Arkivsak-dok. 12/04585-1 Saksbehandler Berit Rustberggard Saksgang Kommunestyret VERDIDEBATT OMSORGSTENESTENE I GOL. OMSORGSPLAN 2013-2025. Saka vert avgjort av: kommunestyret Vedlegg: - Grunnlagsdokument verdidebatt omsorg 2008 - Kvalitetsrutine for tildeling av tenester - Plan for etisk kompetanseheving i Gol kommune - Serviceerklæringar for praktisk bistand, omsorgsløn og helsehjelp i heimen. - Oversikt over behov for høgskulekompetanse -/organisasjonskart heimetenester - Verdidebatten Dokument i saka: - St.melding nr 45 (2002 og 2003) Bedre kvalitet i dei konmmunale pleie og omsorgstenestene. - St.melding nr. 25 (2005-2006) «Mestring, muligheter og mening» Framtidas omsorgsutfordringer. - St.melding nr 26, kap 4, om Menneskeverd og verdiar i helsetenesta - Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 - Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstenestene, 2003, Veileder IS-1201. - Forskrift hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven om en verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien). - Handlingsplan i Gol kommune, 2013 2016. Saksopplysningar: Omsorgsavdelinga har i mange år hatt stort meirforbruk i høve budsjett. Dette er det i løpet av 2011 og 2012 tatt tak i, og det er gjennomført ei rekkje tiltak for å få meir kontroll, og ein meir forutsigbar økonomi for Gol kommune. Avdelinga er blant anna delt i 2 avdelingar med kvar sin avdelingsleiar. I tillegg er tenesteområdet til utviklingshemma delt i 2 med kvar sin leiar. Dette har vore naudsynt i 1
forhold til at den enkelte leiar faktisk skal kunne utøve leiarskap og ha eit kontrollspenn som er overkomeleg. Den siste leiaren er på plass i fulltid som leiar i løpet av november. I tillegg har me kartlagt brukarar behov for bemanning for å kunne løyse oppgåvene våre. Dette har resultert i 9 nye årsverk. Ny turnus blir i verksatt 5. november. Det vert arbeidd kontinuerlig med rekruttering- /tilsetting og opplæring. Utfordringane i samband med dette er 2 delt. På den eine sida slit me med å rekruttere personar med naudsynt høgskulekompetanse. På den andre sida er det også ein helgeprobleamtikk knytta til turnus. Det er fortsatt om lag 15 vakante helgestillingar som må dekkast av tilkallingsvikarar-/ deltidstilsette eller i verste fall heilttidstilsette og utløysing av overtid. I høve kontroll med utgifter og mulighet til å styre økonomien innafor bevilga rammer har me kontinuerlig fokus på rekruttering og opplæring. Dette er ein av suksessfaktorane for å lukkast. Eit større fokus på sjukefråvær må det også bli etterkvart. Helgeproblematikken er også noko me vil ta fatt i og sjå korleis me kan løyse etterkvart. Dialog med fagforbundet er i gang i høve dette. Med utgangspunkt i figuren over, fått i forelesning i helseøkonomi 2. november -12, så ser me at no er leiarane på plass. Me er i ferd med å jobbe oss fram til mål, strategiar og ressursar. Medarbeidarar kjem smått om senn på plass. Det er også tanken litt framover i tid å utvikle samarbeidet med frivillige organisasjonar meir. Såleis er vi i gang med å få virkemiddel på plass. Vi held vidare på med prosessar som nye turnusar-/arbeidsplaner for tilsette, prosedyrer og tiltak rundt brukarar, organisering internt for å jobbe «smart». 2
Målet vårt er at dette skal gi gode resulta både for brukarar, medarbeidarar og samfunnet, og at vi skal greie å halde oss innafor bevilga økonomiske rammer. Forhold til overordna plan: Miljøkonsekvenser: Helse-/miljø og beredskapstilhøve: Økonomiske konsekvensar: Vurdering: I hht til eit utkast til ein handlingsplan for omsorgsavdelinga som aldri er fremma for kommunestyret er omsorgsavdelinga sin visjon: Omsorgstenester for meistring av eigen livssituasjon. Dette kan ein oppnå gjennom Brukardialog og kommunikasjon med brukarar Myndiggjorde medarbeidarar Tilretteleggjande leiing Heilskapeleg og tverrfagleg tenking Målsettinga for Gol kommune er å sikre at innbyggjarane får rett teneste, rett omfang og i tråd med lovverket. Omsorgstenestene skal i størst mogeleg grad vere slik at den enkelte får den hjelpa dei treng for å meistre eigen livssituasjon. Bl.a med tanke på at den enkelte kan bu i eigen heim lengst mogeleg. Samarbeid, brukarmedverknad og god kommunikasjon er viktig med tanke på felles forståiing av kva det offentlege kan gi av tenester. Verdigrunnlaget er tryggleik, respekt og kvalitet. Sakshandsaming og tildeling av av tenester må vere tilnærma hovudfokus framover. At rettskrav vert vurdert og at vi alltid forsøker å dekke den einskilde sine behov på lågaste effektive omsorgsnivå. Det såkalla Leon prinsippet lågaste effektive omsorgsnivå. Dette prinsippet er lagt til grunn i vår kvalitetsrutine for tildeling. 3
Kommunen er pålagt å ha eit fagleg forsvarleg tenestetilbod og med ein kvalitet som er i tråd med statlege retningsliner for kvalitet i pleie og omsorgstenestene. Dette kan berre nåast gjennom ei felles forståing av lov, regelverk og sentrale sakshandsamingsbegrep, og lik praksis i utøving av sakshandsaming og tildeling av tenester. Kvaliteten på helsetenester er avhengig av om forventningar brukarane har til at tenesta oppfyller spesifiserte krav. Opplevd kvalitet ved tildeling og gjennomføring av tenester er i stor grad knytta til forventningar omsorgsavdelinga har derfor utarbeidd serviceerklæringar i høve helsehjelp i heimen (heimesjukepleie), praktisk bistand (heimehjelp), samt omsorgsløn som seier noko om kva vi utfører av tenester, men også kva vi ikkje utfører. Heimetenestene opplever til tider urealistiske forventningar til kva vi skal -/ kan levere av tenester og tryggleik. Dette kan dempast gjennom god kommunikasjon ved tildeling og utføring av tenester. Etterkvart som vi klarer å gjere serviceerklæringane våre kjend vil desse også vere retningsgivande for forventningane til samfunnet rundt. Pmsorgsavdelinga har på si side også forventning til at pårørande har ei rolle i høve omsorgen for sine gamle. I høve tildeling av tenester har omsorgsavdelinga ein veg i gå. Det er utarbeidd kvalitetsrutine for tildelinga av tenester, og tildelingsteamet er redusert til 5 personar, områdeleiar for institusjon og for heimetenester, kommunefysioterapeut, saksbehandler og sekretær som faste medlemer. Legen møter i saker om tildeling av langtidsplass eller bolig, konsulent for funksjonshemma møter i saker som vedkjem hennar saksfelt og det same gjer områdeleiar i tenesteområdet til utviklingshemma. Omsorgsavdelinga har 50% stilling som jobber kun med saksbehandling. Vi har akkurat starta opplæring av områdeleiarar i saksbehandling. Saksbehandling er eit fag, og etter at avdelinga er delt og kontrollspennet er mindre for den enkelte leiar er det muleg å utvikle saksbehandlerferdigheter for alle områdeleiarane. Dette vil styrke dei faglege diskusjonar som bør vere i avdelinga. Det er naturleg at avdelingsleiarane tek evnt. klagesaksbehandling. Fordelen med at områdeleiarane også blir lært opp til å bli gode på saksbehandling, og vurdering av rettskrav ved tildeling av tenester er at det er nær samanheng mellom tildeling av tenester og økonomi. At det er dei same folka som både tildeler, han ansvar for å organisere tilbodet og for økonomien rundt. Det som også er viktig er at sjølv om ein person har eit rettskrav på ei teneste er det kommunen, dvs. vi som seier noko om innhaldet-/nivået på tenesten. Forsvarleg, men nøkternt. Til fleire som har god kompetanse på lovverk og saksbehandling, til bedre faglege drøftingar vil vi oppnå i avdelinga. Denne argumentasjonen vert også brukt til å si at tildeling av tenester bør vere fristilt frå den organisasjonen som skal gjennomføre vedtaka. I reindyrka form vil ei slik organisering si at pengane følgjer vedtaket-/ altså brukaren. 4
Korleis bli meir «proffe» enn i dag er utfordringa. Smidighet, fleksibilitet og kreativitet må også inn som stikkord ved tildeling av tenester. Heimehjelp, praktisk bistand: I dag har vi ei relativt god heimehjelpsteneste, der alle som er vurdert til å ha behov for tenesta får heimehjelp kvar andre veke. Denne tenesta vert gitt til fleire enn dei som har rettskrav etter loven, ut frå vurderingar så klart, men ikkje alltid ut frå «at dei ikkje kan dra omsorg for seg sjøl». På den andre sida er dette eit lågterskel tilbod, som demper presset på meir kostnadsdrivande tenester. Såleis er det ganske smart å kunne gi 1 2 timar heimehjelp kvar 14. dag. Dette er jo også ei teneste folk betaler for. Når det er sagt, kunne dette i større grad vore ei teneste folk kjøpte privat? Ressurskrevande tenester- tenester til utviklingshemma: Det vert jobba mykje for å få denne tenesten opp å gå både i forhold til struktur, fag og økonomi. Forutsetningen for å klare dette er god med tanke på at me har fått tildelt ressursar som samsvarer med brukarane sine behov og krav på tenester. Det me veit er at det står fleire utfordringar på trappa her. Me har oversikt over 5 vaksne- /nesten vaksne ungdommar som skal flytte frå barndomsheimen i løpet av dei næraste åra. Desse har planer om å etablere burettslag og bygge seg hus sjølv. Reguleringsplan med eigna tomt er på trappene og planlegginga er så smått i gang. Kommunen må når den dagen kjem gi tenester i den enkelte brukar sin heim ut frå den enkelte sine behov. Det vert gunstig for kommunen om burettslaget vert realisert med tanke på stordriftsfordelen i drift av tenestene. Me har også 2 born med autismediagnose, om lag 12 år gamle, som kjem til å få behov for meir tenester som avlastning til familien. Framskriving av antal eldre fram mot 2030: Alder 1990 2001 2006 2010 2015 2020 2025 2030 70-79 243 322 419 471 373 468 499 498 80-89 172 210 219 209 202 198 244 326 90-20 62 62 55 52 45 48 55 Tala er henta frå folketeljingane i 1990 og 2001, frå RO rapporten kva gjeld 2006, reisten frå statistisk sentralbyrå, framskrivingar med middels folkeauke. 5
Tala viser at me er inne i ein periode der antal eldre flater ut og går litt ned, for så å stige ganske mykje mellom 2020 og 2025. Såleis er det kanskje viktig at me bruker tida fram mot 2025 til å planlegge korleis vi vil møte eldrebølgja. Kva vil ny velferdsteknologi bety? Vi veit at antal eldre med demens vil auke, korleis skal Gol kommune ta vare på desse menneska i framtida? Fortetting av området Torstadvegen -/Furuvegen med ein ny tilsvarande og bemanna omsorgsbustad? Bruk av Oda avdelinga, både oppe og nede, på Gol helsetun. Rådmannen si innstilling: Det blir sett ned ei arbeidsgruppe beståande av 2 politikarar, brukarrepresentant -/eldreråd- /pårørandeforening, tillitsvalde og verneombod i omsorgsavdelinga i tillegg til begge avdelingsleiarane i omsorgsavdelinga. Arbeidsgruppa skal jobbe fram ein handlingsplan for omsorgsavdelinga for perioden 2013 2025. Planen skal vere eit styringsverktøy for både politikarar og tilsette i omsorgsavdelinga. I tillegg vil den også gi informasjon til samfunnet rundt om våre tenester- våre målsettingar og planer for framtida. Planen skal ta utgangspunkt i eksisterande visjon og målsettingar, og med tanke på at Gol kommune også i framtida skal gi forsvarlege tenester. Underskrift 6