Fremtidens arbeidsmarked



Like dokumenter
Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Hvordan dekkes fremtidens kompetansebehov? Torbjørn Hægeland Statistisk sentralbyrå 27. oktober 2014

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB

Fremtidens arbeidsmarked

Roger Bjørnstad Statistisk sentralbyrå. Kunnskapsdepartementet 28. januar 2011

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Statistisk sentralbyrå. 17. mars 2011

Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år r 2030

Tilbud og etterspørsel for ulike typer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Pensjonsreformen Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken

Utviklingstrekk i fremtidens arbeidsmarked

DATO: SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Godt samsvar mellom tilbud og etterspørsel for de fleste typer arbeidskraft

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? *

Tilbud og etterspørsel for ulike typer arbeidskraft * Nils Martin Stølen

Fylkesbygget 23.september 2010

Befolkningsutvikling, tilbud av arbeid og finansiering av det offentliges pensjonsutgifter

Samfunnsmessige utfordringer i et aldrende samfunn

Kompetanseframskrivinger og utdanningspolitikk. Lars Nerdrum Avdeling for analyse, kompetansepolitikk og internasjonalt arbeid

Beregninger av pensjonsutgifter fram mot 2060

Eldrebølgen eller er det en bølge?

Pensjonsreformen stort omfang av tidliguttak øker pensjonsutgiftene på kort sikt

Samsvar mellom behov og yrkesvalg? Are Turmo, kompetansedirektør, NHO

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Arbeidsmarkedet. Befolkningssammensetning og fremtidig arbeidskraftbehov. Møte om bosetting av flyktninger fra integreringsmottak

Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO

Innvandring og arbeid -flere hoder og hender i arbeid i Nordland

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen

Framskriving av antall innvandrere

Eldrebølge lge eller tsunami?

NAVs omverdensanalyse 2019 Samfunnstrender og konsekvenser for NAV mot 2030

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

Petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi PETRO I og lønnsdannelse. Utvikling i norsk økonomi framskrives til 2040 ved hjelp av MODAG-modellen

Scenarioer for framtidens kompetansebehov

En av tre har høyere utdanning

Rekruttering av elever med minoritetsspråklig bakgrunn til høyere utdanning

Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

4. Befolkning og arbeidsinnsats

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Befolkningsframskrivinger med fri arbeidsinnvandring fra EØS-området

Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

KOMPETANSEKARTLEGGING BERGEN NÆRINGSRÅD HØST 2016 KOMPETANSEKARTLEGGING HØST 2016 N = 400

Utviklingen i langtidsledigheten

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Behov for arbeidskraft i framtiden

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Reform av offentlig tjenestepensjon

Utviklingen på arbeidsmarkedet

DIALOGMØTE. Vegard Iversen Fylkesdirektør for utdanning

Konsekvenser av innvandring

Likestillingens balansekunster

Løsningsforslag kapittel 11

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 23. april - 15.

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Arbeidsmarkedet nå desember 2006

Rapporter. Reports 2018/36

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Rekrutteringsbehov i region Østfold fram mot 2025

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

Jeg skal prøve å snakke

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Flere tar utdanning og stadig lengre

Regionale kompetansebehov Innspillsmøte Gjøvik, 23. august 2018

Arbeidsmarkedet nå november 2006

Framtidens kompetansebehov i Buskerud. Oppsummering. For mer info se rapport Rapport nr fra Samfunnsøkonomisk analyse AS

Vegard Iversen, Trøndelag Fylkeskommune Torberg Falch, NTNU

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

NAV har for 22 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

KUNNSKAPSGRUNNLAG OM TILBUD OG ETTERSPØRSEL ETTER KOMPETANSE. Per Jorulf Overvik

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Arbeidsgiverne trenger kompetent arbeidskraft Kenneth Stien Direktør Arbeid og inkludering i NHO Service. Oslo, 10 mars 2017

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Forord Innledning... 13

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Transkript:

Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015

Omfang og sammensetning av innvandring har stor betydning for størrelsen på arbeidsstyrken og veksten i økonomien

Ingen mening i å snakke om behov for innvandrere på lang sikt De fleste innvandrere vil tilby arbeid, men inntekter og aktivitet som skapes av dette, øker også etterspørselen På lengre sikt har innvandring primært betydning for skalering av økonomien samt befolkningens sammensetning Fordel med noe innvandring når fruktbarheten er under reproduksjonsnivå Omstilling går lettere når økonomien vokser i motsetning til når den nedskaleres Innvandrere med høy utdanning har høy yrkesdeltaking og bidrar positivt til offentlige finanser over livsløpet

Arbeidsinnvandring kan avhjelpe mangel på bestemte typer arbeidskraft Registrert utdanning blant innvandrere. 1000 2010 2011 Uoppgitt 210,7 105,4 Grunnskole 104,8 137,5 Videregående 62,6 111,3 - Studieforberedende 29,9 39,4 - Industri, bygg- og håndverksfag 8,4 29,2 - Transport og tjenesteyting 4,7 17,1 Kort høyere utdanning 44,5 80,7 - Ulike realfag 8,3 18,7 - Økonomisk og administrative fag 4,5 11,6 Lang høyere utdanning 21,2 43,6 - Ulike realfag 6,8 17,5 Innvandrere i alt 443,8 478,5

Framskrivinger av arbeidsmarkedet De siste befolkningsframskrivingene (kjønn og alder) Tilbud Framskrivinger av utdanningsvalg under forutsetning om gitte (konstante) utdanningstilbøyeligheter Framskriving av befolkning og arbeidsstyrke etter utdanning Avgang gjennom død (befolkning) eller pensjonering (arbeidsstyrke) Etterspørsel Makroøkonomisk modell med flere næringer Etterspørsel etter arbeidskraft påvirket av næringsstrukturen Arbeidskraften inndelt i 5 utdanningsgrupper etter nivå Substitusjon, trender har betydning for sammensetningen Videre oppsplitting i 28 utdanningsgrupper trender i sammensetningen 5 5

Sysselsetting etter næring 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 Primary ind. Oil & Shipping Manufacturing Construction Priv.services Publ.services 200 0 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030

Sammenligning av tilbud og etterspørsel Tilbud og etterspørsel fordelt på utdanning er framskrevet uavhengig av hverandre Etterspørsel: Tidligere trender i sysselsettingens sammensetning fortsetter Tilbud: Konstante utdanningstilbøyeligheter Markedskreftene vil i realiteten motvirke eventuelle ubalanser Arbeidsgiverne vil sysselsette nærliggende typer arbeidskraft Ubalanser kan påvirke relative lønninger Ubalanser kan påvirke ungdoms utdanningsvalg Arbeidsinnvandring Planleggingsmodell for å Gi informasjon om hvordan utdanningskapasitet bør justeres Gi råd i forbindelse med karriereveiledning 7 7

Obligatorisk utdanning + uoppgitt. 1000 personer Slått sammen obligatorisk utdanning og uoppgitt da trolig mest relevant for flertallet av gjenstående innvandrere med uoppgitt utdanning Fallende antall norskfødte med uoppgitt motsvart av fortsatt betydelig innvandring Fallende etterspørsel tilsier at de med utdanning på dette nivået fortsatt vil møte de største problemene 8

Videregående utdanning. 1000 personer Moderat vekst i tilbudet for de med videregående utdanning Skyldes primært problemene med gjennomføringen av videregående fagutdanning Til dels høy innvandring for noen av gruppene, er ikke i stand til å sikre nok vekst i tilbudet. Veksten i tilbudet holder derfor ikke tritt med klar vekst i etterspørselen 9

Videregående fagutdanning i industri, håndverk, bygg og anlegg. 1000 personer Problem med gjennomføringen i videregående fagutdanning Innvandring har dekket noe av den økte etterspørselen 10

Kort høyere utdanning. 1000 personer Sterk økning i tilbøyelighetene til å ta kort høyere utdanning det siste tiåret. Fortsatt høye tilbøyeligheter gir klart større tilgang på nyutdannede i forhold til de som pensjonerer seg Flere vil gå av med pensjon etter hvert og dempe veksten i tilbudet Klar vekst i etterspørselen men tilbudet vokser sterkere Usikkerhet om hvor stor andel som fortsetter med lang høyere utdanning 11

Lang høyere utdanning. 1000 personer Klar utbygging av utdanningskapasiteten og tallet på de som fullfører lang høyere utdanning Ikke mange som pensjonerer seg de nærmeste 20 årene så tilbudet øker betydelig og klart sterkere enn etterspørselen Usikkerhet om andelen som fortsetter på lang høyere utdanning 12

Ingeniører og andre realfagsutdannede med høyere utdanning La til grunn knapphet i 2010 Tilbudet vokser på grunn av: Tiltak for å få flere til å søke utdanningen Bedre gjennomføring Innvandring Ikke sikkert etterspørselen vokser like sterkt på grunn av lavere aktivitet i oljevirksomheten 13

Økonomiske og administrative fag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer Gruppen hvor utdanningskapasiteten og utdanningstilbøyelighetene har økt sterkest de siste ti årene Også en del innvandring Forholdsvis få som nærmer seg pensjonsalderen Tilbudet vokser sterkere enn etterspørselen som også vokser klart 14

Samfunnsfag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer Klar vekst i utdanningskapasiteten og utdanningstilbøyelighetene det siste tiåret Også en relativt ung gruppe slik at få pensjonerer seg i forhold til tallet på nyutdannede Også en del innvandring Ser ut som om utdanningstilbøyelighetene for den øvrige befolkningen er noe redusert de siste årene 15

Humanistiske og estetiske fag, kort og lang høyere utdanning. 1000 personer Også klar økning i utdanningstilbøyelighetene for denne gruppen. Noe flere eldre enn nyutdannede sammenlignet med andre grupper innebærer litt svakere vekst i tilbudet Noe innvandring, men ser ut som at utdanningstilbøyelighetene for norskfødte er noe nedjustert Etterspørselen vokser heller ikke fullt så raskt som for en del andre grupper 16

Grunnskolelærere. En god del lærere nærmer seg pensjonsalderen Noe økning i studenttallet Oppdaterte framskrivinger gir lavere vekst i etterspørselen på grunn av lavere fruktbarhet og ingen vekst i antall lærere per elev 17

Pleie- og omsorgsfag, kort høyere utdanning. 1000 personer En god del av denne yrkesgruppen nærmer seg også pensjonsalderen. Sterk vekst i etterspørselen på grunn av aldring i befolkningen, noe vekst i antall sykepleiere per klient, samt forutsetning om at sykepleiere delvis erstatter helsefagarbeidere på videregående nivå 18

Oppsummering Høy innvandring de siste årene har spesielt motvirket knapphet på: Arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet mot industri, bygg og anlegg og håndverk Realfagsutdannede med høyere utdanning Forventer økende mangel på arbeidskraft med videregående fagutdanning Økende overskudd for personer med høyere utdanning i økonomi og administrasjon, samfunnsfag og i de nærmeste årene også realfag Mangel på grunnskolelærere og økende mangel for sykepleiere avhjelpes i liten grad av innvandring Utveksling av studenter internasjonalt er selvsagt positivt En del av norsk bistandspolitikk å tilby utdanning til personer fra utviklingsland, men skal primært komme hjemlandet til gode 19