Saltfjellet - Svartisen

Transkript

1 Saltfjellet - Svartisen Naturtyper og botanikk på sørsida av nasjonalparken Holtan, D Saltfjellet Svartisen. Naturtyper og botanikk på sørsida av nasjonalparken. Miljøfaglig Utredning rapport 60: ISBN

2 Saltfjellet - Svartisen NATURTYPER OG BOTANIKK PÅ SØRSIDA AV NASJONALPARKEN

3 Rapport 2007: 60 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider: Dag Holtan Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ragnhild Redse Mjaaseth Referanse: Holtan, D Saltfjellet Svartisen. Natyrtyper og botanikk på sørsida av nasjonalparken. Miljøfaglig Utredning rapport 2007: Referat: Det er gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i Saltfjellet Svartisenområdet, primært naturtyper og botanikk, på sørsida av nasjonalparken i Rana og Rødøy kommuner i Nordland. Av i alt 15 naturtypelokaliteter er 2 vurdert som svært viktige (A), 5 som viktige (B) og 8 som lokalt viktige (C). Det er en del naturverdier knyttet til hovednaturtypene kalkrike områder i fjellet, våtmark, kalkskog og rik edellauvskog. Av rødlistearter er det kun funnet enkelte sopp og karplanter i lavere rødlistekategorier. 4 emneord: Biologisk mangfold Saltfjellet - Svartisen Nasjonalpark Rødlistearter

4 Forord har utført en kartlegging av natyrtyper og botanisk artsregistrering i Saltfjellet Svartisenområdet, på sørsida av nasjonalparken, i Rana og Rødøy kommuner. Oppdraget omfatter kartlegging av biologisk mangfold, herunder egne feltundersøkelser samt innsamling og systematisering av eksisterende informasjon innenfor utredningsområdet. Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland ved Miljøvernavdelinga. Vi takker for et godt samarbeid med representanten for miljøvernavdelinga, Ragnhild Redse Mjaaseth, som også deltok på feltbefaring 30. juli. Takk også til Asmund Ravnå, Rana, for verdifulle opplysninger om bl.a. geologi og potensielt interessante botaniske forekomster. Feltarbeidet ble utført av Dag Holtan i perioden 26. juli 3. august 2007, inkl. flybefaring. Sammenstilling av data er utført av Dag Holtan. Digitalisering, databasearbeid og sluttrapportering er utført av Geir Gaarder og Helge Fjeldstad i i samarbeid med Dag Holtan. Ørskog/Tingvoll Dag Holtan Geir Gaarder

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING MATERIALE TIDLIGERE REGISTRERINGER METODE GENERELT INNSAMLING AV INFORMASJON VERDISETTING PRESENTASJON ORDFORKLARINGER NATURGRUNNLAGET NATURGEOGRAFI OG KLIMA GEOLOGI KULTURPÅVIRKNING NATURTYPER HOVEDNATURTYPER PRIORITERTE NATURTYPELOKALITETER I OMRÅDET RØDLISTEDE ARTER OM RØDLISTA RØDLISTEDE ARTER I UTREDNINGSOMRÅDET Pattedyr Fugler Karplanter Sopp Lav Moser SAMLET VURDERING NATURTYPER FOREKOMST AV RØDLISTEDE ARTER VIDERE UNDERSØKELSER KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER VEDLEGG...43

6 Sammendrag Oppdraget omfatter kartlegging av naturtyper og botanikk, herunder egne feltundersøkelser og innsamling og systematisering av eksisterende informasjon, innenfor to adskilte utredningsområder for vern på sørsida av Saltfjellet Svartisen nasjonalpark i Rana og Rødøy kommuner. Kartlegging og verdesitting er utført etter naturtypemetoden (DN 2006). Utredningsområdene er totalt 104 km², størst i vest (93,14 km²) og minst i øst (10,93 km²). Totalt er det avgrenset 15 naturtypeområder (flater) innenfor utredningsområdene, hvorav det er gjort nytt feltarbeid på 12 lokaliteter. Av de 15 flatene er 2 vurdert som svært viktige (verdi A), 5 som viktige (verdi B), de 8 resterende som lokalt viktige (verdi C). De to områdene med høyest verdivurdering er henholdsvis en lokalitet med en del rik edellauvskog i ytre deler av Melfjorden og en sandur-utforming ved Austerdalsvatnet (breelvdelta). Generelt er det stor spennvidde i naturverdiene i undersøkelsesområdene, med verdier knyttet til både høgstaudebjørkeskoger og rik edellauvskog i fjordliene, gammel lauvskog og kalkbjørkeskog ved Glomvatnet, en del sørvendt berg og rasmark, breelvdeltaer samt en større flate med pionervegetasjon ved Austerdalsvatnet, hvor breen nylig har trukket seg tilbake. Bekkekløftene i Melfjorden ble ikke undersøkt i 2007 grunnet sikkerhetsaspektet og av budsjettmessige grunner. Selv om spennvidden i naturtypene kan sies å være stor innenfor et lite areal, er området totalt sett ikke særlig artsrikt når det kommer til karplantefloraen, noe som trolig dels kan tilskrives det oseaniske til suboseaniske klimaet. Det er samtidig kjent at det innenfor den etablerte nasjonalparken, særlig i øst hvor klimaet ikke er fullt så humid er et svært rikt planteliv. Størst interesse knytter det seg trolig til en del forekomster av alm i Melfjorden, som her vokser nær sin kjente nordgrense i Beiarn. I tillegg er det store breelvdeltaet på vestsida av Austerdalsvatnet en representativ og fin utforming av denne sjeldne naturtypen. Det ble bare funnet 5 rødlistearter av karplanter, alle i lavere kategori. Alm er den vanligste av disse, og har flere delforekomster i 6 av de avgrensede flatene. I tillegg er bakkesøte og brudespore funnet i en lokalitet (kalkbjørkeskogen sør for Glomdalsvatnet). Også grannsildre og marinøkkel ble funnet ved feltundersøkelsene i 2007, ved Storvasstinden, mens issoleie kan forventes å finnes flere steder. Det ble ikke funnet noen rødlistede lavarter, og knapt registrert f.eks. lungeneversamfunn i forbindelse med humide skoger og tilhørende bergvegger. Av sopp er det funnet et par rødlistede gressmarksarter i lavere kategori ved Glomdalsvatet, nemlig ravnerødskivesopp og rødskivevokssopp. Rapport 2007:60 6

7 Når det gjelder oppfølgende undersøkelser anbefales det å kartlegge bekkekløftene i Melfjorden, i den grad de er tilgjengelige. Rødlistede lav kan være aktuelle her, bl.a. er rødlisteartene skorpefiltlav funnet noe lenger vest i Rødøy og fossenever i Rana. Også enkelte sjeldne eller kravfulle moser kan kanskje forventes å finnes i disse kløftene. I tillegg har området på sørsida av utredningsområdet ved Nordtoppen og Sørtoppen sørøst for Glomdalsvatnet enkelte områder med kalkkrevende fjellplantesamfunn. Bilde 1. Breelvdeltaet i vestenden av Austerdalsvatnet er en av de lokalitetene som vurderes å ha nasjonal verdi. Foto: Dag Holtan. Rapport 2007:60 7

8 1 Innledning 1.1 Materiale Prosjektet kom i stand etter avtale mellom og Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland. Prosjektansvarlig for Miljøfaglig utredning har vært Geir Gaarder. Alt nytt feltarbeid har blitt utført av Dag Holtan, som også har skrevet rapporten. For Fylkesmannen har Ragnhild Redse Mjaaseth vært kontaktperson. Oppdraget omfatter kartlegging av naturtyper og botanikk på sørsida av Saltfjellet Svartisen nasjonalpark i to ulike områder, inkl. innsamling og systematisering av eksisterende informasjon. Den vestlige delen av utredningsområdet (93 km²) strekker seg fra Lemmstein i Melfjorden til Glomvatnet i Rana, og er stedvis svært vanskelig tilgjengelig. Den østlige delen (11 km²) er relativt enkelt tilgjengelig, og omfatter et område i hovedsak på sørsida av Austerdalsvatnet. Områdene er ikke av de mest spennende eller verdifulle botanisk sett, noe som understrekes av feltundersøkelsene i På grunn av den store spennvidden i naturtyper og topografi, sammen med få tekniske inngrep, har områdene samlet sett likevel en del biologiske verdier. Nærheten til breen er ikke minst av interesse her. Formålet med prosjektet var å foreta en kartlegging og verdisetting av viktige naturtyper basert på DN-håndbok 13, og samtidig sammenstille, kvalitetssikre og verdisette eksisterende naturtypeopplysninger innenfor utredningsområdene. Arbeidet skal således danne grunnlaget for en vurdering av utvidelse av Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark. Prosjektet har fokusert på viktige miljøer i fjellet, men også skogsmiljøer, rasmarker, rødlistearter og sjeldne eller interessante arter er for søkt fanget opp. Viktige forekomster i kantsonene til utredningsområdet er dels også kartlagte, bl.a. fordi justert kart for dette ikke ble mottatt før underveis i kartleggingen. Dette gjelder særlig et område sørøst for Glomdalsvatnet, ved Nordtoppen og Sørtoppen. Ved vurdering av alternative grenser for utvidelse av nasjonalparken skulle det dermed være et godt naturfaglig grunnlag for eventuelt også trekke inn dette området. Rapporten behandler arealer som er viktige for bevaring av biologisk mangfold, og slike miljøer er kartfestet og overført til digitalt kartverk. I tillegg gis generelle beskrivelser og vurderinger av utredningsområdet. På artsnivå er det mest karplanter som er behandlet, med enkelte opplysninger om sopp og lav. Rapport 2007:60 8

9 1.2 Tidligere registreringer Utredningsområdet er relativt stort og variert, både naturtypemessig og i tidligere undersøkelsesomfang. Likevel er størsteparten av området ikke undersøkt av fagfolk. Aune og Kjærem (1978) har en del relevante opplysninger om vegetasjon og planteliv spesielt ved Storvatnet. Verneplan for rike lauvskoger i Nordland (Fylkesmannen i Nordland 1992) har med flere av almeforekomstene, men beskrivelsene der er svært generelle. Gaarder (1998) har data om karplanter og vegetasjonstyper fra den vestlige delen av utredningsområdet i forbindelse med den tidligere planlagte utbyggingen ved Storvatnet ved Melfjordbotnen. Ravnå (2002) har en del opplysninger om landskap, geologi og biologisk mangfold, bl.a. med UTM-koordinater for almeforekomstene i Melfjorden. Rølvåg (2002) har også en del opplysninger om landskap, geologi og biologisk mangfold. Mest relevant er nøyaktig stedfesting av reinrose i fjellet. Et annet viktig arbeid er kartleggingen av viktige områder for biologisk mangfold i Rødøy kommune, som representerer mastergradsoppgaven til Horn Erath (2006). Her er en del av de viktige almeforekomstene i Melfjorden med, pluss et par områder ved Storvattnet, men beskrivelsene er gjennomgående svært generelle. I tillegg må nevnes de grundige undersøkelsene gjort av Hofton et al. (2006), som omfatter vegetasjonsundersøkelser i landskapet rundt Glomdalsvatnet og ned mot Fisktjørna naturreservat. Dette ligger i sin helhet innenfor utredningsområdet. Oppsummert kan man si at det var kjent en del opplysninger om biologisk mangfold spesielt fra Melfjorden, Storvatnet og ved Glomdalsvatnet, mens lite var kjent fra andre steder i utredningsområdet. Rapport 2007:60 9

10 Bilde 2. Tinderekka nord for Storvatnet og Melfjorden utgjør en sterk kontrast til terrasselandskapet i denne delen av utredningsområdet. Foto: Dag Holtan. Bilde 3. Sørvendt berg og rasmark er en relativt frekvent naturtype, særlig ved Storvatnet øst for Melfjordbotn. Foto. Dag Holtan. Rapport 2007:60 10

11 2 Metode 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2006) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndboka sine metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdisettes og presenteres har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres ved kartleggingen. Den samme hovedinndelingen og de samme prioriteringene av naturtyper er brukt i dette prosjektet. Også håndboka sitt verdisettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er Accesdatabasen levert av fylkesmannen benyttet. I tillegg er lokalitetene avgrenset manuelt på økonomiske kartblad. Disse har siden blitt digitalisert og levert på SOSI-format. Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelinga, har i sin veiledning til prosjektet lagt vekt på at det skal utføres både nytt feltarbeid og sammenstilling av ekssisterende data. Dette er fulgt opp i utredningsområdet ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Siden det finnes moderat med relevant skriftlig materiale, har det også blitt utført noe feltarbeid i perioden 26. juli 3. august Dette inkluderer en flybefaring 3. august, som ble gjort på grunnlag av at særlig den vestlige delen av utredningsområdet er for stort og vanskelig tilgjengelig i forhold til kostnadsrammen for prosjektet. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter. Disse er oversendt Botanisk Museum i Oslo. Artsomtaler er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.2 Innsamling av informasjon Kartleggingen baserer seg i det vesentligste på 3 hovedkilder: Skriftlige kilder Personlige meddelelser Nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: Litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltninsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer) Databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) De personlige meddelelsene kommer fram av kapittel 8, og omfatter både lokale naturinteresserte personer og eksterne fagfolk som har besøkt kommunen. Rapport 2007:60 11

12 Nye registreringer ble gjennomført feltsesongen 2007, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og enkelte funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. 2.3 Verdisetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C). Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: Størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Ny norsk rødliste ble presentert 6. desember 2006 (Kålås et al. 2006), og denne innebærer en del viktige endringer i forhold til tidligere rødlister. IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) er for første gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge, og dette har bl.a. ført til at en del arter med store bestander, men som er i dokumentert tilbakegang, har blitt inkludert på rødlista. Direktoratet for naturforvaltning har også fulgt opp med retningslinjer for hvordan forekomst av rødlistearter skal innvirke på verdsetting av naturtyper. De nye rødlistekategoriene rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås et al. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Rapport 2007:60 12

13 2.4 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Access med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitale kart med innlagte lokaliteter, med egenskapstabell som bygger på databasen, i programmet ArcWiew Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i utredningsområdet en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter og andre interessante arter i utredningsområdet Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold, men basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. I tillegg er det heftet ved en base der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr, primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. For karplanter og virvelldyr er det egne baser (karplantebasen, viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). De digitale kartene er produsert i ArcView og overlevert kommunen i SOSIformat. Som kartgrunnlag er økonomiske kartblad i målestokk 1: (mer sjeldent også større målestokk) benyttet. Inntegningsnøyaktigheten vil variere etter topografi, områdestørrelse, områdetype og mulighetene for detaljerte reinventeringer. Mens f.eks. mange kulturlandskapslokaliteter og våtmarker bør ha grenser med en nøyaktighet på +/ meter, kan nøyaktigheten for skogsområder i enkelte tilfeller være vesentlig dårligere. Inntegningsfeil kan unntaksvis øke unøyaktigheten. Rapport 2007:60 13

14 2.5 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som er brukt. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger, men finnes i noen grad også i skog. Biologisk mangfold: Dette er mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødslet og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er en praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (2007) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Rapport 2007:60 14

15 3 Naturgrunnlaget 3.1 Naturgeografi og klima Naturgeografisk ligger utredningsområdet i klart (i vest) til svakt (i øst) vegetasjonsseksjon, hvor skillet mellom disse går noe vest for Langvatnet (se kart 1). Melfjorden ligger i mellomboreal vegetasjonssone, ellers ligger resten i nordboreale til alpine vegetasjonssoner (Moen 1998). I vest er det en betydelig årsnedbør, i størrelsen mm pr år, avtakende i øst til om lag mm, fra 220 til over 240 døgn med 0,1 mm nedbør eller mer (Moen 1998), flest nedbørsdøgn naturlig nok i kystfjellene i vest. Kart 1. Vegetasjonsseksjoner i nordre Norland. Skillet mellom klart og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon går omtrent ved Langvatnet vest for Mo i Rana (etter Moen 1998). Topografien er interessant og svært vekslende. I området nord for Melfjorden er det for eksempel en terrassevis inndeling av relativt lave fjellplatåer, som gradvis reiser seg mot høyere tinder i nord og øst. Samtidig er det en del bratte og utilgjengelige lisider, kledd med skog eller som rasmark. Bekkegjelene ned mot Melfjorden er også svært karakteristiske, om enn svært vanskelig tilgjengelige. Karstforekomstene ved Glomdalen utgjør også et markert og interessant trekk ved topo- Rapport 2007:60 15

16 grafien på småskalanivå. Et annet interessant trekk ved utredningsområdet er selvsagt at man kan studere hvordan breene kontinuerlig bearbeider landskapet. 3.2 Geologi Berggrunnen i utredningsområdet er svært variert. De karakteristiske terrassene i vest er oppbygd av en del skyvedekker som er stablet oppå hverandre og foldet sammen, og ble skjøvet på plass under den kaledonske fjellkjededannelsen for millioner år siden. Store deler av utredningsområdet skal bestå av glimmerskifer, ofte også med kalkglimmerskifer eller kalksilikatskifer. Mer interessant for plantelivets del er de smale beltene med marmor, som finnes bl.a. ved Glomdalsvatnet. I tillegg finnes noen flekker med ultramafiske bergarter, særlig på platåene på nordsida av Melfjorden og i forlengelsen av denne til om lag østenden av Storvatnet (Gustavson & Gjelle 1991). Generelt skal berggrunnen altså være forholdsvis næringsrik og lettforvitrelig, noe som er gunstig for mer kravfulle karplanter, men med ikke helt optimale muligheter for de mest kalkkrevende artene. Kart 2. Berggrunnskart Mo i Rana (etter Gustavson & Gjelle 1991). 3.3 Kulturpåvirkning Kulturpåvirkningen er relativt sett beskjeden. Nedlagte plasser (bosetninger) finnes både i Melfjorden (Ramskaret) og i ved Glomdalsvatnet, mens det i forbindelse med kraftlinja fra utløpet av Storvatnet over til Nordfjorden ligger et par mindre hytter (Ravnå 2002). Vest for Storvasstinden er det faktisk ikke merkede turløyper eller stier, noe som understreker hvor lite området er i bruk til f.eks. friluftsliv. Rapport 2007:60 16

17 Skogen ved Glomdalsvatnet viser tydelige tegn på både beitepåvirkning og tidligere vedhogst, og er relativt tynnstammet (Hofton et al. 2006), mens skogen i Melfjorden både er beitepåvirket, særlig i østre del, og har enkelte små granplantasjer. Dreneringen av Austerdalsvatnet fra 1959, da det ble ble sprengt tunnel for å forebygge flom østover er også en betydelig kulturpåvirkning. Denne har nok betydning for vegetasjonen i området på den måten at her ikke lenger er den samme dynamikken i endringer av vannstanden som før inngrepet. Bilde 4. Terrassedelte fjell og sørvendt berg og rasmark er typisk for delområdene på nordsida av Melfjoren. Foto: Dag Holtan. Rapport 2007:60 17

18 4 Naturtyper 4.1 Hovednaturtyper Utredningsområdet har 5 av de 7 hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (2006) opererer med: myr; rasmark, berg og kantkratt; fjell; kulturlandskap; ferskvann/våtmark og skog. Tabell 1. Grov oversikt over hovednaturtypene i utredningsområdet, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til evt. kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige lokaliteter. Hovednaturtype Oppfølging Myr Utredningsområdet har noen mindre myrområder av en viss interesse (intermediær fastmattemyr) ved Glomdalsvatnet og i forbindelse med breelvavsetningene på vestsida av Austerdalsvatnet. Rikere myr spiller en underordnet rolle i området totalt sett, og det er trolig ikke grunnlag for å kartlegge mer i denne naturtypen. Rasmark, berg og kantkratt Åpne rasmarker og bergvegger under skoggrensa finnes, spesielt fra Melfjorden via Melfjordbotnen og østover til sørsida av Storvasstinden i forlengelsen av Storvatnet. Naturtypen vurderes nå som godt kartlagt, og inkluderer også data fra en del tidligere registreringer. Fjell Naturtyper og artsmangfold i fjellet er relativt begrenset, med enkelte områder som har noe kalkkrevende vegetasjon. Mest interessant virker området ved Austerdalsvatnet og Storvasstinden. Naturtypen er middels godt kartlagt, men med tanke på registreringene i 2007 og tidligere data, er det ingen sterke indikasjoner på at viktige utforminger er oversett. Kulturlandskap De to aktuelle områdene, slåtteenga ved Ramskardet i Melfjorden og bruket ved Glomdalsvattnet, er begge i sterk gjengroing og har i dag ingen verdi som naturtypelokaliteter. Naturtypen spiller en underordnet rolle i utredningsområdet, og det er trolig ikke behov for videre undersøkelser. Ferskvann/våtmark Området ved Austerdalsvatnet er en stor og interessant elveørslette med høy verdi. Ravinebekkene i Meløyfjorden ble ikke undersøkte i 2007, da det ikke Lokaliteten som er med her (ved Austerdalsvatnet) bør følges opp med jevnlige undersøkelser, bl.a. Rapport 2007:60 18

19 lå innenfor budsjettrammene i tillegg til at det er for risikabelt å kartlegge disse områdene alene. for å se på gjengroing. Skog Skogen i utredningsområdet varierer fra fjellbjørkeskog til rik edellauvskog. De mest interessante utformingene er kalkskog ved Glomdalsvatnet, bjørkeskog med høgstauder i og innenfor Melfjorden samt en særlig viktig almeskogsforekomst vest i Melfjorden. Naturtypen vurderes som middels godt kartlagt, men den ytterste delen av utredningsområdet i Melfjorden ble ikke fanget opp i 2007 ved egne feltregistreringer. Bekkegjelene i Meløyfjorden er svært vanskelig tilgjengelige, men bør kartlegges senere da de kan ha potensielt interessante arter og elementer. 4.2 Prioriterte naturtypelokaliteter i området Databasen over verdifulle naturtypeområder i utredningsområdet omfatter ved sluttføring av denne rapporten 15 naturtypelokaliteter etter Direktoratet for naturforvaltning (2006) sin håndbok. Nedenfor er alle lokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og om det er gjort artsregistreringer i området. Opplysningene er basert på eget feltarbeid, intervjuer/personlige meddelelser og sammenstilling av mottatt litteratur fra oppdragsgiver og fra. Rapport 2007:60 19

20 Lokalitet 1: Rødøy: Melfjorden, ytre del - Naturtype/utforming: Bjørkeskog med høgstauder (F 0403)(>95 %), rik edellauvskog (F 0106)(<5 %) - Verdi: Svært viktig (A) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: Fylkesmannen i Nordland (1992), Horn Erath (2006), Ravnå (2002) Beskrivelse: Beskrivelsen er basert på kildene nevnt over samt telefonisk kontakt med Asbjørn Ravnå, som er lokalkjent i lokaliteten. Området karakteriseres ved en sørvendt, skogkledd li, og er avgrenset fra bekkegjelet ved Ramnskardet til vestenden av utredningsområdet noe vest for Lemmstein i Melfjorden. Dominerende skogtype er bjørkeskog med høgstauder, med i alle fall fem viktige forekomster av gråor-almeskog (Perstellet: VP , Mellastelle: VP og , Nattmoråga VP og Storstelle VP )(Ravnå 2002). Almeskog har sin største og tetteste forekomst i Melfjorden ved Perstelle (VP ), med flere eksempler på trediameter rundt 40 cm i brysthøyde. Andre viktige treslag er gråor, hegg, osp, rogn og selje, mens gammel furu står spredt på et platå mot fjorden på begge sider av Stelågdalen. Skogen er i hovedsak en frodig og artsrik høgstaudeskog med arter som firblad, fuglevikke, hengeaks, kranskonvall, lodneperikum, mjødurt, nyperoser, myske, rosenrot, storklokke, strandrør, trollbær, tysbast, vendelrot og villrips. Bregner nevnt av Ravnå (2002) er etter alt å dømme ormetelg, skogburkne og strutseving, slik som lenger øst i fjorden. Verdisetting: Lokaliteten er stor og velutviklet, og har flere delområder med kontinuitetspreg (Ravnå 2002), samtidig som nyere kulturpåvirkning er relativt liten (noe plantet gran). I tillegg finnes flere almebestander, hvorav den ene må sies å være betydelig både i omfang og dimensjoner sett på bakgrunn av at treslaget her vokser nært sin nordgrense. Verdien blir derfor A, svært viktig. Området ble for øvrig tidligere vurdert for vern (Fylkesmannen i Nordland 1992). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Plantet gran bør skjøttes ut. Rapport 2007:60 20

21 Bilde 5. Alm har en del forekomster i både ytre og indre deler av Melfjorden. Foto: Dag Holtan. Lokalitet 2: Rødøy: Melfjorden, indre del - Naturtype/utforming: Bjørkeskog med høgstauder (F 0403)(>95 %), rik edellauvskog (F 0106)(<5 %) - Verdi: Viktig (B) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH); Horn Erath (2006), Ravnå (2002) Beskrivelse: Dette er en relativt stor, konkav og i hovedsak sørvestvendt li i indre del av Meløyfjorden. Avgrensingen er fra bekkegjelet ved Ramnskardet til ca 300 m nord for Ryneset, ved en bekk som kommer ned her. Dominerende skogtype er bjørkeskog med høgstauder, med i alle fall en viktig forekomst av gråor-almeskog (Storvika: VP ). Spredt forekommer alm videre vestover til punktet VP (Ravnå 2002). I tillegg til gråor-almeskog er også gråor-heggeskog stedvis en viktig type, om enn med begrenset areal. Andre viktige treslag er hegg, rogn osp og særlig selje. Feltsjiktet er svært frodig og godt utviklet, med høgstauder og storbregner som f.eks. bringebær, brunrot, enghumleblom, firblad, geitrams, geittelg, kranskonvall, kratthumleblom, krattmjølke, kvitbladtistel, mjødurt, ormetelg, reve- Rapport 2007:60 21

22 bjelle, skogburkne, skogmarihand, skogrørkvein, skogstjerneblom, skogstorkenebb, skogsvinerot, storklokke, stornesle, strandrør, strutseving, sumphaukeskjegg, taggbregne, trollurt, turt, tyrihjelm, en busk som tysbast og vendelrot. Det er overalt gradvise og naturlige overganger mellom høgstaude-/storbregne-vegetasjon og partier med småbregner og en vegetasjon assosiert med lågurtskog. Her vokser bl.a. engkvein, fugletelg, gulaks, hengeving, kvitmaure, legeveronika, myske, skogfiol og teiebær. I bekkesig, og på fuktige steder for øvrig, kommer også bergfrue, fjellfrøstjerne, fjellsyre, fjelltistel, gulsildre, hårstarr, jåblom og rødsildre, noe som antyder et mineralrikt sigevann. Stedvis er det oppslag av en del sølvbunke, noe som antyder en tidligere kulturpåvirkning i form av beite, evt. også utslått. Tidligere lå det da også en gård i området (fraflyttet i 1939, jf. Ravnå 2002). Av lav ble det innenfor lungeneversamfunnet spredt funnet vanlige arter som grynfiltlav, lodnevrenge og stiftfiltlav. Verdisetting: Dette er en stor og velutviklet li, uten nyere negative inngrep, med flere prioriterte naturtyper, hvor særlig forekomstene av alm er relativt store (men ikke så store som i lokaliteten lenger vest). Verdien settes derfor til B, viktig. Området ble for øvrig tidligere vurdert for vern (Fylkesmannen i Nordland 1992). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Noen mindre granplantasjer bør skjøttes ut. Bilde 6. Indre del av Melfjorden, hvor det i tillegg til bjørkeskog med høgstauder også vokser en del alm. Foto: Dag Holtan. Rapport 2007:60 22

23 Lokalitet 3: Rødøy: Melfjordbotnen; Storlikammen - Naturtype/utforming: Rik edellauvskog (F0106)(10 %) - Verdi: Lokalt viktig (C) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH) Beskrivelse: Dette er ei sørvestvendt lauvskogsli rett øst for Ryneset i Melfjordbotnen. Hele lokaliteten ligger på blokkmark, som til dels er åpen og med lite vegetasjon, spesielt øst i lokaliteten. Denne har fattig og triviell vegetasjon. Viktigste treslag er bjørk og selje, med spredte forekomster av alm. Vegetasjonen har enkelte kravfulle arter, og føres i hovedsak til lågurtskog og småbregneskog. Av artsinventaret kan nevnes blåklokke, firblad, fugletelg, fuglevikke, hengeaks, hengeving, hårfrytle, legeveronika, markjordbær, reinfann, skogfiol, skogrørkvein, skogstorkenebb, taggbregne, tiriltunge og vendelrot. I mindre, dårlig utviklede høgstaudeenger vokser også geitrams, gulskolm, kvitbladtistel, mjødurt, ormetelg og tyrihjelm. Verdisetting: På grunnlag av forekomst av enkelte almetrær, som her vokser nær sin nordgrense, er det riktig å gi lokaliteten verdi C, lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om lokaliteten får skjøtte seg selv. Granplantasjer finnes i underkant av det avgrensede området, og spredning bør overvåkes og evt. fjernes. Lokalitet 4: Rødøy: Melfjordbotnen; nord for Kveldheim - Naturtype/utforming: Rik edellauvskog (F0106)(10 %) - Verdi: Viktig (B) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH) Beskrivelse: Dette er ei sørvestvendt lauvskogsli rett nord for gården Kveldheim i Melfjordbotnen. Hele lokaliteten ligger på blokkmark, som til dels er åpen og med lite vegetasjon. Denne har en fattig og triviell vegetasjon. Viktigste treslag er bjørk og selje, med spredte forekomster av alm. Største trediameter for alm er ca 30 cm i Rapport 2007:60 23

24 brysthøyde. Vegetasjonen har enkelte kravfulle arter, og føres i hovedsak til lågurtskog og småbregneskog. Av artsinventaret kan nevnes blåklokke, firblad, fugletelg, fuglevikke, hengeaks, hengeving, hundekveke, hårfrytle, legeveronika, markjordbær, myske, reinfann, skogfiol, skogrørkvein, skogstorkenebb, stankstorkenebb, taggbregne, tiriltunge og vendelrot. I mindre, dårlig utviklede høgstaudeenger vokser også geitrams, gulskolm, kranskonvall, kvitbladtistel, mjødurt, ormetelg og tyrihjelm. Verdisetting: På grunnlag av forekomst av en del almetrær, som her vokser nær sin nordgrense og viser god foryngelse, er det riktig å gi lokaliteten verdi B, viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om lokaliteten får skjøtte seg selv. Lokalitet 5: Rødøy: vestenden av Storvatnet - Naturtype/utforming: Bjørkeskog med høgstauder (F0403)(50 %), sørvendt berg og rasmark (B0101/B0103)(50 %) - Verdi: Viktig (B) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH); Aure & Kjærem (1978), Gaarder (1998), Horn Erath (2006), Rølvåg (2002) Beskrivelse: Her er det frodig fjellbjørkeskog i blanding med store steinblokker og en del sørvendt, åpen rasmark, med naturlige overganger mellom typene. Karplantevegetasjonen er relativt artsrik, i skogen og åpen høgstauderasmark bl.a. bergmynte, myske, lodneperikum, storklokke og taggbregne. Av disse er bergmynte regionalt sjelden. I øvre deler av rasmarka er det et markert innslag av fjellplanter, f.eks. berggull, fjellfrøstjerne, fjellsmelle, fjelltistel, flekkmure, grønnkurle, reinmjelt, reinrose, rosenrot, rundbelg, rødsildre, svartstarr og taggbregne. Det ble i tillegg av Gaarder (1998) påvist en del sopparter typiske for rike skogsenger, som normalt signaliserer verdifulle naturområder. Registrerte arter var kjeglevokssopp (Hygrocybe conica), engvokssopp (H. pratensis), liten vokssopp (H. insipida), seig vokssopp (H. laeta), mønjevokssopp (H. coccinea), krittvokssopp (H. virginea), sumpvokssopp (H. substrangulata), gul småkøllesopp (Clavulinopsis helvola) og gul småfingersopp (C. corniculata). Unntatt sumpvokssopp er dette forholdsvis utbredte arter i Norge. Rapport 2007:60 24

25 Verdisetting: Gaarder (1998) verdisatte lokaliteten som en verdifull nøkkelbiotop. Det ble påvist en del kravfulle og enkelte regionalt sjeldne planter, slik at en riktig verdi etter dagens metode må bli B, viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Lokalitet 6: Rødøy: østenden av Storvatnet - Naturtype/utforming: Bjørkeskog med høgstauder (F0403)(50 %), Rik edellauvskog (F0106), sørvendt berg og rasmark (B0101/B0103)(50 %) - Verdi: Lokalt viktig (C) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH); Aure & Kjærem (1978), Fylkesmannen i Nordland (1992), Horn Erath (2006), Rølvåg (2002) Beskrivelse: Dette er ei relativt stor, sørvestvendt li i østenden av Storvatnet, med en del bjørkeskog (høgstaudeutforming) og sørvendt rasmark. Det er jevne og naturlige overganger mellom naturtypene, og lia vil trolig etter hvert få mer skog enn rasmark. Høgstauder og storbregner dominerer i begge typene, med funn av arter som blåklokke, bringebær, engfiol, engkvein, engsnelle, engsoleie, engsyre, fuglevikke, geitrams, gulaks, hundekjeks, hundekveke, mjødurt, myskegras, ormetelg, rød jonsokblom, rødsvingel, skogburkne, skogrørkvein, skogstorkenebb, sløke, småengkall, strandrør, taggbregne, teiebær, turt, tyrihjelm og vendelrot o.a. I øvre deler ble det dessuten funnet bergmynte, som er en regionalt sjelden art. Verdisetting: På grunnlag av oppslag av enkelte almetrær, som her vokser nær sin kjente nordgrense, settes verdien til C, lokalt viktig. Området ble for øvrig tidligere vurdert for vern (Fylkesmannen i Nordland 1992). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Rapport 2007:60 25

26 Bilde 7. Rasmarker og oppslag av bjørkeskog sør og øst for Storvatnet. Det meste av arealet til høyre for dalbunnen og vatnet er avgrenset. Foto: Dag Holtan. Lokalitet 7: Rødøy: Storvassdalen - Naturtype/utforming: Sørvendt berg og rasmark (B0101/B0103) - Verdi: Lokalt viktig (C) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH); Rølvåg (2002) Beskrivelse: Dette er ei stor og ganske homogen rasmark under Storvasstinden noe øst for Storvatnet. Den kan karakteriseres som høgstauderasmark, med et bredt spekter av høgstauder, og har stupbratte bergvegger i overkant. I nedre og vestlige deler er det oppslag av lauvtrær og vierkratt. Av artsfunn kan nevnes blåklokke, bringebær, engfiol, engfrytle, engkvein, engsnelle, engsoleie, engsyre, fuglevikke, geitrams, gulaks, hundekjeks, hundekveke, mjødurt, myskegras, ormetelg, rosenrot, rød jonsokblom, rødsvingel, skogrørkvein, skogstorkenebb, sløke, småengkall, strandrør, taggbregne, teiebær, tiriltunge, turt, tyrihjelm og vendelrot. Smyle og hestespreng understreker det fattige preget. På berg og i bergrota ble det funnet bl.a. berggull, fjellfrøstjerne, fjellmarikåpe, fjellsmelle, fjelltistel, flekkmure, grønnkurle, gulsildre, harerug, hårstarr, jåblom, kattefot, reinrose (svært sparsom), Rapport 2007:60 26

27 rosenrot, rundbelg, rødsildre, setermjelt, småengkall, småbergknapp, småsyre, sotstarr, svarttopp og tiriltunge. De fleste av de noe kravfulle fjellplantene vokser i fuktsig. Verdisetting: Rasmarka er stor og velutviklet, og nå i en gradvis gjengroingsfase, særlig i vestre og nedre del. Det ble ikke funnet spesielt sjeldne arter eller elementer, og verdien settes derfor til C, lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Det kunne være ønskelig med beiting for å dempe gjengroingen. Lokalitet 8: Rana: sør for Glomdalsvatnet - Naturtype/utforming: Kalkbjørkeskog (F0303) - Verdi: Viktig (B) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m - Undersøkt/kilder: (DH, Ragnhild R. Mjaaseth); Rølvåg (2002), Hofton et al. (2006) Beskrivelse: Området ligger mellom Glomvatnet og Fisktjønna naturreservat, og er tidligere (2005) også undersøkt av Sigve Reiso og Tom Hellik Hofton i et av Statskogs prosjekter i forbindelse med mangelanalysen på skogvern i Norge. Lokaliteten er jevnt over småkupert, med rygger og søkk, og har bl.a. en del marmor i dagen. Bjørk er viktigste treslag, med enkelte innslag av gråor, hegg, rogn og selje, i sør så vidt også gran. Vegetasjonsmessig varierer det mellom relativt tørr høgstaudeskog og kalklågurtskog, med stadige overganger mot fattigere typer som blåbærskog og småbregneskog. Her er svært artsrikt, med funn av arter som bakkesøte, ballblom, bergveronika, brudespore, dvergjamne, fjellfrøstjerne, fjellpestrot, fjellsnelle, fjelltistel, grønnburkne, gulsildre, hengeaks, hårstarr, kvitbladtistel, reinrose, rynkevier, rødsildre, setermjelt, skogmarihand, sotstarr, svarttopp, svartstarr, taggbregne, turt, tyrihjelm og vendelrot et al. Mange av disse er relativt kravfulle fjellplanter, mens bakkesøte og brudespore er rødlistet som nær truet (NT). Verdisetting: Lokaliteten får verdi B, viktig, fordi det er er en godt utviklet og upåvirket kalkbjørkeskog/høgstaudebjørkeskog med et par rødlistearter i lavere kategori. Dette samsvarer med verdisettingen til Hofton et al. (2006) hvor deler av området er ført til typen bjørkeskog med høgstauder (F0401). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte Rapport 2007:60 27

28 seg selv. Bilde 8. Ballblom er relativt vanlig både i kalkrik bjørkeskog og i de frodige bjørkeskogene med høgstauder flere steder utredningsområdet. Foto: Dag Holtan. Lokalitet 9: Rana: nord for Glomvatnet - Naturtype/utforming: Gammel lauvskog(f0702) - Verdi: Lokalt viktig (C) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH, Ragnhild R. Mjaaseth); Hofton et al. (2006), Rølvåg (2002) Beskrivelse: Området ligger like øst for Glomdalsgården, under en bratt, sørvestvendt skrent med sildreflater og tiltagende sigevann nederst i lia. Et relativt godt lokalklima gir forhold for noe varmekjær vegetasjon, som må sies å være uvanlig så nær iskanten. Bjørk og gråor er viktigste treslag, med spredte innslag av hegg, rogn og selje. Mest interessant er likevel funn av noen få almetrær (VP 5067 Rapport 2007:60 28

29 7792), opp til 25 cm tykke. Vegetasjonsmessig er det høgstaudeskog, med arter som ballblom, bergfrue, brunrot, firblad, fjellfiol, grønnburkne, gulsildre, gulstarr, hengeaks, hundekjeks, kildemjølke, kranskonvall, krattfiol, kvitbladtistel, myskegras, skogburkne, skogstorkenebb, skogsvinerot, snøsildre (på bergvegg), storklokke, svartstarr, taggbregne, trollbær, turt og vendelrot. Ved undersøkelsene i 2005 ble det dessuten funnet et utvalg av beitemarkssopper, bl.a. rødlistearten rødskivevokssopp (NT). Verdisetting: Lokaliteten er en liten hotspot grunnet gunstig eksposisjon og gode næringsforhold, og er relativt artsrik. Det ble likevel ikke funnet spesielt sjeldne arter, og verdien settes derfor til C, lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Bilde 9. Alm i den relativt varme lia ved Glomdalsvatnet. Foto: Dag Holtan. Rapport 2007:60 29

30 Lokalitet 10: Rana: Austerdalsvatnets vestside - Naturtype/utforming: Stor elveør med urter, kratt og dels sandurutforming (E0402/0403/0404) - Verdi: Svært viktig (A) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH) Beskrivelse: Dette er en stor elveør-slette av relativt ny dato, da isen først de siste tiårene har trukket seg tilbake. I tillegg ble det sprengt dreneringstunnel i Austerdalsvatnet i 1959, slik at avrenningen østover ikke skaper de flomproblemene man hadde før. Det er derfor grunn til å anta at vannstanden i Austerdalsvatnet er relativt jevn, og i tillegg at sedimenttransporten vestfra har avtatt i nyere tid, med påfølgende raskere gjengroing. Elveøra har nå elementer av sandur-utforming, dessuten mye urte- og grasrik ør, noe elveørkratt (vier) og elementer av rikmyr, med jevne overganger mellom typene. Store, mer eller mindre vegetasjonsfrie sandhauger er karakteristisk i nord og vest. Sølvvier og fjellbjørk utgjør stedvis et markert busksjikt på moreneflatene, gjerne sammen med krekling og røsslyng, men dekker totalt sett et beskjedent areal. Av sneller og starr m.v. er det grunn til å trekke fram regulære masseforekomster av fjellsnelle, sotstarr og sveltull. Ellers er her artsrikt, med karplanter som bjønnbrodd, blankstarr, blåklokke, fjellrapp, fjellstarr, fjelltimotei, fjellveronika, geitsvingel, gulaks, gulsildre, gulstarr, hårstarr, jåblom, klubbestarr, kongsspir, polarvier, reinrose, rundbelg, rynkevier, rødsildre, setermjelt, skogmarihand, småengkall, småsivaks, svarttopp, trillingsiv og ullvier. Av fugler ble det observert rødstilk, sandlo, steinskvett, strandsnipe og tårnfalk. Verdisetting: Dette er en sjelden naturtype, og utformingen ved Austerdalsvatnet er stor, variert og artsrik, selv om det ikke ble funnet spesielt sjeldne arter. Verdien settes derfor til A, svært viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er om området får skjøtte seg selv. Området er i en gjengroingsfase, som kan være av interesse å studere nærmere. Rapport 2007:60 30

31 Bilde 10. Flyfoto over breelvavsetningene vest for Austerdalsvatnet. Foto: Dag Holtan. Bilde 11. Deler av breelvavsetningene ved Austedalsvatnet gror nå igjen, bl.a. med bjørk og vierkjerr. Foto: Dag Holtan. Rapport 2007:60 31

32 Lokalitet 11: Rana: Austerdalsvatnets sørside - Naturtype/utforming: Fjell (C0104 under tvil), kanskje bør området helst føres til H, andre viktige forekomster? - Verdi: Viktig (B) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH) Beskrivelse: Etter at isen har trukket seg tilbake er det relativt store, mer eller mindre vegetasjonsløse områder særlig på sørsida av Austerdalsvatnet, med karakteristiske, blankskurte berg. Hele lokaliteten består derfor av pionersamfunn, og burde således være av stor interesse i en forskningssammenheng. Et stykke oppe i fjellsida, ca 300 m o.h., går det gjennom hele området et skarpt skille mot en tidligere relativt stabil iskant. Over denne høyden er det i dag glissen fjellbjørkeskog. Det ville være en overdrivelse å hevde at lokaliteten er artsrik, og ingen arter opptrer i mengder eller kan sies å dominere over større flater. Registrerte karplanter er aksfrytle, bjønnbrodd, bjønnskjegg, blankstarr, blokkebær, blåbær, fjellbjørk, fjellbunke, fjellburkne, fjellkvein, fjellsnelle, fjellsyre, frynsestarr, geitrams, geitsvingel, gran, gulsildre, harerug, hengeving, knappsiv, kongsspir, krekling, kvitlyng, musøre, myrfiol, polarvier, rabbesiv, reinrose (sparsom), rogn, rødsildre, røsslyng, smyle, snøull, stivstarr, stjernesildre, sotstarr, svarttopp, sølvvier, taggbregne, tettegras og tvillingsiv. Rikest etablering av vegetasjon er det i forbindelse med fuktsig og overrislede berg. Verdisetting: Området verdisettes til B, viktig, på grunnlag av at det er en særegen utforming som er generelt sjelden, samtidig som arealet er relativt stort. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er området får skjøtte seg selv. Samtidig bør det være av forskningsmessig interesse å overvåke utviklingen i de ulike suksesjonene området gjennomgår akkurat nå. Rapport 2007:60 32

33 Bilde 12. En relativt frodig del av pionersamfunnet på sørsida av Austerdalsvatnet, med bl.a. gulsildre, kongslys, rødsildre og vierkjerr. Foto: Dag Holtan. Lokalitet 12: Rødøy: rasmark ovenfor Nerloftet - Naturtype/utforming: Sørvendt berg og rasmark (B0101) - Verdi: Lokalt viktig (C) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: Gaarder (1998) Beskrivelse: Den åpne rasmarka her preges av høgstaudeenger. Særlig på kanten og der bergveggen i vest vinkler mer mot nord, er det innslag av noe kalkkrevende plantesamfunn. Her vokser det bl.a. en del reinrose, sammen med reinmjelt, flekkmure, taggbregne, bergskrinneblom, lodnerublom, berggull, rødsildre, svartstarr, fjellfrøstjerne, bakkestjerne, hundekveke og rundbelg. Bergmynte er også funnet svært sparsomt. Ingen spesielt sjeldne arter er påvist, men artsmangfoldet er ganske stort, og dette er en generelt interessant og verdifull naturtype. Verdisetting: Området er ikke svært artsrikt, men har en del kravfulle fjellplanter. Verdien settes derfor til C, lokalt viktig. Rapport 2007:60 33

34 Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er området får skjøtte seg selv. Lokalitet 13: Rødøy: Tverråga vest - Naturtype/utforming: Elveør/sandur (E0404) - Verdi: Lokalt viktig (C) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: Gaarder (1998) Beskrivelse: Langs den nordvestligste delen av Tverråga, fra knapt 600 m o.h. og inn mot breen, ligger det et ganske stort område rikt på unge løsmasseavsetninger fra breen. Området har bare svært sparsomt og usammenhengende vegetasjon med trivielle, lite kalkkrevende fjellplanter. Det kan likevel ha en viss verdi ved studier av plantesuksesjoner inntil breer, jfr. f.eks. Austerdalsmorenen lengre øst som regnes for nasjonalt verdifull av denne årsak (Aune & Kjærem 1978), samtidig som det representerer en sjelden naturtype i seg selv. Gaarder (1998) spesifiserer ikke nærmere hva angår artsfunn. Verdisetting: Området er artsfattig, men likevel representativt for en relativt sjelden naturtype, om enn dårlig utformet. Verdien settes derfor til C, lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er området får skjøtte seg selv. Lokalitet 14: Rødøy: Tverråga øst - Naturtype/utforming: Fjell (C0105) - Verdi: Lokalt viktig (C) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: 600 m o.h. - Undersøkt/kilder: Gaarder (1998) Beskrivelse: På to små bergknauser langs øvre del av Tverråga er det en flora som tydelig vitner om tungmetallforgiftning. Vegetasjon mangler på det meste av berget, men en del planter med fjelltjæreblom og grønnburkne forekommer, noe som Rapport 2007:60 34

35 er typisk for slike lokaliteter. Dette er hverken utpreget sjeldne eller truede arter, men det forekommer likevel trolig sparsomt med lignende forekomster i landskapet på platåene ovenfor Melfjorden. Verdisetting: Som det går fram av ovenstående, er dette et lite område som er ganske artsfattig. Verdien settes derfor til C, lokalt viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er at området får skjøtte seg selv. Lokalitet 15: Rødøy: Storvasstindvatnet - Naturtype/utforming: Fjell (C0105) - Verdi: Viktig (B) - UTM: EUREF 89: VP Høyde: m o.h. - Undersøkt/kilder: (DH), Rølvåg (2002) Beskrivelse: Nord for Storvasstinden ligger Storvasstindvatnet, 493 m o.h. Den sør- til sørvestvendte, bratte skråninga og ryggen på nordida av vatnet utgjør trolig det rikeste fjellplantesamfunnet i utredningsområdet, og er det eneste stedet hvor f. eks. reinrose ble funnet rikelig. På ryggen er risheier karakteristisk, bl.a. med blålyng og krekling. Mer interessant både på ryggen og langs sig ned mot vatnet er kravfulle arter som bergveronika, bergstarr, bjønnbrodd, blankstarr, dvergjamne, fjellarve, fjellkattefot, fjellpryd, fjellbakkestjerne, fjellfiol, fjellfrøstjerne, fjellskrinneblom, fjellsmelle, fjelltistel, fjelltjæreblom, flekkmure, grannsildre, gulsildre, grønnkurle, hårstarr, jåblom, knoppsildre, marinøkkel, rynkevier, rødsildre, sotstarr, snøbakkestjerne, svartaks, svartstarr, svarttopp, taggbregne og trillingsiv. Av disse er både grannsildre og marinøkkel rødlistet som nær truet (NT). Verdisetting: Som det går fram av ovenstående, er dette relativt stort og artsrikt område som kan ha det rikeste fjellplantesamfunnet innenfor utredningsområdet. Verdien settes derfor til B, viktig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske verdiene er området får skjøtte seg selv. Rapport 2007:60 35