Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Global oppdrettsproduksjon kan norske storbyer spille en rolle? Frank Asche Storby marin, 22. januar 2013
Spørsmålene Hva er de globale og norske utviklingstrekk i fiskeoppdrett? Hvilke muligheter gir dette norske storbyer?
En fascinerende næring med stor diversitet fiskeoppdretterne Kina Egypt Vietnam Papua Ny Guinea Norge Kypros
Million tonnes Global oppdrettsproduksjon: Oppdrett er en ny næring
som allerede svært viktig for verdens sjømatproduksjon Million tonnes
Mill. tonnes og som dominerer noen segmenter som laks 5 4 3 2 1 0 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 Vill Oppdrett
1000 tonnes og Norge er ledende på laks 2500 2000 1500 1000 500 Others Chile Norge 0
En fascinerende næring med stor diversitet teknologien Jorddammer tilapia
En fascinerende næring med stor diversitet teknologien Lakseoppdrett med automatisert fôring
En fascinerende næring med stor diversitet produktene Dampet Burger Carpaccio Lakse taco Grillet Salat med røkelaks Sushi Lakse spread Pålegg Røkelaks på kjeks
Den «blå revolusjonen» er først og fremst en kunnskapsdrevet innovasjonshistorie, som har gjort oppdrett til verdens hurtigst voksende matproduksjonsteknologi Mer kunnskap og mer innovasjon er nødvendig for at veksten skal fortsette
% årlig vekst Global akvakultur vokser ikke så raskt som før 14 12 10 8 6 4 2 Vekst i akvakultur produksjonen globalt over ti år: 1980-tallet: 170% 1990-tallet: 130% 2000-tallet: 76% 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Five year moving average growth rate. Data source: FAO Fishstat database
Produksjonsvekst og produktivitetsvekst henger sammen
NOK/kg 1,000 tonnes Produksjon og produktivitetsvekst i lakseoppdrett 120 100 80 60 40 20 Pris Kostnad Produksjon 2500 2000 1500 1000 500 0 0
% growth (5 year moving average) Vekst takten til Atlantisk laks har beveget seg ned mot et globalt gjennomsnitt 60 50 Atlantic Salmon Global Atlantic Salmon Norway 40 Aquaculture global total 30 20 10 0 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010
Produksjonsvekst og produktivitetsvekst En langsiktig bærekraftig produksjonsvekst er i de fleste tilfeller avhengig av produktivitetsvekst, selv om tilgang på lokaliteter også hjelper I akvakultur er innovasjoner vanligvis årsaken til betydelige fremskritt i produktivitet Mange innovasjoner i akvakultur gir mulighet for mer bærekraftig vekst I noen perioder kan man ha produksjonsvekst fordi økt markedsetterspørsel gir økte priser, på tross av fravær av innovasjoner og produktivitetsvekst Men det er en risiko for at slik vekst er mindre bærekraftig (jfr. Chile)
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012E Tilapia utvikling i pris og produksjon 1000 TONN 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Pris Produksjon REAL PRIS (USD/KG) 7 6 5 4 3 2 1 0 Kilde: FAO og Global Aquaculture Alliance
1000 tonn Realpris (USD/kg) Pangasius utvikling i pris og produksjon i Vietnam 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Pris Produksjon 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kilde: Kontali og Global Aquaculture Alliance
Noen årsaker til avtagende vekst i produktivitet og produksjon For lite innovasjoner som Reduserer dødelighet og fiskens tilvekst knyttet til sykdom Reduserer negative miljø effekter av oppdrett Miljømessig bærekraft er teknologibetinget Gir generelt mer effektiv fôr konvertering og raskere tilvekst Dette handler både om å (1) løfte teknologi fronten, og (2) spre state-of-the-art teknologi Norge og laks er teknologiledende, og kan bidra mye mer globalt
Hva betyr norsk og global fiskeoppdretts utfordringer for norske storbyer?
Den gode nyheten er at alt har blitt så mye VANSKELIGERE!
Vi har en rolle å spille når ting er vanskelige
hvis alt var lett kunne resten av verden løst problemene selv og det ville ikke være noen rolle for oss
Hvis verdens oljeressurser var lett tilgjengelige kunne vi ikke utviklet en leverandørsektor som leverer globalt Eksempel på lett tilgjengelig oljeressurs: Dammam no. 7, den første kommersielle oljebrønnen i Saudi Arabia i 1938
Økende vanskelighetsgrad og kompleksitet har gitt norsk leverandørsektor globale muligheter
Høy innovasjonsrate og globalt lederskap hva krever det? Kravene til den høykompetente arbeidskraften tvinger kunnskapsintensive aktiviteter inn i urbane regioner Geografisk konsentrasjon («clustering») av relevante bedrifter, kunnskapsaktører og arbeidskraft på et regionalt nivå Men samtidig evne til å samhandle med ledende aktører utenfor storbyregionen i innovasjonsprosesser Relativt stabil aktivitet for innovatørene, som i stor grad er leverandørene. Jevn produksjonsvekst og nyinvestering fremmer dette.
Fremtidig vekst i akvakultur må baseres på nye innovasjoner En dobling eller tredobling av produksjonen i Norge eller globalt er IKKE bærekraftig med dagens teknologier Innovasjoner nødvendig på en rekke områder Fôr, genetikk, vaksiner, produksjonssystemer, etc. Betyr at det må satses mer og smartere på FoU
Kunnskapsbehovet gjør akvakultur også til en bynæring, selv om anleggene ligger langs kysten Storbyene har betydelige interesser i forvaltningssystemene, og spesielt regionalpolitiske preferanser Regional sub-optimering, som fremmes f.eks. i arealavgiftsdebatten er negativt for næringen totalt, og dermed for byene VG-oppslagene om tildelingspraksis for konsesjoner er ikke bare skadelig for næringen, men også direkte for alle leverandørene, som i stor grad befinner seg i storbyene Grønne konsesjoner?
Avsluttende kommentarer Akvakultur er en kunnskapsnæring, og det gjør at det også er en bynæring Innovasjon og god forvaltning er de viktigste faktorene for videre vekst i Norge og internasjonalt Norsk laksenæring er teknologisk og kunnskapsmessig ledende. Stabile rammevilkår som fremmer bærekraftig vekst er det viktigste bidraget for at dette skal fortsette
Takk for oppmerksomheten!