Arbeidsmiljø og helse 2010 En rapport basert på spørreskjemasvar fra medlemmer i Landbrukets HMS-tjeneste. Rapporten er utarbeidet i samarbeid mellom Landbrukets HMS-tjeneste og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim. Av Bjørn Hilt, Oddfrid Aas og Siri Slåstad Innledning Ved siden av å få bistand til kartlegging av arbeidsmiljø og hjelp med arbeidsmiljøspørsmål på gården blir medlemmene i Landbrukets HMS tjeneste (LHMS) innkalt til en helseundersøkelse ca hvert tredje år. Denne rapporten omfatter resultater for alle de 2113 medlemmene som i 2010 møtte fram til helseundersøkelse hos en bedriftshelsetjeneste tilsluttet LHMS og som i den sammenheng svarte på spørsmål i spørreskjemaet om miljø og helse. Som et ledd i samarbeidet er det fra 2010 gjort noen mindre endringer i spørreskjemaet, delvis for å kunne følge forhold over tid, og delvis for å harmonisere spørsmålene som brukes av Senter for bygdeforskning bl.a. i undersøkelsene av Trender i norsk landbruk. Dataene er nå identifisert med medlemsnummer slik at vi kan følge utviklingen over tid, og vi har fra i år lagt inn absolutte verdier for lungefunksjonsundersøkelsene slik at også de kan følges bedre over tid. En siste endring er at man har forsøkt å la avløserne svare på et litt mindre omfattende skjema enn gårdbrukerne. For å se mer inngående på tidstrender i svarutviklingen fram til nå, noe som ikke er tatt med i denne rapporten, vises det til rapporten Data om helsetilstanden til medlemmene av Landbrukets HMS-tjeneste fra mars 2009. Rapporten omhandler svarene i spørreskjemaet. Antall svar på de enkelte spørsmål kan variere noe. Når resultatet er oppgitt som en prosentandel som svarer det ene eller andre, vil det som regel si prosenten av antall gyldige svar på det aktuelle spørsmålet. De som har svart på spørsmålene blir i det følgende kalt for respondentene. Bakgrunnsdata og produksjon Det var til sammen 2113, 1651 menn og 472 kvinner, som svarte på spørreskjemaet i 2010. Det er en liten nedgang fra totalt 2501 svar i 2009. Av de som svarte var det 32 menn og 12 kvinner som hadde svart på det egne avløserskjemaet. Tabell 1 viser den regionvise fordelingen for respondentene. Det kan ut fra dette se ut som om LHMS har størst oppslutning i Midt-Norge og på Østlandet. Det var i alt 1924 der det forelå opplysning om type medlemskap i LHMS. Medlemsform i LHMS og medlemskapets varighet for h.h.v. menn og kvinner er vist i tabell 2. Tabell 1. Regionvis fordeling for de 2113 som deltok i undersøkelsene i 2010. Gårdbrukere Avløsere Region Antall Prosent Antall Prosent Østlandet 517 24,9 12 27,3 Sør-sørvestlandet 298 14,3 7 15,9 Vestlandet 186 8,9 2 4,5 Midt-Norge 725 34,9 11 25,0 Nord-Norge 350 16,8 12 27,3 Ukjent 3 0,1 - - Total 2079 100,0 44 100,0 1
Tabell 2. Type og varighet av medlemskap i LHMS for de av respondentene der det fantes opplysninger om dette. Medlems- Type Antall år i LHMS* * Gjelder gårdbrukere Menn () Kvinner () Alle () Antall svar 1486 (100) 429 (100) 1924 (100) Hovedmedlem 1279 (86) 175 (41) 1459 (76) Tilleggsmedlem 175 (12) 242 (56) 421 (22) Avløser/landbruksvikar 32 (2) 12 (3) 44 (2) Antall svar 1196 314 1510 < 1 år 312 (26) 87 (28) 399 (27) 1-3 år 294 (25) 87 (28) 381 (25) 4-6 år 155 (13) 45 (14) 200 (13) > 6 år 435 (36) 95 (30) 530 (35) Tabell 3 viser noen grunnlagsdata for respondentene i 2010 i forhold til produksjonsform. Det var 2080 som hadde oppgitt hovedproduksjonsform. Som det framgår er mjølkeprodusenter den klart største gruppa. Ellers er de gruppene som er av en viss størrelse rimelig like når det gjelder alderssammensetning, røykevaner og oppgitt alkoholforbruk. De fleste av respondentene er også gifte eller samboende. Av alle respondentene var 65,8 mellom 40 og 60 år. Avløserne er noe yngre med 54,6 under 40 år. Av de 1924 som hadde oppgitt medlemsstatus var 76 hovedmedlemmer i LHMS. Tabell 4 viser andel med hovedmedlemskap og arbeidsandel på gården for de 1880 som hadde gitt opplysninger om dette i forhold til produksjonsform. Av respondentene var det 237 kvinner og 1144 menn som arbeidet heltid på gården. Det var størst andel av de med mjølk, geit, gris, fjørfe/egg, poteter/grønnsaker og gardsturisme som hovedproduksjon som arbeidet heltid. Det var flere som oppga flere hovedproduksjoner. I slike tilfeller valgte vi å anta at melk gikk foran kjøtt, dyr gikk foran korn o.s.v. Tabell 3. Bakgrunnsdata for 2113 som har svart på spørreskjema ved helseundersøkelse i 2010 Kjønn Alder Røyker Alkohol Gift/ < 31 31-41- 51- >60 daglig hver sambo. Hovedproduksjon Antall menn 40 50 60 uke 1271 79,2 6,1 19,8 36,9 28,9 8,3 9,1 3,5 86,6 Kjøtt-/storfe 137 78,1 5,1 16,8 37,2 26,3 14,6 9,5 5,1 83,9 Sau 145 71,7 4,1 17,2 38,6 31,0 9,0 14,0 5,6 80,0 Geit 25 64,0 0,0 16,0 36,0 36,0 12,0 12,0 0 96,0 143 76,2 4,9 21,0 38,5 27,3 8,4 9,3 6,3 95,1 47 78,7 12,8 17,0 34,0 31,9 4,3 10,9 4,3 93,6 Potet/Grønnsaker 59 79,7 5,1 15,3 28,8 33,9 16,9 10,5 11,9 88,1 104 87,5 1,9 17,5 32,0 32,0 16,5 7,8 12,5 91,3 28 89,3 7,1 28,6 25,0 25,0 14,3 3,8 3,7 77,8 Inn på tunet 22 40,9 9,1 13,6 50,0 18,2 9,1 4,8 0 100 Gardsturisme 8 62,5 0,0 37,5 12,5 50,0 0,0 12,5 12,5 100 Avløser 44 72,7 20,5 34,1 25,0 15,9 4,5 9,1 2,4 71,4 Annet 57 66,7 8,8 15,8 36,8 33,3 5,3 12,3 10,5 83,9 Ukjent 33 1,6 9,1 12,1 42,4 30,3 6,1 18,5 6,9 77,4 Total* 2113 78,0 5,8 19,1 36,5 29,3 9,3 9,5 5,1 87,1 *Aldersfordelingen gjelder gårdbrukerne 2
Tabell 4. Medlemsskap i LHMS og arbeidsandel for de som svarte på spørreskjema ved helseundersøkelsen i 2010 Hovedmedlem Arbeidsandel på gården Heltid Deltid Samdrift Bare Hovedproduksjon utenfor 78,5 75,5 17,0 13,5 1,9 Kjøtt-/storfe 81,6 61,2 43,9 4,3 1,7 Sau 82,6 42,8 59,3,7 3,7 Geit 62,5 72,0 30,4,0,0 75,0 77,0 24,6 1,5 2,3 86,7 78,7 17,8 0 4,4 Potet/Grønnsaker 75,0 91,5 8,5 1,7,0 89,1 36,5 57,8 3,9 3,9 63,6 38,5 20,0 8,3 16,7 Inn på tunet 64,7 50,0 57,1 0,0 Gardsturisme 85,7 25,0 37,5 0 37,5 Annet 59,3 55,6 30,9 5,6 9,1 Ukjent 31,0 24,2 9,1 0 18,2 Total 78,3 69,4 25,6 9,2 2,7 Tabell 5. Oppgitt hovedyrke for menn og kvinner. Gårdbruker Annet yrke Vet ikke Alle Mann 1373 171 41 1585 Kvinne 313 105 24 442 Alle 1686 276 65 2027 Tabell 5 viser hva gårdbrukerne svarte på spørsmål om det å være gårdbruker ble ansett som hovedyrke. Blant kvinner og menn var det henholdsvis 70,8 og 86,6. Gjennomsnittlig driftstid med hovedansvar for bruket for de 1768 som hadde svart på dette var 17,9 år (0-49 år). Det var 249 som hadde overtatt de siste 5 årene hvorav 26 i 2010. De fleste av respondentene drev med mer enn en produksjonsform. Tabell 6 er en krysstabell som viser antall som drev med andre produksjonsformer i forhold til hovedproduksjonen. Av 1271 som hadde mjølkeproduksjon som hovednæring var det for eksempel 833 som også oppga kjøttproduksjon og 97 som drev med gris. Det var til sammen 234 som hadde oppgitt samme biproduksjon som hovedproduksjon, og de er tatt ut av tabellen. Arbeidsmiljøforhold For de som arbeidet utenfor gården ble det spurt om hva de kunne være utsatt for i dette arbeidet. Figur 1 viser oppgitt eksponering for støv, støy, gasser, kjemikalier, fysisk belastning og psykisk belasting etter kjønn hos til sammen 1444 som hadde svart på spørsmålet. Av menn og kvinner var det henholdsvis 28 og 30 som oppga fysisk belastning i arbeid utenfor gården. 3
Tabell 6. Biproduksjon i forhold til hovedproduksjon for de 2079 gårdbrukerne som deltok Biproduksjon Hovedproduksjon Sau Geit Potet/Grønnsa.k Korn/Oljeveks ter Inn på tunet Gardsturisme Annet 833 169 13 97 62 62 202 416 47 47 166 Kjøtt-/storfe 13 24 1 6 5 15 36 53 2 5 28 Sau 3 15 3 9 7 5 6 49 9 7 30 Geit 6 2 6 0 0 2 0 4 1 0 5 14 20 27 3 3 17 84 44 2 4 30 2 5 12 0 0 5 21 11 3 6 11 Potet/Grønnsaker 1 3 9 0 5 4 26 11 1 4 13 4 3 6 0 7 5 11 60 8 4 33 2 0 4 0 1 1 0 2 1 0 5 Inn på tunet 1 2 2 0 0 1 1 2 4 5 4 Gardsturisme 1 1 4 0 0 1 0 2 2 3 2 Annet 4 2 3 0 0 3 3 4 8 4 7 Total 51 886 281 20 125 92 121 385 662 81 89 327 Når det gjelder arbeidsmiljøet på gården regner vi med at det i det store og hele er kjent for de ulike produksjonsformene, og spørsmål om det er derfor i noen grad fra i år tatt ut av skjemaet. I stedet blir det nå spurt om hvordan gårdbrukeren selv vurderer standarden på driftsbygninger, maskinpark og orden og renhold. Dette er gjengitt i figurene 2-4. I det følgende er produksjonsgruppene sau og geit slått sammen og grønn omsorg, gårdsturisme, og ukjent (ikke oppgitt) slått sammen. 40 30 Andel oppgitt 20 Menn Kvinner Alle 10 0 Støv Fysisk belastning Kjemisk påvirkning Gass Støy Psykisk belastning Figur 1. Andel av 1133 menn og 311 kvinner som hadde svart på spørsmål om påvirkninger i arbeid utenfor gårdsbruket som oppga ulike spesifiserte arbeidsmiljøpåvirkninger 4
90 Andel svar 80 70 60 50 40 30 Alle 10 God Middels Dårlig Standarden på brukets driftsbygninger 80 Andel svar 70 60 50 40 30 Alle 10 God Middels Dårlig Standarden på på maskinparken 90 Andel svar 80 70 60 50 40 30 Alle 10 God Middels Dårlig Standarden på orden og renhold Figur 2-4. Standarden når det gjelder driftsbygninger, maskinpark og orden og renhold oppgitt av henholdsvis 2033, 2040 og 2038 av respondentene. 5
Helseforhold Kartlegging av helseforhold er en sentral del av helseundersøkelsene. Forekomst av ulike plager/sykdommer i forhold til hovedproduksjon blir nedenfor hovedsakelig framstilt i søylediagrammer. Et enkelt spørsmål om helse som er en del brukt også i andre spørreundersøkelser er Hvordan er helsa di for tida?. Figur 5 viser fordelingen av svar etter hovedproduksjonstype. For hovedproduksjon gris, fjørfe og egg, korn og oljevekster, skogsdrift og blant avløserne var det over 80 som svarte at helsa var god eller svært god. Gjennomsnitt for alle var 73,7. 80 Andel svart 60 40 Avløserne Alle gårdbrukerne Dårlig Ikke helt god God Svært god Hvordan er helsa di for tida? Figur 5. Svar fra 2086 respondenter på spørsmål om hvordan de ser på egen helse. Figur 6 viser prosentandel som oppga ulike muskel-skjelettplager i forhold til hovedproduksjon. Det spørres der om man de siste 12 måneder har søkt behandling for belastningsplager i nakke/skuldre, korsrygg, arm/hand, hofte/kne/fot. Oppgitt forekomst av luftveisplager i de ulike gruppene er vist i figur 7. Det ble i år også her spurt om man hadde søkt lege for slike plager det siste året. De som driver med gris har mest hoste og tungpust, de som driver med skogsdrift har mest høysnue, de som driver med fjørfe og egg har mest feberepisoder og piping i brystet, mens de som driver med poteter og grønnsaker har mest astma. Jevnt over er forekomsten av luftveisplager ikke spesielt høy. Tabell 7 viser hvor mange fra de ulike driftsformene som hadde oppgitt noen form for belastningslidelse eller luftveislidelse og hvor stor andel av disse som mente at denne lidelsen kunne ha sammenheng med deres arbeid i landbruket. 6
Tabell 7. Antall og andel fra de ulike hovedproduksjonsformene som hadde oppgitt noen form for belastningslidelse eller luftveiselidelse og andel som oppga at lidelsen hadde sammenheng med deres arbeid i landbruket. Belastningsplager Luftveislidelser Antall og andel Andel arbeidsrelasjon Antall og andel Andel arbeidsrelasjon* 560 44,1 81,8 313 24,6 66,7 60 43,8 66,1 30 21,9 57,8 82 48,2 73,8 41 24,1 50,0 64 44,8 73,8 30 21,0 62,8 21 44,7 59,1 12 25,5 40,0 28 47,5 75,0 12 20,3 38,9 50 48,1 66,0 22 21,2 36,4 6 21,4 45,5 8 28,6 27,3 60 50,0 55,6 27 22,5 28,3 Avløserne 10 22,7 40,0 7 15,9 ** Alle gårdbrukerne 931 44,8 76,0 495 23,8 59,1 * Innebefatter også hudlidelser ** Opplysninger mangler Figur 8 viser forekomsten av andre sykdommer og helseplager som respondentene hadde søkt lege for det siste året. For disse forholdene ble det ikke spurt om arbeidsrelasjon. En siste gruppe her som ikke er tatt med i figuren var andre helseplager, jevnt over 30-40 av gårdbrukerne og 16 av avløserne hadde søkt lege det siste året for andre helseplager enn de som er spesifisert.. Det forelå gyldige lungefunksjonsundersøkelser ved hjelp av spirometri for 1797 av gårdbrukerne og 40 av avløserne. Ved undersøkelsene blir det målt forsert vitalkapasitet (FVC) som er det volumet luft som kan pustes ut etter en maksimal innånding og forsert ekspirasjonsvolum i ett sekund (FEV1) som er det volumet luft som man klarer å puste ut i løpet av det første sekundet av utåndingen. Det tilstrebes at det brukes standardiserte metoder ved målingene. Det er som sagt nytt av året at de målte verdiene registreres og at det regnes ut såkalte ventete verdier på grunnlag av et normalmateriale beregnet fra målte verdier hos symptomfrie kvinner og menn fra Oslo der kjønn, alder og høyde inngår i utregingen. Tabell 8 viser gjennomsnittlige målte og forventete verdier av FVC og FEV1 og prosent av den observerte verdien i forhold til den ventete. Tabellen viser også gjennomsnittsverdier for FEV1 som er hvor stor andel FEV1 utgjør av FVC og som normalt helst skal være over 75. Når vi bruker en såkalt t-test til å sammenligne gårdbrukerne med et norsk normalmateriale har alle gruppene av gårdbrukere statistisk signifikant lavere lungefunksjonsverdier enn ventet. Grad 1 av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) defineres som en tilstand der man har symptomer i form av hoste og/eller tungpustethet og der FEV1 <70 av forventet verdi. Selv om lungefunksjonsverdiene jevnt over var lavere enn ventet var det likevel bare 20 (1,2 ) av de1671 gårdbrukere der det forelå opplysninger som tilsa at personen fylte kriteriene for å ha KOLS grad 1. Av 40 avløsere var det én som fylte kriteriene. Ved helseundersøkelsene ble det også gjort en hørselsundersøkelse (audiometri) der det registreres høreterskel for forskjellige tonefrekvenser. Ut fra det kan en se om det hos respondentene foreligger ulike grader av hørselsskade. Figur 9 viser forekomsten av hørselsskader i forhold til hovedproduksjon. Man snakker om støyskade II når hørselstapet i et eller flere av frekvensområdene 3000,4000 eller 6000 Hz er større enn 40 desibel (db) samtidig som hørselstapet ved 2000 Hz ikke overstiger 20 db. Ved støyskade grad III gjelder den første betingelsen fortsatt samtidig som hørselstapet ved 2000 Hz overstiger 20 db. Til sammen var det 454 (23,7 ) av 1917 gårdbrukere som hadde støyskade grad II eller III. 7
40 Andel søkt lege siste året 30 10 Avløserne Alle gårdbrukerne Nakke Korsrygg Arm Hofte 40 Andel søkt lege siste året 30 10 Avløserne Alle gårdbrukerne Hoste Tungpust Høysnue Feberepisoder Piping i brystet Astma 40 Andel søkt lege siste året 30 10 Avløserne Alle gårdbrukerne Hud Fordøyelse Hjerte-kar Psykiske/Søvn Figur 6-8. Oppgitte helseplager I form av belastningslidelser, luftveisplager og andre helseplager hos respondentene 8
Tabell 8. Gjennomsnittlige lungefunksjonsverdier for 1797 gårdbrukere etter hovedproduksjon og 40 avløsere Spirometri Gjennomsnitt FVC i liter Gjennomsnitt FEV1 i liter FEV1 Obs (SD) Ventet* (SD)** av ventet Obs (SD) Ventet* (SD) av ventet 3,68 4,07 90,4 4,64 5,00 92,8 79,67 (0,74) (0,70) (0,92) (0,84) 3,62 3,98 90,8 4,57 4,90 93,2 79,45 (0,76) (0,75) (0,97 (0,89) 3,49 3,86 90,4 4,43 4,74 93,5 78,93 (0,80) (0,77) (0,99) (0,94) 3,60 4,05 89,0 4,54 4,97 91,4 79,30 (0,73) (0,69) (0,83) (0,84) 3,74 4,16 89,9 4,73 5,07 93,2 79,63 (0,77) (0,73) (1,04) (0,91) 3,73 4,13 90,3 4,67 5,10 91,6 80,18 (0,81) (0,70) (0,97) (0,82) 3,89 4,13 94,3 4,88 5,11 95,6 79,92 (0,78) (0,56) (0,99) (0,66) 3,62 4,02 89,9 4,52 4,93 91,7 80,33 (0,70) (0,78) (0,88) (0,90) 3,63 4,01 90,5 4,53 4,92 92,1 80,30 (0,77) (0,76) (0,93) (0,91) Avløserne 3,35 4,13 81,3 4,11 4,96 82,8 81,6 (1,35) (0,83) (1,63) (1,03) Alle gårdbrukerne 3,66 4,05 90,4 4,61 4,97 92,8 79,63 (0,75) (0,71) (0,93) (0,86) * Se vennligst tekst. ** Verdi som angir spredningen på verdiene i et gjennomsnitt også kalt standardavvik. 50 40 30 10 Avløser Alle* Normal hørsel Støyskade Grad I Støyskade Grad II Støyskade Grad III Annen redusert hørsel Figur 9. Resultater av hørselsundersøkelser hos til sammen 1963 av respondentene 9
Forekomsten av skader og ulykker ble registrert ved å spørre om respondentene hadde vært utsatt for dette i løpet av det siste året. Ved skade ble det også spurt om denne i tilfelle var meldt til NAV som yrkesskade. Tabell 9 viser at de som drev med mjølk og gris som hovedproduksjon, hadde den høyeste skadeforekomsten med til sammen 77,7 av alle skadene. Om lag halvparten av alle skadene ble meldt til NAV I figur 10 gis det en framstilling av andel fra de ulike produksjonsgruppene som i løpet av det siste året hadde vært sykemeldt. 65,6 hadde ikke vært sykemeldt det siste året. Når det gjelder sykmelding over 8 uker gjenspeiles tallene fra skadeforekomsten ganske godt. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt sykefraværet i tilfelle hadde relasjon til forhold på arbeid var det de som driver med mjølk og kjøttproduksjon, som anga dette i størst grad. Tabell 9. Antall og andel skader for de ulike produksjonsformene og andel av skadene meldt til NAV. Antall og andel med skade det siste året Andel meldt til NAV 116 10,2 50,0 10 8,3 40,0 14 9,2 50,0 13 10,0 76,9 2 4,7 50,0 2 3,9 0,0 3 3,0 100,0 1 5,0 100,0 5 5,1 60,0 Avløserne* 1 2,9 100,0 Alle gårdbrukerne 166 8,9 52,4 * Av 35 svar 80 60 40 Avløser Alle* Ingen sykmelding Mindre enn 16 dager Mindre enn 8 uker Mer enn 8 uker Sammenheng med arbeid** Figur 10. Sykmeldinger det siste året og mulig arbeidsrelasjon 10
Forebygging og andre forhold En viktig del av målsettingen for LHMS er at medlemskap skal føre til økt oppmerksomhet om helse, miljø og sikkerhet på gården. Det blir derfor i spørreskjemaet også spurt om gårdbrukerne det siste året har iverksatt tiltak for skadeforebygging, risikokartlegging, bedring av det fysiske arbeidsmiljøet, økt bruk av personlig verneutstyr eller økt trivsel. Figur 11 viser at hvor stor andel av medlemmene som har gjort slike tiltak. Av de som driver med korn og oljevekster er det 46,2 som har gjort tiltak for å forebygge skader og 41,3 som hadde gjort risikokartlegging. For alle var det 34,5 som rapporterte tiltak for fysisk sikring, 22,7 økt bruk av verneutstyr og 32,7 tiltak for bedret egen trivsel. 50 Andel med tiltak 40 30 10 Alle Skadeforebyggende tiltak Risikokartlegging Bedring av fysisk arbeidsmiljø Økt bruk av verneutstyr Bedret trivsel Figur 11. Forebyggende tiltak rapportert gjennomført av gårdbrukerne det siste året I spørreskjemaet blir gårdbrukerne også bedt om å angi hvorvidt de var helt enige, delvis enige, delvis uenige eller helt uenige i følgende positive og negative utsagn om hvordan det er å være gårdbruker. Jeg har et variert og interessant arbeid Arbeidet gir meg liten eller ingen utfordring / personlig utvikling Skriftlig dokumentasjon er nødvendig for å forbedre og kvalitetssikre drifta Jeg ser positivt på mulighetene for videre drift og utvikling av denne gården Dagens rammebetingelser gjør videre drift av denne gården umulig For meg betyr det mer at det er noen, og ikke hvem, som overtar etter meg Å være min egen herre betyr mye for meg Arbeidet som bonde gjør meg ensom Papirer og formaliteter dreper arbeidslysten Jeg har god tilgang til avløsning for ferie og fritid Jeg savner ferie og fritid Jeg er i tvil om noen i familien vil drive gården videre 11
Tabell 10 viser andelen svar på utsagnene. Ut fra svarene kan det se ut som om gårdbrukerne jevnt over har det ganske bra for eksempel ved at det stort sett var nesten 100 som var helt eller delvis enige i at det å arbeide som bonde er interessant og variert. For alle var det likevel 44,7 som sa seg delvis eller helt enige i at arbeidet på gården er ensomt. Tabell 10. Gårdbrukernes syn angitt som prosent andel av de ulike svaralternativene på en del forhold omkring driften av gården. Spørsmål Jeg har et variert og interessant arbeid Arbeidet gir meg liten eller ingen utfordring/ personlig utvikling Skriftlig dokumentasjon er nødvendig for å forbedre og kvalitetssikre drifta Jeg ser positivt på muligheter for utvikling og videre drift av gården Dagens rammebetingelser gjør videre drift av gården umulig Det betyr mer at noen overtar, ikke hvem Å være min egen herre betyr mye for meg Arbeidet som bonde gjør meg ensom Papirer og formaliteter dreper arbeidslysten Jeg har god tilgang på avløsning for ferie og fritid Jeg savner ferie og fritid Forts. Kjøtt/ storfe Sau/ geit Fjørfe/ egg Poteter/ Grønnsaker Korn/ Oljevekster Annet/ ukjent Helt enig 72,0 69,6 71,2 76,2 88,9 72,9 68,7 55,6 75,5 72,3 Delvis enig 26,4 27,4 27,6 23,8 8,9 27,1 30,3 38,9 22,4 26,1 Delvis uenig 1,4 2,2 1,2 0,0 0,0 0,0 1,0 0,0 2,0 1,2 Helt uenig 0,2 0,7 0,0 0,0 2,2 0,0 0,0 5,6 0,0 0,3 Helt enig 2,8 3,7 1,8 2,1 4,4 5,3 2,0 5,9 11,1 3,2 Delvis enig 12,3 13,3 16,7 12,0 4,4 7,0 13,1 29,4 8,1 12,4 Delvis uenig 28,0 28,1 26,8 24,6 28,9 22,8 33,3 11,8 24,2 27,5 Helt uenig 56,9 54,8 54,8 61,3 62,2 64,9 51,5 52,9 56,6 56,9 Helt enig 26,0 31,6 32,7 42,6 35,6 35,1 37,8 18,8 36,6 29,6 Delvis enig 51,3 39,8 48,2 46,1 44,4 47,4 45,9 68,8 45,2 49,2 Delvis uenig 16,1 18,0 14,3 5,7 13,3 12,3 12,2 12,5 10,8 14,7 Helt uenig 6,7 10,5 4,8 5,7 6,7 5,3 4,1 0,0 7,5 6,5 Helt enig 50,6 52,6 54,1 59,2 82,2 64,3 45,9 55,6 67,4 53,3 Delvis enig 34,2 26,7 31,8 31,0 13,3 26,8 41,8 38,9 23,9 32,5 Delvis uenig 11,5 14,1 9,4 8,5 2,2 8,9 9,2 5,6 7,6 10,6 Helt uenig 3,7 6,7 4,7 1,4 2,2 0,0 3,1 0,0 1,1 3,5 Helt enig 5,4 7,5 4,7 2,8 6,7 0,0 8,1 12,5 3,4 5,3 Delvis enig 27,2 26,9 30,8 21,8 6,7 21,4 28,3 31,3 24,1 26,4 Delvis uenig 38,5 41,8 30,8 28,2 26,7 32,1 34,3 25,0 29,9 36,2 Helt uenig 28,8 23,9 33,7 47,2 60,0 46,4 29,3 31,3 42,5 32,1 Helt enig 32,3 30,0 29,5 36,0 33,3 25,0 11,5 35,3 32,9 31,0 Delvis enig 38,8 40,0 42,2 41,0 33,3 30,4 39,6 35,3 37,8 38,9 Delvis uenig 20,0 20,0 18,7 19,4 26,7 25,0 34,4 11,8 15,9 20,6 Helt uenig 8,9 10,0 9,6 3,6 6,7 19,6 14,6 17,6 13,4 9,5 Helt enig 57,8 61,7 61,2 57,3 60,0 54,4 49,5 47,1 54,2 57,6 Delvis enig 35,4 33,8 33,5 38,5 40,0 38,6 46,4 47,1 33,7 36,1 Delvis uenig 5,4 2,3 3,5 2,8 0,0 3,5 4,1 5,9 7,2 4,7 Helt uenig 1,4 2,3 1,8 1,4 0,0 3,5 0,0 0,0 4,8 1,6 Helt enig 9,9 15,8 12,4 6,3 11,1 5,3 5,2 0,0 3,8 9,6 Delvis enig 37,1 35,3 29,0 29,6 22,2 31,6 38,5 47,1 29,5 35,1 Delvis uenig 28,2 27,8 27,8 28,9 28,9 22,8 29,2 17,6 28,2 28,0 Helt uenig 24,8 21,1 30,8 35,2 37,8 40,4 27,1 35,3 38,5 27,3 Helt enig 21,3 27,3 23,2 11,3 28,9 18,2 18,6 23,5 20,7 21,1 Delvis enig 45,8 47,0 40,5 42,3 33,3 45,5 44,3 58,8 44,8 44,9 Delvis uenig 23,7 15,9 23,2 33,8 22,2 21,8 20,6 11,8 23,0 23,5 Helt uenig 9,2 9,8 13,1 12,7 15,6 14,5 16,5 5,9 11,5 10,5 Helt enig 31,6 26,3 28,4 33,1 44,4 28,6 27,1 33,3 26,3 30,9 Delvis enig 36,9 33,8 38,5 45,8 37,8 37,5 35,3 40,0 32,5 37,3 Delvis uenig 19,7 25,6 23,1 12,0 6,7 21,4 17,6 26,7 22,5 19,6 Helt uenig 11,8 14,3 10,1 9,2 11,1 12,5 20,0 0,0 18,8 12,2 Helt enig 24,7 29,1 15,7 14,7 11,1 5,3 4,3 6,3 19,1 21,3 Delvis enig 38,9 38,1 41,6 46,9 33,3 50,9 26,1 43,8 39,3 39,3 Delvis uenig 22,2 17,9 21,1 26,6 24,4 24,6 39,1 25,0 23,6 23,1 Helt uenig 14,1 14,9 21,7 11,9 31,1 19,3 30,4 25,0 18,0 16,2 Alle 12
Tabell 10 forts. Spørsmål Papirer og formaliteter dreper arbeidslysten Jeg har god tilgang på avløsning for ferie og fritid Jeg savner ferie og fritid Jeg er i tvil om noen i familien vil drive gården videre Kjøtt/ storfe Sau/ geit Fjørfe/ egg Poteter/ Grønnsaker Korn/ Oljevekster Annet/ ukjent Helt enig 21,3 27,3 23,2 11,3 28,9 18,2 18,6 23,5 20,7 21,1 Delvis enig 45,8 47,0 40,5 42,3 33,3 45,5 44,3 58,8 44,8 44,9 Delvis uenig 23,7 15,9 23,2 33,8 22,2 21,8 20,6 11,8 23,0 23,5 Helt uenig 9,2 9,8 13,1 12,7 15,6 14,5 16,5 5,9 11,5 10,5 Helt enig 31,6 26,3 28,4 33,1 44,4 28,6 27,1 33,3 26,3 30,9 Delvis enig 36,9 33,8 38,5 45,8 37,8 37,5 35,3 40,0 32,5 37,3 Delvis uenig 19,7 25,6 23,1 12,0 6,7 21,4 17,6 26,7 22,5 19,6 Helt uenig 11,8 14,3 10,1 9,2 11,1 12,5 20,0 0,0 18,8 12,2 Helt enig 24,7 29,1 15,7 14,7 11,1 5,3 4,3 6,3 19,1 21,3 Delvis enig 38,9 38,1 41,6 46,9 33,3 50,9 26,1 43,8 39,3 39,3 Delvis uenig 22,2 17,9 21,1 26,6 24,4 24,6 39,1 25,0 23,6 23,1 Helt uenig 14,1 14,9 21,7 11,9 31,1 19,3 30,4 25,0 18,0 16,2 Helt enig 21,0 17,7 26,9 15,9 6,8 11,1 9,2 5,9 13,5 19,3 Delvis enig 31,0 37,1 28,8 27,3 22,7 25,9 23,0 35,3 41,9 30,7 Delvis uenig 24,9 21,8 24,4 29,5 25,0 27,8 37,9 23,5 24,3 25,6 Helt uenig 23,1 23,4 20,0 27,3 45,5 35,2 29,9 35,3 20,3 24,4 Alle Diskusjon Samtidig som spørreskjemaene har blitt noe revidert, er det også nytt av året at de blir lest optisk av oss ved Det medisinske fakultetet på NTNU for opprettelse av en analysefil. I den sammenheng er vi helt avhengige av at skjemaene er fullstendig og korrekt utfylt og at alle kryss og tall er skrevet slik de skal. Ellers er et slikt system sårbart for feil som det tar uendelig mye tid å forsøke å rette opp. I sammenheng med utfyllingen av skjemaene er det også av betydning at rett skjema fylles ut for henholdsvis gårdbrukere og avløsere slik at de havner i rett gruppe i analysene. For å kunne følge med over tid er det også nødvendig at medlemsnummer i LHMS fylles ut for hver enkelt respondent, og ikke nummer på avløserring eller lignende. På spørreskjemasvarene fra 2010 er det angitt færre skader enn i 2009. Det er i 2010 nesten en halvering av skader for hovedproduksjonene (fra 18,1 til 10,2), (fra 17,8 til 8,3) og (fra 16,3 til 9,2). Total andel oppgitte skader gikk ned fra 15,8 i 2009 til 8,9 i 2010. Andelen av skadene som ble meldt til NAV var stabilt god. Nedgangen i skadeforekomst er en gledelig utvikling som kanskje kan ses i sammenheng med at LHMS og landbruket generelt de senere årene har hatt økt oppmerksomhet om skadeforebygging bl.a. gjennom to store prosjekter som ledes fra Arbeidsmedisinsk avdeling på St. Olavs Hospital og Senter for bygdeforskning med støtte fra henholdsvis Gjensidigestiftelsen og Norges forskningsråd. Med relativt små variasjoner viser resultatene at medlemmene av LHMS har helseforhold som trolig ikke skiller seg særlig fra andre grupper og at de synes å ha en rimelig oppmerksomhet omkring HMS-forhold på gården trolig i noen grad med hjelp fra LHMS. Når om lag en tredjedel av respondentene rapporterer om HMS tiltak det siste året, så er vel det også en konsekvens av nettopp det at de er medlemmer av LHMS og får hjelp med HMSkartlegging derfra. Når undersøkelsen i 2010 viste at 23,7 av deltagerne hadde støyskade grad II eller III så kan det synes som et urovekkende høyt tall. Det kan imidlertid være greit å se dette i forhold til at støyskader er relativt vanlig også ellers i arbeidslivet. I 2010 ble det fra norske leger meldt 1752 støyskader som yrkessykdom. Vi må også være klar over at det som framkommer i LHMS sin undersøkelse er hvor mange som har nedsatt hørsel på et visst nivå 13
uten at det i skjemaet blir tatt stilling til hva som er årsaken. Når det er sagt, er det klart at støy fortsatt er en utfordring i landbruket der systematisk forebygging med støyreduksjon og hørselvern er de eneste virksomme tiltakene. Et sentralt spørsmål i alle typer epidemiologisk registrering av påvirkningsfaktorer og helseforhold er alltid hvem man sammenligner med. Ordningen med registrering av data fra helseundersøkelsene i regi av LHMS er rent beskrivende uten at det er lagt opp til å inkludere sammenligningsgrupper slik en ville ha gjort i en mer vitenskapelig tilnærming. Også i år har vi sett på resultatene av spørreskjemaregistreringen i forhold til oppgitt hovedproduksjon. Dette er gjort ut fra det forhold at gårdbrukere som driver med forskjellig produksjon også har forskjellige påvirkninger. Med tiden kan det antakelig også være nyttig å se på tidstrender ut fra en slik tilnærming. I denne sammenhengen må en imidlertid også være klar over at enkelte av gruppene blant respondentene blir for små til å kunne foreta meningsfulle sammenligninger. Utvikling i spirometriverdier kan det nå bli mulig å følge over tid ved at utviklingen hos forskjellige grupper av gårdbrukere kan sammenlignes med andre. Det var kanskje litt påfallende at alle gruppene av gårdbrukere i årets undersøkelse hadde lavere verdier enn ventet når vi sammenlignet med et norsk såkalt normalmateriale, men det er da greit å være klar over at de normalverdiene som vi brukte har man kommet fram til ved målinger hos personer som ikke hadde noen lungesykdom og som heller ikke hadde noen symptomer fra luftveiene. En annen endring av spørreskjemaene fra 2010 er noen grad av harmonisering av spørsmålene med andre undersøkelser så som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og undersøkelser som drives i regi av Senter for bygdeforskning ved NTNU, bl.a. Trender i norsk landbruk. Det gir muligheter for å sammenligne resultatene fra helseundersøkelsene i regi av LHMS med data fra andre undersøkelser. Med noen begrensninger må resultatene fra helseundersøkelsene i regi av LHMS fra år til år likevel sies å være rimelig representative tverrsnitt av forholdene blant medlemmene og kunne være til nytte i arbeidet for arbeidsmiljøforbedringer og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Trondheim juli 2011 14