PLAN FOR SPRÅKUTVIKLING - MUNTLIG OG SKRIFTLIG PÅ TYNSET BARNESKOLE Rev. høsten 2011 (grunnleggende ferdigheter ble revidert august 2013)
INNHOLD Plan for lese- og skriveopplæringen på Tynset barneskole Innledning Hva planen bygger på Læreplanverket for Kunnskapsløftet med justert læreplan for norsk fra skoleåret 2008-2009 Utdrag fra veiledningsheftet Lesing er (Lesesenteret / Utdanningsdirektoratet 2008) Rutiner knyttet til oppfølging av lese- og skriveopplæringen Møter som skal ivareta gjennomføringen av planen Kartlegging av lese- og skriveferdigheter Når elever trenger ekstra støtte for å utvikle skriftspråklige ferdigheter Felles tiltak på skolen PLAN FOR SPRÅKUTVIKLING MUNTLIG OG SKRIFTLIG Tynset barneskoles plan for språkutvikling muntlig og skriftlig er en praktisk plan. Men tiltakene er godt forankret i teori som beskriver hvordan god opplæring i det muntlige språket, skriving og lesing skal være. Alle lærerne på skolen har et ansvar for å se hvor de kan ivareta mål og tiltak i planen i sine fag. En utviklingsplan Plan for språkutvikling muntlig og skriftlig skal ikke bare bekrefte det vi hele tiden har gjort i lese- og skriveopplæringen. Planen skal også utfordre oss i forhold til å utvikle og forbedre opplæringen. Noen av tiltakene utfordrer oss på en måte som krever at vi må øke kompetansen gjennom kurs og faglige drøftinger. For tiden er det skriving, ordforrådsarbeid og leseforståelse som vi prioriterer å bruke felles tid på. En dynamisk plan Planen tas i bruk ved skolestart 2011, og skal være fast plassert på lærernes arbeidsplass. Det skal være et dokument i daglig bruk. Planen er forpliktende, men samtidig skal den endres i takt med erfaringer vi gjør oss og ikke minst etter som vi får nye kunnskaper på fagfeltet. Helhet i opplæringen fra 1.-7. trinn Med denne planen ønsker vi å se en helhet i opplæringen fra 1. til 7. trinn. Vi vil ha noen temaer og tiltak som går igjen på alle trinn, og vi vil ha noen felles tiltak på skolen lagt til bestemte perioder i skoleåret. Dette vil synliggjøre arbeidet med det muntlige språket, skriving og lesing på skolen. Vi tror også at det å skape et fellesskap på tvers av klassetrinnene, både blant elevene og lærerne, om elevenes språkutvikling vil påvirke oss til å arbeide ekstra godt med utviklingen av disse ferdighetene. Elevene vil forstå at det er viktig fordi hele skolen er sammen om det. 2
Meningsfulle aktiviteter På Tynset barneskole skal vi ha ambisjoner om at elevene skal oppleve lesing og skriving som meningsfulle aktiviteter. Elevene leser og skriver fordi det har verdi i seg selv på det nivået de til enhver tid er. De skal ikke bare øve seg på å lese og skrive for å bli flink til det en gang i framtiden. En konsekvens av dette blir at alle landskap og gangareal skal preges av mye kreativ skriving. Det skal skapes tekster som har underholdningsverdi for andre, tekster som bearbeider fagstoff og tekster der elevene får bearbeide/formidle egne tanker, meninger og følelser. Elevene må få anledning til å dele tekster med hverandre. Elevenes arbeider skal verdsettes. Alle landskap skal kontinuerlig ha bokutstillinger som skaper nysgjerrighet på bøker og inspirasjon til å lese. Elevene skal også lære å sette pris på det fine skolebiblioteket vi har. Uansett ferdighetsnivå i lesing skal elevene bli bevisst bøkenes underholdningsverdi og verdi som kilde til kunnskap. Lesing og skriving hånd i hånd De fleste elever lærer å lese gjennom å skrive. Derfor legger vi stor vekt på at elevene skal få et engasjert forhold til skriving fra første skoledag. I tillegg til at skrivingen har en stor egenverdi, vil skriving bidra til at elevene raskt knekker lesekoden og får den første kunnskapen og forståelsen for det skriftlige språkets formelle sider (stor bokstav og punktum, mellomrom mellom ord, hva en setning er, ikke lydrette ord etc.).etter hvert som leseferdigheten og lesemengden øker, vil erfaringer med å lese et mangfold av tekster gi dem en tekstkompetanse som de kan bruke i egen skriving. Litteraturen vil bli en kilde for utvikling av egen fantasi og skriveglede. PLANEN BYGGER PÅ: Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2006 Justert læreplan i norsk fra skoleåret 2008-2009 Grunnleggende ferdigheter revidert 2013 Dokumenter knyttet til Gi rom for lesing Rapporten Forebygging av lese- og skrivevansker på småskoletrinnet 1998-2003) Visjoner og verdier for arbeidet i Tynset kommune og på Tynset barneskole Aktuell faglitteratur, spesielt lesekassetten fra Lesesenteret (se litteraturliste) Ny kunnskap om skriveopplæring, Skrivesenteret og nyere litteratur Viktige verdier i Tynset kommune Romslighet - mot humør Visjon for grunnskolene i Tynset kommune Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en skole som er for alle og har blikk for den enkelte. Visjon for Tynset barneskole Et trygt sted å være sammen leke og lære. 3
ET TRYGT OG GODT LÆRINGSMILJØ ER EN FORUTSETNING NÅR VI SKAL NÅ MÅLENE I LESING Derfor vektlegger vi et miljø - som har rom for alle - der læreren har blikk for den enkelte - der elevene får tillit til egne evner - der alle har et felles ansvar for et læringsmiljø med omtanke for andres behov og respekt for læring - der en vektlegger gode arbeidsvaner, ro og ryddighet - der en gir elevene muligheter for å være med å planlegge sitt eget arbeid og foreta selvstendige valg i forhold til læring og aktivitet De voksne skal alltid handle ut fra at - elevene lærer å lese når de har et mål for lesingen - lesingen må være meningsfylt og verdsatt av andre - elevene skal lære å lære, være bevisst i bruken av læringsstrategier Lesing og skriving handler om kommunikasjon. GRUNNNLEGGENDE FERDIGHETER ( I tråd med revidert læreplan høsten 2013) Grunnleggende ferdigheter i NORSK: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. 4
Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Grunnleggende ferdigheter i NATURFAG: Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner. Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen. 5
Grunnleggende ferdigheter i SAMFUNNSFAG: Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter. Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. Grunnleggende ferdigheter i MATEMATIKK: Munnlege ferdigheiter i matematikk inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale om matematikk. Det inneber å gjere seg opp ei meining, stille spørsmål og argumentere ved hjelp av både eit uformelt språk, presis fagterminologi og omgrepsbruk. Det vil seie å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte matematiske problem, løysingar og strategiar med andre. Utvikling i munnlege ferdigheiter i matematikk går frå å delta i samtalar om matematikk til å presentere og drøfte komplekse faglege emne. Vidare går utviklinga frå å bruke eit enkelt matematisk språk til å bruke presis fagterminologi og uttrykksmåte og presise omgrep. 6
Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar. Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk. Grunnleggende ferdigheter i RELIGIONS-, LIVSSYNSKUNNSKAP OG ETIKK : Å kunne uttrykke seg muntlig i RLE innebærer å bruke talespråket til å kommunisere og forklare religioner og livssyn, etikk og filosofi. Muntlige ferdigheter som samtale, dialog, fortelling og utgreiing er midler til undring, refleksjon og argumentasjon. I faget legges det stor vekt på fortellingen som muntlig uttrykk. Å kunne uttrykke seg skriftlig i RLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper om og synspunkter på religion og livssyn, etikk og filosofi. Skriving klargjør tanker, erfaringer og meninger og er en hjelp til å tolke, argumentere og kommunisere. Skriving i RLE innebærer også å møte ulike estetiske skriftuttrykk og gjøre bruk av dem. Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. UTDRAG FRA VEILEDNINGSHEFTET LESING ER (LESESENTERET / UTDANNINGSDIREKTORATET 2008) Kapittel 1 og 6 Heftet Lesing er. er en veiledning i leseopplæring for lærere i grunnskolen, og bør være et felles utgangspunkt for lærerne og ledelsen ved skolen i arbeidet med å utvikle og lage en plan for leseopplæringen. Utdragene er valgt ut fordi de støtter opp under temaer som er særlig viktig i vår lese- og skriveplan. Disse temaene bør være utgangspunkt for jevnlig drøftinger i personalet. 7
Fra kapittel 1 Innledning Lesing og læring Vi kan ikke drive med leseopplæring uten å vite noe om hvordan elevene lærer. Hva som påvirker og stimulerer elevenes læring, er et stort og viktig spørsmål, og i dette veiledningsmateriellet tar vi i utgangspunkt i et konstruktivistisk og sosialkonstruktivistisk syn på læring. Et konstruktivistisk syn på læring ser på læring som noe som skjer i eleven selv, i elevens hode, om vi vil. Forutsetningene for at læring skal skje, er at eleven er aktivt deltakende og ser sammenhenger mellom ny og gammel kunnskap. Et konstruktivisitisk læringssyn legger dessuten vekt på helheten. Det vil si at vi lærer språk i naturlige sammenhenger. aktivt deltakende sammenheng mellom ny og gammel kunnskap helhet naturlige sammenhenger Et sosialkonstruktivistisk syn på læring bygger på et konstruktivistisk syn, men legger enda sterkere vekt på at læring skjer i fellesskap og samhandling med andre. Fordi vi lærer i samhandling med andre, må også leseopplæringen legge til rette for samhandlinger og sosiale praksiser hvor elevene får være sammen om tekster. Språket former tanken. Derfor blir samtalene elevene imellom også et uttrykk for hva de har lært og en måte å gjøre kunnskapene til sine egen på. fellesskap samhandling samtale Læring og språk For å uttrykke vår egen læring trenger vi språket. Når elevene skal gi uttrykk for sin egen læring, trenger de blant annet språket. De trenger et mangfold av begreper som uttrykker det de har lært. mangfold av ord og begreper - uttrykke læring Kunnskapsløftet og lesing De grunnleggende ferdighetene gjennomsyrer alle skolens fag. Men hva vil det si? Jo det vil si at alle lærere er leselærere, også naturfaglæreren og læreren i KRL. Det betyr at naturfaglæreren må lære elevene å lese naturfaglige tekster. Læreren må vise hvordan elevene skal lese og skrive slike teksttyper. Kunnskapsløftet legger også større vekt enn tidligere på at elevene skal lese, skrive og bruke fagtekster. 8
alle lærere er leselærere lese, skrive, bruke fagtekster Lesing og skriving Kunnskapsløftet fremhever vekselvirkningen mellom lesing og skriving: Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese, og lesekompetanse gjennom å skrive. vekselvirkning mellom lesing og skriving Gi rom for læring Det å skape en kultur for læring i klasserommet er blant lærerens viktigste oppgaver. Undersøkelser viser at norske lærere ofte har lave forventninger til elevene. Det er synd, for mye læring kan skapes ut av lærerens engasjement og tro på at elevene kan mestre. Å gi rom for læring i klasserommet betyr også å kunne se alle elevene og deres muligheter og forutsetninger for læring. Det er viktig å gi utfordringer som elevene mestrer. Skal det skapes et aktivt rom for læring og læringskultur i skolen, må skolen som organisasjon jobbe med lesing og grunnleggende ferdigheter over tid. Det må skapes et forum der lærernes tanker, refleksjoner og faglige oppdateringer om hva som fremmer læring, stadig blir debattert. Kultur for læring i klasserommet lærernes tro på og forventninger til elevene se elevenes muligheter og forutsetninger for læring skolen som organisasjon må jobbe med lesing over tid lærerforum for refleksjon og faglig oppdatering Fra kapittel 6 Skolens plan for lesing, en plan for kompetanseheving i personalet Hva skal skolens plan for lesing inneholde? Planen bør være et grunnlag for det daglige arbeidet med tekster og lesing i klasserommet og vise linjer og sammenhenger i leseundervisningen fra de overordnede målene til undervisning av enkeltelever. 9
Læringsmål fra Kunnskapsløftet Planen skal ta utgangspunkt i kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det skal ikke være nødvendig for skolen å lage egne læringsmål utover de kompetansemålene vi finner der. En analyse av kompetansemål og synet på lesing som grunnleggende ferdighet som utvikles i alle fag, må være grunnlaget for arbeidet med å bedre elevens leseopplæring. Dynamiske og statiske mål Når vi skal utvikle leseferdighetene til elevene, må vi strekke oss både mot statiske og dynamiske mål. Statiske mål er faste, lette å kartlegge og lette å sette sluttstrek ved. Eks.: Målet er å kunne alle bokstavene. Målet er å kunne ti nye ord knyttet til et fagområde. Å ha dynamiske mål vil si at målene stadig er bevegelige og i endring. Da er det prosesser vi vurderer. Eks.: Gjøre antakelser, fortelle, beskrive, argumentere, reflektere er prosesser eleven er inne i. I arbeid som krever slike aktiviteter, vil alle elevene være i en refleksjonsprosess, men de er på ulikt refleksjonsnivå. Emner i leseopplæringen Å skape engasjement og ambisjoner for lesing Å utvikle språklige ferdigheter Å kunne kode om Å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring Leseplanen skal inneholde konkrete tiltak knyttet til disse temaene. Vurdering Hvordan og når skal vi vurdere elevenes leseferdighet? Skolens leseplan må inneholde planer for vurdering av elevenes leseferdigheter og leseforståelse. I dette ligger vurdering av elevenes engasjement og ambisjoner for lesing, de språklige ferdighetene, kodingsferdighetene, og hvordan de forstår og bruker ulike tekster. Observasjon og vurdering må foregå kontinuerlig, men det kan være hensiktsmessig å sette faste tidspunkt eller perioder i løpet av skoleåret hvor vi vier vurdering av elevenes leseferdighet mer tid. Har skolene forutsetninger for å skrive en plan for leseopplæring? Det må være en sammenheng mellom innholdet i skolens plan for lesing og den kompetansen personalet har. Det har liten hensikt å kopiere en annen skoles plan hvis vi ikke kjenner til de begrepene som brukes, og den tankegangen som ligger til grunn for planen. Planen for lesing er nyttig først når alle lærerne på skolen vet hva den inneholder, kjenner begrepene og er fortrolige med tankene som ligger til grunn. Personalet bør derfor ha en felles plattform når det gjelder kunnskap om lesing, leseopplæring og leseundervisning. Skolens arbeid med leseplanen vil samtidig innebære en kompetanseheving av personalet. Kompetanseheving av personalet må være en planlagt og ønsket utvikling. Her er skoleeier, kommunens ledelse og rektorer avgjørende. Kompetanseheving knyttet til leseopplæring og -undervisning i et personalet er tidkrevende, gjerne med innsats over flere år. Det er også så ressurskrevende at skoleeier/rektor må vurdere i hvilken grad det er kapasitet til å arbeide med andre større prosjekter. 10
RUTINER KNYTTET TIL OPPFØLGING AV LESE- OG SKRIVE- OPPLÆRINGEN PÅ TYNSET BARNESKOLE Skolens plan for Språkutvikling muntlig og skriftlig og kommunens plan for kartlegging av ferdigheter i fagene er grunnlaget for arbeidet med språk, skriving og lesing. Møter i løpet av året som ivaretar innholdet i disse planene: Rektor avholder møter to til fire ganger i året med dem som er faglig ansvarlige for skolens arbeid med matematikk, muntlig språk/lesing/skriving, og IKT (satsingsområder). Leseplanleggingsmøter for hvert trinn i oktober / november. Deltakere på møtene: Rektor, leseveileder/e, norsklærer/e er alltid med, spes.ped.koordinator er med etter behov. Leseplanleggingsmøtene følger en fast dagsorden. Felles fagmøte for alle lærerne med planen for språkutvikling muntlig og skriftlig som tema en gang i måneden. Samarbeidsmøter leseveiledere og det enkelte team etter behov. Samarbeidsmøte leseveiledere og lærere med ansvar for de minoritetsspråklige elevene. Samarbeidsmøte leseveiledere og spes.ped.teamet annen hver måned. Kartlegging av lese- og skriveferdigheter Skolen har en egen plan for kartlegging av lese- og skriveferdighetene til elevene. Kartleggingsresultatene skal drøftes på teamene og med rektor og leseveileder på leseplanleggingsmøtene. Rektor og leseveileder skal ha kopi av resultatene for det enkelte trinn. Når elever trenger ekstra støtte for å utvikle skriftspråklige ferdigheter Skolen vil alltid ha en gruppe elever som ligger rundt eller betydelig under kritisk grense i sin lese- og skriveutvikling. Disse skal utvikle seg innenfor egen utviklingssone. For disse elevene blir mestringsbegrepet satt på prøve. Det finnes gode verktøy til bruk i etterkant av kartleggingsarbeidet. PPT vil være en nødvendig og aktiv samarbeidspartner for de aller svakeste. Foreldrenes mulighet for delaktighet må utnyttes. Å bli en bedre leser handler mye om lesemengde og daglig trening både på skolen og hjemme. Dette må kobles mot leselyst og behov bygget på elevens interesser. På alle klassetrinnene skal skolen være pådriver i forhold til at svake lesere må få individuell tilrettelegging og bearbeiding av temaer i forkant av klassens arbeid med temaet. Dette er med på å gi elevene trygghet i forhold til nye læringssituasjoner, og de blir mer på offensiven 11
i forhold til gjennomgåelsene i samlet gruppe. Det er ikke ment at hovedinnlæringa skal skje på denne måten. Elevene skal være med på motivasjonsarbeidet og innledningen til temaene sammen med de andre, men nye ord og begreper kan bearbeides noe på forhånd slik at kunnskapstilegnelsen og lesing av nye tekster går lettere. Tiltak i den ordinære opplæringen Når elever ikke når eller står i fare for ikke å nå kompetansemålene i lesing og skriving, skal lærerne først vurdere hvordan den ordinære opplæringen bedre kan ivareta elevenes behov. Tidlig innsats Skolen har lese- og skriveveiledere i til sammen 1,3 stilling. Lese- og skriveveiledernes arbeid er knyttet til Opplæringslovens paragraf 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats. Skrive- og leseveilederne skal ha et spesielt ansvar for å følge opp lese- og skriveopplæringen på 1.-4. trinn gjennom samarbeid med og veiledning av lærerne og undervisning av elever som trenger ekstra stimulering for å utvikle ferdighetene sine i skriving og lesing. Noe tid avsettes også til samarbeid med 5. trinn fram til og rett etter nasjonale prøver i lesing. Lesekurs på 5.-7. trinn Spesialpedagogene eller andre lærere med relevant kompetanse gjennomfører lesekurs for elever som trenger ekstra oppfølging for å utvikle lese- og skriveferdighetene sine videre. Grundig kartlegging skal avdekke hvem som har behov for lesekurs. Dette kan foregå i grupper eller individuelt. Det må lages en plan for lesekurset. Fleksible tiltak Det er viktig å ha romslighet for elevenes individuelle behov for ekstra tiltak. Elevene og foreldrene må involveres. Det må være et godt samarbeid mellom lærerne på trinnene og dem som har ansvar for de tilrettelagte tiltakene. En må etterstrebe en best mulig sammenheng mellom opplæringen på trinnet og de tilrettelagte tiltakene. Det har vært mest vanlig å gi tilbud om lesekurs. Men skolen må også vurdere mulighetene for å gi elever skrivekurs. Mange elever vil ha godt utbytte av ekstra stimulering for å komme over en eventuell «skrivesperre». 12
FELLESTILTAK PÅ SKOLEN FOR ELEVENE Mål Tiltak Tidspunkt Høytlesing for hvert trinn på biblioteket med skolebibliotekaren en gang i uka. Trinnene gjør avtaler med skolebibliotekaren. Ivareta og utvikle leselyst Bokuke med spesiell markering av Verdens bokdag 23.april. Felles samling 1.-4. trinn og 5.-7. trinn på musikkrommet. Aktuelle aktiviteter i uka: Faddere leser for fadderunger Forfatterbesøk Forfatterverksted Uka rundt 23.april. 23.april avhengig av hvilken ukedag det er. Arbeid med ordforråd på alle trinn. Kontinuerlig arbeid gjennom skoleåret. Se trinnplanene og vedlegg til disse. Lokalhistorieboka Ivareta og utvikle skriveglede Vi skriver bøker 1.-2. trinn: Fortelling forankret i egne opplevelser eller fantasi 3. trinn: Dyrefortellinger 4. trinn: Spøkelsesfortellinger 5. trinn: Fantacy 6. trinn: Eventyr 7. trinn: Krim Alle bøkene stilles ut og elevene leser fra bøkene sine + annet aktuelt program. To - tre uker i februar 13
Vi skriver i alle fag Vi skriver dikt Tema: Ulike tema knyttet til FN-dagen. Samling 1.-4. trinn, 5.-7. trinn på FN-dagen der noen av diktene fremføres. Vi skriver dikt i 2 uker før FN-dagen FN-dagen er 24.oktober. TILTAK FOR LÆRERNE OG LEDELSEN Kompetanseheving av personalet Strategi for implementering og «vedlikehold» av planen: Fagmøtene må jevnlig settes av til drøfting av planen, planlegging av tiltak som skal gjennomføres og faglig utvikling i forhold til tiltak.. Lærerne er forpliktet til å holde seg à jour med planen for skrive- og leseopplæringen og lese litteratur som beskriver og støtter opp om tiltakene. Kurs og konferanser om lese- og skriveopplæring bør prioriteres. Lærere som skal ha 1. og 2. trinn samarbeider med leseveilederne om våren, ½ dag hver. Gjennomdrøfting av lese- og skriveopplæringen. Alle lærerne har ansvar for å supplere med tips og ideer til planen. Leseveileder må ha et spesielt ansvar for dette. En dynamisk plan trenger underveisvurdering. Alle lærerne har et ansvar for utviklingen av planen gjennom å komme med innspill til leseveileder. Leseveileder har hovedansvaret for å ajourføre planen etter hvert som vi gjør oss nye erfaringer og får tilført ny kunnskap. Lærerne får ny kopi av planen ved nytt skoleår hvis det er behov for det. 14
TILTAK FOR FORELDRENE Foreldremøter Foreldremøter Lesekort Utviklingssamtaler Lese- og skriveopplæringen skal være tema på alle trinns foreldremøter en gang i året. Skrive- og leseopplæringen skal være hovedtema på ett av foreldremøtene på 1., 3. og 5. trinn. Lese- og skriveveileder deltar. Foreldrene skal involveres i elevenes daglige leselekse gjennom bruk av lesekort. Foreldrene skal informeres om kartleggingsresultatene i lesing og skriving. Resultatene og eventuelle tiltak skal drøftes. ANDRE VIKTIGE TILTAK Systematisk begynneropplæring som forebygger lese- og skrivevansker. Faste prosjekter som stimulerer leselyst og skrivelyst, se tiltak på trinnene. Gi elevene trening i å opptre i forbindelse med bruk av Tynset kulturhus og lignende arenaer. SKOLEBIBLIOTEKET Vi har et stort og aktivt bibliotek på skolen. Målet er å integrere biblioteket i den pedagogiske virksomheten, og vi har utarbeidet en egen bibliotekplan. Biblioteket er inndelt i flere avdelinger, både for elever og lærere: - skjønnlitteratur - faglitteratur - læremiddelavdeling Dataavdeling med 9 PC'er 15