7. Smivoll naturreservat. Beliggenhef (fig. 2 og 16) Kommune: Sunndal.

Transkript

1 7. Smivoll naturreservat Beliggenhef (fig. 2 og 16) Kommune: Sunndal. Kaftblad M 711: MzA il UfMi NQ Tidligere undersskelser og publikasjoner Korsmo 1975, Marker 1977, Holten & Wifmann 1995 (EU-prosjekt) Naturgeografi (se vedl.3) Topqrafi: Areal: 378 dekar. Eksposisjon: Vesentlig sorvendt. Helling: g (malt i ' proveflatene). Minimum - maksimum hogde iterrenget (relativt relieff): m. Minimum - maksimum hogde i reservatet:220 -TTO m Berggrunn: Glimmerskifer. Losmasser: Vesentlig blokkrik rasmark, sarlig i ostkanten av reservatet hvor det er ipen steinur Hydrologi og drenering: Svert lettdrenert mark i hele lia. Dyp bekkeravine helt i vest (Ergas gjel). Mindre bekkeravine langs Hyllbergbekkens gjel Kima: Mindre humid og subkontinentalt klima. Januarmiddeltemperatur: - 4,1 grader. Julimiddeltemperatur: 13,3 grader. Arsamplit ude: 17,4 grader. Humiditet 1 ) Arsnedb ar: T0O mm. 2) Nedborhyppighet dager pr. 6r > 0,1 mm nedbsr Vegetasjonsonertng: Boreonemoral sone m. Sorboreal sone ca. 650 m. Den overste delen (ca m) klassifiseres som mellomboreal. Biologisk mangfold Samfunnstyper (fig. 2, tab. 4\ 1. Almeskog/ramslok-lundgronakstype (type 4, proveflate 3) Denne bestanden kan vare en sekunder hogstaudetype ('Urtica-type') etter lengre tids menneskelig bruk. Bestandet har spredt, storvokst og gammel alm. Folgende arter er dominanter: Stornesle (Urtica dioica,30 %), myske (Galium odoratum, 15 o/o), hundegras l, 68

2 (Dactylis glomerata,5 %), hundekveke (Elymus caninus,5 %) og storklokke (Campanula latifolia,3%). Bunnsjiktet er omtrent fravarende slik som i de andre proveflatene i reseryatet, delvis kanskje pga lang tids beiting. Antall karplanter i proveflata: 29. Ansl rtt totalareal av typen: dekar 2. Afm-hengebjorkskog (type 7, proveflate 2 og 4) Proveflatene 2 og 4 har beliggenhet nesten oppe ved bergrota, pa tarre rygger mellom raviner. Hengebjork (Betula pendula) er treslaget med hogest konstans i typen (80%). Deretter har alm relativt hog konstans (60 o/o).type 7 har et'mildt'skogkantpreg, dvs er s6 lys rpen at en del lyskrevende arter forekommer i skogbunnen. Folgende arter er dominerende: Skogvikke (Vicia sylvatica,20 %), hundekveke (Elymus caninus,20 o/o), hengeaks (Melica nutans, 15 %), hundekveke (Dactylis glomerata, 10 o/o), tyrihjelm (Aconitum septentrionale,lo %), kransmynte (Clinopodium vulgare,5 %), lundrapp (Poa nemoralis,5 %) og myske (Galium odoratum,5 %). En del mindre vanlige til lokalt sjeldne arter forekommer med liten hyppighet i feltsjiktet: Lodneperikum (Hypericum hirsutum, 1 o/o), markkongslys (Verbascum nigrum,l %), kanelrose (Rosa majalis,l %), piggstarr (Carex muricata,l %) og tysbast (Daphne mezereum, 1 o/o). Antall karplanter i proveflatene: Anslitt totalareal av typen: dekar

3 Figur 16. Smivoll naturreservat i Sunndal kommune, med posisjon for faste proveflater og omtrenflig avgrensing av vegetasjonstyper: A - Alm -hengebjorkskog % (noe beitep virkei av sau), B - Almeskog/ramslsk - lundgronakstype (ramslok og lundgronaks mangler), G - KomplJks av hassel- og furuskog (med skogkantpreg), D - Kompleks av rik bergvegetasjon og urterik bjorkeskog. + = felles lokalitet for lakrismjelt (Astragatus glycyphytlos) og kraftstirekne- (Falopia dumetorum) lxi- 28 SMAVOLL N.ATURRESERVA,T Sunndal kommune, More og Romsdal Fylke Oppdal kommune, Sor-Trandelag Fytke M = 1:500O Omridegrense Kartblad: BU Fylkesmannen i Msre og Romsdal, juli

4 Varm skogkanupiggstarr-lakrismjelttype (type 12, proveflate 1 og 5) fype 12 er i reservatet optimalt utviklet i skogkanten mellom typet -'almhengebjorkskog' og ipen rasmark (ikke analysert). Typen er serlig godt utviklet i ostlige del av reservatet, i overkant av stor ur (se fi1. 24). Folgende arter er dominanter i type 12: Lakrismjeft (Astragalus glycyphyllos, 10 %), kransmynte (Clinopodium vulgare, 10 o/o), gjerdevikke (Vicia sepium,5 %), hundegras (Dactylis glomerata,5 %), lundrapp (Poa nemoralis, 5 %) ogburot (Artemisia vulgaris, 5 Yo). En rekke arter med kontinental utbredelse forekommer med lag frekvens ifeltsjiktet i type 12: Piggstarr (Carex muricata, 1-3 o/o), bergmynte (Origanum vulgare,2 %), krattslirekne (Fallopia dumetorum, 1 o/o), kanelrose (Rosa majalis, 1 o/o) og dvergmispel (Cotoneaster scandinavicus,2o/o).typen synes bare A forekomme i sm6 bestander i denne delen av landet. Den er artsrik og er nert beslektet med type 7, som den dessuten ofte er nabosamfunn til. Antall karplanter i proveflatene: AnslAttotalareal av typen: 1-10 dekar 4, Andre samfunnstyper (ikke analysert) Mange samfunnstyper ikke dokumentert med faste praveflater. De viktigste er: 1. Apne rasmarker med bergknapp-arter (Sedum spp.), svartburkne (Asplenium trichomanes), olavsskjegg (Asplenium septentrionale) og lodnebregne (Woodsia ilvensis), 2.Tarr bergog berghyllevegetasjon med tjereblom (Lychnis viscaria), bakkesste (Acinos aruensis), labbmose (Rhytidium rugosum) og granmose (Thuidium abietinum), 3.Rike bjorkeskoger av mellom- og nordborealtype og 4. Vegetasjonen ide trange bekkekloftene ned mot elva Erga. Artsmangfold (vedl. 4, 5, 6) 140 arter karplanter ble registrert i 1996 i SmAvoll reservat. B rde proveflatene og artsufualget i krysslistene styrker SmAvolls rolle som den mest innlandsprega edellovskogslokaliteten i More og Romsdal. I det nedbsrsfattige klimaet vokser det svart fa kystplanter. Den eneste arten som kan oppfatte som en kystplanter myske (Galium odoratum). De plantegeografisk mest interessante og verdifulle artsforekomstene er: Krattslirekne (Fallopia dumetorum), piggstarr (Carex muricata),lakrismjelt (Astragalus glycyphyllos), lodneperikum (Hypericum hirsutum), bergmynte (Origanum vulgare), kanefrose (Rosa majalis) og skogfaks (Bromus benekenii). Den plantegeografiske oseaniteten O/K er 0,07, en storelse som baserer seg pa en kystplante (myske) og 15 kontinentale arter (tab. 1) Skjotsel og forvaltning Omridet har for tiden et beitetrykk som er pi kanten av det tilr6delige (sau og ungdyr av storfe?). Skogkantsamfunnene ut mot los rasmark er iferd med A ta skade av beiting og trakk Skjotsel Det foreslas ingen aktive skjotselstiltak Forualtning 1. Naturinformasion/natursti. En natursti bsr med fordel plasseres lengst mulig mot vest i reservatet, nar elva Erga, enventuelt med en liten stigrein ned til elva. OmrAdene lengst vest er bratte, lose og derfor trakksvake.

5 2. Forskninq/overv6kinq. En sammelignende undesokelse av innlandstyper av edellovskog i Midt-Norge bsr utfsres. En slik sammenligning bor ogs6 inkludere kontinentale edellsvskoger i Gudbrandsdal (Sor-Fron, Nord-Fron og Sel), Valdres (Sor-Aurdal, Nord- Aurdal, Vestre Slidre og Vang) og qvre Hallingdal. 72