Krav om jordskifte på gnr 80, bnr 7, 11, 13, 17, 18 i Høylandet kommune.

1 Endre Østby, 04.09.02. Apartado 336, PT-8601-904 LAGOS, Portugal. Nord-Trøndelag Jordskifterett, Statens Hus, 7734 STEINKJER. Krav om jordskifte på gnr 80, bnr 7, 11, 13, 17, 18 i Høylandet kommune. Etter 1 i jordskifteloven er det mulig å søke krav om jordskifte i forbindelse med eiendommer og parseller som er vanskelig å utnytte på tjenlig måte. Ett jordskifte vil gjøre utnyttelsen av parsellene etter den opplagte driftsmåte og tilhøve mere tjenlig. Eksisterende forhold har vist seg umulig. Ett enkelt og rimelig jordskifte, for begge parter, vil fjerne de vanskelige forhold, og de tidligere problemer vil være ute av veien. I følge 3 a i jordskifteloven skal de øvrige parter være vernet mot å bli dratt inn i ett unødvendig og utjenlig jordskifte. Det betyr at ingen av partene skal tape på at det blir gjennomført en jordskiftesak. Man ber om at jordskifteretten vurderer eiendommene som driftsenheter, og ikke til personer på eiendommene eller til samfunnet ellers. Jordskiftesaken bes foretatt mellom eiendommene og de nevnte parseller, og ikke mellom personer, som nevnt. Man ønsker at jordskifteretten kan velge løsninger og ta de beslutninger som vil være tjenlig for de nevnte eiendommer og parseller ifølge den pålagte driftsform og de utførte investeringer. For øyeblikket betales i hovedsak bare avdrag på de nevnte investeringer, uten noen inntekter av betydning. Derfor anser man at en jordskiftesak vedrørende tidligere diskuterte grenser, avtaler, skylddelinger og bruksrettigheter vil være til en fremtidig fordel, gjerne for alle parter. Man vil i dette kravet i korte trekk forklare hva man ønsker å få løst i gjennom ett jordskifte, og gi de øvrige parter tid til å få en mulighet til å sette seg inn i kravet, og gjøre seg opp sine meninger om de fremsatte krav. Man ønsker seg bestemte kjøreregler fra de eventuelle involverte advokater om at de holder seg strengt til advokatforeningens etiske regler, og ikke med egen ført penn refererer til klientens utsagn, bare for å unndra seg ansvar. Vi vil kun ha advokatens meninger i følge vedlagte gyldig dokumentasjon av siste dato. Kartskisser uten lovlige og godkjente underskrifter vil ikke bli kommentert, men avvist med det samme. Fiktive påstander som ikke dokumenteres vil også bli avvist på samme måte. Uttalelser som virker provoserende, vil ikke bli besvart. Vi forholder oss til de faktiske forhold, brever fra tidligere advokater og eiere av eiendommer og parseller, tidligere rettsavgjørelser med sine feil og senere korreksjoner. Det finnes mye Side 1 av 66

2 bakgrunnsstoff, men vi forholder oss til innledningen i kravet, kun til jordskifte av parseller, avtaler og driftsformer som viser seg i følge erfaringen å være umulig etter dagens driftsformer og krav til økonomi. Man ønsker at en eventuell grensegang skal benytte seg av eksisterende grenser, og at nye grenser kan følge vatn, bekker og veier, for å begrense utgiftene til grensegang og utgifter til merker. Eksisterende driftsform er basert på nytt innkjøpt landbruksutstyr, helt ny traktor, rundballepresse, nyoverhalt utstyr, ny driftsbygning, ombygd driftsbygning, og kjøpet av 80/13 for turistformål. Dette er ett resultat av landbruksmyndighetenes omplassering av tidligere godkjente planer, også for å få til ett samarbeide med 80/2,7, som nevnt i tidligere avtaler. Neste generasjon avventer at man kommer inn under normale og godkjente driftsforhold, og at man etter en tid med uløste problemer, kan fortsette å høste av investeringene. 80/11, 17, 18 og 19 er bortforpaktet, og pga unøyaktige innbetalinger av leien, kan driften tas tilbake på kort varsel. Som en begynnelse vil man i stikkords form belyse problemene ved de forskjellige gnr/bnr. 1. 80/11 Østli. 1a. Det forefinnes skriftlig krav om grenseforandringer og rettigheter fra 80/2,7. 1b. 80/7 er pålagt av Namdal herredsrett til å reparere ødelagt vanntilførsel til 80/11 fra 80/7 (Bjørlia Camping), og det forefinnes skriv fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag (1984) om at brukene i utslippsonen fra Bjørlia Camping skal ha vederlagsfritt drikkevannstilførsel fra samme sted. Man er her fornøyd med en løsning som løser vanntilførselen, sommer som vinter, med tilstrekkelig trykk og mengde, uten kostnad. 1c. 80/11 har vedrettigheter i 80/1, 2, 7 og 16 tilhørende utmark i følge skylddelingen for 80/11, og har i tillegg ett spesifisert område beskrevet rundt Kverntjørnene, i retningene nord, øst og vest. Veirettigheter frem til en sådan hogst er ikke spesifisert i noen skylddelinger. 2. 80/13 Fagerhaugen, kjøpt fra eier av 80/2,7 etter anmodning fra landbruksmyndighetene til bruk i turistnæringen. Bjørlia camping 80/7 og sanitæranlegget 80/14 ligger ved siden. Huset inneholder tre leiligheter, storkjøkken og tekniske rom. 2a. Denne eiendommen er omgitt av 80/7 og Fylkesveien, muligens også 80/14. 2b. Grensemerkene er flyttet flere ganger siden overtagelsen. 2c. Overflatevannet fra 80/7 på nordøstsiden må hindres i å nå gårdsplassen ovenfor huset. 2d. Jordarbeider, pløying, harving og høsting ovenfor 80/13 i retning nordøst mot 80/7, tetter til avløpene inne på gårdsplassen, og man fyller opp førsteetasjen med vann. Side 2 av 66

3 2e. Gårdsplassen har også vært plaget med etterlatenskaper etter spredning med blautgjødsel, og det er til hinder for turistnæringen. 2f. Det mangler en offisiell opptegnet trase for drikkevannstilførsel. Man ønsker at man tar vannet fra tilførselsledningen til 80/1, og at trykket reduseres til 80/13 via en trykkregulator. 3. 80/17 Østli, ny parsell nord og vest for 80/11. 3a. Denne parsellen har mange skriftlige krav, skisser og historikk om nye veier etter krav fra 80/7. Det finnes materialer som kan indikere at syv veier har blitt modifisert og bygget av gravemaskin innleid av 80/7 etter at parsellen var overtatt av eier av 80/11. 3b. Ett vannreservoar som ligger nord for 80/17 er ikke godkjent i følge skriv fra 80/7. Reservoaret må sikres oppstrøms og tilførselsledningen til 80/11 må sikres mot overkjørsler, frostskader osv. Denne tilførselen er tidligere ødelagt av tømmerkjøring og andre aktiviteter fra 80/7. Olje- og dieselsøl fra traktor og tømmermaskiner i tilsiget, vil ødelegge vannreservoaret for bestandig. 3c. 80/17 ble ikke kultivert eller ferdig dyrket grunnet diskusjonene vedrørende veirettighetene. Men uten tvil, så ble det noe for mange veianlegg på ett jordstykke planlagt av landbruksmyndigheten for nydyrking. Utsettelsene førte også til at man mistet tilskuddet for nydyrking. 3d. Overflatevannet fra 80/7 nord for 80/17 og 80/11 ble ledet mot 80/11, og som et resultat ble det eksisterende grøftesystem på 80/11 tettet av finsand fra gravevirksomheten, og flomvatnet fylte opp første etasje i våningshuset på 80/11 Østli. 4. 80/18, Grenser i nord mot statsalmenningen og ellers mot 80/2, nærmere bestemt Fiskådal vestre. 4a. Parsellen ble innkjøpt i forbindelse med kjøp av tre andre beitekontrakter i Fiskådal vestre, den ene eksklusiv, fra 1992 til 2012. 4b. Selgeren av 80/2 har uspesifisert veirettighet over 80/18 til Tverrådalen i forbindelse med en eventuell tømmerdrift. Tidligere adkomst og transport av tømmer har blitt utført på 80/2, vestsiden av Tverråa. 4c. Kjøperen har ikke kontraktfestet veirettigheter over 80/2 til tømmerdrift langs Fiskåa, opp mot Statsalmenningen. Dette kan være en noe usikker skylddeling i forbindelse med tømmer- og veddrift fra området vest for Fiskåa. 4d. Parsellen har i 2002 fått en jordskiftesak og grensegang med Staten. 4e. Parsellen 80/18 har fremdeles etter 10 år ikke hatt noen kartforretning, etter flere skriftlige henvendelser til kommune og Statkart. Man vet ikke om oppsatte Al-stikker stemmer overens med flere av de eksisterende kartskisser. Skogtaksten har tegnet sitt område i følge muntlige overleveringer. 4f. De inngåtte avtaler vedrørende bruksrettigheter respekteres ikke av selger, og man har ikke kommet til enighet, heller ikke etter flere skriv til kommunen. 4g. Man har tidligere mistet all buskapen som har beitet i 80/2 Fiskådal vestre og på 80/18. Man har siden leidd og betalt for annet beite nord for 80/17 på 80/7 og samme eier som 80/2, i den hensikt å holde oppsikt med buskapen i nærmiljøet. Side 3 av 66

4 4h. Det forefinnes tidligere skylddelinger med avtaler om grinder i området som ikke blir respektert, denne beskjeden er skriftlig. Det samme gjelder plassering av en eventuell ferist. 4i. Andre brukseiere tar seg til rette i området, og beiter tidlig på våren med sau, som ikke har vært behandlet skikkelig mot innvollsormer, og i tillegg til at det nye gresset er avbeitet før krøtter og hest slippes på samme plassen noen dager eller uker senere på våren, blir det for kostbart og uhensiktsmessig å foreta ekstraordinær behandling mot innvollssnyltere ut over sommeren og høsten. Bekjempelse av innvollsormer er en møysommelig affære som krever investeringer og forlanger samarbeide og planlegging. 4j. Beliggenhet og historikk beviser at det ikke lar seg gjøre å nytte området som planlagt i følge landbruksmyndighetene. 5. 80/7 Leie av Rabben. Dyrkajord vest for 80/11 og som grenser i sør mot fylkesveien. 5a. Denne parsellen ble i følge advokatbrev og representanter fra Namdal politikammer og Lensmannen i Overhalla, nektet drenering etter anmodning fra 80/7. Derfor ble denne parsellen lite utnyttet grunnet overflatevann og blaut jord som ikke egnet seg for dagens landbruksmaskiner. 5b. Parsellen vest for Rabben, mot Kvernbekken, er en tidligere søppelplass med nedgravd rester etter forskjellige etterlatenskaper i epoken etter 1950 og frem til slutten av 90-årene. Parsellen kan derfor ikke oppdyrkes til beite eller noe annet bruk, og den bør tillates å bli igjengrodd av kjerr. I følge ovennevnte varianter nevnt i stikkords form, gjøres følgende krav og anbefalinger: 6. Alle tidligere avtaler og skrevne bruksrettigheter i 80/2 Fiskådal vestre, jordskiftes mot 80/7. 7. Parsellen 80/18 med sine avtaler og rettigheter i 80/2 Fiskådal vestre jordskiftes mot 80/7. 8. Tidligere beiteavtaler for sauer i 80/1,2,7 og 16, beholdes i følge tidligere skylddelinger og jordskifter. 9. Det spesifiseres veirettigheter til tidligere vedrettigheter i 80/1,2,7 og 16 i følge skylddeling av 80/11. 10. Man ønsker å jordskifte 80/7 i området mellom Kvernbekken og Kvennengbekken, mot fylkesveien i sør, videre nordover langs Kvernbekken i vest mot Kverntjørnene. I øst langs fylkesveien mot Kvennengbekken, fra fylkesveien og videre nordover langs Kvennengbekken og grensen i øst mot 80/1, 16 og frem til Kverntjørnene. Eiendomsgrensen bes lagt etter midtlinjeprinsippet over begge Kverntjørnene, i den hensikt å få eiendomsrett ut i begge tjørnene. 10a. Denne løsningen frigjør tidligere grensetvister vedrørende 80/11, krav om veirettigheter over 80/11 og 80/17. Side 4 av 66

5 Denne arrondering gjør at 80/7 får muligheten til å bruke adkomsten på vestsiden av Kvernbekken til 80/7, som vanligvis har vært brukt tidligere under normale forhold. For å få tilstrekkelig antall dekar fra 80/7, kan man inkludere alternativene 10e og 10f. 10b. Nevnte grenser og bekkefar ligger allerede i databasen ved kommunen og Statkart, og de er derfor allerede inntegnet på DEK og er i prinsippet offisielt merket i terrenget når bekkefaret blir inntegnet med den rette fargekoden. 10c. En eventuell kartforretning av 80/18 er forskuddsbetalt til kommunen ved kjøpet, så derfor vil kommunen og samfunnet ellers spare penger ved å kunne utelate en senere kartforretning. Merkingen i følge kartskissene vil bli meget kostbar. 80/2 blir kvitt parsellen 80/18 i 80/2 Fiskådal vestre, og man eliminerer substansen for konflikt i området. 10e. For å få skiftet inn ett tilstrekkelig antall mål fra 80/7, i tillegg til ovennevnte punkter uten for store grensegangsutgifter, så kan man i tillegg inkludere parsellen 80/7 øst for Kvennengbekken, østover langs fylkesveien og til grensen mot 80/1 og følger denne til man i nord og vest møter på Kvennengbekken i sin retning nordover og videre langs grensen mot 80/1,16 til Kverntjørnene. Jordskifte av denne parsellen fra 80/7 eliminerer behovet for jordskifte av 80/13. 10f. Ett annet alternativ er å tillegge tilstrekkelig antall dekar, er en ekstra parsell fra 80/7 vestover langs fylkesveien til man møter grensen mot 80/6,8, følger denne nordvestover, videre nordover langs grensen mot 80/3 og nordover mot Kvernbekken. Jordskifte av denne parsellen kan medføre nødvendigheten av veirettigheter for 80/7. 10g. Bestilte karter fra Statkart vedrørende dette jordskifte er ikke mottatt. 11. Det må øyeblikkelig innføres hogstforbud på parsellene fra 04. september 2002, og inntil jordskiftet er rettskraftig. (Mulig at det allerede foreligger ett hogstforbud grunnet for store uttak tidligere). 12. Drikkevannstilførslene til 80/11 og 80/13 må bli offisielt godkjent og inntegnet på DEK. I følge historikken skal 80/7 koste utgiftene for å få dette i orden på papiret og at de samme kriterier legges til grunn vedrørende det praktiske arbeide i marken og frem til forbrukerne, nedgravd og isolert for bruk vinter og sommer. 13. Tidligere kontraktfestede rettigheter og veiadkomster sørover fra 80/7 på nordsiden av Øyvatnet må spesifiseres på DEK. Det er mottatt flere skriftlige krav om dette fra 80/7. Generelle opplysninger: Intervallet med innskrenket drift, ble benyttet som påskudd av myndighetene til å fjerne avtalte tilskudd vedrørende nybygg, ombygging og dyrking av jord. Dette er noe påfallende, ettersom det var samme myndigheter som anbefalte og omgjorde de tidligere planer for å gå over til eksisterende løsninger. Derfor ligger det også store økonomiske tap bak dette kravet om jordskifte. Side 5 av 66

6 Stedsbeskrivelser. - 80/1 Bjørlien, i følge skylddelingen. Må rettes opp på kartene. Tidligere nevnt Bjørlia, som er en gammel betegnelse på hele grenda, alle bnr inkludert. Veivesenet merker avkjørselen fra riksveien med Fiskåhaugen. - 80/3 Bjørlien vestre, i følge skylddelingen. Må rettes opp på kartene. Tidligere benevnt Jakobenget og Jakobenga. - 80/11 Østli, i følge skylddelingen. Må rettes opp på kartene. Tidligere benevnt Kvennenget og Østly på noen karter. Kvennenget er sikkert etter nevnte kvern i området, og Østly er en unøyaktighet ved overføring av navnet fra skylddeling til ØK. - Man må bestemme seg for Kvernbekken eller Kværnbekken. - Man må bestemme seg for Kverntjørnene eller Kværntjørnene (De er lokalt også benevnt den store og lille). Bekken og Tjørnene er oppkalt etter den kvernen som var plassert i bekken vest for nåværende 80/17 Med hilsen For Ingrid Lene Østby Etter fullmakt Ingrid Lene Østby, 20.12.02. Bjørlia, 7977 HØYLANDET. Til rette vedkommende. F U L L MA K T. Side 6 av 66

7 I forbindelse med forespørsel fra klient og advokat vedrørende jordskiftesak i Bjørlia om en ny fullmakt i tillegg til den eksisterende som er innlevert til Nord-Trøndelag jordskifterett, skrives og undertegnes derfor og herved en ny fullmakt som skal fungere parallelt med den tidligere fullmakt, om det skulle vise seg nødvendig. Undertegnede Ingrid Lene Østby gir Endre Østby til oppgave og samtidig fullmakt til å signere de nødvendige dokumenter og prosedere jordskiftesakene for jordskifteretten, eventuelt andre rettsinstanser, forsikringsselskaper, politi og etater innen kommune og stat. Østby har til oppgave å gi jordskifteretten og eventuelt de andre instanser, de nødvendige opplysninger, og kommentere de tolkninger, som motparten og kommentatorene måtte ha, om det skulle være av betydning. Det er viktig at han ikke lar seg provosere av fiktive påstander og kun responderer på de saker som har betydning for jordskiftet. Det har vist seg i de senere årene at partene har hatt vanskeligheter med å tilkjennegi forståelse av eksisterende dokumenter, også ved hjelp av advokater, ref. tidligere jordskifter, skylddelinger og avtaler i Bjørlia. Bjørlia, 20.12.2002. Ingrid Lene Østby Side 7 av 66

8 Endre Østby, 06.12.02. Apartado 336, PT-8601-904 LAGOS, Portugal. Nord-Trøndelag jordskifterett, Statens Hus, N-7734 STEINKJER. Jordskiftesak 22/2002.12.06 Hvor mye bevismaterialer skal vedlegges i denne saken, og når skal det foreligge? Jeg antar at man først må avvente svar fra Jan Ove Elden! Det foreligge mye korrespondanse fra den tidligere eieren Otto Jostein Elden, og det kan være tidkrevende å bruke alt dette materialet. Kan jordskifteretten antyde noe mer eksakt hvilke beviser og i hvilket omfang man trenger denne tidligere korrespondansen? Med hilsen Etter fullmakt Side 8 av 66

9 KRAV OM SAK FOR JORDSKIFTERETTEN Til Nord-Trøndelag jordskifterett ****************************************************** ***** Rekvirent (er): Her fører en opp den (de) som krever saken Navn Gnr. Bnr. Kommune Postadresse Østby, Ingrid Lene 80 11,13 Høylandet 7977 Høylandet 17,18 ****************************************************** ***** Motpart (er): Her fører en opp i rekkefølge: A. Eiere av andre eiendommer som blir berørt B. Brukere og bruksrettshavere på de eiendommer som blir berørt C. Eiere, brukere og bruksrettshavere til naboeiendommer som blir berørt D. Andre som antas å bli berørt, slik som offentlige veger, jernbaner, kraftledninger m.m. Navn Gnr. Bnr. Kommune Postadresse Elden, Jan Ove 80 2,7 Høylandet 7977 Høylandet Side 9 av 66

10 Bruk eget ark dersom det ikke er plass på skjemaet. Kravet gjelder: 1. JORDSKIFTE Omforming av eiendom: oppløsning av sameie X ombytting av grunn/makeskifte salg av tilleggsjord eiendomsdeling Ordning av bruken mellom eiendommer: bruksordning fellestiltak X avløsning av bruksrett(er) Jordskifte og skjønn: 2. SKJØNN i forbindelse med offentlig ekspropriasjon for gjennomføring av tiltak, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av anlegg i forbindelse med offentlig regulering av eierrådighet Avtaleskjønn (jordskiftelovens 6, 4. ledd) Skjønn etter reindriftsloven Skjønn etter gjerdeloven Skjønn etter vegloven (private veger) Skjønn etter servituttloven Skjønn etter jordloven 3. KLARLEGGING AV RETTSFORHOLD Grensegang Rettsutredning 4. ANDRE SAKER private (Ny behandling av tidligere bestemmelser om veger, tørrlegging, vannog kloakkledninger eller gjerder, utjevning av skader som følge av elvebrudd, skred m.m., attest ved minnelig jordskifte, nedlegging av jernbaneoverganger) Side 10 av 66

11 Nærmere forklaring om kravet: Diverse opplysninger om areal og omfang av saken. X Innmark X Utmark Hvor stort område gjelder saken? ca.2500daa Hvor lang grense gjelder grensegangen? ca.... km Har eiendoms/-rettighetsforhold tidligere vært behandlet av domstolene? Nei Hvis Ja: Når, hvilken domstol m.m: Ja Forklar hvorfor saken kreves og nevn litt om hvilke problemer en ønsker å få løst (legg gjerne ved illustasjonskart/skisse, presiser hvilke grenser det gjelder ved krav om grensegang): Refererer til vedlagte brev av 04.09.02 til Nord-Trøndelag Jordskifterett med krav om jordskifte på gnr 80, bnr 7, 11, 13, 17, 18 i Høylandet kommune. Brevet inkluderer 6 sider med anbefalinger og krav om jordskifte og i korte trekk av hvilken grunn. Man diskuterer også de fordeler man forutser et jordskifte vil kunne gi for begge parter. Jordskifteretten ønskes satt med kun en jordskiftedommer. Bestilte karter fra Statkart er ikke mottatt. Grensene er beskrevet i ovennevnte brev. Rettens sammensetning: Jeg/vi ønsker at jordskifteretten skal settes X med jordskiftedommeren som enedommer (i enklere saker) som ordinær jordskifterett med jordskiftedommer og 2 jordskiftemeddommere i skjønnssaker med jordskiftedommer og 2 skjønnsmenn (i enklere, rene skjønn) med jordskiftedommer og 4 jordskiftemeddommere / 4 skjønnsmenn (i saker etter jordskiftelovens 6, 1., 2. og 3. ledd skal det alltid være minst 4 meddommere) med jordskiftedommer og 6 jordskiftemeddommere / 6 skjønnsmenn (i særlig vanskelige og omfattende saker etter jordskiftelovens 6, 1., 2. og 3. ledd og rene skjønn) Side 11 av 66

12 Jordskifteretten kan holde sine møter i Nord-Trøndelag, Jordskifterettens lokaler i Statens Hus, 7734 Steinkjer. Kontaktperson for møtelokale: Jordskifterettsdommeren. (navn/tlf.) Lagos, Portugal..., den 09.09.02...... For Ingrid Lene Østby i følge fullmakt. underskrift(er) Side 12 av 66

13 Endre Ostby, 24.04.2004 Apartado 952, PT-8501-919 Portimao, Portugal. Tel 968 778 628. Lensmannen i Overhalla, 7864 Overhalla Vedlegger to krav til Fjerdingen og Elden, datert 26.10.2003, som bes levert offisielt til adressatene. Det er også mulig at Bjørlien 80/1,16 er overført til ny eier. Tidligere anmeldelser vedrørende forfalskning av dokumenter, grense i Fiskåa og elgjaktterreng har tydeligvis ikke ført frem, og lensmannen bes vennligst undersøke og bekrefte hvorfor. Advokat Martinussen opplyste i jordskifteretten at han hadde full kontroll på politiet, og etter hans siste opplysninger, var det ingen i denne etat som brydde seg om påstanden om forfalskning. Nye falske dokumenter er som ett resultat av anmeldelsen blitt forfattet, og med nytt arkivnummer ved Statens Hus, oversendt Høylandet kommune. En mulighet for kameraderi eller korrupsjon mellom embetsmenn, gir nødvendigvis dårlig rettsikkerhet for det enkelte individ. En kopi av dette brevet sendes bl.a. til justisministeren for kommentarer. Med hilsen Endre Østby Sign Side 13 av 66

14 Endre Østby, 01.01.13 c/o Anita Østby, Bjørlia, 7977 Høylandet. Mob 90 72 18 65. Nord-Trøndelag jordskifterett, Statens Hus, 7734 STEINKJER. Sak 22-2002. Østli 80/11 grense. 1.0 Grense mot 80/7 Moan. 1.1 Det er mottatt skriftlig krav om grensegang fra Moan 80/7. Oppmøte av advokater, lensmann og politimester på stedet, førte ikke frem. I stedet ble tretten nye tvister fremlagt fra 80/7. 2.0 Påstand. 2.1 Enhver har rett til å kreve sin eiendoms grense og bruksrettighet fastslått med bindende virkning og oppmerket. 2.2 Ett makeskifte vil akkumulere kravet, og bekkene på øst og vestsiden vil bli rettskraftige grenser. Med hilsen Endre Østby, 01.01.13 c/o Anita Østby, Bjørlia, Side 14 av 66

15 7977 Høylandet. Mob 90 72 18 65. Nord-Trøndelag jordskifterett, Statens Hus, 7734 STEINKJER. Sak 22/2002, Skogsveier 80/11,17,18. Ref befaring med jordskifteretten i Bjørlia 27.05.2003 og møte i kommunehuset samme dag. 1.0 Det er siden 1989 mottatt flere krav om nye skogsveier. 1.1 Moan 80/2,7 har siden 1989 foretatt en kontinuerlig bygging av nye veier, spesielt på 80/17, som tilhører 80/11 Østli, uten at behovet har vært tilstede.. En mengde dato bilder og videofilm bekrefter dette. 1.2 Ett makeskifte mellom 80/11,13,17,18, 19 Østli og Moan 80/2,7, vil kansellere nødvendigheten av å følge opp kravene fra 80/2,7 ettersom behovet fra 80/2,7 forsvinner. 1.3 Det foreligger en avtale om hestevei over 80/11 Østli siden 1954 ved skylddelingen fra 80/7. 1.4 Det foreligger også en avtale om at 80/2,7 Moan fortsatt skal få bruke eksisterende skogsvei over 80/17 ved kjøpet i 1989. Denne veien ble ikke utbedret av 80/2,7 Moan, og flere nye veier og tracer ble uten tillatelse bygget over 80/17. Tidligere skisser, foto og vidiofilm, rettsaker bekdrefter syv nyeveitracer over 80/11,17. 1.5 Det foreligger en uspesifisert veiavtale over 80/18 i Vestre Fiskådal. 2.0 Påstand. 2.1 Enhver har rett til å kreve sin eiendoms grense og rettighet fastslått med bindende virkning og oppmerket. 2.2 Østli 80/11,13,17,18,19 ønsker ett rrettskraftig dokument vedrørend bruksrettigheter, vedlikehold og grenser. 2.3 Ett makeskifte vil fjerne behovet for skogsveier i det omdiskuterte området fra 80/2,7 Moan. Med hilsen Endre Østby, c/o Anita Østby 27.05.2002. Bjørlia, Side 15 av 66

16 7977 Høylandet. Tel 743 21 606. Mob 90 72 18 65. N-Trondelag Jordskifterett, Statens Hus, 7734 Steinkjer. Sak 22/2002. Vanntilførselen, 80/13 Fagerhaugen. 1.0 På det innledende møte og befaring den 27.05.03 på Høylandet og i Bjørlia, var Terje Fjerdingen 80/1,16, tilstede sammen med Jan Elden 80/2,7 og advokat Lindsetmo. Jan Elden ville ha Terje Fjerdingen som part i sak 22/2002 av flere årsaker. 1.1 Jordskifteretten får ta standpunkt til dette, jeg ønsker selvsagt ett rettferdig resultat fra jordskifteretten, samtidig som at kostnadene holdes nede på ett minimum. På befaringen uttalte Terje Fjerdingen flere ganger at "Det er mitt vatn", og av den grunn er han en sentral person i saken. 2.0 Den eksisterende vannledningen til 80/13 har sitt utgangspunkt i pumpehuset på sørøstsiden av driftsbygningen på 80/7 Moan. 2.1 Pumpehuset administreres av Fjerdingen 80/1, som leverer vatn til 80/1,7, 13 og 14. 80/11 har fått vatn på vilkår. 2.2 Vannledningen fra pumpehuset går via driftsbygningen til 80/7 Elden, under betongulvet. Ledningens videre ferd er ukjent.. Eieren av 80/7 er borte deler av året og bygningene er derfor avlåst. Vanntilførselen fryser til i den nedlagte driftsbygningen, og eventuelle brekkasjer på denne ledningen lar seg ikke reparere, når man ikke vet hvor ledningen befinner seg. Derfor er det ett krav om at jordskifteretten tegner inn en ny offisiell trase for en ny vannledning i ett område der hvor det er minst eksisterende drensgrøfter grøfter og ledninger. Eieren av 80/7 Elden må være behelpelig med å påvise dette. En ny offisiell trase vil også vise fremtidige graveprosjekter fra forpakterne hvor vannledningen skal befinne seg, i det henseende å hindre unødvendig brekkasje. 2.3 Med Fjerdingen 80/1 som part i saken, kan man først og som ett utgangspunkt få klarlagt hvem som har ansvaret for vannledningen fra pumpehuset og frem til husveggen på 80/13. 2.4 I og med at vannleveransen til 80/13 kan være usikker, også grunnet forurensing fra gjødselkjeller og kloakk, ønsker man en inntegnet offisiell trase for en vannledning mellom 80/11 og 80/13. En eksisterende vannledning ligger nedgravd over 80/11 og ligger delvis nedgravd og ødelagt over 80/7 mot Bjørlia camping og 80/13. Man ønsker fortsatt å få benytte denne tracen. Det foreligger skriv fra 80/7 om at denne Side 16 av 66

17 adkomsten er sperret, og at alle adkomster for vatn over eiendommen 80/7 til 80/13 og 80/11, er nektet inntil en rettsinstans har klarlagt forholdene. En rettskraftig dom fra Namdal herredsrett om å åpne vannet er ikke tatt til følge av 80/7. Derfor trenger vi en ny rettskraftig dom, for å få dette på plass. Det er umulig å drive med gårdsturisme uten å ha fått klarlagt vannrettighetene. Man kan ikke leve med andres forgåttbefinnende, spesielt der hvor det allerede foreligger skriftlige krav som må klarlegges via en offentlig innstans. 2.5 Brevet fra fylkesmannen som omhandler vannrettigheter fra Bjørlia camping har blitt holdt hemmelig overfor oss. Både 80/7 og kommunen burde ha videresendt dette dokumentet til de berørte den gangen. På befaringen fikk jeg det inntrykket at Elden 80/7 ikke tok dette brevet til etterretning. 2.6 Jordskifteretten bes foreta ett makeskifte for å få vannrettighetene på plass. Det finnes ikke rettspraksis i Norge for at gårdsbruk har blitt fratatt en sikker vannforsyning. Det er ikke noe gårdsbruk som er nødt til å kjøre vatn der hvor vatn er tilgjengelig i nærmiljøet fra vassdrag eller oppkomme. 2.7 Interessenter flytter i år inn i 80/13, og videreutvikler sine planer om fortsatt å drive Bjørlia Villmaraksferie. 80/13 har hatt påkostninger de siste to årene, og det fremtvinger en hurtig løsning på de eksisterende heftelser på avtaler, bruksrettigheter, skylddelinger og grenser. Det er nødvendig for den videre investering at avtaler og rettigheter er rettskraftig og merket på kart og i terrenget. 3.0 Påstand. 3.1 Enhver har rett til å kreve sin eiendoms grenser og rettigheter fastslått med bindende virkning og oppmerket. Man legger også til grunn Vassdragsloven 15. mars, annet kapitel om vassledningsanlegg, 3. mars 1940, 14, 15, 16, 17, 18. 19, 20, 22, 23, 24 med senere tillegg og rettspraksis. 3.2 Tidligere skriftlige heftelser og pålegg fra 80/7 må kanselleres, og den nye rettsbok tinglyses. 3.3 Man ønsker for fremtiden å ha ett rettskraftig dokument vedrørende bruksrettighet og oppmerket. Med hilsen Endre Østby, 13.08.2003 Apartado 952, PT-8501-919 Portimao, Side 17 av 66

18 Portugal. Tel 00-351-934 200 687. E-mail: endre.ostby@sapo.pt Nord-Trøndelag jordskifterett, Statens Hus, 7734 STEINKJER. Frostating jordskifteoverrett, Fylkeshuset, N-6404 MOLDE. Frostating Lagmannsrett, Tinghuset, N-7004 TRONDHEIM. Vedlegg nummer 1, Sak 22/2003, ekstrakt fra 3/99 Bjørlia. Ref. avskrift fra rettsboken av 16.07.2003 Nord-Trøndelag jordskifterett. Det noteres at jordskifteretten i sin slutning gir motparten Moan 80/2,7 og Bjørlien 80/1,16 medhold og ikke vil fremme jordskiftesaken. Rekvirenten fremla krav om utskifting av parsellen 80/18 samtidig som de mottatte krav fra 80/2,7 Moan vedrørende grenser og bruksrettigheter da som ett resultat ville bli fjernet. Bjørlien 80/1,16 har vært deltager i sak 3/99 og siden vist sin deltagelse i sak 22/2002. I og med at Moan 80/2,7, ikke vil rydde opp i kravene fra samme eiendom, reist mot Østli/Fagerhaugen 80/11,13,17,18,19 også med sine innkjøpte bruksrettigheter siden 1987, blir det nå i følge rettspraksis akseptert at Moan 80/2,7 og Bjørlien 80/1,16 trekker, gjentar- trekker- alle sine tidligere krav til gyldigheten av grenser og avtaler opprettet mellom eiendommen 80/2,7 Moan og Østli/Fagerhaugen 80/11,13,17,18,19 og alle bruksrettigheter i følge kjøp og leie før dato 16.07.2003. Moan 80/2,7 og Bjørlien 80/1,16 blir derfor nødt til å binde seg til de oppsatte bruksavtaler og grenser som nå den 13.08.2003 i vedlegg nr 1, blir fremlagt fra Østli/Fagerhaugen 80/11,13,17,18,19. De tidligere krav fra Bjørlien 80/1,16 og Moan 80/2,7 via lensmann, forliksråd og rettssaker frem til dato 16.07.2003 er derfor blitt kansellert, og de vil ikke være tilgjengelig for eventuelle nye jordskiftesaker eller rettstvister til evig tid. Avvisning av en rettslig behandling kan betraktes som en voldgiftskontrakt. Omtalte krav fra Moan 80/2,7 er tidligere behandlet i forliksrådet og herredsretten uten at noe fornuftig kom ut av dette. Frostating lagmannsrett har bedt Namdal Tingsrett ta opp en sak på nytt. Tingretten har avvist dette, etter forespørsel fra advokat to ganger, og senest fra lagmannsretten i 2003. Alle nevnte saker omhandler saksomkostninger, grenser og bruksrettigheter om inngår i jordskifterettens kompetanse, også paragraf 44. Side 18 av 66

19 Man burde med hjelp av jordskifteretten ha ryddet opp i de krav som har kommet fra motparten, men de vil nå som ett resultat av denne slutningen bli lagt døde og maktesløse. I og med at Bjørlien 80/1,16 og Moan 80/2,7 trekker sine tidligere krav og tvistemål via jordskifteretten, sak 22/2002, skal de i følge tvistemålsloven betale saksomkostningene. Følgende saker listes derfor opp med referanse til skylddelinger og kontrakter: 1.0 Grensetvist mellom 80/11 Østli og 80/7 Moan. Statkart med sine plakattegninger og DEK bekrefter grensen. Moan 80/2,7 har via prosesskriv til herredsretten stilt krav til ny grense. 1.1 Gårdsvei fra 80/11 Østli og ned til fylkesveien. Tidligere stengt i intervaller av Moan 80/7. Det foreligger ingen fornuftig forklaring på at eieren av Moan 80/2,7 stengte denne gårdsveien og ødela en parkert bil i samme området. Lensmann Flågan forklarte fenomenet med at det var bedre han fikk stenge veien enn å forgifte drikkevannet etter at Otto Jostein Elden, eier av Moan 80/2,7, hadde uttrykt sin bekymring for husdyrene ved en eventuell forgifting av drikkevannet. Prosesskriv via advokat har bekreftet at Moan 80/2,7 ikke gir rettigheter til å benytte nevnte gårdsvei. Den er eneste adkomstmulighet til Østli 80/11,17. 1.2 Drenering av innleid 8 mål dyrka mark, Rabben, med åpen grøft langs vestsiden av gårdsveien. Leiekontrakten gir rett til fornyelse av leieavtalen. Vedlikehold av dreneringsgrøfter under gårdsveien og ned til Kvennengbekken ble nektet av Moan 80/2,7. Dette ble bifalt av den tilstedeværende Politimester, Lensmann, Adv Haugland og Adv Sørum. Det er vanligvis slik at forpakter av jord ikke bare skal, men er pliktig til å vedlikeholde innleid jord. Vi kan ikke gjøre oss nytte av sumpland. Derfor savnes en forklaring her. 1.3 Tidligere uspesifisert vei for hest over Østli 80/11, til Vestre Fiskådal 80/2, har vært utgått på dato for 40 år siden Hestetransport av varer til Vestre Fiskådal opphørte da vei ble bygd til Vestre Fiskaadal 80/2 via Fiskåhaugen 80/4,15 i året 1973-1975, og kan ikke i dag omgjøres til bruk av hogst- transport- og tømmermaskiner. Vei til 80/7, over 80/17, benevnt som eksisterende vei ved kjøp av 80/17 den 24/8-1987, og går parallelt med Kværnbekken på østsiden. Veien er beskrevet i følge kontrakt, kart og flyfoto. Det har vært flere rettssaker om de 7 syv- veiene som ble anlagt over 80/17 etter kjøpet i 1987. Saken ble ikke løst, men overlatt for senere behandling av jordskifteretten. Den innkjøpte tilleggsjorden 80/17 mistet støtten til dyrking, grunnet alle tvistemålene. Lensmannen støttet Moan 80/2,7 i å bygge alle de syv nye veiene over jordstykket 80/17 i ett område på ca 10 mål. Det ble nødvendigvis ikke plass for noe nydyrking. Side 19 av 66

20 1.4 Rettigheter til vannkummer på 80/7, nord for 80/17, må sikres og merkes ovenfor vannskillet. Vannkummene må sikres for tømmermaskiner og oljesøl fra traktorredskaper. Fjerning av snø vinters tid, fører til frost i vanntilførselen. Vannkummen med sitt tilsig, ble tildelt av Gunnleif Elden, Moan 80/2,7 i 1976 med beskjed om at alle hadde rett på vatn, og noen kontrakt var det ikke derfor nødvendig å skrive. Saken har ligget slik til Otto Elden forlangte vannanlegget fjernet, og flere ganger ble tatt på fersken med plantevernmidler i tilsiget. Vanviddet i Bjørlia beskriver disse hendelsene i detalj. 1.5 Moan 80/2,7 er i følge loven ansvarlig for å fjerne tilsigsvann til eiendommen 80/13 Fagerhaugen og Østli 80/11,17. Opptegnelser fra landbruksetaten ved Høylandet kommune bekrefter dette hærverket hvor overflatevann og tilsigsvann fra skogsveiene, skog- og myrområdene nord for 80/11,17 ble ledet nedover mot dyrkajorda for å ødelegge dreneringssystemet, nødvendiggjøre åpning av samlegrøft i igjenplanert dalføre på 80/11 for også å lede vannet ned på gårdsplassen, hvor 1. etg av våningshuset med inventar ble totalt vannskadet. 1.6 Fagerhaugen 80/13 og Østli 80/11,17,18,19 gis rettigheter til å fremføre vannledninger og kloakkledninger over Moan 80/2,7. 1.7 Moan 80/2,7 har ikke spesifisert veirettighet til Tverrådalen over 80/18, og blir derfor nødt til å inngå avtale med 80/18 før transport blir arrangert til Tverrådalen. Store maskiner ødelegger myrgrunnen, og man vil ødelegge fremtidig transportmuligheter for mindre kjøretøy og hest. Kjøpekontrakten 80/18 inneholder ikke veirett for Moan 80/2,7 til Fiskå Statsalmenning, kun ved tømmerdrift i Tverrådalen. Siste tømmerdrift ble tatt ut på vestsiden av Fiskåa, da det ikke lar seg gjøre å ta seg ut av Tverrådalen over 80/18. 1.8 80/2,7 Moan og Bjørlien 80/1,16 betaler ikke for jakten på 80/18. Sigbjørn Sagvik, Heimen 80/6,8 respekterer ikke voldgiftsavtalen fra 1981 og beiter fortsatt på 80/18. Den eksklusiv forhåndsbetalte beiterett i Vestre Fiskaadal 80/2 respekteres ikke av Sagvik, Heimen 80/6 og Moan 80/2,7. 2.0 Østli 80/11 har vedrettigheter i følge skylddelingen av 16/2-1954 i utmarken til Bjørlien 80/1,2 og Moan 80/2,7. Fellesskogen som er nevnt i beskrivelsen som Vestre Fiskaadal 80/2, skyldmark 0,09 er beskrevet i sin skylddeling fra året1906 til å være på vestsiden av Fiskå elven, og videre i grenser mot Statsalmenningen, Hognes og Moan 80/7. Vestre Fiskaadal 80/2 var på den tiden ufremkommelig for transport av ved. Vei via Fiskåhaugen 80/4,15 ble først bygd i 1975. Derfor fikk Østli 80/11 vedrettigheter i ett tilleggsområde ved Kværntjørnene i følge kontrakt. Det vedlegges også brev fra Jan Gartland pr 01.12.95, som bekrefter at denne vedskogen ble uthogd i følge ordre fra Otto Jostein Elden, Moan 80/2,7, etter jordskifte 16/1981. Totalt sett gir skylddeling og kontrakt to rettigheter til brensel i utmarken. Det er av eieren ikke stilt spesielle krav til veiadkomst, og man kan derfor bruke den Side 20 av 66

21 veiadkomsten som passer best i følge vær og føreforhold. Man må selvsagt vise hensyn til naturen, men ikke mer enn det skogeieren selv utviser i sine gjøremål. 2.1 Det foreligger kontrakt på ferdsel med motorkjøretøy og hest i all utmark til 80/2,7 Moan. I forbindelse med henting av brensel, gir det også adgang til ferdsel med hest og motorkjøretøy i utmarken til Bjørlien 80/1,16, der hvor vær og kjøreforhold gjør det mest naturlig å ta seg frem. Det lar seg ikke gjøre i praksis på stedfeste veier for henting av brensel. 2.2 Fiskerettigheter. Det er medtatt fiskerettigheter i Øyvatnet i kjøpekontrakten for 80/19 av 16.12.91 og avtalen om strandrettigheter på nordsiden av Øyvatnet, på østsiden av Kvennengbekken, i følge kontrakt av 18.12.91. Disse kontraktene inneholder også andre bruksavtaler, og kjøpekontrakt og leiekontrakt inneholder til dels samme tema. Fiskegrensen på vestsiden tar til ved grensemerket (golfstenen) i grensen mot 80/6,8 Heimen og Engelund 80/12, ved den nordøstre hjørnet av garasjen. Stenen er flyttet av Sigbjørn Sagvik til en plass lenger øst og sør. Den opprinnelige plassen er merket i kartet fra 1980 av Statkart. Golfsteinen ble også innmålt med koordinater av jordskifteretten i sak 6/2002, uten at dette enda er bekreftet. Sigbjørn Sagvik har innrømmet å ha flyttet denne steinen, men vet ikke hva som blir resultatet. Saken er anmeldt til politiet. Fiskegrensen går fra golfsteinen og i rett linje utover Øyvatnet mot vestsiden av Granholmen. Østsiden av fiskegrensen går fra merkebjørken, 100 meter øst for Kvennengbekken, og i retning midt på Snekkarholmen, tilhørende Øy-gårdene. Fiskerettighetene til Heimen 80/6,8 skal i følge skylddelingen være i følge brukets størrelse, uten at grenser er nevnt. Eiendomsgrensene for Heimen/Heimdalen 80/6,8 er spesifisert til å være langs stranden i Øyvatnet. Heimen 80/6 og Heimdalen 80/8 er ikke innmålt i kartverket, og det er derfor ingen som vet hvor grensene innbyrdes mellom de to eiendommene går. Det er vanlig i dag at kartverket slår sammen de sammenliggende bruksnummere til samme eier, og ikke opererer med eiendomsgrenser mellom tilleggsjord. Det skulle heller ikke ha noen betydning for bruksrettighetene til Østli/Fagerhaugen 80/11,13,17,18,19. 2.3 Vær obs på at 80/13 Fagerhaugen har fått de samme rettigheter som Østli 80/11,17,18,19 vedrørende alle bruksrettigheter, leie som kjøp. Der er skrevne avtaler for strandrettigheter i Øyvatnet. 2.4 Det foreligger også leiekontrakter og kjøpekontrakter med samme avtaletekst, slik at leiekontrakten kan ha gått ut på tid, mens en kjøpekontrakt fortsatt gir de samme rettighetene. 2.5 80/18 Vestre Fiskaadal, Grenser og tidligere inngåtte avtaler. Grensegangen ble utsatt av selger Moan 80/2,7 og Høylandet kommune. Grensegang og merking ble forskuddsbetalt ved kjøpet. I følge kartverket har dette gått ut på tid, og det vil bli dyrt, og en må koste det selv, i gjennom steinur og fjellterreng. Grensen flyttes derfor til elvene Fiskåa og Tverråa med Statsalmenningen som grense i nord. De bruksrettighetene som ikke overholdes, blir fjernet fra kontrakten. Sigbjørn Sagvik, Heimen 80/6 blir nødt til å forholde seg til sine beiterettigheter i følge voldgiftskontrakt og jordskiftedom av 1981. Husk at Vestre Fiskaadal 80/2, Side 21 av 66

22 skyldmark 0,09, allerede i 1906 ble skylddelt fra hovedbølet Bjørlien 80/1, og derfor ikke er med i senere skylddelinger og kontrakter, uten at det er spesifisert. Sigbjørn Sagvik med sin advokat Martinussen, har forsøkt å tåkelegge betydningen av årstallene på tidligere skylddelinger. Vedlegg nr 1. 13.08.2003. Bindende fastsettelse av grenser og bruksavtaler Østli/Fagerhaugen 80/11,13,17,18,19. 1.0. Grensen mellom Østli 80/11,17 og Moan 80/7 legges mellom Østli 80/19 i sør mot Øyvatnet og Fylkesveien, i vest mot Kværnbekken, i øst mot Kvennengbekken og Bjørlien 80/1,16 og i nord mot Kværntjørnene og Bjørlien 80/1,16. Bekkene blir nye grenser i tillegg til de allerede merkede eksisterende grenser. 1.1 Alle krav fra Bjørlien 80/1,16 og Moan 80/2,7 vedrørende veirettigheter over 80/11 og 17 bortfaller i sin helhet. Det vil bli gitt transporttillatelse på forespørsel, og i følge skriftlig avtale, og etter deponert beløp for eventuell skade. 1.2 De andre tvistemålene forsvinner innenfor den nye grense. 1.3 Vann- og kloakkledninger over Moan 80/7 er tillatt etter behov. Side 22 av 66

23 1.4 Ferdsel med hest og motorkjøretøy i utmarken og på skogsveier tilhørende Moan 80/2,7 gjelder fremdeles. 1.5 Uttak av brensel i fellesskog i følge skylddeling av 1954 og vedrettigheter ved Kværntjørnene i retning nord, vest og øst, gjelder fortsatt. Østli/Fagerhaugen 80/11,13,17,18,19 har veirettigheter på eksisterende skogsveier og ferdsel i utmark med hest og motorkjøretøy til uttak av brensel, tømmer, turistformål og friluftsliv, som gjelder fortsatt på mark og eiendom tilhørende Bjørlien 80/1,16 og Moan 80/2,7. 1.6 Fiskerettigheter i Øyvatnet i følge kjøpekontrakten for 80/19 av 16.12.91 og strandrettigheter i Øyvatnet i følge kontrakt av 18.12.91. Fiskegrensen går fra golfstenen ved garasjen Engelund 80/12 og rett utover Øyvatnet til vestsiden av Granholmen. Østsiden av grensen går fra tidligere merkebjørk, 100 meter øst for utløpet av Kvennengbekken og i retning til Snekkarholmen, tilhørende Øy-gårdene. 1.7 Bruksrettigheter og strandrett i Øyvatnet. 1.8 Fagerhaugen 80/13 har de samme bruksrettigheter som Østli 80/11,17,18,19. 1.9 Beiterettigheter for småfe i all utmark fra Bjørlien 80/1,16 og Moan 80/2,7 gjelder som før. Rettighetene er skrevet i de siste jordskiftedommer og skylddelinger. De forhåndsbetalte beiterettighetene i Vestre Fiskaadal 80/2, flyttes inn i det nye beskrevne området for Vestre Fiskaadal 80/18, se etterfølgende pkt 2.0. 2.0 Vestre Fiskaadal 80/18 får stedfestet følgende grenser: - I nord Statsalmenningen. - I øst og syd Fiskåa til den treffer Tverråa, sør for grustaket. - I vest og syd Tverråa til den treffer Fiskåa, sør for grustaket. - Veirettigheter for Moan 80/2,7 kanselleres. Felles jaktrettigheter kanselleres. Voldgiftskontrakten vedrørende Heimen 80/6,8 gjelder fortsatt, som betyder at Heimen 80/6,8 ikke har beiterett i Vestre Fiskaadal 80/2 og heller ikke på 80/18. - Østli/Fagerhaugen 80/11,13,17,18,19 har fortsatt rett til fri bruk av veien inn til 80/18 som går forbi Fiskåhaugen 80/4,15, med bufe, hest og motorkjøretøy. 3.0 Fagerhaugen 80/13 utvider eiendomsgrensen med femti meter i alle retninger, for å lede bort tilsigsvann fra Moan 80/7. Sign. Endre Østby e.f. Side 23 av 66

24 Endre Østby, 26.10.2003 ( Arkiv Krav Elden 26.10.2003) Apartado 952, PT-8501-919 Portimao. Tel 00-351- 968 778 628. E-mail: endre.ostby@sapo.pt Jan Ove Elden, Moan 80/2,7 7977 HØYLANDET. Krav om vederlag for bruk av jaktområde på Vestre Fiskaadal 80/18. Ut fra det faktum at Bjørlien 80/1,16 og Moan 80/2,7 har en jordskiftedom fra 1981 som bekrefter felles jaktrettigheter, kreves det vederlag for den jakten som 80/1,2,7,16 utfører på Vestre Fiskaadal 80/18. Det refereres til tidligere diskusjoner i Nord-Trøndelag jordskifterett og skriv fra advokat Kveli, samtidig som det understrekes at ovennevnte gnr/bnr 80/1,2,7,16 med forsett har oppgitt feil jaktareal i diskusjonen. Skogsjefen i Høylandet kommune, Per Brembu, har muntlig bekreftet at han i skriftlig form har gitt beskjed til Elden og Fjerdingen om hvordan vederlaget skal betales. Man mener og tror at Elden/Fjerdingen, Moan/Bjørlien 80/1,2,7,16, tidligere har blokkert kommunens viltnevnds behandling av saken, og som en følge har jaktet alene i området, uten at eieren har fått delta. Østby rekvirerte jordskiftesak 22/2002 for på lovlig måte å få bekreftet sine rettigheter og merket. Samtidig ble det anbefalt å skifte ut de arealene som medførte mesteparten av tvistene. Over 30 tvistemål er mottatt siden 1991. I stedet tilbakeviste Elden/Fjerdingen, 80/1,2,7,16 med hjelp av sin advokat Lindsetmo, kravet. Ut fra denne historikk, samt at feil jaktareal har blitt forelagt via advokat og jordskifterett, blir nå vederlaget forelagt av eieren av 80/18. Beregningen av vederlaget gjøres fra året 1991 med 12 % rentersrente og frem til 2003, tilsammen kroner 178.927,-, betales inn til konto 0536 37 27591, Ingrid Lene Østby. ( Kr. 78.000 + 100.927 = Kr. 178.927) Vederlaget, stort kroner 178.927,-, vil bli brukt som motkrav mot eventuelle krav fra ovennevnte adressat og gnr/bnr 80/2,7, eller representant i følge fullmakt. Med hilsen Endre Østby Sign e. f. Side 24 av 66

25 Endre Østby, 04.09.02. Apartado 336, PT-8601-904 LAGOS, Portugal. Nord-Trøndelag Jordskifterett, Statens Hus, 7734 STEINKJER. Krav om jordskifte på gnr 80, bnr 7, 11, 13, 17, 18 i Høylandet kommune. Etter 1 i jordskifteloven er det mulig å søke krav om jordskifte i forbindelse med eiendommer og parseller som er vanskelig å utnytte på tjenlig måte. Ett jordskifte vil gjøre utnyttelsen av parsellene etter den opplagte driftsmåte og tilhøve mere tjenlig. Eksisterende forhold har vist seg umulig. Ett enkelt og rimelig jordskifte, for begge parter, vil fjerne de vanskelig forhold, og de tidligere problemer vil være ute av veien. I følge 3 a i jordskifteloven skal de øvrige parter være vernet mot å bli dratt inn i ett unødvendig og utjenlig jordskifte. Det betyr at ingen av partene skal tape på at det blir gjennomført en jordskiftesak. Man ber om at jordskifteretten vurderer eiendommene som driftsenheter, og ikke til personer på eiendommene eller til samfunnet ellers. Jordskiftesaken bes foretatt mellom eiendommene og de nevnte parseller, og ikke mellom personer, som nevnt. Man ønsker at jordskifteretten kan velge løsninger og ta de beslutninger som vil være tjenlig for de nevnte eiendommer og parseller ifølge den pålagte driftsform og de utførte investeringer. For øyeblikket betales i hovedsak bare avdrag på de nevnte investeringer, uten noen inntekter av betydning. Derfor anser man at en jordskiftesak vedrørende tidligere diskuterte grenser, avtaler, skylddelinger og bruksrettigheter vil være til en fremtidig fordel, gjerne for alle parter. Man vil i dette kravet i korte trekk forklare hva man ønsker å få løst i gjennom ett jordskifte, og gi de øvrige parter tid til å få en mulighet til å sette seg inn i kravet, og gjøre seg opp sine meninger om de fremsatte krav. Man ønsker seg bestemte kjøreregler fra de eventuelle involverte advokater om at de holder seg strengt til advokatforeningens etiske regler, og ikke med egen ført penn refererer til klientens utsagn, bare for å unndra seg ansvar. Vi vil kun ha advokatens meninger i følge vedlagte gyldig dokumentasjon av siste dato. Kartskisser uten lovlige og godkjente underskrifter vil ikke bli kommentert, men avvist med det samme. Fiktive påstander som ikke dokumenteres vil også bli avvist på samme måte. Uttalelser som virker provoserende, vil ikke bli besvart. Vi forholder oss til de faktiske forhold, brever fra tidligere advokater og eiere av eiendommer og parseller, tidligere rettsavgjørelser med sine feil og senere korreksjoner. Det finnes mye bakgrunnstoff, men vi forholder oss til innledningen i kravet, kun til jordskifte av Side 25 av 66

26 parseller, avtaler og driftsformer som viser seg i følge erfaringen å være umulig etter dagens driftsformer og krav til økonomi. Man ønsker at en eventuell grensegang skal benytte seg av eksisterende grenser, og at nye grenser kan følge vatn, bekker og veier, for å begrense utgiftene til grensegang og utgifter til merker. Eksisterende driftsform er basert på nytt innkjøpt landbruksutstyr, helt ny traktor, rundballepresse, nyoverhalt utstyr, ny driftsbygning, ombygd driftsbygning, og kjøpet av 80/13 for turistformål. Dette er ett resultat av landbruksmyndighetenes omplassering av tidligere godkjente planer, også for å få til ett samarbeide med 80/2,7, som nevnt i tidligere avtaler. Neste generasjon avventer at man kommer inn under normale og godkjente driftsforhold, og at man etter en tid med uløste problemer, kan fortsette å høste av investeringene. 80/11, 17, 18 og 19 er bortforpaktet, og pga unøyaktige innbetalinger av leien, kan driften tas tilbake på kort varsel. Som en begynnelse vil man i stikkords form belyse problemene ved de forskjellige gnr/bnr. 1. 80/11 Østli. 1a. Det forefinnes skriftlig krav om grenseforandringer og rettigheter fra 80/2,7. 1b. 80/7 er pålagt av Namdal herredsrett til å reparere ødelagt vanntilførsel til 80/11 fra 80/7 (Bjørlia Camping), og det forefinnes skriv fra Fylkesmannen i Nord- Trøndelag (1984) om at brukene i utslippsonen fra Bjørlia Camping skal ha vederlagsfritt drikkevannstilførsel fra samme sted. Man er her fornøyd med en løsning som løser vanntilførselen, sommer som vinter, med tilstrekkelig trykk og mengde, uten kostnad. 1c. 80/11 har vedrettigheter i 80/1, 2, 7 og 16 tilhørende utmark i følge skylddelingen for 80/11, og har i tillegg ett spesifisert område beskrevet rundt Kverntjørnene, i retningene nord, øst og vest. Veirettigheter frem til en sådan hogst er ikke spesifisert i noen skylddelinger. 2. 80/13 Fagerhaugen, kjøpt fra eier av 80/2,7 etter anmodning fra landbruksmyndighetene til bruk i turistnæringen. Bjørlia camping 80/7 og sanitæranlegget 80/14 ligger ved siden. Huset inneholder tre leiligheter, storkjøkken og tekniske rom. 2a. Denne eiendommen er omgitt av 80/7 og Fylkesveien, muligens også 80/14. 2b. Grensemerkene er flyttet flere ganger siden overtagelsen. 2c. Overflatevannet fra 80/7 på nordøstsiden må hindres i å nå gårdsplassen ovenfor huset. 2d. Jordarbeider, pløying, harving og høsting ovenfor 80/13 i retning nordøst mot 80/7, tetter til avløpene inne på gårdsplassen, og man fyller opp førsteetasjen med vann. Side 26 av 66

27 2e. Gårdsplassen har også vært plaget med etterlatenskaper etter spredning med blautgjødsel, og det er til hinder for turistnæringen. 2f. Det mangler en offisiell opptegnet trase for drikkevannstilførsel. Man ønsker at man tar vannet fra tilførselsledningen til 80/1, og at trykket reduseres til 80/13 via en trykkregulator. 3. 80/17 Østli, ny parsell nord og vest for 80/11. 3a. Denne parsellen har mange skriftlige krav, skisser og historikk om nye veier etter krav fra 80/7. Det finnes materialer som kan indikere at syv veier har blitt modifisert og bygget av gravemaskin innleid av 80/7 etter at parsellen var overtatt av eier av 80/11. 3b. Ett vannreservoar som ligger nord for 80/17 er ikke godkjent i følge skriv fra 80/7. Reservoaret må sikres oppstrøms og tilførselsledningen til 80/11 må sikres mot overkjørsler, frostskader osv. Denne tilførselen er tidligere ødelagt av tømmerkjøring og andre aktiviteter fra 80/7. Olje- og dieselsøl fra traktor og tømmermaskiner i tilsiget, vil ødelegge vannreservoaret for bestandig. 3c. 80/17 ble ikke kultivert eller ferdig dyrket grunnet diskusjonene vedrørende veirettighetene. Men uten tvil, så ble det noe for mange veianlegg på ett jordstykke planlagt av landbruksmyndigheten for nydyrking. Utsettelsene førte også til at man mistet tilskuddet for nydyrking. 3d. Overflatevannet fra 80/7 nord for 80/17 og 80/11 ble ledet mot 80/11, og som et resultat ble det eksisterende grøftesystem på 80/11 tettet av finsand fra gravevirksomheten, og flomvatnet fylte opp første etasje i våningshuset på 80/11 Østli. 4. 80/18, Grenser i nord mot statsalmenningen og ellers mot 80/2, nærmere bestemt Fiskådal vestre. 4a. Parsellen ble innkjøpt i forbindelse med kjøp av tre andre beitekontrakter i Fiskådal vestre, den ene eksklusiv, fra 1992 til 2012. 4b. Selgeren av 80/2 har uspesifisert veirettighet over 80/18 til Tverrådalen i forbindelse med en eventuell tømmerdrift. Tidligere adkomst og transport av tømmer har blitt utført på 80/2, vestsiden av Tverråa. 4c. Kjøperen har ikke kontraktfestet veirettigheter over 80/2 til tømmerdrift langs Fiskåa, opp mot Statsalmenningen. Dette kan være en noe usikker skylddeling i forbindelse med tømmer- og veddrift fra området vest for Fiskåa. 4d. Parsellen har i 2002 fått en jordskiftesak og grensegang med Staten. 4e. Parsellen 80/18 har fremdeles etter 10 år ikke hatt noen kartforretning, etter flere skriftlige henvendelser til kommune og Statkart. Man vet ikke om oppsatte Al-stikker stemmer overens med flere av de eksisterende kartskisser. Skogtaksten har tegnet sitt område i følge muntlige overleveringer. 4f. De inngåtte avtaler vedrørende bruksrettigheter respekteres ikke av selger, og man har ikke kommet til enighet, heller ikke etter flere skriv til kommunen. 4g. Man har tidligere mistet all buskapen som har beitet i 80/2 Fiskådal vestre og på 80/18. Man har siden leidd og betalt for annet beite nord for 80/17 på 80/7 og samme eier som 80/2, i den hensikt å holde oppsikt med buskapen i nærmiljøet. Side 27 av 66