Biologisk mangfold i Grane kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold i Grane kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2005: 11

2 Miljøfaglig Utr edning AS Rapport 2005: 11 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Kontaktperson: Geir Gaarder ISBN-nummer: Finansiert av: Grane kommune Kontaktperson: Arne Martin Husby Dato: Februar 2005 Referanse: Gaarder G. & Fjelstad, H Biologisk mangfold i Grane kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Grane kommune i Nordland. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper og vilt, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. 4 emneord: Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging

3 Forord Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt det biologiske mangfoldet i Grane kommune, inkludert vilt. Arbeidet har bestått i innsamling av data fra litteratur, databaser og ulike fagfolk, feltarbeid, innlegging av lokaliteter i kommunens database, utarbeidelse av kart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rapporten. Feltarbeidet foregikk i 2003 og dels Flere personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 muntlige kilder. En spesiell takk går til følgende; Arne Heggland og Tom Hellik Hofton (for registrering og datainnlegging tilknyttet utredningen for Lomsdal-Visten), Prevista (bl.a. ved Marit H. Lie for tilgang på deres nøkkelbiotopdata), Skogeierforeninga Nord (for tilgang på deres MiS-registreringer), Vitenskapsmuseet i Trondheim (ved Tommy Prestø, for tilgang på deres mose- og karplantedata), Martin Håker ved Statskog på Trofors (for informasjon, kartmateriale, tips og hjelp) samt Øyvind Spjøtvoll, Per Lorenzten, Lars Lorentzen, Ivar Lasse Mikaelsen og Jostein Lorås (hjelp under viltkartlegging). Hovedansvarlig hos oppdragsgiver var i første del av prosjektperioden Geir Halvard Risvik, og den siste tida Arne Martin Husby. Begge to takkes for faglige innspill, praktisk bistand og godt samarbeid. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra flere ansatte ved Fylkesmannens miljøvernavdeling. Oslo/Tingvoll, 21. februar 2005 Helge Fjeldstad Geir Gaarder Biologisk mangfold i Grane kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2005

4 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Grane Beliggenhet og topografi Klima Geologi Hovednaturtyper Lokaliteter Rødlistearter Kryptogamer Kransalger Karplanter Virvelløse dyr Amfibier og krypdyr Fugl Mangler ved resultatene Vurdering av eksisterende data Behov for nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Grane Andre skriftlige kilder Muntlige kilder...46 Vedlegg - artslister...47 Biologisk mangfold i Grane kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2005

5 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Grane er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1996, 1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper og vilt i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået angående mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1996, 1999a) sine håndbøker i kartlegging av vilt og naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert i ArcGis. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder, som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"), samt uprioriterte ( U ) der verdsetting ikke har latt seg gjøre. Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og kart over kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Grane Undersøkelser før 1970 var av ganske så begrenset karakter i Grane, med bare enkelte besøk av kjente botanikere som Ove Dahl og Yngvar Mejland. På 1970-tallet endret dette seg markert, da de relativt omfattende vassdragsundersøkelsene for Vefsna ble utført. I tillegg var det i denne perioden en del myrregistreringer. Den andre større kartleggingsjobben var nøkkelbiotopregistreringene til Statskog rundt siste århundreskiftet. De siste 15 årene har det samtidig vært en del andre skogundersøkelser i kommunen, særlig i forbindelse med verneplanarbeider. Det har også vært spredte andre undersøkelser, samt at vårt feltarbeid, både tilknyttet den kommunale kartleggingen og andre prosjekt de to siste årene, har bidratt til ytterligere kunnskapsheving. Fortsatt er det nok mye vi ikke kjenner til i kommunen, men en viss grov oversikt har vi nå. Naturgrunnlaget Grane kommune ligger lengst sør i Nordland fylke, og grenser mot Namdalseid i Nord- Trøndelag. Kommunen har ingen kystlinje, og preges av skog og fjell. Viktige landskapstrekk er Vefsna med de to store dalførene Svenningdalen og Fiplingdalen i sør, samt fjellmassivene til Børgefjell i sørøst og Lomsdal-Visten i vest. Det meste av arelene ligger innenfor nedbørfeltet til Vefsna. Kommunen har en utstrekning på totalt 2017 km 2 (Statens Kartverk 2003). Av dette utgjør ferskvann 113 km 2 (5,5 %). Av fastland utgjør breer 50 km 2 (2,5 %), myr 68 km 2 (vel 3 %) og for øvrig dominerer skog og snaufjell, mens det er lite kulturmark. Arealfordeling på ulike høydelag, viser en klar overvekt av areal i intervallet mo.h. (836 km 2, over 40 % av totalt areal). Gjennomsnittshøyden i kommunen er 600 mo.h. Det meste av Grane omfattes av det såkalte Helgelandsdekket. Dette omfatter varierte bergarter, med ganske høy frekvens av typer med høyt kalkinnhold. Klimaet er noe kystpreget med til dels høye nedbørmengder i vest mens det er markert mindre i øst. Kommunen har svært lite varmekjær Biologisk mangfold i Grane kommune 5 Miljøfaglig Utredning 2005

6 vegetasjon og alt areal ligger i mellomboreal, nordboreal og alpine vegetasjonssoner. Naturforholdene i Grane er preget av dette er en skog- og fjellkommune. Kulturpåvirkningen utenom skogsdrifta er svak over det meste, selv om det tidligere nok har vært mer omfattende bruk til slått og beite. Reindrifta kommer inn som et eget kulturelement i tillegg. Skogsdrifta har vært ganske omfattende, med det såkalte engelskbruket rundt forrige århundreskiftet som nok fjernet det som tidligere må ha vært store arelaer med urskog og svært lite påvirket naturskog. I nyere tid har det vært til dels omfattende flatehogster med tilhørende konflikter. Fortsatt er likevel store arealer preget av lav påvirkningsgrad og det er opprettet og/eller planlagt flere store verneområder, hvorav Børgefjell er den mest kjente. Naturtyper i Grane Av de syv hovednaturtypene som er definert i DN-håndbok forekommer seks i Grane; myr, raskmark/berg/kantkratt, fjell, kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog. Myr er en utbredt og viktig naturtype i kommunen. I Fiplingdalen ligger bl.a. 3 myrreservat. Det er mye fattig og intermediær myr, men også en god del rikmyr. Flere sjeldne og kravfulle planter og fugler er knyttet til myrene. Kulturlandskapet står det derimot dårlig til med. Arealene er begrensede, og det som finnes har stort sett trivielt mangfold. Bare to lokaliteter av særlig verdi er kartlagt ei beitemark og en vegkant. Rasmark, berg og kantkratt under skoggrensa har kommunen lite av. Hist og her i kløfter og lisider finnes små forekomster, men bare en lokalitet er registrert under denne typen. Fjell er en dominerende naturtype i deler av kommunen. Det er noe mangelfull kunnskap omkring biologiske verdier, men det finnes flere områder med både kravfulle plantearter og interessante viltforekomster. Våtmark/ferskvann i form av innsjøer, tjern og vassdrag er utbredt. Av interesse er særlig de store innsjøene i sørlige deler av kommunen, samt hovedvassdraget Vefsna, med tilknyttede interessante naturtyper som deltaområder, flommarker og fossefall med tilhørende artsmangfold. I tillegg finnes enkelte noe kalkrike tjern med interessant vegetasjon. Skog er både arealmessig og i naturvedier en svært viktig hovednaturtype i kommunen. Et stort antall verdifulle lokaliteter er påvist, særlig av typen gammelskog/urskog (i praksis gammel granskog). I tillegg er det en del kystgranskog, flere bekkekløfter av verdi, enkelte kalkskoger, sumpskoger og lauvskoger. Mange rødlistearter er funnet i skogsmiljøene, til dels i gode bestander. Andre viktige forekomster Artsrike vegkanter Bekkekløfter Bjørkeskog med høgstauder Deltaområder Fossesprøytsoner Gammel lauvskog Gråor/heggeskog Kalkrike områder i fjellet Kalkskog Kalksjøer Kroksjøer, flomdammer Kystgranskog Naturbeitemarker Rikere sumpskog Rikmyr Sørvendte berg og rasmarker Større elveører Urskog gammelskog Series1 Figur 1 Diagram som viser antallsfordeling mellom de ulike naturtypene. Biologisk mangfold i Grane kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2005

7 Verdifulle naturområder I alt er det påvist 282 verdifulle naturområder i Grane med basis i DN (1999a) sitt system, se figur 1-3. Svært få av disse lå inne i Fylkesmannens naturbase på forhånd, men en betydelig andel var fanget opp gjennom Statskog sin nøkkelbiotopkartlegging og MiSundersøkelsene på privat grunn. Nedenfor er områdene fordelt etter naturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse. Tabell 1 Verdifulle naturområder i Grane fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig og U:uprioritert. Naturtype Verd i A B C U Myr Rikmyr Fjell Kalkrike områder i fjellet Berg, rasmark og kantkratt Sørvendt berg og rasmark 1 Kulturlandskap Naturbeitemark 1 Artsrike veikanter 2 Ferskvann/ våtmark Deltaområder 1 2 Kroksjøer m.m. 1 Større elveører 2 1 Fossesprøytsoner 2 Kalksjøer Skog Kalkskog Bjørkeskog med høgstauder 2 3 Gråor-heggeskog 2 2 Rikere sumpskog 2 2 Gammel lauvskog Urskog/gammelskog Bekkekløfter Kystgranskog Andre viktige forekomster 1 14 Viltet i Grane I alt er det registrert 93 reine viltlokaliteter i kommunen, samt 25 lokaliteter som også inneholder enkelte kvaliteter som naturtyper, se figur 4. Dette omfatter forskjellige kvaliteter, som hekkeplasser for rovfugl (særlig hønsehauk, jaktfalk og kongeørn), hekke- og rasteplasser for våtmarksfugl (lommer, ender, vadere), spillplasser for storfugl, trekkveier og hjortevilt og enkelte leveområder for gammelskogstilknyttede arter. Lokaliteten er fordelt på hele kommunen. Rødlistearter i Grane Opplysninger om rødlistearter i Grane er samlet fra litteratur, herbarier, databaser og feltundersøkelsene i 2003 og Kunnskapsnivået varierte mye mellom de forskjellige artsgruppene før kartleggingen tok til, med forholdsvis gode kunnskaper om karplanter, fugl og lav, i noen grad også om enkelte grupper sopp. For viktige artsgrupper som virvelløse dyr og moser var det svært lite opplysninger fra kommunen. Feltarbeidet i forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold økte antall funn av rødlistearter i kommunen med anslagsvis 20-30%, og antall arter med nærmere 50%. Registreringene har bedret kunnskapsnivået en del for kransalger, beitemarkssopp og lav. Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, og spesielt innenfor de store gruppene insekter og sopp kan det være mye å hente med systematiske undersøkelser i egnede habitater. Sum Biologisk mangfold i Grane kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2005

8 Andre viktige forekomster Artsrike vegkanter Bekkekløfter Bjørkeskog med høgstauder Deltaområder Fossesprøytsoner Gammel lauvskog Gråor/heggeskog Kalkrike områder i fjellet Kalkskog Kalksjøer Kroksjøer, flomdammer Kystgranskog Naturbeitemarker Rikere sumpskog Rikmyr Sørvendte berg og rasmarker Større elveører Urskog gammelskog Areal daa Figur 2 Diagram som viser arealfordeling mellom de ulike naturtypene. NB! Naturreservatene er ikke inkludert i oversikta. Nye, systematiske miljøregistreringer i skog Tabell 2 på privat grunn, da tidligere gjennomførte Forekomst av rødlistearter i Grane kommune. Oversikten er undersøkelser har hatt for dårlig kvalitet. basert på data innlagt i Natur2000, med noen supplement. Samtidig med denne kartleggingen i skog bør Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R det også gjennomføre kartlegging av (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes). verdifulle myrer, rasmark og berg. Systematisk kartlegging av flommarkene Organismegruppe Rødlistekategori Antall langs Vefsna, særlig med vekt på virvelløse Arter dyr. E V R DC DM funn Bedre kartlegging av eventuelle kalkrike tjern, både av karplanter, kransalger og virvelløse dyr. Mer systematisk kartlegging av fjellfloraen Sopp * Lav * Moser 1 1 3* Kransalger Karplanter Insekter Fugl** Sum * *-flere funn er kjent, men ikke lagt inn i Natur2000. **- for fugl er bare hekkefugl tatt med, og antall funn ikke telt opp. Behovet for nye undersøkelser Selv om det i dette prosjektet er samlet mye data om det biologiske mangfoldet i Grane, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er oppgitt i prioritert rekkefølge. Under vårt feltarbeid fant vi lett til dels store naturverdier som tidligere ikke var kjent på privat grunn i skog. I tillegg var det også mulig å få en del positive overraskelser i andre hovednaturtyper, som fjell, myr og våtmark. Potensialet for å finne nye lokaliteter vurderes fortsatt som godt. Samtidig er flere store og viktige organismegrupper som virvelløse dyr og sopp fortsatt svært dårlig kjent. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger. Biologisk mangfold i Grane kommune 8 Miljøfaglig Utredning 2005

9 A områder B områder C områder Uprioriterte Figur 2 Diagram som viser arealfordeling mellom de ulike verdiklassene. NB! Naturreservatene er ikke inkludert i oversikta. Figur 4 Kart som viser beliggenheten av naturtyper med spesiell verdi for biologisk mangfold i nordre del av Grane kommune. Biologisk mangfold i Grane kommune 9 Miljøfaglig Utredning 2005

10 Figur 5 Kart som viser beliggenheten av naturtyper med spesiell verdi for biologisk mangfold i midtre del av Grane kommune. Figur 6 Kart som viser beliggenheten av naturtyper med spesiell verdi for biologisk mangfold i søndre del av Grane kommune. Biologisk mangfold i Grane kommune 10 Miljøfaglig Utredning 2005

11 Figur 7Kart som viser beliggenheten av registrerte viltlokaliteter i Grane kommune. Lokalitetene sin utstrekning er ikke angitt (d.v.s. så er også vilttrekk og store lokaliteter bare vist med en enkel prikk). Biologisk mangfold i Grane kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2005

12 1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Grane kommune fikk statlige midler til kartleggingen i 2003 og ga Miljøfaglig Utredning i oppdrag å gjennomføre kartlegging, innsamling og presentasjon av resultatene. Prosjektleder i kommunen har vært Arne Martin Husby. Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å: få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke eller i liten grad) få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Grane er bygd opp gjennom lang tid. Denne informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og å foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Grane kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet. Figur 8Utsnitt av ei lita bekkekløft med gammel barskog i Bjordalen. Gammel granskog, gjerne fuktig og med en del dødt trevirke er kanskje den mest utbredte og karakteristiske verdifulle naturmiljøet i Grane kommune. Biologisk mangfold i Grane kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2005

13 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for naturtypekartleggingen, mens Direktoratet for naturforvaltning (1996) sin vilthåndbok har dannet grunnlaget for viltkartleggingen. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i syv hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres. Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (basert på programmet FileMakerPro). Nye lokaliteter er først avgrenset manuelt i felt på kart i ulik målestokk og senere digitalisert på PC. Som kartprogram er benyttet ArcView 3.2/ArcGis 8.2. I tillegg er SOSI-filer mottatt for en del tidligere kartlagte lokaliteter, fra Statskog, Skogeierforeningen Nord og Fylkesmannen i Nordland, mijøvernavdelingen. DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye undersøkelser. Dette er fulgt opp i Grane ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Det skriftlige materialet fra Grane er imidlertid begrenset, og det er derfor lagt en del vekt på feltarbeid for å finne viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Dette foregikk primært feltsesongen 2003, men med enkelte supplerende undersøkelser sommeren Vesentlige kilder har vært ganske nylig gjennomførte skogkartlegginger i kommunen, med nøkkelbiotopundersøkelser på Statskog sine arealer og MiS-undersøkelser på privat grunn. Innleggelse og vurdering av dette materialet har vært en viktig del av prosjektet. Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt de naturhistoriske museene i Oslo og Trondheim. Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Grane er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/- rapporter fra biologer og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk. Spesielt for vilt har dette vært en viktig kilde. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongene 2003 og 2004, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitalt kart med innlagte lokaliteter Biologisk mangfold i Grane kommune 13 Miljøfaglig Utredning 2005

14 Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Grane en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og - nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. For karplanter og virveldyr er det egne baser (karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, kvalitetsvurdering m.m.). I tillegg er det opprettet en egen base for Andre arter der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. 2.3 Verdsetting Alle naturtypelokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) Ex? utryddet for mindre enn 50 år (trolig utryddet) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetene så godt som mulig. En hovedgrunn for dette er at man da får sammenlignbare resultater mellom kommunene, uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetene. Vi har ellers tolket håndboka slik at forekomst av rødlistearter i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle. Biologisk mangfold i Grane kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2005

15 Også for vilt har Direktoratet for naturforvaltning (1996) sin metode for verdisetting blitt brukt. På samme måte som for naturtyper er områdene delt inn i tre kategorier: Svært viktige, viktige og lokalt viktige viltområder. Plasseringen av lokalitetene i ulike verdikategorier er basert på poengskalaer etter områdene sin betydning, artsrikdom, størrelse og sårbarhet, nærmere beskrevet i vilthåndboka (samt justerte poengverdier basert på revidert håndbok utgitt av Direktoratet for naturforvaltning i 2000 og fylkestilpassede systemer mottatt fra miljøvernavdelingen høsten 2004). 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem. Biologisk mangfold i Grane kommune 15 Miljøfaglig Utredning 2005

16 3 Naturgrunnlaget 3.1 Historisk utforsking av Grane Det er begrenset med informasjon i vitenskaplige samlinger fra Grane kommune fra våre naturfaglige pionerer. Dette skyldes nok at kommunen ikke har vært ansett som en av de biologisk mest interessante. Kysten og store og høye fjellområder har nok trukket til seg mer oppmerksomhet. Etter hvert har imidlertid de fleste hovednaturtyper blitt oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har skog og dels myr fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har de største kvalitetene. Det har også vært viktige registeringer i fjellet, mens omfanget for ferskvann, rasmarker og kulturlandskapet har vært relativt tynt. På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr (disse behandles ikke nærmere her) og karplanter. I skogsmiljøene har også vedlevende sopp- og lavfloraen blitt undersøkt. For andre soppgrupper og moser har det vært lite. Kransalger, insekter og andre virvelløse dyr, er dårlig kjent. Spesialundersøkelser av ulike organismegrupper har det generelt vært lite av, det har istedet vært fokusert på generelle naturinventeringer, normalt med fokus på å finne biologisk spesielt interessante områder. Kommunen gjemmer antagelig fortsatt på spennende og uventede opplevelser, både i form av ukjente, fine naturområder og sjeldne arter. Resultater fra bl.a. våre kartlegginger i 2003 og 2004, underbygger dette. I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Grane. Vår kartlegging har bedret kunnskapsnivået noe for flere av hovednaturtypene, som skog, kulturlandskap og ferskvann/våtmark, samt for flere organismegrupper, ikke minst karplanter, sopp og lav De første registreringene av betydning i Grane ser ut til å ha vært Ove Dahl sine undersøkelser (Dahl 1912), som omfattet store deler av sørlige Nordland, rundt forrige århundreskifte. Han gjorde enkelte interessante plantefunn, og en lokalitet er delvis avgrenset på bakgrunn av hans undersøkelser. Den neste viktige botanikeren som oppsøkte kommunen var Yngvar Mejland, som var aktiv over viktige deler av Nord-Norge på midten av forrige århundre. Han hadde en runde i Grane i I tillegg kan nevnes fra denne perioden enkelte funn av R. Tambs-Lyche (1934 og 1953) Den første omfattende undersøkelsen i Grane, og som fortsatt står som en av de viktigste, var vassdragsundersøkelsene på 1970-tallet. Da ble det gjort omfattende registreringer i Vefsna med sidevassdrag av folk fra Vitenskapsmuseet (Aune & Kjærem 1977, Moksnes & Vie 1975). De la særlig vekt på karplanteflora, vegetasjon, pattedyr ogfugl, men fanget opp også noe blant moser og sopp. Den andre viktige og omfattende undersøkelsen i nyere tid kom vel 20 år seinere, rundt århundreskiftet, med nøkkelbiotopkartleggingene på Statskog sine arealer (Lie 2002), inkludert enkelte forundersøkelser tilknyttet utviklingen av Levende Skog (udatert). I disse undersøkelsene var det primært skogsmiljøer som ble undersøkt, men der både karplanter, vedboende sopp og lav. Samlet sett har det også vært relativt omfattende undersøkelser de siste par årene, gjennom den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold, vernevurderingene av Lomsdal-Visten (Heggland et. al 2004, Gaarder et al. 2004, Løvdal et al 2004) og vern/utbygging av Biologisk mangfold i Grane kommune 16 Miljøfaglig Utredning 2005

17 Vefsna (Civitas 2003). Her har flere naturtyper blitt undersøkt og ulike organismegrupper. Samtidig har det vært en rekke mer avgrensede registreringer. Dette inkluderer ulike verneplanarbeider, der særlig skogvern (Korsmo m.fl. 1993, Svalastog 1996, Gaarder 1998) og myrvern (Hornburg 1972, Vorren 1977, Nettelbladt 1979, Fylkesmannen i Nordland 1980) har vært aktuelle. For enkelte områder, som Simskardmyra og Holmvassdalen har det vært foretatt små kartlegginger i tillegg. I tillegg til dette har det vært en del mindre undersøkelser i ulike områder og naturtyper. Dels oppdragsbasert og dels private initiativ (f.eks. har T. Tønsberg hatt flere småturer etter lav). Til sammen gir dette et noe varierende kunnskapsinntrykk, både geografisk, tidsmessig og biologisk. Samlet er kommunens naturkvaliteter og variasjonsbredde nå grovt sett kjent. 3.2 Beliggenhet og topografi Grane kommune ligger lengst sør i Nordland fylke, og grenser mot Namdalseid i Nord- Trøndelag. Andre nabokommuner er Bindal og Brønnøy (i vest), Hattfjelldal (i øst) og Vefsn (i nord og nordvest). Kommunen har ingen kystlinje, og ligger i hovedsak innenfor nedbørfeltet til Vefsna. I tillegg er det partier i sør som drenerer til Namsen, samt mindre arealer i vest som sokner til vassdrag på Helgelandskysten. Vefsnadalføret med hoveddalen i nord og Svenningdalen og Fiplingdalen i sør, preger landskapet og kommunen i sterk grad. I tillegg kommer fjellmassivene til Børgefjell i sørøst og fjellene mot Lomsdal og Visten i vest. Kommunen har en utstrekning på totalt 2017 km 2 (Statens Kartverk 2003), og er dermed den fjerde største kommunen i fylket (bare Rana, Hattfjelldal og Narvik er størrer). Av dette utgjør ferskvann 113 km 2 (5,5 %). Av fastland utgjør breer 50 km 2 (2,5 %), myr 68 km 2 (vel 3 %) og resten domineres av skog, mens det er lite jordbruksarealer og bebyggelse. Arealfordeling på ulike høydelag viser en klar overvekt av areal i intervallet m o.h. (836 km 2, over 40 % av totalt areal). Grane må regnes som en middels høytliggende kommune; bare 9 km 2 (0,5 %) av arealet ligger under 60 m o.h. Gjennomsnittshøyden i kommunen er 600 mo.h., med høyeste og laveste punkt hhv mo.h. (Kvigtinden) og 17 (Vefsna ved Eiterstraumen). 3.3 Klima Klimaet i Grane er noe kystpreget med middels til høye nedbørsmengder, og nokså kalde vintre og kjølige somre. Det er en merkbar øst-vest-gradient samt høydegradient i klimaet. Vekstsesongens lengde (antall dager med gjennomsnittstemperatur større eller lik 5 o C) varierer mye med høyde over havet, men i låglandet starter den i første halvdel av mai og avsluttes i første halvdel av oktober. I januar er middeltemperaturen ned i o C, mens den i juli kommer opp i o C. Årsnedbøren har en sterk øst-vestgradient på vestsiden av Vefsna, med over hele 2500 mm i de vestligste og høyereliggende fjellpartiene, mens den synker under 1500 mm ned mot Vefsna og nordøstre fjellområder (Moen 1998). Kommunen har svært lite varmekjær vegetasjon (vi er f.eks. bare kjent med ett eneste viltvoksende eksemplar av alm), noe som gjør at sørboreal vegetasjonssone mangler. Derimot er det en del arealer i mellomboreal sone og mye i nordboreal (fjellskog), samt at alle de tre alpine sonene (lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone) er registrert og de to første typene er ganske utbredt. Beliggenheten i overveiende svakt oseanisk seksjon, med klart oseanisk vegetasjonsseksjon bare i høyereliggende fjellpartier, innebærer at suboseaniske trekk i vegetasjonen er fremtredende. Derimot mangler utpregede kystplanter. Lokalklimatiske forhold (fossefall, trange raviner) gjør likevel at såkalt boreal regnskog opptrer svakt til middels godt utviklet flere steder i kommunen. De kontinentale, østlige trekkene er på den andre siden svake, Biologisk mangfold i Grane kommune 17 Miljøfaglig Utredning 2005

18 selv om det forekommer en del arter som i norsk sammenheng har en tydelig østlig utbredelse. Tabell 4 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Grane kommune. Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde Nedbør mm i året Lavereliggende deler av kommunen Førland 1993 Temperatur mm i året Høyereliggende deler i sørøst og partier i vest mm i året Partier i fjellet i vest mm i året Høyestliggende deler lengst i vest -8 o til -10 o i januar Hele kommunen +12 o til +14 o i juli Hele kommune Moen 1998 Vegetasjonssone Mellomboreal sone Hoveddalførene opp til knapt 400 m o.h. Moen 1998 Vegetasjonssone Nordboreal sone Øvrig areal under skoggrensa Alpine soner Snaufjellet Vegetasjonsseksjon Klart oseanisk seksjon (O2) Svakt oseanisk seksjon (O1) De vestligste fjellområdene Kommunens øvrige areal Moen Geologi Grane kommune dekkes av berggrunnsgeologisk kartblad over Mosjøen (Gustavson 1981). Dette viser at kommunen omtrent i sin helhet ligger innenfor det såkalte Helgelandsdekkekomplekset (helt i sørøst er det så vidt et annet dekke kommer inn). Dette dekket har ganske stor variasjon i bergarter, men med høy frekvens av kalkrike typer som kan gi grunnlag for rik og kravfull vegetasjon. Selv om det er mye glimmergneis og glimmerskifer i vestre deler, er likevel vegetasjonen her overveiende fattig. Et større felt med gneis fra Majavatn og et stykke nordover gir også opphav til fattige vegetasjonstyper. Rundt Gåsvatn og Holmvassdalen og i striper nordover langs hoveddalføret er det derimot en del kalkstein med tilhørende frodig og kravfull vegetasjon. Det samme gjelder også langs Auster-Vefsna og deler av fjellpartiene i nordøst. Marine avsetninger er begrenset til selve hoveddalføret til Vefsna nedenfor Trofors. Ovenfor er det mest breavsetninger med morenemateriale m.m. av variende tykkelse. Gjennomgående er det mest løsmasser i østre og sentrale deler og minst i fjellene i vest. Figur 9Nedre del av Store Fiplingdalselva skjærer seg noe ned i landskapet og danner i ganske markert elvekløft. Forskjellene i geologi mellom elvesidene indikerer at det her er ei svakhetssone i berggrunnen som har skapt det geologiske grunnlaget for kløfta. Biologisk mangfold i Grane kommune 18 Miljøfaglig Utredning 2005

19 4 Hovednaturtyper Grane har seks av de syv hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1 - myr, 2 rasmark, berg og kantkratt, 3 fjell, 4 - kulturlandskap, 5 - ferskvann/våtmark og 6 skog, mens havstrand mangler. Arealmessig er skog og fjell de mest betydelige hovednaturtypene. Figur 10 Nonstindan er ei fjellparti sentralt i Grane kommune, der det er enkelte striper med kalkstein. Dette har gitt grunnlag for relativt artsrik og verdifull fjellvegetasjon med reinrose og en rekke andre kravfulle fjellplanter. Biologisk mangfold i Grane kommune 19 Miljøfaglig Utredning 2005

20 Tabell 5 Oversikt over hovednaturtypene i Grane kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr Myr er en utbredt og viktig naturtype i Grane. Det er i så måte karakteristisk at flere av de etablerte reservatene i kommunen hovedsaklig består av myr (Simskardmyra NR, Bjortjønnlimyrene NR, Stormyra NR og Fisklausvatnet NR). Disse er samtdig lokalisert til de mest myrrike delene av kommunen, som gjerne ligger i fjellskogen i øvre deler av større dalfører. Fattige og intermediære fastmattemyrer er de vanligste myrtypene. Det er også noe nedbørsmyr og rikmyr. Spesielt sistnevnte type er biologisk interessante, ofte med et stort antall spesialiserte og kravfulle arter. Flere regionalt sjeldne og plantegeografisk interessante arter er funnet på rikmyr i kommunen, som engstarr og brunskjene i øvre del av Fiplingdalen og gulmyrull langs Auster-Vefsna. Samtidig med andre typer kartlegging, spesielt miljøkartlegging i skog, er det viktig også å registrere forekomster av rikmyrer (disse er gjerne små og kan lett ødelegges av tilfeldige inngrep). Rasmark, berg og kantkratt Dette er en sjelden og lite utbredt naturtype i Grane. Mange små forekomster finnes likevel, bl.a. tilknyttet vassdrag med bekkekløfter og elvejuv. Bare en lokalitet er kartlagt som denne naturtypen, men det er elementer av den innenfor flere lokaliteter. Av spesiell interesse er forekomster på kalkrik berggrunn, noe som er kjent flere steder i kommunen. Både bergvegger og rasmark vil på slike steder kunne ha kvaliteter knyttet til seg. Eksempel på typiske arter er kalktelg, blåmjelt, bergfrue, grønnburkne, samt flere arter sildrer. I likhet med for myr bør også potensielt verdifulle rasmarker og bergvegger sjekkes opp samtidig med andre typer registreringer, ikke minst miljøundersøkelser i skog. Fjell Grane har store arealer over skoggrensa, både i øst, vest, nord og dels sentralt i kommunen. Mye av dette grunnlendt og med fattig vegetasjon og dermed uten spesielt stor biologisk interesse. En del forekomster av vesentlig rikere flora med kalkkrevende fjellplanter er likevel registrert og en god del flere forekommer opplagt, spredt rundt i kommunen. Reinrose, fjellfrøstjerne og bergstarr er eksempel på karakterarter for rike fjellområder. For flere fjellplanter kan forekomstene i Grane være av regional plantegeografisk interesse, men fjellfloraen er for dårlig kartlagt til å kunne gi et godt bilde av situasjonen. Det burde vært gjennomført en mer systematisk kartlegging av kalkkrevende fjellflora i kommunen, kanskje særlig med vekt på de nordlige fjellområdene. Biologisk mangfold i Grane kommune 20 Miljøfaglig Utredning 2005

21 Tabell 5 Oversikt over hovednaturtypene i Grane kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Kulturlandskap Grane har begrenset med kulturlandskap, i betydning areal som benyttes til jordbruk, bebyggelse, infrastruktur o.l. Særlig det tradisjonelle jordbrukslandskapet har i tillegg vært i sterk tilbakegang i nyere tid, og er i praksis omtrent forsvunnet fra kommunen. Bare en lokalitet med beitemark ble da også funnet under vårt feltarbeid. De gamle artsrike slåtteengene ser ut til å være helt borte, som følge av gjengroing eller intensivering i drifta (gjødsling, jordbearbeiding). Utmarksslåttene opphørte for såpass langt tid tilbake at det er lite å se av disse på vegetasjonen nå, og seterdrifta er også en saga blott. Derimot ble det under feltarbeidet funnet et par relativt artsrike vegkanter, og trolig finnes noen av de største biologiske kulturlandskapsverdiene i kommunen i dag langs E6 og andre hovedveier! Typiske, interessante arter i vegkantene er flere arter orkideér (som brudespore og lappmarihand), rundbelg og marinøkkel, mens bakkesøte er en karakterart for gamle, tradisjonelle kulturmarker. I tillegg kommer et stort antall beitemarkssopp, særlig blant rødskivesopp og vokssopper. Bevaring av den eineste kjente, rike beitemarka i kommunen (på Ner- Laksfors) må få topp prioritet, ikke minst siden den har høy verdi og er truet av gjengroing. Hvis det skulle dukke opp andre biologisk verdifulle, tradisjonelle kulturmarker i kommunen, må det umiddelbart settes i verk tiltak for å ta vare på disse. Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av vegkantfloraen i kommunen (inkludert beitemarkssopp), for å sjekke hva som finnes og hvor verdifull denne er. Ferskvann/våtmark Vann og vassdrag utgjør viktige landskapselementer i Grane. Vefsna går som en livsnerve gjennom hele kommunen og de store vannene i sørlige deler av vassdraget dominerer landskapet. De biologisk kvalitetene i disse områdene virker likevel noe begrenset. Melde (2003) nevner bare 15 arter vannplanter fra kommunen, og stort sett vanlige arter. Årsaken er nok i første rekke for mye fattig berggrunn, slik at vannmiljøene blir relativt sure og næringsfattige. Dette betyr likevel ikke at disse er uten naturverdi, bare at de i liten grad fanges opp i dette kartleggingsarbeidet. Tilknyttet Vefsna opptrer flere verdifulle miljøer. Dette omfatter både fossefall, elveører og deltaområder. Fossefallene er særlig viktige for spesialtilpassede moser og lav, mens deltaområdene kan være spesielt rike på fugl (særlig som rasteplasser). For øvrig har kommunen flere noe kalkrike tjern, om enn ikke av like høy verdi som kjente lokaliteter i Hattfjelldal. Særlig et par vann på grensa mot denne kommunen viste seg etter nye inventeringer å ha innslag av flere kravfulle og dels rødlistede arter av kransalger og vannplanter, og ligger på grensa til å være kalksjøer. Det bør gjennomføres en mer systematisk kartlegging av flommarker og elveører i Vefsna (særlig i Svenningdalen og hoveddalføret nedenfor Trofors), trolig med vekt på insekter og dels karplanteflora. Alle tjern der det er innslag av kalkstein i eller inntil vatnet bør systematisk kartlegges m.h.p. ferskvannsplanter (ikke minst kransalger) og virvelløse dyr. Det bør klarlegges bedre om de store innsjøsystemene i sørlige deler av kommunen har spesielle og sårbare kvaliteter knyttet til seg (f.eks. kransalger og virvelløse dyr). Biologisk mangfold i Grane kommune 21 Miljøfaglig Utredning 2005

22 Tabell 5 Oversikt over hovednaturtypene i Grane kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels-/forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Skog Grane er en utpreget skogkommune, kanskje den mest markerte i så måte i hele Nordland. Og det er granskogen som dominerer, selv om det også finnes en del fjellbjørkeskog og furuskog. Det er gjort en god del kartlegginger i skog i kommunen, og til dels betydelige naturverdier er påvist.virkelig gammel, helt upåvirket skog urskog er det lite av, selv om noen små fragmenter av granurskog ser ut til å finnes opp mot snaufjellet i vest. Derimot finnes en del naturskog, d.v.s. eldre skog som har begrenset påvirkningsgrad og som ikke har vært utsatt for flatehogst. Flatehogst har riktig nok fjernet mye av naturskogen fra hoveddalførene, men fortsatt er naturskogen utbredt i et belte opp mot snaufjellet, i de fattige, furudominerte områdene i sør, samt langs deler av Auster-Vefsna. Denne gammelskogen har særlig verdi for en del arealkrevende fuglearter, f.eks. storfugl, hønsehauk og hakkespetter, moser, sopp, lav og insekter. Flere rødlistearter knyttet til dette miljøet forekommer da også i kommunen, i til dels gode bestander. Eksempel på dette er svartsonekjuke (DC), harekjuke (DC) og duftskinn (DC), mens eksempel på store sjeldenheter er urskogskjuke (E) og sibirkjuke (V). En annen verdifull og spesiell skogtype er kalkskogene. Dette er skog på svært kalkrik grunn (særlig kalkstein), vanligvis med gran som dominerende treslag, men lokalt også fjellbjørk eller furu. Her er det gjerne med rik blomsterflora, inkludert enkelte sjeldne og dels rødlistede orkidéer. I tillegg får disse områdene ofte en spesiell soppfunga, gjerne med mange rødlistearter. Nedenfor marin grense, i praksis hoveddalføret fra litt ovenfor Trofors, er det til dels store løsmasseavsetninger. Her har det mange steder blitt dannet ravinesystemer som gir grunnlag for svært fuktig granskog. Selv om de fleste nå er flatehogd, finnes det fortsatt igjen små områder med gammel skog der det opptrer et karakteristisk innslag av kravfulle, rødlistede og internasjonalt truede lavarter som trådragg. Naturtypen er kalt kystgranskog, men et mer utbredt faglig navn på dem er boreal regnskog, d.v.s. fjerne slektninger til de tropiske regnskogene. Kommunen har et klart regionalt ansvar for denne skogtypen. De finnes også flere andre meget verdifulle skogtyper i Grane. Dette gjelder ikke minst bekkekløftene, som både opptrer i sidedalfører til Vefsna og langs Auster-Vefsna. Som miljø har disse gjerne elementer både knyttet til kalkrik skog, kystgranskog og gammelskog/urskog, og de kan derfor være svært artsrike og spennende miljøer. Lungeversamfunn av lav kan være godt utiklet og i et par kløfter er den sårbre lavartene fossnever påvist. Sumpskoger finnes også hist og her, men de fleste er små. Av verdifulle lauv- eller furudominerte skoger er det derimot lite. Det meste av disse er for fattige til å fanges opp i denne kartlegginga. Enkelte frodige gråorheggeskoger langs de større vassdragene, bjørkeskoger på rik berggrunn og noe yngre ospeholt er likevel blitt funnet. En evaluering av resultatene fra MiSkartleggingen (Gaarder 2004a, c) viste at denne holdt for lav faglig kvalitet. En ny, systematisk kartlegging av biologisk verdifulle skogområder på privat grunn bør derfor få høyeste prioritet. Den planlagte landskapsplanen for Statskog sine arealer må gjennomføres og settes ut i livet. Biologisk mangfold i Grane kommune 22 Miljøfaglig Utredning 2005

23 5 Lokaliteter Databasen over verdifulle naturområder i Grane kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 282 naturtypelokaliteter. Bare et fåtall av disse lå inne i Fylkesmannens naturbase, og da primært verneområder. Et stort antall var likevel kjent for forvaltningen gjennom nøkkelbiotopkartlegginger utført av Statskog (Lie 2002) og MiS-kartlegginger utført av Skogeierforeninga nord. I tillegg kommer en del lokaliteter som ble registrert samtidig med den kommunale kartleggingen i forbindelse med utredning for vern av Lomsdal-Visten (Heggland et. al. 1994). En god del lokaliteter er likevel også nye, hovedsaklig kommet fram gjennom vårt egeet feltarbeid i 2003 og 2004, men også i noen grad ved gjennomgang av ulike litteraturkilder. For vilt har Fylkesmannen og kommunen hatt vesentlig bedre oversikt på forhånd og her har det bare kommet mindre supplement, særlig for våtmarksfugl. I alt 93 rene viltlokaliteter er registrert. I tillegg inneholder 25 av registrerte naturtypelokaliteter også viltopplysninger, og for flere av disse representerer viltforekomstene de største dokumenterte naturverdiene ved lokaltietene. En oversikt over nummer og navn på reine viltlokaliteter er gitt i tabell 7. De registrerte lokalitetene fordeler seg på alle 6 hovednaturtyper i kommunen, men med en sterk konsentrasjon til skog og svært få lokaliteter av kulturlandskap, rasmark og bergvegger. Dette var ikke helt uventet, da skogen dominerer mye av kommunen, mens det er begrenset med rasmarker og kulturlandskap. Bare tre kulturlandskapslokaliteter er likevel er stor skuffelse i forhold til forventningene og viser at det tradisjonelle jordbrukslandskapet stort sett må betraktes som tapt i kommunen. Ganske omfattende og systematiske kartlegginger i skog forklarer det høye antallet innenfor denne typen. Det er også funnet en del lokaliteter av myr, ferskvann/våtmark og fjell. Dette er likevel typer av mindre betydning sammenlignet med skog, selv om det må forventes at bedre undersøkelser i dem vil kunne øke antallet vesentlig. Nedenfor er alle naturtypelokaliteter listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og hvilke artsregistreringer som er gjort i området. Opplysningene er basert på informasjonen som er lagt inn i Natur2000, og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. Som det kommer fram både av denne oversikta og de andre kapitlene i denne rapporten, så forvalter Grane kommune store natruverdier. Dette gjelder ikke minst for flere skogsmiljøer (som gammelskog, bekkekløfter og kystgranskog), men også i noen grad ulike våtmarksmiljøer, myrer og fjellområder. Figur 11 Enga i elvekanten på Ner-Laksfors (lok. 1019). Dette er den mest artsrike enga som ble påvist i Grane kommune, og den eneste verdifulle kulturlandskapslokaltieten av betydning, bl.a. med funn av flere rødlistede beitemarkssopp. Dessverre står også denne i fare for å gro igjen. Biologisk mangfold i Grane kommune 23 Miljøfaglig Utredning 2005