Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Transkript

1 Sellegrodd (utv) ** Referanse: Naturverdier for lokalitet Sellegrodd (utv), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2015 Kommune: Farsund Inventør: H.o.h.: moh Vegetasjonsone: nemoral 100% Areal: 310 daa Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Sammendrag Lokalitet Sellegrod (utv) ligger i Farsund kommune og har blitt kartlagt av Asplan Viak på oppdrag for Miljødirektoratet. Formålet med kartleggingen er å gi en naturfaglig vurdering av området tilbudt for frivillig vern. Området ligger i nemoral vegetasjonssone og i sterkt oseanisk seksjon. Berggrunnen består av granitter som frigjør lite plantenæringsstoff. Vegetasjonen domineres av ulike typer edelløvskog hvor blåbær-eikeskog og svak lågurt-eikeskog dominerer. Noe rikere lågurt-eikeskog (med blant annet firtann) opptrer på rikere og/eller lokalklimatisk gunstige plasser. Svakt utformet alm-lindeskog opptrer på mindre areal, hovedsakelig i vest. I hoveddalen forekommer fattig svartor-sumpskog langs bekk. Skogene på Sørlandet og i dette utredningsområdet har en lang kulturhistorie med tidligere omfattende bruk til beite, ved og lauving. De siste 10-årene har de mer utilgjengelige partiene vært lite påvirket og død-ved mengdene er økende. Det er ikke registrert rødlistearter under befaringen. Som typisk for regionen er det få rødlistearter av vedboende sopp knyttet til for eksempel eik. Det er likevel et visst potensial for funn av rødlistearter knyttet til sopp samt insekter og lav. Det tilbudte området har tre kjerneområder. Naturkvalitetene er hovedsakelig knyttet til edelløvskog. Naturkvalitetene i de nedre deler utenfor disse kjerneområdene er jevnt over ganske høye. Størstedelen av dette matrix-arealet består av eldre og fattig eikeskog med spredte innslag av spesielt osp. I forhold til parametre for verdisetting er området vurdert som høyt til middels (***/**) på urørthet og treslagsfordeling, middels (**) på størrelse, topografisk variasjon, vegetasjonsvariasjon, gamle løvtrær og edelløvtrær og arrondering. Området er vurdert som lavt (*) på kontinuitet i død ved og lavt til middels (*/**) på rikhet og på dødved mengde. De øvre deler med fattig bjørkeskog og heiområder bør ikke inkluderes i vernet da det ikke tilfører areal som anses som verneverdig, ei heller bidrar de til bedre arrondering av et verneområde. Området er isolert sett vurdert som et lokalt til regionalt verdifullt område (*/**). På grunn av nærheten til Sellegrodd NR er det vurdert som regionalt verdifullt (**). Inkludering av påpekte mangler under arrondering, ved at edelløvskog i nedre deler inkluderes i verneforslaget, vil ytterligere styrke denne verdisettingen. I den samlede vurderingen er det lagt vekt på positive kvaliteter som urørthet (ingen nyere tekniske tunge inngrep), rikere områder (spesielt i vest) med potensial for rødlistearter, relativ gammel skog for regionen ( år?), kystnær-lavereliggende og sørvendt beliggenhet/eksposisjon og nærhet til eksisterende naturreservat. Området skiller seg en del ut i fra andre edelløvskogsområder i regionen ved høyere alder på skogen og høyere innslag av rikere vegetasjon. I forhold til mangelanalyse av skogvern (Framstad et al. 2002, 2003, 2010), fanger området i middels grad opp de generelle manglene forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral vegetasjonssone samt gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog. Av mangler i Øst-Norge i nemoral vegetasjonssone, fanger området i middels grad mangelen edelløvskog. Feltarbeid Området ble undersøkt av Rune Solvang (Asplan Viak) Det ble brukt 8 timer i felt. De lavereliggende og edelløv- og løvskogsdominerte områdene ble prioritert, mens de fattige og glisne heipartiene med bjørkeskog ble kun kort befart for å få en oversikt over hele det tilbudte arealet. Tidspunkt og værets betydning Været var pent og hadde ingen innvirkning på kartleggingen. Tidspunktet anses samlet sett som godt for en verdivurdering av området. Tidspunktet er for sent på året til å kartlegge hekkende fugl og også sent for en del jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Vest-Agder og grunneiere. Det på forhånd avgrensede undersøkelsesområdet Sellegrodd (utv.) omfattet et areal på 600 daa. Området inngår i eiendommen 116/1 og tilbudt areal er utelukkende innenfor denne eiendommen. Tidligere undersøkelser Deler av området er tidligere undersøkt av Ecofact med Christian Mong (med innleid bistand av botaniker Svein Imsland) i forbindelse med kartlegging av edelløvskoger i Agder. Ecofact har avgrenset en stor lokalitet med gammel fattig edelløvskog med verdi C (lokalt viktig) som strekker seg vestover og nordover utenfor tilbudt areal.

2 Beliggenhet Området ligger nord/nordvest for Farsund sentrum i Farsund kommune nord for Hanersundet som forbinder Helvikfjorden og Sellegrodsfjorden. Naturgrunnlag Topografi Området består av bratt sør og sørøstvendt liside fra fv 465 til toppen Gumpen i vest (229 m.o.h) til Raufjellet i øst (256 m.o.h.). I øst er det en mer åpen hoveddal (gitt navnet Heistrand-dalen) hvor det går en traktorveg opp til plassen Heia med forbindelse videre innover i heiområdene. Det renner en bekk ned gjennom denne dalen. Det er en del skrinne bergframspring i området. Det er noen skråstilte bergvegger og små daler på lokaliteten som bidrar til intern topografi og ulik eksponering. Geologi Berggrunnen består av anortosittiske-charnockittiske dypbergarter fra Egersund-komplekset. Dette er granitter som frigjør lite plantenæringsstoff. Denne berggrunnen dekker store areal i regionen. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk, vegtasjonsone: nemoral 100%. Nemoral. Klima Sørvendt eksposisjon gir et varmt lokalklima selv om området ligger i sterkt oseanisk seksjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen domineres av ulike typer edelløvskog hvor blåbær-eikeskog og svak gressdominert lågurt-eikeskog dominerer. De sistnevnte er sannsynligvis tidligere beiteskoger. Noe rikere lågurt-eikeskog (med blant annet firtann) opptrer på rikere og eller lokalklimatisk gunstige plasser, spesielt i øst er det betydelige areal med rik bakkevegetasjon. Svakt utformet alm-lindeskog opptrer på mindre areal, hovedsakelig i vest. I hoveddalen forekommer fattig svartor-sumpskog langs bekk. I de øvre og høyereliggende områdene blir det fattig vegetasjon med blåbær-bjørkeskog og spredt med fattige myrer. Eik er dominerende treslag i de løvskogsdominerte partiene. I de varmekjære partiene inngår lind, hassel, søtkirsebær samt noe alm. Svartor opptrer i fuktige områder, blant annet i bekk som renner gjennom hoveddalen. Det er også en del osp, blant annet et par markerte skogholt dominert av osp. For øvrig inngår rogn, selje og bjørk spredt i de lavereliggende edelløvdominerte områdene. I de øvre og skrinne områdene dominerer småvokst bjørk. Skogstruktur og påvirkning Skogene på Sørlandet har en lang kulturhistorie med tidligere omfattende bruk til beite, ved og lauving. De siste 10-årene har de mer utilgjengelige partiene vært lite påvirket og død-ved mengdene er økende. Edelløvskogen i området har trolig en dominerende trealder rundt år, og kanskje noe eldre i mer utilgjengelige deler. Død ved finnes spredt, og er stort sett av mindre dimensjoner og lite nedbrutt. Det er liten kontinuitet i død ved. Det er også få riktig grove trær. Av største dimensjoner er følgende registrert: eik 1.95 m i omkrets (men typisk dimensjon rundt 1.25m), søtkirsebær (1.30 m), lind (1.25 m), rogn (0.70 m.). Kun et fåtall eiketrær er opp mot 2.00 m i omkrets. Grove styvingstrær (av alm og lind) inngår i liten grad, men det er registrert et par lindetrær med grove sokler. Det er også en håndfull mindre trær av lind og eik med små sokler med hulrom. Innslaget av trær med viktige strukturer for det biologiske mangfoldet som grove og gamle trær, grove greiner, hulrom og stabil og grov bark, er generelt relativt lavt, men typisk for eldre edelløvskoger i regionen som har vært lite påvirket av inngrep de siste 10-årene. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Sellegrodd (utv). Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Gumpen sør Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: B Areal: 42daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Rune Solvang (Asplan Viak) i forbindelse med kartlegging av områder tilbudt til frivillig skogvern. Lokaliteten er tidligere undersøkt av Ecofact med Christian Mong (med innleid bistand av botaniker Svein Imsland) i forbindelse med kartlegging av edelløvskoger i Agder. Ecofact har avgrenset en svært stor lokalitet med gammel fattig edelløvskog med verdi C (lokalt viktig) som dekker hele den nedre delen av tilbudt areal og strekker seg vestover og nordover utenfor tilbudt areal. To MiS-figurer med liggende død ved er registrert innenfor «vår» naturtypelokalitet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord/nordvest for Farsund sentrum i Farsund kommune nord for Hanersundet som forbinder Helvikfjorden og Sellegrodsfjorden. Lokaliteten grenser i sør mot fv 465. Lokaliteten grenser i nord mot fattigere eikeskog, men det er glidende overganger slik at grensa er ikke skarp. Det er flere smådaler/forsenkninger med rikere jordsmonn på lokaliteten, spesielt er det en slik markert dal i vest. På ryggen mellom disse dalene er det fattigere vegetasjon. Det er noe grov ras- og blokkmark nederst i lisiden.

3 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog av utforming lågurt-eikeskog og gammel edelløvskog av utforming blåbær-eikeskog. Svakt utformet rik edelløvskog av utforming rasmarkslindeskog opptrer på små areal ved bergvegger/ knauser. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogene på Sørlandet har en lang kulturhistorie med tidligere omfattende bruk til beite, ved og lauving. De siste 10-årene har de mer utilgjengelige partiene vært lite påvirket og død-ved mengdene er økende. Død ved av eik, hassel, lind, selje, bjørk og rogn finnes på lokaliteten, og er stort sett av mindre dimensjoner og lite nedbrutt. Det er liten kontinuitet i død ved. Det er også få riktig grove trær. Av største dimensjoner er følgende registrert: eik 1.95 m i omkrets (men typisk dimensjon rundt 1.25m), søtkirsebær (1.30 m), lind (1.25 m) og rogn (0.70 m.). Kun et fåtall eiketrær er opp mot 2.00 m i omkrets. Grove styvingstrær (av alm og lind) inngår i liten grad, men det er registrert et par lindetrær med grove sokler. Det er også en håndfull lind og eik med små sokler med hulrom. Det går en kraftledning helt nederst i lia. For øvrig er det få inngrep. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik. For øvrig opptrer lind, alm, hassel (mye), søtkirsebær, osp, bjørk, selje, rogn og litt gran. Norsk asal er også registrert. I partier med rikere vegetasjon opptrer firtann, lundhengeaks, skogsvingel, skogfiol, liljekonvall m.m. I partier er det gode forekomster av firtann. Det er store partier med storfrytle på lokaliteten samt blåbær. For øvrig opptrer hengeving, ormetelg, skogburkne, vendelrot, blåknapp, gullris, lundrapp og smyle med flere. Stor ospeildkjuke er registrert på osp, samt svovelkjuke og kytsrustkjuke på eik. Arter som puddertraktsopp, gul potetrøyksopp og eikeriske er registrert. Hakkemerker av hvitryggspett ble registrert. Det er et potensial for funn av rødlistearter, kanskje spesielt insekter, og trolig også innenfor gruppene vedboende sopp, barksopp og lav. Det er også et potensial for rødlistede jordboende sopp knyttet til rik bakkevegetasjon og mykorrhiza med eik, lind og hassel. Dette gjelder spesielt den vestligste dalen. Fremmede arter: Spredt fremmede bartrær er registrert (trolig sitkagran). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle edelløvskoger ved Sellegrodsfjorden. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av en rik edelløvskog med en del rik bakkevegetasjon, spesielt i et par markerte smådaler. Det er et potensial for funn av rødlistearter innenfor flere organismegrupper, spesielt innenfor jordboende sopp og insekter. Lokaliteten er i svært liten grad er påvirket av tekniske inngrep. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. 2 Heistranddalen Naturtype: Gammel sump- og kildeskog - Gammel edellauvsumpskog BMVERDI: B Areal: 6daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Rune Solvang (Asplan Viak) i forbindelse med kartlegging av områder tilbudt til frivillig skogvern. Lokaliteten er tidligere undersøkt av Ecofact med Christian Mong (med innleid bistand av botaniker Svein Imsland) i forbindelse med kartlegging av edelløvskoger i Agder. Ecofact har avgrenset en svært stor lokalitet med gammel fattig edelløvskog med verdi C (lokalt viktig) som dekker hele den nedre delen av tilbudt areal og strekker seg vestover og nordover utenfor tilbudt areal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord/nordvest for Farsund sentrum i Farsund kommune og består av en dal med en gammel (vakker) svingete grusveg opp gjennom dalen. Mot øst grenser lokaliteten til bergvegger og i vest, sør og nord til eldre og stort sett fattig eikeskog. Grensene mot omkringliggende skog er glidende. Det er mye grov stein og blokkmark på lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten klassifiseres best som gammel kildepåvirket sump- og kildeskog av utforming gammel edellauvsumpskog med svartor og overganger mot fattig eikeskog. Det er stedvis kildepreget. Bruk, tilstand og påvirkning: Det går en gammel grusveg opp gjennom lokaliteten. Det er noe død ved på lokaliteten, men for det meste små dimensjoner og lite nedbrutt, men noe middels grove trær opptrer. Den døde veden består av eik, lind og svartor, og er trolig dannet de siste årene. Eik opp mot 1.70 m i omkrets er registrert. En styvingslind med hul og grov sokkel er registrert. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av svartor og bjørk langs bekkesiget og eik og lind på kantene. Eik dominerer de tørrere partiene. Det er hassel, rogn og en del hegg i busksjiktet. Feltsjiktet er artsfattig og dominert av storbregner som skogburkne og geittelg samt ormetelg, vivendel, storfrytle, rød jonsokblom og gjøksyre. Det er mye sølvbunke i feltsjiktet som vitner om tidligere beitebruk. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle edelløvskoger ved Sellegrodsfjorden. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten er gammel kildepreget fattige sumpskog med et potensial for funn av rødlistearter. Naturtypen er trolig relativt sjelden i landskapet. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. 3 Heia Naturtype: Rik edellauvskog - Lågurt-eikeskog BMVERDI: C Areal: 5daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Rune Solvang (Asplan Viak) i forbindelse med kartlegging av områder tilbudt til frivillig skogvern. Lokaliteten er tidligere undersøkt av Ecofact med Christian Mong (med innleid bistand av botaniker Svein Imsland) i forbindelse med kartlegging av edelløvskoger i Agder. Ecofact har avgrenset en svært stor lokalitet med gammel fattig edelløvskog med verdi C (lokalt viktig) som dekker hele den nedre delen av tilbudt areal og strekker seg vestover og nordover utenfor tilbudt areal. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for Farsund sentrum i Farsund kommune nord og nordvest for Sellegrod naturreservat. Lokaliteten grenser mot bergvegger og skrinnere skog og knausskog opp mot Raufjellet samt åpen kulturmark mot plassen Heia. I lia nedenfor er det fattigere skog, men grensene er ikke skarpe og areal nedover i lia kunne vært avgrenset innenfor lokaliteten. Det er noe grov ras- og blokkmark inn mot bergveggene opp mot Raufjellet. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av rik edelløvskog av utforming svak lågurt-eikeskog. Eikeskogen er betydelig beitepåvirket. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er tidligere brukt som beiteskog og ved er trolig tatt ut jevnlig. Det er ingen særlig storvokste trær, men enkelt ganske grove eiker er registrert. En eik på 1.78 m i omkrets er registrert. Det er noe død ved i form av læger av både eik og lind på lokaliteten.

4 Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av eik. For øvrig opptrer lind, osp, rogn og noe hassel. Feltsjiktet består av mye sølvbunke samt revebjelle, engkvein, smyle, gjøksyre, ormetelg og geittelg. Eikebroddsopp er registrert på eikelæger. Fremmede arter: Det er ikke registrert fremmede arter på lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle edelløvskoger ved Sellegrodsfjorden. Verdivurdering: Lokaliteten er, under tvil, vurdert som lokalt viktig (C) da lokaliteten er en beitepåvirket edelløvskog med et visst potensial for forekomst av rødlistearter. Varmekjær beliggenhet nedenfor magasinerende bergvegger kan i kombinasjon med noen eldre trær gi et potensial for rødlistede insekter, og kanskje også sopp og andre organismegrupper. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. Beitebruk er positivt. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. Artsmangfold Karplantefloraen er dominert av trivielle arter knyttet til fattige vegetasjonstyper på betydelig areal, spesielt i de høyereliggende områdene. Det er en del partier med rik bakkevegetasjon. I partier med rikere edelløvskog inngår firtann, lundhengeaks, skogsvingel, skogfiol, liljekonvall m.m. Lungenever-samfunn er ikke registrert. Det er ikke registrert rødlistearter under befaringen. Foruten karplanter ble det fokusert på vedboende sopp og makrolav knyttet til eik, lind, osp og svartor. Enkelte belegg ble samlet inn, men få interessante funn ble gjort. Moser og skorpelav er ikke undersøkt. Typisk for regionen er det få rødlistearter av vedboende sopp knyttet til gamle edelløvtrær som for eksempel eik. Det er likevel et visst potensial for funn av slike, samt i forhold til insekter og lav. Det er også et potensial for rødlistede jordboende sopp knyttet til rik bakkevegetasjon og mykorrhiza med eik, lind og hassel. Området er trolig et representativt område for fugl knyttet til denne typen skogsmiljø. Noe mer krevende spurvefugler knyttet til skog som bøksanger, løvmeis, stjertmeis med flere og hakkespetter som hvitryggspett og dvergspett kan hekke i området. Ingen arter er registrert under feltarbeidet. Avgrensing og arrondering Det tilbudet arealet er dårlig arrondert både ifht til eksisterende Sellegrod naturreservat og ifht til å dekke hele gradienten med verdifull edelløvskog fra nederst i lisiden til tilbudt areal. Tilbudt areal går kun i en liten spiss inn mot naturreservatet. Areal på gnr/bnr 116/3 burde også vært tilbudt for en god arrondering. Den vestlige delen av denne eiendommen over tunnelen er kartlagt av oss i /5 (lite areal) nord fv 680 burde også vært tilbudt. Sørlige deler av 117/2 kunne også ha vært tilbudt. Kraftledning danner en naturlig grense for et eventuelt framtidig reservat i sør. De øvre områdene med fattig bjørkeskog og heiområder bør ikke inkluderes i et ev. reservat. Andre inngrep Det er noen tekniske inngrep innenfor området. Sentralt gjennom hoveddalen går det en gammel ferdselsåre (grusveg) som går i svinger opp gjennom dalen. Denne er en mye brukt tursti. Denne stien er avgrenset på topografisk kart. På en hylle vest for Raufjellet ligger det et eldre hus som i dag trolig brukes som fritidsbolig. Her er det åpne enger/gammel beitemark under gjengroing. Vurdering og verdisetting De nedre edelløvskogsdominerte områdene, inklusive de tre kjerneområdene med naturtypelokaliteter er samlet sett verdifullt og egnet for vern. Nærheten til Sellegrod naturreservat bidrar positivt til områdets kvaliteter selv om arronderingen i grensa mot reservatet burde vært bedre. Området fanger ikke opp kjente viktige forekomster av rødlistearter, men spesialistkartlegging av lav, sopp og insekter til riktig tidspunkt hadde trolig medført funn av rødlistearter. I forhold til mangelanalyse av skogvern (Framstad et al. 2002, 2003, 2010), fanger området i middels grad opp de generelle manglene forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral vegetasjonssone samt gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog. Av mangler i Øst-Norge i nemoral vegetasjonssone, fanger området i middels grad mangelen edelløvskog. Området har tre kjerneområder. Naturkvalitetene i de nedre deler utenfor disse kjerneområdene er jevnt over ganske høye. Dette matrix-arealet har derfor gjennomgående nokså høye verdier. Størstedelen av dette matrix-arealet består av eldre og fattig eikeskog med spredte innslag av spesielt osp. I forhold til parametre for verdisetting er området vurdert som høyt til middels (***/**) på urørthet og treslagsfordeling. I forhold til urørthet er det moderat til liten eller ingen negativ påvirkning fra nyere tids inngrep. Området er vurdert som middels på (**) på størrelse, topografisk variasjon, vegetasjonsvariasjon, gamle løvtrær og edelløvtrær og arrondering. Til å være i denne landsdelen er vegetasjonsvariasjon vurdert som ganske variert. Fuktige og kildepåvirkede vegetasjonstyper bidrar til dette. Området er vurdert som lavt (*) på kontinuitet i død ved og lavt til middels (*/**) på rikhet og på død ved mengde. Området er vurdert med kriteriet ikke relevant for gamle bartrær da det er få kvaliteter knyttet til gamle bartrær i området. Området er isolert sett vurdert som et lokalt til regionalt verdifullt område (*/**). På grunn av nærheten til Sellegrodd NR er det vurdert som regionalt verdifullt (**). Inkludering av påpekte mangler under arrondering, ved at edelløvskog i nedre deler inkluderes i verneforslaget, vil ytterligere styrke denne verdisettingen. I den samlede vurderingen er det lagt vekt på positive kvaliteter som urørthet (ingen nyere tekniske tunge inngrep), rikere områder (spesielt i vest) med potensial for rødlistearter, relativ gammel skog for regionen ( år?), kystnær-lavereliggende og sørvendt beliggenhet/eksposisjon og nærhet til eksisterende naturreservat. Området skiller seg en del ut i fra andre edelløvskogsområder i regionen ved høyere alder på skogen og høyere innslag av rikere vegetasjon.

5 I forhold til mangelanalyse av skogvern (Framstad et al. 2002, 2003, 2010), fanger området i middels grad opp de generelle manglene forholdsvis intakte områder av lavereliggende skog i nemoral vegetasjonssone samt gjenværende, forholdsvis intakte forekomster av rike skogtyper som edelløvskog. Av mangler i Øst-Norge i nemoral vegetasjonssone, fanger området i middels grad mangelen edelløvskog. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Sellegrodd (utv). Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Gumpen sør *** ** * * * ** *** ** ** ** ** - ** 2 Heistranddalen ** * * * ** * ** * ** * * - ** 3 Heia ** * * * * ** ** * * * * - * Samlet verdi Samlet vurdering ** * * ** ** ** ** ** ** * ** ** **

6 Sellegrodd (utv) (Farsund, Vest-Agder). Areal 247daa, verdi ** k Nørskår Vardefjell Heia 3 R mN 1 S Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2015 Verneverdig Rødlistet NIN Målestokk 1:9 000 område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (Mdir/FM 2015) verneområder WGS84, sonebelte 32 Hanersundet mE mE

7 Bilder fra området Sellegrodd (utv) Hoveddalen Heiastranddalen. Foto: Rune Solvang De nedre deler av kjerneområde Heiastranddalen med grov blokkmark og kildepreget svartor-sumpskog langs bekkesig i bakre del av bildet. Foto: Rune Solvang Relativt storvokst eik i kjerneområde Gumpen sør. Foto: Rune Solvang Typisk areal med fattig eldre eikeskog utenfor kjerneområdene. Foto: Rune Solvang