Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk
På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett eller olje og gass som hovednæringer i Norge, kan ingen med sikkerhet spå om de neste 50 årene. Men noe vet vi: I 2064 vil vi ha færre enn to yrkesaktive per pensjonist. Det vil ikke være olje og gass vi lever av. Verden endrer seg raskt. Vår evne til å utvikle og bruke ny kunnskap blir avgjørende. Det viktigste dagens barn kan lære, er å lære. Vi må utdanne en omstillingsdyktig og innovativ befolkning.
1964
1964 Nikita Khrusjtsjov på statsbesøk i Norge i 1964. Han danset folkedans med statsminister Einar Gerhardsen på Bygdøy og besøkte Norsk Hydros anlegg på Herøya.
Verdiskaping basert på forskning Norge har en stolt tradisjon med næringsliv og verdiskapning basert på forskning. Yaras kunstgjødselproduksjon var basert på professor Birkelands oppfinnelse for å hente nitrogen ut av lufta. På samme måte var det Søderbergs kullelektrode som gjorde det mulig å utvinne aluminium fra den billige råvaren bauxitt. Det la grunnlaget for Elkems aluminiumsproduksjon. En avgjørende forutsetning for oljeeventyret i Nordsjøen, var norske forskningsmiljøers løsning på å pumpe av olje, gass og partikler i samme rør.
Men ny kunnskap er ikke nok gjort noen undersøkelser og et salg til av Statoils rettigheter i Statfjord til 10 milliarder kroner vil «ikke være noe problem».
Etterlysning: Kunnskapssamfunnets Jens Evensen +
Norge er på vei I 2002 ble Norsk Hydros magnesiumfabrikk på Herøya nedlagt. I dag er det flere arbeidsplasser på Herøya enn i 2002. Rundt 90 ulike bedrifter tilbyr industrikompetanse i verdensklasse. Samlet omsetning: ca. 13 mrd (i 2012). Eksportandel: 85 %.
Drivkrefter i endring Fra endring som endring til endring som konstant Fra et næringsliv i "bransjer" til globale verdiskapende aktiviteter. Fra evne til å eksportere til attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv. Fra innovasjon innenfor virksomheter til innovasjon mellom virksomheter. Fra nasjonalt arbeidsmarked til internasjonale arbeidsmarkeder. Fra arbeidsgivermakt til arbeidstakermakt.
Endringstakt Flere faktorer driver frem stadig raskere endringer: Teknologi, kunnskap, globalisering, demografiske forhold og endrede maktforhold i verden. I 1900 hadde det tatt 150 år å doble all menneskelig kunnskap. I dag hevder enkelte det tar 2 år å gjøre det samme, og at kunnskapstilfanget i 2020 vil dobles hver 72. dag. I 2001 lanserte IT-pioneren og fremtidsforskeren Ray Kurzweil begrepet "The Law of Accelerting Returns". Han mente vi i vårt århundre vil oppleve teknologiske endringer tilsvarende de foregående 20.000 årene.
Alt skjer mye raskere enn før Vekst AOL brukte 9 år på å nå 1 million brukere Facebook brukte 9 måneder Draw Something brukte 9 dager Kapasitet 500 mill foto, 200 mill tweets daglig 1 milliard Facebook posts hver dag 100 timer video per minutt IT står nå for 2% av verdens energiforbruk Kilde: HP
Globalisering Hvert år utdannes det 1,5 millioner kinesiske ingeniører. De leverer tjenester i samme globale marked som våre nyutdannede vil operere i. Kampen om talent, ressurser og oppmerksomhet er ikke lenger lokal, den er global. Norsk næringsliv møter ikke lenger "bare" konkurranse fra andre medlemmer av den lokale næringsforeningen, men fra virksomheter i kontorbygninger og "gutterom" i hele verden.
Verdier skapes i globale verdikjeder
Verdier skapes i globale verdikjeder
"Bransje" glir og gir liten mening
Lokalisering
Kamp om kunnskap
"Kunnskap er nøkkelen"
Gode intensjoner er ikke nok 19
Mål og midler 3 % 20
Vi må ha en ny forskningspolitikk Langtidsplanen for forskning er et viktig grep. Den må sikre langsiktighet og forutsigbarhet i innretting og finansiering av forskning. De offentlige forskningsbevilgningene må økes med 1 milliard årlig for å oppnå 3% av BNP. Næringsrettet forskning: Dagens ordninger - kompetansemegling, SkatteFUNN, brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og IFU/OFU - fungerer godt. De må styrkes. I tillegg må vi se til utlandet og utvikle flere og bedre ordninger.
Vi må ha en ny forskningspolitikk Forskningsinstituttenes mobiliserings- og omstillingsrolle styrkes ved å øke basisfinansiering til internasjonalt nivå og/eller etablere en ny, målrettet finansieringsordning. Nasjonal medfinansiering må styrkes slik at forskningsinstituttene kan delta i EUs forskningssamarbeid uten økonomisk tap. Norsk forskerutdanning må bli mer relevant for private og offentlige virksomheter.
Forskningspolitikk er mer enn forskningspolitikk Norges store langsiktige utfordringer til tross: Den politiske debatten er påfallende kortsiktig. Neste års statsbudsjett er viktig. Det samme er stortingsvalget i 2017. Men hvor er det aller viktigste: Tankene om veien mot 2064? Det er en sammenheng mellom forskning, innovasjon og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom forskning, innovasjon og moderniserer offentlig sektor, klarer seg bedre enn andre.
2064 blir ikke slik, men..
... byggeklossene er viktige.
Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Vi må ha rammebetingelser og virkemidler som gjør det attraktivt for fremtidens kunnskapsbaserte næringsliv å være lokalisert i Norge. En sammenhengende og konsistent politikk for innovasjon og nye vekstbedrifter. Mer fleksibel arbeidslivspolitikk. Offensiv politikk for kompetanseinnvandring. Virkemidler for kontinuerlig læring i arbeidslivet ("Læringslivet"). Vi må ha forsknings- og utdanningsinstitusjoner som tiltrekker seg den beste kompetansen og de beste bedriftsrelasjonene. Forskning for innovasjon, verdiskaping og konkurranseevne. Økt kvalitet og relevans i høyere utdanning. Bedre grunnskoler og bedre videregående skoler. Vi må ha en offentlig sektor som både bidrar til å gjøre Norge til verdens beste land å leve i, og som frigjør ressurser til annen verdiskapende virksomhet. Mer innovative offentlige anskaffelser. Mer ehelse og innovasjon i omsorg. Digitale løsninger for effektivisering og økt produktivitet.
Abelia Abelia skal ta en tydelig og synlig posisjon som forskningsinstituttenes stemme. Vi skal bidra til at blikket er rettet fremover mot 2064. Vi skal synliggjøre forskningens viktighet. Vi skal plassere forskning inn i det store bildet: I å løse samfunnsutfordringer og ta oss inn på veien mot 2064. Vi skal jobbe for bedre rammebetingelser - og levere konkrete resultater. Vi skal levere tjenester, konferanser og nettverk tilpasset forskningsinstituttenes behov.
Stearin eller lys?
Takk for meg! hakon.haugli@abelia.no Tlf. 90531025 @HakonHaugli