HVA ER VIKTIG FOR SERVICENÆRINGENE? - næringspolitisk program for NHO Service

HVA ER VIKTIG FOR SERVICENÆRINGENE? - næringspolitisk program for NHO Service

Forord NHO Service er servicenæringenes landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Landsforeningen representerer medlemmene i både arbeidsgiver- og næringspolitiske saker, og har flere underliggende bransjeforeninger. Vi organiserer servicebedrifter som er profesjonelle utførere av tjenester som for andre bedrifter er sekundære oppgaver. Våre medlemsbedrifter leverer blant annet tjenester innen renhold, vakt- og sikkerhet, bemanning, attføring, facility management, eldreomsorg, spesialisthelsetjeneste, samt bedriftshelsetjenester og ambulansedrift. Per august 2009 organiserer NHO Service om lag 1.300 bedrifter som samlet har 57.000 årsverk, 140.000 ansatte og 37 milliarder kroner i årlig omsetning. Sektoren er sterkt voksende. Å yte operativ service er et fag som krever god logistikk, stadig utvikling av endrede arbeidsmetoder og klok personalbehandling. Innkjøpere i offentlige og privat sektor er ofte i villrede når ulike tilbud skal vurderes mot hverandre. En konsekvens kan bli at useriøse aktører vinner frem med tilbud som innebærer uverdige vilkår for ansatte, og tap for seriøse konkurrenter som respekterer lov og tariffavtaler. NHO Service arbeider målrettet for å sikre økt seriøsitet i deler av servicebransjen. NHO Service er svært opptatt av å sikre likeverdig konkurranse om servicetjenester. Det gir publikum og kunder gode tjenesteleveranser, og kan frigjøre både økonomiske og humane ressurser til andre oppgaver. Ikke minst bør dette være et viktig perspektiv i stat, kommuner og helseforetak. Private servicebedrifter kan ved sin effektivitet og ekspertise bidra til at det for eksempel blir mer ressurser til skole og helse. Nettopp derfor bør de også slippe til man bør våge å sammenligne alternativene før valget om tjenesteleverandør fattes. I dette heftet beskrives viktige tiltak for å sikre en sunn og vital tjenesteproduksjon i Norge. Våre krav er begrunnet i behovet for likeverdig konkurranse om oppdragene til beste for brukere, forvaltning og næringsliv. Verdiskapende konkurranse kommer alle parter til gode. Petter Furulund Adm. direktør NHO Service 02

Generelle rammevilkår Servicebedriftene er svært arbeidsintensive virksomheter. Ofte utgjør lønnskostnadene om lag 80 prosent av virksomhetens totale utgifter. Dette innebærer at de både er ekstra sårbare for justeringer i nasjonalt lønnsnivå og for andre kostnader relatert til de ansatte. Vi må erkjenne at seriøs tjenesteleveranse forholdsvis lett kan erstattes gjennom opprettelse av enkeltpersonsforetak som opererer i randsonen i forhold til hva som er lovlig og forsvarlig. Dette fordrer særlige tiltak for å sikre gode arbeidsplasser i seriøse servicebedrifter i fremtiden. Arbeidsintensive servicetjenester er kostbare i Norge. Det er behov for skattelette for lave inntekter for å sikre høy sysselsetting og forsvarlige lønnsoppgjør. Økte overføringer til kommunene og til sykehusene må ikke sementere dårlige løsninger og umoderne arbeidsprosesser. Arbeidsintensive bransjer må ikke finansiere mindre arbeidsintensive næringers bruk av generelle ordninger som for eksempel Avtalefestet pensjon (AFP). 03

Konkurranse Norge er et høykostland. Det krever god organisering, hensiktsmessige arbeidsmetoder og bruk av ny teknologi for at vi også i fremtiden skal klare å levere gode tjenester til innbyggerne. Uten en økende og mer bevisst bruk av private aktører og konkurranse som fornyelsesdriver, fraskriver myndighetene seg muligheten til samarbeid med tusenvis av gode hoder som kan bidra til de beste og mest bærekraftige løsningene. Vi tør påstå at verken det offentlige eller det private klarer oppgavene alene. Vi må bruke kreftene sammen. Konkurranse om tjenesteleveranser i ordnede former bidrar først og fremst til nytenking og positiv utvikling. Men også til et mer mangfoldig tilbud, valgfrihet for brukerne, fokus på kvalitet og en mer hensiktsmessig ressursbruk. Konkurranse gir bedre demokratisk kontroll med det offentliges tilbud til befolkningen og økt kunnskap om hvordan fellesskapets midler forvaltes. Det er ikke et mål at offentlige tjenester alltid skal utføres av private leverandører. Samfunnet er tjent med en viss grad av offentlig tjenesteproduksjon. Det er imidlertid et mål at stat og kommune ikke betaler mer enn nødvendig for tjenester som det offentlige finansierer. Vi har for mange uløste oppgaver og for mange ventelister til at det offentlige kan tillate seg å ikke stadig søke forbedringer. Ofte igangsettes positive endringsprosesser i offentlige virksomheter som følge av at det åpnes for alternative oppgaveløsere. Erfaring tilsier at selve konkurranseeksponeringen i seg selv bidrar til bevissthet om dagens tjeneste, økt effektivitet og høyere kvalitet på tjenesten. Offentlige virksomheter får ideer fra hvordan private aktører utfører arbeidet, og ved å implementere disse i egen drift, styrkes tjenesten. 04 Dersom vi ønsker en offentlig sektor som er best mulig, trengs et korrektiv. Verdiskapende konkurranse bidrar til økt bevissthet om arbeidsprosesser, initierer nytenking og frigjør ressurser til andre oppgaver. Konkurranse gir også ansatte mulighet til å velge mellom ulike arbeidsgivere, og dermed motiveres lederne til å fokusere på et godt arbeidsmiljø for å beholde kompetanse. Det må åpnes for mer konkurranse om tjenesteleveranser til offentlig sektor. På noen områder kan kortvarige kontrakter hindre investering i opplæring, innføring av ny teknologi og skape utrygghet. Når tjenestene som konkurransen gjelder har personlig betydning for borgerne, slik tilfellet for eksempel er ved sykehjemsdrift, eller medfører større investeringer, bør kontraktsperioden i utgangspunktet være rundt seks år. Eksempel Etter at flyselskapet Norwegian i 2002 utfordret SAS Braathens til konkurranse om innenlandske flyruter, ble billettprisene redusert. Norske bedrifter sparte vel 120 millioner kroner på tre år som en konsekvens av dette. I samme periode sparte det offentlige 50 millioner kroner på billigere flypriser. Forbrukerne er farer at det har blitt både enklere og billigere å reise med fly. Flere har fått mulighet til å reise på feie og på besøk til familie og venner.

Momsnøytralitet for staten og helseforetakene Hensynet til likeverdige konkurransevilkår og hensynet til en best mulig forvaltning av offentlige midler, tilsier innføring av en momsnøytral ordning for staten og helseforetakene. Nøytralitet innebærer at moms ikke skal påvirke kjøpsmønsteret. Dette samsvarer med forutsetningene for momssystemet. Verken staten eller helseforetakene driver i særlig grad momspliktig virksomhet. Momsregelverket fører da til at de ikke kan trekke fra inngående avgift på varer og tjenester de kjøper fra eksterne leverandører. Merverdiavgiften blir altså en endelig kostnad og et økonomisk incentiv for staten og helseforetakene til å utføre oppgaver som renhold, kantine- og vaskeridrift og vakthold med egne ansatte. For kommuner og fylkeskommuner er dette løst ved momskompensasjonsordningen. Kommunene kan fritt velge tjenesteleverandører ut fra kvalitet og pris på tjenesten, uten at momskostnader blir styrende for valget. Kommunene kan altså oppnå reell konkurranse om driften av kantinen i kommunehuset. Om tjenesten skal leveres av en privat bedrift eller av kommunens egen ansatte avgjøres ut fra hvem som leverer det beste tilbudet. Når kommunen kan velge den mest hensiktsmessige driftsform, vil ressurser til viktige velferdsoppgaver for borgerne ofte frigjøres. Denne muligheten går staten og helseforetakene glipp av. I dag må staten og helseforetakene betale 25 prosent moms når de kjøper tjenester. For i det hele tatt å være konkurransedyktig må bedrifter som for eksempel ønsker å tilby vaskeritjenester til et sykehus, tilby sine tjenester 25 prosent billigere enn om samme tjenester blir utført av sykehusets ansatte. Virkningen av dette er at staten og helseforetakene hindres i å hente ut effektiviseringsgevinster. Gevinster som for eksempel kunne vært omgjort i flere og bedre helsetjenester. NHO Service mener Det må tilrettelegges for likeverdig konkurranse gjennom innføring av en nøytral momsordning for staten og helseforetakene. Dagens situasjon skjuler produktivitetspotensial innen service og tjeneste. Eksempel Sverige har innført en ordning med momsnøytralitet for leveranser av tjenester til sykehus. Østergøtlands len har dette for eksempel medført at man ved bruk av konkurranse om ikke-medisinske tjenester har frigjort mellom 20 og 30 prosent av ressursene som tidligere ble benyttet på området De friggjorte ressursene er i sin helhet overført til pasientformål. Kvaliteten på tjenestene holder minst samme nivå som tidligere, og er i noen tilfeller høyere. 05

Fornyelse og innovasjon Servicebransjene er en sterkt voksende og arbeidsintensiv sektor. Om vi i fremtiden skal ha tilstrekkelige arbeidskraftressurser for både å kunne tilby tilstrekkelige velferdstjenester av god kvalitet og samtidig sikre verdiskaping i øvrige sektorer, er det nødvendig med fornyelse og innovasjon i tjenestenæringene. Ordet innovasjon leder generelt tanken hen til tekniske oppfinnelser og fysiske gjenstander. Innovasjon i tjenestesektoren er ofte av organisatorisk og sosial karakter. Kjøpere av servicetjenester må etterspørre nye løsninger. Servicetjenester kan og bør beskrives før kontraktsinngåelse, og tjenesteleveransene kan og bør måles. Det er nødvendig med åpenhet for endring på alle nivå i bedriften, og at det skapes et arbeidsmiljø preget av trygghet for at ideer oppfattes positivt og behandles konstruktivt. Dessuten er det nødvendig at selskapet, og/eller en offentlig instans som leverer tjenester, tilrettelegger økonomisk for å utvikle nye ideer. Det er nødvendig å initiere utvikling av ny teknologi i samarbeid mellom tjenestesektorens humankapital og industriens produktutviklere. Det må etableres et sentralt miljø som kan samle kunnskap om innovative løsninger til inspirasjon for andre, samt bidra til forskning som grunnlag for innovasjon i tjenestesektoren. Forskningen bør være temabasert snarere enn bransjeorientert, og gi kunnskap som grunnlag for bedre offentlige anbudsprosesser. Innovasjon knyttet til arbeidsrelaterte prosesser i tjenesteproduksjon, går ofte tapt. På linje med obligatorisk protokoll for gjennomført anskaffelsesprosess, bør en gjensidig oppdragsgiver- og leverandørevaluering bli obligatorisk. Evalueringer bør favne alt fra behov, konkurransegrunnlag og gjennomføringsperioden. Et hovedelement bør være erfaringer fra bedrift og ansatte, og forslag til forbedringstiltak. Slike erfaringer bør anonymiseres og legges i en erfaringsdatabase på DIFIs anskaffelsesportal. Ved oppføring av ny bygningsmasse til bruk for skoler, sykehus, sykehjem m.m. bør man samarbeide tett med dem som skal bruke og drifte bygget. Det vil sikre effektiv arealutnyttelse, og en infrastruktur som gjør arbeidsdagen mer effektiv og smidig. 06

Eksempel Eksempel I Sverige har enkelte sykehus overlatt ansvaret for innkjøp og distribusjon av medisinsk utstyr helt ut til sengepostene, til en privat leverandør av facility management-tjenester. Dette har friggjort betydelige økonomiske ressurser, og har muliggjort en mer effektiv standardisering av produkter. Det er utviklet ny teknologi som sikrer svært høy matkvalitet for servering på sykehus, sykehjem og andre institusjoner til en lavere kostnad enn man i dag betaler. Teknologien gir valgfrihet for den enkelte hva gjelder meny og brukes med stor suksess på sykehus bl.a. i Stockholm. Denne teknologien har også vært prøvd ved Ullevål sykehus. Evalueringsrapporten fra dette forsøket bekrefter erfaringene fra Sverige. Om man i Norge tok denne nye matteknologeni i bruk vil man oppnåbedre livskvalitet for pasienter og beboere, og samtidig frigjøre ressurser. 07

8 Seriøsitet Konkurranse på like vilkår forutsetter at bedriftene som opererer i markedet etterlever lover og regler som gjelder for bransjen. Seriøsitet fordrer betaling av skatter og avgifter til det offentlige, at de ansatte behandles i henhold til lov- og avtalefestede krav, og at man ved bruk av underleverandører sjekker at disse oppfyller samme krav. Bedrifter som innfrir samfunnets forventninger om ordentlighet, opplever i dag å tape anbud til fordel for virksomheter som ikke gjør det. Nettopp derfor må arbeidslivets parter og myndighetene samarbeide for å sikre ordentlighet i bedriftene. NHO Service har i to tiår arbeidet før økt seriøsitet i servicenæringene. Arbeidet har vært konkret og målrettet, og blant annet resultert i: Bransjeinterne godkjenningsordninger for renholdsbedrifter, vakt- og sikkerhetsselskaper, og for virksomheter som tilbyr bedriftshelsetjenester. Bedriftsutviklingsprogrammer. Melde- og registreringsordning for bemanningsselskaper. Opplæringsprogrammer for ansatte. Utvikling av standardkontrakter og kvalitetssystem. Arbeidet for å sikre seriøsitet i servicesektoren kan aldri hvile. Det er fortsatt behov for seriøsitetsfremmende tiltak Eksempel Mye av renholdet som utføres av tjenesteleverandører i private hjem, unntas beskatning. Dersom vi legger til grunn at 5 prosent av alle norske husstander kjøper 4-8 timer renhold per måned og at inntektene for dette arbeidet ikke oppgis til beskatning, er den svarte omsetningen mellom 1 og 2 milliarder kroner. Det totale antallet årsverk som omfattes av dette er 8.000. Til sammenligning sysselsetter norske renholdsbedrifter i dag totalt vel 13.000 årsverk. Sverige har innført skattefradrag for husholdsnære tjenester for å komme problemet med svart arbeid i private hjem til livs. Dette har medført flere tusen nye bedriftsetableringer. Den svenske regjeringen har selv beregnet at skattefradraget er inntjent flere ganger som følge av at mange flere av dem som tilbyr tjenester i privatmarkedet nå arbeider i registrerte og seriøse servicebedrifter.

Sammenblanding av myndighetsutøvelse og offentlig næringsvirksomhet Ide senere årene har flere kommuner startet forretningsvirksomhet som konkurrerer i et marked. I noen tilfeller skyldes dette at de offentlige virksomhetene er gitt større frihet og selvstyre. I andre tilfeller er virksomhetene blitt oppfordret til å etablere nye forretningsområder i den hensikt å øke inntjeningen og redusere behovet for offentlige tilskudd. Konkurranse mellom offentlige og private virksomheter reiser flere spørsmål til de ulike roller det offentlige utøver. Dette må løses slik at det gir uomtvistelig tillit til upartiskhet ved utøvelse av forvaltnings- og myndighetsutøvende oppgaver, minimerer interessekonflikter og sikrer likebehandling av markedsaktørene. Når en kommune konkurranseutsetter en oppgave, får ofte den kommunale etaten som tidligere har utført oppgaven anledning til å delta i konkurranse ved å gi såkalt interntilbud på vegne av kommunen. Da oppstår en konkurranse om oppdraget mellom private tilbydere, men også mellom de private tilbyderne og kommunen. Denne situasjonen, hvor kommunen opptrer både som oppdragsgiver og tilbyder i samme konkurranse, reiser problemstillinger om ryddighet og etterrettelighet. Det er viktig at eksterne tilbud sikres objektiv sammenligning med det interne budet. Det er nødvendig med et lovfestet krav om selskapsmessig skille mellom en offentlig etats myndighets-/forvaltningsvirksomhet og forretningslignende tjenestesalg. Konkurransetilsynet bør gis fullmakt til å stoppe ulovlig kryssubsidiering av tjenester som selges av det offentlige i det ordinære markedet. Det bør utarbeides retningslinjer og standard modeller for hva som skal tas med i en egenregikalkyle. Det må samtidig pålegges oppdragsgivere å bruke modellen ved sammenligning av offentlige bud og eksterne anbud. 9

Kompetanse Kompetanse er selve grunnlaget for muligheter og utfordringer i servicesektoren. Det kreves god organisering, hensiktsmessige arbeidsmetoder og bruk av ny teknologi for å lykkes også i fremtiden. Det kan imidlertid være utfordrende å skape forståelse for verdien av kompetanse i denne sektoren. Verdien av å satse på kompetanse - ikke minst i tjenestesektoren - er undervurdert. Lav kompetanse krever svært mye arbeidsledelse, instruksjon og kontroll. Riktig kompetanse gir større arbeidsglede for ansatte, muligheter til egenutvikling, delegering av arbeidsoppgaver, og bedre og riktig ledelse. Alle gjør en bedre jobb om kompetansen er rett, og økt kunnskap i bedriften gir ofte økonomisk gevinst for alle involverte, samt større muligheter for bedriftsutvikling og karrieremuligheter for den ansatte. 10 Ansatte i servicesektoren har ofte lav formell kompetanse, men desto høyere realkompetanse. Det bør tilrettelegges for utdanning gjennom et livslangt læringsløp, og i større grad gis formell godkjenning av realkompetanse. Bedriften, som en svært viktig læringsarena, må aksepteres og bygges opp for de bransjer som ikke har fått anerkjennelse for sine utdanningsbehov i samfunnet. Vi må kunne se muligheter for bedre kompetansebygging gjennom livslang læring i et tettere samarbeid mellom individ, bedrift og utdanningssystemet. Vi har arbeidstakergrupper i servicesektorensom har mangelfulle språkkunnskaper og lite samfunnskunnskap. Dette er utfordring for kompetanseformidling og for å sikre gode og inkluderende arbeidsmiljø for alle. Bedriftene kan ikke ha ansvar for dette alene og samfunnet legge bedre til rette for at også mennesker som er i arbeid kan heve sine norskkunnskaper. Dette arbeidet kan aldri stoppe, men må være en kontinuerlig prosess. NHO Service mener Retten til realkompetansevurdering må gjelde alle. Tilbudet om norsk- og samfunnsopplæring til mennesker som er i jobb, må styrkes. Voksne som har dokumentert lang og variert erfaring kan ta eksamen gjennom en praksiskandidatordningen. Undervisningsopplegg og eksamensgjennomføring må legges bedre til rette for denne gruppen. Realkompetanse bør i større grad vektlegges ved opptak til fagskoler. Opplæringskontorene må ha større åpenhet overfor nye og unge fag.

11

Særlig om utvalgte bransjer Interessepolitisk arbeid for servicenæringene fordrer klare mål. Sakene som er omtalt tidligere i denne brosjyren er viktige for alle bransjene organisert i NHO Service, og vi arbeider sammen med andre i NHO-fellesskapet og øvrige samarbeidspartnere for å gå gjennomslag hos myndighetene. Påvirkningsarbeid er ikke en statisk øvelse. Det kommer stadig opp problemstillinger og spørsmål som har relevans for en eller flere av servicenæringene, og disse behandles forløpende i tett samarbeid med angjeldende virksomheter. I det følgende gis en kortfattet liste over bransjespesifikke saker som er viktige for oss: likhetstegn mellom midlertidig arbeid og arbeid gjennom et bemanningsforetak. Ved å gjøre dette begrenses bemanningsforetakenes mulighet til å ansette sitt personell i faste stillinger. Det er nemlig ikke noe i veien for at personell i et bemanningsforetak er fast ansatt med garantilønn. Det er imidlertid en forutsetning for dette at det er et rom for et jevnt salg av tjenester, og dermed at ansatte kan være ute i oppdrag gjennom hele året. En opphevelse av 14-12 vil føre til at bemanningsbedrifter ansetter flere i faste stillinger. Ved rammevilkår for bemanningsbransjen som fører til at en større prosent av ansatte i bedriftene er fast ansatte kan det oppnås fleksibilitet med utgangspunkt i faste stillinger. 12 Bemanningsbransjen Både næringslivet og offentlig sektor er avhengig av en viss fleksibilitet når det gjelder tilgang på arbeidskraft. Dette gjør en i stand til å tilpasse seg sesong- og fraværssituasjoner. I perioder vil også arbeidskraftsbehov være uklart, for eksempel ved oppstart av nye bedrifter. For mange bedrifter er fleksibilitet en forutsetning for lønnsom drift. Lønnsom drift vil over tid være en forutsetning for trygge arbeidsplasser. NHO Service ønsker å legge til rette for fleksibilitet i arbeidslivet samtidig som det settes fokus på at arbeidstakere som utgjør fleksibel arbeidskraft sikres trygge arbeidsforhold. I denne forbindelse mener vi at bemanningsbransjen kan spille en nøkkelrolle. Det er uheldig at lovverket i dag begrenser mulighetene for å koble faste stillinger til et fleksibilitetsbehov, jf. arbeidsmiljøloven 14-12. Hovedregelen er der at man bare kan leie inn personell fra bemanningsbransjen ved et midlertidig behov. Denne regelen er unødvendig ved siden av arbeidsmiljøloven 14-9 som gir rammene for midlertidig arbeid. I arbeidsmiljøloven 14-12 har lovgiver lagt til grunn at det er Vakt- og sikkerhetsbransjen Forskrift til Lov om vaktvirksomhet må sikre likeverdige kompetansekrav ved utførelse av vakt- og sikkerhetsoppdrag. Forskriften må også innfase nye opplæringskrav slik at disse blir praktisk håndterbare for bransjen. Vekterne er blitt en viktig del av det trygghetsskapende arbeid som i sum skaper et bedre samfunn. Vekterrollen er nå nøye regulert og kontrollert gjennom ny lovgivning. Kriminaliteten er blitt grovere i samfunnet og vekterrollen er mer utsatt for voldsrisiko. Likevel er det faktisk slik at et særskilt vern mot vold og trusler bare gis hvis vekteren er offentlig ansatt. Straffelovens må eksplisitt uttale at vold og trusler mot vektere i tjeneste innebærer et skjerpet straffenivå. Vakt- og sikkerhetsbransjen ønsker en styrket og mer effektiv kontroll av selskaper og ansatte, og vi støtter endringene i Vaktloven som sikrer dette. Det er positivt at det innføres en varslingsplikt for politiet om ansatte i vaktselskaper som er under etterforskning for alvorlig kriminalitet.

Renholdsbransjen Det må innføres en offentlig registreringsordning for renholdsbedrifter. Det må innføres en ordning med id-kort for ansatte i renholdsbransjen. Det må innføres skattefradrag for husholdsnære tjenester for å motvirke svart arbeid. En ordning med regionale verneombud i renholdsbransjen vil ha liten nytteverdi fordi ombudene ikke vil kunne adressere de reelle utfordringene i bransjen. Innføring av regionale verneombud vil kun innebære økt beskatning av de seriøse aktørene i næringen. På prinsipielt grunnlag mener vi det er galt å privatisere en type tilsynsordning som naturlig hører inn under Arbeidstilsynets arbeidsområde. Deler av tariffavtalen for renholdsbransjen bør allmenngjøres. Helse- og omsorgsbedriftene Når tjenestene som konkurransen gjelder har personlig betydning for borgerne, slik tilfellet for eksempel er ved sykehjemsdrift, bør kontraktsperioden i utgangspunktet være rundt seks år. Rettssikkerheten til mottakere av offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester tilsier at det føres kontroll med innholdet i tjenestene. Private virksomheter som leverer velferdstjenester på vegne av det offentlige, kontrolleres grundig og jevnlig. Tilsvarende kontrollrutiner bør lovfestes og gjelde for alle som utfører helse- og sosialtjenester på vegne av det offentlige uavhengig av om de er offentlig ansatte, ansatte i frivillig sektor eller ansatte i private virksomheter. Ambulansebedriftene Private ambulansebedrifter bør fortsatt være et supplement til offentlig ambulansedrift. I en rapport fra Utvalget for prehospitale tjenester anbefaler flertallet at all ambulansetjeneste fases inn i sykehusenes ordinære drift. Dersom anbefalingen følges vil resultatet bli en økning på minst 90 millioner. kroner i årlige driftskostnader til ambulansedrift, samt et investeringsbehov på opp mot 125 millioner kroner. Private ambulansebedrifter får svært gode tilbakemeldinger på sitt arbeid. Det er derfor ingen grunn til at deres virksomhet skal overtas av det offentlige. Eksempel I Sverige er mellom 90 og 95 prosent av all ambulansedrift ivaretatt av private selskaper. Østergøtlands len får alle sine ambulansetjenester fra private aktører. Det rapporteres om gode erfaringer, spesielt hva gjelder fagpersonell, utstyr og bilpark. Besparelsene er beregnet til mellom 10 og 15 prosent per år. 13

NHO Service Pb. 5473 Majorstuen 0305 Oslo Telefon: 23 08 86 50 Besøksadresse: Middelthuns gt 27. 4 etg.