Biologisk mangfold i Hurdal kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold i Hurdal kommune Miljøfaglig Utredning Rapport 2004: 69

2 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2004: 69 Utførende institusjon: Kontaktperson: ISBN-nummer: Miljøfaglig Utredning AS og Stiftelsen Siste Sjanse Bjørn Harald Larsen Finansiert av: Kontaktperson: Dato: Hurdal kommune Eivind Engh November 2004 Referanse: Larsen, B. H., Olsen, K. M., Gaarder, G. & Blindheim, T Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport : vedlegg. Referat: Som ledd i Stortingets ønsker om at alle kommuner skal kartlegge sitt biologiske mangfold, er det samlet informasjon fra Hurdal kommune i Akershus. Hovedvekten av arbeidet er lagt på verdifulle naturtyper, men det er også sammenstilt generell informasjon om naturforholdene i kommunen og forekomst av rødlistearter. 4 emneord: Biologisk mangfold Rødlistearter Kommune Kartlegging

3 Forord Stiftelsen Siste Sjanse og Miljøfaglig Utredning AS har kartlagt det biologiske mangfoldet i Hurdal kommune. Arbeidet har bestått i innsamling av data fra litteratur, databaser og ulike fagfolk, feltarbeid, innlegging av lokaliteter i kommunens database, utarbeidelse av kart over viktige områder for biologisk mangfold og utarbeidelse av denne rapporten. Feltarbeidet foregikk sommeren og høsten i Flere personer har gitt verdifulle bidrag til arbeidet med sin kunnskap om mangfoldet, og disse er nevnt i kapittel 8.4 muntlige kilder. Hovedansvarlig hos oppdragsgiver har vært skogbrukssjef Eivind Engh, som takkes for faglige innspill, praktisk bistand og godt samarbeid. I tillegg er det mottatt viktig informasjon fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Oslo/Raufoss/Tingvoll, 15. november 2004 Kjell Magne Olsen Terje Blindheim Bjørn Harald Larsen Geir Gaarder Biologisk mangfold i Hurdal kommune 3 Miljøfaglig Utredning 2004

4 Innhold Forord...3 Innhold...4 Sammendrag Bakgrunn Metoder Innsamling av informasjon Presentasjon Verdsetting Ordforklaringer Naturgrunnlaget Historisk utforsking av Hurdal Beliggenhet og topografi Klima Geologi Hovednaturtyper Lokaliteter Rødlistearter Kryptogamer Kransalger Karplanter Virvelløse dyr Amfibier og krypdyr Nye undersøkelser Kilder Generell litteratur Litteratur om Hurdal Andre skriftlige kilder Muntlige kilder...38 Vedlegg - artslister...39 Biologisk mangfold i Hurdal kommune 4 Miljøfaglig Utredning 2004

5 Sammendrag Bakgrunn og formål Det biologiske mangfoldet i Hurdal er kartlagt etter retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning (1999a). Hovedformålet med prosjektet har vært å få registrert kjente, verdifulle naturtyper i kommunen. I tillegg har det vært et mål å få oversikt over kunnskapsnivået angående mangfoldet, deriblant potensielt verdifulle naturmiljøer og sjeldne og truede arter. Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av naturtyper er brukt som rettesnor for arbeidet. Som databaseverktøy er Natur2000 brukt, mens lokalitetene er digitalisert i ArcView.. Kunnskap om det biologiske mangfoldet er samlet ved søk i skriftlige kilder, som litteratur, databaser, herbarier og dagboksnotater, ved kontakt med lokale og eksterne fagfolk og ved nye feltregistreringer. Registrerte arts- og naturforekomster er kvalitetsvurdert, og naturområdene er verdsatt som svært viktige ("A"), viktige ("B") og lokalt viktige ("C"). Resultatene foreligger i form av denne rapporten, database og kart over kjente lokaliteter. Historisk utforsking av Hurdal Før Bernt Lynge gjorde grundige undersøkelser av floraen i Hurdal på slutten av 1920-tallet, foreligger det svært få belegg i harbariesamlingene til Botanisk Museum i Oslo fra kommunen. Lynge samlet bl.a. flere kulturmarksarter som siden ikke har blitt gjenffunnet. Som i mange andre kommuner i Sør-Norge har Finn Wischmann gjort viktige innsamlinger; i Hurdal har han gjort spredte registreringer på slutten av tallet og framover. De viktigste naturfaglige registreringene i kommunen ble gjort i forbindelse med barskogsverneplanen i begynnelsen av 1990-årene. Spesielt grundige registeringer ble gjort på Fjellsjøkampen og Lushaugen på grensa mot Gran. På denne tida ble det også utført grundige kulturlandskapsregistreringer i tilknytning til nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, der tre områder i Hurdal ble prioritert i rapporten fra Oslo og Akershus. På andre halvdel av 1990-tallet ble det foretatt registreringer av dammer i kulturlandskapet med vekt på amfibier. Vårt feltarbeid ble konsentrert om kulturlandskapet og ferskvannsmiljøene, og ga mest ny kunnskap om vannrelaterte insekter og karplanter, samt en viss bedring i kunnskapsnivået når det gjelder sopp, lav, moser, øvrige ferskvannsinvertebrater og amfibier. Naturgrunnlaget Hurdal kommune utgjør det nordvestre hjørnet av Akershus fylke, like sørvest for Mjøsa. Kommunen har ingen kystlinje, men har til gjengjeld en lang strandlinje rundt nordre del av Hurdalssjøen. I nord og nordvest strekker to dalfører seg fra Hurdalssjøen og opp til hhv. 350 (Høverdalføret) og 600 mo.h. (Skrukkelidalføret). Både sør for, mellom og øst for disse dalene er det et kupert, skogkledd landskap med topper mellom 500 og 800 mo.h. I disse områdene ligger et antall spredte og relativt små myrer, samt et antall større eller mindre innsjøer og tjern. Kun små og smale områder langs vestbredden av Hurdalssjøen og oppover Høverdalføret er det flate partier med jordbruksarealer. Så å si alle deler av kommunen drenerer mot Hurdalssjøen.

6 Kommunen har en utstrekning på totalt 285 km 2 (Statens Kartverk 2001). Av dette utgjør ferskvann 24 km 2 (8 %). Av fastland utgjør skog 244 km 2 (93 %), myr 6 km 2 (2 %) og resten utgjøres av jordbruksarealer, bebyggelse og infrastruktur. Arealfordeling på ulike høydelag, viser en sterk overvekt av areal i intervallet mo.h. (178 km 2, 62 % av totalt areal). Gjennomsnittshøyden i kommunen er 450 mo.h. Hele Hurdal ligger innenfor det såkalte Oslofeltet, og berggrunnen består i all hovedsak av granitter av ulike typer: nordmarkitt, ekeritt, kjelsåsitt. Klimaet er svakt kontinentalt med liten til moderat årsnedbør og forholdsvis varme somre og kalde vintre. De lavereliggende delene av kommunen ligger innenfor sørboreal barskogssone, mens åsområdene tilhører mellomboreal sone. Naturforholdene i kommunen er sterkt preget av tidligere og eksisterende kulturpåvirkning. I skogsmiljøene er det lite biologisk gamle trær og dødt trevirke, mens spor etter beite, slått, hogst og andre indikasjoner på menneskelig aktivitet finnes over hele kommunen. Utenom verneområdet på Fjellsjøkampen er det lite urskogsnære miljøer i kommunen. Naturtyper i Hurdal Av de syv hovednaturtypene som er definert i DN-håndbok forekommer fem i Hurdal; myr, rasmark/berg/kantkratt, kulturlandskap, ferskvann/våtmark og skog. Myr er en utbredt og viktig naturtype i kommunen, spesielt i de vestre, forholdsvis nedbørrike delene. To verneområder finnes i dette området; Syslemyr (rikmyr) og Vindflomyrene (streng-flarkmyr). Myrområdene i lavlandet er for det meste grøftet for skogformål eller dyrket opp. I tillegg til verneområdene er det kartlagt ei rikmyr langs nordøstsida av Skrukkelisøen og et område med intakt lavlandsmyr rundt Buråstjern. Rasmark, berg og kantkratt ble kun registrert innenfor andre naturtyper, og da spesielt svakt utviklet edellauvskog på rasmark. Kulturlandskapet er preget av småskala jordbruksområder i et landskap dominert av skogarealer. Hurdal har fortsatt store verdier knyttet til kulturlandskapet, dels pga. at tradisjonelle bruksformer har vært opprettholdt helt fram til i dag dels pga. en stedsvis rik berggrunn, slik som i Rustadgreina. Mange verdifulle lokaliteter er kartlagt, særlig av naturbeitemarker, slåtteenger og skogsbeiter. Kulturlandskapsverdiene i kommunen er likevel betydelig redusert pga. gjengroing og gjødsling av beitemark de siste tiårene. Ugjødslede, artsrike slåtteenger er det få igjen av og er hovedsakelig å finne som små lapper inne på gårdstun eller i hager. Det ble registrert 20 områder innenfor hovednaturtypen ferskvann/våtmark. Mange av disse er lokaliteter med én eller flere rødlistede arter. Både dammer, dødisgroper, tjern, innsjøer og elver er undersøkt og kartlagt og særlig mange lokaliteter er registrert i tilknytning til de to deltaene i nordre del av Hurdalsjøen. Mange innsjøer og tjern er imidlertid fremdeles ikke undersøkt. Skog er en arealmessig viktig hovednaturtype i kommunen, og det er granskog som dominerer i større grad enn i de fleste kommuner i Sør-Norge. Intensiv utnyttelse, særlig de siste årene, har ført til sterk tilbakegang i gammelskogstilknyttede arter i landskapet. Skogbildet domineres i dag av ung og middelaldrende, lite verdifull skog biologisk sett. Bare i høyereliggende områder finnes noe større arealer med gammel, flersjiktet Biologisk mangfold i Hurdal kommune 6 Miljøfaglig Utredning 2004

7 skog tilbake. Av disse er det bare reservatet på Fjellsjøkampen som kan vise til naturverdier av regional og nasjonal interessse. Utenom gamle barskoger, ble det i kartleggingen også registrert mindre lokaliteter med svakt utviklede edellauvskoger, sumpskoger av ulike typer og rike lågurtskoger i lavereliggende deler av kommunen. Oppsummert har Hurdal kommune har et betydelig regionalt ansvar for å ta vare på slåtteenger, naturbeitemarker og skogsbeiter, urskogsnær, høyereliggende granskog og våtmarksmiljøer i tilknytning til deltaområder. Verdifulle naturområder I alt er det påvist 198 verdifulle naturområder i Hurdal med basis i DN (1999a) sitt system, se figur 1. Av disse var kun 24 lokaliteter kjent for regionale forvaltningsmyndigheter før kartleggingen, mens 121 lokaliteter er lagt inn på bakgrunn av Mis-registreringer eller nøkkelbiotopkartlegginger. Nedenfor er områdene fordelt etter naturtyper og verdi. Lokalitetene har svært forskjellig størrelse. Tabell 1 Verdifulle naturområder i Hurdal fordelt på naturtyper og verdi. A: svært viktig, B: viktig, C: lokalt viktig. Verdi Naturtype A B C Myr Intakt lavlandsmyr 1 Rikmyr 1 1 Andre viktige forekomster 1 Kulturlandskap Slåtteenger Artsrike vegkanter 1 2 Naturbeitemark Hagemark 2 Skogsbeiter 1 1 Store gamle trær 2 Ferskvann/ våtmark Deltaområder 1 Mudderbanker 2 Kroksjøer, flomdammer og 2 1 meandrerende elveparti Viktige bekkedrag 1 Rike kulturlandskapssjøer 1 Dammer Naturlig fisketomme innsjøer 1 og tjern Viktige bestander av 2 ferskvannsfisk Andre viktige forekomster 1 Skog Rik edellauvskog Rikere sumpskog 3 6 Gammel lauvskog 8 31 Urskog/gammelskog Bekkekløfter 1 Andre viktige forekomster 3 2 Sum Figur 1 Parti fra Øverbakken i Rustadgreina, naturbeitemark med forekomst av den sårbare arten flammevokssopp. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rødlistearter i Hurdal Opplysninger om rødlistearter i Hurdal er samlet fra litteratur, herbarier, databaser og feltundersøkelsene i Kunnskapsnivået varierte mye mellom de forskjellige artsgruppene før kartleggingen tok til, med forholdsvis gode kunnskaper om karplanter og amfibier, dels også om sopp. For viktige artsgrupper som virvelløse dyr og lav var Biologisk mangfold i Hurdal kommune 7 Miljøfaglig Utredning 2004

8 det svært lite opplysninger fra kommunen, mens rødlistede moser ikke var kjent. Figur 2 Solblom (hensynskrevende) på Falla vestre Foto: Bjørn Harald Larsen. Tabell 2 Forekomst av rødlistearter i Hurdal kommune. Oversikten er basert på data innlagt i Natur2000, med noen supplement. Leddyr utgjøres av insekter og krepsdyr. Rødlistekategoriene er: E (direkte truet), V (sårbar), R (sjelden), DC (hensynskrevende) og DM (bør overvåkes). Organisme gruppe Arter Rødlistekategori E V R DC DM Antall funn Sopp Lav Moser Kransalger Karplanter Muslinger Leddyr Amfibier Sum rødlistearter i kommunen med ca 70 % (fra 49 til 82), og registreringene hevet spesielt kunnskapsnivået en del for ferskvannsorganismer, karplanter, sopp, lav og moser. Kunnskapen om rødlistearter er fortsatt mangelfull i kommunen, og spesielt innenfor de store gruppene insekter og sopp kan det være mye å hente med systematiske undersøkelser i egnede habitater. Behovet for nye undersøkelser Selv om det i dette prosjektet er samlet mye data om det biologiske mangfoldet i Hurdal, er det fortsatt et stort behov for mer kunnskap. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er listet opp nedenfor, uten prioritering. Organismegrupper som det er spesielt viktig å fange opp innenfor typene er satt i parentes. Systematisk kartlegging av gjenværende, ugjødslede naturbeitemarker, skogsbeiter og slåtteenger som fortsatt er i hevd (karplanter, sopp). Registrering av artsrike vegkanter, da disse har mange av de kulturbetingede artene som før fantes på ugjødslede naturbeitemarker og slåtteenger (karplanter, sopp). Kartlegging av intakte lavlandsmyrer bør prioriteres, slik at man får en oversikt over disse og sørger for at de ikke blir ødelagt av inngrep (karplanter, moser). Bedre kartlegging av ulike skogtyper som eldre granskog langs rolig strømmende elver/bekker, lågurtskogskoger med blåveis, eldre sumpskoger og høyereliggende eldre granskog med potensiale for huldrestry (sopp, lav, moser). Feltarbeidet i forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold økte antall funn av Biologisk mangfold i Hurdal kommune 8 Miljøfaglig Utredning 2004

9 Dammer og små tjern i eller nær kulturlandskapet (amfibier, virvelløse dyr). Grundigere kartlegging av elvemusling i Gjødingelva (og eventuelt Høverelva/Hurdalselva). Naturlig fisketomme innsjøer og tjern kan huse en spesiell fauna, bl.a. med salamanderarter. Andersen (1990) lister en del vann uten fiskearter, men det fremgår ikke hvorvidt disse er naturlig fisketomme Kartlegge naturverdier knyttet til gamle, store trær i kommunen, jf tabell12 (lav, sopp, moser) Åkerrikse (E) er hørt syngende noen få steder i kommunen, bl.a. Lisbakken/Lia og Inngjerdinga i 2002 (Eie 2003, Hallgeir B. Skjelstad via Eivind Engh, i brev). Eventuelle hekkeplasser bør oppspores og forvaltes til fordel for arten. Det må forventes at flere verdifulle naturforekomster i Hurdal fortsatt ikke er kjent. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 9 Miljøfaglig Utredning 2004

10

11 Figur 3 Kart som viser beliggenheten av naturtyper med spesiell verdi for biologisk mangfold i Hurdal kommune. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 11 Miljøfaglig Utredning 2002

12 1 Bakgrunn I Stortingsmelding nr. 58 om bærekraftig utvikling har Stortinget bestemt at «alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdiklassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet en håndbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a). Hurdal kommune fikk statlige midler til kartleggingen i 2003 og ga Siste Sjanse og Miljøfaglig Utredning i samarbeid i oppdrag å gjennomføre kartlegging, innsamling og presentasjon av resultatene. Prosjektleder i kommunen har vært skogbrukssjef Eivind Engh. Kartleggingen skal være av lokaliteter med verdifulle naturtyper. Viktige utvalgskriterier er (Direktoratet for naturforvaltning 1999a): forekomst av rødlistearter kontinuitetsområder artsrike naturtyper sjeldne naturtyper viktig biologisk funksjon spesialiserte arter og samfunn naturtyper med høy produksjon naturtyper i sterk tilbakegang Kartleggingen har imidlertid ikke som mål å: få total oversikt over alle kjente arter (vanlige arter registreres ikke eller i liten grad) få total oversikt over alt areal (vanlige naturtyper registreres ikke) kartlegge arter (arter skal i første rekke registreres innenfor verdifulle naturtyper) Kunnskapen om det biologiske mangfoldet i Hurdal er gradvis bygd opp gjennom lang tid. Denne informasjonen er spredt på ulike institusjoner og kilder. Statlig og kommunal forvaltning har hatt kjennskap til mye av denne informasjonen, men flere viktige kilder er ikke blitt fullt utnyttet. Målet med dette prosjektet har både vært å få en oppdatert og mer samlende oversikt over kommunens naturverdier og kunnskapen omkring dem, og å foreta nye kartlegginger i den grad ressursene har tillatt dette. Kunnskapsmanglene er likevel fortsatt store. Det er opplagt lokaliteter som ikke er fanget opp, og selv innenfor kartlagte områder er kunnskapen om artsmangfoldet ofte mangelfull. Det vil kreve vesentlig større kartleggingsressurser før Hurdal kommune har god nok kunnskap til å kunne gjennomføre en forvaltning som fullt ut tar vare på det biologiske mangfoldet. 2 Metoder Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært rettesnor for arbeidet. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres, har vært styrende. Den deler norsk natur inn i syv hovedtyper og har valgt ut 56 naturtyper innenfor disse igjen som skal prioriteres. Også håndbokas verdsettingssystem er fulgt, samt at alle lokaliteter er lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 benyttet (basert på programmet FileMakerPro). Kommunen har foreløpig ikke skaffet seg dette verktøyet, slik at dataene blir overført til kommunen som Excel regneark. Lokalitetene er først avgrenset manuelt i felt på kart i 1: og senere digitalisert på PC. Som kartprogram er benyttet ArcView 3.2/ArcGis 8.2. DN har i sin veiledning lagt vekt på at det særlig skal fremskaffes eksisterende kunnskap og i mindre grad utføres nye Biologisk mangfold i Hurdal kommune 12 Miljøfaglig Utredning 2004

13 undersøkelser. Dette er fulgt opp i Hurdal ved innsamling av litteratur og sjekk av andre kilder. Det skriftlige materialet fra Hurdal er imidlertid begrenset, og det er derfor lagt forholdsvis stor vekt på feltarbeid for å finne viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Dette foregikk sommeren og høsten Under feltarbeidet er det blitt samlet inn belegg av en del interessante arter som er oversendt de naturhistoriske museene på Tøyen i Oslo. Artsomtaler er basert på gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.1 Innsamling av informasjon Kunnskapskildene omkring det biologiske mangfoldet i Hurdal er summert i kapittel 8. Det er tre hovedtyper kilder: skriftlige kilder personlige meddelelser nye registreringer De skriftlige kildene kan deles inn i: litteratur (verneplanarbeider, rapporter fra ulike forvaltningsrelaterte prosjekt, ekskursjonsreferater, ulike registreringsnotat/-rapporter fra biologer og spredte artikler) databaser (databasene til botanisk museum i Oslo for sopp, lav og karplanter) De personlige meddelelsene er listet opp i kapittel 8.4, sammen med en oversikt over andre fagfolk som har besøkt kommunen. Det dreier seg både om lokale, naturinteresserte personer og eksterne fagfolk. Nye registreringer ble gjennomført feltsesongen 2003, og resulterte i både supplerende informasjon om kjente lokaliteter og flere funn av nye, verdifulle områder. I kapittel 7 er det gitt en oversikt over aktuelle lokaliteter som fortsatt ikke er undersøkt. 2.2 Presentasjon Prosjektet resulterer i 3 hovedprodukter: Denne rapporten Database oppbygd i Natur2000 med alle registrerte og prioriterte lokaliteter innlagt, med opplysninger om bl.a. sted, verdi, kjente naturkvaliteter og kilder Digitalt kart med innlagte lokaliteter Denne rapporten er bygd opp på tradisjonelt vis med forord, innhold, sammendrag, innledning, materiale og metoder samt presentasjon av resultater og kilder. Resultatene omfatter: en generell del om naturgrunnlaget og naturtypene i Hurdal en spesiell del med utskrift av lokalitetene i databasen en spesiell del som viser funn av rødlistearter i kommunen. Databasen er bygd opp ved hjelp av såkalte moduler, der den grunnleggende enheten er lokalitetsbasen som fastlegger lokalitetsnavn og -nummer, koordinater for sentralpunkt i lokaliteten, samt opplysninger om hovednaturtype, grunneierforhold og kartblad. Deretter kan en gå inn i andre baser og legge inn opplysninger om naturmiljø og artsmangfold basert på lokalitetene brukt i lokalitetsbasen. Naturtypebasen brukes for å legge inn prioritert naturtype etter DN sitt system, vegetasjonstyper, områdebeskrivelse og forslag til skjøtsel og hensyn. For karplanter og virveldyr er det egne baser (karplantebasen og viltbasen) koblet direkte mot lokalitetsbasen, der opplysninger om artsfunn legges inn (dato, finner, antall, Biologisk mangfold i Hurdal kommune 13 Miljøfaglig Utredning 2004

14 kvalitetsvurdering m.m.). I tillegg er det opprettet en egen base for Andre arter der det legges inn funn av kryptogamer (lav, moser og sopp) og virvelløse dyr primært rødlistearter og signalarter på verdifulle miljøer. 2.3 Verdsetting Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (1999a) sitt system, som deler inn lokalitetene i svært viktige (A) og viktige (B) områder. I tillegg kommer områder av lokal betydning (C) som Direktoratet for naturforvaltning (1999c) har føyd til i etterkant av håndbokarbeidet. Det er satt opp 5 kriterier for verdsetting av lokalitetene: størrelse og velutviklethet (verdien øker med størrelsen og utviklingsgraden) grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) kontinuitetspreg (verdien øker med miljøets alder) sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å plassere en lokalitet som viktig eller svært viktig, og i håndboka til Direktoratet for naturforvaltning (1999a) er også rødlistearter gitt direkte verdi som viktige (arter i kategorien hensynskrevende og bør overvåkes) eller svært viktige (arter i kategorien direkte truet, sårbar og sjelden). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : Ex utryddet (extinct) Ex? utryddet for mindre enn 50 år siden (extinct?) E direkte truet (endangered) V sårbar (vulnerable) R sjelden (rare) DC hensynskrevende (declining, care demanding) DM bør overvåkes (declining, monitoring species) For øvrig vises det til Direktoratet for naturforvaltning (1999b) sin nye rødliste for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Vi har fulgt rettledningen fra DN ved verdsetting av lokalitetene så godt som mulig. En hovedgrunn for dette er at man da får sammenlignbare resultater mellom kommunene, uavhengig av hvem som utfører arbeidet. Noe skjønn er likevel ofte nødvendig, slik at det ikke kan utelukkes at andre fagfolk i noen tilfeller ville satt en annen verdi på lokalitetene. Vi har ellers tolket håndboka slik at forekomst av rødlistearter i kategori direkte truet, sårbar og sjelden automatisk gir verdi svært viktig (A), mens kategori hensynskrevende automatisk minst gir verdi viktig (B). Avvik fra dette har blitt kommentert i hvert enkelt tilfelle. 2.4 Ordforklaringer Her følger korte forklaringer på en del ord og uttrykk som av og til benyttes ved kartlegging av biologisk mangfold. Beitemarkssopp: Marklevende sopp som er knyttet til grasmarker som er lite gjødslet, jordbearbeidet og som har langvarig hevd. De har derfor et tyngdepunkt i utbredelsen i naturbeitemarker og naturenger. Biologisk mangfold: Mangfoldet av alt levende. Begrepet skal både omfatte Biologisk mangfold i Hurdal kommune 14 Miljøfaglig Utredning 2004

15 variasjonen av naturtyper, av arter og mellom arter (genetisk variasjon). Det fokuseres ofte sterkt på å bevare artsmangfoldet, men det er viktig å få med seg at vi også må ta vare på variasjonen av naturtyper, selv om disse ikke nødvendigvis er spesielt artsrike eller inneholder truede arter, og at vi ikke bare må ta vare på levedyktige bestander av en art, men også den naturlige, genetiske variasjonen til arten. Naturbeitemark: Gammel beitemark som er lite jordbearbeidet, lite gjødslet og har vært i langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Natureng/slåtteeng: Gamle slåttemarker med liten jordbearbeidingsgrad, lite gjødsling og med langvarig hevd. Dette er artsrike miljøer der mangfoldet er avhengig av fortsatt tradisjonell skjøtsel for å overleve. Naturtype: Naturtyper er et praktisk, forvaltningsrettet verktøy for å kunne dele inn naturen i enheter egnet for avgrensning og kartlegging. Direktoratet for naturforvaltning (1999a) uttrykker det slik i forbindelse med den kommunale kartleggingen: "Naturtypene er et slags felles multiplum der en prøver å fange opp alle de viktigste variasjoner på økosystemnivå". Inndelingen er biologisk basert, men er uten noen enhetlig naturfaglig basis. Det faglige grunnlaget og vinklingen på de kartlagte naturtypene varierer derfor, og det må forventes at inndeling og system kan endres etter hvert som kunnskap og erfaring med systemet bedres. Nøkkelelement: Element av stor verdi for mangfoldet. I skog gjelder det bl.a. gamle, grove trær, hule trær, bergvegger, grove steinblokker og kilder. I kulturlandskapet kan det bl.a. være store tuntrær, dammer, åkerholmer og små bekkedrag. Rødliste: Se egen oversikt i kapittel 2.3. Rødlister representerer ingen fasit for status til artsmangfoldet, og de fanger ikke opp hele variasjonsbredden til det biologiske mangfoldet. De har likevel vist seg å få meget stor gjennomslagskraft i miljøforvaltningen i de senere årene, bl.a. fordi de er oversiktlige, konkrete, de rangerer artene og de gir muligheter for å sammenligne arter og områder. Signalart: En art som indikerer miljøer med høye naturverdier. Vegetasjonstyper: Dette er samfunn av planter som stiller ganske like krav til nærings- og fuktighetsforhold, og hvor de samme artene går igjen der disse forholdene oppstår. Se Fremstad (1997) for nærmere forklaring og oppbygging av kartleggingssystem. 3 Naturgrunnlaget 3.1 Historisk utforsking av Hurdal Det er forholdsvis lite informasjon i vitenskaplige samlinger fra Hurdal kommune fra våre naturfaglige pionerer. Årsaken er trolig en kombinasjon av at kommunen ikke hadde spesielle naturkvaliteter som skilte den fra omkringliggende områder, og at Hurdal verken lå langs jernbane eller langs viktige kommunikasjonsårer mellom sør og nord eller øst og vest i Norge. Etter hvert har imidlertid alle hovednaturtyper blitt oppsøkt av fagfolk, selv om fordelingen i omfang har vært variabel. Spesiell oppmerksomhet har skogog ferskvannsmiljøene fått, og det er nok innenfor disse naturtypene kommunen har Biologisk mangfold i Hurdal kommune 15 Miljøfaglig Utredning 2004

16 de største kvalitetene og mest å oppdage fortsatt. Det har også foregått flere viktige registeringsarbeider i kulturlandskapet, mens myr- og sumpskogsområder bare har blitt undersøkt i liten grad. På organismenivå har undersøkelsene i første rekke blitt konsentrert omkring tradisjonelle grupper som virveldyr (disse behandles ikke nærmere her) og karplanter. I skogsmiljøene har også sopp- og lavfloraen blitt undersøkt godt på noen få lokaliteter (spesielt rundt Fjellsjøkampen), mens mosefloraen nesten ikke er undersøkt. Kransalger er registrert fra Hurdalssjøen, men ikke fra Hurdal kommune (Langangen 2004). Insekter og andre virvelløse dyr, som har det største artsmangfoldet, er svært lite kjent. Svensken Henrik W. Waldén har undersøkt et par lokaliteter med henblikk på landsnegler (upubliserte data, Zoologisk museum i Oslo), ferskvannssnegler er samlet ca. 10 steder (Økland 1990), på noen lokaliteter er det samlet vårfluer (Andersen m.fl. 1993), og noen musling- og storkrepsarter er kjent fra Hurdalssjøen (men ikke nødvendigvis fra Hurdal kommune; Sars 1895, Sømme 1936, Andersen 1990, Økland og Kuiper 1990, Larsen m.fl. 1999). Kommunen gjemmer antagelig fortsatt på spennende og uventede opplevelser, både i form av ukjente, fine naturområder og sjeldne arter. Resultater fra registreringer i nyere tid, bl.a. kartlegging i forbindelse med MiS-registreringene og vår kartlegging i 2003, underbygger dette. I grove trekk kjenner vi nok nå likevel viktige sider ved det biologiske mangfoldet i Hurdal. Vår kartlegging i 2003 bedret kunnskapsnivået hovedsakelig for hovednaturtypene ferskvann/våtmark og kulturlandskap, samt for artsgruppene karplanter, vannrelaterte insekter, bløtdyr i ferskvann og sopp Fra tida før 1900 finnes kun tre belegg ved Botanisk Museum i Oslo som skriver seg fra Hurdal kommune. To er udaterte funn av Søren Chr. Sommerfelt, som var sokneprest på Toten på første halvdel av 1800-tallet, mens det siste er et tilfeldig funn av en ukjent samler (Jon Rud). Utover 1900-tallet kommer noen spredte innsamlinger av Hartvig Johnsen (først i 1919, senere i 1930 og 1938). Bernt Lynge er imidlertid den store pioneren på floraen i Hurdal. I 1928 undersøkte han det meste av kommunen, og samlet flere hundre arter som ligger i herbariet på Tøyen. Dette er et viktig referansemateriale for å sammenlikne utbredelse av både naturtyper og arter på 1920-tallet i forhold til i dag. Han samlet bl.a. flere kulturmarksarter som siden har blitt svært sjeldne eller forsvunnet fra kommunen pga. store endringer i bruk og forvaltning av kulturlandskapet. Dette gjelder for eksempel rødlistearten storengkall. En annen viktig samler i Hurdal, som i så mange andre kommuner i Sør-Norge, er Finn Wischmann, som første gang besøkte kommunen i 1958, og siden har gjort registreringer i 1972, 1973, 1992 og På slutten av denne perioden er det mange innsamlinger av forskjellige botanikere fra kommunen, hvorav de viktigste er Johan Kielland-Lunds undersøkelser i skog og kulturlandskap i Skrukkelia på slutten av 1950-tallet i forbindelse med en hovedfagsoppgave (som seinere dannet grunnlag for hans doktorgradsarbeid og professorat). Kåre A. Lye besøkte også kommunen på slutten av 1960-tallet og samlet et fåtall arter. Øklands innsamlinger av ferskvannssnegler foregikk i 1955 og Biologisk mangfold i Hurdal kommune 16 Miljøfaglig Utredning 2004

17 Waldéns innsamlinger av landsnegler i De siste ti-årene har registreringsarbeidet tatt seg noe opp, men fortsatt er materialet sparsomt og lite systematisk arbeid er gjort. Foruten Finn Wischmann sine innsamlinger i 1992 og 1997, er det viktigste materialet knyttet til barskogsregisteringer utført av Siste Sjanse og NINA i forbindelse med verneplan for barskog på 1990-tallet. I disse registreringene var vekten lagt på vedboende sopp og lav. Spesielt området omkring Fjellsjøkampen, samt Lushaugenområdet på grensa mot Gran kommune ble godt undersøkt (Korsmo & Svalastog 1993, Røsok & Håpnes 1993). Fra 1970-tallet finnes også registreringer av huldrestry fra Sandbotnlia, Brennhaugen og Skabland (Sørensen & Carlsen 1972). Verneplanarbeidet for våmark og myr tok også til på 1970-tallet, og i forbindelse med myrplanen ble Syslemyr og Vindflomyrene undersøkt (Moen & Kofoed 1977). På begynnelsen av 1990-tallet ble en rekke lokaliteter i kommunen sjekket i forbindelse med nasjonal registrering av viktige kulturlandskap, og tre områder i Hurdal ble prioritert i fylkessammenheng; Øvre Rognstad, Knaisetra og Vollenga (Flatby 1992, 1994). Disse registreringene hevet kunnskapsnivået for flere sjeldne kulturmarksarter i kommunen, bl.a. solblom, enghaukeskjegg og bakkesøte. Andersen m.fl. (1993) rapporterer funn av vårfluer gjort i tidsrommet Fem av deres lokaliteter ligger i Hurdal. Sommerfugler ble fanget på Hurdal prestegård i 1968, deriblant en rødlistet nattflyart, Opigena polygona (første funn av arten i Norge; Aarvik m.fl. 2000). I 1997, 2000 og 2001 gjorde Leif Åge Strand og Britt Nina Paulsen registreringer av amfibier i Hurdal (Strand 1997, Strand og Paulsen 2000, 2001). Flaggermus er (ufullstendig) kartlagt i kommunen i 1994 (Olsen 1996). I forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold i Hurdal i 2003 ble det gjennomført feltarbeid i kommunen av Geir Gaarder, Bjørn Harald Larsen og Kjell Magne Olsen. Under dette feltarbeidet ble både kransalger, lav, sopp, karplanter, vannrelaterte virvelløse dyr og amfibier registrert, i første rekke innenfor hovednaturtypene ferskvann/våtmark og kulturlandskap, men også i noen grad skog og myr. 3.2 Beliggenhet og topografi Hurdal kommune utgjør det nordvestre hjørnet av Akershus fylke, like sørvest for Mjøsa. Nabokommuner er Nannestad (i sør), Eidsvoll (i øst), Østre og Vestre Toten (i nord) og Gran (i vest). Kommunen har ingen kystlinje, men har til gjengjeld en lang strandlinje rundt nordre del av Hurdalssjøen. I nord og nordvest strekker to dalfører seg fra Hurdalssjøen og opp til hhv. 350 (Høverdalføret) og 600 mo.h. (Skrukkelidalføret). Både sør for, mellom og øst for disse dalene er det et kupert, skogkledd landskap med topper mellom 500 og 800 mo.h. I disse områdene ligger mange spredte og relativt små myrer, samt et antall større eller mindre innsjøer og tjern. Kun på små og smale områder langs vestbredden av Hurdalssjøen og oppover Høverdalføret er det flate partier med jordbruksarealer. Så å si alle deler av kommunen drenerer mot Hurdalssjøen, som igjen renner via Andelva, Vorma og Glomma og ut i sjøen ved Fredrikstad. Kommunen har en utstrekning på totalt 285 km 2 (Statens Kartverk 2001) og er dermed Biologisk mangfold i Hurdal kommune 17 Miljøfaglig Utredning 2004

18 den 5. største av Akershus 22 kommuner. Av dette utgjør ferskvann 24 km 2 (8 %), og det er totalt 116 vann og tjern i kommunen. Av fastland utgjør skog 244 km 2 (93 %), myr 6 km 2 (2 %) og resten utgjøres av jordbruksarealer, bebyggelse og infrastruktur. Arealfordeling på ulike høydelag, viser en sterk overvekt av areal i intervallet mo.h. (178 km 2, 62 % av totalt areal). Hurdal må regnes som en lavlandskommune; bare 47 km 2 (16 %) av arealet rager over 600 mo.h. Gjennomsnittshøyden i kommunen er 450 mo.h., med høyeste og laveste punkt hhv. 175 (Hurdalssjøen) og 812 mo.h. (Fjellsjøkampen). 3.3 Klima Klimaet i Hurdal er svakt kontinentalt med liten til moderat årsnedbør og forholdsvis kalde vintre og varme somre. Forskjellene i årsnedbør og temperatur innad i kommunen er små. Vekstsesongens lengde (antall dager med gjennomsnittstemperatur større eller lik 5 o C) er mellom 170 og 180 dager, og gjennomsnittlig årstemperatur er 2-4 o C nede i bygda og 0-2 o C i åsområdene. Årsnedbøren er på mellom 700 og 1000 mm i det aller meste av kommunen, bare Skrukkelia vest for Lisæterkollen har over 1000 mm i året (Moen 1998). Områdene rundt Hurdalssjøen, Skrukkelia og dalføret mellom Hurdalsssjøen og Høversjøen tilhører sørboreal vegetasjonssone (sørlig barskogssone). Kommunens øvrige areal (dvs. åsområdene) ligger i mellomboreal sone (midtre barskogssone). Norge er også delt inn i vegetasjonsseksjoner, som sier noe om den geografiske variasjonen i vegetasjonen mellom kyst og innland. Områdene omkring og øst for Hurdalssjøen ligger innenfor overgangsseksjon (OC), som er preget av østlige trekk men svake vestlige trekk forekommer. Arealene nord og vest for Hurdalssjøen befinner seg i svakt oseanisk seksjon (O1), der svake østlige trekk inngår men vestlige trekk dominerer (Moen 1998). Tabell 4 Klimatiske og vegetasjonsgeografiske data for Hurdal kommune. Tema Mål/sone/seksjon Utbredelse Kilde Nedbør Temperatur Vegetasjonssone Vegetasjonsseksjon mm i året Hele kommunen med unntak av de helt vestlige delene mm i året Skrukkelia og åsområdene vest for Lisæterkollen -8 o til -10 o i januar Hele kommunen +12 o til +14 o i juli Hele kommune Sørboreal sone Langs Hurdalssjøen, Skrukkelia og dalføret opp til Høversjøen. Mellomboreal sone Kommunens øvrige areal Overgangsseksjon (OC) Langs og øst for Hurdalssjøen Svakt oseanisk seksjon (O1) Kommunens øvrige areal Moen 1998 Moen 1998 Moen 1998 Moen 1998 Biologisk mangfold i Hurdal kommune 18 Miljøfaglig Utredning 2004

19 3.4 Geologi Hele Hurdal ligger innenfor det såkalte Oslofeltet, og berggrunnen består i all hovedsak av granitter av ulike typer (nordmarkitt, ekeritt og kjelsåsitt), men med et lite område med kambriske/ordovisiske bergarter av marint opphav langs nederste del av Skrukkelidalføret og opp mot Svartungen. Marin grense i Hurdal ligger på ca. 215 moh., på det såkalte Berger-Asak-trinnet (Mamen 1981). Nedenfor dette høydelaget består løsmassene av mektige leireavsetninger fra den gang dette var havbunn. I åsområdene over marin grense er det svært lite løsmasser og morenemateriale. De fleste steder er det kort vei ned til bart fjell; bare i større forsenkninger er det løsmasser av betydning. 4 Hovednaturtyper Hurdal har bare fem av de syv hovednaturtypene som Direktoratet for naturforvaltning (1999a) opererer med: 1 - myr, 2 rasmark, berg og kantkratt, 4 - kulturlandskap, 5 - ferskvann/våtmark og 6 - skog. Arealmessig er skog og kulturlandskap de mest betydelige hovednaturtypene. Figur 4 Slåtteeng på Sørgarden i Skrukkelia, en naturtype det ble registrert mange verdifulle lokaliteter med i Hurdal kommune. Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 19 Miljøfaglig Utredning 2004

20 Tabell 3 Oversikt over hovednaturtypene i Hurdal kommune, med framheving av viktige områder og naturtyper. I tillegg er det satt fram forslag til kartlegging for å bedre kunnskapsnivået og utarbeidelse av skjøtsels- /forvaltningsplaner for spesielt viktige områder. Hovednaturtype, tilstand og registreringsstatus Oppfølging Myr Myr er en viktig naturtype i Hurdal, spesielt i de høyereliggende, forholdsvis nedbørrike områdene helt vest i kommunen. I dette området finnes også to større myrreservater; Syslemyr (rikmyr) og Vindflomyrene (streng-flarkmyr). Det har nok vært større arealer med myr i lavereliggende områder tidligere, men disse har vært enkle å dyrke opp. Noen har også blitt grøftet for skogbruksformål og har på den måten mistet sine naturverdier. Av myrtyper er det mest fattige nedbørsmyrer og bakkemyrer, som ikke er prioriterte kartleggingsenheter. Det er kartlagt to rikmyrer (Syslemyr og Sørgardsmyra ved Skrukkelisjøen), men disse er mer å betrakte som overganger mellom intermediær og rik myr. For øvrig er myrene rundt Buråstjern registrert som intakt lavlandsmyr, og disse er voksested for flere regionalt sjeldne karplanter, bl.a. finnmarkspors. Kommunen har trolig fortsatt enkelte rikmyrer/intermediære myrer og intakte lavlandsmyrer som ennå ikke er kartlagt. Rasmark, berg og kantkratt Dette er en sjelden og lite utbredt naturtype i Hurdal. De få og små forekomstene er uten dokumenterte naturverdier, men det er innslag av rasmark og berg tilknyttet enkelte verdifulle skogsmiljøer, inkludert noen svakt utviklede edellauvskoger. For det meste er det snakk om små arealer med ur og mindre områder med bart fjell på koller eller knauser. Ingen lokaliteter innenfor naturtypen er kartlagt i kommunen. Kulturlandskap Samtidig med andre typer kartlegging, spesielt miljøkartlegging i skog, er det viktig også å registrere forekomster av rikmyrer (disse er gjerne små og kan lett ødelegges av tilfeldige inngrep). Kartlegging av intakte lavlandsmyrer bør prioriteres, slik at man får en oversikt over disse og sørger for at de ikke blir ødelagt av inngrep. Sjekke områder med rasmark/ur på god jord mht. eventuelle forekomster av hassel og marklevende sopp knyttet til hassel, samt mulige innslag av alm og andre varmekjære arter. Figur 5 Gamle lønnetrær på Sibilrud i Skrukkelia. Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 20 Miljøfaglig Utredning 2004

21 I regional sammenheng er ikke Hurdal noen viktig jordbrukskommune. Kulturlandskapet tilhører Østlandets skogbygder og bare langs vestsida av Hurdalssjøen, et stykke opp i Skrukkelia og omkring kommunesenteret er det kornarealer av betydning. Ellers er det hovedsakelig mindre husdyrbruk i et småskala kulturlandskap. I dette landskapet ble imidlertid tradisjonelle driftsformer holdt lenger i hevd enn nede på leirslettene på Romerike, og kulturlandskapet har derfor langt større biologiske verdier i Hurdal. Så selv om en del områder gror igjen som følge av opphør i husdyrhold, er det fortsatt mange viktige naturtyper som er intakte og med et stort artsmangfold for eksempel ugjødslede naturbeitemarker, slåtteenger, hagemark (sjelden) og skogsbeiter. Kommunen har fortsatt mange intakte populasjoner av den rødlistede kulturmarksarten solblom. Tre områder i kommunen ble prioritert i forbindelse med nasjonal registtrering av viktige kulturlandskap; Øvre Rognstad, Vollenga og Knaisetra. I de to førstnevnte områdene finner vi en mosaikk av de fire tidligere nevnte naturtypene, mens Knaisetra er Akershus største setergrend. De biologisk viktigste naturbeitemarkene finner vi øverst i Skrukkelia (bl.a. Falla og Tuvsetra) og på små arealer i Rustadgreina. I Skrukkelia holdes områdene i hevd ved utmarksbeite, mens det i Rustadgreina er små, inngjerdede beitemarker på rik berggrunn som beites av sau, storfe og hest. I Skrukkelia og dels også i dalføret nord for Brustad finnes det fortsatt små, urterike slåtteenger som holdes i hevd. Dette har etter hvert blitt en sjelden naturtype i Akershus, og det er svært viktig at disse engene sikres fortsatt skjøtsel og ikke gjødsles. Hagemarkskog har blitt svært sjelden også i Hurdal, og bare et par lokaliteter ble kartlagt (Vestlia og Dalen), mens artsrike skogsbeiter (som kan være vanskelig å skille fra hagemark i kommunen pga. at det er svært lite spor etter lauving og lignende) ble funnet på Øvre og Nedre Jeppedalen langs Øyangen. Her ble også de viktigste forekomstene av solblom i kommunen registrert. For øvrig er det noen artsrike vegkanter, i Skrukkelia særlig, med bl.a. de kravfulle kulturbetingede artene bakkesøte og marinøkkel. Disse ble også funnet på beitemark ellers i Skrukkelia og i dalføret nord for Brustad. Veikantene er redningen for flere slåttavhengige arter som har blitt presset ut fra jordbrukets kulturlandskap. Det er også kartlagt enkelte store, gamle trær i kulturlandskapet bl.a. ei fredet ask på Østerud og et stort lindetre ved Brustad. Ferskvann/våtmark Vann og vassdrag utgjør viktige landskapselementer i Hurdal. Mange av de påviste rødlisteartene i kommunen er knyttet til ferskvann. Dette gjelder særlig dammer, som bl.a. inneholder amfibier (spissnutefrosk og liten salamander) og insekter, men også elvene. I Gjødingelva er elvemuslingen påvist i området ved Knaisetra (men finnes ifølge Rammeplan for lokal fiskeforvaltning, Hurdal kommune 1/ også i elven nedenfor dette området). Arten ble også delvis lett etter i Høverelva/Hurdalselva, men ble ikke påvist der. Noen få innsjøer og tjern er undersøkt: Kverntjern, Røystjernet, Puttmyra, Gjelmyrputten og Buråstjern. Av disse er det kun Puttmyra som har blitt kartfestet i naturtypesammenheng, og da på grunnlag av funn av liten salamander. De øvrige har ikke kunnet oppvise sjeldne eller truete arter i løpet av våre undersøkelser, men en grundigere undersøkelse av både disse og andre innsjøer og tjern i kommunen vil Det bør gjennomføres en systematisk kartlegging av gjenværende, ugjødslede naturbeitemarker og slåtteenger som fortsatt er i hevd. Selv om det meste av kommunen ble kartlagt i 2003, vil det fortsatt være igjen mindre og bortgjemte plasser som ikke er undersøkt (se kap. 7). Særlig bør forekomsten av beitemarkssopp og karplanter registreres. Dette er viktig å prioritere pga. at dette er av de mest truete naturtypene i kommunen og har mange kulturbetingede arter som kan forsvinne med naturtypene. Det bør gjennomføres en registrering av artsrike vegkanter, da disse har mange av de kulturbetingede artene som før fantes på ugjødslede naturbeitemarker og slåtteenger. Hurdal er trolig en av de viktigste kommunene i Akershus for artsrike skogsbeiter i hevd med kravfulle kulturmarksarter som solblom, enghaukeskjegg, hjertegras og bakkesøte. Det bør utarbeides forvaltningsplaner for de viktigste lokalitetene (Øvre og Nedre Jeppedalen, Øvre Rognstad og Dalen). Flere større trær og alleer finnes rundt om i kommunen. Noen av disse bør nok kartlegges i naturtypesammenheng (se kap. 7). Det kan finnes verdifulle mudderbanker langs Hurdalssjøens bredder, og dette bør undersøkes bedre. Kartleggingen må foregå i perioder med lav vannstand på høsten. En del av dammene som ble kartlagt i Strands (1997) prosjekt bør undersøkes på nytt, både for om mulig å påvise rødlistede amfibiearter i dammer hvor disse ikke ble funnet, og for å kartlegge andre organismegrupper enn amfibier. Dette gjelder også alle andre dammer i kommunen. Det bør utarbeides en egen Biologisk mangfold i Hurdal kommune 21 Miljøfaglig Utredning 2004

22 sikkert føre til flere interessante oppdagelser. Dødisgroper finnes bl.a. i et område vest for Lundby ved Hurdal kirke. Både Humletjern og de to gropene nordøst for dette inneholder amfibielarver, og både liten salamander og spissnutefrosk er påvist her. Deltaområdene ved Gjødingelva og Hurdalselvas utløp i Hurdalssjøen er viktige områder for en lang rekke organismer. Gjødingelvdeltaet er ikke undersøkt, mens Knaimyrene ved Hurdalselvas utløp er fredet som naturreservat. Imidlertid finnes svært viktige naturverdier like utenfor dagens reservatgrense (særlig området kalt Åsand, nord for), og dette er områder kommunen bør søke å få innlemmet i reservatet. Like øst for reservatgrensen finnes bl.a. den direkte truete kransalgen broddglattkrans. Selve Hurdalssjøen huser flere rødlistede og sjeldne organismer, men kun et fåtall av disse er registrert eller dokumentert innenfor Hurdal kommunes del av sjøen. Mudderbanker med pusleplantesamfunn er påvist et par steder rundt Hurdalssjøen, men det finnes sannsynligvis flere. Skog Det er de store, noe tunge granskogene som virkelig preger Hurdal, i sterkere grad enn de fleste andre kommuner i Sør-Norge. Kommunen har da også lange og stolte skogbrukstradisjoner og dette har lenge vært ei sentral næring i distriktet. Fortsatt er nok skogen og skogbruket en viktig del av identiteten til kommunen, men det omfattende moderne bestandsskogbruket, med sine konsekvenser både for skogøkosystemene og sysselsettingen harr nok endret situasjonen betydelig. Det foreligger mye kunnskap omkring skogbruket i Hurdal og tradisjoner ved bruken av skogen, både til tømmer, ved, beite, jakt og fangst. Vi vil ikke her gå nærmere inn på denne (skulle gjerne hatt ei god ref å vise til her xx!), men fokusere på de biologiske konsekvensene av bruken. Mennesker har nok i flere tusen år påvirket skogøkosystemene, men inntil for noen hundre år siden hadde dette hatt begrenset omfang. Unntaket har nok særlig vært hogst og tjærebrenning av det som måtte finnes av furu, som for lenge siden fjernet det som måtte være av urskogsartet furuskog, samt jordbruket som har lagt beslag på de mest produktive og varme markene, der det tidligere kan ha vært rester av gamle edellauvskoger. Selv om dette var skogtyper som dekket relativt små areal, kan de ha vært svært artsrike og det samlede artstapet for kommunen betydelig. Med oppveksten av sagbrukstradisjonene, jernverk o.l. for 300 til 500 år siden ble utnyttelsen av skogen mer omfattende. Trolig forsvant det meste av urskoger og urskogsnære miljøer fra Hurdal i denne epoken. Sammen med dem gikk opplagt et stort antall arter sterkt tilbake i antall (ikke minst de som trenger død ved), og en del forsvant nok fullstendig. Vel så stor betydning for det biologiske mangfoldet har likevel det moderne skogbruket hatt, gjennom de siste 50 årene. Svært omfattende flatehogster med påfølgende tilplantinger av ensaldret granskog, har forvaltningsplan for dammene i kulturlandskapet, som gir retningslinjer for skjøtsel og opprenskning (intervall, metoder mv.). En grundigere undersøkelse av Gjødingelva for å fastslå elvemuslingens utbredelse, eventuelt også videre undersøkelser i Høverelva/Hurdalselva for om mulig å finne arten der. Undersøke og sikre eventuelle øvrige dødisgroper i kommunen. Utbredelsen til sjeldne og truete arter i Hurdalssjøen bør forsøkes påvist også i nordenden av sjøen. Områdene like utenfor Knaimyrene naturreservat bør undersøkes ytterligere, og i hvert fall deler av disse områdene bør enten innlemmes i naturreservatet eller forvaltes på lik linje med reservatet. MiS-registreringene bør følges opp med kartlegginger av kryptogamer og karplanter i de skogsmiljøene hvor det er registrert rik bakke og mye dødved. Hvis MiS-registreringene i begrenset grad har fanget opp naturtyper som fuktig gammel granskog, sumpskoger med gran og/eller svartor og skog med rik bakkevegetasjon, bør det utføres nye, supplerende kartlegginger for bedre å klarlegge om verdifulle slike miljøer finnes. Og hvis de ikke påvises, bør det settes i gang restaurering av denne typen miljøer, da kommunen ganske opplagt har hatt en del verdier knyttet til dem tidligere. (både nyere og tidligere funn av kravfulle arter knyttet til rik sumpskog og rik lågurtskog/kalkskog underbygger dette) Kartlegging av høyereliggende granskog med potensiale for funn av huldrestry. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 22 Miljøfaglig Utredning 2004

23 etter all sannsynlighet ført til at det som kommunen hadde igjen av gammelskogstilknyttede arter har gått ytterligere sterkt tilbake i antall. Konkret kunnskap omkring disse endringene er sparsomme, men gjennom enkelte artsregistreringer (f.eks. av huldrestry) får vi indikasjoner på det. Noe tydeligere vil det nok vises ved å analysere forekomsten av en del fuglearter (som hønsehauk, storfugl o.l.). Dagens situasjon er at ung eller middelaldrende, biologisk triviell og lite verdifull skog dominerer skogsbildet sterkt i Hurdal. Bare i enkelte høyereliggende områder finnes litt større arealer med gammel, flersjiktet skog tilbake. Av disse gjenstående områdene er det bare reservatet på Fjellsjøkampen som kan vise til naturverdier av regional interesse. Faktisk er situasjonen at kommunen har klart mindre naturfaglige verdier å vise til i skog enn mange av sine nabokommuner. Dette betyr likevel ikke at Hurdal bør ta et stort ansvar for å bevare biologisk mangfold i skog. Fortsatt finnes en del områder med klare verdier. Foruten den urskogsnære skogen på Fjellsjøkampen med gode forekomster av flere rødlistearter, omfatter dette særlig andre gamle, høytliggende granskoger. I tillegg kommer mindre forekomster i laverliggende deler, dels svakt utviklede edellauvskoger, sumpskoger av ulike typer, samt rike lågurtskoger. Figur 6 Lungenever på rogn nedenfor Vestlia (lokalitet 38). Foto: Bjørn Harald Larsen. 5 Lokaliteter Databasen over verdifulle naturområder i Hurdal kommune omfatter ved sluttføring av denne rapporten 198 lokaliteter. Av disse var 24 lokaliteter kjent for regionale forvaltningsmyndigheter gjennom diverse naturfaglige registreringer i Akershus; verneplan for barskog med tilleggsundersøkeler (Korsmo & Svalastog 1993, Røsok & Håpnes 1993), verneplan for myr (Moen & Koefed 1977), nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap (Flatby 1992, 1994), amfibieregistreringer (Strand 1997) og ferskvannskartlegginger (Brandrud 2002). I alt 121 lokaliteter er lagt inn i databasen på bakgrunn av Misregistreringer eller nøkkelbiotopkartlegging i skog (Hovind 2003, Prevista 2000). De øvrige 53 lokalitetene er først registrert som viktige for biologisk mangfold gjennom dette prosjektet eller ved gjennomgang av litteratur. Noen av de "nye" lokalitetene er basert på eldre undersøkelser, men de aller fleste lokalitetene har tidligere vært helt ukjente. Det er god spredning på de like naturtypene i databasen, og det er ingen naturtyper som er overrepresentert pga. spesielle prioriteringer i feltarbeidet eller tidligere undersøkelser. At det er registrert flest viktige og svært viktige lokaliteter i kulturlandskapet viser bare at det er disse miljøene Hurdal har størst regionalt ansvar for å ta vare på. Det ble gjort grundige undersøkeler også av ferskvannsmiljøene under feltarbeidet, noe som også har medført at mange verdifulle lokaliteter har blitt skilt ut. En prioritering av kulturlandskap og ferskvannsmiljøer på bekostning av skog, som var et ønske fra oppdragsgiver pga. at Mis-registreringer ble utført i forkant av og dels parallelt med naturtypekartleggingen, har ført til at det er i skogsmiljøene de største usikkerhetene mht. forekomst og utbredelse av prioriterte kartleggingsenheter ligger (som kalkskog/lågurtskog, rikere Biologisk mangfold i Hurdal kommune 23 Miljøfaglig Utredning 2004

24 sumpskog, gammel lauvskog og urskog/gammelskog). Nedenfor er lokalitetene listet opp, sammen med opplysninger om naturtype, naturverdi og hvilke artsregistreringer som er gjort i området. Mis-lokaliteter uten artsregistreringer er ikke tatt med i tabellen. For nærmere opplysninger om verdi mv. for disse, vises det til databasen. Opplysningene er basert på informasjonen som er lagt inn i Natur2000, og for mer detaljert informasjon om lokalitetene vises det til utskrifter fra denne. En systematisk og detaljert gjennomgang av kommunen vil opplagt føre til en økning i antall lokaliteter. Det gjenstår med andre ord fortsatt en del å kartlegge. Figur 3 Mager naturbeitemark på Knaisetra (lokalitet 6). Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 24 Miljøfaglig Utredning 2004

25 Tabell 4 Registrerte lokaliteter med spesielle naturverdier i Hurdal kommune, sortert etter naturtype og verdi. Med "andre" menes at det er gjort registreringer av andre artsgrupper, vanligvis sopp, lav, moser og virvelløse dyr. I noen tilfeller er karplanter i databasen kun oppført i kommentarfeltet i Naturtypebasen, og ikke i karplanteregisteret. Mis-lokaliteter hvor det ikke er gjort artsregistreringer er ikke vist i tabellen. Dette er hovedsakelig gammelskogslokaliteter og eldre lauvskogssuksjesjoner med verdi viktig eller lokalt viktig. Lok. nr. Navn Naturtype Verdi Artsregistreringer Vilt Planter Andre Hovednaturtype myr 76 Buråstjern Intakt lavlandsmyr Viktig * 2 Syslemyr Rikmyr Svært viktig * * * 27 Sørgardsmyra Rikmyr Viktig * 1 Vindflomyrene Andre viktige forekomster Svært viktig * * * Hovednaturtype kulturlandskap 5 Øvre Rognstad Slåtteenger Svært viktig * 26 Sørgarden Slåtteenger Svært viktig * 46 Sæteråsen Slåtteenger Svært viktig * 4 Vollenga Slåtteenger Viktig * 30 Bekken Slåtteenger Viktig * 40 Holen nedre Slåtteenger Viktig * 41 Bjørtomt Slåtteenger Viktig * 45 Røsrud skisenteret Slåtteenger Viktig * 48 Søndre Rognstad hyttetomt Slåtteenger Viktig * 54 Tajet Slåtteenger Viktig * 60 Nordenga ved Hurdalssjøen Slåtteenger Viktig * 71 Øvre Tømta Slåtteenger Viktig * 25 Dølerudseter Slåtteenger Lokalt viktig * 28 Lykkja øvre Slåtteenger Lokalt viktig * 42 Finngarden Slåtteenger Lokalt viktig * 47 Garsjømoen ved Nordenga Slåtteenger Lokalt viktig * * 56 Harstad Slåtteenger Lokalt viktig * 52 Bekken nord Artsrike veikanter Viktig * 24 Røsåsen sør Artsrike vegkanter Lokalt viktig * 33 Skimteflaten Artsrike vegkanter Lokalt viktig * 22 Falla vestre Naturbeitemark Svært viktig * * 36 Øverbakken Naturbeitemark Svært viktig * * * 37 Tuvsetra Naturbeitemark Svært viktig * * 53 Bakken nord Naturbeitemark Svært viktig * * 6 Knaisetra Naturbeitemark Viktig * 23 Falla østre Naturbeitemark Viktig * * 29 Enga Naturbeitemark Viktig * 35 Dalen Naturbeitemark Viktig * 43 Dalen ved Høversjøen Naturbeitemark Lokalt viktig * 38 Vestlia Hagemark Viktig * * Biologisk mangfold i Hurdal kommune 25 Miljøfaglig Utredning 2004

26 Lok. nr. Navn Naturtype Verdi Artsregistreringer Vilt Planter Andre Hovednaturtype kulturlandskap (forts.) 44 Nord-Ringen Hagemark Viktig * 32 Jeppedalen nedre Skogsbeiter Svært viktig * 31 Jeppedalen øvre Skogsbeiter Viktig * 34 Sibilrud Store gamle trær Lokalt viktig * 39 Lund Store gamle trær Lokalt viktig * Hovednaturtype ferskvann/våtmark 3 Hurdalselvdeltaet Deltaområder Svært viktig * * 58 Haugnesodden Mudderbanker Viktig * * 61 Åsand Mudderbanker Viktig * * 73 Rustadbruk, evje sørøst Kroksjøer, flomdammer og Svært viktig * * meandrerende elveparti 76 Åsand nord Kroksjøer, flomdammer og Svært viktig * * meandrerende elveparti 14 Hurdalselva sør for Verket Kroksjøer, flomdammer og Viktig * meandrerende elveparti 13 Gjødingelva Viktige bekkedrag Svært viktig * * 15 Hurdalssjøen Rike kulturlandskapssjøer Svært viktig * * 18 Skredderbakken Dammer Svært viktig * 19 Burås, åkerdam Dammer Svært viktig * 69 Lundby, dødisgroper vest for Dammer Svært viktig * * * 74 Gjødingebråten Dammer Svært viktig * * 70 Damhytta, dam ved Dammer Viktig * * * 20 Flaen, gårdsdam Dammer Lokalt viktig * 21 Nordli, gårdsdam Dammer Lokalt viktig * 55 Hurdal Verk øst Dammer Lokalt viktig * * 16 Steinsjøen Viktige bestander av ferskvannsfisk Lokalt viktig * 17 Øyangen Viktige bestander av ferskvannsfisk Lokalt viktig * 68 Humletjern Naturlig fisketomme innsjøer og tjern Svært viktig * * * 72 Puttmyra Andre viktige forekomster Svært viktig * * Hovednaturtype skog 57 Skilledalsbekken ved Gråberga Rikere sumpskog Viktig * * * 50 Hurdal Verk vest Rikere sumpskog Lokalt viktig * 51 Buråstjern nord Rikere sumpskog Lokalt viktig * 49 Øvre Rognstad lindeholt Rik edellauvskog Svært viktig * 62 Lundbergkollen NØ Rik edellauvskog Viktig * * 7 Lushaugen Urskog/gammelskog Svært viktig * * 8 Fjellsjøkampen naturreservat Urskog/gammelskog Svært viktig * * * 10 Abbortjernsdalen Urskog/gammelskog Svært viktig * 59 Brustadkollen nord Urskog/gammelskog Svært viktig * * 63 Skandøla ved Dølsætra Urskog/gammelskog Svært viktig * * 66 Rundhaugen Urskog/gammelskog Svært viktig * Biologisk mangfold i Hurdal kommune 26 Miljøfaglig Utredning 2004

27 Lok. nr. Navn Naturtype Verdi Artsregistreringer Vilt Planter Andre Hovednaturtype skog (forts.) 67 Hagatjernhaugen Urskog/gammelskog Svært viktig * 77 Brennelva Urskog/gammelskog Svært viktig * 9 Fiskeberget Urskog/gammelskog Viktig * 188 Østerud 32 Urskog/gammelskog Viktig * 191 Østerud 35 Urskog/gammelskog Viktig * 11 Bjørnåstjernet sørøst Urskog/gammelskog Lokalt viktig * 12 Kjellerhøgda Urskog/gammelskog Lokalt viktig * 64 Røsåsberget vest Andre viktige forekomster Viktig * 65 Røsåsberget nord Andre viktige forekomster Viktig * 6 Rødlistearter Et sentralt verktøy for å identifisere og klassifisere viktige områder for biologisk mangfold er forekomst av rødlistearter. Den norske rødlista oppdateres med jevne mellomrom av Direktoratet for naturforvaltning. Den siste kom i 1999 (DN 1999b) og er basert på kjent kunnskap om ca arter innenfor 27 artsgrupper. I overkant av 20% av disse artene er ført opp på rødlista. De fleste av artsgruppene som presenteres på denne rødlista er fortsatt dårlig kjent (eller helt ukjent) i Hurdal. Den best undersøkte gruppa er karplanter, men også pattedyr, fugler og i noen grad amfibier er rimelig godt kjent. Kunnskapsnivået for viktige grupper som lav og moser er lavt, mens det ble noe hevet for karplanter, sopp og vannlevende organismer etter våre registreringer i For den mest artsrike gruppa, insekter, er lite kjent bortsett fra at det i vårt feltarbeid ble lagt vekt på kartlegging av vannrelaterte insektarter. Rødlistede fugler og pattedyr behandles ikke her (jf. tidligere utført viltkartlegging i kommunen). 6.1 Kryptogamer Av sopp er det påvist 21 rødlistearter. Av disse er 12 vedboende (med unntak av 1-2 arter er alle primært knyttet til gran) og 9 marklevende (hvorav 3 vokser i kalkskog/lågurtbarskog og 5 i naturbeitemarker og slåtteenger). I tillegg er det gjort en del funn av svartsonekjuke, rynkeskinn og duftskinn under Misregistreringene. Alle artsregistreringene fra dette prosjektet er ikke lagt inn i databasen. Både antall arter og antall funn er lavt, ikke minst hvis en f.eks. sammenligner med hva som er påvist i nabokommunene i nord (Toten) og vest (Hadeland). Dette skyldes både naturgrunnlag, kartleggingsomfang og kulturhistorie. Når det gjelder naturgrunnlaget så har sparsomt innslag av kalkrik berggrunn og varmekjære miljøer sin vesentlige andel av årsaken. Samtidig har kartleggingsomfanget vært mye mindre, og det bedret heller ikke situasjonen at det var sparsom fruktifisering av sopp under vårt feltarbeid høsten Når det gjelder kulturhistorie, så virker både det noe sparsomme innslaget av gamle kulturmarkstyper (men betydelig bedre enn på Romerike) og det Biologisk mangfold i Hurdal kommune 27 Miljøfaglig Utredning 2004

28 ganske intensive og omfattende skogbruket som har pågått, begge negativt inn. Likevel viser også de påviste rødlisteartene at til dels svært sjeldne og kravfulle arter hist og her fortsatt forekommer, både i kulturlandskapet, gamle granskoger og dels også rike lågurtgranskoger. Potensialet for å finne flere rødlistede sopp i disse skogtypene er opplagt stort. Tabell 5 Registrerte rødlistede sopp, lav og moser i Hurdal, sortert etter organismegruppe, rødlistestatus og vitenskapelig navn. Rødlistestatus etterdirektoratet for naturforvaltning (1999b). Mis = flere funn gjort under Mis-registreringene i kommunen uten at vi noe fullstendig oversikt over funn og funnsteder. Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall funn Sopp Vranglodnetunge Trichoglossum walteri E 37 1 Lappkjuke Amylocystis lapponica V 8 1 Gul snyltekjuke Antrodiella citrinella V 8 1 Brun engvokssopp Hygrocybe colemanniana V 22 1 Flammevokssopp Hygrocybe intermedia V 36, 53 2 Sjokoladekjuke Junghuhnia collabens V Phlebia subulata V 8 1 Fagerbittersopp Gymnophilus bellulus R 8 1 Liten sotgråhatt Lyophyllum semitale R Brustadkolldalen 1 Glasskjuke Physiosporinus vitreus R Tremella simplex R Tisjøen N for Mistberget 1 Ospekjuke Ceriporiopsis aneirina DC Brustadkollen 1 Kopperrød slørsopp Cortinarius orichalceus DC Øst for Hurdalssjøen 1 Duftskinn Cystostereum murraii DC 7, 8, 9, 65, Mis 4+ Rosenkjuke Fomitopsis rosea DC 8, Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata DC 5 1 Bitter vokssopp Hygrocybe mucronella DC 22 1 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC 8, 9, 188, Brustadkollen 4 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC 7, 8, 9, 10, 12, 62, Mis 6+ Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC 8, 9, 63, 191, Mis 4+ Vrangstorpigg Sarcodon lundellii DC Tisjøen N for Mistberget 1 Lav Trådragg Ramalina thrausta V 63, 77 2 Huldrestry Usnea longissima V 7, 10, 66, 67 4 Moser Grønnsko Buxbaumia viridis DM 64 1 Ròteflak Calypogeia suecica DM 63 1 Sum 25 arter 20+ lokaliteter 45+ Av lav er bare to rødlistearter påvist, begge på et par lokaliteter. Trådragg har i Hurdal sine eneste kjente forekomster i Akershus fylke, og kommunen har derfor et regionalt forvaltningsansvar for arten. For huldrestry er 4 lokaliteter inkludert her, men det finnes flere beretninger om gamle lokaliteter, og trolig har dette vært en art som tidligere var utbredt i kommunen. Nå er det dessverre bare noen små bestander igjen av denne vakre og karakteristiske arten for fuktige granskoger. Det er likevel fortsatt et håp om at begge disse artene kan gjemme seg vekk også enkelte andre steder i Hurdal. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 28 Miljøfaglig Utredning 2004

29 Mulighetene for å finne andre rødlistede busk- og bladlav vurderes derimot små ganske små, mens det bør være mulig å få med enkelte skorpelav når denne organismegruppa blir vurdert for den norske rødlista. Av moser er det bare kjent enkeltfunn av to arter, begge knyttet til morkne læger, gjerne av gran. Begge disse må forventes å forekomme flere steder i kommunen, og det samme kan gjelde enkelte andre arter knyttet til gammel skog. Nabokommunene (deriblant på Romerike) har spredte funn av rødlistede moser knyttet til kulturlandskog og våtmark. Slike bør også ha forekommet og helst også fortsatt kunne finnes i Hurdal. Bare to mosefunn og begge fra vårt feltarbeid i 2003, viser tydelig hvor mangelfull kartleggingen av kryptogamer har vært her tidligere. 6.2 Kransalger Kun to arter av kransalger er funnet i Hurdal kommune, hvorav den ene er rødlistet som direkte truet. Den andre, Nitella opaca, er en vanlig art som er funnet to steder i Hurdalssjøen innenfor Hurdals grenser, og dessuten et sted sør i sjøen. Sør i sjøen er også en tredje art, Nitella confervacea, funnet; denne er rødlistet som sjelden. Tabell 6 Registrerte rødlistede kransalger i Hurdal kommune. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødliste Lokaliteter Broddglattkrans Nitella mucronata E 76 1 Dvergglattkrans Nitella confervacea R Sørenden av Hurdalssjøen, trolig 0 i Nannestad eller Eidsvoll. Sum 1 art 1 lokalitet 1 Antall funn 6.3 Karplanter Det er kjent kun seks rødlistede karplanter for Hurdal med til sammen 18 lokalitetsfunn. Funnene er spredt over et lengre tidsrom, og to av artene er ikke registrert etter 1928 (vasstelg og storengkall) og må regnes som utgått. Vasstelg (DC) ble funnet på ei skogsmyr i nærheten av Brustad av Bernt Lynge , mens samme mann fant storengkall (DC) syd for Knaimoen skysstation Dette er områder hvor det har foregått store endringer i landskapet siden 1920-tallet, og miljøene hvor disse artene ble funnet er ganske sikkert ikke intakte. Broddtjønnaks er funnet i Hurdalssjøen i Hurdal, uten at nærmere stedangivelse er gitt (Botanisk Museum 2003c). Under feltarbeidet i 2003 fant vi enghaukeskjegg (DC) på fire lokaliteter (slåtteenger, naturbeitemark og hagemark); Øvre Rognstad, Søndre Rognstad, Sørgarden i Skrukkelia (se figur 7) Nord- Ringen. Denne kravfulle kulturmarksarten trives best på ugjødslede slåtteenger eller naturbeitemark med kalkholdig jord. Arten er i tilbakegang i hovedutbredelsesområdet på flatbygdene på Østlandet (Stabbetorp & Often 2003) og må nå regnes som en sjelden art i Akershus. Fra tidligere forelå et gammelt funn fra Løkken (Botanisk Museum 2003c). Den eneste rødlistede karplantearten Hurdal har et spesielt, regionalt forvaltningsansvar for er solblom (DC). Biologisk mangfold i Hurdal kommune 29 Miljøfaglig Utredning 2004

30 Solblommen er en tørrbakke- og slåtteengart i klar tilbakegang (Stabbetorp & Often 2003). Sammen med de østlige delene av Nes kommune har Hurdal de viktigste forekomstene i Akershus av denne tidligere vidt utbredte arten. Før våre registreringer var den kjent fra Jeppedalen langs Øyangen og Bjørtomt i Skrukkelia, samt med et gammelt funn fra Rognstadlia. Sommeren 2003 fant vi den på fem nye lokaliteter (Østre og Vestre Falla og Dalen i Skrukkelia, samt ved Bekken og Tajet i Rustadgreina), i tillegg til at vi fant flere nye delpopulasjoner på de viktigste lokalitetene; Nedre og Øvre Jeppedalen. Vrangblærerot (DC) ble funnet i området nord for Åsand, like øst for eksisterende reservat på Knaimyrene. Denne er ifølge Lid og Lid (1994) kun dokumentert fra Fredrikstad, men har også blitt funnet flere steder i Akershus de seneste årene. To av de rødlistede karplantene med sikker forekomst i Hurdal per i dag, er begge knyttet til ugjødslede beitemarker eller slåtteenger på rikt jordsmonn. Begge artene er truet av endringer i driftsformer, opphør av husdyrhold og intensiv utnytting av kulturlandskapet (oppdyrking, gjødsling mv.). Det blir derfor spesielt viktig å sikre at disse naturtypene får en forvaltning som tilfredsstiller disse artenes livsbetingelser. Dette kan bl.a. gjøres ved lokalitetene de prioriteres ved tildeling av kulturlandskapsmidler. Den tredje arten befinner seg i et område som med fordel kan innlemmes i eksisterende reservat, også fordi området den finnes i inneholder ytterligere rødlistearter. Figur 7 Enghaukeskjegg, sammen med skogstorkenebb, på Sørgarden i Skrukkelia (lokalitet 26). Foto: Bjørn Harald Larsen. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 30 Miljøfaglig Utredning 2004

31 Tabell 7 Kjente funn rødlistede karplanter i Hurdal, sortert etter rødlistestatus og vitenskapelig navn. Rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokalitet(er) Antall funn Solblom Arnica montana DC 5, 22, 23, 31, 32, 35, 38, 41, 52, Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC 5, 26, 44, 48, Løkken 5 Vrangblærerot Utricularia australis DC 76 1 Vasstelg Dryopteris cristata DC Skogmyr nær Brustad 1 Broddtjønnaks Potamogeton friesii DC Hurdalsjøen 1 Storengkall Rhinanthus serothinus spp. vernalis DC Syd for Knaimoen skysstation 1 Sum 6 arter 14 lokaliteter Virvelløse dyr Kunnskapen om virvelløse dyr i Hurdal kommune er svært mangelfull; kun spredte og tilfeldige registeringer foreligger. Elvemusling er registrert i Gjødingelva (se figur 8). usikker og vannene er ikke kartlagt i naturtypesammenheng inntil dette er avklart. Én rødlistet tegeart er registrert i kommunen, se figur 9. Liten skredder, Hydrometra gracilenta (DM), er kun kjent fra Østfold og Aust-Agder ifølge Coulianos (1998), men arten er registrert et stort antall steder i Akershus, Vestfold og Telemark i senere tid (K.M. Olsen, egne funn). I Hurdal ble den funnet i området like øst for Knaimyrene naturreservat. Figur 8 Elvemusling i Gjødingelva. Foto: Kjell Magne Olsen. Av krepsdyr er det klart at tre rødlistearter finnes i Hurdalssjøen, men vi har ikke klart å bringe på det rene om noen av disse er funnet innenfor Hurdal kommunes grenser. Edelkreps er i tillegg angitt fra Store Svartungen, Damtjern og Røtjern (Rammeplan for lokal fiskeforvaltning, Hurdal kommune 1/4-2003), men status er Figur 9 Liten skredder i området nord for Åsand. Foto: Kjell Magne Olsen. Et usikkert funn av flatbillen Cucujus cinnaberinus er gjort i Hurdal (ingen nærmere stedsangivelse i 1998 (NINA Biologisk mangfold i Hurdal kommune 31 Miljøfaglig Utredning 2004

32 Trondheim v/oddvar Hanssen 2002). Forøvrig kan nevnes at to vannkalvarter som tidligere ikke er funnet i Akershus (jf. Aagaard og Dolmen 1996) ble funnet under feltarbeidet i 2003, men ingen av disse er rødlistet. Én larve av vårfluen Beraeodes minutus (V) ble under feltarbeidet i 2003 funnet i dammen ved Gjødingebråten. Arten er kjent fra et fåtall fylker i Norge (Aagaard og Dolmen 1996). Sommerfuglbasen til Zoologisk museum i Oslo ( index.html) viser 38 arter fra Hurdal, hvorav en rødlisteart (kjølfly). Denne er funnet på prestegården i Hurdal av Finn Smestad i 1968 (L. Aarvik pers. medd.). Tabell 8 Kjente rødlistede insekter i Hurdal, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). Registreringene er sortert etter artsgruppe, rødlistestatus og latinsk navn. Kun funn som beviselig er gjort innenfor Hurdal kommunes grenser er med i siste kolonne. Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall funn Bløtdyr Elvemusling Margaritifera margaritifera V 13 1 Storkreps Edelkreps Astacus astacus DC 15, Store Svartungen, Damtjern, Røtjern Mysis Mysis relicta DC 15 1 Firetornet istidskreps Pallasea quadrispinosa DC 15 1 Teger Liten skredder Hydrometra gracilenta DM 76 1 Biller - Cucujus cinnaberinus E Hurdal 1 Vårfluer - Beraeodes minutus V 74 1 Sommerfugler Kjølfly Opigena polygona R Prestegården i Hurdal 1 Sum 8 arter 4 lokaliteter Amfibier og krypdyr Disse gruppene samles ofte under fellesbetegnelsen herptiler og omfatter 11 arter i Norge hvorav fem er rødlistet. I Hurdal kommune er kunnskapsnivået når det gjelder amfibiene nærmest tilfredsstillende, selv om det åpenbart går an å finne flere lokaliteter for de aktuelle artene, noe feltregistreringene i 2003 viser. Tre nye lokaliteter for liten salamander (V) og én ny for spissnutefrosk (R) gjør at vi nå har hhv. fire og to lokaliteter for de to artene i kommunen (se Strand 1997, Strand og Paulsen 2000, 2001). Kunnskapen om krypdyr er langt mer mangelfull, men den eneste rødlistearten i denne gruppen, slettsnok, er det lite sannsynlig å finne i Hurdal.(nærmeste lokaliteter er i Nesodden kommune). Firfisle ble registrert under Biologisk mangfold i Hurdal kommune 32 Miljøfaglig Utredning 2004

33 feltarbeidet i 2003, men sannsynligvis finnes også stålorm, buorm og hoggorm her. Det er særlig dammer i kulturlandskapet som er viktige for de to rødlisteartene i kommunen, og slike bør sikres fortsatt eksistens. Artene er imidlertid også funnet i andre typer vannansamlinger i kommunen (dødisgoper, myrtjern, kroksjøer), og en grundigere kartlegging må til for å få en god oversikt over bestandene. Tabell 9 Registrerte funn av rødlistede herptiler i Hurdal, med angivelse av nasjonal rødlistestatus etter Direktoratet for naturforvaltning (1999b). Norsk navn Latinsk navn Rødliste Lokaliteter Antall funn Liten salamander Triturus vulgaris V 19, 68,72, 73 4 Spissnutet frosk Rana arvalis R 18, 69 2 Sum 2 arter 6 lokaliteter 6 7 Nye undersøkelser Det er fortsatt behov for noe nye undersøkelser for å kunne si at det biologiske mangfoldet er godt kartlagt i Hurdal kommune. Dette skyldes i første rekke at prosjektet har hatt begrensede ressurser, og at det er store skog- og åsområder med mange mulige skog- og myrlokaliteter som ikke er undersøkt. Flere kjente og potensielt viktige lokaliteter er blitt oppsøkt, men mange står igjen. De eneste naturtypene det har vært ressurser til å kartlegge systematisk i kommunen er naturbeitemarker, slåtteenger og skogsbeiter, og i noen grad ferskvannsmiljøene i eller nær kulturlandskapet. Allikevel er det sannsynlig at det også innenfor disse naturtypene kan være uoppdagede, viktige lokaliteter bl.a. pga. at det var en dårlig soppsesong i Basert på herbariebelegg, enkelte litteraturkilder, personlige opplysninger og egne vurderinger, er det listet opp en del lokaliteter i tabellen nedenfor, der det allerede foreligger sterke indikasjoner på at lokalitetene er eller har vært biologisk verdifulle. Tabell 10 Potensielt verdifulle naturområder i Hurdal. Det er ikke foretatt noen prioritering mellom områdene. I alt er 28 lokaliteter listet opp. Lokalitetsnavn kan være feilskrevet eller med foreldet skrivemåte. UTM-koordinat med kilometers nøyaktighet bør bare betraktes som veiledende. For rødlistearter er status oppgitt i parentes bak artsnavnet. Herbariebelegg er vist med en "O"(Oslo) i parentes på kilde, ZMO henviser til Zoologisk museum i Oslo. Navn Koordinat Opplysninger Kilde Brustadkollen PN Funn av ospekjuke (DC) og granrustkjuke (DC) i Her er også gjort innsamling av landsnegler, bl.a. av skogknøttsnegl en art som er rødlistet i Sverige, som påvirkes negativt av moderne skogbruk. Anna-Elise Torkelsen (O) Klaus Høiland (O) Henrik W. Waldén (ZMO) Biologisk mangfold i Hurdal kommune 33 Miljøfaglig Utredning 2004

34 Brustadkolldalen PN Funn av liten sotgråhatt i 19772, trolig nord for lokalitet 59. Sørgården PM Naturbeitemark med variert vegetasjon og relativt artsrik flora. Tidligere slåttemark. Løkken PN Tidligere beitemark/slåtteenger, funn av enghaukeskjegg (DC) i Toppåstjern NN Innsjøer og tjern uten påviste fiskearter, hovedsakelig i høydelaget mo.h. og med ph 4-4,5. Disse kan Rundtjern PN inneholde spesielle faunaelementer, ettersom Rogntjern PN fiskepredasjon er fraværende. Bl.a. Oksetjern NN salamanderartene favoriseres av fiskens fravær. Blankputten PN Humletjern kunne også stått på denne listen, men her ble liten salamander påvist i 2003, og den er allerede Glasbergtjern NN kartlagt i naturtypesammenheng. Kverntjern ble også Kverntjern PM undersøkt i 2003, uten at noe spesielt ble funnet. Nysætertjern PN Koordinatene er ED50. Rogntjern er foreslått i Rammeplan for lokal fiskeforvaltning av 1/ som et kultiveringsfritt tjern. Store Svartungen Damtjern Røtjern Hurdalsjøen Gro Gulden (O) Flatby (1994) Hartvig Johnsen (O) Andersen 1990 Ifølge Rammeplan for lokal fiskeforvaltning, Hurdal Hurdal kommune kommune 1/ skal edelkreps være påvist i disse vannene (skjønt Røtjern ikke er avmerket som krepselokalitet på kartet s. 7), men status er usikker, og en eventuell forekomt bør dokumenteres og utredes. Skjeggerudstua, vest for PN Her skal ifølge en liste som er laget av Norges Langbrukshøgskole og Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 1976 finnes en sjelden planteart, men det har ikke lykkes å bringe på det rene hvilken art det dreier seg om, og heller ikke hvem som har gjort funnet. Hjørnemyra-Porsmyra Store gamle trær/allèer på diverse lokaliteter Ca. PM PM PM PM PM PM PM PM PN PN PN Ifølge listen nevnt over, samt utskrift fra karplantedatabasen til Botanisk museum i Oslo skal det på disse to nærliggende myrene finnes finnmarkspors, en regionalt sjelden art. Hjørnemyra ligger i Eidsvoll kommune, mens Porsmyra ligger i Hurdal. Området bør undersøkes nærmere (fra begge myrene er det kun finnmarkspors som er registrert, så øvrig flora er ukjent) NLH, FMiOA (via Hurdal kommune) NLH, FMOA (via Hurdal kommune); Botanisk museum i Oslo Tuntre, lønn, ved Finngarden Kjell Magne Olsen Tuntre, lønn ved Lund, samt én lønn til ca. 100 m mot (feltregistreringer 2003) øst Tuntre, lønn ved Bekken Bakken: kort, énsidig askeallé, neppe svært gammel Ganske stor, eldre lønn Rudsgardane; énsidig lønneallé Stor(e) gammel eik(er) ved Sand Alm og lønn Meget stor ask ved Hurdal bygdetun. Også en lønn 100 m mot SV og et par trær 100 m mot NØ, dessuten antakelig et par-tre gamle askekaller 100 m mot SØ. Én eller flere store asker nedenfor nordre Melby. Ut over disse lokalitetene bør alle setervoller og ugjødslede naturbeitemarker undersøkes mhp. beitemarkssopp i en god soppsesong, og alle dammer og små tjern i eller nær kulturlandskapet undersøkes for amfibier og virvelløse dyr. I skog bør det Biologisk mangfold i Hurdal kommune 34 Miljøfaglig Utredning 2004

35 settes inn ressurser på å kartlegge bl.a. sumpskog (alle eldre rester på bør sjekkes) og høyereliggende eldre granskog med potensiale for huldrestry. Forslag til nye undersøkelser I kapittel 4 er det nevnt en del forslag til nye, oppfølgende undersøkelser i Hurdal, fordelt på ulike hovednaturtyper. Vi foreslår å prioritere framtidig kartleggingsarbeid på enkelte felt. Disse er listet opp nedenfor uten prioritering, og organismegrupper som det er spesielt viktig å fange opp innenfor typene er satt opp i parentes. Systematisk kartlegging av gjenværende, ugjødslede naturbeitemarker, skogsbeiter og slåtteenger som fortsatt er i hevd (karplanter, sopp). Registrering av artsrike vegkanter, da disse har mange av de kulturbetingede artene som før fantes på ugjødslede naturbeitemarker og slåtteenger (karplanter, sopp). Kartlegging av intakte lavlandsmyrer bør prioriteres, slik at man får en oversikt over disse og sørger for at de ikke blir ødelagt av inngrep (karplanter, moser). Bedre kartlegging av ulike skogtyper som eldre granskog langs rolig strømmende elver/bekker, lågurtskogskoger med blåveis, eldre sumpskoger og høyereliggende eldre granskog med potensiale for huldrestry (sopp, lav, moser). Dammer og små tjern i eller nær kulturlandskapet (amfibier, virvelløse dyr). Grundigere kartlegging av elvemusling i Gjødingelva (og eventuelt Høverelva/Hurdalselva). Naturlig fisketomme innsjøer og tjern kan huse en spesiell fauna, bl.a. med salamanderarter. Andersen (1990) lister en del vann uten fiskearter, men det fremgår ikke hvorvidt disse er naturlig fisketomme Kartlegge naturverdier knyttet til gamle, store trær i kommunen, jf tabell12 (lav, sopp, moser) Åkerrikse (E) er hørt syngende noen få steder i kommunen, bl.a. Lisbakken/Lia og Inngjerdinga i 2002 (Eie 2003, Hallgeir B. Skjelstad via Eivind Engh, i brev). Eventuelle hekkeplasser bør oppspores og forvaltes til fordel for arten. Det er vår erfaring at det var forholdsvis enkelt å finne nye viktige og svært viktige lokaliteter under feltarbeidet i Hurdal kommune. Størst potensiale for å finne nye lokaliteter i disse kategoriene etter vår kartlegging er trolig innenfor hovednaturtypene skog og kulturlandskap, spesielt urskog/gammelskog, rikere sumpskog og naturbeitemark. Også intakte lavlandsmyrer og rike skogtyper med potensiale for rødslistede storsopper bør det fortsatt kunne oppdages flere lokaliteter av. Det er høyst sannsynlig også flere lokaliteter med rødlistede amfibier i kommunen, og i disse vil man også kunne fange opp sjeldne og truede arter i andre ferskvannsrelaterte grupper. Nye kartlegginger bør derfor prioriteres høyt. Inntil slike er foretatt, bør kommunen være varsom med å tillate potensielt skadelige arealinngrep uten forutgående kartlegginger. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 35 Miljøfaglig Utredning 2004

36 8 Kilder 8.1 Generell litteratur Kilder referert i rapporten utenom litteratur som inneholder stedfestet, biologisk informasjon fra Hurdal. Disse står i kapittel 8.2. Aagaard K. og Dolmen D. (red.) Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir. Trondheim. (310+diskett s.) Coulianos C.-C Annotated catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna norvegica Serie B 45 (1-2): Direktoratet for naturforvaltning 1999a. Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok Direktoratet for naturforvaltning 1999b. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport s. Direktoratet for naturforvaltning 1999c. Kartlegging av biologisk mangfold noen avklaringer rundt verdisetting. Brev av til Fylkesmennene. Flatby, S Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus fylker. Oversikt over prioriterte områder. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU rapport botanisk serie s. Lid, J. & Lid, D. T Norsk flora. 6. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo s. Mamen, H. C. (red.) Bygd og by i Norge. Akershus. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Stabbetorp, O. & Often, A Kulturbetinget botanisk mangfold i grensetraktene i Sørøst-Norge. NINA Oppdragsmelding 808: Statens Kartverk Arealstatistikk for Norge. Kommunevis informasjon. - Karsten Lien i elektronisk brev. (Fylkesvis informasjon finnes på Litteratur om Hurdal Litteratur med stedfestet, biologisk informasjon fra Hurdal, som enten er benyttet i denne rapporten og/eller er brukt som kilde i databasen. Andersen A Fiskeartenes utbredelse i Oslo og Akershus. Foreløpig rapport. - Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen s. Andersen T., Johanson K.A., Kobro S. og Ligaard S Faunistical records of caddis flies (Trichoptera) from Østfold and Akershus, SE Norway. Fauna norvegica Serie B 40: Brandrud, T. E Kartlegging av biologisk mangfold (naturtypekartlegging) i ferskvann. Innsjøer. Fylkesoversikt i Oslo og Akershus. Notat, NINA. 32 s. Dale, S., Andersen, G. S., Eie, K., Bergan, M. & Stensland, P Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus. 362 s. Eie K Åkerrikse-prosjektet i Oslo og Akershus. Toppdykker'n 26: Flatberg, K. I Myrundersøkelser i fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland sommeren K. norske Biologisk mangfold i Hurdal kommune 36 Miljøfaglig Utredning 2004

37 Vidensk. Selsk. Mus. Bot. avd., Trondheim. Upubl. rapport. Flatby, S Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus fylker, en foreløpig rapport. Fylkesmannen i Oslo/Akershus, miljøvernavdelingen. Flatby, S Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus. Oversikt over prioriterte områder. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavd. Rapport. 50 s. + vedlegg. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Utkast til verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus fylker. Rapport. 123 s. Gylseth P Rapport fra LRSK for Oslo og Akershus for Toppdykker'n 26: Gaarder, G Rapport Lushaugen. Upubl. notat. Gaarder, G., Larsen, B. H. og Østbye, T Flora- og faunaregistreringer på Totenåsen. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavd. Rapport nr. 1/91: vedlegg. Haugan, R september. Ekskursjon til Totenåsen på Østre Toten og Fjellsjøkampen i Hurdal kommune. Blyttia 51: Hovind, T. E Brev med kart og biotoptypekoder for nøkkelbiotoper i skog på MEV sin eiendom i Hurdal kommune. Brev av 15. mai 2003 til Hurdal kommune v/ Eivind Engh. Jensen, C. S Truete akvatiske invertebrater i Akershus og Oslo. Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus. Rapport. 44 s. Korsmo, H. & Svalastog, D Inventering av verneverdig barskog i Oslo og Akershus. NINA Oppdragsmelding 227: Langangen A Norges kransalger. Hefte 1. En enkel flora over norske kransalger. -.Upublisert hefte (50 s.) Larsen, B. H Overnattingsplasser for høstrastende traner i Kolbu, Østre Toten. LNU Rapport nr : Moen, A. & Kofoed, J. E Registrering av verneverdige myrer i Akershus. Rapport til Miljøverndepartementet. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Bot. avd., Trondheim. Upubl. rapp. 20 s. Olsen K.M. (red.) Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport s. Prevista Nøkkelbiotopkartlegging i OF-skoger i Øst-Norge, utskrift fra registreringsdatabase. Røsok, Ø. & Håpnes, A Forslag til skjøtsel av områder som er frafalt verneplanen for barskog i Oslo og Akershus, ut fra forekomst av truede arter. Siste Sjanse, rapport. Sars G. O An account of the Crustacea of Norway, with short descriptions and figures of all the species. Vol. I. Amphipoda. 711 s. Stabbetorp, O., Often, A., Wesenberg, J. & Wischmann, F Lokalflora for Oslo og Akershus, foreløpig utgave. Del 2. Norsk Botanisk Forening, Østlandsavd. Strand L.Å Amfibier i Hurdal kommune. Rapport for Hurdal kommune. 12 s. Strand, L. Å Forvaltningsplan for dammer og amfibier i Oslo og Akershus. Utkast mars s. + vedlegg. Strand L. Å. og Paulsen B. N Undersøkelse av strandvolltjern ved Hurdalsjøen Hotell i Hurdal kommune, med hovedvekt på amfibier. Rapport for Hurdal kommune. 5 s. Strand L. Å. og Paulsen B. N Undersøkelser av amfibieforekomster i et strandvolltjern ved Hurdalsjøen Hotell og nærliggende vannforekomster i Hurdal kommune. Rapport for Hurdal kommune. 4 s. Biologisk mangfold i Hurdal kommune 37 Miljøfaglig Utredning 2004

38 Sømme S Contributions to the biology of Norwegian fish food animals II. Some small collections of Amphipoda and Mysis relicta from Norwegian lakes. - Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. I. Matematisk-Naturvitenskapelig Klasse 1935 (9): Sørsensen, O. J. & Carlsen Huldrestry. Vi og Værket 1972 (2): 57. Torbergsen, E. M Myrundersøkelser i Oppland i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Trondheim, Rapp. Bot. Ser : Vedum, T. V Hurdal - ei skogsbygd. Plantene i Hurdal. Hurdal skolekontor. 119 s. Økland J Lakes and snails. Universal Book Services/Dr. W. Backhuys. Oestgeest. 516 s. Østbye, T Vindflomyra, Østre Toten og Hurdal kommune. Vegetasjon og fugl. Inventeringsoppgave ved Telemark Distriktshøgskole. 86 s. Aarvik L., Berggren K. og Hansen L.O Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. 192 s. 8.3 Andre skriftlige kilder Databaser, internettinformasjon o.l. med aktuell informasjon fra Hurdal. Botanisk museum i Oslo Utskrift pr. ca juni 2001 fra karplantedatabasen (601 belegg fra Hurdal kommune). Basert på excel-fil tilsendt fra museet. Botanisk museum i Oslo 2004a. Utskrift pr fra soppdatabasen (191 belegg fra Hurdal, hvorav 21 funn av rødlistearter). Hentet fra Internett. Botanisk museum i Oslo 2004b. Utskrift pr fra lavdatabasen (218 belegg fra Hurdal, hvorav 8 funn av rødlistearter). Hentet fra Internett. Botanisk museum i Oslo 2004c. Utskrift pr fra karplantedatabasen (6 belegg av rødlistearter fra Hurdal). Hentet fra Internett. 8.4 Muntlige kilder Personer som har gitt opplysninger/informasjon om naturforhold i Hurdal til forfatterene og/eller kommunen. Andre observatører er listet opp i observatørregisteret i Natur2000. Navn Ove Bakken Adresse 1413 Ås Hallgeir B. Skjelstad 2090 Hurdal Thor Østbye Leif Aarvik 2975 Vang i Valdres 1430 Ås Biologisk mangfold i Hurdal kommune 38 Miljøfaglig Utredning 2004

39 Vedlegg - artslister Vedlegg 1 Oversikt over innlagte funn av rødlistede lav, sopp og moser i databasen Natur2000 for Hurdal kommune, sortert etter lokaliteter og latinsk navn. F = funnet i forbindelse med feltarbeid på dette prosjektet, O = herbariebelegg ved Botanisk Museum Oslo. Kun første funn av arten på lokaliteten er tatt med i tabellen. Lok. nr Lokalitetsnamn Norsk namn Vitenskapleg namn Rødliste Funndato Finner/kilde 5 Øvre Rognstad Musserongvokssopp Hygrocybe fornicata DC Geir Gaarder (F) 7 Lushaugen Duftskinn Cystostereum murraii DC Røsok & Håpnes Lushaugen Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC Røsok & Håpnes Lushaugen Huldrestry Usnea longissima V Røsok & Håpnes Fjellsjøkampen Lappkjuke Amylocystis lapponica V Røsok & Håpnes Fjellsjøkampen Gul snyltekjuke Antrodiella citrinella V Leif Ryvarden (O) 8 Fjellsjøkampen Duftskinn Cystostereum murraii DC Leif Ryvarden (O) 8 Fjellsjøkampen Rosenkjuke Fomitopsis rosea DC Røsok & Håpnes Fjellsjøkampen Granrustkjuke Phellinus ferrogineofuscus DC Leif Ryvarden (O) 8 Fjellsjøkampen Fagerbittersopp Gymnopilus bellulus R K. Østmoe (O) 8 Fjellsjøkampen Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC Leif Ryvarden (O) 8 Fjellsjøkampen Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC Røsok & Håpnes Fjellsjøkampen - Phlebia subulata V K. H. Larsson (O) 8 Fjellsjøkampen Glasskjuke Physisporinus vitreus R Leif Ryvarden (O) 8 Fjellsjøkampen Huldrestry Usnea longissima V Røsok & Håpnes Fiskeberget Duftskinn Cystostereum murraii DC Røsok & Håpnes Fiskeberget Granrustkjuke Phellinus ferrogineofuscus DC Røsok & Håpnes Fiskeberget Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC Røsok & Håpnes Fiskeberget Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC Røsok & Håpnes Abbortjernsdalen Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC Røsok & Håpnes Kjellerhøgda Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC Røsok & Håpnes Falla vestre Brun engvokssopp Hygrocybe colemanniana V Bjørn Harald Larsen (F) 22 Falla vestre Bitter vokssopp Hygrocybe mucronella DC Bjørn Harald Larsen (F) 36 Øverbakken Flammevokssopp Hygrocybe intermedia V Bjørn Harald Larsen (F) 37 Tuvsetra Vranglodnetunge Trichoglossum walteri E Bjørn Harald Larsen (F) 53 Bakken nord Flammevokssopp Hygrocybe intermedia V Geir Gaarder (F) 59 Brustadkollen nord Sjokoladekjuke Junghuhnia colabens V Geir Gaarder (F) 62 Lundbergkollen NØ Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC Geir Gaarder (F) 63 Skandøla ved Trådragg Ramalina thrausta V Geir Gaarder (F) Dølsetra 63 Skandøla ved Dølsetra 63 Skandøla ved Dølsetra Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC Geir Gaarder (F) Ròteflak Calypogeia suecica DM Geir Gaarder (F) Biologisk mangfold i Hurdal kommune 39 Miljøfaglig Utredning 2002

40 Lok. Lokalitetsnamn Norsk namn Vitenskapleg namn Rødliste Funndato Finner/kilde nr 64 Røsåsberget vest Grønnsko Buxbaumia viridis DM Geir Gaarder (F) 65 Røsåsberget nord Duftskinn Cystostereum murraii DC Geir Gaarder (F) 66 Rundhaugen Huldrestry Usnea longissima V Geir Gaarder (F) 67 Hagatjernhaugen Huldrestry Usnea longissima V Geir Gaarder (F) 77 Brennelva Trådragg Ramalina thrausta V Geir Gaarder (O) 188 Østerud 32 Granrustkjuke Phellinus ferrogineofuscus DC 1999/2000 Terje Blindheim 191 Østerud 35 Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC 1999/2000 Terje Blindheim 191 Østerud 35 Rosenkjuke Fomitopsis rosea DC 1999/2000 Terje Blindheim Vedlegg 2 Oversikt over registrerte rødlistede plantearter i Hurdal kommune pr Funnene er sortert etter latinsk navn og lokalitetsnummer. Under lokalitet er det i parentes oppgitt om forekomsten ligger innenfor en lokalitet som er registrert i Natur2000, se oversikt over disse i tabell 6. Felt = funnet i forbindelse med feltarbeid på dette prosjektet, O = herbariebelegg ved Botanisk Museum Oslo. Norsk navn Latinsk navn Rødliste Koordinat Lokalitet Dato Finner Kilde Solblom Arnica Montana DC NN Rognstadlia (5) Bernt Lynge O Solblom Arnica montana DC NN Falla vestre (22) Bjørn Harald Larsen Felt Solblom Arnica montana DC NN Falla østre (23) Bjørn Harald Larsen Felt Solblom Arnica montana DC PM Jeppedalen øvre (31) Stein Flatby Flatby 1992 Solblom Arnica montana DC PM Jeppedalen øvre (31) Bjørn Harald Larsen Felt Solblom Arnica montana DC PM Jeppedalen nedre (32) Stein Flatby Flatby 1992 Solblom Arnica montana DC PM Jeppedalen nedre (32) Bjørn Harald Larsen Felt Solblom Arnica montana DC NN Dalen (35) Bjørn Harald Larsen Felt Solblom Arnica montana DC PM Vestlia (38) Ca 1970 Pers. medd. til Geir Pers. medd. Gaarder Solblom Arnica montana DC PN Bjørtomt (41) Stein Flatby Flatby 1992 Solblom Arnica montana DC PM Bekken nord (52) Geir Gaarder Felt Solblom Arnica montana DC PM Tajet (54) Geir Gaarder Felt Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC PN Øvre Rognstad (5) Stein Flatby Fltaby 1994 Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC PN Øvre Rognstad (5) Geir Gaarder Felt Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC PN Sørgarden (26) Bjørn Harald Larsen Felt Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC PN Nord-Ringen (44) Geir Gaarder Felt Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC PN Søndre Rognstad Geir Gaarder Felt hyttetomt (48) Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC PN Løkken Hartvig Johnsen O Vasstelg Dryopsis cristata DC PN Skogsmyr nær Bernt Lynge O Brustad Broddtjønnaks Potamogeton friesii DC Hurdalssjøen Jon Gjerstad O Storengkall Rhinanthus serothinus DC Syd for Knaimoen Bernt Lynge O spp. vernalis skysstation Myrstjerneblom Stellaria palustris DC Ved Hurdalssjøen Peter Benum O Vrangblærerot Utricularia australis DC PM Åsand nord (76) Kjell Magne Olsen Felt Biologisk mangfold i Hurdal kommune 40 Miljøfaglig Utredning 2002

41 Biologisk mangfold i Hurdal kommune 41 Miljøfaglig Utredning 2002