NOTAT DETALJREGULERING AV LANGHUS GÅRD KONSEKVENSVURDERING AV NATURMILJØ - TILLEGGSOMRÅDER JM NORGE AS OSLO SKI PLAN OG LANDSKAP OSLO MILJØRÅDGIVING

Transkript

1 JM NORGE AS DETALJREGULERING AV LANGHUS GÅRD KONSEKVENSVURDERING AV NATURMILJØ - TILLEGGSOMRÅDER OSLO SKI PLAN OG LANDSKAP OSLO MILJØRÅDGIVING FINN GRAVEM OG ANITA MYRMÆL

2

3 Sammendrag Et areal på Langhus gård i Ski kommune ønskes regulert til boliger. Det utarbeidet en egen konsekvensutredning av naturmangfold i samsvar med utredningsbehovet for dette temaet beskrevet i planprogrammet. Videre har oppdragsgiver bedt om vurdering av naturmiljøverdier av to tilleggsområder som pr. i dag grenser til, men ligger utenfor varslet planområde. Denne notatet omhandler de to tilleggsområdene som er betegnet hhv. «område rød» og «område gul». Få fuglearter ble observert i «område rød», og det ble ikke registrert rødlistede plantearter på arealet. Rådyr benytter området, og inngrep vil medføre at arealet som del av leveområde for rådyr blir forringet eller opphører. Område rød inngår i Naturbase og Follokart som en del av den svært viktige naturtypen Dalsåsen. Den delen av «område gul» som ikke er dyrka mark har en ganske stor artsrikdom både av planter og dyr, og med innslag av rødlistearter som barlind, alm og ask. Det ble også observert par av gulspurv med rødlistekategori «nær truet», trolig hekkende. Verdivurdering etter DN håndbok 13 tilsier at arealet har stor verdi for biologisk mangfold. Alt skogareal i «område gul» anbefales bevart uten inngrep mellom planlagt ny boligbebyggelse og eksisterende naturtype Dalsåsen. Dersom «område gul» skal reguleres i fremtiden anbefales området lagt inn som hensynssone naturmiljø med reguleringsbestemmelser som beskriver restriksjoner på fysiske inngrep, hogst og dumping av hageavfall. Versjon Utarbeidet av Kvalitetssikring 00 Finn Gravem dyr Anita Myrmæl planter Frode Løset 1 (13)

4 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 3 2 Metode 3 3 Beskrivelse og vurdering av tilleggsområdene Geologi og jordsmonn Vegetasjon Dyreliv Vann og vassdrag Naturtyper Rødlistearter Fremmede arter/svartelistearter 11 4 Avbøtende tiltak 12 5 Usikkerhet 12 6 Konklusjon 12 7 Referanser 13 2 (13)

5 1 Bakgrunn Planområdet for detaljregulering av Langhus gård består av et 106 daa stort areal. Ca. 94 daa av planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til fremtidig boligbebyggelse og næringsbebyggelse, mens ca. 12 daa ligger i LNF-område. Oppdragsgiver har bedt om registrering av naturmiljøverdier av ytterligere to områder som i dag grenser til, men ligger utenfor selve planområdet. Arealene er i dette notatet betegnet hhv. «tilleggsområde rød» og «tilleggsområde gul», se (Figur 1.1). Figur 1.1. Kartet viser avgrensning av de to områdene som er kartlagt for naturmangfold. 2 Metode Det ble gjort søk i Naturbase, i Ski kommunes kartportal Follokart og i Artskart pr. juli Litteratur om tidligere kartlegginger i områdene ble gjennomgått, herunder kartlegging av Biologiske mangfold i Ski kommune (Stokland 2000), notat om karplantefloraen på Dalsåsen (Often m.fl. 1998) og Ornitologisk vurdering av skogstrekningen mellom Kleiva og Punkt 99 (Gaathaug 1998). Den 17. juni ble rødt område undersøkt med hensyn på fugl og sportegn av pattedyr. I ettertid ble planområdet utvidet til også å omfatte gult område. Det ble derfor gjennomført en ny kartlegging 5. juli 2016, som omfattet både rødt og gult område. 3 (13)

6 Kartleggingen av fugl ble gjort ved å lytte etter sang i 5 minutter fra en fast lyttepost i rødt området og fra tre poster innenfor gult område (Figur 2.1). I tillegg ble begge områdene gjennomgått for å observere fugl og eventuelle sportegn etter pattedyr. Kartleggingen foregikk fra ca. kl om morgenen de to dagene. Mandag 5. juli 2016 ble det også gjennomført en kartlegging i planområdet av botaniker fra Sweco. Det ble sett spesielt etter områder som oppfyller krav til naturtyper beskrevet i DN håndbok (oppdatert 2007). Det ble også sett etter arter som står oppført på Norsk rødliste 2015 og arter på Norsk svarteliste Figur 2.1. Hvit farge angir eksisterende boligområder, grønt: skog, gult: dyrket mark. Lytteposter for sang av fugl er markert med grønne punkt, funn av barlind (rødt punkt) og kjempebjørnekjeks (svart punkt), LNF-områder (rødt og mørkegrønt, hvorav det mørkegrønne ikke er med i denne undersøkelsen), bolig innenfor bevaringssone (gult) utvidet registeringsområde (gul strek) kløft, tørrbakke og rik blandingsskog (brun strek), svært viktig og lokalt viktig naturområder (grønn skravur). 4 (13)

7 3 Beskrivelse og vurdering av tilleggsområdene «Tilleggsområde rød» består av skog og et mer åpent område som tidligere synes å ha vært slått eller dyrket. Nærmest dyrkamarka er det en grop der det synes å ha vært hentet masse. Videre er det tidligere dumpet stein, trolig fra tiden marka rundt ble dyrket opp. «Tilleggsområde gul» består i nordlige del av dyrket mark hvor det i dag dyrkes korn. Midtre del av området er en skogbevokst åsrygg som grenser til den svært viktige naturtypen rik edelløvskog Dalsåsen (BN ). Sørligste delen av område «gul» omfatter nordlige del av bekkekløft der Gamle kongevei krysser Nordåsbekken. 3.1 Geologi og jordsmonn NGUs bergartsdatabase dekker ikke denne delen av Ski kommune, men bergartene for øvrig på Langhus består ifølge databasen av gneiser med innslag av amfibolitt og kalksilikatlinser (Stora Le-Marstrandformasjonen). Gneis forvitrer sakte og gir jord med lite næringsstoffer. Innslagene av kalk gir mer næringsrik jord med grunnlag for rikere vegetasjon. Ifølge NGUs løsmassekart er det i hovedsak marine avsetninger der det i dag er dyrkamark i østlige del og bart fjell eller stedvis med tynt dekke i vestlige del. 3.2 Vegetasjon Tilleggsområde «rød» Registrerte plantearter fra kartlegging : Karplanter tre- og busksjikt Karplanter feltsjikt Moser, sopp og lav Rogn Hassel Gran Furu Selje Rødhyll (HI*) Einer Bjørk Osp Spisslønn Svenskasal (ev. alpeasal) Vendelrot Bringebær Stormarimjelle Stornesle Storsyre Skogsnelle Hundegras Kvitmaure Liljekonvall Tiriltunge Gullris Legeveronika Torskemunn Harekløver Sølvmure Gulmaure Rødknapp Ryllik Grasstjerneblom Hårfrytle Hengeaks Skogkløver Smyle Balderbrå Stemor Etasjemose Furumose Messinglav Vanlig kvistlav (*HI svartelistekategori høy risiko). 5 (13)

8 Tilleggsområde «gul» Registrerte plantearter fra kartlegging : Karplanter tre- og busksjikt Karplanter feltsjikt Moser, sopp og lav Rogn Osp Gran Selje Hegg Gråor Hassel Einer Barlind (VU*) Svartmispel Ask (VU*) Rødhyll (HI*) Krossved Fuglevikke Prestekrage Hundekjeks Bringebær Blåklokke Tepperot Sølvbunke Bleikstarr Fagerklokke Kvitmaure Stornesle Stankstorkenebb Springfrø Åkerdylle Krattmjølke Sløke Hundegras Timotei Oretelg Bakkeveronika Kratthumleblom Rød jonsokblom Mjødurt Vendelrot Kranskonvall Tysbast Skogsnelle Gauksyre Hundekveke Kvitveis Firblad Trollbær Bakkeveronika Marikåpe sp. Gauksyre Firkantperikum Knollerteknapp Fugletelg Sisselrot Markjordbær Liljekonvall Skogsalat Smyle Hårfrytle Gullris Engsyre Einstape Blåbær Hengeaks Smørbukk Kvitveis Gulaks Tiriltunge Skogkløver Vrangdå Engsoleie Følblom Jordrøyk Hestehov Rødknapp Tepperot Tjæreblom Karve Nype sp. Engsoleie Kjempebjørnekjeks (SE*) Lys reinlav Grå reinlav Vanlig kvistlav Begerlav sp. Gullroselav Etasjemose Furumose Engkransemose Gråmose sp. Bjørnemoser sp. Levermoser sp. (*VU rødlistekategori «sårbar», SE svartelistekategori svært høy risiko, HI svartelistekategori høy risiko). 6 (13)

9 Figur 3.1 Et lite eksemplar av rødlistearten barlind registrert i område «gul». 3.3 Dyreliv Tilleggsområde «rød» I tilleggsområde «rød», som har en utstrekning på ca. 60 x 40 m, ble det registrert sang av 5 arter i løpet av de to feltregisteringene (Tabell 3-1). Alle artene betegnes som livskraftige i «norsk rødliste» (Henriksen og Hilmo 2015). Det ble observert ett spettehull i en eldre osp. Spettehull benyttes ofte av hulerugere som meiser, spetter og stær. Det er uvisst hvilken art som eventuelt benyttet hullet. I tillegg ble det registrert 4 liggegroper etter rådyr innenfor området den En voksen geit (hunn) av rådyr ble observert rett vest for rødt område samme dato. Tilleggsområde «gul» I tilleggsområde «gul», som har en utstrekning på ca. 250 x 30 m, ble det registrert i alt 13 fuglearter, de fleste ved sang (Tabell 3-1). Av disse har 12 arter livskraftige bestander (Henriksen og Hilmo 2015), mens gulspurv betegnes som nær truet (NT). I tillegg til fugleobservasjonene ble det registrert ekorn og sportegn etter rådyr og elg. Det ble også observert en frosk i nærheten av bekkedalen. Den lot seg imidlertid ikke fange så det kan ikke fastslås om det var en buttsnutefrosk eller spissnutefrosk. Begge artene har imidlertid livskraftige bestander (Henriksen og Hilmo 2015). 7 (13)

10 Tabell 3-1. Artsobservasjoner/ sportegn av fugl og pattedyr i tilleggsområde rød og gul den og , samt artenes status i norsk rødliste LC står for livskraftig og NT for nær truet. 3.4 Vann og vassdrag Tilleggsområde «gul» grenser til Nordåsbekken. Nordåsbekken drenerer til Dalsbekken og Gjersjøen. Dalsbekken har dårlig vannkvalitet, men sør for Dalsbroa er bekken med kantsone registrert som naturtype svært viktig bekkedrag. Gjersjøen er drikkevannskilde for Oppegård kommune. 3.5 Naturtyper Art - norsk navn latinsk navn Kommentar Område Tilleggsområde "rød" Løvsanger (Phylloscopus trochilus) x Sang LC Bokfink (Fringilla coelebs) x x Sang LC Ringdue (Columba palumbus) x Sang LC Svarttrost (Turdus merula) x Sang LC Rådyr (Capreolus capreolus) x 4 liggegroper LC Tilleggsområde "gul" Bokfink (Fringilla coelebs) x Sang LC Hagesanger (Sylvia borin) x Sang LC Ringdue (Columba palumbus) x Sang LC Flaggspett (Dendrocopos major) x Sang LC Fuglekonge (Phylloscopus proregulus) x Sang LC Løvsanger (Phylloscopus trochilus) x Sang LC Svarttrost (Turdus merula) x Sang LC Blåmeis (Parus caeruleus) x Sang LC Grønnfink (Carduelis chloris) x Sang LC Gransanger (Phylloscopus collybita) x Sang LC Gulspurv (Emberiza citrinella) x Observasjon, par NT Munk (Sylvia atricapilla) x Sang LC Måltrost (Turdus philomelos) x Sang LC Ekorn (Sciurus vulgaris) x Observasjon LC Rådyr (Capreolus capreolus) x Sportegn LC Elg (Alces alces) x Sportegn LC Frosk Rana sp. x Observasjon LC Status norsk rødliste 2015 Område «rød» inngår som en del av eksisterende naturtype Dalsåsen som er en rik edellauvskog. I Ski kommunes kartbase er denne naturtypen beskrevet som det mest varierte skogsområdet i hele Ski med en usedvanlig spennvidde i vegetasjon og skogtyper. Det er påvist høy artsrikdom av blomsterplanter, trær og fugler. Lokaliteten utgjør en langstrakt sørvestvendt skrent med variert naturgrunnlag og flere naturtyper. Ved foten av skrenten er det velutviklet gråor-heggeskog i nesten hele biotopens lengde. Bergvegger tilknyttet gråor-heggeskogen i naturtypen har relativt variert kryptogamflora. 8 (13)

11 Mange edle løvtrær inngår på tørrere parti like ovenfor eller i små bestand ispedd gråorheggeskogen. Område «gul» grenser til den samme naturtypen Dalsåsen. Vurdering: I den skogkledte delen av område «gul» ble det registrert tre rødlistede plantearter i kategorien sårbar/vu, herunder alm, ask og barlind. I tillegg ble det observert gulspurv (NT), som trolig hekker i området. Dette tilsier høy verdi for naturmangfold. Den sørligste delen av område «gul», bekkekløfta mellom dyrkamarka og Nordåsbekken er svært frodig og består av gråor-heggeskog med innslag av arter som kranskonvall, trollbær og tysbast. Bekkekløfta har mange læger med potensiale for rødlistearter av moser, sopp og lav. Både gråor- heggeskog og bekkekløft er potensielle naturtyper etter DN-håndbok 13. Ut fra en naturfaglig vurdering anbefales den skogkledte delen av område gul bevart uten inngrep og med mulighet til å utvikle seg videre som naturtype og leveområde for planter og dyr, se avgrensning Figur 3.2. Den allerede eksisterende naturtypen Dalsåsen bør utvides til å omfatte både skogområdet med de tre rødlisteartene og bekkekløfta med gråor-heggeskog et stykke oppstrøms gamle kongevei/broa over Nordåsbekken. Det sørlige området er artsrikt, frodig og har potensiale for å inneholde flere rødlistearter. 9 (13)

12 10 (13) Figur 3.2 Kart som viser hvilke arealer (rød avgrensning) som ut fra en naturfaglig vurdering anbefales innlemmet i naturtype Dalsåsen (skravert areal) bevart. Arealene omfatter store deler av område «gul». 3.6 Rødlistearter Tilleggsområde rød: Planter: Ingen rødlistearter registrert. Dyr: Ingen rødlistearter registrert. Tilleggsområde gul: Planter: Alm, ask og barlind Alm Ulmus glabra, vurderes som sårbar (VU) på grunn av sterk tilbakegang. Dette er en oppgradering fra nær truet i forrige rødliste, på grunn av økt trussel. Arten er et viktig tre i edellauvskog og beslektete skogtyper i låglandet og dalførene nord til Beiarn. Tilbakegangen har to hovedårsaker: sykdom og beiting. Arten er utsatt for visnesyke (almesjuke). Et varmere klima i Norge kan imidlertid føre til raskere spredning av almesjukesopp, og en nedgang i almebestanden de nærmeste tiår kan ikke utelukkes. I flere land er alm nesten utryddet av disse sykdommene. (Kilde: Artsdatabanken, rødliste 2015).

13 Ask Fraxinus excelsior vurderes som sårbar (VU) fordi den er rammet av en nylig etablert sykdom, askevisnesyke, og det er en pågående, sterk bestandsreduksjon som allerede gjelder betydelige deler av artens norske populasjon (på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet). Dette er en oppgradering fra nær truet i forrige rødliste, på grunn av sterkt økt omfang av sykdommen. Sykdommen er forårsaket av en introdusert asiatisk sopp, askeskuddbeger og fører til nekroser i veden og til at toppskudd visner. Dette rammer spesielt unge trær og framtidig forventet reproduksjon. Sykdommen har spredd seg raskt og ble påvist i store deler av Østlandet og Sørlandet i (Kilde: Artsdatabanken, rødliste 2015). Barlind Taxus baccata er fortsatt en vanlig art i mange kyststrøk, men vurderes likevel som sårbar (VU) fordi den er i middels sterk tilbakegang, spesielt når det gjelder individer som får reprodusert. Arten vokser i en rekke skogtyper (lauv, blanding, bar) på noe næringsrik grunn, ofte i skygge. I Norge vokser barlind på søndre Østlandet fra nordre Akershus og i et bredt belte sørover til Agder. Det er utarbeidet inventeringsrapporter for arten og verneplan for Øst-Norge. Barlind regnes som en "utsatt" art og det foreslås tiltak for bevaring. I visse områder hvor barlind fortsatt er relativt vanlig, er det praktisk talt ikke registrert rekruttering eller planter som blir store og breie nok til å begynne frøsetting. Dens antall individer er opplagt i tilbakegang; i svært mange bestander finnes ingen ungplanter, bare nedbeitete gamle og etter hvert døde trær. (Kilde: Artsdatabanken, rødliste 2015) Dyr: Gulspurv (Emberiza citrinella) finnes i åpent terreng med busker eller nær kulturmark, åker og oppdyrket mark, noe det er mye av i nærområdet til der arten ble observert. Arten er dessuten tidligere registrert i nærheten av planområdet i Artskart. I norsk rødliste fra 2010 (Kålås mfl. 2010) ble arten vurdert som livskraftig (LC), men fikk statusen nær truet (NT) i 2015 (Henriksen og Hilmo 2015), på grunn av en kraftig reduksjon i populasjonsstørrelsen siden forrige vurdering. 3.7 Fremmede arter/svartelistearter Med fremmede arter/svartelistearter menes arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot naturmangfoldet i Norge og er ført om med ulike risikokategorier i Norsk svarteliste utgitt av Artsdatabanken Tilleggsområde rød: Planter: Rødhyll (rødlistekategori HI høy risiko) Dyr: Ingen Tilleggsområde gul: Planter: Rødhyll (HI) og kjempebjørnekjeks (SE svært høy risiko) ble observert på befaringen. Junisøtmispel (blåhegg) (SE svært høy risiko) er registrert i Artskart, men ble ikke observert på befaringsdagen. Dyr: Ingen 11 (13)

14 4 Avbøtende tiltak Den delen av område «gul» som ikke er dyrka mark bør skjermes mot inngrep i form av utbygging, terrenginngrep, hogst, ferdsel og dumping av hageavfall som medfører skade og slitasje på vegetasjonen. Fremmede arter bør i utgangspunktet fjernes og frø og plantedeler ikke spres til andre områder. Hageavfall er ofte en kilde til spredning av fremmede arter ved boligområder. Det anbefales også å legge inn i reguleringsbestemmelsene krav om miljøoppfølgingsprogram (se kap. 5) som beskriver tiltak om forurensning, støy, støv, bevaring av naturelementer, håndtering av fremmede arter, massehåndtering m.m. i både anleggs- og driftsfase. MOP bør være godkjent av kommunen før igangsettingstillatelse. 5 Usikkerhet Det ble ikke gjennomført grundige undersøkelser av sopp, lav og moser. Insekter og andre småkryp er heller ikke undersøkt. Det kan ikke utelukkes at det er rødlistearter innenfor disse kategoriene i planområdet, for eksempel på læger/død ved. Undersøkelsene av fugl ble gjennomført relativt sent i hekkesesongen. Sangaktiviteten hos mange fuglearter avtar normalt etter at hekkingen har kommet godt i gang, samtidig som de blir mer forsiktige og derfor er vanskeligere å observere. Noen arter kan derfor ha blitt oversett. Våren 1998 ble det gjennomført en ornitologisk vurdering av skogstrekningen mellom Kleiva (Langhus bil) og punkt 99 (Speiderhytta/Møllebakken) i reguleringsplanen. Dette området har et større areal enn planområdet. Blant annet inngår åsryggen øst for planområdet i den nevnte undersøkelsen. I alt ble området besøkt 6 ganger i perioden 1. mai til 14. juni. I tillegg ble det tatt med enkelte observasjoner fra tidligere år (Gaathaug 1998). I alt ble det registrert 61 arter hvorav 43 var direkte knyttet til åsen. Av de 43 artene var minimum 29 vurdert som hekkende. Av disse er to arter angitt på dagens rødliste; gulspurv og stær, begge nær truet (NT). Selv om disse observasjonene ikke kan knyttes direkte til de aktuelle områdene i denne undersøkelsen, kan det ikke utelukkes at det forekommer et større antall fuglearter, som hekker og eller benytter området på andre måter, enn det som ble observert. 6 Konklusjon 12 (13) Område «rød» Få fuglearter ble observert her, og det ble ikke registrert rødlistede plantearter på arealet. Rådyr benytter området, og inngrep vil medføre at arealet som del av leveområde for rådyr blir forringet eller opphører. Arealet inngår i Naturbase og Follokart som en del av den svært viktige naturtypen Dalsåsen. Lokaliteten Dalsåsen ble verdivurdert av Norsk institutt for jord- og

15 skogkartlegging på oppdrag fra Ski kommune i 1999 etter forutgående kartlegginger og registreringer (NIJOS rapport 06/2000). Område «gul» Den delen av område «gul» som ikke er dyrka mark har en ganske stor artsrikdom både av planter og dyr, og med innslag av rødlistearter som barlind, alm og ask. Det ble også observert par av gulspurv (NT) (trolig hekkende). Verdivurdering etter DN håndbok 13 tilsier at arealet har stor verdi for biologisk mangfold. Skogarealet i område «gul» anbefales bevart uten inngrep mellom planlagt ny boligbebyggelse og naturtypen Dalsåsen. Dersom området skal reguleres i fremtiden, anbefales området lagt inn som hensynssone naturmiljø med reguleringsbestemmelser som beskriver restriksjoner på fysiske inngrep, hogst og dumping av hageavfall. 7 Referanser Direktoratet for naturforvaltning, Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Gaathaug, M Ornitologisk vurdering av skogstrekningen mellom Kleiva og punkt 99, 1405 Langhus (Ski kommune). Norsk ornitologisk forening avdeling Oslo og Akershus.17. juni s. Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Stokland J Biologisk mangfold i Ski kommune, NIJOS rapport 06/2000 Statens vegvesen, Veileder håndbok V712 Konsekvensanalyser. Vegdirektoratet 2014 versjon 1.1 Databaser Artsdatabanken, Artskart Artsdatabanken, Fremmedartsbasen og Norsk rødliste Miljødirektoratet, Naturbase Norges geotekniske undersøkelser (NGU), Nasjonal berggrunnsdatabase Norges geotekniske undersøkelser (NGU), Nasjonal løsmassedatabase Ski kommune, Follokart 13 (13)