Fusjonskamerater. Nord-Norges næringsblad. Transportnæringens økonomi i tall og graderinger. Unngår Mack oppkjøp? Fart i propellen

Nord-Norges næringsblad Løssalg kr. 20,- Transportnæringens økonomi i tall og graderinger Fusjonskamerater NR. 4, 2001 Unngår Mack oppkjøp? Analyse av Mack-konsernet. På bildet adm.direktør Harald Bredrup. Sidene 22, 23 og 24 Fart i propellen Bente Slåtto Steien driver det mest effektive transportselskapet i Nord-Norge. Side 14 Bygger energi-gigant Jan Skaar, OVDS Tor Lægreid, TFDS. De to store transportselskapene i Nord-Norge, OVDS og TFDS, er like som to eneggede tvillinger. Selskapene driver stort sett med det samme, de har med få unntak eierandeler i samme virksomheter og de holder på at engasjement i Nord-Norge skal være kjernen i deres virksomheter. Når kommer fusjonen? Side 4 og 5 ScanCell har Nordens første solcelle fabrikk under prosjektering og bygging i Narvik. På bildet Alf Bjørseth. Side 30

2 INDUSTRI 75 år med hammeren En hjørnesteinsbedrift i Sørreisa runder 75 år uten de store feiringer. O.A Ovesen as tok de ansatte og gjester med til en markering på Senjahesten og kunne feire dagen med lukrativ fortid, og en svært lys framtid. Med uvanlig god likviditet, og god egenkapitalandel er Ovesen familien et strålende eksempel på god forretningsdrift gjennom flere generasjoner. Begge sider av gjerdet I et intervju i avisa Nordlys påpeker avisa at Ovesen-familien har fostret lederskikkelser som til og med har bemerket seg i nasjonale sammenhenger. Avisa fremhever spesielt at tidligere skattedirektør Willy Ovesen var et resultat familiens nattlige ritualer. Dessuten kom landets første kvinnelige oberst, Berit Ovesen fra samme familie. Med Vi selger ikke transport, men logistiske helhetsløsninger! Wiiks Transport AS tilbyr helhetsløsninger for dine transportproblem transport, lagring og spedisjon, fra sted til sted. Vi trenger kun instruk-sjoner, fraktseddel og en faktura på godset via faks; vi tar oss av alle formaliteter. Vi er godkjente tollekspeditører og arbeider etter NSAB Nordisk Speditørforbunds Allmenne Bestemmelser. Vi er tilsluttet tollmyndig-hetenes datasystem. Du slipper tidkrevende administrasjon, vi er spesialister på det. Du slipper også alle bekymringer vedrørende lagring og omlasting. Vi kan lagre og laste om ditt gods i store lagerlokaler i eksempelvis Skibotn, Kalix eller Luleå. Du får ditt gods til den tid du eller din kunde trenger det, uansett hvor og når det skal leveres. Vi forsikrer alt ditt gods ved både transport, omlasting og lagring. Du kan føle trygghet og ha 100 prosent kontroll og styring av din logistikk. Iblant kan det være mer lønnsomt og effektivt med en kombinasjon av lastebil, jernbane og sjøtransport. Når det er det, så gjør vi den kombinasjonen. Alt for at du skal få en effektiv løsning av dine logistikkproblem, og være sikker på at logistikken fungerer. Ikke minst tredjepartslogistikken. HOVEDKONTOR: Postboks 33, N-9143 Skibotn Norge Telefon: 77 71 53 60 Telefax: 77 71 55 25 e-post: witraas@online.no 2 GENERASJONER: Ove Roar Ovesen, arb.styreformann og Tor Ovesen, - daglig leder til venstre Wiiks Transport AS FILIAL: Marahamnsvägen 2, SE-950 50 Kalix-Nyborg, Sverige Telefon: 00 46 92 32 12 48 Telefax: 00 46 92 37 93 89 e-post: wiiks.transport@telia.com entrepenører, skattedirektør og høyere befal vil vi anta at diskusjonene på familiemiddagene kunne være ualminnelig inspirerende. Flere selskap I dag ledes bedriftene av fetterne Tor og Ole Ovesen. En av midt-generasjonens frontkjempere, Ove Roar er fortsatt med som arbeidende styreformann. I Ovesen-konsernet inngår i dag tre forskjellige selskap, O.A. Ovesen as som er et entrepenørforetak, Ferdighus as som ble stiftet i 1963, samt den tidligere problembedriften Focus Interiør as som under familiens vinger har utviklet seg til en rimelig solid bedrift. Ove Alfred Ovesen grunnla entrepenørfirmaet i 1926, og er ifølge avisa Nordlys den eldste entrepenørbedriften i Midt-Troms. Bunnsolid Ove Roar Ovesen sier til avisa Nordlys at vi står oss rimelig godt økonomisk, og jeg synes det ser lyst ut med tanke på de neste 75 år. Dette må sies å være en kraftig underdrivelse, for tar man for seg kontantbeholdninga ved siste årsskifte, hadde familien hele 28,1 mill. kroner i rene kontante kronasjer. Rett nok fordelt over de tre forskjellige selskapene, men allikevel. Et annet poeng er at kontant beholdningen faktisk er større en varebeholdning og kundefordringer som til sammen utgjorde 25,8 mill.kroner. Da er det mer på sin plass å gratulere med glimrende forretningsdrift enn med 75 års jubileet. Spesiell eierforhold Selskapene var ved siste årsskifte ikke organisert som konsern med moderselskap og døtre. Spoler man langt nok tilbake finner vi at i prinsippet eies det hele av Tor Og Ole Ovesen med 50 % hver. Organisasjonskartet O.A. Ovesen AS Tor Ovesen 50% Ole Ovesen 50% 50% 50% KURS KONTROLL TRUCKER Truckførerkurs (påbudt) Sakkyndig kontroll (påbudt) Service, reservedeler, utstyr Alle typer trucker Brukttrucker Jekketraller TA KONTAKT! Tlf. 77 63 16 11, faks 77 63 96 70 avslører imidlertid to klare linjer, og den spesielle formen har muligens sammenheng med den naturlige familiære fremdrift. Det samlede utbytte som kan trekkes tilbake til eierne utgjorde for siste regnskapsår 1,8 mill.kroner. Dette havnet imidlertid ikke direkte i lommene til de to eierne. Utbyttet i Focus Interiør as, finner en igjen i regnskapene til Ferdighus og O.A Ovesen. Det er kun utbyttet i det sistnevnnte selskapet som går direkte tilbake til de to eierne. Tallenes tale FOCUS INTERIØR AS 1999 2000 Omsetning 20.018 21.118 Driftsresultat 444 1.029 Årsresultat 18 403 Utbytte 780 FERDIGHUS AS Omsetning 24.798 25.722 Driftsresultat 1.658 2.537 Årsresultat 1.170 2.028 Utbytte 350 550 O.A.OVESEN AS Omsetning 36.621 31.509 Driftsresultat 1.295 919 Årsresultat 1.365 1.266 Utbytte 550 550 Kilde: Næringsrapport Dette skulle borge for et solid grunnlag for videre drift og kanskje ekspansjon for denne tradisjonsrike familiebedriften. Vi gratulerer. guttli@online.no Focus Interiør AS Ferdighus AS O.A. Ovesen AS 16% Ole Ovesen 42% Tor Ovesen 42% tom-tromsoe@c2i.net Evjenvn. 138, Boks 5225 Tr.d., 9285 Tromsø JÆGER TRUCKIMPORT AS Info: www.truckimport.no

LEDERSIDEN 3 Pressestøtten Avisa Tromsø får årlig omlag 4 millioner i pressestøtte Kulturdepartementet la nylig fram en ny stortingsmelding om medier, til alt overmål i ytringsfrihetens tjeneste. Det essensielle i en slik melding den såkalte mediemeldingen er naturlig nok om hvorvidt pressestøtte opprettholdes som i dag. Det gjør den ikke bare i Arbeiderpartiets mediemelding den økes også betraktelig. Da man startet med aviser, i dette landet som i andre, var det ikke først og fremst for å tjene penger. Man hadde et ønske om å kommunisere nyheter ut til befolkningen. Og for Norge også det spesielle tilfellet at man ønsket å kommunisere politiske budskap. Den politiske tilhørigheten som har vært i den norske avisfloraen er helt spesiell. I dag utgjøres eierstrukturen i norske aviser av et fåtall større konsern. Pressestøtten er en overlevning som politikerne bevilget sine aviser for å sikre det politiske mangfold i mediemiksen. Når eierstrukturen i dag er en annen er nok grunnlaget for deler av pressestøtten falt bort. Pressestøtten virker konserverende på en allerede foreldet pressestruktur. Den bidrar ikke til å nyskaping, men er tvert om er verktøy for å tviholde på en eksisterende struktur i utakt med tiden. Skulle pressestøtten vært et bidrag til å skape mangfold i pressen, må den bli et bidrag til initiativrike personer som vil starte opp nytt - ikke være et bidrag til eksisterende aviser som ikke har klart å overleve uten påfyll av offentlige gratispenger. Pressestøtten virker etter vår mening hemmende på nyskaping og mangfold, slik sett ser vi forslaget om en ordning med etableringstilskudd for oppstart av nye aviser, som en bedre idé. Vi skjønner ikke hvordan det er mulig å koble ytringsfrihet til mottak av penger fra det offentlige. Vi er tilhenger til at man benytter kreativiteten i avisspaltene for å skape et produkt som gir inntekter og ikke at man med finansakrobatikk kreerer sine regnskaper slik at man mottar optimal støtte. Det er lesere og annonsører som skal finansiere media. Ikke skattebetalerne og samfunnet som fra før har mengdevis med uløste oppgaver som er langt viktigere. Kulturminister Ellen Horn gjør ytringsfriheten til et stort poeng i den nye mediameldingen. Men vi er redd for at hun befinner seg i en annen tid enn samtiden når hun vil betale for å legge til rette for ytringsfrihet og offentlig debatt i samfunnet. Med nye medier som er kommet til siden pressestøtten sist ble debattert er muligheten for å kommunisere sine ytringer blitt sensasjonelt forbedret. Langt bedre enn Horn kan med sine mediekroner. Hvis vi skal få lov til å gi kulturministeren honnør, så må det i tilfelle være for at hun ikke går i fella med å opprette tilskuddsordninger for elektroniske media. Det kunne i så tilfelle være å opprette et pengesluk som ingen i dag kan ane konsekvensene av. Vi forutsetter at det vil være en ny regjering som skal lose mediameldingen gjennom Stortinget. Vi forventer at det blir debatt i Stortinget om de framtidige bevilgninger til pressen. Høyre har vært ganske klar i sitt ønske om å sette en sluttstrek for disse overføringene. Hva resultatet av trepartisdrøftelsene blir gjenstår å se. INNHOLD NR. 4 2001: 75 år med hammeren...2 Pressestøtten...3 Fusjonskamerater...4 Velg OVDS...5 Gigant uten innsyn...6 Kampsak for Nord Norge benken...7 Offentlig eie stopper utviklingen...8 Sliter med drivstoffregningen...10/11 Selskap for sin hatt...12 Hvor skal inntjeningen komme fra...13 Bente har fart i propellen...14 Arktisk pågangsmot i Alta...15 Miljø-overvåking gir næringslivsmuligheter...16 Helgelands Blad driver best -uten pressestøtte18 Slik slår pressestøtten ut...19 Krøkebærsaft slår ut Viagra...20 Vellykket reprise...21 Unngår Mack oppkjøp...22 Kjøper posisjon sørpå...23 Merkevare med MER-smak...24 Øyvind har bra kår...25 Flaggene til topps for ny vei til Europa...26/27 Ny jernbaneutredning...28 Nye propeller for Krogh...29 Bygger energi-gigant...30 Størst i verden...31 Trnsportstøtte til sosialsektoren...32 Dekkrevolusjon med base i Nordreisa...33 Pareto med nord-norsk filial...34 Attac på parti med lokalt næringsliv...35 Willy og West-Fish i mål på Svartnes...36/37 Lønnsom kultur for Knutsen...38 Høyre frem - venstre om?...39 De fikk til samarbeid...40 NæringsRapport REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 - e-mail: mail@nrapp.no - internett: www.nrapp.no, Markedskonsulent: Dag Danielsen Bidragsytere: Arnt Ryvold, Geir Johansen, Knut Ørjasæter, Terje Walnum, Cathrine Falck Grafisk produksjon: BokstavHuset AS, Tromsø Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 400,- pr. år Unn deg et år med læring, kompetanse, erfaringsutveksling, kultur og opplevelse Hovedprogram 2002 - Lederutviklingsprogram i verdibasert ledelse - Starter 11. februar 2002 - og vi vil invitere deg til å delta. Bodø: Trondheim: Telefon: 75 54 44 10 Telefon: 73 96 94 20 Ta kontakt med oss for nærmere informasjon. post@nnl.no trondheim@nnl.no Opptakene er begynt og pågår fortløpende. www.nnl.no Vi er en ideell stiftelse etablert av bedrifter, banker, kommuner, fylkeskommunene, universitet og høgskoler i Nord-Norge.

4 HURTIGRUTEREDERIENE OVDS vs TFDS: Fusjonskamerater? De to store transportselskapene i Nord-Norge, OVDS og TFDS, er like som to eneggede tvillinger. Selskapene driver stort sett med det samme, de har med få unntak eierandeler i samme virksomheter og de holder på at engasjement i Nord- Norge skal være kjernen i deres virksomheter. Det siste er imidlertid i ferd med å bli en sannhet med store modifikasjoner på grunn av eierandelen på en tredjedel hver i Norges største godstransportør, Nor Cargo. først og fremst at engasjementet i Nor Cargo er inkludert under finansposter med nettoresultat ikke med selskapenes respektive andel av omsetning, kostnader osv. Dermed er det bare under halvparten av virksomheten som omhandles i detalj. Resten er skjult. Det har vist seg å være tilnærmet umulig for andre enn de som sitter med tilgang på informasjon fra innsiden å vurdere Nor Cargo. Godsgiganten har vært organisert i et villnis av ulike K/S selskaper som er helt ugjennomtrengelig for utenforstående. Dette er imidlertid i ferd med å bli endret. Nor Cargo har i år gått over til å bli organisert som et ASA. Når årsrapporten for 2001 legges frem neste år, kan aksjonærene i OVDS, TFDS og eventuelt andre gjøre en fornuftig vurdering av de to tvillingselskapene. I år forventer Nor Cargo en omsetning på 4,2 milliarder de to selskapene bare halvparten av virksomheten til selskapene. Det står nemlig ikke mye om Nor Cargo. Nor Cargo har hatt økonomiske problemer de siste to årene med manglende inntjening. I forbindelse med overgangen til ASA er det også gjennomført store interne organisasjonsendringer for å få opp inntjeningen. I tillegg til eierskapet i Nor Cargo, har OVDS og TFDS eierandeler i en rekke Nor Cargoterminaler i henholdsvis Nordland og i Troms som hverken er eid av Nor Cargo eller tvillingen. Godstrafikk betyr derfor mer enn eierandelen i Nor Cargo alene. For vurdering av de to selskapene opp mot hverandre har dette imidlertid liten betydning. De er eksponert i det samme markedet, om post - adressen er i Nordland eller i Troms har mindre betydning. Hurtigrute nest størst Hurtigrute-driften vil i år repre- hurtigrute-driften representere mellom 20 og 25 prosent av samlet virksomhet målt etter omsetning. Kapasiteten på hurtigruten skal økes med 24 prosent fra og med våren neste år da både OVDS og TFDS får hvert sitt nye skip som skal settes inn i drift. Legger vi sammen godstrafikken inklusive Nor Cargo og hurtigrute-virksomheten representerer det likhet for mellom 75 og 80 prosent av selskapenes virksomhet. Fortsatt har selskapene felles eide virksomheter og/eller eksponering i samme type marked som er vår grunn til å kalle selskapene tvillingselskaper. Innen reisebyrå og reiseliv utenom hurtigruten har tvillingene eierandeler i samme selskaper, samtidig som de har virksomheter de eier hver for seg. Reisebyråvirksomhet driver de for en stor del i felleseide selskap. I tillegg driver OVDS to hoteller i Bergen alene, mens TFDS driver trafikk. I første rekke er dette knyttet til eget fylke med OVDS i Nordland og TFDS i Troms. For å få kostnadene ned har det lagt stadig mer av rutebil og lokaltrafikk- virksomheten på anbud. I fjor vant TFDS et anbud på Møre. TFDS fraktet derfor vel 2,1 millioner passasjer og over 1 million kjøretøy i fjor sammenliknet med henholdsvis 1,3 og 0,5 millioner for OVDS. Likevel har OVDS størst eksponering mot dette forretningsområdet gjennom en eierandel på 80 prosent i Ofoten Bilruter. OVDS har derfor en noe større omsetning innenfor dette forretningsområdet enn TFDS. Selskapene har en omsetning på 250 til 350 millioner kroner innen lokaltrafikk, ferge og rutebil inneværende år. Dette representerer ca. 10 prosent av virksomheten, igjen etter vår justerte modell. Vi har nå kommet frem til at begge selskaper er medeiere i felles selskaper eller de opere- 95 % LIKE: Jan Skaar, OVDS til venstre og Tor Lægreid, TFDS. Nord-Norge representerer en viktig del av virksomheten til Nor Cargo, men engasjement i andre landsdeler og internasjonalt er vel så viktig. Den tredje eieren i Nor Cargo er for øvrig det Folke Hermansen eide Det Stavangerske Dampskipsselskap. Det viktigste holdt skjult Leser en årsrapportene til OVDS og TFDS fremstår selskapene som langt mer forskjellige enn de i virkeligheten er. Dette skyldes kroner. Fordeles denne omsetningen i henhold til eierandel betyr det en omsetning på 1,4 milliarder for hver av de tre eierne. Til sammenlikning rapporterer OVDS og TFDS en samlet omsetning i fjor på henholdsvis 1334 og 1328 millioner kroner. Andelen i Nor Cargo representerer en større andel av virksomheten enn resten av virksomhetene til OVDS og TFDS målt etter omsetning. Med andre ord er det som omhandles i årsrapportene til sentere mellom 650 og 700 millioner kroner i omsetning for de to selskapene. Utad fremstår hurtigruten som en et enhetlig konsept. Hver av selskapene driver imidlertid sine egne skip for egen regning og risiko. OVDS har ett skip mer enn TFDS og har derfor en noe høyere hurtigrute-omsetning enn tvillingen, i fjor var hurtigrute-omsetningen for OVDS 658 millioner kroner og for TFDS 635 millioner kroner. Justerer vi for Nor Cargo, vil omfattende reiseliv i Svalbard. Selskapene har reisebyrå og reiselivs virksomhet for mellom 100 og 150 millioner kroner. Det representer mellom 3 og fem prosent av samlet omsetning i vår modell. TFDS størst på ferger Enda er det ett forretningsområde begge selskaper har felles, fergedrift og lokaltrafikk. Selv om det ikke er felles eie, driver begge selskaper utstrakt ferge og lokal- rer forretningsmessig like markeder tilsvarende 95 prosent av omsetningen. Spesialskip skiller Det som skiller de to selskapene er at TFDS eier og driver en rekke spesialskip som en del en virksomhet og som nevnt OVDS engasjement i rutebil. Knut Ørjasæter koerjasa@online.no Datterselskap av NordlandsBanken Moloveien 16, 8002 Bodø

HURTIGRUTEREDERIENE 5 Aksjekjøp i OVDS/TFDS: Velg OVDS Bør en ha aksjer i OVDS eller i TFDS? Vi i NæringsRapport er ikke i tvil, og vi ville valgt OVDS. Bruker en vanlig P/E betraktning av selskapene er begge veldig høyt priset til henholdsvis en P/E på mellom 30 og 35 for TFDS og mellom 25 og 30 for OVDS. Dette er imidlertid ikke vår viktigste begrunnelse for å velge OVDS. Inntjeningen er forholdsvis lav i forhold til bakenforliggende verdier og med en virksomhet som tradisjonelt har hatt store avskrivninger gir en P/E-modell liten mening. Det er ett forhold som taler for at TFDS ville vært den mest attraktive investeringen. Tromsø-tvillingen driver bedre enn søster selskapet i Narvik. I regnskapet kommer ikke dette så veldig klart frem Der ser det ut som om selskapene tjener tilnærmet det samme. Dette skyldes at en må lese det med liten skrift i notene før en ser hva som er gjort. I fjor reklassifiserte OVDS 101.260 aksjer i Nordlandsbanken. Dette ga en regnskapsmessig gevinst på vel 15 millioner kroner. En slik reklassifisering er lite tillitsvekkende for investorer og viser at OVDS tjente vel halvparten av TFDS om denne gevinsten holdes utenfor. Sjekk vedtektene Vi velger likevel OVDS som vår investering. Basert på dagens aksjekurser, 55 kroner for OVDS og 167 for TFDS, er selskapene samlet priset til henholdsvis 640 og 830 millioner kroner. Som beskrevet i egen artikkel er selskapene 95 prosent like. Gitt at selskapene driver like godt, er det lite fra virksomhetene til de to selskapene som kan rettferdiggjøre forskjellig prising. Det er heller ikke forhold i balansen som rettferdiggjør at TDFS skal være verd nærmere 200 millioner kroner mer enn OVDS. Da går vi for det selskapet som er priset lavest. Det som imidlertid er den aller viktigste årsaken til at vi ville valgt OVDS skyldes vedtektene. Tromsø selskapet har relativt strenge begrensninger i hvem som kan eie selskapets aksjer. OVDS har ikke tilsvarende bestemmelser i sine vedtekter. Gang på gang har det vist seg at begrensinger i vedtekter er noe markedet ikke liker og det bør gis store rabatter på prising av slike selskaper. Så vår anbefaling er selg TFDS aksjer og kjøp OVDS aksjer i stedet. Bør fusjonere virksomheter Det er liten tvil om at det er relativt store penger å spare for tvillingselskapene ved å slå sammen sine virksomheter. Mer effektiv drift er noe både aksjonærer og ledelsen i begge selskaper bør være opptatt av. Men med de tradisjonelle lokaliseringsmotsetningene er det trolig meget vanskelig å få til en fusjon. Noen virksomhetsområder bør likevel kunne slåes sammen. Nå som ferge og hurtigbåt trafikk legges ut på anbud, vil selskapene stå vesentlig sterkere om disse virksomhetsområdene i de to selskapene ble slått sammen til ett. Da kunne for eksempel ferge og hurtigbåtdrift vært lokalisert til Tromsø og all Hurtigrutedrift vært lokalisert til Narvik. BURDE VÆRT OMVENDT: TFDS er i dag priset høyere enn OVDS.

6 TRANSPORTMARKEDET Felleseide Nor Cargo: Gigant uten innsyn Det arbeides intenst for å gjøre Nor-Cargo lønnsom. Fortsatt er det umulig for utenforstående å vite hvordan det faktisk går. Det er først når en omfattende årsmelding etter den nye modellen kommer neste år, det blir en mulighet til å få kunnskap hva Nor Cargo i detalj omfatter. Gjennom et sinnrik system av K/S - selskaper er det kun de som sitter i den innerste kretsen som kjenner tallene per i dag. - Neste år blir det større åpenhet, fortalte økonomidirektør Thomas Bekkman til NæringsRapport for ett år siden. Av tekniske formalia hensyn som gjennomføring av kreditorvarsel er den nye selskapsstrukturen ikke på plass før våren 2001. Og det tar igjen 6 til 8 måneder før en har rapporter til offentliggjøring etter den nye organisasjonsstrukturen. Dobbelt av nr 2 Nor-Cargo er landets ledende transport- og logistikksystem med en forventet omsetning i år på 4,2 milliarder kroner. Til sammenlikning har den nest største transportgruppen i Norge, Linjegods, en omsetning på i overkant av 2 milliarder kroner, den tredje største gruppen, DFDS Tollpost en omsetning på mellom 1,5 og 2 milliarder kroner og ASG en omsetning på vel en milliard kroner. Virksomheten til Nor Cargo omfatter alle former for godsframføring og tilhørende logistikktjeneste av tørrlast og temperaturregulert last, nasjonalt og internasjonalt. Selskapet utvikler og tilbyr dessuten avanserte IT- og dataløsninger. Konsernet har ca. 1500 egne ansatte og medregnet ansatte i selskaper tilknuyttet gruppen er det over 3000 ansatte. I år er forventet omsetning 4,2 milliarder kroner. Nor-Cargo er gjennom egne datterselskaper og agenturer /ekspeditører representert på 90 steder rundt om i Norge. I tillegg har konsernet egne datterselskaper i England, og er representert i Europa gjennom et vel utbygd agentnett. Konsernets administrasjon ligger i Oslo. NØKKELTALL (det som foreløpig er tilgjengelig for omverden) - 4,2 mrd. omsetning - 25 datterselskaper - ca. 1500 konsernansatte - ca. 3300 ansatte i systemet - ca. 70 agenter/ekspeditører - ca. 550 vogntog - ca. 600 distribusjonsbiler - 16 godsskip - 11 hurtigruteskip (gods) - Norges største flyfraktselskap - Norges største private pakketransportsystem HVORDAN STÅR DET TIL: Fortsatt er det umulig for utenforstående å vite hvordan det går økonomisk med Nor Cargo. Bildet viser adm.dir Knut H. Hagen FERGEDRIFT «Snøras» i regnskapet SVAKERE TALL: Daglig leder Kjell M. Bjørklid måtte tåle ras i regnskapene for i fjor etter snøraset i Lyngen som førte til rundt 600 kansellerte avganger. Ditt NordNorske alternativ for transport av fisk, grønnsaker og stykkgods. Bjørklids Ferjerederi AS ble den store økonomiske taperen etter snøraset i Lyngen i fjor. Veistengning og innstilte fergeturer ga isolert sett rundt en halv million i tap. Dette, i tillegg til en kraftig økning drivstoffavgiften førte til at fergerederiet fikk røde tall i regnskapet i fjor. Bjørnflatens Frysetransport a/s Det skjedde dessverre en del ting i fjor som var utenfor vår kontroll. Blant annet raset som gikk mellom Lyngseidet og Svensby, der fergen går over til Breivikeidet. Det førte til at terskelen for veistenging ble senket betraktelig i forhold til tidligere år, sier daglig leder Kjell M. Bjørklid i Bjørklids Ferjerederi AS, et av de få gjenlevende små fergeredeier. 600 avganger med fergen mellom Svensby og Breivikeidet ble i fjor kansellert som følge av ras eller veistenging. Bjørklid har ikke regnet konkret på dette, men anslår at selskapet har tapt rundt regnet en halv million kroner på kanselleringene. I tillegg har vi hatt en sterkt økende drivstoffpris, som vi ikke har fått kompensasjon for i den tilskuddsavtalen vi har med Statens Vegvesen. Bare her har vi hatt et tap på nær 470 000 kroner, sier Bjørklid. Regnskapet for i fjor ble Mer enn 30 år i transportens tjeneste! Postboks 2385, 9271 Tromsø, Ærfuglveien 4, Tlf.: 77 64 75 00, Fax: 77 64 75 01 E-post: post@bjornflaten.no, internett: www.bjornflaten.no gjort opp med et negativt nettoresultat på 260 000 kroner, mot tilsvarende i overskudd året før. Omsetningen økte likevel med 15 prosent fra 21,6 mill. kroner i 1999 til 24,9 mill. i 2000. Driftsresultatet i fjor var riktignok positivt med 327 000 kroner, mot nær 1 million kroner året før. Gjelden er imidlertid tyngende og fører til at selskapet etter finanskostnader kommer negativt ut. Vi har nå foretatt en del endringer for å sikre oss bedre. Blant annet er tilskuddsavtalen med Statens Veivesen endret slik at drivstoffet nå dekkes etter regning. Vi driver jo forretning, og kan ikke risikere store tap som det vi opplevde i fjor, sier Kjell M. Bjørklid. Han legger til at drifta hittil i år har vært bra, selv om man merker en klar nedgang i sommertrafikken. Selskapet ble ekstra gjeldstynget i fjor etter kjøpet av fergen Stallovarre som man kjøpte i mai i fjor fra Rogaland Trafikkselskap. Denne ble umiddelbart satt i drift som hovedferge over Lyngen. I år har den vært innom Kaarbøverftet og blitt oppgradert for vel 17 millioner kroner før den i mai ble satt inn i ordinær rutetrafikk.

SAMFERDSELSPOLITIKK 7 Nasjonal Transportplan 2002-2011: Kampsak for Nord Norge-benken Beløp til Oslos kollektivnett på 18 milliarder kan illustreres ved at jernbane Narvik-Tromsø koster ca 8 milliarder, og bane Fauske-Narvik-Tromsø med arm til Harstad koster ca 18 milliarder. Det er ingen tvil om hvilke av disse prosjektene som vil bety mest for næringslivet og fiskeeksporten, og dermed for landets fremtidsøkonomi. Men det er ingen nordnorsk politisk samstemmighet og trøkk for at dette skal bli et prioritert landsdelskrav. Da får vi vel som fortjent? I år vil forslaget til statsbudsjett bli lagt fram av en regjering som vet at den skal gå av. Budsjettforslaget kan bli preget av at regjeringens vei tilbake til taburettene skal gjøres enklest mulig. Da vil populære poster bli styrket og upopulære poster vil bli overlatt til stortingsflertallet å få på plass. Samferdselspenger er populært i distriktene, og kuttene vil neppe komme i budsjettforslaget, men i stortingsbehandlingen. Resultatet av dette kommer til jul. Det er likevel lagt rammeplaner som tilsier kutt i distriktene. Osloregionen tar pengene. Osloregionen stikker av med mest samferdselspenger, ikke overraskende for de som har fulgt med i Gardermoutbygging, nye vegtunneller i Oslo sentrum, jernbanefiaskoer etc. Denne gangen er det T-bane og kollektivnett i Oslo som skal ha en opprusting på 18 milliarder kroner. Med så mye penger til Oslo, så må det bli mindre til andre, hvis det hele skal balansere. Troms Vegkontor er i perioden 2002-2005 i rammeplanene tilgodesett med ca 700 millioner kroner til nyanlegg av veger. Dette er jo en del penger, men vi må sammenligne med perioden 1998-2001. Da er nivået omtrent det samme, dvs ingen økning for trafikkvekst og oppsamlede behov for vegbygging. Den samme tendensen gjelder for hele Nord-Norge. Bevilgningen i Troms gir bare 18 MILLIARDER TIL OSLO: Ettersom den mest omfattende distriktsutbyggingen i landet finner sted i Oslo/Akershus, så er det naturlig at også de største samferdselsmidlene går dit. De andre distriktene må skaffe seg sentrale byråkrater og politikere før situasjonen kan bli endret. nok til å arbeide med ett stamvegprosjekt av gangen. Man må starte med E6 i Kåfjord, kanskje begynne i Ramfjord på E8 ca 2005, og E8 i Tromsdalen får eventuelt ikke penger før etter 2011. Alle andre stamvegprosjekter i Troms må også vente til etter 2011. Dermed ser det ut til at E8 i Tromsdalen må betales av boligprosjektene i området. Hva betyr så dette for næringslivet? Det blir litt mindre vegoppdrag for entreprenørene i Nord-Norge og færre arbeidsplasser. Bevilgningsplanene fører arbeidsplasser og penger til Osloregionen. Trailere og havbruk. Samtidig ser vi at trailertrafikken tar overhånd på dårlige nordnorske veger. Suksess i oppdrettsnæringen fører til at veksten i trailertrafikken er større langs kysten og i nord enn i sentrale strøk. Men fordi alle sentrale planinstanser sitter i Oslo, så havner pengene også der. Overføring av godstrafikk fra skip til trailere øker problemene langs kysten. Det antas av mange at landet i fremtiden skal overleve økonomisk ved å satse på kystnæringene, havbruk, fiskeri, oppdrett m.v. Dette oppnår man ikke ved å investere i infrastruktur i Osloregionen, men i motsatte kanter av landet. Som kjent er samferdselsmidler et viktig virkemiddel i distriktspolitikken. Ettersom den mest omfattende distriktsutbyggingen i landet finner sted i Oslo/Akershus, så er det naturlig at også de største samferdselsmidlene går dit. De andre distriktene må skaffe seg sentrale byråkrater og politikere før situasjonen kan bli endret. Visjon 2030. I Nasjonal Transportplan skisseres det visjoner for de mål man skal arbeide mot. Noen av disse er uttrykt som: Transporten bidrar til et konkurransedyktig norsk næringsliv med god tilgjengelighet til lokale, regionale og internasjonale markeder.. Transportmidlene opererer under like konkurransevilkår. Transporten bidrar til robuste regioner i alle deler av landet Denne humbugen illustreres ved at pengene går til de områdene som produserer minst, og at produksjonsbedriftene får dyrere transport og problematisk tilgang til markedene.

8 TRANSPORTMARKDEDET Finnmark Fylkeskommune FINNMARK 100% FFR TROMS Offentlig eie stopper Troms Fylkeskommune 19% TFDS 13% Sparebanken Nord-Norge Tromsø Kommune 80% 4% 2,3% 45% 10% Senja Bilruter utviklingen 13% Troms Buss Lenvik Kommune Narvik Kommune Bodø Kommune Saltdal Kommune Andre 13% 10% 42% 8% 12% TIRB NORDLAND OVDS 75% Ofoten Bilruter Nordlandsbanlen Helgelandske 16% Salten Bilrúter Torghatten Trafikklag 12% 5% 20% 15% 19% 22% 14% 35% 26% Storebrand Liv 11% Namsos Trafikkselskap Torgnes Fam. Forsbergskog Narvik Sparebank Sparebank Rana 10% Det er ikke lenger sett på som en offentlig oppgave å drive rutebilselskaper i stedet settes rutene ut på anbud. Det betyr at andre rutebilselskaper enn de lokale kan få oppdrag gitt at de har de beste tilbudene. Vi har sett at konkurransen er i ferd med å gjøre seg mer og mer gjeldene i rutebilbransjen. Nordtrafikk har eksempelvis oppdrag i Finnmark. og TFDS har oppdrag på Vestlandet. Hvorfor skal kommunene tviholde på eierskapet i transportselskaper? Det offentlige eierskapet, sammen med strenge restriksjoner i hvem som kan eie aksjer i selskapene, har ikke lenger mening. Aksjene bør derfor selges. Slik eierskapet i dag fungerer blir det en hvilepute for administrasjonen. Selskapene er og blir administrasjonsstyrt. Profesjonelt eierstyre med aktivt eierskap er langt å fortrekke. Få endringer Det er med en viss undring vi ser at det ikke har skjedd store forandringer i eierskapet i transportselskapene i Nord-Norge siden vi laget tilsvarende oversikt i fjor. Ingen tør tydeligvis ta initiativ til forandring, ikke kommunene og ikke finansinstitusjonene som er den andre store gruppen med eierkontroll. Uten at eiere som kommuner og banker sier at det ikke er deres oppgave å eie store aksjeposter i transportselskaper, vil det neppe skje endringer.ikke før utenforstående begivenheter som en gjennomgående krise tvinger eiere og selskaper til å gjøre forandring. Hvorfor ikke være proaktiv i stedet for reaktiv det gir som regel de beste løsningene på lang sikt. 67% 5% Trønder Bilene 66% Fosen Trafikklag Nordtrafikk Gruppen 10% Langøen AS Kilde: NæringsRapport Med en annonse i Næringsrapport treffer du de virkelige beslutningstakerne i Nord Norge Transport av farlig gods langs kysten - sikkerhet og beredskap Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag og Samarbeidsrådet for Vest- og Sørlandet, LU og SAVOS, inviterer til en konferanse om sikkerhet, beredskap og kystovervåkning. Konferansen avholdes på Nordlys Hotell i Bodø 29. og 30. november 2001, og har som formål å belyse kysten og havets brukeres behov for sikkerhet. Konferansen er en del av et lengre samarbeid for å få frem den regionale politikken på dette viktige området. Med bla. denne konferansen vil vi legge føringer på hvordan femtidig sikkerhet, beredskap og overvåking skal settes i system. Temaer som vi setter på dagsorden er utviklingstrekk for sjøgående transport langs kysten, russisk import av brukt kjernefysisk brensel, aktiviteter tilknyttet petroleumsresursene, marine ressurser og akutt forurensing, ressurssituasjonen m.m. Vi ønsker å sette fokus på bruken av kysten og det daglige behovet for sikkerhet og beredskap. Fremtiden bringer flere og helt sikkert nye utfordringer. Det er viktig å være føre var! Vi har med oss spennende foredragsholdere som ikke bare vil fokusere på farene som lurer, men også på mulighetene for å være i forkant. Dersom du har anledning til å delta kan du melde deg på ved å henvende deg til Landsdelsutvalgets sekretariat. Har du andre spørsmål kan de rettes til Lars Tore Hanssen, LU eller Sverre Fosse, SAVOS (37017300) Adresse: Sjøgata 3, 8002 Bodø, Tlf: 75 50 34 20, Fax: 75 52 67 25 E-post: landsdelsutvalget@lu.no For leveranser i Nordland, Troms og Finnmark Grus og pukk Lappemasse, kald asfalt Kvalitetsprodukter produseres i Ullsfjord og Bjarkøy. Materialene er av klasse 1 og spesielt godkjent for bruk i: Høyverdig betong og asfalt Grusbanedekke for idrettsanlegg Veigrus, og til andre grus- og pukkformål Kontakt oss for uforbundlig tilbud! Tromsø, Skattøra: 77 60 82 20 Harstad (HGB): 77 05 71 00 Ring lager: Harstad: 77 05 76 00 Sørreisa: 77 86 12 45 NORGE AS Regionkontor Industriveien 8, 9310 Sørreisa

10 TRANSPORTMARKEDET Transport Sliter med driv Transportnæringen har slitt hardt med høye oljepriser de siste to årene. Det har vært vanskelig å ta ut de høyere oljeprisene i høyere billett priser, og tilleggsbevilgninger fra det offentlige. Resultatene har gått kraftig ned siden oljeprisen begynte å stige i 1998. Resultat nedgang på 25 prosent Tall NæringsRapport har innhentet fra bransjen viser at selskapene som er med i vår oversikt har hatt en vekst i omsetningen på over 30 prosent fra 1997 fram til i fjor. Dette gir en årlig vekst på vel 10 prosent. Høyere omsetning betyr ikke at selskapene tjener ditto mer penger dessverre. Tvert om, ser vi på års resultatene til selskapene samlet, har resultatet etter skatt gått ned fra nær 215 millioner kroner samlet i 1998 til vel 160 millioner kroner i fjor. Dette er en resultatnedgang på 25 prosent og bør bekymre alle som følger transport næringen. Utviklingen til de store selskapene som TFDS, OVDS og Finnmark Fylkesrederi slår spesielt ut i tallene våre på grunn av selskapenes relative betydning. I første rekke er det høyere driftstoffkostnader som svekker resultatene. Oljeprisen har gått fra en pris på mellom 10 og 15 USD dollar per fat til en pris på rundt 25 USD per fat i dag. Siden en stor del av virksomheten til selskapene er basert på anbud og eller tilskudd som er avtalefestet fra da drivstoffkostnadene var betydelig lavere har det vært vanskelig for selskapene å få kompensert for merkostnadene oljeprisutviklingen har medført. Våre tall viser at det er vel 8000 ansatte i de rene nord-norsk kontrollerte transportselskapene. Her er imidlertid ikke Nor Cargos ansatte og heller ikke ansatte i NSB kontrollerte transportselskapene tatt med. Vi har heller ikke tatt med Namsos Trafikkselskap som er inkludert i tabellene våre på grunn av den nære tilknytningen til Helgelandske. Hardere konkurranse Utsiktene til bedre tider fremover er ikke særlig lyse. Stadig flere ruter vil bli lagt ut på anbud. I løpet av året avsluttes eksempelvis en 4-årig avtale mellom Troms Fylkes kommune og rutebilselskapene. Det er foreløpig ikke avklart hva slag samarbeid som vil fremstå fra januar 2002. Etter all sannsynlighet vil nye avtaler være basert på økt bruk av anbud. Det vil presse inntjeningen SLITER I: Wilelm Hustad DRIVER BEST: Bente Slåtto Steien. SLITER II: Ole Steinar Østlyngen Rutebil- og transportnæringen i tall i Nord-Norge (MNOK) Konserntall (inklusive Fosen som er deleid datterselskap av Torghatten og Namsos som har fått Helgelandske inn som eier i et forsøk på å forbli selvstendig) Omsetning Driftsresultat Res. før Årsresultat Utbytte Antall eks. ord etter skatt ansatte Selskap 2000 1999 2000 1999 2000 1999 2000 1999 2000 1999 2000 1999 Andøy trafikklag 18,1 18,4-0,1-0,4-1,0-1,4-0,7 0,6 0,0 0,0 31 35 Artic air 16,0 1,6-0,9-1,0-1,1-1,0-0,4-1,0 0,0 0,0 13 15 Bjørklids Ferjerederi 24,9 21,6 0,3 1,0-0,4 0,4-0,3 0,3 0,0 0,1 33 Finnmark Fylkes. Red. & Bil 299,3 383,4 5,4 16,8-1,3 16,7-0,9 6,8 0,0 1,0 302 397 Fosen Trafikklag 729,6 637,5 67,6 64,3 26,6 44,4 14,4 33,0 7,5 6,2 664 Heli Team 12,4 10,0 1,8 1,6 0,9 1,0 0,7 0,7 0,6 0,7 7 Helgelandske 441,9 353,9 16,6 19,9 9,4 9,4 7,1 6,8 0,25 1,9 305 303 Lufttransport 112,6 221,2 3,4 1,5 3,6 0,5 2,0 1,7 2,9 115 113 Namsos Trafikkselskap 133,3 121,7 7,1 7,2 0,0 1,1 0,6 0,7 0,9 0,9 173 158 Nordtrafikk gruppen 410,3 251,0 27,6 20,1 18,6 19,2 15,6 13,3 4,3 5,4 673 612 Ofoten Bilruter 98,1 104,9 3,0 6,1 0,2 2,9 0,5 2,0 0,0 0,0 134 142 OVDS 1333,9 1385,6 73,9 95,0 31,9 65,9 24,0 53,2 11,1 11,1 1177 1270 Salten Bilruter 161,1 159,0 2,6 2,6-2,2-2,2-1,8 0,8 0,4 0,4 320 327 Senja Bilruter 24,0 24,6 1,0 1,8 1,2 1,6 0,8 1,1 0,5 0,6 45 44 TFDS 1328,4 1336,5 100,9 102,2 41,0 98,3 28,4 73,1 15,6 15,6 1054 1077 TIRB 206,3 225,5 7,9 13,5 7,9 12,6 5,3 8,6 2,3 1,8 322 378 Torghatten Trafikkselskap 882,1 777,4 93,5 88,0 45,3 56,6 28,2 40,5 4,5 2,7 836 837 Tromsbuss 132,9 127,2 5,7 5,5-4,1 2,4-3,1 2,0 0,0 0,0 326 317 Widerøe 1679,7 1602,7 113,0-9,8 54,1-89,4 38,9-64,6 0,0 0,0 1248 Nettbuss 68917,0 65153,1-2189,3-565,9 4377,6 1677,0-2076,4 1349,2-2714,0 0,0

TRANSPORTMARKEDET 11 bransjen: stoffregningen og resultatene til transportørene ytterligere. Når kommer omstruktureringene? Det har vært liten vilje til omstrukturering i de nord-norske rutebilselskapene. I hovedsak er det de ulike selskapenes ledelse som stritter i mot og eierne har vært for svake til å tørre å ta nødvendige skritt. I slike situasjoner er det normalt først når akutte kriser oppstår at det blir mulig å gjennomføre endringer. Situasjonen i Kværner er et skoleeksempel i så måte. Det er spesielt to selskaper som er utsatt i vår oversikt. Salten Bilruter har i flere år slitt med underskudd. Selskapet har behov for å styrke aksjekapitalen og det er et åpent spørsmål om hardt pressede kommuner kan og vil bruke midler til et slikt formål. Et annet selskap som sliter med inntjeningen er Troms- Buss. Også i dette selskapet har det vært stor motstand mot å slå seg sammen med andre men hva skjer når selskapet trenger penger for å kunne drive videre og Troms kommune som eier 80 prosent av selskapet ikke vil stille opp? Generelt vil transportselskapene måtte regne med reduksjon i den relativt sett godt betalte turisttrafikken etter terror hendelsene i USA. Dette kan slå spesielt hardt ut fro OVDS og TFDS. Det er for øvrig en glede å se at Widerøe i fjor klarte å snu et minus resultat til et pluss resultat. Gjeldsfella En annen måte å få signaler om hvilke selskaper som kan være utsatt ved en kraftig forverring av inntjeningen i markedet generelt, er å se på forholdet mellom gjeld og egenkapital. På denne listen troner Nordtrafikk gruppen på topp. Så lenge selskapet har penger nok til å betjene nedbetaling av gjeld og renter er det ingen fare. Nordtrafikk gruppen har i flere år vært blant de flinkeste guttene i klassen målt etter nettofortjeneste som andel av omsetning. Så lenge selskapet fortsetter å ha denne posisjonene går det bra, men hva skjer hvis gode resultattall uteblir? Selskapet kan dessuten ha skjulte verdier siden vi har brukt bokførte tall og ikke fakstiske markedsverdier. Vi i NæringsRapport regner med at det vil skje forholdsvis store forandringer i bransjen de nærmeste måneder og vi venter med spenning på det som vil skje. Knut Ørjasæter koerjasa@online.no Abonnér på NæringsRapport Viktige begivenheter i norsk rutebilnæring det siste året I løpet av det siste året har vi registrert følgende viktige begivenheter: Norgesbuss har solgt Norgestaxi til SND Invest, Revheim Eiendom og Rogaland Investering. Kjøperne solgte samtidig sine aksjer i Norgesbuss til øvrige eiere. Det britiske transportselskapet Arriva inngikk intensjonsavtale om oppkjøp av Norgesbuss. Partene ble ikke enige da endelig avtale skulle forhandles frem. Fosen Trafikklag overtok i kjølvannet av dette 39 prosent i Norgesbuss. Trondheim Trafikkselskap og Hemne og Orkdal Billag har fusjonert med virkning fra årsskiftet 2000/2001 Norbuss solgte høsten 2000 66 prosent av aksjene i Østerdal Billag til Gauldal Billag Nordtrafikk gruppen har overtatt Trysilbussen Invest og har dermed etablert seg utenfor Nord-Norge med gods- og persontransport NSB har solgt sin bildivisjon for gods til Posten inklusive alle aksjene i Nettlast, Nettlast Helgeland og Nettlast Hadeland. Posten overtok mellom 8 og 9 prosent av aksjene i Transportinvest fra NSB. Dette betyr at Posten er medeier Linjegods samtidig som Posten er en konkurrent til nettopp Linjegods Det har vært store omstruktureringer i Norbuss konsernet som også har med ført endringer i eiersammensetningen Rutebil- og transportnæringen i tall i Nord-Norge (MNOK) Konserntall Hovedkontor Telefon Virksomhet Adm. Dir. Kommentar Andenes 76141333 Buss og rutebildrift Rune Hansen Alta 78450050 Fly og helikopter transport Ole Steinar Østlyngen Lyngseidet 77710505 Ferjedrift Kjell M. Bjørklid Hammerfest 78407000 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt/Ambul Stig Solheim Trondheim 73890700 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt Nils A. Lines Torghatten eier 67 % Harstad 77001640 Helikopterdrift Bente Slåtto Steien Sandnessjøen 75064100 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt Frode H. Nilsen Tromsø 77608300 Luftambulanse/Heliokopter/fly Asgeir Nyseth Namsos 74216300 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt/Ambul Terje Birknes Sortland 76111111 Buss/Gods/Ferje Ole Lund Riber Narvik 76923500 Buss/Gods/ Bjørn Bardal Narvik 76967600 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt/Hurti Jan Skaar Bodø 75509010 Buss/Gods/Renovasjon Wilhelm Hunstad Vangsvik 77853800 Buss/Gods/ Trond Svegre TFDS eier 40 % Tromsø 77648100 Gods/Ferje/Hurtigbåt/Hurtigrute Tor Lægereid Finsnes 77852100 Buss/Gods/Verksted/Opplæring Martin Eliassen Brønnøysund 75018100 Buss/Gods/Ferje/Hurtigbåt Bjørn Johansen Tromsø 77677500 Buss/Gods/ Alfred Aksnes Bodø 75513500 Flytransport Per Arne Watle Kilde: NæringsRapport

12 TRANSPORTMARKEDET De som driver best (Driftsmargin i prosent av omsetning) 2000 Heli Team 14,6 Torghatten Trafikkselskap 10,6 Fosen Trafikklag 9,3 TFDS 7,6 Widerøe 6,7 Nordtrafikk gruppen 6,7 OVDS 5,5 Namsos Trafikkselskap 5,4 Senja Bilruter 4,3 Tromsbuss 4,3 De som driver best II (Omsetning i MNOK per ansatt) 2000 Heli Team 1,8 Helgelandske 1,4 Widerøe 1,3 TFDS 1,3 Artic air 1,2 OVDS 1,1 Fosen Trafikklag 1,1 Torghatten Trafikkselskap 1,1 Finnmark Fylkes. Red. & Bilruter 1,0 Lufttransport 1,0 De som driver dårligst (Driftsmargin i prosent av omsetning) 2000 Artic air -5,4 Andøy trafikklag -0,5 Bjørklids Ferjerederi 1,3 Salten Bilruter 1,6 Finnmark Fylkes. Red. & Bilruter 1,8 Kilde: NæringsRapport De som driver dårligst II (Omsetning per ansatt i MNOK) 2000 Tromsbuss 0,4 Salten Bilruter 0,5 Senja Bilruter 0,5 Andøy trafikklag 0,6 Nordtrafikk gruppen 0,6 Kilde: NæringsRapport Kilde: NæringsRapport Kilde: NæringsRapport Selskap for sin hatt Oppdrettsmillionær Paul Birger Torgnes med familie har gjort et solid innhogg på eiersiden i Torghatten Trafikklag ASA. Det samme har selskapets økonomidirektør Brynjar Forbergskog med familie. Og han burde vite hva han investerer i. HØYE VERDIER: Økonomisjef Brynjar Forbergskog besitter som selskapets nest største aksjonær 579 760 aksjer (11,8%) til en verdi av drøye 40 millioner. Aksjen har til tross en høy drivstoffpris og generell nedgang i lønnsomheten for transportselskaper, hatt en positiv utviklet siste år. Verdien av aksjen var i skrivende stund 76 kr. på DNs liste over unoterte selskaper. Tilsvarende for ett år siden var 70 kroner, noe som gir aksjonærene en pen gevinst. Det i tillegg til at det ble gitt utbytte på 1 krone pr. aksje i fjor. Verdien av selskapet har ut fra aksjens refleksjon økt med nær 27 millioner kroner til 340 millioner kroner i dag. Det er nok ikke mer enn rett og rimelig ut fra at selskapet styrket egenkapitalen med 20 av drøyt 24 millioner kroner som utgjorde overskuddet i fjor. Torghatten Trafikklag er en aksje som i liten grad omsettes, og i særdeleshet i det åpne marked. De største aksjonærene representert de to ovennevnte familiene ser ut til å sikre seg de aksjene som bys ut i markedet. Paul Birger Torgnes og hans familie eier 560.400 aksjer (15,5%) gjennom selskapet Torgnes AS og 237.210 (5,3%) gjennom Torgnes Invest AS. Samlet representerer disse en verdi på mer enn 60,5 mill. kr. Samlet har de siste år hatt en verdiøkning på drøyt 4,8 millioner kroner. Økonomisjef Brynjar Forbergskog besitter som selskapets nest største aksjonær 579 760 aksjer (11,8%) til en verdi av drøye 40 millioner. Hans kone Hilde Forbergskog har 420 500 (9,4%) aksjer til en verdi av nær 32 millioner kroner. Økonomisjefen har hatt en verdiøkning på sine aksjer på nær 3,2 mill. kroner siste år, mens hans kone har hatt en verdiøkning på døye 2,5 mill. kr. Som gruppering utgjør de den største eiergrupperingen, bare desimaler bak Torgnes-familien. Selskapet har stemmerettsbegrensinger som gjør at ingen aksjonærer kan stemme for mer enn 5 prosent av aksjene. Ved å dele opp investeringene har både Torgnes- og Forbergskog-familiene 10 % stemmeandel. De som er nær en gjeldsfelle (Bokført gjeld i prosent av bokført egenkaptial) 2000 Nordtrafikk Gruppen 586 % Namsos Trafikkselskap 556 % Andøy Trafikklag 541 % Bjørkelid Fergerederi 440 % OVDS 381 % De som tjener dårligst (Resultat etter skatt i MNOK) 2000 Tromsbuss -3,1 Salten Bilruter -1,8 Finnmark Fylkes. Red. & Bilruter-0,9 Andøy trafikklag -0,7 Artic air -0,4 Kilde: NæringsRapport Kilde: NæringsRapport ETABLERING AV EGET AKSJESELSKAP Max kapitalbehov kr. 21.500,- inklusive full innbetaling av aksjekapital og registrering i Foretaksregisteret. For prospekt, kontakt via: e-post: nettadvokat@c2i.net eller telefax 76945615 www.graficonn.no/advokat/ De som tjener mest II (Resultat etter skatt i MNOK) 2000 Widerøe 38,9 TFDS 28,4 Torghatten Trafikkselskap 28,2 OVDS 24,0 Nordtrafikk gruppen 15,6 Fosen Trafikklag 14,4 Helgelandske 7,1 TIRB 5,3 Lufttransport 2,0 Kilde: NæringsRapport De som tjener mest (Nettofortjeneste etter skatt i prosent av omsetning) 2000 Heli Team 5,6 Nordtrafikk gruppen 3,8 Senja Bilruter 3,3 Torghatten Trafikkselskap 3,2 TIRB 2,6 Widerøe 2,3 TFDS 2,1 Fosen Trafikklag 2,0 OVDS 1,8 Kilde: NæringsRapport

MEDIER 13 Nord Norge på nett: Hvor skal inntjeningen komme fra? Det satses friskt på en nord norsk nettportal. 10 millioner kroner er lagt i potten. Kjell Hugvik er ansatt som redaktør og daglig leder. Men hvordan skal selskapet kunne tjene penger der alle andre taper penger så det griner etter? hvert produkt/nisje bevise sin berettigelse. Etter hvert som produktene viser at de kan bli lønnsomme vil de bli samlet i Nord-Norge i nett. Portalen bygges opp over tid basert på lønnsomme tjenester det betales for. Her er vi avhengig av at vi finner gode betalingsløsninger. V1i har derfor valgt å holde litt igjen til vi ser hvilke løsninger de store portalene som er organisert i Innholdsnett kommer frem til. Klok av andres problemer har også bruken av penger blitt bremset kraftig. Hittil er det bare brukt vel en million kroner av aksjekapitalen. - Det er to hovedårsaker til at pengene renner ut av kassene til de store nettportalene, mener Hugvik. For det første har det vært investert alt for mye. Dernest har stor tro på et annonse markedet som ikke er der, medført at en har akseptert alt for høye driftsutgifter. Etter at vi la om strategien har vi prøvd å holde både investeringskostnadene og driftskostnadene nede. Eksempelvis er ingen fast ansatt, alle vi som arbeider med prosjektet er innleid. Dessuten har vi avtaler med våre eier som sikrer oss tilgang på nyheter uten at det belaster vår pengestrøm. Klarer Haugvik å bygge sten på sten av tjenester der kundene betaler for tjenestene, har han gode muligheter for å lykkes. Slik de opprinnelige planene var ville vi knapt nok gitt satsningen 6 måneders levetid. LÆRT: Kjell Hugvik har lært av andres feil og holder igjen både på investeringene og på driftsutgiftene. Initiativet ble tatt i fjor høst. Bakgrunnen var et initiativ fra Harstad Tidende gruppen. Ideen var at ny teknologi skulle gjøre det økonomisk forsvarlig å realisere en gammel drøm om en landsdekkende avis, samtidig mener initiativtakerne at det ligger betydelige forretningsmessige muligheter i nye medier. Opprinnelig var det meningen at Harstad Tidende skulle ha 51 prosent av aksjene og partnerne, Sparebanken Nord-Norge (20%), Troms Kraft (20%) og itet (9%) i prosjektet. itet fikk som de fleste kjenner til store økonomiske problemer og måtte trekke seg. Det ble derfor til at Harstad Tidende gruppen tok 54 prosent og de andre to endte med 23 prosent hver. Vi lurer på hvordan Nord--Norge på nett skal tjene penger der alle andre taper. Store nettportaler som eksempelvis Sol og Nettavisen taper flere titalls millioner kroner i kvartalet. Er ikke dette en kjærringa mot strømmen satsning? Og hvordan skal dere tjene penger? - Vi har selvfølgelig også sett endringen som har skjedd i markedet, sier redaktør Kjell Hugvik. Fra prosjektet ble lansert i mai/juni har derfor strategien blitt lagt fullstendig om. I stedet for å satse på lansering av en stor kostbar web portal, har vi bestemt oss for å bygge opp Nord-Norge på nett ved hjelp av en rekke nisjeprodukter som hver for seg skal være lønnsomme. Endringen i strategi betyr at en ikke lenger baserer seg på at annonse inntekter fra nettsidene skal være en hovedinntektskilde. I løpet av det siste året har nett annonse markedet tørket inn over hele verden. Hugvik & Co satser på fem segmenter der de mener det er mulig å få lansert tjenester kunder er villige til å betale for; næring, fritid, reiseliv, nyheter og varehus. - Vi vil lansere produkter innenfor hvert segment der vi mener det er mulig å tjene penger, sier Hugvik. Det kan være opplysningstjenester, underholdning, eller det kan være tilgang til analyser av ulike slag for næringslivet. På denne måten vil vi la

14 TRANSPORTMARKEDET Bente har fart i propellen Det Harstad-baserte helikopterselskapet Heli-Team AS var det transportselskap i Nord-Norge med høyest effektivitet i fjor. Med en omsetning på 17,65 millioner kroner rager man så vidt over nærmeste konkurrent som er det Trønderbaserte helikoperselskapet Helitrans AS. Det er selvfølgelig artig at vi har gjort det så bra sammenlignet med andre. Så langt i år ser det ut til at vi skal gjøre det enda bedre, sier adm. direktør i Heli-Team Kjell Hansen Shipping Eftf. ble etablert i 1979, og fremstår idag som et selskap i vekst med en omsetning på 100 mill. kroner. Selskapet har 37 ansatte med hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer i Bergen, Bjerkvik og Luleå. Oslo: Paulsenkaia, 0150 Oslo Tlf: 22 17 15 15, Fax: 22 17 17 44 Bjerkvik : Sletta, 8530 Narvik Tlf: 76 94 28 75, Fax: 76 94 28 76 Selskapets arbeidsområder ligger innen containertrafikk, linjetrafikk, lagring, spedisjon og stevedoring, og omfatter også ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling. Markedstilpassing av produktet betyr idag at det benyttes biltransport til en stadig større del av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider betinger bruk av kombiløsninger som f.eks. ro-ro/linjetransport. AS Bente Slåtto Steien. Hun iler til med at det ikke er henne, men de ansatte som skal roses for at effektiviteten er høy i selskapet. De har gjort en enorm innsats tidligere, men spesielt inneværende år, nå som vi ser ut til å få fantastiske resultater. Omsetningen vil øke fra 12,3 mill i fjor til rundt 15 mill. i år. Og vi har ikke økt personellet i lufta, men har riktignok fått en ekstra mann på bakken. De ansatte har taklet omsetningsøkningen enormt bra, sier Slåtto Steien. Når det gjelder driftsmargin i prosent rager også Heli-Team AS høyt i toppen. Riktignok slått med drøye to prosent av rivalen Helitrans AS har Heli-Team AS en driftsmargin på imponerende 14,7 prosent. Det betyr vel at gutta får kjempelønninger? Nei, vi ligger vel midt på treet når det gjelder lønninger i bransjen. Derimot utbetaler vi deler av overskuddet ved årets slutt. På den måten får vi vist at vi setter pris på stor innsatsvilje og evne til å stå på, spesielt i høysesongene, og det har vi positiv erfaring med, sier hun. Heli-Team AS har sitt marked blant tele- og kraftselskaper som trenger løft og assistanse i vanskelig tilgjengelige områder. Hele 75 prosent av omsetningen er det Slåtto Steien kaller for hengende last. 25 prosent er personellbefordring, og i hovedsak personell som skal ut i forbindelse med oppdragene som selskapene utfører. Da vi gikk i gang med denne virksomheten i 1988 var vi et lite selskap som utfordret i et interessant marked der Lufttransport og Mørefly regjerte. I dag er vi den etablerte nordnorske aktøren på helikopteroppdrag, og ser utfordrere komme og gå. I dag er det Arctic Air i Alta og Helitrans AS som er de nærmeste konkurrentene, sier Bente Slåtto Steien. Da startet selskapet med et leid helikopter. I dag har man tre helikoptere som man selv eier. I regnskapet er de tre helikopterene bokført til drøye 20 millioner kroner, men Slåtto Steien innrømmer at de lett kan omsettes i markedet for minst 25 millioner kroner. Vi synes dette går kjempebra, sier den De største transport selskapene i Nord Norge (Målt etter omsetning i 2000, tall i MNOK) 2000 1999 Widerøe 1679,7 1602,7 OVDS 1333,9 1385,6 TFDS 1328,4 1336,5 Torghatten Trafikkselskap 882,1 777,4 Fosen Trafikklag 729,6 637,5 Helgelandske 441,9 353,9 Nordtrafikk gruppen 410,3 251,0 Finnmark Fylkes. Red. & Bilruter 299,3 383,4 TIRB 206,3 225,5 Salten Bilruter 161,1 159,0 Kilde: NæringsRapport DAME MED LØFT: Bente Slåtto Steien driver det mest effektive transportselskapet i Nord- Norge. I år har hun gjort et skikkelig helikopterløft i omsetningen i selskapet som hun selv eier og driver. handlekraftige dama i Harstad, som er eneeier, direktør og styremedlem i selskapet hun startet sammen med mannen Bjørn, som er flygesejef. Selskapet har åtte ansatte. Selskapet har utviklet spesialkompetanse innen Nordkalott-området og kyst-norge. Vi kan tilby en meget bred dekning av Nord- Norge med hyppige avganger som sikrer raske leveranser til sluttmottager. Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/ro-løsninger via Kiel/Hamburg og Rotterdam. Skipsmegling Bilmegling Linjespedisjon Speditører Fortolling De som vokser mest (vekst i omsetning fra 1999 til 2000) 2000 Artic air 909,5 Nordtrafikk gruppen 63,5 Helgelandske 24,9 Heli Team 24,2 Bjørklids Ferjerederi 15,2 Fosen Trafikklag 14,4 Torghatten Trafikkselskap 13,5 Namsos Trafikkselskap 9,5 Kilde: NæringsRapport De minste transportselskapene i Nord Norge (Målt etter omsetning i 2000, tall i MNOK) 2000 Heli Team 12,4 Artic air 16,0 Andøy trafikklag 18,1 Senja Bilruter 24,0 Bjørklids Ferjerederi 24,9 Kilde: NæringsRapport

TRANSPORTMARKEDET 15 Arktisk pågangsmot i Alta Arctic Air as startet våren 2000 ruteflyging mellom Kirkenes - Vardø - Kirkenes etter å ha vunnet anbudsrunden for denne ruten. Denne ble tidligere ble fløyet av Widerøe as. I dag flyr selskapet om lag 1000 passasjerer i måneden på denne ruten, noe som skal gi et belegg på om lag 50-60% ifølge daglig leder Ole Steinar Østlyngen. Han karakteriserer ruten som meget tilfredsstillende. Og ønsker seg flere ruter ved neste anbudsrunde. Selskapet avløste også Widerøe as på ruten Kirkenes Murmansk Kirkenes siste vår, og har i sommer fløyet en tredje rute mellom Vardø Kirkenes Alta retur. Begge disse rutene synes å ha et godt potensiale, og spesielt ruten til Murmansk viser en god utvikling utover høsten. På grunn av hangarforholdene i Vardø ser en det ikke teknisk forsvarlig å fly ruten Vardø- Kirkenes Alta i vinterhalvåret, men denne vil bli startet opp igjen sommeren 2002. Selskapet Arctic Air as ble startet i 1995 med mindre sjøfly og helikoptre,og drev fram til årsskiftet 1999/2000 en virksomhet som tradisjonelt småflyselskap fra sin base i Alta. På rutesektoren opererer Arctic Air as idag en Dornier 133 som har 17 seter, og flyr i dag 2 3 ganger daglig Kirkenes Vardø Kirkenes. Ruten Kirkenes Murmansk Kirkenes flys 3 ganger pr. uke. Til tross for røde tall i regnskapene de to siste årene, som er et direkte resultat av store oppstartskostnader for de tre ovenfor nevnte rutene, ser en optimistisk på tiden som kommer. En har lyktes i år redusere de røde tallene i år 2000 og har økt driftsmarginen med over 90%. Videre viser omsetningen per ansatt i selskapet at en ligger høyt sammenlignet med andre nord-norske selskaper, noe som skulle indikere god produktivitet og effektivitet i selskapet. Dette resulterer i gode resultater på rutene i den siste tiden, og framtidsprognosene her er optimistiske. FLYR AVGÅRDE: Vi ønsker oss ny anbudsrunde og flere ruter så snart som mulig, sier daglig leder Ole Steinar Østlyngen, med arktisk pågangsmot i blikket. Og, legger han til, - hangar i Vardø. I tillegg har selskapet hatt meget god aktivitet på helikoptersektoren i 2001 og forventer et godt resultat av dette. Vi ønsker oss ny anbudsrunde og flere ruter så snart som mulig, sier daglig leder Ole Steinar Østlyngen, med arktisk pågangsmot i blikket. Og, legger han til, - hangar i Vardø. Det er få sportsbiler som klarer å kjøre forbi en Transporter. www.volkswagen.no. RRA1 Bates Foto: Øivind Haug En Volkswagen Transporter er nok ingen sportsbil, men det går mer enn fort nok så lenge fartsgrensene er som de er. Ingen motorer. Som du ser kan Volkswagen også tilby andre løsninger som gjør det ekstra vanskelig å kjøre forbi deg på en smal vei. andre merker i sin klasse kan tilby så I det hele tatt skal du lete lenge etter en bil mange motoralternativer, noen ganske så som kan tilpasses og skreddersys på så spreke. En Transporter kan du få med seks mange måter som en Transporter. ulike motorer, fire diesel- og to bensin- Pris fra kr. 220.340,- pris inkl. MVA levert importørs lager. Frakt- og leveringskostnader i tillegg. Volkswagen Transporter Først og fremst en skikkelig arbeidsbil KIRKENES: Kirkenes Bil A/S, tlf: 78 97 01 00, VADSØ: Varanger Auto A/S, tlf: 78 95 59 00, NARVIK: Svebjørn Auto A/S, tlf: 76 95 02 30 MOSJØEN:Langseth Bil A/S, tlf: 75 11 14 40, MO I RANA: Pedersens Auto A/S, tlf: 75 12 96 30, SANDNESSJØEN: Hansens Bilverksted A/S, tlf: 75 06 83 33 ANDSELV: AS Normotor avd. Bardufoss, tlf: 77 83 01 99, HARSTAD: Arne Johnsens Bilverksted A/S, tlf: 77 01 86 00, TROMSØ: AS Normotor, tlf: 77 60 99 00

16 FORSKNINGSBASERT NÆRINGSLIV Miljø-overvåkning gir næringslivsmuligheter - Å få etablert Tromsø som et nasjonalt og internasjonalt senter for miljø-overvåkning vil utvilsomt gi helt nye næringslivsmuligheter i nord. Vi har allerede mange av de forskningsinstitusjoner og bedrifter som er viktige i denne sammenheng og i tida som kommer vil vi satse sterkt på å videreutvikle disse miljøene, fastslår ordfører Hermann Kristoffersen i Tromsø. I juli fikk ordføreren overrakt rapporten Det meste er nord ; en rapport som presenterer Tromsø som motor for regional utvikling og verdiskapning. Utvalget som har utarbeidet rapporten har vært ledet av direktøren for Norsk Polarinstitutt, Olav Orheim. Den ambisiøse målsettingen for rapporten har vært å løfte Tromsø og landsdelen fra nasjonal utkant til internasjonalt senter for nytenkning og nyskapning i nordområdene. Lanserer planene -En meget god rapport, som vil være et glimrende arbeidsredskap for å nå våre målsettinger. Å få justert opp Tromsøs status i denne forbindelse er noe som vi proriterer sterkt. Vi har allerede presentert innholdet i rapporten på et møte mellom representanter for byene i Nord-Norge på et møte i Narvik og fikk svært så god respons. Vi har bedt om møter med miljøverndepartementet, og med miljøvernkomitèen i Stortinget og vi vil også be om et møte med den nye Tromsbenken på Stortinget, for å få understreket viktigheten i dette arbeidet overfor de nye stortingsrepresentantene, sier ordføreren. Ny utvikling Rapporten viser til Tromsøs sentrale plassering i forbindelse med nye ting som nå skjer i nordområdene: Planlagt ny oljeaktivitet både på norsk og russisk side i Barentshavet, de store forventninger som knyttes til videre utbygging av oppdrettsnæringa i nord, og ei stadig voksende turistnæring. Det ligger store nyskapningspotensialer i kombinasjonen av avansert forskning og forskningsbasert næringsliv. Til å utvikle landsdelens marine fortrinn har Tromsø-miljøet en unik kombinasjon av forskningskompetanse innen samfunn, økonomi, biologi og teknologi, fastslås det blant annet i rapporten. Miljø-overvåkning Det å gjøre Tromsø til senter for miljø- og ressursovervåkning i nord pekes på som et helt sentralt punkt. Vi ligger allerede i forkant, når det gjelder anvendelse av ny teknologi i denne sammenheng. Tromsø Satelittstasjon har de siste årene opparbeidet seg betydelig internasjonal status, og framstår som en foregangsbedrift i dette henseende. Nå ekspanderer bedriften med utbygging på Svalbard et område som kommer til å være stadig viktigere når det gjelder miljøovervåkning i nordområdene. Tromsø har utvilsomt potensiale til Tromsø-ordfører Hermann Kristoffersen (innfelt) mener at Tromsøs status som miljø-overvåkningsby vil skape helt nye næringslivsmuligheter. Lastevolum: 7,5-9,0-10 og 12m 3 Nyttelast: fra 1280 kg til 1470 kg. Av standardutstyr: Servostyring, høydejusterbart førersete, dobbelt passasjersete, skyvedør på høyre side, oppvarmet førersete, elektrisk justerbare og oppvarmede sidespeil. Motorer: 1,9 liter turbo diesel på 92 hk og 2,8 liter HDi turbo diesel med direkte innsprøyting på 127 hk. Versjoner med 2,8 liter motor leveres standard med Webasto tilleggsvarmer. Vektklasser: 3.250 kg, 3.500 kg og 3.505 kg. Pris fra: 182.900,- inkl.mva. Lastevolum: 3 m 3 Nyttelast: 655-705 kg Av standardutstyr: Servostyring, kollisjonsputer fører og passasjer, oppvarmede seter, justerbart ratt. Motorer: 1,4 liter bensin på 75 hk og 1,9 liter diesel på 70 hk, og 2,0 HDi turbo diesel på 90 hk. Pris fra: 108.900,- inkl.mva. Ekstrautstyr: Skyvedør høyre side: kr. 3.530,- inkl.mva. Topphengslet bakluke: kr. 1.939,- inkl.mva. Lastevolum: 4 m 3 Nyttelast: 740 kg Av standardutstyr: Servostyring, kollisjonspute førersiden, dobbelt passasjersete, skyvedør høyre side i varerom, bakdører kan åpnes 180 grader. Motorer: 1,9 liter diesel på 70 hk, 2,0 liter HDi turbo diesel på 95 hk. Pris fra: kr. 169.900,- inkl.mva. ALTA: Teknisk Bureau A/S - Tlf: 78 45 07 00, BARDUFOSS: Andslimoen Bil A/S - Tlf: 77 83 69 10, BODØ: Teknisk Bureau Bodø A/S - Tlf: 75 58 66 00, HAMMERFEST: Haugens Bil A/S - Tlf: 78 42 97 22, HARSTAD: Salminen A/S - Tlf: 77 01 32 00, LEKNES: Trio Motor A/S - Tlf: 76 08 96 44, MO I RANA: Hemnes Bil A/S - Tlf: 75 12 99 00, MOSJØEN: Kåre Nervik Bilforretning A/S - Tlf: 75 17 24 44, NARVIK: Autosenteret A/S - Tlf: 76 95 03 20, SORTLAND: Sigurd Pedersen A/S - Tlf: 76 11 18 55, TROMSØ: Teknisk Bureau A/S - Tlf: 77 60 78 00, VESTRE JACOBSELV: Auto Center A/S - Tlf: 78 95 60 56 å framstå som et både nasjonalt og internasjonalt kraftsenter når det gjelder miljøovervåkning. Slik overvåkning vil bli stadig mer nødvendig, dersom vi skal sikre ei levelig utvikling framover, påpeker Hermann Kristoffersen. Som konkret målsetting i rapporten foreslås det at man innen år 2006 får realisert prosjektet Barentshavet på skjerm i Tromsø. Dette nye overvåkningssystemet skal kunne nyttes av brukere innen operative tjenester, forvaltning og næringsliv. I samme tidsperiode legges det også opp til å få et nytt isgående forskningsfartøy som skal kunnes brukes av Universitetet, Norges Fiskerihøgskole, Fiskeriforskning og Norsk Polarinstitutt. Som et eget punkt i rapporten foreslås det også en langt mer aktiv markedsføring av Tromsø som ressursbyen mot havet, gjennom å få etablert maritimt orienterte attraksjoner, som akvarium, et kunnskaps- og sjømatsenter og det som man kaller et demonstrasjonssted for havbruk. -Det er grunn til å understreke at det ikke ligger noen konflikt, eller noe konkurransemoment, mellom Tromsø og de øvrige nordnorske byene i denne sammenhengen. Dette handler om tiltak som vil gavne Nord-Norge som helhet, mener ordfører Hermann Kristoffersen. Geir Johansen

18 AVISMARKEDET Helgelands Blad driver best - uten pressestøtte Mens Bodø/Glimt og Tromsø IL kjemper i hver sin by for å overleve i eliteserien, kjemper de to mediegigantene A- pressen og Schibsted en like innbitt kamp om å være største aktør på avismarkedet i Nord- Norge. For dem dreier det seg ikke om poeng, men penger. I overkant av en milliard kroner står kampen om. Vinner noen av dem slaget om Nord-Norge, eller er kampen over? Totalt omsettes det for i overkant av en milliard kroner i det nordnorske avismarkedet gjennom salg av annonser og aviser. A-pressen eier og driver med hard budsjettmessig hånd ti avsier i landsdelen, mens Scibsted gjennom Harstad Tidende Gruppen har åtte avisbedrifter i sin hule hånd. De to mediegigantene har hver sin egen samkjøring som gjør at alt fra store riksannonser som rubrikk- annonser kan bestilles i en avis og kjøres i samtlige medier tilknyttet konsernet. Derfor gjelder det mer enn noen gang å kontrollere en så stor del av totalopplaget at riksannonsene velger den riktige annonsesamkjøringen. Heri ligger det mye penger. A- pressen er størst i nord med et opplag på 112.000 fordi de eier de største regionsavisene som Finnmarken, Finnmark Dagblad, Nordlys, Fremover, Lofotposten, Helgeland Arbeiderblad, Nordlands Framtid. Et utvidet annonsesamarbeid gjennom Media Nord gjør at de har om lag 125.000 som totaltopplag med 315.000 lesere hver dag. Harstad Tidende Gruppen har et totalopplag på i overkant av 82.000. Gjennom Nord-Norge Samkjøringen har man en leserdekning på 253.000 for HT-gruppen. HT-gruppen eier Bladet Tromsø, Harstad Tidende, Trom Folkeblad, Nordlandsposten som de største avisene. Begge vinner Styremedlem i Mediebedriftenes Landsforening, medieviter og mangeårige redaktør av Andøyposten, Bård Michalsen tror at aviskrigen er over. - Jeg tror at aviskrigen i nord er avsluttet...og begge har på et vis vunnet. - Jeg har mer tro på avisfred i Nord-Norge. For et par år siden uttalte administrerende direktør i HT-gruppen Rolf A. Erstad at nå venter han på samarbeid mellom aviseierne i nord framfor noen krigserklæring. Han sa det slik: Kortene ble lagt i 90-årene. Det kommende 10-året vil innebære dialog mellom konsernene, sier Bård Michaelsen. - Og etter dette skjedde jo følgende i fjor høst: Avisene Ranaposten (Harstad Tidende-gruppen), Ofotens Tidende (Harstad Tidende-gruppen) og Bladet Harstad (A-pressen) ble lagt ned nesten samtidig. Alle tre avisene hadde konkurrenter fra den andre pressegruppen på utgiverstedet, og slik var nedleggelsene beleilige for konsernene og kanskje også for mulighetene for samarbeid. - Jeg tror ikke på mange endringer i eierskap i nordnorske aviser det kommende ti-året, men noen bittesmå aviser blir kanskje lagt inn i konsernene, sier Michaelsen som kjenner den nordnorske avisfloraen fra flere ståsteder. Som journalist i flere aviser fra 1976 samt redaktør og disponent av Andøyposten i en årrekke og gjennom sitt verv i MAL har han lært å kjenne også det indre liv i avisbransjen. Hvem blir neste på dødslista? - Det er umulig å si. Derimot er det viktig å få frem følgende: Papiravisene står sterkt, men bransjen må oppfattes som «moden» Det er vanskelig å tenke seg en vekst av betydning ( for eksempel økt samlet opplag), og prisene på opplag har i løpet av 90-årene hatt en sterk realvekst. 90-årene har vært en eneste opptur økonomisk: Avisene er gode konjunkturbarometre (ikke minst annonseinngangen). Når/dersom konjunkturene går andre veien, vil avisene få problemer, ikke minst med hensyn til annonseinntektene. Og endelig: Produksjonsstøtten betyr mye for mange aviser, og kan være det som avgjør livet til endel. Det er umulig å si hvilke som vil overleve og hvilke som vil død også fordi alle aviser har muligheter til å drive bedre økonomisk. Men noe kan sies og det på bakgrunn av økonomien til alle avisene i Mediebedriftenes Landsforening i 2000 og sammenholdt med pressestøtten samme år, sier Michaelsen. FRED I NORD: - Jeg tror at aviskrigen i nord er avsluttet...og begge har på et vis vunnet. - Jeg har mer tro på avisfred i Nord-Norge, sier styremedlem i Mediebedriftenes Landsforening, Bård Michaelsen. Pressestøtten er med på å holde liv i avisene i nord. Forsvinner den, vil verken A-pressen eller HTgruppen erstatte de pengene. Derfor er det vanskelig å spå på sikt hva som skjer så lenge pressestøtten er en del av det økonomiske grunnlaget for budsjettene i avisene, sier Micahelsen som altså tror at aviskrigen er over i nord. Odd Mikalsen HT-gruppen Nord Norge Samkjøringen år 2000 Nøkkeltall Avis Opplag Inntekter Driftsresultat Egenkap i kr og % Andøyposten, Andenes 2 370 5.6 mill 0.135 mill 4.88 mill 74 Troms Folkeblad, Finnsnes 7 4632 24.4 mill 1.1 mill 8.1 mill 31 Harstad Tidende, Harstad 15 068 55.6 mill 0.886 mill 20.1 mill 65 Framtid i Nord, Olderdalen 4 347 7.2 mill 0.059 mill -0.0097-4 Bladet Tromsø 10 618 44.9 mill 1.9 mill 17.2 mill 52 Saltenposten, Fauske 3 103 6.2 mill - 0.709 mill -1.195 mill -30 Nordlandsposten, Bodø 15 448 54.2 mill 3.44 mill 4.42 mill 9 Sør-Varanger Avis,Kirkenes 4 033 10.1 mill - 0.196 mill 3.37 mill 41 Altaposten, Alta 5 754 21.4 mill 1.51 mill 10.5 mill 47 Nye Troms, Målselv 4 684 9.6 mill 0.253 mill 2.73 mill 36 Fiskeribladet,Harstad 18 206 16.7 mill -0.366mill 0.035 1 Bladet Vesterålen, Sortland 10 827 29.8 mill 1.561 mill 7.8 mill 34 Vesterålens Avis, Stokmarknes 2885 6.2 mill 0.086 mill 0.608 mill 22 Brøynnøysund Avis, Brønnøysund 4 825 16.7 mill -385 mill 11.2 mill 39 Helgelands Blad, Sandessjøen 6 445 15.8 mill 2.5 mill 12.6 mill 63 Nord- Norge Samkjøringen i tall: Totalt opplag: 101 216 Antall lesere: 235.000 Antall aviser : 19 Omsetning år 2000 : 34 millioner Dekningsprosent: 60.5 Følgende ukeaviser ( en og to dager) er tilknyttet Nord-Norge Samkjøringen: Bare opplagstall Nordsalten, Innhavet 2 452 Meløyavisa, Ørnes 2 453 Østhavet, Vardø 1 572 Øksnesavisa, Øksnes 1 704 Innhentet av NæringsRapport fra avisene selv Terminalgata 114, 9260 Tromsø, Breivika Havn Tlf.: 77 51 98 00, fax: 77 51 98 01 Alt i glass til hus, bil og båt! firmapost@glassmestereriksen.no - www.glassmestereriksen.no

AVISMARKDET 19 Slik slår pressestøtten ut Årlig utbetaler den norske stat ut 235 millioner kroner i pressestøtte. For svært mange avsier betyr disse pengene et være eller ikke være. For de nordnorske avisene slår den slik ut : Andøyposten: Positivt driftsresultat med pressestøtte, negativt uten pressestøtte. Altaposten: Positivt driftsresultat _ også uten pressestøtten. Ássu Negativt driftsresultat selv med pressestøtten Bladet Vesterålen Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Brønnøysunds Avis: Negativt driftsresultat selv med pressestøtte Finnmark Dagblad Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Finnmarken Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Framtid i Nord Positivt driftsresultat, negativt uten pressestøtte Fiskeribladet Negativt driftsresultat, får ikke pressestøtte Fremover Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Harstad Tidende Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte DE LYSEBLA: De såkalte borgelige avisers sjef i NN, Rolf. Erstad Helgeland Arbeiderblad Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Helgelands Blad Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Lofotposten Negativt driftsresultat selv med pressestøtten Lofot-Tidende Negativt driftsresultat selv med pressestøtten Nordlands Fratid Positivtr driftsresultat, får ikke pressestøtte Nordlandsposten Positivt driftsresultat. også uten pressestøtte Nordlys Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Nye Troms Positivt driftsresultat, negativt uten pressestøtte DE LYSERØD: De såkalte A-presseavisenes sjef i NN, Gunn Paulsen. Rana Blad Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Ságat Positivt driftsresultat, negativt uten pressestøtte Saltenposten Negativt driftsresultat selv med pressestøtte Sør-Varanger Avis Negativt driftsresultat selv med pressestøtten Troms Folkeblad Positivt driftsresultat, får ikke pressestøtte Tromsø Positivt driftsresultat, negativt uten pressestøtte Vesteraalens Avis Positivt driftsresultat, negativt uten pressestøtte. Summering Deler man så avisene i følgende grupper innebærer dette følgende: 1. 12 aviser i nord får ikke pressestøtte. 11 har overskudd i sine regnskaper. Det er: Finnmarken, Finnmark Dagblad, Nordlys, Troms Folkeblad, Harstad Tidende, Fremover, Nordlands Framtid, Rana Blad, Helgeland Arbeiderblad, Helgelands Blad, og Rana Blad. En avis, Fiskeribladet, får heller ikke pressestøtte, og går med underskudd. 2. 6 aviser får pressestøtte og har positivt driftsresultat, men negativt hvis pressestøtten trekkes fra: Det er: Andøyposten, Framtid i Nord, Nye Troms, Sagat, Bladet Tromsø, Vesterålens Avis. 3. 2 aviser får pressestøtte, men har positivt driftsresultat, selv om pressestøtten trekkes fra. De to er: Nordlandsposten og Altaposten. 4. 6 aviser har negativt driftsresultat selv med pressestøtte: Det er: Assu, Brønnøysund Avis, Lofotposten,, Lofot-Tidende, Saltenposten, Sør-Varanger Avis. - Det er åpenbart at aviser som driver med pressestøtte og atpåtil har negativt driftsresultat vil slite i tida framover. Hvordan dette vil slå ut på sikt er ikke gitt å si, sier Michaelsen men man bør merke seg at - Det er liten lokal aviskonkurranse i Nord-Norge - det er jo en av grunnene til at freden har senket seg mellom konsernene, men direkte konkurranse er det både i Tromsø og Bodø. Nummer 2-avisene her (Nordlandsposten og Tromsø) er de eneste nummer 2-avisene i Norge som har positivt driftsresultat, sier Micahelsen og betegner det som oppsiktsvekkende - og bra! Ikke med i MAL Mange småaviser er ikke med i MBL. I Nord-Norge gjelder det følgende aviser: Finnmarksposten LOkalavisa Nordsalten Meløyavisa Øksnesavisa Østhavet - Alle disse får pressestøtte. Generelt tror jeg det er slik at pressestøtten betyr enda mer for dissebittesmå avisene enn for de litt større, understreker Bård Micahelsen. Framtid Mange aviser vil få problemer dersom pressestøtten forsvinner. Også konjunkturene er avgjørende. Man må heller ikke se bort fra at papiravisene blir mindre populære nå som alle har internett. - Dersom pressestøtten forsvinner, er det like sannsynlig at avisene blir svekket og endret som at de forsvinner med en gang: Tredagers aviser blir todagers aviser Færre sider Dårligere journalistikk (mindre ressurser til slikt) Samlet kan dette medføre en utarming for de enkelte aviser som sender dem inn i en ond sirkel. Man skal heller ikke se bort fra at aviser med store problemer endrer seg og blir enten gratisaviser eller internettaviser, avslutter Michaelsen. Mest lønnsom i nord Tallene er driftsmargin (driftsresultat i prosent av omsetning) i 2000. 1. Helgelands Blad 15,8 2. Nordlys 10,9 3. Rana Blad 9,0 4. Altaposten 7,1 5. Finnmarken 6,4 6. Nordlandsposten 6,3 7. Fremover 5,9 8. Bladet Vesterålen 5,2 9. Troms Folkeblad 4,5 10. Tromsø 4,3 Kilde: Dagspressen/Bård Michalsen Mest solid i nord Tallene er egenkapitalandel (bokført egenkapital i prosent av totalkapitalen) i 2000. 1. Andøyposten 74 2. Harsdtad Tidende 65 3. Helgelands Blad 63 4. Tromsø 52 5. Nordlys 51 6. Altaposten 47 7. Rana Blad 46 8. Finnmark Dagblad 45 9. Sør-Varanger Avis 41 10. Finnmarken 39 Kilde: Dagspressen/Bård Michalsen A-Pressen i Nord-Norge år 2000 Nøkkeltall Avis Opplag Inntekter Driftsresultat Egenkap i kr og % Finnmarken, Vadsø 7650 26.1 mill 1.66 mill 12.5 mill 39 Finnmark DagbladHammerfest 10015 39.2 mill 1.4 mill 14,6 mill 45 Nordlys,Tromsø 30 216 129.5 mill 14.08 mill 61.07 51 Fremover,Narvik 9 728 38.2 mill 2.25 mill 8.4 mill 28 LofotpostenSvolvær 9 455 32.9 mill -1.87 mill 4.72 mill 20 Lofot-Tidende, Leknes 4 571 8.9 mill -0.119 mill 1,9 mill 20 Nordlands Framtid Bodø 19 337 78.4 mill 0. 265 mill 4.6 mill 7 Rana Bald Mo i Rana 11 201 46.9 mill 4.2 mill 26.08 mill 46 Helgeland Arbeiderblad, Mosjøen 10 245 39.7 mill 1.21 mill 9.3 mill 37 SUM- Tall A-pressen i nord: Totalt opplag: 125.794 Antall lesere: 310.000 Antall aviser : Omsetning år 2000 : 62,9 millioner (Media Nor) Dekningsprosent: 74.4 Innhentet av NæringsRapport

20 NÆRINGSMIDDELINDUSTRI Krøkebærgründer Aage Hamnvik: Krøkebærsaft slår ut Viagra - Jeg er blitt direkte motarbeida av fylkeslandbrukskontoret når det gjelder min krøkebærsaftproduksjon! Dersom byråkratene der hadde gjort jobben sin istedet for å dele ut penger etter trynefaktoren, så ville det for flere år siden vært etablert en unik bedrift med både salgs- og utviklingspotensiale i Skibotn, sier Aage Hamnvik mannen bak den mye omtalte supersafta av krøkebær. I år greier ikke Aage Hamnvik å dekke etterspørselen etter krøkebærsafta, fordi det har vært alt for lite bær. Jeg har sjekka rundt om på hele Nordkalotten, men det har vært et usedvanlig dårlig krøkebærår. Jeg har kun fått produsert rundt 500 liter med saft og den selges til mine faste kunder i nærområdet. - Egne ressurser Aage Hamnvik har produsert krøkebærsaft i sin lille bedrift Midnattsol Produkter hjemme på gården i Skibotn siden 1991. Han har en egen filosofi bak produksjonen: - Jeg hadde bodd en god del år i USA, da jeg kom tilbake til hjembygda. Jeg hadde fått sett ting i litt perspektiv, og jeg hadde fått et klarere begrep om hvilke muligheter og ressurser som egentlig fins i Nord-Norge. Problemet er at vi i alt for stor grad har latt folk sørfra dirigere med oss. I forbindelse med den hektiske EU-kampen fram mot siste folkeavstemning gjorde jeg meg til talsmann for at Nord-Norge burde bli en egen stat, dersom det ble ja til EU. Jeg samla faktisk inn 3000 underskrifter for dette i løpet av en dag på torget i Tromsø! Jeg er ikke i tvil om at den nordnorske trangen til sjølråderett var en viktig årsak til at det ble et folkelig nei til EU. Gjennom å begynne å produsere krøkebærsaft ville jeg i praksis vise at vi her oppe meget vel kan ta i bruk våre egne naturressurser og lage gode og sunne produkter ut fra disse, påpeker Aage Hamnvik. - Kunnskapsarven Han trekker fram et moment som han mener er sterkt undervurdert i dagens samfunn: - Det er de kunnskaper som folk her oppe har tilegna seg gjennom hundrevis av år; dette folk som har levd og utvikla sine samfunn i nær tilknytning til naturen. Dette manifisteres for eksempel i krøkebærsaft. Mora mi ga oss ungene sånn saft når vi var forkjøla eller hadde influensa og vi ble bedre. Eldre folk visste at krøkebæra inneholdt viktige stoffer som sørga for bedre helse. Jeg tok kontakt med en person med makt og myndighet i Finnmark Fylkeskommune allerede i 1972, da jeg bodde i Vadsø. Jeg spurte om det var mulig å få økonomisk støtte til å sette igang med krøkebærsaftproduksjon men denne mannen fastslo kategorisk at krøkebær, nei, det var jo bare ugress! Det er typisk. Vi har glemt mange av de kunnskapene som sørga for at folk gjennom århundrer kunne livnære seg selv. Enda verre vi er blitt opplært til å se ned på denne rike kunnskapsarven fra våre forfedre, mener Aage Hamnvik. Vitenskapelig aksept For kort tid siden fikk Hamnvik vitenskapelig aksept for at det virkelig er noe spesielt med krøkebærsafta. Farmasiprofessor Jan Karlsen ved Universitetet i Oslo hadde studert safta i laboratoriet, og kommet fram til at den har en antibiotisk effekt som virker helbredende. Safta inneholder svært mye C-vitamin; noe som gjør at den generelt gir kroppen viktige næringsstoffer. Karlsen mener også at den har stort potensiale både som såkallt sportsdrikk, og som grunnlag for en unik nordnorsk likørvariant. Joda, det er selvsagt en fordel å få dette vitenskapelig bekrefta, men det hele har altså folk vært klar over i lang, lang tid her oppe. Selv kan jeg i en alder av 70 år, ut fra egne erfaringer, også bare fastslå at safta i tillegg godt kan bli til en sunn nordnorsk Viagra-erstatning, helt uten uheldige bivirkninger. Den er rett og slett et funn for ståkapasiteten noe som bekreftes av flere av mine faste mannlige kunder! påstår Aage Hamnvik. 10000 liter i året De siste årene har Hamnvik solgt rundt 10.000 liter med saft i året. Det tilsvarer et årlig salg for rundt en million kroner. Han får folk i lokalsamfunnet til å plukke krøkebær i sesongen, noe som kan gi den enkelte ei dagsinntekt på fra 1000 til 4000 kroner dagen. Han står for salget selv. Jeg har kjørt rundt om i hele lansdelen i en Toyota Hiace 1982- modell og solgt safta. Jeg har ikke brukt penger til markedsføring, SLAR UT VIAGRA :Aage Hamnvik (bildet) har gjort krøkebærsaft til betydelig salgsvare i hele landet på egen hånd. men safta er blitt kjent etter at folk har opplevd dens gode virkninger og den friske smaken. Nå selger jeg rundt halvparten over postordre til kunder over hele landet. Det blir stadig større etterspørsel etter safta mest av alt på grunn av dens gode helsebringende virkninger, sier Hamnvik. - Motarbeida av landbrukskontoret Når det gjelder støtte fra det offentlige, så har Hamnvik opplevd store skuffelser. Jeg fikk et etableringstilskudd på 200.000 kroner fra bygdeutviklingsfondet, som da ble disponert av fylkeslandsbrukskontoret. Jeg ble lovet både hjelp og pengestøtte fra det samme kontoret i den videre prosessen men så opplevde jeg å møte helt stengt dør. Jeg la fram visjoner og planer, og fikk muntlig tilsagn om støtte så ble alt jeg foreslo bare blankt avvist. Jeg mener at jeg rett og slett ble motarbeida av byråkratene på fylkeslandbrukskontoret, fordi jeg er en mann med egne meninger som ikke er redd for å gi uttrykk for dem. Jeg oppdaga fort at de heller gir penger til spyttslikkere, selv om det viser seg at de går konkurs gang på gang. Det er høyst beklagelig at det ikke fins en egna kontrollinstans som kan påse at disse byråkratene med stor makt virkelig gjør jobben sin. Dersom jeg hadde fått litt støtte fra landbrukskontoret, så kunne det for flere år siden ha vært etablert en unik moderne bedrift i Skibotn, med stort salgs- og utviklingspotensiale, mener Aage Hamnvik. Både landbruksdirektør Hans Kolbein Dahle og fylkesjordsjef Morten Furunes er for tida bortreist, slik at det ikke har lyktes Nrapp å få en kommentar til saken. Geir Johansen sørger for at hjulene ruller på høykvalitets dekke tilpasset morgendagens behov. * Kirkenes * Alta * Tromsø * Bardufoss * Sigerfjord * Fauske * Mosjøen Distriktskontor Finnmark, tlf.: 78 44 97 00 fax: 78 44 97 01 Distriktskontor Nordland/Troms, tlf.: 75 64 10 50 fax: 75 64 10 51