Prioritering og prosjektering av sikringstiltak

2012 Kommunalteknisk prosjekt og drift Prioritering og prosjektering av sikringstiltak Svein Gamst 03.02.2012 1

Sammendrag Tidligere målsetninger, prioriteringskriterier og metoder for håndtering av skred-risiko i bygge- og sikringssaker, er referert. Prioriteringsplanen er oppdatert og revidert i samråd med kommunen på basis av de tiltak som er gjennomført og erfaringer som er høstet, siden planen ble utarbeidet i 1999. De områder som er sikret i perioden 1999-2011 er presentert i tabeller. Det samme gjelder planene for 2012. Innhold 1 Innledning 3 2 Byggesaker handtering av skredrisiko 3 2.1 Ny bebyggelse 3 2.2 Eksisterende bebyggelse 3 3 Sikringssaker handtering av skredrisiko 3 3.1 Samordnt sikring 3 3.2 Sikkerhetsnivå 4 3.3 Prioriteringsgrunnlag 4 3.4 Prioriteringskriterier 4 4 Aktuelle tiltak 6 5 Kostnader og enhetspriser 7 5.1 Støtteforbygninger 7 5.2 Steinspranggjerder 7 5.3 Lede-/fangvoller 8 5.4 Bolte- og nettsikring 8 5.5 Sikringsmetoder uten referansepriser 8 6 Prioritering mellom sikringsområder 9 6.1 Forslag til revidert prioritering 9 6.2 Dimensjonerende faretyper og aktuelle tiltak 9 7 Prosjektering og utførelse 14 7.1 Forprosjektering 14 7.2 Detaljprosjektering 14 7.3 Byggeledelse og utførelse 15 8 Framdrift av sikringsarbeid 15 8.1 Overordnet strategi 15 8.2 Kostnadsoversikt 15 8.3 Faglig arbeid 15 2

1 Innledning Hammerfest kommune ved prosjektleder Einar Jensen har i møte med K. Lied den 20.10.2011 anmodet NGI om å oppdatere prioriteringsplanen for sikring mot skred i Hammerfest. Bakgrunnen for anmodningen er at det siden forrige revisjon av prioriteringsplanen ble utarbeidet i januar 2005 (NGI-rapport 984041-4), er gjennomført en rekke sikringstiltak i Hammerfest. De sist ferdigstilte og nå prioriterte arbeider er omtalt i NGI-rapport 20081748-1 av 17.11.2008. Framgangsmåten ved prioritering og prosjektering av tiltak er ikke revidert i denne sammenheng. 2 Byggesaker handtering av skredrisiko 2.1 Ny bebyggelse Hammerfest kommune forholder seg til gjeldende lovverks krav til sikkerhet mot skred. Dersom det er usikkerhet mht. anvendelsen av lovverket når det gjelder spesifikke bygninger, avklares dette med overordnede myndigheter. Dersom ny bebyggelse ønskes plassert i skredutsatt område, ønsker kommunen at området sikres på en slik måte at lovverkets krav til sikkerhet mot skred for ny bebyggelse er oppfylt. 2.2 Eksisterende bebyggelse Hva angår tiltak på eksisterende bebyggelse så har Hammerfest kommune utarbeidet vedtekter som omhandler rehabilitering av bebyggelse i skredutsatte områder. Hovedprinsippet er at eksisterende bebyggelse skal bestå og holdes ved like. Bebyggelsen skal også kunne oppgraderes med tilbygg, garasje etc., under forutsetning av at antall boenheter/sengeplasser ikke økes utover det som er hjemlet i lovverket og tilhørende veiledninger. 3 Sikringssaker handtering av skredrisiko 3.1 Samordnt sikring Snø- og steinskred er de vanligste faretypene. Sørpeskred er et potensielt problem i enkelte områder. Løsmasse-/flomskred kan også forekomme. Ved sikring mot skredfare skal det tas hensyn til det samlede farepotensialet for alle typer skred. Valg og dimensjonering av sikringsløsninger tilpasses dette forholdet. 3

3.2 Sikkerhetsnivå Kommunen ønsker over tid å sikre den bebyggelsen som ligger utsatt for skred. Det krav til sikkerhet som gjaldt da bygningene ble oppført vil primært bli lagt til grunn. Det samsvarer i hovedsak med kravene i Byggeforskrift 1985. Fritidsboliger og andre bygninger der det normalt ikke oppholder seg mennesker prioriteres ikke. Som hovedprinsipp ønskes således følgende sikkerhet for eldre bebyggelse: Bygninger i sikkerhetsklasse 1: Normalt ingen sikring Bygninger i sikkerhetsklasse 2: Årlig sannsynlighet for skred 3x10-3 Bygninger i sikkerhetsklasse 3: Årlig sannsynlighet for skred 1x10-3 Kommunen har påpekt at for å kunne gjennomføre sikring i henhold til denne målsetningen vil de trenge betydelige statlige tilskudd. 3.3 Prioriteringsgrunnlag I NGI-rapport 984041-1 er det pekt på en del forhold som har betydning for de prioriteringer kommunen må gjøre: Samfunnsrisiko (sannsynlighet x konsekvens) Personrisiko (sannsynlighet x konsekvens) Følt fare / psykisk belastning Akseptabel risiko for offentlige institusjoner (skole, barnehage etc.) Skadefrekvens på bygninger Kost/nytte forhold, inkl. - rasjonell utbygging - redusere behovet for og utgiftene til evakuering Trafikkmessige forhold (sikkerhet, regularitet, tilgjengelighet) Næringsinteresser Kommunen tar de nødvendige omsyn og prioritere ut fra en totalvurdering. 3.4 Prioriteringskriterier Sannsynligheten for bygningsskade anvendes som et mål for sannsynligheten for personskade når det gjelder snø- og sørpeskred, mens det for steinsprang også tas et visst hensyn til forventet frekvens og størrelse, dvs. konsekvens av det som forventes å nå objektet. Prioritering mellom sikringsområder og sikringsobjekter er utført av NGI i samråd med kommunen. Farebeskrivelser og faregrenser meddelt gjennom tidligere rapporter fra NGI, bl.a. 954057-1, 974042-1/2, 974043-1, 971047-1, 20021403-1 4

20021446-1 og 20041295-1 og notat, supplert med vurdering av fare for sørpeskred, er benyttet som basisgrunnlag. Følgende hovedkriterier er lagt til grunn ved prioritering mellom sikringsområder: Første prioritet: - Publikumsbygninger*) med forventet skadefrekvens >1x10-2 (>1/100) pr. år - Boliger med forventet skadefrekvens >2x10-2 (>1/50) pr. år Andre prioritet: - Publikumsbygninger*) med forventet skadefrekvens 1x10-2 - >3x10-3 (1/100 - >1/333) pr. år - Boliger, forventet skadefrekvens 2x10-2- >1x10-2 (1/50 - >1/100) pr. år Tredje prioritet: - Publikumsbygninger*) med forventet skadefrekvens 3x10-3 - >1x10-3 (1/333 - >1/1000) pr. år - Boliger, forventet skadefrekvens 1x10-2- >3x10-3 (1/100 - >1/333) pr. år Fjerde prioritet: - Bygninger i sikkerhetsklasse 2 og 3 som ikke omfattes av det foranstående, med forventet skadefrekvens >1x10-3 (>1/1000) pr. år - Boliger, forventet skadefrekvens >3x10-3-1x10-3 (1/333- >1/1000) pr. år Uten prioritet: - Bygninger i sikkerhetsklasse 1 - Bygninger i sikkerhetsklasse 2 og 3 med forventet skadefrekvens <1x10-3 (<1/1000) pr. år *) Publikumsbygning. Bygning eller del av bygning, som skal være tilgjengelig for publikum, er bygning med lokaler for f.eks. service (posthus, bank, bibliotek etc.), underholdning (kino, teater, museer, kulturbygg etc.) overnatting (hotell, pensjonat etc.) samfunnsbygg (forsamlingslokale, idrettsbygg, skole/undervisning etc.), institusjoner for syke og gamle, kontorer som er åpne for publikum, forretninger, restauranter, kiosker og offentlige toaletter. Kommentarer: Innen de ulike prioriteringsklassene rangeres høgere skadesannsynlighet/ konsekvens foran lavere sannsynlighet/konsekvens Skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner prioriteres foran andre publikumsbygninger Bebyggelse med lav prioritet i en prioriteringsklasse kan prioriteres ned til fordel for bebyggelse med høg prioritet i neste klasse, ut fra vurdering av samfunnsmessig konsekvens Kost/nytte prinsippet benyttes ved at rimeligere tiltak og tiltak som sikrer store verdier, skal prioriteres foran kostbare tiltak og lavere verdier. Objektiv farevurdering skal vektlegges - ikke følt fare - dersom ikke psykisk belastning er en vesentlig faktor. Rasjonell utbygging av sikringstiltak kan medføre sikring av bebyggelse utenom prioritert rekkefølge. 5

Enkeltstående eiendommer eller eiendomsgrupper må kunne tas utenom tur ut fra nærmere vurderinger, t.d. i områder der skredfare kan elimineres ved utbygging, kombinasjon sikring/utbygging o.l. * * * Ved etablering av sikring i forbindelse med ny bebyggelse kan også eksisterende bygninger i potensielt skredutsatte områder kunne få en fullverdig sikring, og ofte utenom tur. Kriteriene alene gir ingen endelig rangering mellom de områdene som skal sikres eller mellom sikringsobjekt i sikkerhetsklassene 2 og 3. Her er det et betydelig rom for politisk skjønn. Kommunens strategi er å oppnå en størst mulig forbedring av sikkerheten for de midler som til enhver tid stilles til rådighet. I denne sammenheng må man ikke glemme at sikring av bebyggelse med høg skredsannsynlighet vanligvis også innbefatter sikring av store verdier med lavere skredsannsynlighet lokalisert nedafor de primære sikringsobjektene. Reviderte prioriteringslister for rangering av sikringsområder basert på de angitte kriterier og faglig skjønn, er gitt i hovedavsnitt. 4 Aktuelle tiltak I NGI-rapport 984041-1 ble det pekt på at støtteforbygninger/snøskrednett (snø), steinspranggjerder (snø, stein) og steinsprangnett (stein) vil være de vanligste sikringsmetodene mot skred i Hammerfest. En rekke andre tiltak er imidlertid også aktuelle, om enn i varierende omfang. De mest aktuelle sikringsmetoder er: A - Støtteforbygninger og snøskrednett B1 - Lede-/fangvoller B2 - Lede-/fangmurer C1 - Steinskrednett, flettverksnett (steinskred) C2 - Steinspranggjeder (steinskred, snøskred, snøsig) D1 - Ståltau (steinskred) D2 - Bolting, understøp (steinskred) E - Kanalisering/løpstiltak (sørpeskred, flomskred) F - Tilplanting/fortetting, vekstforbedring G - Leskjermer H - Eliminasjon av fareområder v/utbygging I - Kombinasjon: sikring - utbygging J - Forsterkning av bygninger/konstruksjoner K - Flytte hus/aktiviteter L - Regulering av bruk/ferdsel M - Evakuering 6

5 Kostnader og enhetspriser Estimering av kostnader med etablering av sikringstiltak baseres på oppdaterte enhetspriser som innhentes i forbindelse med forprosjektering av tiltakene, og erfaringene fra de siste sikringsprosjektene som har vært ute på anbud. Prisinformasjonen i denne rapporten er i det alt vesentlige hentet fra anbud og utførte arbeider for Hammerfest kommune i perioden 2008-2011. 5.1 Støtteforbygninger Prisanslagene er basert på tilbud innhentet i 2011 med et påslag på 20 % (Tabell 5.1). Basispris er for 3.5 m høge forbygninger. De øvrige priser er estimert. Lokale terrengforhold kan gi avvik i prisnivå og større spredning i prisene. Riggkostnader etc. er med i de angitte enhetsprisene. Det kreves derfor et visst bestillingsvolum for å oppnå prisene i Tabell 5.1. 5.1 Enhetspriser for støtteforbygninger ekskl. mva. Høgde, m 1) Snøtrykk, kn pr. lm Pris NOK pr. lm 2) 2 15 17 000 3 35 20 500 3.5 50 24 000 4 60 29 000 1) Effektiv høgde målt langs konstruksjonen. 2) Helikoptertransport inkludert. Ut fra tidligere erfaringer med etablering av stive støtteforbygninger og snøskrednett så er prisene tilnærmet de samme for samsvarende høgder. Erfaringsmessig er imidlertid vedlikeholdskostnadene høgere for snøskrednett. 5.2 Steinspranggjerder Prisanslagene er dels basert på tilbud i 2011 og dels tidligere erfaringstall fra Hammerfest med et påslag på 20 % (Tabell 5.2). Prisene gjelder ferdig oppsatte steinspranggjerder med sammenhengende nettlengder på ca. 100 m. 5.2 Enhetspriser for 100 m steinspranggjerder, ekskl. mva Netthøgde, Kapasitet kj NOK pr. lm Kapasitet kj NOK pr. lm 2) m1) 2) 4 2000 19 000 4000 38 000 5 2000 21 000 4000 42 000 6 2000 24 000 4000 48 000 1) Effektiv høgde målt langs konstruksjonen. 2) Helikoptertransport inkludert. For steinspranggjerder med kapasitet hhv. 1000 kj og 3000 kj er prisen anslått til hhv. 80 % og 140 % av prisene til gjerder med kapasitet 2000 kj. 7

Ved nettlengder mindre enn 100 m øker enhetsprisen. Det er antydet en kostnadsøkning på inntil 30 % for gjennomsnittlig nettlengder på 20 m. Det er verdt å legge merke til at for samsvarende høgder på steinspranggjerder (2000 kj) og støtteforbygninger/snøskrednett, så er prisforskjellen forholdsvis liten. Foruten å være et aktuelt tiltak for å begrense rekkevidden til steinsprang og mindre snøskred, kan derfor steinspranggjerder være et alternativ til støtteforbygninger og snøskrednett i utløsningsområder for snøskred. Tilgjengeligheten og grunnforholdene, spesielt dybden til fjell, kan variere mye over korte avstander innen de aktuelle sikringsområdene. Kostnadene med etablering av støtteforbygninger og nett vil derfor kunne variere en del. 5.3 Lede-/fangvoller Når det gjelder lede-/fangvoller så har NGI få eksempler å bygge på når det gjelder kostnadsanslag. Erfaring viser dessuten at både størrelsen på anbudene, forholdene på arbeidsstedene og oppdragstilgangen hos aktuelle entreprenører betyr mye for deres pristilbud. Det er derfor rimelig å anta at prisene i Tabell 5.3 vil kunne variere med anslagsvis ± 50 %. Overslagene er ekskl. mva.. Der det ikke er stedlige masser må det i tillegg påregnes transportkostnader. Tabell 5.3 Enhetspriser for lede-/fangvoller ekskl. mva. Tiltak Kostnad kr/m3 Kostnad kr/m2 Voll av stedlige løsmasser 100 Voll av stedlige løsmasser og 200 sprengstein (blanding) Voll av stedlig utsprengte 300 steinmasser Tørrmur av stedlige stein fra ur 1500 Tørrmur av stedlig utsprengt stein 2000 5.4 Bolte- og nettsikring Det foreligger ingen referansepriser på bolte- og nettsikring av ustabile steinmasser. Prisene på slike tiltak kan variere mye, og må innhentes i hvert enkelt tilfelle. 5.5 Sikringsmetoder uten referansepriser Når det gjelder de andre sikringstiltakene som er antydet i Tabell 1-4 så har ikke NGI kjennskap til hva de lokale kostnaden vil være. Kostnadene vil være knyttet til gjennomførbarheten av de aktuelle tiltak i de ulike områder og omfanget av tiltakene. Dette gjelder både for leskjermer, kanalisering/ løpstiltak, tilplanting/fortetting og vekstforbedring, ved bruk av utbygging som virkemiddel ved sikring og flytting av hus/aktivitet. 8

6 Prioritering mellom sikringsområder 6.1 Forslag til revidert prioritering En revidert rangering av sikringsområder basert på kriteriene i avsnitt 3.4 og faglig skjønn er gitt i Tabell 1-4. Bygninger som er sikret i perioden 1999-2011 er angitt i Tabell 5. Ved revisjon av prioritering er det tatt hensyn til forhold som er beskrevet under kommentarene i avsnitt 3.4. Den foreslåtte rangering kan justeres ut fra lokale forutsetninger og hensyn, dvs. faglig og politisk skjønn. Ferdigstilte sikringstiltak i privat regi er tatt med i den grad dette er kjent (Tabell 6). 6.2 Dimensjonerende faretyper og aktuelle tiltak Tabell 1-4 angir også de dimensjonerende faretypene og hvilke fysiske sikringsmetoder som anses for å være aktuelle, innen de ulike skredområdene i Hammerfest, Rypefjord og Akkarfjord, Sørøy. Oversiktvurderingene for Hammerfest og Rypefjord ble gjennomført den 05.05.99. På Langstrand og i Skarvfjord er ikke tiltak mot snøskred vurdert i felt, slik at de antydede tiltak er vurdert ut fra skjønn. Betegnelsene på de aktuelle tiltak samsvarer med oversikten i hovedavsnitt 4. En kombinasjon mellom to eller flere sikringsalternativ er i de fleste tilfelle aktuelt. (Regulering av ferdsel/bruk (L) og evakuering (M) er ikke med i denne sammenheng.) Dersom det er aktuelt å utføre sikring i forbindelse med nyetableringer i skredutsatte områder kan også andre sikringsalternativ enn de som er angitt være aktuelle. Åpenbare fareområder for sørpeskred i bebygde områder er registrert på Meland, langs Mollabekken og langs 3 bekkenedløp i Sætergamdalen. Det er dessuten fare for sørpeskred langs Svartelva. Skredfrekvens, utbredelse og mulig skadeomfang av sørpeskred er imidlertid ikke vurdert i forbindelse med tidligere oppdrag fra kommunen. Tabell 1-4 er derfor ikke fullstendige når det gjelder aktuelle tiltak mot sørpeskred. Begrensninger i de naturgitte muligheter for sikring ved utbygging på grunn av grunnforhold, vindforhold og snøavlagring er ikke vurdert. Vegetasjonsfortetting kan være et aktuelt risikoreduserende tiltak i området Kallandskogen. 9

Tabell 1 Forslag til rangering av sikringsområder med 1. prioritet Rang Område/veg/hus Dim. skredtype Aktuelle tiltak 1.1 Gammelveien 12-21 / 3-10 (Utføres 2012) snø- A, B, C2, G 1.2 Rundlia 17-19 (Utføres 2012) snø- A, C2, G 1.3 Fiskebruket og kaiområde, Akkarfjord sørpe-, snø- A, B1/B2, C2, E 1.4 Fuglenesveien 11-21 snø-, stein- A, C1/C2, D2, J, K 1.5 Finnmarksveien 90 snø- A, B, J 1.6 Solveien 22 snø-, A, B1, C2 1.7 1) Salsgata 37-39 og 43 (Salsgt. 41 er sikret) snø-, stein- A, B2, C1/C2, D2, G, J 1.8 Salsgata 46-53a og 55 snø-, stein- A, B2, C1/C2, D2, G 1.9 2) Breilia 24 og 26-31, Knausen 1-5 (BSU) snø-, stein- A, C1/C2 1.10 3) Hus 1-3, Akkarfjord, Sørøy (Skjerm = BSU) snø-, snøsig A, C2, G 1.11 Fuglenesveien 22-26 snø- A, C1/C2, J, K 1.12 Fjellgata 53, Hamran og Fuglenesveien 9 snø-, stein- A, C1/C2, D2 1.13 Fjellgata 43-45 snø-, stein-, sørpe- A, B2, C1/C2, E, J, K 1.14 Rørvikbakken 1, R.sletta 7, 10 og R.neset 13 snø-, (stein-) A, C2, G, K 1.15 Fjellgata 47-51 snø-, stein- A, C1/C2, J 1.16 Breilia 7-11 snø-, stein- A, C1/C2, D2 1.17 Rypeklubbveien 2-6 snø- A, C2, G 1.18 Rørvikvatnet 7, 11 snø-, (stein-) A, C2, G, J 1.19 Steinbrottveien snø-, stein- A, B2, C1/C2 1.20 Fuglenesveien 71A snø- A, C2 1.21 Fuglenesveien 49-53 snø-, stein- A, B, C2, J 1.22 Hus 8, Langstrand, Sørøy snø- B 1.23 Storvannsveien 90 sør snø- A, C2, G, J 1.24 Fjordaveien 55 snø-, stein- A, B1, C2, K 1.25 Flågsletta 4-6 (Rv. 94-BC) snø-, stein- A, C2, K 1.26 Fjellgata 11 snø-, stein- A, B2, C2 1.27 Elveveien 4 snø- C2, K, J 1.28 Røsslyngveien 2 snø- A, C2, K 1.29 Øvre Stornes 11a snø- A, C2, K 1) Salsgt. 41 anses for sikret. 2) Begrenset sikring foreløpig utført (jfr. Tabell 5). 3) Snøskjerm oppført. Effekten av skjermen vurderes før tiltak prioriteres. Kommunen har tidligere stilt et konkret spørsmål om sikring av enkeltområder med stor sannsynlighet for utfall av stein mot hus bør gjennomføres uavhengig av en samlet sikring mot stein- og snøskred. NGI pekte på at dette kunne være aktuelt bak Breilia 46 dersom ikke en generell sikring av området ble gjennomført innen 5 år. Her var det et parti benevnt B3 i tidligere rapporter, som er særlig ustabilt (jfr. 954057-1 og 971047-1). Dette området er nå sikret med steinspranggjerde. 10

Tabell 2 Forslag til rangering av sikringsområder med 2. prioritet Rang Område/veg/hus Dim. skredtype Aktuelle tiltak 2.1 Reinlia, Hyggev., sørpe- B, E, J, K Vassfaret, Rundlia, Sætergamvegen, Vidjev., Kvalfjordv. 10 2.2 Breilia 64 snø- A, C2, F, G Bjørkelia 13 2.3 Rundlia 21CD snø- A, C2, G 2.4 Fugelnesveien 65 snø-, stein A, B, C2 2.5 Solveien 24 snø- A, B1, C2 2.6 Rørvikbakken 2 snø-, stein- A, C2, G 2.7 Mylingen 2DE og snø- A, C2 4BCD 2.8 Rundlia 11EF snø- A, C2 2.9 Krutthusgata 22- snø- A, C2 26 (lokal skråning) 2.10 Skiveien 2-5 snø- A, C2, G, I, J 2.11 Måsøyveien 6E snø- A, B2, C2, J og 10E 2.12 Granittveien snø- A, C2, H, I 2.13 Hus 5, Akkarfjord, Sørøy snø- A, C2, H Merknad: Av hensyn til eventuell seinere justeringer i tabellene er det ikke nummerert fortløpende fra en tabell til den neste. 11

Tabell 3 Forslag til rangering av sikringsområder med 3. prioritet Rang Område/veg/hus Dim. skredtype Aktuelle tiltak 3.1 Solveien 26-32 snø- A, B, C2 3.2 Stjerneveien 4-6, snø- A, B, C2 35-37 3.3 Fuglenesveien 63, snø-, stein- A, B, C2 67-69 3.4 Fuglenesveien 73- snø- A, C2, H, I 75 3.5 Fuglenesveien 55- snø-, stein- A, C2 57 3.6 Rundlia 21AB snø- A, C2, G 3.7 Rundlia 11D 15 snø- A, C2 3.8 Bjørkelia 5-11 snø- H 3.9 Markveien 1, 3-4 snø- A, C2 3.10 Elveveien 1 snø- A, C1/C2, J 3.11 Krøkebærveien 3 snø- A, C1/C2 3.12 Milveien 4-8 snø- A, B, C2 3.13 Knausen 7 og snø-, stein- A, C2, D2 Breilia 34-38 3.14 Mercursvei 1 og snø- A, B1, C2 Jupitersvei 4 3.15 Olav Nilsen, snø-, stein- B1, K Skarvfjord, Sørøy 3.16 Hus 4, Akkarfjord, snø- A, C2 Sørøy 3.17 Hvalrossveien 25 snø- A, C2, G, J 3.18 Mylingen 4A/4E snø- A, C2 3.19 Øvre Hauen 7 snø- A, C2, G Gammelveien 1-1A 3.20 Elveveien 2 snø- A, C2 3.21 Hus 11, snø- A, C2 Akkarfjord, Sørøy 3.22 Mellomveien 11 snø- A, C2 3.23 Akkarfjordveien 24-28 snø- A, B, C2 12

Tabell 4 Forslag til rangering av sikringsområder med 4. prioritet Rang Område/veg/hus Dim. skredtype Aktuelle tiltak 4.1 Mylingen 2C/F og snø- A, C2 4F-6 4.2 Stjerneveien 25-31 snø- B, C2, J 4.3 Jupiterv. 3, snø- B1, C2 Mercursv. 3-4 og Saturnv. 3-4 4.4 Einar Olsen, snø- B1 Skarvfjord, Sørøy 4.5 Hus 7-9, snø- A, C2 Akkarfjord, Sørøy 4.6 Mellomveien 9 snø- A, C2 4.7 Markveien 2 og 5 snø- A, C2 4.8 Hus 12, Akkarfjord, snø- A, C2 Sørøy 4.9 Hus 13, Akkarfjord, snø- B, C2 Sørøy 4.10 Fjordaveien 51-53 snø- A, C2 4.11 Rørvikvatnet 1-3 snø- A, C2, G, J 4.12 Salsgata 53 snø-, stein- A, B2, C1/C2, D2, G 4.13 Rossmollgata 102 snø-, stein- A, B2, C1/C2, J (Stigen) 4.14 Storvannsvn. 80 snø- A, B, C2, G Tabell 5 Sikringstiltak. Områder og tiltak utført i perioden 1999-2011. Status Område/veg/hus Utført Tiltak Dim. skredtype S Salsgata 15-19 1999 A, C2, D2, G snø-, stein- S Nedre Hauen 1-5 2001 A, D2 snø-, stein (Aldersboligene) S Nedre Hauen 7 2001 A, D2, G snø-, stein- S Storvannsv. 86 2002 A snø- (Nissenskogen barnehage) S Fjellgata 15-20 2003 A snø-, stein- (Pleiehjem, sosialtilbud) S Breilia 2B (Breilia 2003 A, B2, C2 snø-, steinskole) S Breilia 13-25, Breilia 2008 A, C2 snø-, stein- 40-62 S Skipperg.1/Nybakken 8-15/Blåsenborg 1A- 9/ 2009 A, C2 snø-, stein- 13

Idrettsvegen 11-13 S Fjellgata 21-41 2011 A, C2 snø-, stein- BSU Breilia 24, 26-31 og 2000 C2 snø-, stein- Knausen 1-5 BSU Fjellgata 13 2003 A snø-, stein- Følgende betegnelser er benyttet: S = Sikret; BSU = Begrenset sikring utført Tabell 6 Private sikringstiltak. Utført i perioden 2000-2011 Status Område/veg/hus Utført Tiltak Dim. skredtype S Fuglenes 2001 A snøterrasse BSU Meland 2003 B1, E snø-, sørpe- S Storgata 32 2005 A, C2, D2 snø-, stein- S Storgata 45-49 2005 A, C2, D2 snø-, stein- S Salsgt. 41 2011 A snø-, stein- 7 Prosjektering og utførelse 7.1 Forprosjektering Forslag til valg, utforming og dimensjonering av sikringsløsninger krever detaljvurderinger i de aktuelle sikringsområdene ved forprosjekt. Ved for-prosjektering kan det være hensiktsmessig å se større områder i sammenheng for å finne optimale sikringsløsninger. Kostnadene estimeres på basis av oppdaterte enhetspriser. Dersom utbyggingen av et forprosjekt skal skje etappevis bør prisanslagene fortrinnsvis gjenspeile pris og byggevolum i de ulike byggeperiodene. 7.2 Detaljprosjektering I prosessen med å utforme detaljplaner og anbudsdokument for sikring mot skred vil det være behov for skredteknisk kompetanse. Behovet vil variere med typen av tiltak. Erfaringsmessig er behovet størst der det kreves tekniske spesifikasjoner og beregning av krefter mot snøsig, snøskred og sørpeskred. Ved prosjektering av lede- og fangvoller av løsmasser er det behovet for skredteknisk kompetanse for å plassere og dimensjonere tiltakene, etterpå vil behovet være mindre. Erfaring tilsier at det kan være praktisk og økonomisk fordelaktig å benytte rådgivende ingeniørfirma som har erfaring fra tilsvarende arbeid til den byggetekniske delen av detaljprosjekteringen og den formelle delen av anbudsarbeidet. De skredtekniske beskrivelser og beregninger bør utføres av, eller i samarbeid med, det konsulentfirma som har hatt ansvaret for forprosjektet. 14

7.3 Byggeledelse og utførelse De konsulentfirma som har vært involvert i detaljprosjekteringen bør normalt også engasjeres til å følge opp prosjektet i forbindelse med byggefasen. Omfanget av et slikt engasjement vil avhenge av prosjektets karakter og byggelederes erfaring. Slike forhold avklares fra sak til sak. 8 Framdrift av sikringsarbeid 8.1 Overordnet strategi Kommunens målsetning med hensyn til sikkerhetsnivå for eksisterende bebyggelse er formulert i avsnitt 3.2. Målsetningen vil være oppfylt når den bebyggelsen som inngår i Tabell 1-4 er sikret. Kommunen setter opp mål og milepeler for gjennomføringen av arbeidet, og legger strategien for hvordan arbeidet praktisk og økonomisk skal gjennomføres innenfor de fastsatte tidsrammer. 8.2 Kostnadsoversikt Dersom kommunen ønsker en tilnærmet oversikt over hvilke kostnader sikring i henhold til den skisserte målsetningen kan beløpe seg til, eventuelt innen nærmere definerte områder, er det behov for å gjennomføre i disse områdene. 8.3 Faglig arbeid Grunnlaget for en rasjonell gjennomføring av ble lagt ved feltundersøkelsene i mai 1999. Feltkartene inneholder allerede en del skissemessige forslag til løsninger som reflekteres i Tabell 1-4. Når det gjelder videreføring av forprosjekt i form av og, så er det opp til kommunen å bestemme framdriftstakten i de enkelte prosjekt og prosjektfaser. Sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker kan iblant tilsi at man i første omgang gjennomfører delvis sikring av et skredutsatt område. I slike tilfelle er det viktig at de tiltak som gjennomføres er en integrert del av en helhetlig plan, og at disse tiltak ikke blir anlagt slik til at de kan bli ødelagt av skred fra områder som blir liggende usikret. 15