20-års Jubileumsseminar Arbeidsmeidisnsk avdeling, St. Olavs Hospital Arbeidsmedisin i nåtid og framtid 23.09.2010 Arbeidsmedisinen inn i evigheten Muligheter, utfordringer og kanskje noen fallgruber for arbeidsmedisinen i nær og fjern framtid Gratulerer med dagen! Avd.dir. Helge Kjuus Avd. for arbeidsmedisin og epidemiologi, STAMI Arbeidsmedisin: Et fantastisk fagområde! Primær forebygging Meningsfylt Samfunnsrelevant Dypt humanitært Arbeidsmedisinen ved St. Olav: Muligheter Utfordringer Kanskje noen fallgruber Norsk arbeidsliv skal være i stand til å skape et arbeidsmiljø som forebygger sykdom og fremmer helse Vi må ikke miste av syne hva vi egentlig holder på med
Muligheter I: Arbeidsmiljøet er fortsatt i fokus! Chemical risks in the Norwegian offshore industry: 31 offshore workers dead and 59 poisoned 8 av 25 with MS-symptoms on Statfjord A Health effects from mercury among dental assistants? ÅTTE SYKE: Dagbladet.no avslører at en tredjedel av personene i turbinavdelingen på Statfjord A fikk symptomer på alvorlige nerveskader. VG Media har vært 7.jabetydelig opptatt av nuar 200mulige helseskader 8 forårsaket av arbeidsmiljøet.
Muligheter II Styrking av norsk arbeidsmedisin Arbeidsmedisinen i krise? Arbeidsmedisinske avdelinger i Norge etablert fra 1974. Full regional dekning med 6 avdelinger fra ca. 1994. NOU-krav til minimumsbemanning aldri oppfylt (NOU 1988). Små avdelinger liten utdanningskapasitet, lite forskning Økende behov for arbeidsmedisinske tjenester Poliklinikk Utredningsprosjekter Forskning Økende mediamessig og politisk oppmerksomhet Behov for styrking av det arbeidsmedisinske tjenestetilbudet! NAMF, DNLF, IA-partene, AID, HOD ++ Muligheter II: Mer ressurser! Historisk styrking av norsk arbeidsmedisin : Ny bevilgning på 20 mill kroner fra AID til de arbeidsmedisinske avdelingene f.o.m. 2008!!!!! STAMIs bevilgning økt med 2,5 mill kroner Midlene tildeles som ledd i IA-partenes samlete styrking av de arbeidsmedisinske avdelingene. IA-koordineringsgruppen har besluttet å styrke tjenestekapasiteten ved avdelingene og utdanningskapasiteten i arbeidsmedisin. Muligheter III: Økt samarbeid? Mandat for STAMIs koordinerende rolle STAMI skal være bindeledd mellom arbeidsmiljømyndighetene og de arbeidsmedisinske avdelingene i aktuelle saker som på nasjonalt plan berører felles problemstillinger knyttet til arbeidshelseområdet. I saker som berører pasientarbeid vil STAMI i tillegg ha kontakt med HOD/Helsedirektoratet. Utfordringer I: Ubalanse service/forskning? Avdelingsvis fordeling av arbeidsmedisinske pasienter 2009 (N=1106) STAMI skal bistå avdelingene med koordinering av møter og utredningsprosjekter knyttet til temaer som er av felles betydning for avdelingenes tjenesteytende aktiviteter. STAMI har i samarbeid med de arbeidsmedisinske avdelingene fra 2009 opprettet et anonymt register over utredningssaker for alle pasienter som er utredet ved de arbeidsmedisinske avdelingene. STAMI skal ha ansvar for drift av registeret, og skal utarbeide årlige rapporter basert på den registrerte virksomheten. STAMI skal koordinere utarbeidelse og revisjon av de faglige arbeidsmedisinske veiledningene. STAMI skal stimulere til økt forskningsaktivitet ved de arbeidsmedisinske institusjoner, eksempelvis gjennom å ta initiativ til og koordinere forskningssamarbeid mellom STAMI og en eller flere arbeidsmedisinske avdelinger der forholdene ligger til rette for dette.
Utfordringer II: Fortsatt bare kjemi? Pas.utredninger ved de arb.med.avd.2009: Diagnosefordeling 1106 pasienter Utfordringer III : Kjemisk arbeidsmiljø: Over og ut? Utfordringer III : Kjemisk arbeidsmiljø - Over og ut? mg/m³ 3,20 2,80 STØV 1,00 0,80 mg/m³ FLUORID µg/m³ 11 0 10 0 9 0 PAH EXPO register, NIOH: Measurements of styrene in the working environment in Norwegian industries 1972-96 (Lenvik et al.) 2,40 8 0 2,00 0,60 7 0 160 6 0 140 1,60 5 0 120 1,20 0,80 0,40 0,20 4 0 3 0 2 0 Conc. (ppm) 100 80 60 40 0,40 1 0 20 0,00 0,00 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 0 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 Aluminium pot room exposure Year Long term samples Short term samples
Utfordringer III : Kjemisk arbeidsmiljø - Over og ut? Utfordringer IV: Kjemisk helserisiko fortsatt aktuelt! 200 180 160 140 120 100 80 60 Meldinger av kronisk løsemiddelindusert encephalopati i Norge, 1995 2004 WHITE SP IRIT USPESIFISERT LØSEMIDDEL, DRIVSTOFF PETROLEUM SDESTILLATER, IKKE NEVNT ANNET STED. KARBONDISULFID HA LOGENERTE HYDROKA RBONER AROM ATRISKE HYDROKARBONER ANDRE LØSEM IDLER OG DRIVSTOFF ALDEHYD,KETON,ESTER, EKSKL. FORM A LDEHYD Chemical agents in EU current status Chemical industry Europe s 3. largest industry Employ 1.7-3 mill. people Global production of chemicals: 1 mill tons i 1930, 400 mill tons today 5-10% are considered hazardous 150-200 chemicals are known carcinogens EU: 100 000 registred substances 30 000 in common use 40 20 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Utfordringer IV: Kjemisk helserisiko fortsatt aktuelt! Health effects from chemical exposures EU perspective 4th European Survey on Working conditions: 15% handl e or are exposed to dangerou s substances >1/4 of their working time 19% breath i n smoke, powder or fumes. EU-27: 167 000 work-related fatalities 159 000 work-related diseases (100 000 cancers) 74 000 due to hazardous substances Utfordringer IV Kjemisk helserisiko fortsatt aktuelt! Trends in chemically related health effects For some diseases, there seems to be a downward trend. Work-related COLD and asthma still underestimated Work-related cardiovacular disease due to e.g. ultrafine particles poorly examined Occupational cancer related to today s exposure levels? Surveillance needed due to long latency periods
European Agency for Safety and Health at Work: RISK OBSERVATORY REPORT (2008) Expert forecast on Emerging Risks related to Occupational Safety and Health: Anticipate new and emerging risks Four expert forecasts Physical risks Biological risks Psychosocial risks Chemical risks Utfordringer V: Nye problemer i arbeidslivet? European Agency for Safety and Health at Work: RISK OBSERVATORY REPORT (2008) Expert forecast on Emerging Chemical Risks related to Occupational Safety and Health: The expert forecast singles out eight risks strongly agreed as emerging : nanoparticles and ultrafine particles; the increasing use of epoxy resins; dermal exposure leading to skin diseases; diesel exhaust; isocyanates; the exposure to dangerous substances in the treatment of domestic, clinical and industrial waste; the risks resulting from the poor control of chemical risks in small and medium enterprises (SMEs); outsourced activities performed by sub-contracted workers with poor knowledge of chemical risks; European Agency for Safety and Health at Work: RISK OBSERVATORY REPORT (2008) Expert forecast on Emerging Chemical Risks related to Occupational Safety and Health: Emerging OSH risk : Both new and increasing By new is meant that: the risk was previously unknown and is caused by new processes, new technologies, new types of workplace, or social or organisational change; or a long-standing issue is newly considered as a risk due to a change in social or public perceptions; or new scientific knowledge allows a long-standing issue to be identified as a risk. The risk is increasing if: the number of hazards leading to the risk is growing; or the likelihood of exposure to the hazard leading to the risk is increasing (exposure level and/or the number of people exposed); or the effect of the hazard on workers health is getting worse (seriousness of health effects and/or the number of people affected). Utfordringer VI: Risikovurdering og risikokommunikasjon knyttet til ytre miljø?? 2300 ship wrecks not examined for toxic agents May contain asbestos, lead and PCB Myndighetene vil på nytt undersøke vraket av krysseren "Murmansk". Kystverkets umiddelbare undersøkelser av «Murmansk» skyldes blant annet «ferske» påstander om miljøgifter. Kommunen alarmerte staten allerede i 2004.
Naboer urolige over sot fra flammetårn Beboere i Hammerfest har den siste uken reagert på sot fra flammetårnet på Statoils LNG-anlegg på Melkøya. Naboer til Shellraffineriet har lenge vært urolige for samme type utslipp. Utfordringer VII : Arbeidsrelaterte muskel - og skjelettplager: Beboerne i Hammerfest er bekymret og Statens forurensingstilsyn lite fornøyd med arbeidet Statoil hittil har gjort for å redusere utslippene fra flammetårnet på LNG-anlegget på Melkøya. Kommuneoverlegen i Hammerfest råde barn til å unngå å spise blåbær som er plukket den siste uken. En rekke personer har fått kreft både innenfor og utenfor det tidligere Shellraffineriet. Kreftregisteret gransker nå om sykdomstilfellene er utløst av raffinerivirksomheten. Et nytt satsningsområde for de arbeidsmedisinske avdelingene? - Ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn - Kvinneyrker utestenges - Departementet synes ikke å ha tatt inn over seg at det har skjedd store endringer i arbeidslivet de siste 50 årene, sier Lisbeth Normann. Sykepleierforbundet viser til at andelen kvinner i arbeidslivet har steget vesentlig, og i dag foregår mye av det tunge arbeidet i kvinnedominerte yrker som helse- og omsorgsyrkene. «Det er dessverre symptomatisk at de fem-seks belastningslidelsene som er foreslått tatt inn i yrkessykdomslisten er lidelser som typisk rammer menn(...)rapporten ramser opp hvilke yrkesgrupper som er berørt: elektrikere, slaktere, sveisere, bygningsarbeidere, snekkere og lignende», skriver forbundet. - Ved å utelukke belastningslidelser utestenges yrker hvor kvinner er overrepresentert, understreker Normann. Hun mener departementet bør etterstrebe et mer kjønnsnøytralt regelverk.
Kriterier for valg av sykdommer Utvalget anbefaler at enkelte muskel- og skjelettsykdommer settes på en liste over godkjente yrkessykdommer. Dette er sykdommer som med rimelig presisjon kan diagnostiseres på bakgrunn av både symptomer og kliniske undersøkelser, og der eksponeringen kan objektiviseres. Smertetilstander uten mer spesifikke kliniske funn er dermed ikke inkludert. I. Foreslåtte muskel- og skjelettsyk dommer I.1. Skuldertendinitt (senebetennelse i skulder) I.2. Lateral epikondylitt (tennisalbue) I.3. Tendovaginitt (seneskjedebetennelse) og peritendinitt i underarm eller håndledd I.4. Karpaltunnelsyndrom (inneklemming av en nerve til hånden) I.5. Olecranonbursitt (slimposebetennelse i albuen) I.6. Patellarbursitt (slimposebetennelse i kneet) Utfordringer VIII: Nye felles forskningsprosjekter? STAMI skal stimulere til økt forskningsaktivitet ved de arbeidsmedisinske institusjoner, eksempelvis gjennom å ta initiativ til og koordinere forskningssamarbeid mellom STAMI og en eller flere arbeidsmedisinske avdelinger der forholdene ligger til rette for dette.
Utfordringer VIII: Nye felles forskningsprosjekter? Forslag til nytt samarbeidsprosjekt St.Olav-STAMI Health risks from dust exposure among 8000 farmers Outcome COPD kronisk bronkitt asthma - atopic - non-atopic respiratory/eye symptoms Associations with production 40% higher in animal farmers than farmers without livestock (500% higher in the subset of atopic farmers) 40% higher in animal farmers than farmers without livestock 40% lower in farmers than in the general population 68% lower in animal farmers than farmers without livestock 80% higher in animal farmers than farmers without livestock 33 Associations with exposure fungal spores COPD, non-atopic asthma, chronic bronchitis several biological and chemical agents non-atopic asthma negative associations with exposure Orto nattiumfosfat (ONP) R R O P O O O R R= [2-amino-3-(1H-imidazol-4-yl)-1-oxopropyl)] 34 Ny dokumentasjon Orto-nattiumfosfat (ONP) Mulig mekanisme for helseeffekt av ONP Økende bruk av ONP 200 000 arbeidstakere eksponert Forskjellige bransjer Økende dokumentasjon på helserisiko Myndighetene er bekymret Hva gjør STAMI med dette? ONP 35 36
Dokumenterte helseeffekter av ONP Økt risiko for hjerte/kar sykdom Økt risiko for kreft Økt risiko for spontanaborter Økt risiko for mavesår Nevropsykologiske effekter Økt risiko for ulykker Betydelige sosiale konsekvenser Helseeffekter av Orto-nattiumfosfat Myndighetenes spørsmål til ATIL/PTIL og STAMI: Hvorfor er ikke dette stoffet forbudt? Hvem i all verden tillater et slikt stoff å være i fortsatt brukt i norsk arbeidsliv????? Hvorfor har ikke de arbeidsmedisinske avdelingene bidratt med forskning på ONP??? 38 Orto-nattiumfosfat..? Orto-nattiumfosfat - eller var det kanskje skiftarbeid? Hvis de helseeffekter som til nå er dokumentert som resultat av skiftarbeid/ nattarbeid hadde vært knyttet til eksponering for et kjemisk stoff - hva hadde vi gjort da????? Arbeidstid og helse et nytt satsingsområde for de arbeidsmedisinske avdelingene? 40
Resultat Lange arbeidsøkter Natt- og skiftarbeid Søvn og søvnforstyrrelser Funksjon Sikkerhet og ulykkesrisiko Dødelighet Psykiske plager Hjerte- og karsykdommer Diabetes Mange studier. Ikke entydig effekt. Lange nattskift uheldig Rel veldokumentert. Gradvis redusert effekt ved lange økter Veldokumentert. Gradvis økt ulykkesrisk ved lange økter Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Veldokumentert, men moderat eff. vedr ubehag/plager. Mangler studier av psyk diagn. Dokument begrenset. Noe økt risiko ved lange arbeidsøkter. Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Veldokumentert sammenheng, betydelig effekt Veldokumentert. Betydelig nedsatt funksjon v nattarbeid Veldokumentert. Betydelig økt ulykkesrisk ved nattarbeid Lite dokumentasjon. Ingen klar sammenheng. Veldokumentert, men moderat eff. vedr ubehag/plager. Mangler studier av psyk diagn. Veldokumentert. Økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Begrenset dok. Trolig økt risiko for diabetes ved nattarbeid. Mage- og tarmplager Manglende dokumentasjon Begrenset dok. Trolig økt risiko for enkelte mage- og tarmplager ved nattarbeid. Muskel- og skjelettplager Begrenset dokumentasjon. Noe økt Begrenset dok. Noe økt risiko for risiko for subjektive muskel- og subjektive muskel- og skjelettplager skjelettplager. ved natt og skift Kreft Manglende dokumentasjon. Begrenset dokumentasjon for brystkreft, lite for andre kreftformer. Økt risiko for brystkreft Fertilitet, reproduksjon Manglende dokumentasjon Begrenset dok. Moderat økt risk for spontanabort, for tidlig fødsel og nedsatt fruktbarhet 42 Kunnskapsstatus helseeffekter av lange arbeidsdager: : Overtid og forlengete skift er assosiert med en rekke ugunstige effekter knyttet til somatisk og psykisk helse, ulykker, sikkerhet, søvn og ugunstig helseadferd. Grensene for når ugunstige effekter oppstår, varierer med utfall, men er fortsatt usikre. Flere utfall påvises nær det som anses som normal arbeidstid. 12 t skift gir uønskete effekter mot slutten av skiftet Eldre og personer med eksisterende sykdom ser ut til å være mer sårbare.
Forslag til nytt felles prosjekt: Helseeffekter av lange arbeidsdager ved anleggsarbeid Til slutt: Hva med fallgrubene? Alle større entrepenørfirmaer innfører nå Nordsjø skift på land: 12 t dag i 6 dager, deretter rett på 12 t natt i 6 dager, deretter 3 uker fri. Fantastisk for friske, unge familiefedre! Gamlekara og de med skrantende helse henger ikke med. Arbeidsmedisinen inn i evigheten.? Mulige fallgruber Forslag: La de unge på avdelingen gjennomføre en SWOT analyse (strengths, weaknesses, opportunities, threats) Mens noen av de eldste av oss tar en tur på byen. Takk for oppmerksomheten!