Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft



Like dokumenter
Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Storskala forsøk med anrikning av rotatorier Fett og fettsyrer Kristin Hamre, Kjartan Hovgaard, Halvard Hovland, Sam Penglase, Grethe Rosenlund

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Optimal yngelkvalitet med Planktonic s levendefôr - helt enkelt! Rensefiskkonferansen Nils Tokle, PhD

RAPPORT. LeppeProd. Økt mengde phospholipid i fôr til Berggylte, molekylære og proteinomiske påvirkninger på tarm og lever. Preliminære funn.

Kveite - fokus på tidlige stadier

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Studier av lipider i rotatorier produsert med høy tetthet i et resirkuleringsystem

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Havbruksforskning

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

RAPPORT. LeppeProd. Effekt av phospholipid og hydrolysert protein i fôr til Berggylte. NIFES, Nofima, Havforskningsinstituttet

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

SMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet. Gotland Silja Valand landbruksrådgiver

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder

Nutrition in larvae and juveniles of the Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.)

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Mikrofôr til marine fiskelarver Kan man unngå lekkasje?

Hovedtittel Eventuell undertittel

VitaMineral in.no norm

«En god start er avgjørende for å få en robust fisk» Ny, viktig kunnskap om torskens tidligste faser. I samarbeid med kunnskapsplattformen

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Utvikling i dyretall

KOMMISJONSDIREKTIV 96/4/EF. av 16. februar 1996

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. A Åpen Bjørn Gjellan Nielsen (NCE), Siri Hanson (Vestlandsrådet)

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

RUBIN-konferanse, Hell 2010

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Utvikling av strategi for tidlig overgang til tørrfôr hos torsk i kommersielle anlegg med ulike produksjonsstrategier

VRI Hordaland: Marin sektor

veien til bedre dyrehelse

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

Kartlegging av biokjemisk innhold i copepoder som basis for kvalitetsvurdering av fôr i oppdrett av marin fiskeyngel.

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Dyreart eller kategori 3. Merkingsopplysninger

Merkingsopplysninger. Dyreart eller kategori 3

Immunstimulanter for potensiering av torskens naturlige immunsystem

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

HAVBRUK en næring i vekst. Andre oppdrettsarter

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

2.2 Mellomlagring og transport av rotatorier

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Makroalger- fremtidens såkorn

COD-Atlantic NORA prosjekt

På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Funkisfisk for folk flest

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

4.1 Indikasjoner Sporelementtilskudd for å dekke basale til moderat økte behov ved parenteral ernæring.

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

LIGHT - THE FAMILY DOG THE FAMILY CAT

Hva er gode kvalitetsparametre for egg og yngel. Elin Kjørsvik Institutt for biologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Gunvor Øie, Sunniva Kui, Ingrid Overrein og Kjell Inge Reitan

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Fôr og ernæring hos ørret

Proteinråvarer i fôr til kjæledyr og produksjonsdyr trender og krav med hensyn til kvalitet og økonomi

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

BIOS 1 Biologi

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Spesifisering av krav 15 Ernæring

«Marine ressurser i 2049»

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Formula 2 Multivitamin & mineraler mann

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

Formula 2 Multivitamin & mineraler kvinne

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

PRODUKTARK Næringsberikede og konsistenstilpassede engangsporsjoner - Laks med tilbehør

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Kjøttbransjen er under press

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Transkript:

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Ernæringsbehov hos marine fiskelarver Det er gjort få studier av ernæringsbehovene hos marine fiskelarver, ved hjelp av dose respons studier Årsak: Slike studier er metodisk vanskelige Tilnærminger: Næringsinnhold i copepoder Behov hos fisk Andre indirekte studier Resultat: Vi har lite sikker kunnskap

Proteinbehov for max vekst hos torskeyngel Startvekt 0,25g: 42-50% av tørrvekt Åsnes 2006 Kveiteyngel: Proteinbehov 55-60% av ts Har larver samme proteinbehov som yngel?

Protein i levende fôr Estimert proteininnhold: Nx6,25 Egentlig proteininnhold: totale aminosyrer (TAA) Protein/nitrogenfaktor varierer i ulike organismer Påvekst NRC (1993) (% av tv) Rotatorier Artemia b Artemia b Copepoder (behov fisk) Totale aminosyrer (TAA) 39,6±1,2 47,1-50,3 59,6±5,9 63,4±8,9 30-60 Nitrogen 8,9±0,2 8,5-10,2 10,1±1,0 11,9±0,5 - Protein/Nitrogen faktor 4.2-4.46 4.95-5.57 5.79±0.85 5.30±0.44 - Løselig AA (% of TAA) 44-61(*) 54±4* - - - Frie AA (% of TAA) 5-7 22.3-31.1 -

Anrikning av levende fôr med protein Protein blir brutt ned til aminosyrer i tarmen Blir så absorbert og bygges inn i kroppsprotein Andel protein i vevet er genetisk bestemt og kan ikke forandres ved anrikning Derfor er det bare ved å fylle tarmen at man kan øke proteinandelen Tarmvolumet er ca 1,2% av dyrets volum i rotatorier Hvis det fylles med tørt materiale utgjør det ca 10% av dyrets tørrvekt Brachionus cayman Foto: Scott Mills Vanlige proteinnivå i rotatorier er 38-45%. Anrikning kan øke proteininnholdet med 2-4%

Total aminosyre (% av tørrvekt) Anrikning av rotatorier med protein 70 60 50 40 30 20 10 0 100% SPL + Hydrolysate 25%MPL/75% SPL+Hydrolysate Mirconised protein Initial 100% SPL + Hydrolysate 25%MPL/75% SPL+Hydrolysate Mirconised protein Helland, Barr et al., 2011

Sluttvekt (mg) Behov for fosfolipid hos marine fiskelarver Sea bass 8-40 dager etter klekking Totalt fettinnhold i fôret var 26% 40 35 30 25 20 15 10 5 0 45 35 23 10 PL (% av fett) Cahu et al., 2003 Behovet for PL er minst 45% av fettet Det fins kun to forsøk på to arter vanskelig å trekke konklusjoner

Fett i uanriket levende fôr Påvekst g/kg tv Rotatorier Artemia Artemia Copepoder Fett (TL) 95-110 102 178±34 156±31 Fosfolipid, PL(% TL) 34 31 33±2 50±12 Nøytralt lipid, NL(% TL) 66 69 67±2 50±12 Anrikning med fettemulsjon gir økt nøytralt lipid

Anrikning av levende fôr med Fosfolipid (PL) Artemia fransiscana Foto: Havforskningsinstituttet PL blir brutt ned til bl.a. frie fettsyrer i tarmen Fettsyrene tas opp og bygges inn i fettlageret som består av nøytralt lipid PL danner cellemebranene i dyret og mengden PL i vevet er mer eller mindre konstant Derfor er det bare ved å fylle tarmen at man kan øke PL andelen Anrikning begrenses derfor av tarmvolumet, som for protein En måte å maksimere PL i levendefôr på er å produsere magre organismer Da vil andelen membraner øke fordi mengde totalt fett minker Anrikning med PL gir høyt fett i rotatorier og Artemia

Lipid classes (mg g-1) Anrikning av rotatorier med PL fra ulike kilder 300 Nyanrikede rotatorier Kjølelagrede rotatorier 250 200 150 100 PL MAG CHOL TAG FFA DAG CE 50 0 Initial PN E 130 E 145 RL PN E 130 E 145 RL PhosphoNorse (PN) Epicurone 130 P-IP (E 130) Epicurone 145 P-IP (E 145) Rapeceed Lecitin (RL) Helland, Barr et al., 2011

Overlevelse (%) % av populatsjonen Fettsyrebehov hos kveitelarver Overlevelse Pigmentering 50 40 30 20 10 0 a b 4.1 7.5 DHA (% av fettsyrer) 100 80 60 40 20 0 a b 9.4 12.5 DHA (% av fettsyrer) Lignende effekter på vekst og øyevandring Lik pigmentering i begge grupper(19 5% normal) Fettsyrebehov hos torsk er ikke kjent Bare små effekter på vekst, overlevelse og øyevandring EPA:ARA ~3.5 Hamre og Harboe 2008

Behov for vitaminer hos marine fiskelarver Bare en håndfull studier på vitaminer Vitamin A/karotenoider er mest studert, antagelig samme behov som hos fisk De kommersielle fôrprodusentene tilsetter høye nivå av vitamin C og E (lite toksiske vitaminer), men det eksperimetelle grunnlaget for dette er magert Både Artemia og rotatorier dyrket på gjær eller Chlorella inneholder like mye av alle B-vitaminene som copepoder, med unntak av tiamin. Foto: Havforskningsinstituttet

Selen (mg/kg tv) Innhold av mineraler i levende fôr Artemia inneholder tilstrekkelig av alle mineraler, kanskje unntatt jod og sink, når man bruker copepodenivå som behovsestimat Rotatorier dyrket og anriket med kommersielle dietter har lave nivå av alle mikromineraler, unntatt jern, sammenlignet med copepoder Innholdet av mikromineraler i rotatorier varierer og både jod, sink og selen er funnet i lavere konsentrasjoner enn det som er behovet hos fisk Eksempel: Selen-nivå i rotatorier: 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Behov hos fisk Anlegg nr

Behov for mineraler Rotatorier bør anrikes med selen Rotatorier og Artemia bør anrikes med jod, i alle fall dersom fisken går i et resirkuleringsanlegg Artemia kan gi bedre resultater hvis den anrikes med mangan og sink Indikasjon på at rotatorier bør anrikes med sink Foto: Havforskningsinstituttet

Vitamin E rot. Anrikning av rotatorier med vitaminer og mineraler Vitamin E 500 400 300 Retensjon 200 100 0 0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 Vitamin E in rotifer diet 120 100 80 60 Se Mn 450 400 Natrium jodid NaI: Iodine in rotifers (mg kg -1 DW)= 7.20+1.42 Iodide in enricment water (mg L -1 ) r=0.99. I - constitutes 84.7% of NaI. 40 20 0 0 5 10 15 20 Cold storage (h) Zn Cu I Rotifer iodine (mg kg -1 DW) 350 300 250 200 150 100 50 0 0 50 100 150 200 250 300 Nordgreen et al., upublisert Mulighet for å kontrollere nivå av mikronæringsstoffer i levendefôr? Added Iodide (mg L -1 enrichment water) Srivastava et al., 2011, 2012

Oppsummering Protein Protein/fett forhold Fosfolipid Fettsyrer Vitaminer Mineraler Vi trenger mer kunnskap om Ernæringsbehov larvefôr Foto: Mari Moren

Takk til samarbeidspartnere og finansieringsinstitusjoner Norges Forskningsråd FHF fondet Havforskningsinstituttet NOFIMA Skretting ARC Havlandet Marin Yngel Cod Culture Norway Sagafjord Seafarm Øye Havbruk "It's still hungry...and i've been stuffing worms into it all day. Garry Larson Takk for oppmerksomheten