UTTALELSER VEDTATT PÅ LANDSMØTET 2010 ALDERSDISKRIMINERING Finansforbundets landsmøte er svært overrasket over at ett av våre medlemmer ikke får fortsette sitt ansettelsesforhold i Gjensidige, alene med den begrunnelse at hun har fylt 67 år. Den demografiske utvikling viser at det bak hver pensjonist i fremtiden vil stå stadig færre yrkesaktive. Dette er hovedårsaken til innføringen av den nye pensjonsreformen som trer i kraft i 2011. Det har vært bred politisk enighet om viktigheten av å tilrettelegge for at vi kan stå lengst mulig i arbeid. Regjeringen Stoltenberg har i forrige og i denne perioden uttalt at arbeidslinjen er blant deres hovedsatsningsområder. Dette er konkretisert gjennom incentivordninger som skal gjøre det økonomisk attraktivt å stå lenger i arbeid. Pensjonsreformen tilrettelegger for et fleksibelt uttak av pensjon fra fylte 62 år, men gjør det samtidig mulig å opptjene pensjon frem til 75 år. Poenget er at det skal lønne seg å være bidragsyter i arbeidslivet lengst mulig. Dette er et overordnet samfunnspolitisk hensyn som vil bidra til å finansiere fremtidens pensjonsutgifter. Vi vet samtidig at mange aktører i næringslivet vektlegger å satse på yngre medarbeidere, ofte på bekostning av seniorene. Dette er en trend som har vedvart en god stund og som har som konsekvens at mange eldre arbeidstakere har følt seg for tidlig presset ut. Finansforbundet har aktivt motarbeidet denne tendensen i finansbransjen og har oppnådd mye gjennom inngåelsen av avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Her har arbeidsgivere forpliktet seg til å tilrettelegge for og å rekruttere eldre arbeidstakere. Initiativet har bred forankring blant de ansatte, også blant de unge som ikke opplever at dette får negative konsekvenser for deres situasjon. Arbeidslinjen samsvarer også med klare tendenser i det europeiske arbeidsliv hvor vi ser at de eldre har fått et særlig vern gjennom vedtakelsen av direktiv 2000/78 EF. Etter innføringen av direktivet har EU domstolen i flere saker behandlet spørsmålet om aldersdiskriminering og lagt klare føringer for at diskriminering på grunn av alder er ulovlig. Norge implementerte direktivet i 2004. Finansforbundet ble derfor svært overrasket når et av våre medlemmer i Gjensidige ikke fikk fortsette sitt ansettelsesforhold alene med den begrunnelse at hun var 67 år. Saken ble brakt inn for Oslo tingrett som konkluderte med at en tvungen avgangsalder på 67 år er ulovlig. Gjensidige har anket avgjørelsen og dom i saken er ventet fra Borgarting lagmannsrett i midten av desember. Vi reagerer imidlertid kraftig på at arbeidsdepartementet har involvert seg i saken til fordel for Gjensidige. Deres standpunkt bryter etter vårt syn fundamentalt med regjeringens vektlegging av arbeidslinjen. Statsråd Bjurstrøm har selv ved flere anledninger gitt uttrykk for viktigheten av at samfunnet tilrettelegger for at de eldre skal kunne stå lenger i jobb. Det fremstår derfor som paradoksalt at hennes eget departement aktivt tar stilling til at en ansatt i Gjensidige ikke skal ha anledning til jobbe til hun er 70 år, noe som tross alt er hovedregelen i arbeidsmiljøloven. Departementets begrunnelse for sitt standpunkt, er at dette var lovgivers intensjon ved innføringen av de nye vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven i 2004. Finansforbundets landsmøte kan ikke se at det er dekning for departementets standpunkt og vil med dette oppfordre lovgiver til å klargjøre sine synspunkter i denne meget viktige saken. Uttalelsen om aldersdiskriminering ble oversendt Arbeidsdepartementet, Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Gjensidige Forsikring. side 1
ET KONTANTFRITT SAMFUNN Finansforbundet mener at Norge skal gå foran og vise veien mot det kontantfrie samfunnet. Et første skritt vil være en raskest mulig utfasing av de store sedlene. Kontantøkonomien gir næring til kriminalitet og vold - samt skaper utrygghet for alle som håndterer kontanter i sitt arbeid. Ny teknologi gjør at vi nå kan endre dette til beste for alle. Ran av banker, butikker, restauranter, busser og drosjer er motivert og muliggjort av kontanter. Ved å fjerne kontantene, forsvinner grobunnen for disse formene for kriminalitet. Kontanter mulig gjør dessuten en stor svart økonomi og gjør det enkelt å unndra inntekter fra beskatning. Erfaringer fra Sverige viser at kriminelle besitter en svært stor andel av de kontantene som er i omløp. Andre betalingsformer dekker i dag de aller fleste legitime behov. Nødvendige løsninger for å ivareta nye behov som oppstår når kontantene blir borte, vil raskt kunne utvikles. Finansnæringen har brukt store ressurser på å sikre sine kontorer og transporter. Det er allikevel et moralsk ansvar å sørge for at kriminaliteten ikke forflytter seg til andre næringer. Norsk finansnæring er svært langt framme i den teknologiske utviklingen og ingen er bedre rustet enn Norge til å ta rollen som foregangsland på veien mot det kontantfrie samfunn. Det kontantfrie samfunn er en stor mulighet for Norge og norsk næringsliv! Et økonomisk argument er dessuten at slutten på kontant økonomien vil gi Norge enorme kostnadsbesparelser. For de som da vil slippe å håndtere kontanter i sitt arbeid, vil det også gi et sterkt forbedret og tryggere arbeidsmiljø. Ny teknologi gir allerede mange muligheter for kontantfri betaling. Innbyggerne i Norge har tatt til seg dette og bruken av kontanter faller. Tiden er nå moden for å ta det neste naturlige skritt i denne utviklingen, og starte arbeidet med å fjerne kontantene helt. En naturlig begynnelse er å trekke 1000-lappen og 500-lappen ut av omløp. Finansforbundet anser seg selv som den naturlige drivkraften i arbeidet med å realisere det kontantfrie samfunnet. Finansforbundet inviterer alle gode krefter i et samarbeid for å klare dette. side 2
FINANSNÆRINGEN I KUNNSKAPSSAMFUNNET Norge er et samfunn preget av et næringsliv med høyt lønns- og kostnadsnivå. For å opprettholde leve standarden og produktiviteten fremover må det satses på kompetanse og innovasjon. Finanssektoren har gjennomgått store endringer og bruken av ny teknologi har medført at mer tradisjonelle arbeidsoppgaver er blitt rasjonalisert bort. Forskning utført på vegne av Finansforbundet bærer bud om ytterligere effektivisering av finansnæringen som følge av ny teknologi. Endringene i næringen vil stille krav til høy kompetanse i fremtiden. Denne utviklingen viser seg å være spesielt utfordrende for de eldste arbeidstakerne i alle kompetanse bedrifter. Skal pensjonsreformen og arbeidslinjen lykkes, må de eldste arbeidstakerne motiveres til, og det må legges til rette for en kontinuerlig kompetanseheving. Avtalen om inkluderende arbeidsliv forut settes ivaretatt. Det er bedriftenes ansvar å legge til rette for at den enkelte ansatte har riktig kompetanse. De tillitsvalgte skal være pådrivere for at kompetanse blir en del av bedriftens strategi, men det hviler et stort ansvar også på den enkelte arbeidstaker i forhold til egen utvikling. Finansforbundet vil være aktiv pådriver overfor myndigheter, politikere, næringsorganisasjoner og arbeidsgivere ved å påpeke viktigheten av ut danning og kompetanse for finansnæringen. bedriftene må øke ressursbruken til kompetanse heving av ansatte i finansnæringen. det skal lønne seg for de ansatte å gjennomføre kompetansehevende tiltak. støtteordninger til videreutdanning må forbedres. felles samordnet autorisasjonsordning for finans ansatte må etableres. pensjonsreformen forutsetter at flere vil stå lengre i stilling. Derfor må eldre arbeidstakere vektlegges spesielt i forbindelse med kompetansehevingstiltak. Finansforbundet vil arbeide for at kompetanseut vikling, som bidrar til økt verdi skaping i bedriften, skal gjenspeile seg i lønnsutviklingen. side 3
LØNN Finansforbundets overordnede mål er innflytelse på all lønn. Lønnsdannelsen i finanssektoren er i dag todelt. Et generelt tillegg forhandles frem sentralt og øvrige lønnstillegg gis lokalt. De lokale partene har i dag forhandlingsrett på lønnsystemet, mens de tillitsvalgte kun har drøftingsrett på de lokale tilleggene. Selv om det finnes variasjoner mellom bedriftene, er det en vridning mot at lønn gis uten at Finans forbundet har tilstrekkelig innflytelse. Det er viktig at medlemmene opplever at Finansforbundet har innflytelse på lønnsutviklingen. En situasjon hvor lønnstilleggene gis med liten reell påvirkning kan medføre at forbundets legitimitet svekkes. For et fagforbund vil dette være uholdbart i og med at lønn og tariffavtaler er ethvert fagforbunds grunnmur. Vi ser nå en utvikling hvor de fleste som ansettes i næringen har høyere formell utdanning. Økte krav til kompetanse og innføring av ny teknologi gjør at næringen blir mer produktiv. Det bidrar sterkt til verdiskapingen i samfunnet. Denne verdiøkningen, som i stor grad skyldes de ansattes bidrag, må våre medlemmer få sin fortjente andel av. Flere forskere har pekt på at arbeidsmarkedet i Norge vil preges av en kamp om de kloke hodene. Dersom finansnæringen i fremtiden skal tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, må lønnsforholdene fortsatt være konkurransedyktige. Finansforbundet må ta styringen på lønnsdannelsen, slik at ansatte i finansnæringen gis en god lønnsutvikling. i fremtiden skal kompetanse, innsats og resultat legges til grunn for lønnsutviklingen til ansatte i finansnæringen. Lønn må brukes som et aktivt personalpolitisk virkemiddel. Finansforbundet må tilby medlemmene verktøy som lønnssamtaler, karriereveiledning, tilgang på kompetanseheving med mer, som gjør at de kan møte krav fra arbeids giver på en bedre måte. Finansforbundet skal arbeide for at lønnstillegg som gis lokalt er et forhandlingstema. De sentrale partene skal fastsette kriteriene for den lokale lønnsdannelsen. all lønnsdannelse skal gjøres til gjenstand for forhandlinger. ansatte i finansnæringen skal ha sin rettmessige del av verdiskapningen. kompetanseheving skal kompenseres. de sentrale partene skal fastsette kriteriene for lønnsforhandlingene som de lokale partene forhandler om. side 4
EN GOD OG TRYGG PENSJON Vissheten om at du kan gå en trygg og verdig alderdom i møte, er sentral i utviklede land. Finans forbundet forutsetter at våre medlemmer i fremtiden skal ha en pensjon som sikrer forutsigbarhet for en anstendig pensjonist tilværelse. Vår pensjon er mer enn bare utsatt lønn. Den er en viktig byggestein i vår velferdsstat! Finansforbundet deler synet om at det norske pensjonssystemet skal organiseres på en bærekraftig måte. Arbeidslinjen det skal lønne seg å jobbe er et viktig virkemiddel for å sikre bærekraft. Stabil høy sysselsetting er en forutsetning for arbeidslinjen. Den kommende pensjonsreformen er helt nødvendig på grunn av økt levealder og et lavere antall sysselsatte for hver pensjonist. Et viktig poeng er fordelingen av ytelsene innad i generasjonene. Imidlertid er det slik at de som vil arbeide, men som blir utstøtt av arbeidslivet, risikerer å bli økonomisk skadelidende i den nye ordningen. Dette er ikke akseptabelt for Finansforbundet. Finansforbundets medlemmer har og skal i fremtiden fortsette å ha gode pensjonsordninger. Dersom en ordning skal endres, skal den nye være minst like god som den gamle. Unge mennesker som etablerer seg i arbeidslivet vil ofte være tjent med en innskuddspensjon i stedet for en ytelsesbasert pensjon. Det er flere årsaker til dette. Blant annet at de kommer til å skifte arbeidsplass flere ganger i løpet av livet. Det å gå fra ytelses- til innskuddspensjon innebærer en massiv overføring av risiko fra bedriftene til arbeidstakerne. Denne risikoen skal kompenseres. Både den delen av inntekten som skal telle med i beregningsgrunnlaget (knekkpunktet) samt innskuddssatsene, må verdsettes slik at pensjonen gjenspeiler den økte risikoen for den ansatte. For å få gjennomslag for denne politikken skal Finansforbundet være en synlig pådriver i pensjons- og arbeidslivsspørsmål gjennom YS, i Banklovkom misjonen, overfor politikere og i mediene. en overgang fra ytelses- til innskuddspensjon ikke skal medføre en reduksjon i bedriftenes totale pensjonskostnader. det skal legges svært moderate avkastningsforventninger til grunn når størrelsen på innskuddene beregnes. det skal lønne seg å arbeide, men uten at arbeids taker straffes for sykdom el. l. opptjente rettigheter ikke skal forringes! side 5