Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt
IPCC 5: Det har blitt varmere globalt
IPCC 5: Det har blitt varmere globalt Norge
En merkelig vinter Lange perioder med stabile værsituasjoner Skogbrannfare på kysten Mye kraftig vind Mye nedbør i sør-øst Store snølaster Svært høye temperaturer
En merkelig vinter Lange perioder med stabile værsituasjoner Skogbrannfare på kysten Mye kraftig vind Mye nedbør i sør-øst Store snølaster Svært høye temperaturer January
Temperatur Nedbør
Hva er klima? Klimaet er værforholdene over lengre tid beskrevet ved hjelp av statistikk. Grunnlaget for den statistiske informasjonen, klimainformasjonen, er observasjoner av været over en så lang periode at enkeltvise ekstreme værsituasjoner ikke vesentlig påvirker resultatene. 14 13 12 11 10 9 8 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Varsel for vær situasjoner samfunnet kan forvente, og være forberedt på!!
Disposisjon Bruk av klima- og værdata i landbruket, muligheter og utfordringer? Klimavariasjoner i Verden og i Norge siste 10-110 år. Fremtidsklima. Hva kan vi forvente oss?
Forskningsutfordringer
Klima, vær og landbruk Variasjoner i vær og klima gir og vil gi utfordringer for landbruket. Men det vil også gi muligheter Klima kan si noe om mulighetene Klimaindikatorer som kan gi landbruket god informasjon Variabilitet Kan si noe om risiko, om f.eks. årsikker avling Ekstremer Hvilken betydning har de? Kraftig nedbør Tørke og varme Erosjon Frost Utnytte dynamisk informasjon bedre
Utfordringer Flytte fokus fra indikatorer til modellering av prosesser. Koble kunnskap og data om jord, vekster og klima. Modeller for flere ulike vekster Utnytte bedre kart- og datagrunnlag Jordsmonn Arealbruk Vær- og klima Klima Utvikle informasjon med høy tidsoppløsning. Bedre romlig oppløsning Atmosfærisk re-analyse gir nye data for energibalansemodeller Vind Stråling I flere skikt over og under bakken
Eksempel på kobla modell Markvannmodell for å beregne første sådag (utnytter detaljert finskala jordsmonnsinformasjon). Fenologisk modell for plantenes utvikling, og for å beregne uttørkning for korn slik at man kan beregne antall brukbare treskedager. Anvendt på jordsmonnpolygon-nivå. Inndata: Daglige verdier for temperatur, nedbør, luftfuktighet, vind og skydekke.
Eksempel på kobla modell Markvannmodell for å beregne første sådag (utnytter detaljert finskala jordsmonnsinformasjon). Fenologisk modell for plantenes utvikling, og for å beregne uttørkning for korn slik at man kan beregne antall brukbare treskedager. Anvendt på jordsmonnpolygon-nivå. Inndata: Daglige verdier for temperatur, nedbør, luftfuktighet, vind og skydekke.
Klimavariasjoner i Norge
Langtidsvariasjoner i regional temperatur 1901 2010 30 år Gaussisk filter
Endring i årsmiddeltemperatur fra 1981-2010 til 1961-1990
Endring fra 1981-2010 til 1961-1990 Temperatur Vinter Vår Sommer Høst
Vekstsesong 1961-1990 1979-2008
Vekstgraddager på Blindern 1961-2012 2000 1900 1800 1700 1600 1500 1400 1300 1200 1100 1000 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010
Vekstgraddager 1961-1990 1979-2008
Framtidas klima
IPCC 5: Globalt
Konsekvenser for Norge Basert hovedskalig på CMIP3 simuleringer
Meteorologisk institutt
Årstemperatur, Østlandet, avvik fra "normal" 6 T, grader C 5 4 3 2 1 0-1 -2 1900 1950 2000 2050 2100 Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L Vintertemperatur, Østlandet, avvik fra "normal" Sommertemperatur, Østlandet, avvik fra "normal" 7 4 T, grader C 6 5 4 3 2 1 0-1 Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 HB2 MB2 M92 T, grader C 3 2 1 0-1 Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 HB2 MB2 M92-2 -2 1900 1950 2000 2050 2100 1900 1950 2000 2050 2100
Årsnedbør i Norge 150 % av 1961-1990 140 130 120 110 100 90 80 1900 1950 2000 2050 2100 Obs-F10 Obs-F30 M H L Meteorologisk institutt
Årsnedbør, Østlandet (NR02), % av "normal" 130 % 120 110 100 90 80 1900 1950 2000 2050 2100 Obs-F10 Obs-F30 H M L HA2 HB2 MB2 M92 % Vinternedbør, Østlandet, % av normal 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 1900 1950 2000 2050 2100 Obs-F10 Obs-F30 H M L HA2 HB2 MB2 M92 % 110 100 Sommernedbør, Østlandet, % av "normal" 160 150 Obs-F10 140 Obs-F30 130 M 120 H 90 80 70 60 1900 1950 2000 2050 2100 L HA2 HB2 MB2 M92
Årsnedbør, Sørlandet i % av "normal" 180 160 140 120 100 80 60 Observert Obs-F10 Obs-F30 M H L HA2 HB2 MB2 M92 40 1900 1950 2000 2050 2100 250 200 150 100 50 Vinternedbør, Sørlandet i % av "normal" Observ ert Obs- F10 Obs- F30 M H L 200 150 100 50 Sommernedbør, Sørlandet i % av "normal" Obser vert Obs- F10 Obs- F30 M H L 0 1900 1950 2000 2050 2100 0 1900 1950 2000 2050 2100 Meteorologisk institutt
Vinternedbør, Hordaland, i % av "normal" 250 200 150 100 50 Observ ert Obs- F10 Obs- F30 M H L 0 1900 1950 2000 2050 2100 Meteorologisk institutt
Vekstsesong
Vekstgraddager
Antall dager med middeltemperatur over 20 C 1961-1990 1979-2008 2021-2050 2071-2100
Meteorologisk institutt
Max snømengde 2031-2050 (IS92a) 2071-2100 (MPI B2) Meteorologisk institutt
Våtsnø
Endring i gjennomsnittlig sommer-avrenning 1961-1990 til 2071-2100 Endring i gjennomsnittlig vinter-avrenning 1961-1990 til 2071-2100 Beldring S., Roald, L.A., Engen-Skaugen, T. and Førland E., 2007, Små endringer kan få stor betydning, Klima 02/2007, http://www.cicero.uio.no/klima/ Meteorologisk institutt
Tørke (PDSI) - resultat fra Grantørkeprosjektet
Tørke PDSI Skogbrannfare WBKZ
Tørke i framtida 1961-2010 2071-2100
Skogbrannfare: Oslo - Blindern 1951-2013 Obs 2071-2100 HADB2
Skogbrannfare: Oslo-Blindern 1961-90 HAD-CTRL 2071-2100 HADB2 WBKZ 20: 245 411 WBKZ 40: 45 124 WBKZ 70: 2 38
Hovedfunn, temperatur: Temperaturøkning alle årstider Mest om vinteren, minst om sommeren Milde vintre, mangel på stabil tele skogdriftutfordringer? En til to måneders økt vekstsesong Risiko for spredning av nye arter? Konkurrerende arter Skadeinsekter Endret utbredelse av gamle arter
Hovedfunn, nedbør/snø/flom: Mer vinternedbør, antagelig mindre sommernedbør Hyppigere tilfeller av intens nedbør Kortere snøsesong/mindre snø (i gjennomsnitt) Mindre vårflom, større regnflommer Økt risiko for sommertørke Økt risiko for skogbrann Vind, svake signaler Antageligvis flere episoder med sterk vind. Trenger ytterligere studier.
Nye projeksjoner for Norge Regional modellering (EURO-CORDEX) Basert på CMIP5 modellene som ligger til grunn for IPCC 5 Flere modeller anslag for usikkerhet. Høyere oppløsning Dynamisk og statistisk-empirisk nedskalering Nye resultater for Norge ventes i løpet av første halvår 2015 Inkluderer vannbalansen (hydrologisk modellering) Bedre modellering av vind Forbedret datagrunnlag for å analysere og vurdere effekter og konsekvenser av klimaendringer.
Ole Einar Tveito Seniorforsker/seksjonssjef Avdeling for klimatjenester 2296 3375/3000 ole.einar.tveito@met.no Meteorologisk institutt