STIKKORDET NR. 3-2014 / 1-2015 utgis av norsk skuespillerforbund s14 s29 s33
STIKKORDET NR. 3 2014/ 1 2015 Ansvarlig utgiver: Hauk Heyerdahl Redaktør: Ida Willassen / Marianne Roland Redaksjonsråd: Øystein Ulsberg Brager, Tove Kampestuen Heyerdahl, Ida Lou Larsen Layout: Lid&Wiken Korrektur: Marianne Roland Trykk: Thure Trykk Forsidefoto: Lise Risom Olsen og Albert Åberg under presslansering av Northern Lights (foto: Northern Lights), Hanne Dieserud i Høyt oppe i fjellet (foto: Tine Poppe) og Teaterværet Stamsund (foto: Knut Alfsen) s10 DAHR OG WINGE HEDRET KULTURRIKETS TILSTAND s 23 NSFs sekretariat: Generalsekretær: Eirik Djønne Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Agathe Torgersen Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: 21 02 71 90 Faks: 21 02 71 91 Resepsjonstid: ma. fre. 09.00 15.00 E-post: nsf@skuespillerforbund.no www.skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/norskskuespillerforbund REISEBREV innhold: s25 NSFs styre: Hauk Heyerdahl (styreleder) Meltzersgt. 3, 0257 Oslo Tlf: 95 96 60 02 hauk@skuespillerforbund.no Knut Alfsen (nestleder) Eventyrveien 2, 0851 Oslo Tlf: 98 47 85 94 knut@skuespillerforbund.no Yngve Seterås Parkveien 2b, 5007 Bergen Tlf: 48 14 12 13 seteraas@gmail.com Hilde Olausson Kruses gt. 13 a, 0263 Oslo o-ho@online.no Tlf: 97 57 46 33 Maria Bock Silurveien 11, 0380 Tlf: 90 56 78 95 mariabock@gmail.com Glenn André Kaada Hellelandsveien 1, 4015 Stavanger Tlf: 92 66 31 62 g_kaada@hotmail.com Camilla Belsvik Smedgata 34, 0561 Oslo Tlf: 90 65 96 95 camilla.belsvik@gmail.com Forbundslederen 3 Dubbingkonflikten 4 Ny NRK-avtale 7 Nye æresmedlemmer 10 Den siste teaterviteren ved UiO 12 Northern Lights til Berlinalen 14 Norgesmastre 17 Norsk Skuespillersenters vårprogram 19 Makten i scenekunsten 23 Reisebrev fra Kamerun 25 Historisk hjørne 28 Teater for de minste 29 Fiskeværet som ble teatervær 33 Klipperommet 38 2
FORBUNDSLEDEREN Ingen lever trygt på andres død AV: HAUK HeyERDAHL I slutten av november kunne vi endelig avslutte en fire uker lang boikott av to dubbestudioer. NSF har brukt mye tid og ressurser på dubbing, fordi det er et av få områder hvor det ikke eksisterer tariffavtale, med det resultat at både dubbere og studioer presses på pris. Vi vil benytte anledningen til å takke alle som lojalt støttet opp om boikotten. Dessverre opplevde vi at flere ikke-organiserte dubbere ikke fulgte opp boikotten, med den effekt at studioene ikke ble rammet på en effektiv måte. Boikotten ble avblåst uten at vi oppnådde våre opprinnelige krav om 750 kr timen, men vi stoppet i alle fall en varslet nedsettelse til 650 per time, og vi opprettholder ambisjonen om et hevet lønnsnivå og en tariffavtale. Et av kriteriene for å avslutte boikotten var at vi skulle møtes i slutten av 2015, for å gjenoppta forhandlinger om en kollektivavtale som opprettholder satsene på et tilfredsstillende nivå. Se egen sak om dette på side 3. Parallelt med dubbingkonflikten innledet vi forhandlinger med NRK om en ny tv-dramaavtale. Folks tv-vaner er i drastisk endring, og NRK har et sterkt behov for å møte konkurransen fra kommersielle kanaler. Et absolutt krav fra dem var fri tilgang til tilgjengliggjøring av dramaserier på egne plattformer. En av utfordringene ble derfor å finne riktig betaling for dette. Forhandlingsutvalgene kom i mål med en avtale vi er veldig fornøyd med, og som sendes til uravstemning blant forbundets medlemmer i januar. En presentasjon av avtalen med redegjørelse for sentrale momenter finnes på side 8-10. Flere viktige forhandlinger og spennende utfordringer står for døren i året som kommer: I februar avholder vi et poenggivende filmkurs i samarbeid med Den Norske Filmskolen, og i februar støtter vi Skuespillersenterets promotering av nordiske skuespillere under Berlinalen. Tv og film er i en gullalder, noe som fører til at mange av våre medlemmer jobber eller ønsker å jobbe internasjonalt. Dette gir oss nye muligheter og utfordringer. Allerede eksisterer det et høyt arbeidspress på de ansatte i organisasjonen, derfor skal vi I år foreta en grundig gjennomgang av skuespillerforbundets handlingsplan. Vi har behov for å gjennomgå våre prioriteringer, og eventuelt ansette flere folk slik at vi er best mulig innrettet for å møtekomme nye utfordringer. 2015 vil på alle måter bli et spennende år. Godt nyttår! 3
AV KNUT ALFSEN, NESTLEDER I NORSK SKUESPILLERFORBUND Dubberkonflikten: Boikotten er avblåst hvor står vi nå? Konflikten med dubbingstudioene SDI Media og Dubberman har vært en vanskelig sak for Norsk Skuespillerforbund i lang tid. Her besvarer nestleder Knut Alfsen en del av de spørsmålene forbundet har mottatt i fra medlemmer og andre. 28. november kunne Norsk Skuespillerforbund (NSF) avblåse den andre boikotten av SDI Media og Dubberman på under to år. Situasjonen er komplisert og til dels fortsatt uavklart. Faktaboksen på neste side oppsummerer kort hva som har skjedd i saken siden SDI Media og Dubberman varslet at de ville sette ned betalingen for dubbing med 100 kroner per time (fra kr 750,- til 650,-) våren 2013. Viktig med tariffavtale Forhandlingene varte over et halvt år. Hvorfor brukte forhandlerne fra NSF så mye tid og ressurser på å forsøke å komme fram til en tariffavtale med dubbingstudioene? En tariffavtale er den avtaleformen som gir arbeidstakeren best beskyttelse og flest rettigheter til ulike velferdsordninger. Etter vårt syn er en tariffavtale også den beste avtaleformen for dubbingstudioene, fordi den sikrer den konkurransevilkår. De vil også kunne bruke tariffavtalen for å forklare kundene sine prisnivået for dubbing til nordiske språk, forklarer nestleder i NSF, Knut Alfsen, som også har sittet i NSFs forhandlingsutvalg. Tariffavtaler inngås mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon og reforhandles regelmessig. Stor fleksibilitet og midlertidig ansettelse kan inngå i avtalen. Som ansatte vil dubberne få rettigheter til sykepenger, dagpenger, feriepenger og foreldrepenger. De vil dessuten få medlemskap i lønnsgarantifondet, noe som gir rett til utbetaling av utestående lønn dersom arbeidsgiver skulle gå konkurs, forklarer Alfsen. Han legger til at tariffavtaler er bindende og gir ikke-medlemmer de samme rettigheter som medlemmer av fagforeninger. Bransjeavtale et alternativ Dubbingstudioene avslo å inngå en tariffavtale med NSF i desember i fjor. I dag er dubberne oppdragstakere, enten i næring (dersom de fakturer gjennom et enkeltmannsforetak), eller utenfor næring (dersom de er frilansere som leverer skattekort). For oppdragstakere skal det i prinsippet være frie, individuelle forhandlinger. I praksis så vi at dubbingstudioene hadde lagt seg på et bestemt honorarnivå og viste liten vilje til å forhandle med dubbere hver for seg, derfor intensiverte motstanden seg, slår Alfsen fast. Hva er alternativet til en tariffavtale, hvilke andre avtaleformer finnes det? Der det ikke finnes tariffavtaler kan det inngås bransjeavtaler som for eksempel fastsetter størrelsen på et minstehonorar. Avtalen NSF inngikk med NorDubb i fjor sommer er en slik bransjeavtale, sier Alfsen. Timessatser vs replikkbetaling NorDubb meldte interesse for fortsatt å forhandle med NSF etter bruddet i fellesforhandlingene desember 2013. De ønsket å prøve ut en såkalt replikkbetalingsmodell som kombinerer en timesats med betaling per «replikk», i betydningen ord eller lyd. Avtalen med NorDubb skal gi erfarne og effektive dubbere en bedre betaling. Kritiske røster mener imidlertid at rep- 4
DUBBING likkbetalingsmodellen vil gi mer stress, dårligere kvalitet og usikker betaling for dubberne? Det er svært ulike syn på hvordan replikkbetalingsmodellen vil fungere, både blant studioene og blant dubberne selv, men det er ikke noen grunn til å tro at den skal føre til mer stress for dubberen, mener Alfsen. For studioene er det viktigere at dubberen holder høyt tempo når det betales en fast timepris, siden timesatsen er konstant, uavhengig av hvor fort det arbeides. Vi har ingen indisier på at studioene er villige til å redusere på kvalitetskravet når det betales etter linjebetalingsmodellen. Hvis de ikke leverer akseptabel kvalitet, vil de raskt miste kunder, påpeker han: Betalingen kan ikke sies å være usikker med linjebetalingsmodellen, selv om den vil variere med dubberens effektivitet. Avtalen med NorDubb har mekanismer som skal fange opp de forholdene som gir størst utslag: en fast minstesats på 750 kroner ved kortere oppdrag på inntil én time, en fast absolutt minste timesats på kr 600 kroner ved lengre oppdrag, samt muligheten for å inngå egne avtaler ved spesielle oppdrag, som sanginnslag og spesielt vanskelige oppgaver. Poenget med fagforeninger Kan NSF inngå en avtale når det er mange dubbere som ikke er medlemmer som ikke får sagt sin mening om den? NSF har mandat til å inngå avtale på vegne av sine medlemmer. Avtalen med NorDubb fikk solid tilslutning fra våre medlemmer i uravstemming. Hvis det inngås en tariffavtale får den virkning på hele bransjen, for da har ikke arbeidsgiverne lov til å tilby dårligere betingelser til ikke-medlemmer. En bransjeavtale er ikke like bindende når det gjelder parter som ikke har sluttet seg til den. En andel av dubberne er ikke organisert i forbundet. Under boikotten valgte noen av de uorganiserte å jobbe, noe som gjorde aksjonen mindre effektiv. Burde vi ikke hatt en forening som organiserte alle dubbere? Problemet er snarere at det eksisterer en saklig uenighet mellom dubberne enn at det mangler en organisasjon. Vi tror likevel ikke uenigheten er så stor at det ikke skal gå an å diskutere seg fram til en felles plattform i det videre arbeidet. NSF er en fagforening som har eksistert siden 1898. Vi har en etablert administrasjon og stor kulturpolitisk og juridisk kompetanse. Forbundet vedtok i 2012 å åpne for å oppta rene stemmeskuespillere som fullverdige medlemmer. Det er organisasjonsfrihet i Norge, så det er fritt fram å starte en annen organisasjon, men vi mener at NSF er godt skikket til å ivareta dubbernes interesser. Det svakeste leddet avgjør Hvorfor avblåste NSF boikotten selv om SDI Media og Dubberman ikke hadde innfridd kravene? En kjetting er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi hadde problemer med å få boikotten til å bli effektiv. Dette skyltes dels at dubberne måtte gjennomføre avtaler som var inngått før boikotten ble 5
DUBBING «Vi opplevde at våre medlemmer i boikott mistet roller i serier som kunne gitt dem inntekter i lang tid framover.» iverksatt, og dels at uorganiserte fortsatte å ta oppdrag. Vi opplevde at våre medlemmer i boikott mistet roller i serier som kunne gitt dem inntekter i lang tid framover. Selv om vi gir kompensasjon for økonomiske tap våre medlemmer har via konfliktfondet, ble det etter hvert store personlige offer vi krevde av enkeltmedlemmer. Da SDI Media og Dubberman tilbød å heve betalingen for første time til kr 730,- og kr 710,- for påfølgende timer og videre sa seg villige til å gjenoppta forhandlingene om en avtale når Nor- Dubb-avtalen utløper, bestemte vi oss for å avslutte boikotten. Er det lov? NSFs har et eget forum for stemmeskuespillere på Facebook. Her har debatten gått heftig de site to årene. Et spørsmål som kom inn på siden var: «Hvorfor finnes det ikke en lov som forbyr studioene å betale dårlig? Kan ikke NSF arbeide for å få innført en slik lov?» Når det gjelder oppdragstakere er det konkurranseloven som gjelder. Dubbere selger en tjeneste til studioene for en pris som de har blitt enige om på forhånd. Loven har riktignok en paragraf som forbyr urimelige priser, men selv om timebetalingen har stått mer eller mindre stille i mange år, for så å bli satt ned, vil nok ikke timesaten bli ansett som så urimelig att den rammes av denne paragrafen. NSF tror derfor det er mer realistisk å jobbe mot at vi kan få en tariffavtale i løpet av noen år. Hva er framtidig lønnsnivå? Inntil videre er avtalen NSF har med NorDubb den eneste bransjeavtalen som finnes i dubbingbransjen. Avtalen skal evalueres i løpet av våren 2015, og etter dette får man et mye bedre grunnlag for å vurdere hvor godt den fungerer. Avtalen varer til 1.9 2015, og etter det kan den sies opp av begge parter. Fem studioer har betalt en fast timepris på 750 kroner. Vil de nå gå ned til å betale det samme som SDI Media og Dubberman etter dette? Det er helt opp til individuelle forhandlinger mellom dem og den enkelte dubberen. NSF vil ikke iverksette nye aksjoner så lenge de ikke går under nivået SDI-Media og Dubberman nå har lagt seg på. Har dubberne oppnådd noe som helst gjennom denne konflikten? Absolutt. Hvis vi ikke hadde reagert på prisnedsettelsen i april 2013, ville samtlige studioer i dag betalt 650 kroner eller lavere per studiotime. Slik situasjonen er nå ligger alle over 710 kroner i snitt. Vi har en bransjeavtale med ett studio og en intensjonsavtale om å forhandle videre med SDI og Dubberman høsten 2015. Vi håper fortsatt at dubbingbransjen i løpet av de neste par årene skal få et ryddig avtaleverk som alle parter vil se seg tjent med. For at NSF skal kunne bidra konstruktivt til dette er det viktig at så mange dubbere som mulig slutter opp om fagforeningen sin, avslutter Alfsen. 6
ny nrk-avtale Nytt avtaleforslag åpner for mer visning av tv-drama Skuespillerforbundet og NRK kom 10. desember til enighet om forslag til ny tariffavtale for skuespillerarbeid. Her økes satser for lønnssatsene kraftig, mot at NRK får utvidet rett til tilgjengeliggjøring av materialet på egne plattformer. Av Ida Willassen Forhandlingene har vært utfordrende, men både NRK og vi er veldig fornøyde med resultatet, sier forbundsleder Hauk Heyerdahl. Påkrevet med ny løsning I det fremforhandlede resultatet økes lønnssatsene med hele 75 % fra gjeldende minstesats. Mot denne betraktelige økningen vil NRK gis mulighet til å tilgjengliggjøre egne dramaproduksjoner på alle sine egne plattformer uten ytterligere vederlag. Det er et viktig prinsipp for oss å få betalt for bruk. Tidligere har dette skjedd gjennom betaling for rettighetskjøp hver gang en serie ble sendt i reprise, men det var tydelig for alle at dette er en upraktisk løsning. Det har skjedd en dramatisk endring i seervaner, som fremtvinger nye løsninger, sier Heyerdahl. Økt royalty Han understreker at rettigheter for all tredjepartsutnyttelse opprettholdes, noe som bestyr at skuespillere og andre rettighetshavere fremdeles vil få royalty ved salg til utlandet og vederlag for videresending. Det nye avtaleforslaget innebærer også en betydelig økning av royaltysatsene. NRK ha ervervet retten til økt tilgjengliggjøring av tv-drama på egne plattformer. Dette vil være til gunst både for oss og for tv-seerne som får økt adgang til NRK Dramas produksjoner. Økt tilgjengeliggjøring er med på å styrke NRK som allmennkringkaster, samtidig ønsket og betalingsviljen er en anerkjennelse av jobben skuespillerne og produksjonsavdelingen gjør, sier Heyerdahl. «Det er et viktig prinsipp for oss å få betalt for bruk.» Vinn-vinn Avtaleforslaget sendes til uravstemning blant forbundets medlemmer. Gitt et ja, vil Fornøyde fjes på begge sider av forhandlingsbordet etter at forslag til ny avtale mellom NRK og NSF var på plass. (Øverst f.v. Bjørn A. Agersborg, Geir Kvarme, Hauk Heyerdahl, Knut Alfsen, Arne Helsingen, Eirik Djønne, Anne-Hilde Storm, Vegard Breimo, Elisabeth Mjøs, Espen Bjønnes og Maria Bock.) 7
ERIK DJØNNE. GENERALSEKRETÆR OG ADVOKAT i NSF Ny tariffavtale med NRK: Spørmål og svar Viktige endringer i forslaget til ny NRK-avtale er at dagens minstesatser økes med 75 prosent for audiovisuelle dramaproduksjoner og 25 prosent radiodrama. I tillegg økes royaltysatsene for skuespilleres andel av inntekter. Q Q: Hvorfor disse endringene? A: Dagens tariffavtale gir NRK rett til å tilgjengeliggjøre produksjonene i fire uker på alle plattformer. Visning på fjernsyn er fortsatt den viktigste måten publikum ser drama på, men stadig flere ser på program via nrk.no. NRK ønsker derfor å gjøre produksjonene tilgjengelig for allmennheten utover dagens begrensede perioder, også for å kunne konkurrere med andre som tilbyr tilgang til universer med audiovisuelle produksjoner. Derfor er det nå framforhandlet en avtale der det gjøres vesentlige endringer i tariffavtalen. Endringene vil gi vesentlig inntektsløft for skuespillerne. I dag kan nye fireukers perioder utover den opprinnelige «løses ut» med 15 % av opprinnelig avtalt honorar til de medvirkende per gang eller med 35 % for tre nye perioder. NRK har opplyst at det ikke er sendt repriser av egenprodusert drama de siste tre årene. Det betyr at mange skuespillere bare har fått opprinnelig honorar og ikke mer enn det. Noen har likevel opplevd at NRK for å betale mer enn minstesats har krevet noe rettigheter forhåndskjøpt ved påslag i honorar, uten at sending eller annen tilgjengeliggjøring har funnet sted på ny. NRK fikk i høst en særavtale med NSF for tre dramaserier for å legge disse ut på nett i 6 måneder. Q: Produksjoner fra nittitallet og tidligere ligger allerede ute på nettet. Hvem har sagt ja til det? A: Nowaco er en organisasjon som inngår kollektive avtaler om bruk av audiovisuelle produksjoner. NRK har inngått avtale om å legge produksjoner fra før 1.1 1997 ut på nett. For dette betaler NRK et årlig beløp til Norwaco, som igjen viderefordeler til sine medlemsorganisasjoner og til sist kommer midlene til skuespillere og andre rettighetshavere. Arkivavtalen gjelder kun nett. For repriser på fjensyn gjelder fortsatt opprinnelig avtale. NRK har forespurt noen rettighetshavere om de vil godta lavere satser enn opprinnelig avtalt for å få sendt produksjoner i reprise. Q: Hva med produksjoner laget i perioden 1997-2014, som ikke omfattes av arkivavtalen? A: NRK ønsker også at disse dramaproduksjoner kan legges ut på nett. Norsk Skuespillerforbund vil rådgi medlemmene til å åpne for dette mot betaling som tilsvarer ny avtale. Q: Betaling bare en gang? A: Det er viktig å merke seg at satsene for royalty for betaling for bruk som gir inntekter til NRK også økes vesentlig. Royaltyandelene basert på NRKs nettoinntekter (brutto minus 30%) økes 8
ny NRK-avtale NRK ønsker å gjøre flere av sine produksjoner mer tilgjengelig for seerne, noe som kan bli mulig med ny tariffavtale. Her bilde fra Kampen om Tungtvannet (f.v. Tobias Santelmann, Endre Ellefsen, Ole Christoffer Ertvaag, Benjamin Helstad, Mads Sjøgård Pettersen, Eirik Evjen, Christian Rubeck, Rolf Kristian Larsen, Audun Sandem, Frank Kjosås og Torstein Bjørklund). Foto: Filmkameratene AS/Robert H. Dreier «Andre tar sjansen på å bryte avtalen fordi kringkaster presser på for å få rettigheter de ikke har krav på.» fra 5, 10 og 14 % til hhv 20 % for samproduksjoner, arkivklipp og salg. Andre satser videreføres. Q Hvilke rettigheter overdras ikke? A Rettigheter og vederlag etter kollektive ordninger som avtale- og tvangslisenser har skuespilleren i behold. Dette gjelder blant annet rettigheter som Norwaco ivaretar etter oppdrag fra Norsk Skuespillerforbund. Q: Når vil avtalen tre i kraft? A: Avtalen er sendt på uravstemning blant Norsk Skuespillerforbundsmedlemmer. Resultatet vil være klart 21. januar. Dersom forslaget godkjennes, vil avtalen gjelde fra signeringstidspunktet. Q: Hvilke vilkår gjelder for dramaproduksjoner utenfor NRK? A: Produsentforeningen går nå inn i arbeidsgiverorganisasjonen Virke, som allerede forhandler med Filmforbundet. Norsk Skuespillerforbund følger etter, og TV-dramavtalen med Produsentforeningen vil bli reforhandlet. Q: Hva må du passe på i mellomtiden? A: Det hender at produsenter tilbyr vilkår i strid med den oppsagte TV-dramavtalen med Produsentforeningen. Noe av grunnen er at det dreier seg om produsenter som ikke er bundet av avtalen, fordi produsenten ikke er medlem av foreningen. Andre tar sjansen på å bryte avtalen fordi kringkaster presser på for å få rettigheter de ikke har krav på. Pass på og spør forbundet hvis det følgende står i kontrakten din: «På vegne av XXX erverves følgende rettigheter». Dette er ofte forsøk på omgåelse av tariffavtalene. 9
æresmedlemmer Stein Winge (t.v.), forbundsleder Hauk Heyerdahl og Juni Dahr under utdelingen av forbundets æresmedlemskap i desember. Dahr og Winge hedret Instruktør Stein Winge og skuespiller Juni Dahr ble 15. desember utnevnt til æresmedlemmer av Norsk Skuespillerforbund. Tekst og foto: Ida Willassen Forbundets æresmedlemskap tildeles «personer som har hatt spesiell betydning for forbundet, scenekunsten eller skuespilldiktningen». I år slo medlemmene fast at Juni Dahr og Stein Winge begge har hatt en slik betydning. Æresmedlemmene velges av generalforsamling etter forslag fra forbundets lokale kretser. Årets tildelinger fant sted under et arrangement i forbundets lokaler, der blant annet mange av forbundets 22 andre æresmedlemmer var til stede. Æresmedlemsdatter Victoria Winge imponerte med solosang, og Thorbjørn Harr framførte deler av den kritikerroste Chet spiller ikke her. En veiviser for frilanserne Slik introduserte forbundslederen Juni Dahr for forsamlingen. Hun er som mange norske skuespillere i sin generasjon utdannet ved Statens Teaterskole. Da hun gikk ut fra skolen i 1977 ble hun umiddelbart fast ansatt ved Den Nationale Scene i Bergen, hvor hun ble frem til 1988. Hun valgte selv å si opp en fast jobb i teatret for å etablere seg som frilanser, på et tidspunkt da dette var langt fra vanlig blant skuespillere i Norge. Inspirert av teaterlegenden Grotowski 10
«DET ER EN ÆRE Å KUNNE UTNEVNE DISSE TO ÆRESMEDLEMMENE» etablerte hun seg som en eksperimenterende skuespiller, som søker å møte publikum utenfor de tradisjonelle teatersalens rammer. I 1988 startet hun sitt eget produksjonsselskap, Visjoner, med formål å forske i kvinnelegender. Gjennom sine mange egenproduserte forestillinger har hun bidratt til en fornyelse av fremstillingen av kvinneskikkelser i norsk teater. Juni har vist at det er mulig å gå sine egne veier som skuespiller. Hun er nærmest en institusjon i seg selv selvstendig og fri, alltid på vei et sted, ofte til et møte med en potensiell privat sponsor eller fra et møte med Norsk Kulturråd, gjerne litt smilende oppgitt over tildelingspolitikken og manglende prosjektstøtte, sa forbundsleder Hauk Heyerdahl i sin tale til det nye æresmedlemmet. Enestående karriere Stein Winge er opprinnelig utdannet skuespiller, men kom raskt til å skape seg ry som instruktør, ikke minst med sine moderne tolkninger av klassiske dramaer. Fra 1971 76 var han fast ansatt regissør ved Nationaltheatret. Deretter var han frilanser med en rekke oppgaver ved bl.a. Den Nationale Scene. Fra 1976-84 var han kunstnerisk leder for Teatret på Torshov og fra 1990-92 teatersjef på Nationaltheatret. Han har også vært sjefregissør og kunstnerisk rådgiver ved Den Norske Opera, og har gjestet som regissør ved de fleste teatre i Norge og på en rekke scener i andre land. Han har heller ikke lagt skuespillertalentet på hyllen: For det norske tvpublikummet er han kjent for sin rolle i Koselig med peis, som skaffet ham en høythengende Emmy-nominasjon. Han har også en rolle i Bent Hamers 1001 gram, som i 2014 ble norsk kandidat til Oscar, og i tv-aktuelle Kampen om tungtvannet. Stein Winges karriere er fullstendig enestående i norsk sammenheng, sa forbundsleder Hauk Heyerdahl, som grep til Shakespeare i sin omtale av teatermennesket Winge. Det er en ære å kunne utnevne disse to æresmedlemmene, avsluttet han. Juni Dahr Victoria Winge Thorbjørn Harr 11
INTERVJU TEATERVITENSKAP ER NEDLAGT Både Skuespillerforbundet, NTO, studenter, teatre, enkeltkrefter og miljøet protesterte fånyttes. Teatervitenskap ved Universitetet i Oslo er lagt ned. De siste studentene ble uteksaminert i år, og når professor Live Hov går av til våren er det kun én universitetslektor igjen på faget: Siren Leirvåg. Av MARIANNE ROLAND Hun har i nærmere 25 år undervist og gitt kunnskap til et stort antall studenter. Disse innehar i dag posisjoner i kulturlivet, og flere av dem er skuespillere. Teatervitenskap og scenekunstnerne har de senere årene hatt et tett samarbeid. Tidligere var skillet mellom teoretikere og praktikere i teaterfeltet i Norge stort, det var tildels helt adskilte områder, nå har mange i scenekunstfeltet et ståsted som både er praktisk og akademisk/teoretisk. Vi har mistet en arena for kunnskapsproduksjon. Akademia og praksisfeltet beriker hverandre på flere måter. Ansatte og ferdig utdannede studenter ved teatervitenskap har publisert tekster som har tilbudt perspektiver til praksisfeltet, i mange ulike sammenhenger og omkring ulike sider ved teaterarbeidet. Dette har ofte ikke vært spesifikt nasjonalt, teatervitenskap har alltid hatt et internasjonalt perspektiv, og dette har kanskje gått på bekostning av det nasjonale arbeidet. Det publiseres lite på norsk, men når det skjer, er teatrets folk raske til å påpeke mangler. Dette tyder på et engasjement og at det er stor kunnskap blant teaterfolk, som gjør at de ser disse manglene. Og til grunn ligger kanskje et ønske om at det bør publiseres mer om teater i Norge. Organisasjoner som NTO, Norsk skuespillersenter og teaterinstitusjonene har Scenekunstlandskapet består av allsidige kunstnere med behov for allsidig kunnskap, og scenekunsten omfatter langt mer enn det litterære forelegget, og den er sterkt profesjonalisert. Vi har stadig behov for å undersøke kunstfeltet, fortsette å utvikle en felles hensiktsmessig terminologi og ha en akademisk parallell til det praktiske scenekunstarbeid som utføres av kunstnere og andre i feltet. Med økt kompleksitet innen kunstforståelsen og behov for å utvikle analytisk kompetanse estetisk og visuelt, er altså en sterk faglig plattform for forskning og undervisning blitt borte med teatervitenskapens nedleggelse. Teatervitenskap ved UiO er formelt sett nå nedlagt. Hva har praksisfeltet innen scenekunst mistet? FAKTA OM TEATERVITENSKAP VED UIO Teatervitenskap har vært eget fag ved UiO siden slutten av 1950-tallet og det ble avlagt ca 100 eksamener årlig i faget før 2011. 22 studenter har hovedfag og 38 mastergrad i teatervitenskap. 18 har mastergrad i tverrestetiske emner med fordypning i teatervitenskap. I 2011 ble det innført inntaksstopp til bachelorprogrammet i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. De siste fem masterstudentene ble uteksaminert i 2014. Fra våren vil universitetslektor Siren Leirvåg være eneste ansatte på teatervitenskap ved UiO. Det undervises i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen og ved NTNU i Trondheim. 12
INTERVJU Fra våren vil universitetslektor Siren Leirvåg være eneste ansatte på teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Ane Larsen. vært flinke til å invitere meg og andre fra teatervitenskap til presentasjoner, paneldebatter og varianter av «scene-snakk» eller «baksnakk»i forbindelse med aktuelle forestillinger. Dette siste som ledd i en tanke om publikumsutvikling, hvor det skapes møteplasser mellom kunstnere, publikum og akademia. Kontakten mellom akademia og praksisfeltet har ikke alltid vært så uttalt og synlig, men den har vært der. Og ja, vi sier jo alltid at det har vært tette skott mellom akademiske og det praktiske, men skottene har lekket som en sil Blant annet inviterte teatervitenskap i mange år ukentlig skuespillere og regissører og andre fra scenekunstfeltet til foredrag og samtaler med studentene. Dette ble gjensidig satt stor pris på, studentene lærte mye, og jeg tror også teatrets folk tok med seg refleksjoner tilbake til teatrene etter disse møtene. Det vi nå har mistet er en utdannelse og en arena for fordypning i teaterfaglige spørsmål. Har du hatt mange skuespillere som studenter i løpet av de nesten 25 årene du har undervist i teatervitenskap? Gjennom årenes løp har unge studenter kommet til teatervitenskap og mange av dem har i dag sitt daglige virke i kulturbransjene, og særlig innen scenekunstfeltet, flere av dem også som kunstnere og en ikke så liten håndfull arbeider som skuespillere. At de også har en akademisk bakgrunn er det kanskje ikke så mange som snakker så mye om, det ligger lite stolthet i det, men navn og tall fra teatervitenskap viser at mange skuespillere har avlagt eksamen i teateremner gjennom årenes løp. Flere teatersjefer har studert teatervitenskap, og også ansatte ved høyskolene i Oslo og Fredrikstad. Mine kolleger og jeg, fra både Oslo og Bergen, har dessuten mer eller mindre jevnlig undervist unge skuespillerog regielever på KHiO. Ser vi samme trenden internasjonalt? Europa opplever store nedskjæringer på kulturfeltet, rammer det også akademia og studier tilsvarende det norske teatervitenskap? Ja, vi ser faktisk det samme ved teatervitenskaplige studier flere steder i Europa. De har vært gjennom liknende prosesser, bl.a i Leipzig og Frankfurt. Det store bildet i Europa viser at hele kulturfeltet, inklusiv akademia er truet, men internasjonalt ser vi også at performative studier i større perspektiv er i frammarsj. Hva har egentlig skjedd i denne saken på UiO? Teatervitenskap ble en del av det såkalte SAK-prosjektet (Samarbeid Arbeidsdeling - Konsentrasjon) i offentlig sektor. Dette handler om nasjonale grep på mange samfunnsområder, og for universitetene også om en såkalt «småfagsproblematikk», altså fag med få ansatte, ble satt under lupen. Gjennom et vedtak i Nasjonalt Fakultetsråd, ble altså teatervitenskap i Oslo lagt ned, mens teatervitenskap i Bergen fikk såkalt «nasjonalt ansvar» for faget. Jeg vil påstå at vedtaket, i tillegg til et økonomisk og ressursfordelingshensyn, også ble gjort ut fra et distriktspolitisk perspektiv, uten tanke på om dette faglig sett var et godt grep. Slik ble altså teatervitenskap i hovedstaden radert ut til tross for at Oslo er hovedarena for scenekunstfeltet. Fakultetsrådet på HF og styret på IKOS støttet forslaget, og gjennom det ble teatervitenskap gradvis utfaset fra september 2011. NTO og Skuespillerforbundet, teatrene, enkeltkrefter og miljøet generelt stod kraftig på for å forhindre nedleggelse gjennom en høringsrunde og ellers i forskjellige sammenhenger. Til den massive støtten fra praksisfeltet uttalte HF: «Det var rørende». Det sier jo sitt og opplevdes svært provoserende. Hva kan vi gjøre med situasjonen? Hvor kan vi nå hente denne kunnskapen? Kunnskapsproduksjonen og nærkontakten som har vært, blir nå borte. I det faktum ligger det en utfordring til de praktiske utdanningsinstitusjonene, som dreier seg om at de sørger for å ivareta også den teoretiske kunnskapsproduksjonen. Det er nylig ansatt flere professorer i praktiske disipliner ved høyskolene, og vi ser at realkompetansen nå får en helt annen status. Gjennom dette har det skjedd en utjevning mellom praksis og akademia. Denne utviklingen skjer også internasjonalt, og har for så vidt pågått lenge, der det er en selvfølge å undervise i praksis og teori på samme universitet. Hva skal du gjøre nå? Jeg skal være her (på Blindern) og teatervitenskap skal gjenoppstå, sannsynligvis i en annen form, men faget må være representert blant vitenskapene om mennesket, eller humaniora, ved Humanistisk Fakultet for at det skal fremstå som en helhet! Akkurat nå skriver jeg ferdig min doktoravhandling om teaterhistorie, Stein Bugge og teater i Norge. Paradoksalt nok i et fag som er nedlagt, men jeg er ikke nedlagt. Jeg kommer til å tilby mine faglige perspektiver på andre områder, gjennom en tverrfaglig strategi. 13
Northern lights Julia Schacht styles etter alle kunstens regler av Northern Lights samarbeidspartner TMStudio og Adam&Eva før presselansering. Nordiske stjerneskuespillere til Berlin Norsk Skuespillersenter og Northern Lights skal promotere 25 utvalgte, nordiske skuespillere til det internasjonale filmmarkedet. 18. desember ble prosjektet presentert for pressen. Tekst.: Ida Willassen Foto: Northern Lights Ideen er enkel: Velg ut 25 skuespillere. Ta dem med til den 65. internasjonale filmfestivalen i Berlin, og la dem møte så mange castere, produsenter og regissører som mulig i løpet av én intensiv dag. Initiativet kom fra vår nåværende prosjektleder, som jobber som caster i Tyskland. Etter å ha castet flere produksjoner, etterlyste hun, mer synlighet for norske skuespillere på det internasjonale filmmarkedet, forteller Mika Ore. Hun er daglig leder ved Norsk Skuespillersenter, som arrangerer Northern Lights. Pilotprosjekt Omtalte prosjektleder og initiativtaker Linda Steinhoff mener at utenlandske castere er vant til å forholde seg til et apparat av agenter og etablerte castingsystem som ikke finnes i Norden. Dermed kan nordiske skuespillere fremstå som vanskeligere å finne for utenlandske castere, sier hun. Likevel har mange nordiske skuespillere fått framtredene roller i internasjonale produksjoner de siste årene. Det gir et signal om en markedsinteresse som vi ønsker å følge opp. Derfor prøver vi nå å kjøre dette pilotprosjektet som skal gi en smakebit av utvalget fantastiske skuespillertalenter vi har her i nord, skyter Mika inn. Gullrekke Søknadsfrist for deltakelse under arrangementet var 1. desember 2014. Over 160 søknader fra skuespillere i Norge, Island, 14
Northern lights Lise Risom Olsen bor i Berlin, men har fortsatt et nært forhold til Norden, her representert ved Albert Åberg. Linda Steinhoff og leder ved Norsk Skuespillersenter, Mika Ore. Sverige, Danmark og Finland kom inn. En internasjonal jury har valgt ut 25 stykker som vil ta del i Northern Lights skreddersydde opplegg under Berlinalen. Det har vært en veldig vanskelig utvelgelsesprosess, sier Linda: I tillegg til kravet om filmerfaring, har juryen ønsket en mest mulig sammensatt gruppe av skuespillere som også bør være aktuelle med produksjoner i perioden filmfestivalen utspiller seg. De vi sitter igjen med er noen av de beste skuespillerne Norden har å by på, med erfaring fra produksjoner som Lilyhammer, Anna Karenina og True Blood, sier Mika. (Se listen over deltakere på neste side.) Glamour Den niende februar er det lagt opp til et heldagsarrangement for deltakerne i Berlin. Det inkluderer blant annet speeddating på ambassaden med internasjonale castere, brunch med over 150 internasjonale regissører og produsenter, styling og fotografering ved TM Studios. Det hele avsluttes med fest med rød løper om kvelden. Løperen var også på plass da de 25 utvalgte skuespillerne ble presentert under en pressekonferanse på Filmens hus (se foto) 18. desember. Vi forøker å gjøre det hele litt glamorøst, ler Linda Med et begrenset budsjett basert er hele prosjektet likevel et dugnadsprosjekt, innrømmer Mika: Men vi har forsøkt å integrere andre deler av den norske filmbransjen og har opplevd en utrolig velvilje for prosjektet. og dugnadsånd Julian Berntzen vil bidra med musikk spesialkomponert for anledningen, og Nils Petter Molvær har laget jingle til Northern Lights animerte vignett. Ettersom vi er så heldige å ha fått Scandinavian Locations med som partnere og en felles tilstelning på de nordiske ambassader i Berlin, gjorde vi dette om til å inkludere også nordiske skuespillere og ikke bare norske, forklarer hun. Det er blant annet de svenske skuespillerene Fredrik Wanderup og Lisette Wagner glade for: Jeg syns det er strålende om vi kan Guro Nagelhus Schia og Gard Eidsvold Siste sjekk før lanseringen. 15
samarbeide mer, sier Lisette: Broen er jo bare ett eksempel på godt samarbeid på tvers av sundet. Store muligheter Norske Lise Risom Olsen har allerede gjort en større rolle den tyske krimserien Tatort og fått tilbud fra legendariske Schaubühne. Med egen leilighet i Berlin slår hun fast at hun trekker ned reiseutgiftene for arrangøren: Jeg er så utrolig billig for dem, haha, ler hun. Hva mener hun er den største forskjellen på tysk og norsk skuespillerliv? Først og fremst at det er så utrolig mye større der, sier hun, og får tilslutning fra Gard Eidsvold: 300 filmer i året må jo nødvendigvis føre til et generelt høyt nivå og et uoversiktelig marked. Det å skubbe seg fram er unorsk, og selv er jeg er dessverre ikke utstyrt med spesielt spisse albuer, men jeg tror det er sunt for norske skuespillere å måtte lære seg å markedsføre seg selv. Årlig event? Arrangøren har i alle fall stor tro på arrangementet: Om dette blir vellykket, håper vi at Nordic Lights kan bli et årlig event som de andre nordiske landene også vil støtte finansielt. Skuespillere har et fantastisk potensiale som ambassadører for nordisk film, avslutter Mika. Northern Lights Northern Lights - Promoting Nordic Actors at the Berlinale er et initiativ som skal promotere nordiske skuespillere under en av Europas største filmfestivaler. Northern Lights blir arrangert av Norsk Skuespillersenter, LS International Film Consulting og TMStudio i samarbeid med Norsk Skuespillerforbund, Scandinavian Locations og Rushprint. Norsk Filminstitutt bidrar med veiledning. Skuespillerne som er plukket ut er Gard Eidsvoll (Norge), Gitte Witt (Norge), Guro Nagelhus Schia (Norge), Emil Johnsen (Norge), Mads Sjøgård Pettersen (Norge), Mariann Saastad Ottesen (Norge), Lise Risom Olsen (Norge), Nils Jørgen Kaalstad (Norge), Espen Klouman Høiner (Norge), Julia Schacht (Norge), Rolf Kristian Larsen (Norge), Dagny Backer Johnsen (Norge), Magne Håvard Brekke (Norge), Inga Lilleaas (Norge), Elias Munk (Danmark), Elmer Bäck (Finland), Pelle Heikkilä (Finland), Joi Johannsson (Island), Thora Karitas (Island), Lisette Pagler (Sverige), Lina Ljungqvist (Sverige), Fredrik Wagner (Sverige), Allan Hyde (Danmark), Laerke Winther (Danmark), Laura Bach (Danmark). Kontakt: Linda Steinhoff: northernlighttalents@gmail.com Mika Ore, Norsk Skuespillersenter: +47 22 20 65 60 Nettside: skuespillersenter.no/northern-lights/ Facebook: facebook.com/northernlighttalents Instagram: instagram.com/northernlighttalents Her finner du skandinaviske skuespillere: Norge: Skuespillerkatalogen.no Sverige: Artistkatalogen.com Danmark: Skuespillerhaandbogen.dk Lisette Pagler og Fredrik Wagner. Emil Johnsen og Lise Risom Olsen er blant skuespillerne som deltar i Northern Lights. 16
master teater Norgesmastre Historiens første norskproduserte kull av masterstudenter i teater er snart klare for yrkeslivet. Ida Willassen På deres siste skoledag i året 2014 møter Stikkordet fem studenter som representerer en liten gruppe pionérer: De er historiens første kull med en norsk masterutdannelse i skuespill. Kunsthøgskolen i Oslo opprettet i 2013 den første norske teaterutdannelsen på masternivå (til stor akklamasjon fra blant annet Skuespillerforbundet, som har argumentert for videreutdanningen i en årrekke). Den første klassen er sammensatt av tre dramatikere, tre regissører og 11 skuespillere i alderen 24 til 46 år. Noen kom direkte fra bachelornivå, andre hadde jobbet flere år da de vendte tilbake til «skolebenken». Utdannelsene sine har de fra KhiO, HiNT, Akademi for scenekunst og ulike skoler i utlandet. Tiltrengt rom Masteren gir en unik mulighet til å reflektere over hvorfor man holder på med det man holder på med, fortsetter Oda, og får tilslutning fra medstudentene: Jeg kom direkte fra bachelorutdanningen. Selv etter tre år der følte jeg meg nærmest som et skjelvende aspeløv, ler Ragne: Men jeg føler at jeg har mye sterkere ryggrad nå, i form av en tydeligere bevissthet om hvem jeg er som skuespiller og hva jeg har å bidra med. Det tror jeg kan lette overgangen til arbeidslivet. Jeg har jo jobbet i noen år allerede, og føler en enorm frihet i å ha fått tid til å feile og ha rom for prosess og forskning, sier Line. Enig. Selv om hovedfokus ikke ligger på teknikk og det håndverksmessige, skjerpes det også i løpet av de to årene, legger Petter til: Jeg er sykt lykkelig over å ha tatt valget om å søke på denne utdannelsen. Tverrfaglig og skapende I akademia er masteroppgaven ofte forbundet med en ensom og lang skriveprosess, hvordan blir prosessen for dere, som jobber innenfor et kollektivt utøvende fag? Det blir i alle fall alt annet enn en ensom prosess! Vi har jobbet lite alene, men det ligger jo litt i fagets natur, sier Madalena: Vi har også jobbet mye tverrfaglig og på tvers av fordypningsemnene skuespill, Styrket fagterminologi Studentenes varierte bakgrunn har vært en styrke, i følge Line Starheimsæter, Madalena Helly-Hansen, Petter Winther, Oda Aunan og Ragne Grande: I møte med kolleger fra en annen fagtradisjon får man mange nyttige diskusjoner, for eksempel om noe så banalt som begrepsbruk, sier Line: For å kunne forstå oss selv og hverandre må vi være sikre på at vi legger det samme innholdet i et begrep, og det har vist seg flere ganger at det er nødvendig å jobbe for et mer presist yrkesspråk. Det er vel også noe av misjonen til masteren. KhiOs undervisning har jo lenge holdt seg hovedsakelig innen Stanislavskitradisjonen. I møte med den har jeg har blitt veldig bevisst på hva jeg selv har lært tidligere som skiller seg fra denne, og på hvor jeg står nå, sier Madalena, som har bakgrunn fra Høgskolen i Nord- Trøndelag. Verdens første med norsk master i teater, fordypningsemne skuespill! Bak f.v.: Madalena, Line, Maja, Andreas og Kasper. Foran: Oda, Melina, Per, Ragne, Petter og Mari. 17
regi og scenetekst. Det har hele tiden vært rom for at vi kan samarbeide og støtte hverandre, og ikke minst er det lagt opp til at vi kan opprettholde det kollektive rommet vi har skapt, tilføyer Oda. Hun og fire av de andre samarbeider også om sin avsluttende masteroppgave. Vi skal gjøre en kollektiv gestaltning av et individ, en faktisk person som har søkt om å delta i romfartsprosjektet Mars One. Vi har tilbrakt mye tid med denne personen, både i form av samtaler og forskning i dokumentarisk materiale, forteller Line. Masterteater Masterprosjektene er forskningsprosjekter som presenteres i form av visninger eller forestillinger, totalt fem i tallet. To av disse er individuelle, mens de tre andre er samarbeidsprosjekter. Vi kommer til å samle alle masterforestillingene under en felles paraply, et masterteater her i Seilduksgata. Vi vil gjerne at mange kommer, også folk som vanligvis ikke går i teatret, sier Line. Før masterforestillingene vises for publikum, blir det også premiere på en felles forestilling med regi av den slovenske teaterpedagogen og regissøren Tomi Janezic. Det er faktisk første gang at alle elleve skuespillerne jobber sammen, opplyser Madalena. Vi har brukt psykodrama som verktøy, og det var en ny tilnærming for meg. Det er Mastergradsutdanning er med på å øke skuespillerens definisjonsmakt over sitt eget yrke. spennende å se at det finnes strategier for å bruke andre disipliner i teatret, sier Ragne. Forestillingen har premiere 22. januar, mens masterprosjektene vises i perioden mars-mai. Aha-opplevelser Vil publikum merke at dere har fått anledning til å jobbe mer med faget enn de som har gått en bachelor? Et øyeblikk blir det stille, mens kollektivet tenker. Jeg tror det. Når jeg har et større hjerte og forståelse for prosjektet og min rolle i det, tror jeg det bidrar til en større helhet, svarer Ragne. Jeg tror i alle fall masteroppgavene vil løses på en ganske annen måte enn hva som hadde vært tilfellet for to år siden, slår Line fast: Disse to årene har gitt meg flere ahaopplevelser. De har fått meg til å stille spørsmålstegn ved hva teaterrommet er og hvorfor jeg har valgt å oppholde meg her. Å fjerne tidspress og kravet om å prestere gjør også at man får fram sider i spillet som jeg tidligere intuitivt ville skjult. Det henger kanskje sammen med en modningsprosess, å se at teater handler mer om å akseptere enn å prestere. Skuespillerens definisjonsmakt Flere framhever det tverrfaglige samarbeidet dette som en svært verdifull erfaring. Å få innsikt i hele prosessen har vært utrolig viktig. Før tenkte jeg på den skapende skuespilleren som en som gjorde alt selv, men nå ser jeg at man er skapende på ulike nivåer, sier Madalena. Nå ankommer Trine Falch, tidligere medlem av den smått legendariske Baktruppen og nåværende veileder for fire av studentene. Hun har gjort seg flere tanker om det nye studiets rolle. Før var skuespilleren fri og skapende. Dette studiet er med på å ta denne friheten tilbake, og øke bevisstheten om egen rolle. Mastergradsutdanning er med på å øke skuespillerens definisjonsmakt over sitt eget yrke. Avsluttende masterprosjekt i skuespillerfag våren 2015: Masterprosjektene er praktisk forskning i skuespillerfag, og vil resultere i fem visninger som presenteres i løpet av våren 2015. Følg med på khio.no for tid og sted! En kollektiv gestaltning av et individ: Melina Tranulis (BA fra Teaterhøgskolen), Oda Aunan (BA fra Western Australia Academy of Performing Arts), Ragne Grande (BA fra Teaterhøgskolen), Madalena Sousa Helly-Hansen og Line Starheimsæter (BA fra HiNT) Strategier for en sanselig skuespiller: Maja Clementsen Hansen (BA fra Akademi for scenekunst) og Mari Dahl Sæter (BA fra Teaterhøgskolen) Skuespillerens sentimentalitet: Per Bogstad Gulliksen (BA fra Art Educational, London) Dokumentarteater om heteronormativitet og kjønnsidentitet: Petter Winther (BA fra Akademi for scenekunst) og Kasper Skovli Botnen (BA fra Teaterhøgskolen) foreløpig uten tittel: Andreas Granerud Stoltenberg (BA fra Teaterhøgskolen) Master i teater 2015-2017 Opptak av nye studenter : Spesialiseringen innen skuespill: hadde søknadsfrist 15. november og opptaket er nå avsluttet. Spesialisering innen scenetekst: Søknadsfrist 1.februar 2015 Spesialisering innen regi: Søknadsfrist 15.april 2015 Spesialisering innen scenografi: Søknadsfrist 15.april 2015 18
VÅREN 2015 FILM OG SKRIVEGLEDE I HØYSETET! Vårprogrammet 2015 byr på mange muligheter for de som er interessert i filmskuespill eller har ambisjoner som skapende skuespillere. Vi satser på flere gode filmkurs og dubbekurs. Det blir gjensyn med de populære kursholderne Pascal Luneau, Stig Krogstad og Audny Chris Holsen. I tillegg byr vi på et intenst filmseminar med Den Norske Filmskolen. Celine Engebrigtsen fra Stella Casting vil over to dager gi deg verktøy til å prestere på topp når du prøvefilmer. Vi er også veldig stolte over å kunne presentere vårt eksklusive prøveprosjekt NORTHERN LIGHTS Et event for å promotere nordiske skuespillere under Berlinalen! På scenekunstfronten satser vi på en serie kurs; «Skuespillere som skriver». Tre kurs med kunstnere som er kjent for å spille, skrive og skape egenartede nyskapende scenekunst: Lisa Lie, Kate Pendry og Kim Atle Hansen. I tillegg gjør vi et monologkurs som fokuserer på å skape dokumentarisk materiale. Alle fire kurs presenterer ulike metoder og innfallsvinkler for skuespillere som ønsker å utvikle sine skapende sider og dyrke sine egne kunstneriske stemmer. Vi fortsetter også våre leserom, vårt morgentreningstilbud og Norges svar på Actor s Studio: Studio X, hvor man hver mandag kan ta med en monolog eller en scene og arbeide med etablerte regissører og nye spennende reginavn. Som om dette ikke var nok kommer Maja Ratke og skuespiller, regissør og legendarisk pedagog Per Sörberg til å holde lengre workshops. Velkommen på kurs. Det er her det skjer! Mika Ore Daglig leder Ivar Furre Aam Kunstnerisk konsulent
PROGRAM / VÅREN 2015 Vær oppmerksom på at ikke alle arrangementer var på plass da programmet gikk i trykken. Endringer kan forekomme. Sjekk hjemmesidene våre for fullstendig kursoversikt og for å melde deg på til kurs: www.skuespillersenter.no KODE DATO TITTEL / STED / INNHOLD 10 11. jan CASTINGKURS med Kampen Casting og Teater Innlandet / HAMAR Samarbeid med Teater Innlandet. For scenekunstnere i innlandsfylkene. 12. 13. jan STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad hos NorDubb. Foregår i NorDubbs lokaler i Sandakerveien 24c. 19. 20. jan FORDYPNING I STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad hos NorDubb. Foregår i NorDubbs lokaler i Sandakerveien 24c. 24. jan MORGENTRENINGS KICK OFF! I samarbeid med Kvadraten Studio. Test ut vårens treningsformer. 26. 29. jan TOKAMERAKURS med Audny Chris Holsen 30. jan SHOWREELS med Pascal Luneau! Lag en profesjonell showreel med en av Frankrikes mest erfarne skuespillercoacher. 2.feb 8. jun 2.feb 28.mai STUDIO X Det norske svaret på Actors Studio! Vis en scene du jobber på og få tilbakemelding fra erfarne instruktører og nye reginavn. MORGENTRENING FOR SCENEKUNSTNERE med Kvadraten Studio 2. 7.feb ACTING FOR THE CAMERA Filmseminar med Den Norske Filmskolen 8. 10. feb NORTHERN LIGHTS Promoting Nordic actors at the Berlinale 16. 17. feb INTRODUCTION TO SHAKESPEARE with Kate Pendry 18. 20. feb SKUESPILLERE SOM SKRIVER: Creating a character with Kate Pendry 22. feb MARKEDSFØRING I ET DIGITALT PERSPEKTIV. I samarbeid med Musikkteaterforum. 23. feb PENSJON FOR FRILANSERE. I samarbeid med Musikkteaterforum, MFO og MØST. 24. 26. feb EMOSJONER I POSTDRAMATISK TEATER med Ivar Furre Aam 28. feb IMPROMUSIKAL med Team Musikklab/Torshovteateret I samarbeid med Musikkteaterforum.
PROGRAM / VÅREN 2015 Om ikke annet er oppgitt blir arrangementet avholdt på Skuespillersenteret i Oslo, Welhavensgate 1. (fortsettelse fra foregående side) KODE DATO TITTEL / STED / INNHOLD mars april MONOLOGKURS med Hilde Brinchmann: Doku monologer. Lær å skape en monolog ut fra dokumentarisk materiale! Nøyaktige datoer bekreftes snart. 10. 12. mars PRAKTISK LYSTEKNIKK FOR SMÅ TURNEER med Svein Inge Neergård 16. mars MESTERKLASSE I POP MUSIKAL med Javed Kurd I samarbeid med Musikkteaterforum 18. 20. mars THE VOICE AS AN INSTRUMENT Workshop med Maja Ratke i samarbeid med ACTS. 21. 22. mars STEMMESKUESPILL med Stig Krogstad / TROMSØ I samarbeid med RadArt og Kompetansesenter for Rock i Nord Norge. 23. 27. mars MESTERKLASSE med Per Sörberg. 13. 17. apr TOKAMERAKURS med Audny Chris Holsen / BERGEN I samarbeid med Proscen. 14. apr LESEROM: Østerrike av Cecilie Løveid, med Terje Skonseng Naudeer 15. 16. apr SANNHET OG PROSESS med Terje Skonseng Naudeer Arbeid med Draum om hausten av Jon Fosse. 20. apr TEKSTLAB 24. apr MONOLOGBONANZA: Doku monologer i Bikuben 28. 30. apr SKUESPILLERE SOM SKRIVER: Auteurskap med Kim Atle Hansen 5. mai LESEROM: En publikumsfornærmelse av Peter Handke med Ivar Furre Aam 7. 8. mai SPILL FOR KAMERA med Celine Engebrigtsen fra Stella Casting 26. 28. mai SKUESPILLERE SOM SKRIVER: DAEIMONOLOGI workshop med Lisa Lie 17. jun SKETSJING MED FORTELLERFESTIVALEN Mer informasjon kommer. Kommer SHOWCASE FOR ERFARNE SKUESPILLERE
PROGRAM / VÅREN 2015 / FARGEKODER VÅREN 2015 GUL Kurs og workshops Åpent for profesjonelle skuespillere, dvs. treårig utdanning på høyskolenivå i skuespillerkunst, eller tilsvarende profesjonell erfaring. RØD Kurs for viderekomne Åpent for profesjonelle skuespillere med lang erfaring. Se søknadsteksten for spesifikasjoner. ROSA Tverrfaglige kurs Åpent for profesjonelle skuespillere og andre profesjonelle deltakere med spesifisert bakgrunn og erfaring. Se søknadsteksten for spesifikasjoner. GRÅ Åpne arrangementer Åpent for alle som jobber innen kulturfeltet, inkludert studenter. GUL/ROSA Kurs med åpning for andre Åpent for profesjonelle skuespillere. En viss åpning for andre utøvende kunstnere med relevant erfaring. RØD/GUL Kurs for viderekomne med åpning for andre Åpent for profesjonelle skuespillere med en viss erfaring, men ikke fullt så strenge krav som våre helt røde kurs. Noen års erfaring etter ferdig utdanning er påkrevd. Se søknadsteksten for spesifikasjoner. Se våre hjemmesider for ytterligere detaljer. Alle som ikke har vært på kurs hos oss tidligere bes legge ved CV når de melder seg på. / REISESTØTTE Vi minner om at du kan søke oss om reisestøtte dersom du bor langt unna stedet der et av våre kurs gjennomføres. Send en epost til post@skuespillersenter.no for å søke. / PRØVEROMSORDNINGEN Prøveromsordningen er blitt en stor suksess! Mange scenekunstnere benytter seg av muligheten til å få prøverom på senteret i opp til fem dager og honorar til veileder i to dager. Det er mange som søker, så vi anbefaler å søke minst et halvt år i forkant av prosjektstart. Informasjon om hvordan du søker finner du på våre hjemmesider. / KURS I DIN LANDSDEL? For å arrangere kurs over hele landet er vi avhengig av å samarbeide med lokale krefter. Vil du og dine kolleger ha et kurs der dere holder til? Ta gjerne kontakt med oss! / MORGENTRENING Norsk Skuespillersenter samarbeider med Kvadraten Studio om jevnlig daglig trening for skuespillere. Morgentreningen ledes av profesjonelle pedagoger og scenekunstnere med bred erfaring innenfor områder som LeCoq, Pilates, Tai Chi, Viewpoints, Grotowski, Ashtanga Yoga og en rekke andre teknikker. Profesjonelle skuespillere kan kjøpe rabatterte klippekort gjennom Norsk Skuespillersenter til 750 kroner, mens medlemmer av NSF kun betaler 500,-. Full pris er 1350,-. I en tilbudsperiode vil det være mulig å kjøpe sesongkort til samme pris. VELKOMMEN TIL EN INSPIRERENDE VÅR PÅ NORSK SKUESPILLERSENTER! Norsk Skuespillersenter er på Facebook og Twitter (@skuespillersntr). Lik oss, følg oss og få med deg de siste nyhetene om nye kurs og ledige plasser! Norsk Skuespillersenter Welhavensgate 1 0166 Oslo 22 20 65 60 post@skuespillersenter.no www.skuespillersenter.no