Gode helseregistre - Bedre helse

Gode helseregistre - Bedre helse Forslag til strategi- og handlingsplan Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt LMI 2010-05-25 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet

Innhold Forskning Gode helseregistre bedre helse Regulering og tilgjengelighet

Forskning ved hjelp av helseregistre Muligheter versus regulering og tilgjengelighet

Helseregistre 10 gode ting 1. Skånsomme Observere ikke intervenere 2. Omfatter alle Unngår skjevheter 3. Personvernvennlige 4. Langsiktige 5. Raske svar 6. Størst mulig antall 7. Industriuavhengige 8. Post-marketing studier 9. Kan betjene mange formål Kvalitet i helsetjenesten, helsetilstanden i befolkningen, årsaker til sykdom, beredskap, behandling, forebygging 10. Billig

Helseregistre og forskning Målet med registrene er helseovervåking, kvalitetsforbedring og forskning, men forskning er grunnlaget for de to første aktivitetene også Forskningsmessige metoder må ligge til grunn for helseovervåking og kvalitetsforbedring, beredskap og ledelse Helseregistre er oftest det beste utgangspunktet for forskning når randomiserte studier ikke er mulige

Helseregistre og forskning 3 eksempler

Hvordan går det med barn som er født for tidlig? Bakgrunn Nye behandlingsmetoder og fremskritt i intensivbehandling av nyfødte øker mulighetene for å redde barn som er født for tidlig. Men hvordan går det med barna når de vokser opp? Oppnår de en like god livskvalitet som barn født til termin? Metode Data om barn som ble født for tidlig i perioden 1967 and 1983 ble hentet fra Medisinsk fødselsregister og koblet med data t.o.m. 2003 fra en rekke andre registre (Rikstrygdeverkets register (nå NAV), Dødsårsaksregisteret, SSB (arbeidsledighet, økonomisk sosialhjelp), Den nasjonale utdanningsdatabasen, Inntektsregisteret, Det sentrale straffe- og politiopplysningsregisteret). På denne måten kunne man dokumentere hvordan barna klarer seg sosialt og i hvilken grad de har funksjonshemminger. Ved bruk av registre som samler data over lang tid var det mulig å følge barna over et lengre tidsforløp og undersøke den langsiktige effekten av den tidlige fødselen og resultatene av behandlingen de fikk som nyfødte.

Hvordan går det med barn som er født for tidlig? Resultater Forskerne fant at barn som overlever etter for tidlig fødsel i stor grad klarer seg bra Risikoen for medisinske og sosiale funksjonshemminger øker med økende grad av prematuritet Referanse Moster, D., Lie, R. T., Markestad, T. Long-term medical and social consequences of preterm birth. New England Journal of Medicine. 2008 Jul 17;359(3):262-73.

Kan forløsningsmetode påvirke urininkontinens? Bakgrunn Kvinner som har gjennomgått svangerskap har større sjanse for å få urininkontinens enn kvinner som ikke har født barn Skyldes dette svangerskapet selv eller er det den vanlige vaginale fødselsmåten som har størst betydning? Kan risiko for urininkontinens rettferdiggjøre økt bruk av keisersnitt i Norge? Metode Prosjektet Epidemiology of Incontinence in the County of Nord-Trøndelag (EPINCONT) har informasjon om kvinner med urininkontinens Dette registeret ble koblet med data fra Medisinsk fødselsregister for å finne ut hvilke kvinner som hadde født barn, og om de hadde født vaginalt eller ved keisersnitt

Kan forløsningsmetode påvirke urininkontinens? Resultater Urininkontinens er vanligere blant kvinner som har født med keisersnitt enn kvinner som ikke har født barn Urininkontinens er vanligere blant kvinner som har født vaginalt enn kvinner som har født med keisersnitt Resultatene rettferdiggjør likevel ikke alene økt bruk av keisersnitt Referanse Rortveit G, Daltveit AK, Hannestad YS et al. Urinary incontinence after vaginal delivery or cesarean section. N Engl J Med 2003; 348: 900-7.

Kan kunstig befruktning føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og høyere dødelighet hos barnet? Bakgrunn Studier har vist økt forekomst av lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og høyere dødelighet i svangerskap etter assistert befruktning Skyldes den økte risikoen behandlingen eller forhold knyttet til infertilitet? Metode: Data fra Medisinsk fødselsregister og IVF-registeret ble brukt for å studere om det var noen sammenheng mellom bruk av behandlingsteknologi og fødselsutfall Mødre som hadde gjennomført ett svangerskap ved kunstig befruktning og ett ved naturlig befruktning ble studert På denne måten kunne man skille mellom IVF-behandling og forhold hos mor

Kan kunstig befruktning føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og høyere dødelighet hos barnet? Resultater Studien viste at risikoen er knyttet til infertilitet, og ikke til behandlingen Referanser Romundstad LB, Romundstad PR, Sunde A et al. Effects of technology or maternal factors on perinatal outcome after assisted fertilisation: a population-based cohort study. Lancet 2008; 6736(08)61041-7 Tidsskrift for den Norske Legeforening 2008; Nr. 22/ 20. november 2008, 128:2545

Gode helseregistre - Bedre helse Mål

Nasjonalt helseregisterprosjekt forprosjektet - Mål En handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre Særlig fokus på bedre utnyttelse til forskning, helseovervåking og kunnskapsgrunnlag i forebygging og kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet

Status og utfordringer

Hva er et helseregister? Helseregisterloven gir en bred definisjon Inndeling for forprosjektets formål: Sentrale helseregistre Medisinske kvalitetsregistre Behandlingsrettede helseregistre Forskningsregistre

Sentrale helseregistre Juridisk definisjon Etablert av den sentrale helseforvaltningen for å ivareta landsomfattende funksjoner Landsdekkende Meldeplikt Lovhjemmel i helseregisterloven 8 Formål: helseovervåking, kvalitetsforbedring, forskning, behandling, administrasjon, styring Ingen sentrale registre er basert på samtykke i dag

Sentrale helseregistre 8 Fra Ansvar 1. Dødsårsaksregisteret 1925/1951 FHI 2. Medisinsk fødselsregister 1967 FHI 3. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert) 1979/2007 4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) 5. Tuberkuloseregisteret 1977 FHI 6. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) 1998 FHI 7. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) (anonymisert) 8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) (anonymisert) 2003 FHI 2005 FHI 9. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt) 2004 FHI 10. Kreftregisteret 1952 Helse Sør-Øst 11. Norsk pasientregister (NPR) (personidentifiserbart) 2007 Helsedir 12. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) (pseudonymt) 2005 Helsedir 13. eresept 2008 Helsedir 14. Forsvarets helseregister 2005 Forsvarsdep

Medisinske kvalitetsregistre Definert etter hovedformål: Følge med på og forbedre kvalitet på behandling og helsetjenester Andre formål: Forskning, helseovervåking, behandling Ingen spesifikk juridisk definisjon: helseregister og/eller forskningsprosjekt Som hovedregel basert på samtykke Få landsdekkende kvalitetsregistre i dag

19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre rosa=landsdekkende i 2009 Helse Sør-Øst Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister Cerebralpareseregisteret i Norge Nasjonalt traumeregister NORKAR Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft Nasjonalt register for prostatakreft Helse Vest Norsk diabetesregister for voksne Norsk intensivregister Leppe-kjeve-ganespalte registeret KOLS-registeret (jf oppdragsdokument 2008) Nasjonalt register for leddproteser Nasjonalt hoftebruddregister Nasjonalt korsbåndregister Det norske MS-register og biobank Helse Midt Norsk hjerteinfarktregister Norsk slagregister Helse Nord Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

Andre relevante datasamlinger Forløpsdatabasen trygd (FD-trygd) Fagsystemet KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner) Sosioøkonomiske og økonomiske individdata i SSB (inntekt, utdanning, sysselsetting, fødeland m.m.) Folkeregisteret

Visjon

Gode helseregistre bedre helse Gode helseregistre Helseregistrene skal være operative og gi løpende oppdatert, nyttig og sikker kunnskap til pasienter, helsearbeidere, ledere i helsetjenestene og befolkningen generelt Bedre helse Kunnskapen skal brukes til forbedring av kvaliteten på pasientbehandling og helsetjenester, følge med på helsetilstanden i befolkningen, forebygging og forskning Norges helseregistre skal være blant de beste og sikreste i verden. De er et vesentlig virkemiddel for å nå helse- og omsorgspolitiske mål.

Forslag til strategi- og handlingsplan

Strategiske hovedgrep 1. Fellesregistermodellen Kort sikt Bygge på det vi har Utarbeide to-årige handlingsplaner 2. En helhetlig modell for datainnsamling og drift Lang sikt Informasjonssystem for helsesystemet Ingen utdyping av dette

Kortsiktige tiltak 2010-2011

Rammeverk 1. Ledelse, samordning og bedre organisering Etablere hovedprosjekt 2. Juridiske tiltak Vurdere reservasjonsrett som grunnlag for kvalitetsregistrene: må vedtas i Stortinget Vurdere å foreslå fellesregistre uten samtykke: må vedtas i Stortinget 3. Felles teknologisk rammeverk 4. Finansiering

Utviklingsprosjekter 5. Etablere Nasjonalt hjerte- og karregister 6. Videreutvikle Norsk pasientregister 7. Oppdatert elektronisk Dødsårsaksregister 8. Datagrunnlag fra primærhelsetjenesten 9. Forprosjekt for seks fellesregistre og videreutvikle kvalitetsregistre for kreft som del av Kreftregisteret

Juridiske og organisatoriske utfordringer Samtykke er hovedregelen Reservasjonsrett er ikke utredet Ulike registerformer Stortinget beslutter om vi får opprette nye registre med personidentifikasjon som er fritatt fra samtykke Mange institusjoner har ansvar for registre Forholdet mellom helseregisterloven og helseforskningsloven og enkelte andre lover er ikke klart

Helseregistre og tilgjengelighet Helseregisterloven bestemmer at sentrale helseregistre er tilgjengelige Utleverer data i løpet av 30 dager 60 dager for koblinger Ingen tilsvarende lovgivning for nasjonale medisinske kvalitetsregistre (eller andre registre)

Forskning ved hjelp av helseregistre Helseregistrene er vårt store fortrinn i helseforskning Registrene kan bli mye bedre

Takk