Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag utarbeidet av Børge Holte, Fylkesmannen i Troms Med lysbildebidrag fra NIVA og SFT
DEL I: Regelverket 12-4, 12-5, 12-8 13-4, 13-5, 13-7 14-9 DEL II: Gjennomføring av resipientundersøkelser SFT-veileder TA1890-05 Resipientundersøkelser i fjorder og kystvann DEL III:Forventet naturtilstand og naturlige avvik fra SFTs klassifiseringsverktøy. SFT-veileder 95:04 Plankton PO 4 NO 3 H2S NO 3 PO 4
PLIKTIGE UNDERSØKELSER Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 12-4 13-4 14-9 12-5 13-5 12-8 13-7 bolighus, hytter < 50pe mindre tettbebyggelser < 10 000pe < 2 000pe større tettbebyggelser > 10 000pe
ULIKE OMRÅDEKRAV Fylkesmannen i Telemark 12-8b (< 50 pe): Utslipp til følsomt og normalområde a) 90 % fosfor- og 90 % BOF 5 -reduksjon hvis det er brukerinteresser i resipienten b) 90 % fosfor- og 70 % BOF 5 -reduksjon hvis det er fare for eutrofiering (ingen brukerinteresser) c) 60 % fosfor- og 70 % BOF 5 -reduksjon hvis det verken er brukerinteresser eller fare for eutrofi 13-7 Utslipp til følsomt område 90% reduksjon av fosformengde
OVERVÅKING Fylkesmannen i Telemark 14-9 Overvåking kreves ikke dersom maksimal rensing er etablert, dvs. i: - mindre følsomme områder med sekundærrensing - følsomme områder med N-rensing - normalområder Overvåking hvert 4. år. Rapporteres første gang innen utgangen av 2007. Krav om bruk av akkreditert fagkonsulent. Hovedmål Revurdere følsomhetsstatus Vurdere innføring av N-fjerning i følsomt område
Lokaliteter med tilstandsklasse III eller dårligere (IV, V) for en eller flere av parameterne innen de ulike virkningstypene Tabellen er basert på det siste året med målinger innen den regionale overvåkingen av vannforekomstene i Telemark
lokalitet organiskestoffer næringssalter partikler tarmbakterier Bøelva Neslandsvatn Toke Bjorvatn (Bustrak) Bjorvatn (Gautefall) Skogsåi Hjartsjå Heddøla Farsjø Kammerfosselva
lokalitet organiskestoffer næringssalter partikler tarmbakterier Dalaåi Sundkilen Tinnelva Leirkup Skienselva Flatdalsåi Bygdaråi Seljordsvatn Oppdalsvatn
lokalitet organiskestoffer næringssalter partikler tarmbakterier Siljanelva Gorningen Falkumelva Limibekken Semsbekken Austbygdåi Oftevann Tokkeåi Saueråi
GJENNOMFØRING AV RESIPIENTUNDERSØKELSER Målsettinger og metoder er beskrevet i SFT-veileder TA 1890/2005. Resipientundersøkelser i fjorder og kystfarvann EUs avløpsdirektiv
Veilederen skiller mellom 5 situasjoner der det er behov for resipientundersøkelser 1. Undersøkelse for å kunne vurdere om utslipp fra samme tettbebyggelse går til forskjellige resipienter 2. Undersøkelse av et utslipps beliggenhet i forhold til elvemunning 3. Undersøkelse for å avgjøre om utslipp etter primærrensing ikke har skadevirkning på miljøet i mindre følsomme områder 4. Undersøkelse for å avgjøre om rensing utover primærrensing ikke er til vinning for miljøet 5. Overvåking for å revidere oversikten over følsomme områder hvert fjerde år
UNDERSØKELSENS INNHOLD Overvåking Undersøkelsene bør inkludere: Fjæresonen Dyresamfunn på hardbunn Dyresamfunn på bløtbunn Miljøgifter i bunnsedimenter Miljøgifter i organismer Oksygenregime Organisk karbon (TOC) Næringssalter, også vinterstid Modelleringer, f.eks. innlagringsdyp
MÅL FOR RESIPIENTUNDERSØKELSER Inkludert i målet om å vurdere endret følsomhetsstatus hører med: Beskrivelse / dokumentasjon på tilførselen av næringssalter, samt miljøtilstand. Identifisere miljøendringer.
NATURLIGE AVVIK FRA TILSTANDSKLASSENE Bakgrunnsmateriale i SFTs serie om Miljømål for vannforekomstene fra 1995. Se SFT-veileder 95:04; forventet naturtilstand Plankton PO 4 NO 3 NO 3 PO 4 H2S
ÅRSAKER TIL AVVIK Fylkesmannen i Telemark Terskelfjorder: Naturlig O2-mangel med endret bunnfauna, særlig i brakkvannsområder der vertikalsjiktningen er stor. Ulike tidevannsnivå mellom landsdelene. Grunne / dype innsjøer med ulik vertikal vannutskiftning pga. ulik sjiktning. Innsjøer med marine avsetninger. Fjorder og ferskvann med bréslam (partikler, siktedyp, etc.).
NATURLIGE AVVIK noen eksempler Fylkesmannen i Telemark SFT-veileder 95:04 Hurtigflytende elver Humuspåvirkning Varierende alkalitet
NATURLIGE AVVIK noen eksempler Sakteflytende elver Fylkesmannen i Telemark Lavlandet, under den marine grense. Erosjon. Humus og planktonproduksjon Flomperioder
NATURLIGE AVVIK noen eksempler Terskelfjorder Tilførsel fra land og dypvann Organisk stoff synker til bunnen og nedbrytes. O 2 -svinn. O 2 -mangel Sterk nedbryting av organisk stoff. O 2 - svinn. Preges av O 2 -svinn og mye org. stoff
NATURLIGE AVVIK noen eksempler Åpne fjorder og skjærgård
NATURLIGE AVVIK noen eksempler Avviksrammer er ellers utarbeidet for Dype innsjøer Grunne innsjøer Myrpåvirkede sjøer Indre skjærgård Ferskvannspåvirkede sjøområder
VANNRAMMEDIREKTIVET Fylkesmannen i Telemark For tidlig å si hvordan eksisterende overvåking vil påvirkes av vannrammedirektivet (regional samordning) Gradvis overgang. Basis i eksisterende overvåking Økt vekt på biologiske parametere eutrofi referansedata prioriterte stoffer (mange nye) praktisk klassifiseringssystem (egnethet for ulikt bruk)