STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV MILJØKRIMINALITET MODUL 2A NATUR- OG FORURENSINGSKRIMINALITET 20 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 4. juni 2014
1. Innledning Natur- og forurensingskriminalitet er en belastning for miljøet som kommer på toppen av den belastningen som lovlig virksomhet utgjør. Kriminaliteten er med på å svekke livsgrunnlaget vårt, samtidig som den reduserer muligheten til å ha kontroll med den fremtidige forvaltningen av naturressursene våre. Naturkriminalitet er en samlebetegnelse for mange ulike typer lovbrudd og omfatter ulovlig uttak av planter og dyr (jakt, fiske og innsamling), ulovlig innførsel eller utsetting av fremmede organismer, ulovlig motorferdsel i utmark, lovbrudd innenfor akvakulturnæringen, lovbrudd innenfor regelverket for og kraftsektoren som dreier seg om hensynene til naturmiljøet, ulovlig handel med truede arter (CITES), ulovlige aktiviteter og inngrep i natur- og verneområder (utbygging, hogst med mer), eller i økologiske funksjonsområder for prioriterte arter og ulovlig inngrep som hindrer utøvelse av allemannsretten. Forurensningskriminalitet er kriminalitet som vi ofte forbinder med ulovlige utslipp til vann, luft og jord. Mange utslippssaker skyldes i utgangspunktet ulykker. De ansvarlige har imidlertid ofte slurvet med sikkerhetsforanstaltninger, som medfører at ulykken fører til utslipp. Brudd på sikkerhetsregler er gjerne primærlovbruddet, mens forurensning er en konsekvens av dette. Utslipp som ikke er en følge av ulykker, skyldes ofte et ønske om lettvinte løsninger og økonomisk gevinst. Vi ser også en økt kriminalitet innen ulike typer og håndtering av, samt bruk og omsetning av avfall. Norge har gjennom flere internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å ivareta og håndheve lov- og regelverk knyttet til natur- og forurensingskriminalitet. Riksadvokaten understreker i sitt prioriteringsrundskriv betydningen av en aktiv og målrettet innsats mot ulike former for naturkriminalitet og grov miljøkriminalitet. Riksadvokaten trekker særlig frem ulovlig virksomhet som fører til spredning eller innførsel av fremmede organismer. Riksadvokaten peker videre på at etterforskning av ulovlig jakt på ulv, og rømning av oppdrettsfisk skal prioriteres. Økt kompetanse innen natur- og forurensingskriminalitet hos politiet og påtalemyndigheten er avgjørende for en effektiv bekjempelse av denne type Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 1
kriminalitet, og for et best mulig samarbeid med ulike tilsynsmyndigheter og kontrolletater som innehar viktig sakkyndig kompetanse på området. Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet er organisert i en grunnmodul og fire påbyggingsmoduler rettet mot ulike kriminalitetsområder: Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2A Natur- og forurensningskriminalitet 20 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2B Kulturminnekriminalitet 10 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2C Arbeidsmiljøkriminalitet 15 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 2D Fiskerikriminalitet 15 studiepoeng Bekjempelse av miljøkriminalitet Modul 1 Felles for miljøstudiene 5 studiepoeng Påbygningsmodulene er uavhengige av hverandre og kan tas enkeltvis. Utdanningen fullføres med en påbyggingsmodul på fem studiepoeng som er felles for flere etterforskingsstudier. 2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet og påtalemyndigheten blir bedre kvalifisert til å avdekke og etterforske natur- og forurensningskriminalitet med høy kvalitet og innenfor tilfredsstillende saksbehandlingstid. I tillegg skal utdanningen fremme et økt samarbeid med tilsynsmyndighetene. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet og påtalemyndigheten som arbeider eller er tiltenkt å arbeide med bekjempelse av natur- og forurensningskriminalitet. Studiet er åpent for søkere fra samarbeidende tilsynsmyndigheter. Det forutsettes at deltakerne fra politi- og påtalemyndighet er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 2
3.2 Opptakskrav Søkere må ha: Politiskolen/Politihøgskolen, Master i rettsvitenskap eller tilsvarende, eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå ansettelse i politiet og påtalemyndigheten i Norge eller i et annet nordisk land eller hos samarbeidende tilsynsmyndighet i Norge bestått Modul 1 Fellesmodul eller Bekjempelse av fiskerikriminalitet etter gammel studieplan eller Bekjempelse av miljøkriminalitet etter gammel studieplan relevante etterforskningsoppgaver under utdanningsperioden Søkere må enten dokumentere generell studiekompetanse, eller utdanning svarende til minst 60 studiepoeng, eller realkompetanse som kan erstatte manglende formell kompetanse. 4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: framstå med økt innsikt og trygghet i yrkesrollen vise forståelse for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og korrekt anvendelse av lovverket i etterforsking av natur- og forurensningskriminalitet identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringer innenfor fagfeltene vise et selvstendig ansvar for ulike etterforskingsoppgaver innen fagfeltene bidra til utvikling og kompetanseheving innen fagfeltene, og økt samarbeid med kontrolletatene Studiet er organisert i to hovedtemaer som samlet skal fremme arbeidet mot studentenes helhetlige læringsutbytte. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 3
4.1 Naturkriminalitet Kunnskaper Studentene har etter endt utdanning kunnskap om: hvilke naturkriminalitetsområder som har konsekvenser for tap av biologisk mangfold reduksjon og endring av arealer de negative konsekvenser naturkriminalitet har for miljøet, det enkelte individ og samfunnet som helhet natur- og arealutnyttelse i kulturhistorisk perspektiv aktører i norsk naturforvaltning naturfaglige prinsipper og hensyn bak naturlovgivningen naturkriminalitet som ledd i organisert kriminalitet Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: lovmessig forankring og relevante internasjonale avtaler sanksjonssystemet og utmålingspraksis metoder for avdekking og etterforskning av ulike lovbrudd innen fagområdet Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: identifisere ulike former for naturkriminalitet foreta begrunnede valg av etterforskingsmetoder iverksette nødvendige etterforskingsskritt identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av disse anvende reglene på et konkret faktum redegjøre for de viktigste miljøproblemene og det naturfaglige grunnlaget for disse redegjøre for de viktigste miljøprinsippene og bruken av disse på naturområdet 4.2 Forurensningskriminalitet Kunnskaper Studentene har etter endt utdanning kunnskap om: negative konsekvenser forurensningskriminalitet har for miljøet på kort og lang sikt, det enkelte individ og samfunnet som helhet tap av biologisk mangfold som følge av ulike former for forurensingskriminalitet Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 4
forringelser av arealer og klimaendring aktørene i forvaltningen som er relevante for forurensningssaker utslippsformer og viktige kjemiske stoffer forurensningskriminalitet som ledd i organisert kriminalitet Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: egensikkerhet på åsted lovmessig forankring og relevante internasjonale avtaler sanksjonssystemet og utmålingspraksis metoder for avdekking og etterforskning av ulike lovbrudd innen fagfeltet forurensers konsesjon, rapportering og internkontroll miljøprinsippene Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning: bruke relevant verneutstyr på forurensningsåsteder foreta akutt bevissikring i forurensningssaker identifisere ulike former for forurensingskriminalitet foreta begrunnede valg av etterforskingsmetoder iverksette nødvendige etterforskingsskritt identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av disse anvende reglene på et konkret faktum redegjøre for de viktigste miljøprinsippene og bruken av disse på forurensningsområdet 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 12 måneder. Utdanningen er anslått til ca. 560 timer. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene utgjør inntil 140 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 5
Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen: en individuell oppgave med utgangspunkt i temaet natur eller forurensing. Tema og problemstilling skal godkjennes av fagsvarlige (1200 ord) et basisgruppearbeid som tar utgangspunkt i en case gitt av fagansvarlig (3000 ord) en individuell oppgave som tar utgangspunkt i et emne eller case gitt av fagansvarlig (3000 ord) et sluttrefleksjonsnotat over egen læring (600 ord) 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell åtte timers hjemmeeksamen. Det benyttes en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 6
7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (totalt 1175 1 Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 40 (s. 427-438), kap. 47 (s. 512-533). (32 Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 27 (s. 222-228). (6 Backer, I. L. (2010). Naturmangfoldloven: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 1-107,120-163,195-208, 221-225, 228- -357, 524-550, 553-560, 596-618. (351 Bugge, H.C. (2011). Lærebok i miljøforvaltningsrett (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 250-312. (62 Bratholm, A. & Matningsdal, M. (2003). Straffeloven med kommentarer (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 3 A. (34 Didriksen, K. (2001). Internkontroll: Politiets bruk av bedriftens systematiske HMSarbeid i ulykkesetterforskning. Miljøkrim, 4(1), 24-25. (2 Grønlien, H. L., Dahl, B. K., Heldre, E., Vedø. K. M. & Haaland, P. K. (2009). Overtredelser i sjøfartsforhold. Oslo: Riksadvokaten. Pensum: s. 9-54. (45 Høviskeland, H. T. (2013). Strengere straffer for miljøkriminalitet i Norge. Nordisk Tidsskrift for kriminalvitenskap, 100(2), 228-244. (16. Internkontrollforskriften. (1996). Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (FOR 1996-12-06-1127). (10. Istad, T. (2010). Etterforskning og påtale i saker etter plan- og bygningsloven. Miljøkrim, 10(2). (3. Istad, T. (2012). Straffesaker etter naturmangfoldsloven. Miljøkrim, 14(1). (6 Istad, T. (2012). Tidenes strengeste miljødom i Høyesterett. Miljøkrim, 14(1). (4 1 Pensum er endret 4. juni 2014 Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 7
Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (Red.) (2010). Norsk rødliste for arter 2010. Trondheim: Artsdatabanken. Pensum: s. 15-78. (1/2 sider =32 Lydersen, E. (2001). Vann og vannforurensning, del 1. Miljøkrim, 4(1), 5-13. (9 Lydersen, E. (2001). Vann og vannforurensning, del 2. Miljøkrim, 4(2/3), 14-22. (9 Nordrum, J. C. F., Berger, K., Fause, L., Gjersvik, I. B., Ingebrigtsen, C., Leikvoll, B. & Widme, N. O. (2012). Administrative sanksjoner, reaksjoner og straff i akvakulturloven. Oslo: Fiskeri- og kystdepartementet. Pensum: s. 44-82. (38 NOU 2003:15. (2003). Fra bot til bedring. Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff. Pensum: s. 54-119 og pkt. 12.7.4 s. 188-191. (68 Poléo, V. & Poléo, A. B. S. (2009). Biologisk mangfold: Et begrep, ikke bare et uttrykk for festtaler. Miljøkrim, 12(1), 18-28. (10 Poléo, A. B. S. (2007). Fremmede og svartelistede arter. Miljøkrim, 10(2/3), 24-32. (8 Poléo, A. B. S. & Østrem, V. (2006). DNA analyse. Miljøkrim, 9(4), 34-38. (5. Rakkestad, K. (2012). Etterforskning av oljesøl: Erfaringer fra Full City-saken i Telemark. Miljøkrim, 14(1). (11 Reusch, M. (2012). Allemannsretten: Friluftslivets rettsgrunnlag. Oslo: Flux. Pensum: kap. 4, 5, 6.6 og 10; s. 105 243, 281 288 og 404-419. (160 Stenevik, I. H. (2011). Dyrevelferdsloven: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 15-48, side 134-152, s. 168-181, s. 214-234, s. 365-297 og s. 404-427. (139 Wang, Ø. (2005). Forurensningsloven: Med kommentarer. Oslo: Gyldendal. Pensum: s. 7-152. (145 Østrem, V. og Poléo, A. B. S. (2006). Hva er DNA? Miljøkrim, 9(2/3), 10-15. (6. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 8
7.2 Forutsettes kjent (Modul 1: Fellesmodul for Miljøstudiene) Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 33-44 (s. 276-339). I alt 63 sider. Backer, I.L. (2012). Innføring i naturressurs- og miljørett. (5 utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. II-VII, side 29-134 og 139-163. I alt 129 sider. Bugge, H.C. (2011). Lærebok i miljøforvaltningsrett (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1.7. Pensum s. 32-39 og Kap. 3. Pensum s.57-99. I alt 49 sider. Knutsson J. og Søvik K. E. (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis (PHS Forskning, 1). Oslo: Politihøgskolen. Pensum s.11-20, 29-33, 45-47, 59-60, 65-68, 75-78, 87-88. I alt 23 sider. Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 2.2.1 2.2.4 (s. 42-59), kap. 9 og 10 (s. 393-437). I alt 61 sider. 7.3 Anbefalt støttelitteratur (ikke obligatorisk) Backer, I.L. (2012). Innføring i naturressurs- og miljørett. (5 utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Backer, I. L. (2009). Naturmangfoldloven. Tidsskrift for eiendomsrett, 5(3), 182 212. Berntsen, B. & Hågvar, S. (Red.). (2010). Norsk natur- farvel?: En illustrert historie. Oslo: Unipub. Direktoratet for naturforvaltning. (2002). Juss i strandsonen (DN-håndbok; 20). Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. S. 11-38 (23, legges ut elektronisk. Direktoratet for naturforvaltning. (2008). Områdevern og forvaltning. (DNhåndbok; 17). Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Kap. 5. (16 Eriksen, M. (Red.). (1991). Økonomisk kriminalitet: Utvalgte emner fra spesiallovgivningen: Bind II. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1 (Ulovlig forurensning og avfallsbehandling, s. 25-102). (77 Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 9
Inst. S. nr. 163. (1991-1992). Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen angående forslag til ny 110b i Grunnloven. Oslo: Komiteen. (7 Ot. prp. nr. 52 (2008-2009). (2009). Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Oslo: Miljøverndepartementet. Røhnebek, Ø. (1995). Miljø og jus: oversikt over norsk miljørett med innføring i jus og forvaltningsrett. Oslo: Universitetsforlaget. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 2A - 2012 Side 10