tekstilvare-, elektronisk, grafisk og trevareindustri. Turisttrafikken er betydelig. Utenom tettstedet drives mest jordbruk med husdyrhold. Tabell: Nøkkeltall for kommune (fra SSB). Nøkkeltall Areal (km²) 1956 Innbyggere (1/1 24) 5632 Tettesteder Innbyggere Administrasjonssenter 342 Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 1 Skogbruk 22 Ferskvann 1 Annet areal 67 Sysselsetting (21) % Jordbruk/skogbruk/fiske/fangst 6,1 Utvinning av råolje og naturgass,1 Industri og bergverk 2,7 Kraft og vannforsyning 1, Bygg og anlegg 7,1 Forretningsvirksomhet 27,2 Samferdsel 5,2 Andre tjenesteytende næringer 32,6 Bosetting og boforhold 24 Kommunen Fylket Landet Befolkning pr km² 2,9 14,2 14,1 Andel bosatte i tettbygde strøk (%) 61 74 76 Andel bosatte i blokk/bygård (%),3 11,8 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 (%) 66 7,5 66,9 Side 7
Lokal energiutredning kommune 26 Figurene under viser kommunens areal og befolkningstetthet i forhold til et utvalg av andre kommuner (befolkningstall fra 24). 25 2 15 km2 1 5 Ørland Snillfjord Hitra Osen Roan Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Halsa Rindal Surnadal Areal (km²) 8 451 6 befolkning pr km2 4 2 hele landet Sør-Trøndelag Ørland Snillfjord Hitra Osen Roan Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Møre og Romsdal Halsa Rindal Surnadal Befolkning pr km² Side 8
Lokal energiutredning kommune 26 4.1.1 Utbredelse av vannbåren varme Omfanget av eksisterende bebyggelse eller næring med vannbåren varme, forteller noe om energifleksibiliteten i kommunen. Tabellen under viser en oversikt over større næringsbygg og industri i kommune med uprioritert overføringstariff og vannbåren varme. Bygg / byggeier grunnskole, kommune Øra Trevare sykehjem NSB Eiendom kirke, kommune. RIMI/J. Engzelius & Søn Arbeidets Rett Ertzscheidergården Brekken samvirkelag St. Olavs Hospital avd. Bergstaden Turisthotel Tamnes, HenningGjøssvika sykehjemmuseet Videregående Skole Gymbygget, kommune hytta Quality Hotel Samvirkelag Trevarefabrikk AS meieriet banken metall Tjønnhagen barnehage Tabellen under viser hvor mange boenheter (enebolig, 2-mannsbolig, rekkehus, blokk) i kommunen som har mulighet for vannbåren varme (folke- og boligtellingen 21, SSB). Antall boenheter med vannbåren varme i kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før 19 5 266 1,9 191 192 4 73 5,5 1921 194 3 13 2,3 1941 1945 2 24 8,3 1946 196 22 395 5,6 1961 197 28 324 8,6 1971 198 32 547 5,9 1981 199 8 313 2,6 1991 21 43 395 1,9 Totalt 147 2467 6, Figuren under viser antall boenheter med vannbåren varme i enkelte kommuner (som prosent). 14 12 1 8 % 6 4 2 Ørland Snillfjord Hitra Osen Roan Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Halsa Rindal Surnadal Antall boenheter med vannbåren varme (% av sum boenheter i den enkelte kommune, SSB 21) I henhold til Forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg plikter kommunen å tilrettelegge for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Håndhevelse av Forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensing fra nedgravde oljetanker vil også medføre en mulighet for bedre oversikt over anlegg med vannbåren oppvarming. Side 9
Lokal energiutredning kommune 26 4.2 Energitransport De sentrale energiressursene i det norske energisystemet er vann i magasiner og rennende vann, bioenergiressurser og råolje. For å kunne gjøre nytte av disse ressursene, må de omformes til energibærere som kan benyttes for å produsere de tjenestene et samfunn har behov for. Dette er nærmere beskrevet i lokal energiutredning 24. Elektrisitet kommune forsynes med elektrisitet fra Elektrisitetsverk AS. E-verk fordeler elkraft til ca. 54 nettkunder i kommune ( samt ca 5 nettkunder i Os kommune ). E-verk sitt distribusjonsnett mates fra Transformatorstasjon. (ca. 7% av total elektrisitetsoverføring) og Kuråsfossen Transformatorstasjon/Kuråsfossen Kraftstasjon. Det siste året har det kommet til noen nye hyttefelt. Energiloven av 199 har stilt NVE overfor nye utfordringer i forbindelse med nettvirksomheten, dvs. monopoldelen av kraftsystemet. NVE skal bl.a. medvirke til kostnadseffektiv nettdrift gjennom kontroll av nettdriften og nødvendige krav til nettselskapene. NVE legger stor vekt på dokumentasjon av leveringskvalitet. Hele nettsystemet skal planlegges, drives og vedlikeholdes på en samfunnsmessig optimal måte. Dette betyr blant annet at det skal være samsvar mellom den leveringskvalitet nettselskapet tilbyr og den kvalitet som kundene trenger. En viktig del av leveringskvaliteten er leveringspåliteligheten. For å kunne måle denne, er det utviklet et nasjonalt registreringssystem, kalt FASIT (Feil- og Avbruddstatistikk I Totalsystemet), for å kunne samle data om feil og avbrudd i alle punkter i nettet med levering til sluttbruker. På grunnlag av disse registreringene, er nettselskapene pålagt å beregne nøkkeltall for antall avbrudd, avbruddstid og ikke levert energi (ILE). Nøkkeltallene rapporteres til NVE for hvert år. Med bakgrunn i innrapporterte tall fra nettselskapene gir NVE hvert år ut en avbruddstatistikk som beskriver påliteligheten til norsk elektrisitetsforsyning. Rapporten gir nasjonale tall, fylkesvise tall og tall per nettselskap. Statistikken har ulike interessegrupper: Kundene har krav på informasjon fra sitt nettselskap om påregnelig leveringskvalitet i området. NVE trenger informasjonen for å kontrollere at nettselskapene følger opp intensjonene i energiloven. Nettselskapene trenger informasjonen for å planlegge, bygge og drive nettet med en kvalitet som er tilpasset kundenes behov. Figurene på neste side er laget på bakgrunn av opplysninger i NVE sin avbruddstatistikk. Side 1
Lokal energiutredning kommune 26 3 12 25 1 2 8 15 6 1 4 5 2 Fosenkraft Gauldal Kvikne Malvik Oppdal Energiverk TEV TrønderEnergi Svorka Norge Sør- Trøndelag Møre- og Romsdal Levert energi (GWh),7,6 1,5 98,4 96,3,2 94,1 92 Fosenkraft Gauldal Kvikne Malvik Energiverk Oppdal TEV TrønderEnergi Svorka Sør-Trøndelag Møre- og Romsdal Norge 9 Fosenkraft Gauldal Kvikne Malvik Oppdal TEV Energiverk TrønderEnergi Svorka Sør-Trøndelag Møre- og Romsdal Norge Ikke levert energi som promille av levert energi Leveringssikkerhet 25 24 23 Som figurene viser er det TEV som leverer mest energi i Sør-Trøndelag. De siste 3 årene har TEV hatt klart lavest ILE (ikke levert energi) ifht levert energi, og dermed størst leveringssikkerhet. Everk hadde i 25 en leveringssikkerhet på ca 98,2%. Side 11
Lokal energiutredning kommune 26 Fjernvarme På er det 2 fjernvarmeanlegg, øst og vest. Begge fjernvarmeanleggene eies av E-verk. Det er ikke søkt om konsesjon for noen av anleggene. øst, Ulvstuggu fjernvarmeanlegg består av oljekjel (2 kw), elkjel (6 kw) og pelletskjel (75 kw). Tilknyttede bygg er Rehabsenter, Sykehjem og omsorgsboliger. Varmebehov tilknyttet bygningsmasse er ca. 2,5 GWh Vest fjernvarmeanlegg ble satt i drift 11 mai 25. Følgende bygg er tilknyttet: Gymbygget, grunnskole 1 4, grunnskole 5-1, Videregående skole, St Olavs hospital og legesenter, Quality Hotell og Storstuggu. Eksisterende El- og oljekjeler står som backup i systemet. Varmebehov tilknyttet bygningsmasse er ca. 6,1 GWh. Varmesentralen er plassert i tilknytning til Gymbygg, og består av Oljekjel (8 kw), El-kjele (45 kw) og Pelletskjell (2 x 495 kw). Det er i 26 bygd 2 nye varmesentraler. Gjøsvika varmesentral ble satt i drift i sept. 26, den leverer vannbåren varme til hytta og Optimus. Installasjon en pellets ovn (35 KW), elkjele (225 KW) og en oljekjel (1 KW). Varmeproduksjonen på Syd startet i sept. 26 med leveranse til Metall. Øvrige kunder til Syd vil bli tilknyttet etter hvert, hele leveransen derfra vil ikke være ferdig før til sommeren 27. Følgende kunder blir tilknyttet: Meieri, Øra Trevare, Tweed, En bolig tilhørende Tweed, Bergstaden Hotell, banken, Samvirkelag, avd. møbel, og Hyttelva Eiendom v/sandbakken. Totale varmeleveranse ca. 3,5 GWh Gass Det er pr i dag ikke noen gassledning i kommune. 4.3 Energiproduksjon Kraftstasjon Eier Byggeår Midlere årlig prod. Maksimal effekt [GWh] [MW] Røstefossen REV 1913 18 3 Kuråsfossen REV 1952 62 5 og 6 SUM 8 14 I forbindelse med fjernvarmeanlegget vil det være en energiproduksjon lik ca 18 GWh. Side 12
Lokal energiutredning kommune 26 4.4 Stasjonært Energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål, og omfatter elektrisitetsproduksjon og varmeproduksjon. I vedleggsrapporten kan man se bakgrunn til statistikken fra SSB og hvordan energiforbruket har blitt temperaturkorrigert. På de neste sidene kan man se hvordan energiforbruket i Norge, fylket og kommunen har variert i sammensetning og fordeling de siste årene. Figurene viser totalt graddagskorrigert forbruk fordelt på ulike energikilder og brukergrupper. Fra figuren som viser prosentvis endring i forbruk i forhold til et utgangsår, kan man se hvor mye det aktuelle forbruket har økt/sunket vist som prosent. For mer detaljer om forbruket (grafisk og tabellarisk) viser vi til vedleggsrapporten. 4.4.1 Energibruk i Norge I 25 steg strømforbruket i Norge med nesten 4 prosent, mens forbruket av fyringsoljer ble kraftig redusert. Dette skyldtes hovedsakelig prisøkning på oljeprodukter og svak nedgang i strømprisene dette året. Tradisjonelt har elektrisitet utgjort rundt halvparten av sluttforbruket av energi i Norge, og 25 var ikke noe unntak. Strømforbruket kom da opp i 112 TWh. De høye strømprisene i 23 og 24 førte til at dette forbruket ble redusert i disse årene sammenlignet med årene før, mens det i 25 steg med nesten 4 prosent. Bruken av oljer til oppvarming og industriprosesser gikk ned med mellom 16 og 17 prosent fra året før. Forbruket i tjenesteytende næringer og bygg og anlegg, steg med rundt 5 prosent fra 24, mens forbruk til boligformål i husholdninger økte med vel 1 prosent. Innen industrien gikk forbruket i 25 ned med 1 prosent fra året før. Dette skyldes blant annet at kull og koks, som hovedsakelig brukes som råstoff, gikk ned med 8,5 prosent. Sammenlignet med andre land kommer en høy andel av energibruken i Norge fra fornybare energikilder. Dette skyldes at vår energibruk i stor grad er basert på vannkraft. Ifølge internasjonal statistikk på området var andelen fornybar energi i Norges totale energibruk (inkl. forbruk i energisektorer) på om lag 4 prosent i 24, mens gjennomsnittet var cirka 6 prosent for OECD totalt. Fra 199 til 25 steg samlet strømforbruk med 16 prosent, hvor industrien står for nesten halvparten av dette. Fra 1996 til 23 gikk husholdningenes samlede strømforbruk noe ned. Dette skyldes blant annet økte strømpriser, som igjen bidro til mer utstrakt bruk av ENØK-tiltak eller bruk av andre energikilder. Videre har isolasjonen i nye boliger blitt bedre enn før, mens nye elektriske apparater blir stadig mindre strømkrevende. 25 var et nedbørrikt år, noe som resulterte i en strømproduksjon på 138 TWh og nettoeksport av kraft på 12 TWh. Dette gir en nettotilgang av strøm på 126 TWh, mens netto innenlands forbruk var 112 TWh. Forskjellen på disse størrelsene skyldes tap i overføringsnettet og forbruk i energisektorene. I et år med normalt tilsig til vannmagasinene er kraftproduksjonen beregnet til å være cirka 118-119 TWh. Det ble produsert 126 mill. tonn råolje og 9 mill. Sm 3 naturgass i 25. Omregnet tilsvarer dette samlet cirka 2 5 TWh. Rundt 9 prosent av dette ble eksportert. Side 13
Lokal energiutredning kommune 26 Figurene under er laget på bakgrunn av opplysninger i den årlige utgivelsen av Energi- og vannressurser i Norge fra OED, og viser at totalt forbruk og forbruk av elektrisitet i Norge har økt. Det samme gjelder forbruk av gass og fjernvarme. Forbruk av fyringsolje, ved og kull/koks har blitt redusert. Prosentvis andel viser at elektrisitet er klart størst med en andel på ca 65%, etterfulgt av fyringsolje på ca 15% (elektrisitet leses av på stolpen til venstre, de andre energibærere på stolpen til høyre). Størst prosentvise økning finner vi hos fjernvarme. TWh (elektrisitet og sum) 2 16 12 8 4 3 25 2 15 1 5 TWh (øvrige energibærere) 23 24 25 Total sum %vis andel (gjelder elektrisitet 8 7 6 5 4 3 2 1 23 24 25 18 16 14 12 1 8 6 4 2 %vis andel (øvrige energibærere) % økning i forhold til utgangsår 2 15 1 5-5 -1-15 -2-25 23 24 25 Prosentvis fordeling av forbruk mellom energibærere Prosentvis endring i forbruk i forhold til 23 Elektrisitet Gass Ved, treavfall Diesel, lett fyringsolje Kull/koks Fjernvarme SUM Side 14
Lokal energiutredning kommune 26 4.4.2 Energibruk i Sør-Trøndelag fylke Til å danne oss et bilde av forbruket i Sør-Trøndelag fylke har vi benyttet energidata fra NVE og SSB. Unntaket er for Selbu kommune hvor vi mangler data for elektrisitet. Denne kommunen holdes derfor utenfor, uten at dette vil påvirke figurene vesentlig. Forbruk av elektrisitet og totalt forbruk er vist på stolpen til venstre, mens de øvrige energibærere er vist på stolpen til høyre. Som vi kan se viser forbruk av elektrisitet en synkende trend, mens sum totalt forbruk holdes relativt stabilt. Forbruk av ved, gass og fjernvarme viser en økende trend. Forbruk av fyringsolje kan også se ut til å øke, men får en knekk i 23 (som samsvarer med trenden i nasjonalt forbruk av fyringsolje på forrige side). Prosentvis andel viser at forbruk av elektrisitet utgjør ca 8%, etterfulgt av fyringsolje og fjernvarme på ca 6%. Forbruk av gass viser størst prosentvis endring ifht utgangsår. TWh (elektrisitet og sum) 7 6 5 4 3 2 1,7,6,5,4,3,2,1, 1997 TWh (øvrige energibærere) 1998 1999 2 21 22 23 24 Total sum %vis andel (gjelder elektrisitet 1 8 6 4 2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 12 1 8 6 4 2 %vis andel (øvrige energibærere) Prosentvis endring ifht utgangsår 6 5 4 3 2 1-1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Prosentvis fordeling av forbruk mellom energibærere Prosentvis endring i forbruk i forhold til 1997 Elektrisitet Gass Ved, treavfall Diesel, lett fyringsolje Kull/koks Fjernvarme SUM Tungolje Side 15
Lokal energiutredning kommune 26 4.4.3 Energibruk i egen kommune Figurene under viser utvikling av totalt graddagskorrigert energibruk i kommunen. Som vi kan se har forbruket steget jevnt og trutt, fra ca 133 GWh til ca 139 GWh dvs en økning på ca 4,8%. Forbruk av elektrisitet har økt fra ca 113 GWh til ca 115 GWh, dvs en økning på ca 1,5%. Forbruk av ved har økt fra ca 9,5 GWh til ca 15 GWh, dvs en økning på ca 33%. Forbruk av fyringsolje har økt fra ca 7,3 GWh til ca 7,7 GWh, dvs en økning på ca 4,6%. Forbruk av gass har økt fra ca,,7 GWh til ca 1,5 GWh, dvs en økning på ca 66%. Fra figuren som viser prosentvis andel av de ulike energibærere kan det se ut som om andel av fyringsolje øker noe når andel av elektrisitet går ned. Det kan også se ut som om dette henger, til en viss grad, sammen med økning i spotpris på elektrisitet. Forbruket av elektrisitet utgjør i 24 ca 83% av totalforbruket i kommunen, ved ca 11%, fyringsolje ca 5,5% og gass ca 1%. 16 12 GWh 8 4 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Total sum % vis andel av de ulike energibærere 1 35 3 8 25 6 2 4 15 1 2 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Spot pris, øre/kwh % økning i forhold til utgangsår 14 12 1 8 6 4 2-2 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Prosentvis fordeling av forbruk mellom energibærere Prosentvis endring i forbruk i forhold til 1997 Elektrisitet Gass Ved, treavfall Diesel, lett fyringsolje SUM Spotpris Side 16
Lokal energiutredning kommune 26 Figurene under viser utvikling av energibruk innenfor de enkelte brukergrupper. Som vi kan se har forbruk til husholdning økt fra ca 58 GWh til ca 61 GWh, dvs en økning på ca 3,8%. Forbruk til tjenesteyting har vært relativ stabil rundt ca 45 GWh. Forbruk til primærnæring har blitt redusert fra ca 8,7 GWh til ca 6,5 GWh, dvs en reduksjon på ca 25%. Forbruk til industri har økt fra ca 13,7 GWh til ca 16,8 GWh, dvs en økning på ca 22%. Forbruk til fritid har økt fra ca 6,8 GWh til ca 1,7 GWh, dvs en økning på ca 58%. Når det gjelder prosentvis fordeling av energibruk mellom brukergruppene står husholdning i 24 for ca 44% av forbruket i kommunen, tjenesteyting ca 32%, industri ca 12%, primærnæring ca 5% og fritid ca 7,7%. Forbruk til tjenesteyting omfatter forbruk innenfor det som tidligere het offentlig tjenesteyting og privat tjenesteyting. 7 6 5 4 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 GWh Brukergrupper % vis andel av de ulike energibærere 6 5 4 3 2 1 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 % økning i forhold til utgangsår 7 5 3 1-1 -3 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Prosentvis fordeling av forbruk mellom brukergrupper Prosentvis endring i forbruk til brukergrupper ifht 1997 Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritid Industri Side 17
Lokal energiutredning kommune 26 4.4.4 Sammenstilling av energibruk mot andre kommuner, samlet og pr energikilde Temperaturkorrigert energiforbruk, gjennomsnitt perioden 1997 24 (kwh pr innbygger) 3 15328 25 2 15 1 5 Ørland u/holla Snillfjord Hitra Osen Roan Holtålen Midtre Gauldal Klæbu Malvik Oppdal Rennebu Halsa Rindal Surnadal 25 2 15 1 5 149571 Sør-Trøndelag Ørland H em n e u /H o lla S n illfjo rd Hitra Osen Roan H o ltålen M idtre Gauldal Klæbu M alv ik Oppdal Rennebu R issa Halsa Rindal Surnadal Totalt temperaturkorrigert energiforbruk 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Møre- og Romsdal Ørland u/holla S n illfjo rd H itra Osen Roan H o ltå le n M idtre Gauldal Klæbu M a lv ik Oppdal Rennebu Halsa Rindal Surnadal Elektrisitet Gass 6 5 5 4 4 3 2 3 2 1 1 Ørland u/holla S n illfjo rd Hitra Osen Roan H o ltålen M idtre Gauldal Klæbu M alv ik Oppdal Rennebu R issa Halsa Rindal Surnadal Ørland u/holla S n illfjo rd Hitra Osen Roan H o ltå le n M idtre Gauldal Klæbu M a lv ik Oppdal Rennebu Halsa Rindal Surnadal Ved/treavfall Fyringsolje/diesel Side 18
Lokal energiutredning kommune 26 4.4.5 Sammenstilling av energibruk mot andre kommuner, pr brukergruppe Temperaturkorrigert energiforbruk pr brukergruppe, gjennomsnitt perioden 1997 24 (kwh pr innbygger) 12 1 1 8 6 4 2 8 6 4 2 Ørland u/holla S n illfjo rd H itra Osen Roan H o ltålen M idtre Gauldal Klæbu M alv ik Oppdal Rennebu Halsa Rindal Surnadal Ø rla n d u/holla S n illfjo r d Hitra O s e n Roan Holtålen M idtre G auldal Klæ bu M a lv ik O ppdal R ennebu Halsa R indal Surnadal 3 6 3 2 4 1 8 1 2 6 Husholdning 3 2 1 Tjenesteytende sektor Ø rland H em ne u/h olla S n illfjo r d Hitra O s e n R oan H oltålen M idtre G auldal Klæ bu Malvik O ppdal R ennebu Halsa R indal Surnadal Ø rland H em ne u/h olla S n illfjo r d Hitra O s e n R oan H oltålen M idtre G auldal Klæ bu M a lv ik O ppdal R ennebu Halsa R indal Surnadal 12 Primærnæring Fritid 1 8 13882 6 4 2 Ø rland H em ne u/h olla S n illfjo r d Hitra O s e n Roan Holtålen M idtre G auldal Klæ bu Malvik O ppdal R ennebu Halsa R indal Surnadal Industri/bergverk Side 19
Lokal energiutredning kommune 26 5. Energisystemet i fremtiden Fra OED sin rapport om Energi- og vannressurser i Norge finner vi at det normalt vil være en nær sammenheng mellom et lands energibruk og de materielle levekårene. Energibruken stiger erfaringsmessig med den økonomiske veksten, fordi økt produksjon av varer og tjenester øker behovet for energi. Økt verdiskaping betyr økte inntekter for både privat og offentlig sektor. Inntektsøkningen benyttes delvis til økt forbruk, også av energi. Virkningen av den økonomiske veksten på energibruken vil avhenge av hvilke sektorer i norsk økonomi som vokser. Det er store forskjeller mellom de ulike næringene, både i sammensetningen av energibruken, og i energiintensiteten i produksjonen. Bruken av ulike elektriske apparater har økt betydelig både i husholdningene og i næringslivet siden elektrisitet ble alminnelig tilgjengelig. Synkende priser på produktene kombinert med økt disponibel inntekt, har ført til at slike produkter har blitt lett tilgjengelig for alle. Demografiske forhold som folketallet, befolkningens alderssammensetning, bosettingsmønsteret og antall og størrelsen på husholdninger, har betydning for etterspørselen etter energi. Befolkningsvekst bidrar til vekst i energibruken ved at det bygges flere boliger, skoler og forretningsbygg som skal varmes opp og belyses. Befolkningsvekst fører også til større konsum av varer og tjenester som produseres ved hjelp av energi. Samlet energibruk blir høyere når samme antall personer fordeler seg på mange små husholdninger enn på store. I Norge har utviklingen de senere årene gått i retning av flere husholdninger med færre personer. Energibruken vil også avhenge av energiprisene. Høyere energipriser gir høyere produksjonskostnader i industrien, og bruk av elektrisitet og andre energibærere i husholdningene blir dyrere. Dette bidrar normalt til å begrense forbruket. Energikilder som olje, naturgass og biomasse brukes i Norge vesentlig til å produsere varmeenergi. Energien kan transporteres i rør som fjernvarme eller produseres på stedet. Olje og i noen grad naturgass og bioenergi bidrar i dagens situasjon med verdifull fleksibilitet i det norske energisystemet, og kan lette tilpasningene i tørrår og ved forbrukstopper. Utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra mange ulike energikilder i mange ulike anvendelser. For eksempel benyttes søppel, fyringsolje, biomasse og gass i fjernvarmeanlegg. I industrien brukes tungolje, fyringsolje, naturgass, kull og koks, mens blant annet treforedling bruker mye treavfall og avlut i sin virksomhet. Oljefyring gir utslipp av svoveldioksid (SO 2 ), karbondioksid (CO 2 ), nitrogenoksider (NO x ), samt noe svevestøv/partikler (PM). Forbrenning av biomasse gir utslipp av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), partikler (PM), nitrogenoksider (NO x ), karbonmonoksid (CO) og benzen. Side 2
Lokal energiutredning kommune 26 5.1 Nasjonal klimaforpliktelse Norge har påtatt seg flere internasjonale forpliktelser for å redusere utslippene av CO 2, NO x, nm VOC og SO 2. Global klimaforurensning er internasjonalt regulert under FNs Klimakonvensjon. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen medfører at utslippene i gjennomsnitt for årene 28-212 ikke må øke med mer enn 1 prosent i forhold til utslippsnivået i 199. Norge har opprettet et nasjonalt kvotesystem for klimagasser i Norge fra 25 til 27 som oppfølging av Kyoto-protokollen. Utslipp som gir regionale miljøkonsekvenser er regulert i ulike protokoller under Konvensjonen for langtransportert luftforurensning (LRTAP-konvensjonen fra 1979). Sammen med USA, Canada og andre europeiske land, undertegnet Norge i 1999 Gøteborgprotokollen som søker å løse miljøproblemene forsuring, overgjødsling og bakkenær ozon. Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 25, og er foreløpig siste protokoll under LRTAP-konvensjonen. I henhold til protokollen skal Norge redusere NO x utslippene med 27 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 199. For nmvoc er den nye forpliktelsen tilnærmet lik det Norge har påtatt seg under den gjeldende Geneve-protokollen. Ifølge sistnevnte er kravet at de årlige nmvoc-utslippene fra hele fastlandet og norsk økonomisk sone sør for 62. breddegrad snarest mulig skal reduseres med 3 prosent i forhold til 1989-nivå. Også utslipp av SO 2 er regulert gjennom Gøteborgprotokollen. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av SO 2 med ca 13 prosent fra dagens nivå innen 21. Olje- og energidepartementets jobber bl.a. for å: få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og at det produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. få folk til må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 1 TWh innen 21. Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. 5.2 Lokal klimaforpliktelse kommune gjorde i 23 en miljøutredning, og har deltatt i miljøledelse gjennom prosjektet Nordens Grønne Belte. Det ble gjort vedtak i kommunestyret på at kommune skal redusere energiforbruket pr arealenhet i kommunale bygg, og prioritere bruk av energikilder med minimal negativ energipåvirkning. De er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk Side 21
Lokal energiutredning kommune 26 5.3 Kommunale planer Kommuneplan for kommune, vedtatt mai 1994, består av oversiktskart og tekstdel. kommune opplyser at det er størst byggeaktivitet (bolig og fritid) ved Gjøssvika og Hånesåsen. elektrisitetsverk opplyser at ut fra arealplaner og det de vet om aktiviteter innen hyttebygging vil det i løpet av de neste 1 årene bli bygd ca 4 nye, strømforsynte hytter i kommunen. Gjennomsnittlig årsforbruk for de hyttene som bygges i dag nærmer seg 1 kwh/år. Tabellen viser næringsstruktur målt i sysselsetting i prosent(kilde SSB, folke- og boligtelling 21) % Sør- Hele kommune Trøndelag landet Jordbruk, skogbruk og fiske 6,1 5 4,1 Utvinning av råolje og naturgass,1 Industri og bergverksdrift 2,7 12 14,3 Kraft- og vannforsyning 1, Bygge- og anleggsvirksomhet 7,1 7,6 7,3 Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 21,8 17,3 18 Transport og kommunikasjon 5,2 6,9 7,3 Finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 5,4 12,3 12 Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosiale tjenester, undervisning m.m 32, 38,3 36,3 Uoppgitt,6,6,7 Side 22
Lokal energiutredning kommune 26 5.4 Befolkningsutvikling i kommune Fra SSB har vi hentet et estimat for fremskriving av folkemengden. For kommune vurderes Middels nasjonal vekst som den mest sannsynlige utviklingen mht. befolkningsvekst fram mot år 22. Ut fra denne vil befolkningsøkningen være 469 personer i perioden fra 26 til 22. 64 62 Antall innbyggere 6 58 56 54 52 5 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 Befolkningshistorikk og utvikling, kommune 32 31 3 Antall innbyggere 29 28 27 26 25 24 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 Befolkningshistorikk og utvikling, Sør Trøndelag fylke Historikk Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Side 23
Lokal energiutredning kommune 26 Figuren under viser befolkningsutvikling i den enkelte kommune, basert på SSB sine tall for 26 og 22 (middels nasjonal vekst). 2 15 1 5 % -5-1 Ørland Snillfjord Hitra Osen Roan Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Oppdal Rennebu Orkdal Halsa Rindal Surnadal -15-2 Befolkningsutvikling i prosent perioden 26 22. 5.5 Energitransport Elektrisitet Hovedutfordringene i distribusjonsnettet i nærmeste 1-årsperiode vil være i forbindelse med rehabilitering av eldre anlegg samt nye hyttefelter. Hyttene representerer ca 1% av everkets totale kraftoverføring. Det er også her man har den største veksten i abonnement. Hytteutbyggingen rundt om i distriktene foregår stort sett i regulerte hyttefelter som bygges ut i regi av utbygger. Det foregår også i noen grad boligbygging i sentrumsnære områder til. Nettet er solid i nærområdet og tilknytning av den boligmassen som er planlagt og under bygging anses som uproblematisk. Fjernvarme: Everk har søkt Enova om midler til konvertering til vannbåren varme på vegne av Bergstaden Hotell, Produkter, Fagmøbler Møbel, Kitron Microelectronies og Komm. Ysterhagan Bofellesskap. Alle disse kundene vurderer og å gå over til vannbåren varme hvis de får tilskudd fra Enova. Gass: Det er ingen kjente planer om gassrelatert utbygging (nett). Side 24
Lokal energiutredning kommune 26 5.6 Energiproduksjon Vannkraft: Mulige nye kraftverksprosjekter i kommune: Prosjekt Midlere årsproduksjon [GWh] Installasjon [MW] Status Sannsynlig utbygger Anmerkning Ormhaugfossen 7,6 1,2 * Søknad REV Årsskiftet 27/28 * om det blir grense på 1 MW for sertifikater vil utstyret bli gradert ned noe som betyr mindre produksjon. Arbeidet med utbyggingen av Ormhaugfossen kraftstasjon vil starte i februar 27, og man regner med å være ferdig omkring årsskiftet 27/28. Vindkraft: Det foreligger ingen kjente planer om vindkraftutbygging i kommunen. Gass: Det er ingen kjente planer om gassrelatert utbygging (produksjon). Mikrokraftverk Temaet små kraftverk har fått økt aktualitet de senere år. NVE har som for øvrige kraftverk et forvaltningsmessig ansvar også for disse små kraftverkene. Dette forvaltningsansvaret omfatter først og fremst saksbehandling i forbindelse med meldinger og søknader. Videre er det en oppgave for NVE å ha oversikt både over eksisterende kraftverk og potensial for nye prosjekter. I tillegg har OED tildelt NVE et spesielt ansvar for å bidra til å fremme teknologi og annen kunnskap knyttet til små kraftverk. NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 5 og 1 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Kartleggingen viser at det er realistisk å realisere ca 5 TWh av dette potensialet i løpet av en ti års periode. Samlet er det funnet omkring 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer omtrent 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 1 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er rundt 25 TWh. Kartleggingen er gjengitt i en rapport (finnes på www.nve.no) med en ressursoversikt som angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet. I kommune viser oversikten fra NVE, 12 anlegg med ca 3,3 MW og 16,2 GWh. Den fylkesvise oversikten fra MIKRAST som siden 1. mai 25 har vurdert potensialet for små kraftverk i Sør-Trøndelag, viser 2 prosjekter i kommune. Samlet dreier det seg om en effekt på ca 37 kw, og en energiproduksjon på ca 2 GWh. Prosjektet har vurdert hele fylket med tanke på å finne gode prosjekter med lave konflikter. Dette har resultert i 112 faktaark som er lagt ut på nett. Nå gjenstår en høringsrunde i det som er en fylkesplan for Sør-Trøndelag. Mer om MIKRAST finnes på fylkesmannens hjemmeside (www.fylkesmannen.no). Side 25
Lokal energiutredning kommune 26 Mikrokraftverk i Sør-Trøndelag 12 1 5 24 2 GWh 8 6 4 2 2 29 21 4 23 9 31 1 8 1 2 17 27 24 1 39 27 11 15 11 8 1 4 4 15 14 22 2 24 13 27 16 39 1 6 9 9 8 3 4 18 9 5 8 18 19 5 14 9 27 18 19 Snillfjord Hitra Ørland Agdenes Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Samlet Plan 1-9999 kw 5-999 kw under 3 kr 1-9999 kw under 3 kr 5-999 kw mellom 3-5 kr 1-9999 kw mellom 3-5 kr Potensial for småkraftverk i Sør-Trøndelag Side 26
Lokal energiutredning kommune 26 5.7 Stasjonært energibruk I det følgende vil det bli presentert scenarier for forbruksutviklingen i stasjonært energibruk totalt og for de forskjellige brukergrupper. Vi ser først på den totale oversikt, deretter går vi inn på utviklingen for de enkelte brukergrupper. Nedenfor ser en resultatet av 1 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk i kommunen. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 18 17 Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1 simuleringer Forbruk kwh 16 15 14 13 12 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 År 99 % 95 % 5 % 5 % 1 % 5% prosentilen viser det scenariet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenariet og den andre halvparten lavere enn dette scenariet. 9 av 1 simuleringene ligger mellom 95% og 5% prosentilen. Av kjente planer som vil påvirke energibruken framover nevnes følgende: elektrisitetsverk opplyser at ut fra arealplaner og det de vet om aktiviteter innen hyttebygging vil det i løpet av de neste 1 årene bli bygd ca 4 nye, strømforsynte hytter i kommunen. Gjennomsnittlig årsforbruk for de hyttene som bygges i dag nærmer seg 1. kwh/år. Hvordan utviklingen i det stasjonære energiforbruket fordeler seg på de enkelte brukergrupper vil en se i vedlegg 5. Oppdatert prognose samt virkelig forbruk vs prognose 24. Forbruk 3 Forbruk 4 Prognose 5 Prognose 1 Prognose 14 Prognose 4 142,2 GWh 145,3 GWh 147,2 GWh 153,9 GWh 156,9 GWh Prognose 5 14,1 GWh 141,4 GWh 148,9 GWh 151,8 GWh Prognose 6 143,6 GWh 151,7 GWh 156,2 GWh Virkelig forbruk 138,3 GWh 139,2 GWh Tabellen viser forskjell i resultatet av kjøringen av prognosen for 24 og 25 samt virkelig forbruk 23 og 24. Det er ingen større avvik mellom det forventede (prognose) og det virkelige forbruk som ble registrert i 24.. Som utgangspunkt for årets prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Årets prognose har de forskjellige brukergruppers energiforbruk i 24 som utgangspunkt. Side 27
Lokal energiutredning kommune 26 Side 28
Lokal energiutredning kommune 26 Figuren under viser prognosert endring i energiforbruket i ulike kommuner, hvor differansen mellom reelt forbruk i 24 og prognosert forbruk i 214 vises som prosent. 2 16 12 % 8 4-4 Ørland Snillfjord Hitra Osen Roan Klæbu Malvik Midtre Gauldal Holtålen Rennebu Halsa Rindal Surnadal Prognosert prosentvis endring i energiforbruk i perioden 24-214 Fra vedlegg 6 får vi følgende fordeling innen brukergrupper av prognosert endring i forbruk (5 prosentil). 9 8 7 6 5 4 % 3 2 1-1 -2 Husholdning Tjenesteytende Primærnæring Fritidsbolig Industri Fjernvarme Sum Prognosert endring (5 prosentil) i egen kommune, fordelt på de ulike brukergrupper. Side 29
Lokal energiutredning kommune 26 Energiforbruk i kommunen fordelt etter energibærere. Stolpediagrammet under viser utviklingen i det totale energiforbruket i kommunen, i perioden 2 til 24, fordelt på energibærere. Sektordiagrammet viser prosentvis fordeling av det totale energibruket i 24 fordelt på energibærere. Hvordan forbruket av de enkelte energibærere fordeler seg i de enkelte brukergrupper finner en i vedlegg 5. Av viktige faktorer som kan forskyve fordelingen av energibærere i kommende 1 års periode nevnes spesielt 2 ting. Det ene er lettere tilgang på andre energibærere enn el. (for eksempel fjernvarmeutbygging, bedre distribusjon av gass osv.) Det andre er økt strømpris som i tilfelle sannsynligvis vil medføre omlegging til mer bruk av alternative energikilder (økt vedforbruk for husholdningene og evt. gass for industrien). Når det gjelder framtidige energipriser kan en forvente en forholdsvis stor samvariasjon mellom utviklingen i prisene på de forskjellige energibærere sett på litt lengre sikt. Dette bl.a. fordi energimarkedene blir mer og mer internasjonale. Følgene av dette er at el. prisen ikke lengre er like avhengig av nedbør som tidligere. Både kullpriser og priser på co2 kvoter (innført fra årsskiftet 24/25) har stor innvirkning på prisen. Med et mer internasjonalt marked vil det sannsynligvis også bli mindre svingninger i energiprisene (spesielt el. prisene) enn tidligere. Etter hvert vil en sannsynligvis også i Norge, i store deler av året, få et prisnivå nærmere det vi ser i Europa ellers. Det finnes flere andre usikkerhetsmomenter når det gjelder de framtidige energiprisene for sluttbrukerne, blant annet utviklingen i offentlige avgifter, innføring av el. sertifikater (grønn el.) med mer. Energiforbruk [GWh/år] 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, 2 21 22 23 24 Diesel, fyringsolje Ved, treavfall 6 % 11 % Gass 1 %, Elektrisitet Gass Ved, treavfall Diesel, fyringsolje Elektrisitet 82 % Temperatur korrigert utvikling i energiforbruk pr.energibærer 2 til 24 Prosentvis fordeling av energiforbruk fordelt på energibærere 24 Sommeren 25 ble Vest Fjernvarme satt i drift. Mye av høsten gikk med innkjøring, men i 26 er en stort sett i normal drift på anlegget. Det er ca. 6,1 GWh varmeleveranse til kunder som er tilknyttet anlegget. Anlegget består av 2 pellets ovner til sammen 11 kw, oljekjel og flere el. kjeler. Totalt effektbehov i anlegget er 28 kw. Gjøsvika varmesentral ble satt i drift i sept. 26. Anlegget består av pelletsovn 35kW, el. kjel 225 kw og oljekjel 1 kw. Varmeleveranse til kunder tilknyttet anlegget er i dag,7 GWh men forventes å bli større. Syd startet med noe leveranse september 6. Hele anlegget vil ikke være i drift før sommeren 27. Total varmeleveranse til kunder er da stipulert til å bli ca. 3,5 GWh. Anlegget består av 2 pelletsovner på til sammen 7 kw, el. kjel. 6 kw og oljekjel på 1 kw. Dette vil sannsynligvis føre til en noe mindre andel elektrisitet som energibærer de kommende år. Utover dette er det intet spesielt som vi vet om som vil være med å endre fordelingen mellom energibærere de kommende år. Side 3
Lokal energiutredning kommune 26 6. Energiressurser i kommunen For at energiutredninger skal være et redskap for kommune og næringsinteresser, vil en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen være viktig. Ved å bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan en redusere bruken av elektrisitet. Ved å etablere energifleksible løsninger, blir man mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Energiutredningen beskriver aktuelle energiressurser- og løsninger for kommunen, og i noen tilfeller utdypes dette i områder med forventet vesentlig vekst i etterspørsel etter stasjonært energi, eller forskyvning til andre energibærere. Målet er ikke å utrede alle aktuelle varmeløsninger, men å foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Det meste av stasjonært energibruk i kommune dekkes av elektrisitet. På sikt kan deler av elektrisiteten til varmeformål erstattes av alternative energikilder. Det elektriske distribusjonsnettet må i alle tilfelle utvikles til å forsyne utbyggingsområder i kommunen. Utbygging og forsterking av kraftnettet kan utsettes eller avhjelpes med sluttbrukertiltak som effektstyring, utkobling m.m. eller evt. lokal bygging av småkraftverk, vindkraftverk m.m. 6.1 ENØK Man bør ikke ensidig fokusere på omlegging til nye fornybare energikilder men også på tiltak som gjør at forbruk av energi kan reduseres. Det er viktig ved rehabilitering/nye bygg at man vurderer energibruken tidlig i planleggingsfasen, da både valg av teknologi og utforming/konstruksjon bestemmer byggets energibruk. Med enøktiltak menes endringer i rutiner/atferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. I eksisterende byggmasse er det vanlig å regne med 5-1 % varig energisparing med gjennomføring av enøktiltak. I snitt vil potensialet for innsparing ligge på omkring 15 kwh/m². Ved beregning av det teoretiske enøk-potensial er det mange faktorer som spiller inn, f.eks tiltakstype, bygningens alder, bygningstype, energipriser m.m. Beregninger utført på et nasjonalt plan, Energidata i 1998, viste til et enøkpotensial som svarte til ca 2% av det stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger/næringsbygg (eksl. industri). Disse overslagene innbefatter bare investeringstiltak, hvor redusert energibruk gjennom atferdsendring/holdninger/vaner er ikke tatt med. Ut fra dette kan vi anta et teoretisk enøkpotensial i kommune på ca 19 GWh (2% av elektrisitetsforbruk i år 22, eksl. forbruk til industri). Det har i årenes løp blitt utført en del enøkanalyser i kommunen som har ført til en reduksjon i energiforbruket. Enova oppgir at tiltak gjort i bygningsnettverket i 22 resulterte i en innsparing på ca 8%. Om vi legger dette til grunn vil enøkpotensialet i kommune være ca 7,6 GWh. Side 31