Oppdraget Oppdraget er gitt av UtviklingsPartner DA v/ Ole Jørgen Jakobsen. Postboks 5164 Majorstua, 0302 OSLO. Sammendrag Eiendom 9/2, Tvedestrand kommune ble 27 og 28 juli 1998 undersøkt for nøkkelbiotoper. Det ble funnet 5 mindre områder på til sammen ca. 30 daa som er vurdert å være viktige for bevaring av biologisk mangfold i landskapet. 10 større eiker som oftest står utenfor nøkkelbiotoper, men som i seg selv er av stor biologisk verdi ble også registrert. På den største, østlige, teigen av eiendommen ble det ført kryssliste for karplanter og det ble registrert totalt 144 arter. Tre hensynskrevende arter av lav ble funnet; kystnever (Lobaria virens), sølvnever (Lobaria amplissima) Vanlig blåfiltlav (Degelia plumbea). Området preges i hovedsak av eike- og furuskog, men også med innslag av lindebestand i grov blokkmark og løvsuksesjoner av osp. Vegetasjonen varierte fra fattig lyng og hei vegetasjon på kollene til rikere lågurt og storbregnevegetasjon i forsenkninger, daler og på enkelte av åspartiene. Det ble registrert 144 arter av karplanter på teig 1. På mange av de gamle inngjerdete beitemarkene er det plantet gran som nå er 10-20 meter høy. Eiendommen ligger ca. 4 km sør, sør-øst for Tvedestrand sentrum, på grensen til Arendal kommune. UTM (wgs): MK 96,97-93,94. 0-127 m.o.h. M711: Tvedestrand 1612 II. Kriterier for utvelgelse av nøkkelbiotoper Følgende definisjon ligger til grunn for utvelgelsen: Nøkkelbiotoper er områder som er særlig viktige for bevaring av det biologiske mangfoldet, fordi de inneholder naturtyper, nøkkelelementer eller arter som er sjeldne i landskapet. Ingen av naturtypene som ble funnet i området er direkte sjeldne i landskapet. Det er derfor kvalitetene av arter og nøkkelelementer som ble avgjørende for utvelgelsen. Av nøkkelelementer kan nevnes død ved i ulike nedbrytningsfaser, gadd, grove trær og trær med grov sprekkebark, bergvegger, dammer og bekker. Det ble også lagt vekt på skogstruktur og treslagsammensetning. Det ble kun gjort signalarter av lav i det undersøkte området. Grove eiketrær er satt av som "punkt" nøkkelbiotoper fordi dette er elementer som er sjeldne i et hvert landskap i landet. Det var flere biotoper i det undersøkte området som var interessante, men som ikke ble vurdert som nøkkelbiotoper. Det kan f. eks nevnes lindeskog i en del skråninger med grov blokkmark hvor basis av linden var svært gamle, men skuddene har blitt hogd når de har blitt noen år gamle. Dette kunne vært flotte lindebestand, men ble ikke vurdert som nøkkelbiotopen med de kvalitetene de hadde nå. For ytterligere informasjon om nøkkelbiotoper henviser jeg til Haugset, T. m. fl. 1996. Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Tilgjengelig på tlf. 22 38 35 20. Siste Sjanse rapport 1998, side 1
Teig I Nøkkelbiotop 1 200 meter nord for Eikelandstjønn Nøkkelbiotoptype: Edelløvskog / sein løvsuksesjon UTM: 1612 II WGS, MK 973 941 Ca. 5daa Høyde over havet: 65-80m Biotopen ligger på middels til høy bonitet i flatt til noe vestvendt terreng. Grenser mot skrinn kolle i nordøst. Eik er dominerende treslag, men med et rikelig innslag av osp og barlind. Eikeskogen er ikke veldig gammel, men det er god kontinuitet i død ved av osp. Det er en del ospegadd og spredt med barlind i biotopen. En barlind var forholdsvis grov. Det ble ikke observert noen signalarter knyttet til osp, men gamle ospesuksesjoner med så god kontinuitet er viktige for en rekke insektarter, fugl og vedboende sopp. Barlind begynner og bli et utsatt treslag på grunn av problemer med foryngelsen p.g.a. beiting. Det er derfor viktig å ta vare på biotoper hvor vi har goder bestand av denne arten. Nøkkelbiotop 2 Dal 3-400 meter nord for Skottevik Nøkkelbiotoptype: Edelløvskog på bedre bonitet UTM: 1612 II WGS, MK 978 945 Ca. 8daa, halve biotopen ligger i Arendal kommune. Det er foreslått et tilleggsområde på 12daa for å lage en mer helhetlig nøkkelbiotop på sikt. Høyde over havet: 20-55m Biotopen ligger i frodig dal avgrenset av skrinnere furuskog i nord og sør. Dalen var rikt treslagsblandet med eik, lønn, lind, alm, ask, rogn, rogn osp, selje, furu, gran og noe bjørk. Skogen er flersjiktet med god spredning. Den er ikke gammel, men har en del innslag av gamle elementer: Noen grove furuer på kantene, en osp på over 2 meter i diameter, to grove seljer, en grov rogn og en halvgrov eik. Det var gadd av eik og rogn, samt en stor, hul lindegadd som var en meter i omkrets. Det var endel rasmark, bergvegger og enkelte store steiner i dalen og dens dalsider. Biotop med en god del elementer, men skogen mangler kontinuitet, både i død ved, gadd og grove trær og følgelig også mange av artene som er avhengige av gamle økosystemer. Dette Siste Sjanse rapport 1998, side 2
var den eneste biotpen på eiendommen på god jord, i markert dal, som hadde nøkkelbiotopkvaliteter. Den stiplede linjen på kartet angir forslag til hvordan biotopen kan utvides dersom man på sikt skal få frem en mer helhetlig og noe større nøkkelbiotop. Dette bør også sees i sammenheng med at området er et læringsområde knyttet til Skottevik leirsted. En slik utvidelse vil også være til det gode for mangfoldet på sikt på grunn av økt størrelse. På eiendom 9/2 er det stort sett eikeskog på midlere bonitet som går med til denne utvidelsen. Utvidelsesdelen har skog som ligner den lenger oppe i dalen, men en del av elementene mangler. Nøkkelbiotop 3 3-400 meter nord for Skottevik, øst for NB 2. Nøkkelbiotoptype: Edelløvskog / eikeskog UTM: 1612 II WGS, MK 980 945 Ca. 3daa Høyde over havet: 45-55m Liten edelløvskogsbiotop på skrinne koller, adskilt av forsenkninger med bedre jordsmonn. Hovedsakelig eikeskog, men med markerte innslag av furu, bjørk, osp, lind og lønn. Åpen, til dels gammel skog med flere eikegadd, en bjørkegadd og to store gamle eiker med grov sprekkebark på 250 cm i omkrets. Det var også noen middels store furuer og en hul lind. Det var bergvegger i forbindelse med forsenkningene, noe rasmark og litt hengelav på trærne. Det var noe død ved av gran i forsenkning, samt noe nedbrutt lauvtrelæger. På de store eikene ble det funnet Stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla), vanlig blåfiltlav (Degelia plumbea), kystnever (Lobaria virens) og sølvnever (Lobaria amplissima). Biotop som bærer preg av en hvis kontinuitet i eik, men som helt klart har vært påvirket for en tid tilbake. Mange av elementene står på skrinn mark og kan være meget gamle. Det ble gjort funn av noen krevende lavarter som generelt er sjeldne i landskapet. Biotopen trenger ingen skjøtsel for at kvalitetene skal opprettholdes. Da biotopen er naturlig åpen trengs det ingen spesielle buffersoner rundt den, men snauflater helt inntil biotopen bør unngås. Nøkkelbiotop 4 200 meter vest for Knutsvik Nøkkelbiotoptype: Lindeskog på grov blokkmark UTM: 1612 II WGS, MK 978 948 Ca. 4 daa Høyde over havet: 15-45 m Skrinn tresatt blokkmark omgitt at steile bergvegger mot nordvest og frodig dal i sørøst. Det var lågurtpreg over vegetasjonen med bl. a. myske (Galium odoratum). Blokkmarka var Siste Sjanse rapport 1998, side 3
sparsomt tresatt med i hovedsak noen store linder og noe eik. Furu på kantene i nordvest og spredte grantrær. Noen grove lindetrær hvor det største målte ca. 2,5 meter i omkrets. Det var læger av gran (et grovt) i tidlige nedbrytningsstadier, noen små læger av lauvtrær. Det var mye bergvegger, noen store steiner og litt hengelav på trærne. Det ble gjort funn av kystnever (Lobaria virens). Biotop med mange verdifulle elementer på grov blokkmark. Biotopen er avgrenset av frodig mark i sør og toppen av kollene i nord (inkludert furuene på skrentene). Det bør kun foretas plukkhogst fram til bekken i sør da en flatehogst vil åpne biotopen og endre fuktighetsforholdene i biotopen. Nøkkelbiotop 5 200 meter nord for Knutsvik Nøkkelbiotoptype: Eikeskog/ furuskog UTM: 1612 II WGS, MK 979 950 Ca. 10 daa Høyde over havet: 30-65m Skrinn eike/ furuskogsbiotop med knausskog og blåbær/ røsslyngskog som de hyppigst forekommende vegetasjonstypene. Det var til dels store forekomster av enkelte lavarter på de mange små, men antakelig ganske gamle eikene. Biotopen strekker seg i sørvest halvveis ned i kløft mot Knutsvik gård. Hovedsakelig skog på skrinn mark, men mange gamle og store trær av eik og furu. To store eiker hadde en omkrets på mellom 2 og 3 meter og hadde grov sprekkebark. Den ene av disse stor nede i forsenkning sammen med planta gran. Det var en del gadd av eik og furu og noen mindre læger av de sammen treslagene. Det var noe hengelav på trærne samt en del glatte sva ned i kløften mot sør. Mange av de mindre eikene var hule. Det ble gjort spredte funn av kystnever (Lobaria virens) og lungenever (Lobaria pulmonaria) særlig i den nordlige delen av biotopen, sølvnever (Lobaria amplissima) ble funnet på 6 trær, kystårenever (Peltigera collina) spredt og fløyelsglye (Collema furfuraceum) på ett tre. Kontinuitetspreget biotop med flere kravfulle lavarter. Det trengs ingen buffersoner rundt biotopen, men den store eika som står nede i granbestandet må settes igjen. Teig II Siste Sjanse rapport 1998, side 4
Nøkkelbiotop 1 Vest for eikelandstjern Nøkkelbiotoptype: løvsuksesjonsfaser, granskog og eikeskog. UTM: 1612 II WGS, MK 970 946 Ca. 8 daa Høyde over havet: 80-110 m Eksponert nøkkelbiotop på knaus og litt ned i vestvendt skråning.. Biotopen er dominert av blåbærskog, men med innslag av lågurt- og Røsslyng-blokkebærskog. God treslagsblanding av eik, osp, bjørk, furu og gran. Det er lite foryngelse av gran. Skogen var godt sjiktet med innslag av edelløvskog, ospeskog og gammel gran- og furuskog. Det var en god del død ved av gran i midlere nedbrytningsfase og død ved av osp i alle faser av nedbrytning. Det var en del bergvegger, store steiner og noe hengelav på trærne. Lokaliteten inneholdt også en mindre dam, to grove furuer og gadd av gran, osp og eik. Det ble ikke gjort funn av noen signalarter i biotopen. Viktig biotop som inneholder mange elementer som er viktige for bevaring av biologisk mangfold. Åpen biotop hvor det ikke trengs spesielle buffersoner for å ivareta kvalitetene. Andre områder Det ble funnet en god populasjon av sørlandsvikke (Vicia Cassubica) på toppen av skråningen 100 meter nord for Eikelantstjønn (skravert). Dette er en art som ikke er spredt utbredt langs sørlandskysten, men er ikke veldig vanlig. Usikkert funn: Det ble muligens gjort funn av vipestarr (Carex extensa) på flatt parti langs vei i forlengelsen av nordenden på Eikelandstjønn (skravert). Funnet kunne ikke verifiseres ved botanisk museum. Lokaliteten skal undersøkes på nytt sommeren 1999. Siste Sjanse rapport 1998, side 5
Oversikt over planter registrert på teig I. Totalt 144 arter. Dette er ingen Deschampsia flexuosa Dryopteris expansa komplett liste. Enkelte Gras, starr og pusleplanter er med sikkerhet oversett. Dryopterix fiis-mas Latinsk navn Norsk navn Epilobium angustifolium Acer platanoides Spisslønn Epilobium montanum Achillea millefolium Ryllik Epilobium palustre Achillea ptarmica Nyseryllik Epilobium Watsonii Actaea spicata Trollbær Equisetum fluviatile Agrostis cappelaris Engkvein Equisetum sylvaticum Alchemilla sp. Marikåpe Festuca ovina Allium ursinum Ramslauk Filipendula ulmaria Alnus glutinosa Svartor Fragaria vesca Anemone nemorosa Hvitveis Fraxinus excelsior Angelica archangelica Ssp. litoralis Strandkvann Galium odoratum Angelica sylvestris Sløke Galium uligunosum Anthoxanthum odoratum Gulaks Geranium robertianum Anthriscus sylvestris Hundekjeks Geranium sanguineum Asplenium trichomanes Svartburkne Geranium sylvaticum Aster tripolium Strandstjerne Geum rivale Athyrium filix-femina Skogburkne Glyceria fluitans Betula pendula Hengebjørk Gymnocarpium dryopteris Betula pubescens Dunbjørk Hepatica nobilis Bistorta vivipara Harerug Hieracium vulgatum Calamagrostis epigejos Bergrørkvein Hypericum maculatum Calluna vulgaris Røsslyng Hypericum montanum Caltha palustris Soleihov Hypericum perforatum Campanula rotundifolia Blåklokke Juncus conglomeratus Cardamine bulbifera Tannrot Juncus effusus Carex echinata Stjernestarr Juncus filiformis Carex extensa Vipestarr Juniperus communis Carex ovalis Harestarr Lathyrus linifolius Carex pallescens Bleikstarr Latyrus pratensis Carex remota Slakkstarr Leucanthemum vulgare Carex rostrata Flaskestarr Lonicera periclymenum Clinopodium vulgare kransmynte Lotus corniculatus Convallaria majalis Liljekonvall Luzula pilosa Corylus avellana Hassel Lychnis viscaria Dactylis glomerata Hundegras Deschampsia cespitosa Sølvbunke Lysimatchia thyrsiflora Lysimatchia vulgaris Maianthemum bifolium Siste Sjanse rapport 1998, side 6 Smyle Sauetelg Ormetelg Geiterams Krattmjølke Myrmjølke Amerikamjøke Elvesnelle Skogsnelle Sauesvingel Mjødurt Markjordbær Ask Myske Sumpmaure Stankstorkenebb Blodstorkenebb Skogstorkenebb Enghumleblum Mannasøtegras Fugletelg Blåveis Beitesvegruppen Firkantperikum Bergperikum Prikkperikum Knappsiv lyssiv Trådsiv Einer Knollerteknapp Gulskolm Prestekrage Vivendel Tiriltunge Hårfrytle Engtjæreblom Gulldusk Fredløs maiblom
Matteuccia struthiopteris Melampyrum pratense Melampyrum sylvaticum Melica nutans Menyanthes trifoliata Milium effusum Molinia caerulea Mycelis muralis Myosotis scorpioides Myrica gale Origanum vulgare Oxalis acetosella Oxalis acetosella Paris quadrifolium Phegopteris connectilis Phleum pratense Picea abies Pinus sylvestris Poa nemoralis Polygonatum odoratum Polygonatum verticillatum Polypodium vulgare Polystichum braunii Populus tremula Potentilla erecta Potentilla palustris Prunella vulgaris Pteridium aquilinum Quercus petraea Quercus robur Ranunculus acris Ranunculus auricomus Ranunculus reptans Rosa sp. Rubus idaeus Rubus saxatilis - Registrering av nøkkelbiotoper på eiendom 9/2 Tvedestrand kommune, Aust-Agder - Strutseving Scutellaria galericulata Skjoldbærer Stormarimjelle Sedum acre Bitterbergknapp Småmarimjelle Sedum rupestre Broddbergknapp Hengeaks Sedum telephium Smørbukk Bukkeblad Silene dioica Rød jonsokblom Myskegras Silene rupestris Småsmelle Blåtopp Solidago virgaurea Gullris Skogsalat Sorbus aucuparia Rogn Engforglemmegei Sorbus hybrida Svensk asal Pors Stachyes palustris Åkersvinerot Bergmynte Stachyes sylvatica Skogsvinerot Gjøksyre Stellaria graminea Gresstjerneblom Gaukesyre Taxus baccata Barlind Friblad Tilia cordata Lind Hengeving Trientalis europaea Skogstjerne Timotei Trifolium pratense Rødkløver Vanlig gran Ulmus glabra Alm Vanlig furu Urtica dioica Stornesle Lunrapp Vaccinium myrtillus Blåbær Kantkonvall Vaccinium vitis-idaea Røsslyng Kranskonvall Veronica chamaedrys Tveskjeggveronika Sisselrot Veronica officinalis Legeveronika Junkerbregne Veronica scutellata Veikveronika Vanlig osp Viburnum opulus Krossved Tepperot Vicia cassubica Sørlandsvikke Myrhatt Vicia cracca Fuglevikke Blåkoll Vicia sepium Gjerdevikke Einstape Viola canina Engfiol Vintereik Sommereik Engsoleie nyresoleie Evjesoleie Rose Bringebær Teiebær Rubus sp. Rumex acetosa Salix caprea Sanicula europaea Scirpus sylvaticus Bjørnebær Engsyre Selje Sanikel Skogsivaks Siste Sjanse rapport 1998, side 7