EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

Like dokumenter
EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

ZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Energi, klima og miljø

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimafrokost 9. mai, Kunsthall Trondheim

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

EUs nye klima og energipolitikk

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Gass er ikke EUs klimaløsning

Klima, melding. og kvoter

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Hvilke virkemidler bruker EU i klimapolitikken?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Veien til et klimavennlig samfunn

Ressurseffektivitet i Europa

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Økonomiske studier av lønnsomhet for CCS: En gjennomgang av CREE-arbeider

Olje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017

EU og klima

CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri

LOs prioriteringer på energi og klima

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Hvordan direktivet vil påvirke Europa i praksis

Carbon Capture, Utilisation and Storage

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

Energieffektivisering i Europa

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

LIBEMOD Presentasjon av modellen og eksempler på anvendelser. Rolf Golombek KLD

Behov for (elektrisk) energilagring

Bellonakonferansen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Kvotesystemet. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Øyvind Vessia DG ENER C1 European Commission

Europeisk miljøpolitikk Henrik H. Eriksen, Miljøråd Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø - Vest-Agder fylkeskommune, 10.

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Fremtidens energisystem

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Miljøstiftelsen Bellona

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Agenda IEA delegatsamling

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

ATM Norge Vi jobber for norsk luftfart

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

HVORDAN PÅVIRKER FORNYBARSTØTTE I ANDRE LAND NORSKE VINDKRAFTINVESTERINGER?

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

Fornybardirektivet et viktig redskap

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Statoils satsing på klima og miljø

IEA-REWP Renewable Energy Working Party. Andreas Bratland, Forskningsrådet

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Energiutredningen: Norge og EU

EUs reviderte kvotedirektiv - konsekvenser for markedet

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

The benefits and effects of cross-border transmissions

Energi EU - Norge. Studiereise energi Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Kolumnetittel

Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Transkript:

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl

EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken: 20/20/20 innen 2020 Strategiske plan for energiteknologi (SET): 80-95% innen 2050

EUs klima- og energipakke: 20 prosent reduksjon i CO 2 -utslipp innen 2020 (30% med OECD): Veikart for 20 prosent reduksjon i energiforbruk Bl.a. revidert direktiv for oppvarming og nedkjøling av bygg Juridisk bindende målsetninger for økt forbruk av fornybar energi innen 2020: - 20 prosent av totale energiforbruket - 10 prosent fornybar/biodrivstoff andel i totale drivstofforbruk Revidert kvotehandelsdirektiv Geologisk lagring av CO 2 + demonstrasjonsprogram

Direktiv om geologisk lagring av CO 2 Skal innføres i EU og Norge innen 1. juli 2011: CO2-renhet Finansiell sikkerhet for betaling av overvåking Overføring av juridisk ansvar for lagringsstedet til staten Adgang for tredjepart til transport og lagring System for faste og uanmeldte inspeksjoner Nye kraftverk må utrede og legge til rette for innføring av CO 2 -håndtering Ingen CO2-utslippsgrense (EPS), men skal revideres innen 2015

Nytt kvotehandelsdirektiv (ETS) Trer i kraft 1.1. 2013 Omfang: Flere nye områder, inkl. luftfart og CCS Henstilling om bruk av inntekter fra auksjonering til å finansiere lavkarbonteknologi Harmonisert tildeling: Full auksjonering for kraftsektor (overgangsfase for kullintensive land i sentral- og øst-europa) Gratis kvoter for energiintensiv konkurranseutsatt industri basert på benchmarks Gradvis innføring av auksjonering for annen industri Fra 80 % gratis til 0 % gratis innen 2027 Mulig klimatoll for å unngå klimalekkasje/karbonlekkasje

Når blir CO2-håndtering lønnsomt? 60 40 Unrecovered cost of CCS Price of CO2 Cost of CCS 20 2008 2020 2050

Strategic Energy Technology (SET) Plan: 60-80 % reduksjon av klimagasser innen 2050 European Industrial Initiatives (FoU, finansiering og skattefordeler): Vind (offshore) Sol (konsentrert) Bio-energi (annengenerasjon) Fangst og lagring av CO 2 Europeisk, desentralisert el-grid (integrere fornybart) Kjernekraft (fission) - med langsiktige lagringsmetoder

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 - håndtering inneholder : Forskjellige UTSLIPPS- Kilder: kraft og industri Forskjellige FANGSTmetoder Forskjellige TRANSPORT moduler Forskjellige LAGRINGs alternativer -og jevn geografisk spredning over hele EU!

B Finansiering av demonstrasjonsanlegg

European Economic Recovery Programme (EEPR) 180 millioner euro i utgangspunktet! Compostilla, Spania Porto Tolle, Italia Rotterdam, Nederland Hatfield, Storbritannia** Belchatow, Polen Jänschwalde, Tyskland Alle kontrakter signert.

NER 300: CCS og innovative RESprosjekter i 27 land.. Hele verdikjeden; Fangst, transport og lagring Min 250 MW innen alle tre fangstkategorier Fangstrate: 85% av CO 2 i eksosgassen Min. lagre 75 % av forutsatt lagring over 10 år 3 i oljefelt, 3 i saline acq Max 50 % av totale kostnader for CCS-del Investering- og driftskostnader (opptil 10 år) Max 15% av 300 mil NER (45 mill) Krav til forskningssenter (overvåking av lagring) 1. runde: minst 8 prosjekter (200 mil) 2. runde balansering (100 mil)

Krav til Kunnskapsdeling Oppfyllelse av krav er nødvendig for utbetaling. Prosjektoperatører, leverandører og underleverandører skal dele følgene informasjon: - Tekniske data, - Kostnadsnivå - Prosjektledelse - Miljøpåvirkning - Helse og sikkerhet - CCS lagringssted ytelse (CCS Storage site performance)

Tidslinje http://ec.europa.eu/clima/funding/ner300/docs/call_en.pdf Søknad til Medlemsland; 9 februar 2010 Søknad fra Medlemsland til Kommisjonen: 9 mai 2010 Behandling av Den europeiske investeringsbanken (due dilligence og ranking ift pris) Kommisjonens anbefaling til Klimakomiteen Vedtak og tildeling innen utgang av 2011 Up and running: innen 2015.*

Bellona s CCS roadmap for Greece www.bellona.org/ccs

CCS Roadmaps Our aim: produce country-specific CCS roadmaps which show how CCS fits among the mitigation technologies in a given country context The method: compare energy demand until 2050 with CO2 emissions timeline to project which road should a given country take to produce energy in an effective and sustainable Way

Greece in 2010

Greece in 2050 in Full CCS Deployment scenario

True cost of no action in Greece