Amdal (ytre) Lokalitet nr.: Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B)

Transkript

1 Amdal (ytre) Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B)

2 Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Skifrig berggrunn (muligens noe fylitt men hovedsakelig glimmerskifer), sterkt foliert. Deler av området er muligens foliert granitt. Middels forvitrbart bergart som gir grunnlag for noe rikere jordsmonn. Bratt stup (forkastningssone) med et smalt vegetasjonsbelte med innslag av rikarter like nedenfor dette. Ellers en randsone øverst og nederst. En del store steinblokker nedenfor brattkanten. Skogen er en løvblandingsskog med dominans av bjørk (Betula), og med innslag av en rekke andre arter. Vi finner innslag av rikere arter som særlig hassel (Corylus avellana) men også ask (Fraxinus excelsior), lind (Tilia cordata) og alm (Ulmus glabra) (de to siste ble bare registrert som to enkelttrær nedenfor brattkanten). Kristorn (Ilex aquifolium) og barlind (Taxus baccata) (nedenfor brattkanten) inngår også i området. Den øverste randsonen er lynghei i gjengroingsfase med innvandring av spesielt bjørk, men også furu (Pinus sylvestris), eik (Quercus), rogn (Sorbus aucuparia), vanlig osp (Populus tremula) og kristorn. Undervegetasjon er preget av stor og tett einer (Juniperus communis) og røsslyng (Calluna vulgaris). Den nederste randsonen i sør er en løvskog (blandingsskog med bjørkedominans) som er sterkt beitepåvirket som gir overgang fra blåbærdominert feltskikt til grasdominert (bl.a. gulaks (Anthoxantum odoratum)). Dominerende treslag er bjørk og hassel med innslag av bl.a. rogn, ask, og enkelte kristorn og alm (svært lite). Klatrende eføy (Hedera helix) i trær enkelte steder. Beitepresset synker noe i de øvre deler av randsonen, og dette medfører at blåbær (Vaccinium myrtillus) kommer sterkere inn. Vegetasjonstypen kan nærmest klassifiseres som en B1b lågurtskog, oseanisk lavland-utforming (Fremstad 1997) med bjørkedominans og sterkt beitepåvirkning. Den mest interessante sonen er en smal sone like under brattkanten (noe bredere i nord). Her finner vi en rekke arter som vi ellers ikke finner, eller finner lite av andre steder. Her kan nevnes arter som barlind, krossved (Viburnum opulus), markjordbær (Fragaria vesca), enghumleblom (Geum rivale), kusymre (Primula vulgaris), storfrytle (Luzula sylvatica), fingerstarr (Carex digitata), vårmarihånd (Orchis mascula), skogmarihånd(?) (Dactylorhiza fuchsii), lundrapp (Poa nemoralis), hengeaks (Melica nutans), kranskonvall (Polygonatum verticillatum), bringebær (Rubus idaeus), tågebær

3 (Rubus saxatilis), liljekonvall (Convallaria majalis), fagerperikum (Hypericum pulchrum). Ellers er treskiktet dominert av de edelløvskog-trærne som vi har registrert i området. Skogtypen kan nærmest klassifiseres som en almlindeskog, vestlig utforming (D4c, Fremstad 1997). Viktige arter: Barlind Taxus baccata Ikke registrert i Falkbregne Polystichum aculeatum Karmøy Fingerstarr kommune Vårmarihånd Orchis mascula Brunburkne 1 og skogmarihånd er usikre bestemminger. Prioritet: A: Svært viktig B: Viktig C: Uprioritert 1: Naturtype 2: Rødlistearter 3: Vilt 4: Ferskvann B1: Viktig naturtype Forvaltning/tiltak: Grunneiere: Trussel/konflikt: Litteraturreferanser: Kommentarer: Registrerte arter: (felt 2001) alm ask barlind bergmjølke? bjønnkam bjønnskjegg bleikstarr blokkebær blåbær blåklokke bringebær brunburkne? eføy eik einer perikum revebjelle rogn rognasal rose rosenrot røsslyng sauetelg skogburkne skogmarihånd? skogstjerne skogstorkenebb skrubbær sløke slåttestarr 1 Brunburkne er knyttet til serpentin-/olivinberggrunn, og Amdal er ikke noe typisk voksested. Mulig det er svartburkne.

4 enghumleblom smalkjempe engsoleie smyle fagerperikum stankstorkenebb falkbregne storblåfjør fingerstarr storfrytle fiol tepperot fjellmarikåpe tveskjeggveronika fugletelg tågebær furu vendelrot gauksyre villeple geittelg vivendel gjerdevikke vårmarihånd gulaks gullris bjørnemose haremat engmose hassel etasjemose hegg flettemose heistarr furumose hengeaks gråmose hengeveng kråkefotmose hårfrytle kystjamnemose klokkelyng vårmose? kranskonvall kristorn bokfink krossved fuglekonge kusymre gauk kvitbergknapp gulsanger kvitveis kvitryggspett/gråspett kystmaure løvmeis legeveronika løvsanger liljekonvall måltrost lind ravn marikåpe rødstrupe markjordbær rødvingetrost matsyre spettmeis mjødurt svart-kvit fluesnapper myrtistel svarttrost olavsskjegg ormetelg ekorn osp mår

5 Bilder

6

7 Biologisk mangfold - NATURTYPE Egenskapstabell Egenskap (SOSI-navn) Verdi KOMM Firsifret kommunenummer OMR_NR Femsifret løpenummer NAVN Amdal (ytre) Navn på område Forklaring HOVEDTYPE Skog Navn på hovednaturtype (Myr, Rasmark, Fjell, Kulturlandskap, Ferskvann/våtmark, Skog, Havstand) NATURTYPE Rik edelløvskog Navn på naturtype (57 alternativer) * NAT_KODE F01 Kodeverdi for hovedtype og naturtype * VERDI B Svært viktig (A), viktig (B) og uprioritert (C) * MERKNAD Kommentarer DATAKVAL OPPHAV PTEMA/LTEMA/FTEMA DIGMSTOKK 5 STEDKVAL Middels Haugaland Naturkompetanse Meget god Vurdering av kvaliteten på informasjonen (God, Middels, Dårlig) Referanse til den som står for kartlegging/kilde til objektinformasjonene, referanse til den som står for kartlegging/informasjonen i dataene og kildetype (litteratur, feltundersøkelser, personlige meddelelser, og lignende Registrering av et punkt (PTEMA), linje (LTEMA) eller ei flate (FTEMA) Digitaliseringsmålestokk. Kartmålestokk registreringene/dataene er hentet fra/registrert på. Benyttes ved nykartlegging (eks.: 1: = 50) Stedfestingsnøyaktighet (Særs god, Meget god, Mindre god) DATO Dato for registrering (YYYYMMDD) * DN-håndbok , Biologisk mangfold