Bosted. Besøk. Basis. Regional. Gunstig struktur. Uheldig struktur. Lav attraktivitet Høy attraktivitet

Like dokumenter
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015


Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk


Indre Østfold Hva skaper vekst?

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted


Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Bosted Bedrift Besøk


Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.


Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Bosetting. Utvikling

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Kan et sted påvirke sin egen utvikling? I så fall hvordan?

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Bosted Bedrift Besøk

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015


Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Regional analyse Askim. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Scenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015


Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Bosetting. Utvikling

Attraktivitetsmodellen:

Regional analyse for Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg 2014

Regional analyse for Sogn

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Utdanning. Horten 17. mars 2014 Knut Vareide

Attraktivitetsanalyse Nordland. Befolkningsutvikling, arbeidsplassutvikling, scenarier

Regional analyse for Horten 2014

Utviklingstrekk i det samiske området. Hva gjør kommuner som lykkes?

Transkript:

Lav attraktivitet Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Regional Besøk Gunstig struktur Basis 2008-2013

Tittel: Undertittel: TF-notat nr: Forfatter( c): Dato: ISBN: ISSN: Pris: Framsidefoto: Prosjekt: Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver( el: Regional analyse for 1-'redrikstad 2014 Attrakriviretsanalysc: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier 8/201.5 Knut Va reide og Marit O. Nygaard 9. mars 201S 978-82-7401-787-0 1891-053X 170,- (Kan lastes ned gratis fra www.tclemarksforsking.no) Illustrasjon Vareide/Nygaard Regionale analyser 2014 20140170 Knut Vareide Fredriksta<.l :'\æringsfon;ning og Fredriksta<.l kommcmt Spørsmål om dette notatet kan rettes til: T c lcmarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +4 7 35 06 15 00 ww\v.relemarksforsking.no Resyme: l notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Fredrikstad, med hensyn til befolknings- og næringsutvikling. Sammenhengene og drivkreftene blir analysert ved bruk at Attraktivitetsmodcllcn. Notatet beskriver også utdanningsnivået i befolkning og næring~liv, og gir resultatene fra NHOs NæringsN.M. Vi har ogsa inkludert et kapittel om innovasjon. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo ( 1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 19%. Marit Owrcn Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (,Y1.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenska p i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013. 2 Regional analyse for Fredrikstad 2014

Forord Denne rapporten inngår i en serie med analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utført av Telemarksforsking i 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er videreutviklet vesentlig i løpet av 2014, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, siden vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Med den nye scenariomodellen blir den strategiske relevansen enda sterkere, fordi vi har et redskap som kan kalibrere målene i den regionale utviklingen for hver enkel kommune, region eller fylke. Vi kan da også vise hvordan de strukturelle forholdene sannsynligvis vil påvirke framtidig utvikling, og hva som skal til for at et sted kan realisere sine målsettinger. Bø, 9. mars 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Fredrikstad 2014 3

Innhold Sammendrag... 5 1. Befolkning... 8 2. Arbeidsplasser... 13 3. Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon... 34 4. Bostedsattraktivitet... 36 5. Samlet attraktivitet... 41 6. Scenarier for framtidig vekst... 45 7. Utdanning... 55 8. NæringsNM... 60 9. Innovasjon... 65 4 Regional analyse for Fredrikstad 2014

Sammendrag Fredrikstad har hatt en vekst i befolkningen som er lik veksten i Norge etter 2000. Fredrikstad har lavere fødselsoverskudd og mindre direkte innvandring enn resten av landet, men trekker til seg mange innflyttere fra andre norske kommuner. I 2014 har imidlertid både innvandring og innflytting fra andre norske kommuner avtatt en del. Fredrikstad har trukket til seg mange innflyttere til tross for at antall arbeidsplasser (næringsliv og offentlig samlet) har hatt en svakere utvikling enn i resten av landet. Antall arbeidsplasser i Norge har økt med 15,8 prosent siden 2000, men i Fredrikstad har det bare vært en vekst på 8,6 prosent. Den svake arbeidsplassutviklingen skyldes at næringslivet har hatt en svak vekst. Antall ansatte i næringslivet i Fredrikstad har bare vokst med 4,8 prosent siden 2000, mens næringslivet i Norge har vokst med 14,6 prosent. Det var færre arbeidsplasser i næringslivet i Fredrikstad på slutten av 2013 enn i 2008. Den svake næringsutviklingen i Fredrikstad etter 2008 er et trekk som vi også ser i de andre byene langs Oslofjorden, som det er naturlig å sammenlikne Fredrikstad med. Nedgangen i antall ansatte i næringslivet i Fredrikstad er faktisk lavere enn i byene vi har sammenliknet med. Når vi skal analysere utviklingen i næringslivet, deler vi opp næringslivet i tre strategiske næringstyper, basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Basisnæringer er de bedriftene som produserer for et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene omfatter primærnæringer, industri og de mest konkurranseutsatte tjenestene som forsking, tele, IKT, engineering og liknende. Den svake arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Fredrikstad er spesielt knyttet til basisnæringene. Hver fj erde arbeidsplass i basisnæringene i Fredrikstad har forsvunnet siden 2000. En del av denne nedgangen skyldes at Fredrikstad har hatt en uheldig næringsstruktur. Det er mange arbeidsplasser i bransjer med nedgang, mens det er få arbeidsplasser i vekstbransjer. Den uheldige næringsstrukturen forklarer imidlertid ikke hele nedgangen. Det har også vært en svak utvikling bransje for bransje. Det indikerer at Fredrikstad ikke har vært attraktiv for basisnæringene. Besøksnæringene omfatter de bedriftene som er avhengige av at kundene må være personlig til stede. Det er bransjer som overnatting, servering, butikkhandel, kultur og diverse personlige tjenester. Besøksnæringene omfatter turistbransjene, men er definert litt videre. Stedenes egen befolkning er en stor kundegruppe for besøksnæringene, og besøksnæringene blir dermed sterkt påvirket av befolkningsveksten på stedet. Fredrikstad har hatt høyere vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringene enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det viser at Fredrikstad har vært attraktiv for besøk de siste årene. De fleste av byene vi sammenlikner Fredrikstad med har hatt en mye svakere utvikling i sine besøksnæringer. De regionale næringene består av bransjer som ikke passer inn i basisnæringer eller besøksnæringer, og består av bransjer som bygg og anlegg, finans og forretningsmessig tjenesteyting, transport, engroshandel m.fl. Det er bransjer som ofte ikke får stor oppmerksomhet i kommunale og regionale næringsstrategier, men som er viktige fordi det er mange arbeidsplasser i disse bransjene. De regionale næringene har vokst raskere i Norge enn det besøksnæringene og basisnæringene har. I Fredrikstad har de regionale næringene svingt mer enn i resten av landet. De siste årene har Fredrikstad hatt ganske god vekst og vært attraktive for de regionale næringene. Samlet sett har næringslivet i Fredrikstad utviklet seg litt svakt etter 2000, uten at vi har kunnet forklare dette med strukturelle forhold. Det har vært spesielt svak attraktivitet for basisnæringer. Den positive attraktiviteten for besøksnæringer har ikke kunnet oppveie for den svake attraktiviteten for basisnæringene. De regionale næringene har utviklet seg positivt, og har ført til at Fredrikstad samlet sett har begynt å få en positiv samlet næringsattraktivitet de siste fire årene. Regional analyse for Fredrikstad 2014 5

Næringslivet i Fredrikstad er også målt og analysert med hensyn til utdanning, innovasjon og NHOs NæringsNM. Fredrikstad har hatt framgang i NæringsNM, og er rangert som nummer 57 av 428 kommuner siste år. Det er en ganske sterk framgang fra 2009, da Fredrikstad var rangert som nummer 249. Utdanningsnivået i næringslivet er imidlertid lavere enn i sammenliknbare byer, og det er også forholdsvis lav innovasjon i næringslivet. Vi har også analysert nettoflyttingen til Fredrikstad. Fredrikstad har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassveksten isolert sett skulle tilsi. Fredrikstad er en relativt stor kommune som er godt integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Det er et strukturelt trekk som virker positivt. Flyttetallene til Fredrikstad har imidlertid vært mye mer positive enn forventet, og indikerer at Fredrikstad har vært en svært attraktiv bostedskommune. Den positive bostedsatrrakti vi teten har imidlertid blitt svakere etter hvert. Kanskje har det sammenheng med at sysselsettingsandelen til Fredrikstad og resten av Østfold har blitt svakere. Hvis vi kombinerer nærings- og bostedsattraktiviteten til Fredrikstad, og sammenlikner med de andre byene langs Oslofjorden av tilsvarende størrelse, er Fredrikstad samlet sett mest attraktiv av disse kommunene i perioden etter 2008. Da må vi også tilføye at alle disse byene har hatt en svak næringsattraktivitet i denne perioden. Fredrikstads næringsatrraktivitet har imidlertid en positiv utvikling og er bedre de siste tre årene enn tidligere. Vi har også laget scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser i Fredrikstad. Fredrikstad ligger an til å få vekst i folketallet, og vil kunne få et folketall på 96 000 innbyggere i 2040, dersom de fortsetter med å ha like høy bostedsattraktivitet som tidligere. Dersom de har en attraktivitet som middels av norske kommuner, vil veksten bli en del lavere, og folketallet vil komme opp i omtrent 89 000 innbyggere i 2040. Fredrikstad kan øke befolkningsveksten, og særlig arbeidsplassveksten, dersom de lykkes med å bli en attraktiv kommune for næringsliv og bosetting. I dette høyvekstscenariet vil befolkningen kunne vokse til over 102 000 innbyggere i 2040. Det vil bety at kommunen har en utvikling som er bedre enn << Statistisk normajt,,, og fordrer at kommunen og næringslivet i kommunen har tiltak å sette inn som er mer effektive enn de fleste andre norske konununer. 6 Regional analyse for Fredrikstad 2014

Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 79 000 78 159 76 600 74 200 71 800 69 400 67 000 2000K1 67 824 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Norge Østfold Fredrikstad 116 114 115,2 112 110 108 106 104 102 100

Moss 31 802 Halden 30 328 Fredrikstad 78 159 Porsgrunn 35 755 Tønsberg 41 920 Drammen 67 016 Larvik 43 506 Sarpsborg 54 192 Sandefjord 45 281 Skien 53 745 Drammen - 49 21,9 Tønsberg - 55 20,7 Moss - 70 18,9 Fredrikstad - 96 15,2 Norge 15,2 Sandefjord - 98 15,0 Sarpsborg - 104 14,0 Halden - 109 13,4 Porsgrunn - 143 8,6 Skien - 146 8,5 Larvik - 152 7,6 0 5 10 15 20 25

Innenlands flytting Innvandring Fødsel 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 1,5 Innvandring Fødsel 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Innenlands flytting Innvandring, relativ Fødsel, relativ 1 0,5 0-0,5-1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1

Innenlands flytting Innvandring Fødsel Drammen Tønsberg 0,3 0,3 1,0 0,8 Norge 0,9 0,4 Moss Fredrikstad Halden Sandefjord 0,3 0,6 0,7 0,3 0,8 0,5 0,4 0,7 Sarpsborg Skien Porsgrunn 0,2 0,5 0,6 0,5 Larvik 0,6-0,4 0,0 0,4 0,8 1,2 1,6 2,0 2 Fødsel Relativ flytting Innvandring landsgj.snitt Befolkningsvekst 1,5 1 0,5 0-0,5 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1

Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Privat Offentlig 40 000 35 000 30 000 25 000 12 071 12 119 11 767 11 716 11 551 11 335 11 235 11 107 11 077 11 131 11 013 10 737 10 630 10 301 20 000 15 000 10 000 5 000 23 423 23 546 23 084 22 639 22 793 23 897 23 758 22 805 21 607 21 593 22 000 22 811 22 381 22 384 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Norge Østfold Fredrikstad 120 115 115,8 110 105 109,4 108,6 100 95 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

120 115 110 Fredrikstad privat Fredrikstad offentlig Norge privat Norge offentlig 118,5 117,2 114,6 105 104,6 100 95 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Norge 1,1 Fredrikstad - 208-2,0 Skien - 222-2,9 Sarpsborg - 252-4,4 Tønsberg - 270-5,1 Sandefjord - 271-5,2 Drammen - 285-5,6 Larvik - 295-6,4 Halden - 316-7,9 Porsgrunn - 343-9,9 Moss - 388-14,4-20 -15-10 -5 0 5

Fødselsbalanse Flytting Stat og fylke Kommune Basisnæringer Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Lokale næringer Næringsliv Besøksnæringer Regionale næringer Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Næring SubNæring Bransje 2000 2005 2008 2011 2012 2013 Anna industri 1 153 929 1 031 1 107 863 766 Næringsmidler 2 025 1 614 1 523 1 313 1 328 1 298 Industri Olje og gass utvinning Prosessindustri 970 930 957 840 758 717 Verkstedindustri 2 404 1 898 1 952 1 754 1 694 1 608 Basis Fisk 44 36 30 35 35 31 Natur Gruve 1 1 1 1 Landbruk 234 268 259 213 216 208 Olje og gass 1 1 3 17 17 16 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap 601 629 592 676 771 785 Tele og IKT 353 485 456 406 379 411 Aktivitet 504 599 672 766 785 751 Besøk Handel 3 157 3 428 3 768 3 626 3 607 3 699 Overnatting 199 194 246 197 208 153 Servering 583 557 570 584 673 666 Lokal Lokal Lokal 786 1 118 1 438 1 723 1 775 1 781 Agentur og Engros 1 532 1 647 1 813 1 655 1 659 1 737 Bygg og anlegg 2 269 2 030 2 638 2 830 3 045 3 259 Diverse 1 237 1 445 1 324 1 374 1 388 1 291 Regional Finans, eiendom, uteie 809 734 778 776 692 719 Forr tjenesteyting 1 251 1 039 1 363 1 383 1 387 1 400 Transport 1 564 1 530 1 423 1 276 1 359 1 447 Utleie av arbeidskraft 708 495 1 061 532 906 679 Totalsum 22 384 21 607 23 897 23 084 23 546 23 423

Fredrikstad Fylke og stat 5 519 16 % Basis 5 841 16 % Lokal og kommune 8 333 23 % Besøk 5 269 15 % Regional 10 532 30 % Fredrikstad Netto samlet utpendling; 1 069; 3 % sysselsetting Fylke og stat 5 519 15 % Lokal og kommune 8 333 23 % Basis 5 841 16 % Besøk 5 269 14 % Regional 10 532 29 % Norge Fylke og stat 329 420 13 % Basis 492 091 19 % Lokal og kommune 573 451 22 % Besøk 376 104 14 % Regional 847 934 32 %

140 130 120 110 Fredrikstad Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 128,8 119,5 118,6 112,4 100 90 80 70 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 75,0 125 120 115 110 Norge Basis Besøk Fylke og stat Lokal og kommune Regional 121,4 120,6 119,3 113,8 105 100 103,6 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Fødselsbalanse Stat og fylke Kommune Besøksattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Flytting Lokale næringer Næringsliv Strukturelle forhold Strukturelle forhold Strukturelle forhold Basis attraktivitet Regional attraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Regional * Besøk Basis Regional - Besøk Basis Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,0 1,1 1,1 0,2 0,0 0,4 0,0 0,8 0,5 1,0 1,1 0,4 1,0 1,2 1,0 1,2 0,6 0,6 0,8 0,8 1,0 1,7 1,9 0 1 1 2 2 Anna industri -26,2 Næringsmidler -13,3 Olje og gass utvinning 62,9 Prosessindustri -33,3 Verkstedindustri -0,5 Fisk -20,7 Gruve 10,2 Landbruk -28,6 Olje og gass 186,6 Teknisk/vitenskap 71,2 Tele og IKT 35,4 Aktivitet 27,7 Handel 12,9 Overnatting -4,0 Servering 16,4 Lokal 44,0 Agentur og Engros 4,3 Bygg og anlegg 52,9 Diverse 19,5 Finans, eiendom, uteie 10,1 Forr tjenesteyting 37,4 Transport -12,3 Utleie av arbeidskraft 42,2-100 0 100 200

Basis SubNæring Bransje 2000 2013 Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Anna industri 1 153 766-387 -33,6-1,2-0,8 Næringsmidler 2 025 1 298-727 -35,9-2,2-0,3 Industri Olje og gass utvinning 0 0,0 0,4 Prosessindustri 970 717-253 -26,1-0,8-0,7 Verkstedindustri 2 404 1 608-796 -33,1-2,4 0,0 Fisk 44 31-13 -29,5 0,0-0,2 Natur Gruve 1 1 0,0 0,0 Landbruk 234 208-26 -11,1-0,1-0,7 Olje og gass 1 16 15 1500,0 0,0 1,0 Tekn tjenester Teknisk/vitenskap 601 785 184 30,6 0,6 1,3 Tele og IKT 353 411 58 16,4 0,2 0,7 Totalsum 7 785 5 841-1 944-25,0-5,9 0,8 Sysselsatte 32 692 36 563 3 871 11,8

Fredrikstad 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 153,5 Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 126,9 86,3 67,0 180 Norge 160 140 Basis - Industri Basis - Natur Basis - Tekn tjenester 168,0 120 100 80 89,5 75,4 60 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000

Industri Natur Tekn tjenester Porsgrunn - 67 Halden - 91 Tønsberg - 170 Norge Sandefjord - 176 Fredrikstad - 237 Sarpsborg - 242 Moss - 259 Larvik - 277 Drammen - 306 Skien - 326 10,2 12,0 6,4 3,3 0 10 20 30 Tønsberg - 89 Industri Natur Tekn tjenester Norge -0,8 1,2 Skien - 142 Halden - 149 Sandefjord - 153 Drammen - 176 Sarpsborg - 225 Larvik - 263 Fredrikstad - 288-3,0 Porsgrunn - 390 Moss - 395-7 -6-5 -4-3 -2-1 0 1 2

300 Nasjonal vekst Bransjejustert Forventet vekst Bransjeeffekt Faktisk vekst 200 100 0-100 -200-300 -400 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Halden - 106 Tønsberg - 133 Sandefjord - 174 Skien - 202 Norge Sarpsborg - 217 Drammen - 272 Larvik - 316 Fredrikstad - 337 Porsgrunn - 399-1,6-1,2 Moss - 408-7 -6-5 -4-3 -2-1 0 1 2

Næring Bransje 2000 2013 Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Aktivitet 504 751 247 49,0 0,8 0,5 Besøk Handel 3 157 3 699 542 17,2 1,7 1,2 Overnatting 199 153-46 -23,1-0,1-0,1 Servering 583 666 83 14,2 0,3 0,3 Totalsum 4 443 5 269 826 18,6 2,5 2,0 Sysselsatte 32 692 36 563 3 871 11,8

Aktivitet Handel Overnatting Servering Tønsberg - 22 Drammen - 50 Larvik - 94 Sandefjord - 95 Porsgrunn - 100 Skien - 101 Moss - 104 Sarpsborg - 110 Fredrikstad - 111 Norge 10,1 1,8 9,4 Halden - 160 0 4 8 12 16 20 24 Aktivitet Handel Overnatting Servering Fredrikstad - 162 Norge Larvik - 194 Drammen - 208 Tønsberg - 212 Skien - 321 Moss - 331 Sarpsborg - 334 Porsgrunn - 336 Halden - 340 Sandefjord - 381-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0

200 Nasjonal vekst Besøksoverskudd Forventet vekst Befolkningseffekt Faktisk vekst 150 100 50 0-50 -100 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nasjonalt Bidrag Besøksoverskudd Befolkningseffekt Larvik - 186 Fredrikstad - 217 0,2 Tønsberg - 291 Drammen - 306 Skien - 333 Porsgrunn - 340 Sarpsborg - 360 Moss - 369 Halden - 373 Sandefjord - 390-1,7-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5

Næring Bransje 2000 2013 Endring antall Endring % Vekstimpuls Vekstimpuls Norge Agentur og Engros 1 532 1 737 205 13,4 0,6 0,2 Bygg og anlegg 2 269 3 259 990 43,6 3,0 3,1 Diverse 1 237 1 291 54 4,4 0,2 1,1 Finans, eiendom, utleie 809 719-90 -11,1-0,3 0,3 Forr tjenesteyting 1 251 1 400 149 11,9 0,5 1,5 Transport 1 564 1 447-117 -7,5-0,4-0,8 Utleie av arbeidskraft 708 679-29 -4,1-0,1 0,6 Totalsum 9 370 10 532 1 162 12,4 3,6 6,1 Sysselsatte 32 692 36 563 3 871 11,8 Regional

Agentur og Engros Diverse Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Bygg og anlegg Finans, eiendom, utleie Transport Drammen - 9 Tønsberg - 13 Sandefjord - 18 Norge Porsgrunn - 49 Sarpsborg - 64 Moss - 70 Skien - 73 Fredrikstad - 80 4,8 8,9 4,0 Larvik - 90 Halden - 244 0 10 20 30 40 50 Agentur og Engros Diverse Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Drammen - 168 Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Transport Norge Fredrikstad - 218 Sarpsborg - 286 Skien - 302 Porsgrunn - 347 Sandefjord - 352 Larvik - 368 Moss - 381 Halden - 399 Tønsberg - 414-1,1 1,7-6 -3 0 3

600 Najonal vekst Bransjejustert Forventet vekst Bransjeeffekt Faktisk vekst 400 200 0-200 -400 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Bransjejustert Drammen - 162 Fredrikstad - 215 0,9 0,1 Sarpsborg - 307 Skien - 311 Sandefjord - 339 Porsgrunn - 356 Larvik - 363 Moss - 379 Halden - 400 Tønsberg - 415-1,5-1,6-2,2-2,4-2,7-3,2-4,5-5,9-6 -4-2 0 2

200 Regional Besøk Basis Samlet næringsattraktivitet 100 0-100 -200-300 -400-500 -600 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 000 Strukturelle faktorer Basis attraktivitet Regional attraktivitet Forventet vekst Nasjonalt bidrag Besøksattraktivitet Faktisk vekst 800 600 400 200 0-200 -400-600 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Nasjonalt bidrag Basis attraktivitet Regional attraktivitet Strukturelle faktorer Besøksattraktivitet Drammen - 242 Fredrikstad - 284 Skien - 317 Sarpsborg - 325 Sandefjord - 348 Larvik - 351 Halden - 363 Tønsberg - 388 Porsgrunn - 409 Moss - 421-12 -9-6 -3 0 3

Sarpsborg Oslo Moss Halden Råde Rygge Hvaler Bærum 2013 2009 2005 2001 4 192 2 337 860 604 561 Utpendling 372 261 170 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 Sarpsborg Halden Hvaler Råde Moss Oslo Rygge Rakkestad 2013 2009 2005 2001 4 699 932 727 654 523 475 Innpendling 367 168 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000

11 500 Innpendling Utpendling 11 263 11 000 10 500 10 000 10 194 9 500 9 000 8 500 8 026 8 000 8 033 7 500 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Innpendling Utpendling Moss - 53 48,8 51,2 Drammen - 63 50,6 45,2 Tønsberg - 67 54,6 39,7 Porsgrunn - 69 47,8 45,1 Sarpsborg - 124 35,9 39,7 Sandefjord - 170 32,7 33,4 Skien - 177 31,5 33,1 Fredrikstad - 199 28,7 30,8 Larvik - 240 20,7 32,1 Halden - 290 19,5 25,9 0 25 50 75 100

Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Besøksattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Nettoflytting % 2000-2013 Alle De ti byene Linear (Alle) 50 40 30 20 10 Fredrikstad 0-10 -20 y = 0,34x + 0,54 R² = 0,48-30 -60-40 -20 0 20 40 60 80 100 Arbeidsplassvekst % 2000-2013

Fødselsbalanse Flytting Offentlige arbeidsplasser Strukturelle forhold Arbeidsplassvekst Næringsliv Andre forhold Størrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Nabovekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Befolkningsvekst Bostedsattraktivitet Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling

Arb.integrasjon Befolkningsstørrelse Nabovekst Drammen - 22 Tønsberg - 30 Moss - 33 Porsgrunn - 49 Sarpsborg - 68 Fredrikstad - 76 Sandefjord - 84 Skien - 90 Larvik - 104 Halden - 146-1 0 1 2 3 4 Ekte bostedsattraktivitet Strukturelle flyttefaktorer 1,4 1,2 1,0 Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting 0,8 0,6 0,9 0,9 0,6 0,3 0,3 0,6 0,3 0,3 0,4 0,5 0,4 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Halden - 24 2004 2007 2010 2013 Fredrikstad - 41 Tønsberg - 49 Moss - 73 Sandefjord - 105 Sarpsborg - 148 Drammen - 161 Larvik - 195 Porsgrunn - 215 Skien - 251-1 0 1 2 3 Arbeidsplassvekst Struktur Ekte bostedsattraktivitet Halden Fredrikstad Tønsberg Moss Sandefjord Sarpsborg Drammen Larvik Porsgrunn Skien -1 0 1 2 3 4 5

Næring Bosted Samlet Fredrikstad 284 85 137 Halden 363 47 180 Drammen 242 214 224 Sandefjord 348 135 254 Moss 421 132 327 Larvik 351 216 344 Skien 317 250 345 Sarpsborg 325 248 353 Tønsberg 388 189 358 Porsgrunn 409 317 416

Bostedsattraktivitet 0 Attraktiv som bosted Ikke attraktiv for næring Attraktiv for begge deler 214 Ikke attraktiv for noen av delene Attraktiv for næring Ikke attraktiv som bosted 428 428 214 Næringsattraktivitet 0

Bostedsattraktivitet 0 Halden Fredrikstad Moss Sandefjord 214 Tønsberg Larvik Drammen Sarpsborg Skien Porsgrunn 428 428 214 Næringsattraktivitet 0

Bostedsattraktivitet 0 Fredrikstad 2005 2004 2010 2009 2006 2003 2011 2008 2007 2012 2013 214 428 428 214 Næringsattraktivitet 0

Regional * Besøk Basis Antall arbeidsplasser i Nroge, linje Årlig vekst i antall arbeidsplasser 3 000 000 4,0 2 500 000 3,5 3,0 2 000 000 2,5 2,0 1 500 000 1,5 1,0 1 000 000 0,5 0,0 500 000-0,5-1,0 0-1,5 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -26-13 -33-1 -21-29 -4-12 63 10 71 35 28 13 16 44 4 53 19 10 37 42 187-75 0 75 150 225

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fylke og stat Kommunen og lokale næringer Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt

2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 100 000 Befolkningsutvikling Normalscenario MMMM 98 697 95 000 90 000 88 955 85 000 80 000 75 000 76 807 70 000 39 000 38 500 Arbeidsplassutvikling Normalscenario 38 785 38 000 37 500 37 000 36 500 36 000 35 500 35 494 35 000

Befolkningsvekst Fødselsbalanse Stat og fylke Kommunen og lokale næringer Nettoflytting Besøksnæringer Basisnæringer Regionale næringer Bransje-effekt Bransje-effekt Strukturelle forhold: Størrelse og arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst Besøksattraktivitet Bedriftsattraktivitet Bostedsattraktivitet

2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 100 000 95 000 Befolkningsutvikling Normalscenario Historisk MMMM 98 697 96 385 90 000 88 955 85 000 Historisk StDev Bostedsattraktivitet 0,4 0,7 Bedriftsattraktivitet - Basisnæringer -1,9 8,8 Besøksattraktivitet 0,2 10,8 Bedriftsattraktivitet - Regionale næringer -0,8 11,0 80 000 75 000 70 000 76 807 Arbeidsplassutvikling Normalscenario Historisk 39 000 38 500 38 785 38 000 37 500 37 000 36 500 36 370 36 000 35 500 35 494 35 000

2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 2031 2033 2035 2037 2039 105 000 100 000 95 000 Befolkningsutvikling Normalscenario Historisk MMMM Høyvekstscenario 102 860 98 697 96 385 90 000 88 955 85 000 80 000 75 000 76 807 70 000 Arbeidsplassutvikling Normalscenario Historisk Høyvekstscenario 51 000 49 000 49 367 Høyvekst Historisk StDev Bostedsattraktivitet 0,4 0,4 0,7 Bedriftsattraktivitet - Basisnæringer 1,0-1,9 8,8 Besøksattraktivitet 1,0 0,2 10,8 Bedriftsattraktivitet - Regionale næringer 1,0-0,8 11,0 47 000 45 000 43 000 41 000 39 000 37 000 35 000 35 494 38 785 36 370

4 458 5 269 5 841 5 433 5 233 5 430 5 519 Antall arbeidsplasser 6 006 5 989 6 531 6 531 6 531 8 333 9 006 9 234 9 446 10 532 10 865 11 562 13 235 14 000 2013 Normal Historisk Høyvekstscenario 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Basis Besøk Regional Kom./lokal Stat/fylke

Normal MMMM Drammen Tønsberg 19,9 21,4 16,9 18,7 Porsgrunn Moss Sarpsborg Skien 13,5 10,5 13,1 15,8 12,4 12,8 11,5 11,2 Fredrikstad Sandefjord 8,9 11,5 15,5 18,0 Larvik 4,8 7,8 Halden 4,0 16,9 0 5 10 15 20 25

Bosted Basis Besøk Regional Halden 0,5 0,2-0,9-2,4 Tønsberg 0,5-0,3-0,6-1,9 Fredrikstad 0,4-1,9 0,2-0,8 Moss 0,3-1,7-1,2-1,1 Drammen 0,2-1,4-0,1 0,0 Sandefjord 0,2 1,0-0,7 0,6 Sarpsborg 0,1-1,0-0,9-1,3 Larvik 0,0-1,4-0,3-0,7 Porsgrunn -0,1-0,7-0,1 0,2 Skien -0,2-1,4-0,1-1,1 Historisk Normal Tønsberg Drammen 16,9 19,9 23,0 24,6 Moss Fredrikstad 11,5 13,1 17,2 16,9 Sandefjord Sarpsborg 8,9 13,7 12,4 12,4 Halden Porsgrunn 4,0 12,1 11,4 13,5 Skien Larvik 3,8 4,8 6,3 11,5 0 5 10 15 20 25

Høyvekst Normal Drammen Tønsberg Porsgrunn Moss Sarpsborg Fredrikstad Skien Sandefjord Larvik Halden 31,2 19,9 27,6 16,9 24,5 13,5 23,7 13,1 23,1 12,4 21,9 11,5 21,8 11,5 19,7 8,9 15,0 4,8 13,6 4,0 0 10 20 30

40 35 Norge Østfold Fredrikstad Mediankommunen 35,3 32,9 30 28,9 25 24,5 20 15 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

38 36 34 32 30 28 26 24 22 Jobber samme sted Innpendling Utpendling 36,3 32,3 31,3 20 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Rang Sted Jobber samme sted Pendler inn Pendler ut Differanse 53 Tønsberg 37,2 37,0 43,8 6,8 61 Sandefjord 28,9 31,3 37,6 6,3 67 Larvik 26,1 29,8 35,6 5,8 72 Porsgrunn 30,3 28,6 33,9 5,3 88 Fredrikstad 31,3 32,3 36,3 4,0 93 Drammen 32,8 35,3 38,7 3,4 123 Moss 30,9 34,2 36,1 1,9 128 Halden 27,7 39,0 40,2 1,2 192 Sarpsborg 24,4 32,7 30,4-2,3 282 Skien 32,2 35,7 29,1-6,6

80 70 60 70,3 73,3 74,3 65,3 65,5 Norge Østfold Fredrikstad 50 58,5 40 46,9 44,7 45,7 30 20 10 35,3 28,7 31,6 26,8 18,3 19,5 0 Fylke Stat Kommune Alle Privat Sandefjord - 29 24,5 Tønsberg - 31 23,7 Drammen - 33 23,3 Porsgrunn - 36 22,9 Moss - 44 21,8 Halden - 53 21,1 Skien - 65 20,3 Fredrikstad - 78 19,5 Larvik - 117 17,7 0 10 20 30

Regional - Besøk Tekn Natur Industri Fredrikstad Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Landbruk Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Norge 13,3 11,5 0,0 16,3 12,7 3,2 15,4 31,3 63,7 57,9 14,0 9,5 14,4 10,4 40,3 18,1 7,6 40,7 33,0 28,4 7,3 17,2 0 20 40 60 80 100

Bransjeeffekt Bransjejustert Sandefjord - 34-0,9-1,5 Drammen - 75-3,0 Tønsberg - 80-3,1 Porsgrunn - 107-3,8 Larvik - 128-4,5-4,8 Fredrikstad - 129-4,5-3,0 Skien - 133-4,6-1,9 Moss - 142-4,9 Halden - 178-5,3-10 -5 0

NæringsNM

249 206 151 93 87 60 58 57 54 44 10 9 Fredrikstad Norge Median kommuner 8 7 7,7 7,1 6 5 5,5 4 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Frekvens Bransjejustert Vekst antall Halden (76) 28 50 101 Fredrikstad (35) 42105 62 Porsgrunn (62) 4011464 Drammen (13) 20 106 99 Skien (54) 5495 86 Tønsberg (59) 73 182 68 Sarpsborg (47) 57124 154 Moss (51) 66 220 196 Sandefjord (77) 130 289 205 Larvik (133) 184 320 225 0 200 400 600 800

311 275 260 259 223 172 163 157 144 132 74 72 70 68 66 Mediankommunen Fredrikstad Norge 69,7 68,9 66,7 64 62 60 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Lønnsomhet Egenkapital Justert andel Larvik (121) 104 169176 Skien (163) 75 297 106 Sarpsborg (141) 67 333 115 Drammen (76) 85232 208 Fredrikstad (211) 125 262 158 Sandefjord (252) 122 341 184 Moss (314) 132 385 222 Halden (308) 164 375 203 Porsgrunn (188) 190 298 303 Tønsberg (291) 197 365 299 0 200 400 600 800 1000

388 332 329 317 292 249 219 201 195 101 70 65 Fredrikstad Norge 60 55 50 51,0 50,5 45 40 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Andel vekst Vekst verdiskaping Justert andel Justert verdiskaping Sandefjord (282) 95 117 213 108 Sarpsborg (285) 136 159 309 210 Fredrikstad (365) 189178 260 202 Larvik (372) 205168 274 222 Drammen (266) 196154 347 229 Moss (388) 264 247 361 198 Halden (384) 238 221 362 316 Skien (394) 285 268 365 253 Tønsberg (369) 281 261 348 293 Porsgrunn (404) 340 332 419 360 0 500 1000 1500

232 207 172 168 160 130 78 63 57 36 0 50 100 150 17 29 48 85 99 55 104 120 57 135 115 109 200 250 300 350 400 Fredrikstad 220 249 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Lønnsomhet Vekst Nyetablering Størrelse Drammen (12) 163 249 58 43 Fredrikstad (108) 172 20154 144 Sandefjord (66) 223 101206 48 Sarpsborg (92) 157 195 93153 Skien (129) 144 329 60175 Tønsberg (65) 311 332 87 20 Larvik (137) 132 219 249 156 Porsgrunn (50) 275 388 57 39 Halden (225) 260 317 44193 Moss (162) 259 292 151148 0 200 400 600 800 1000

Tekst: Verdi lik 1 hvis Kort navn Vekt Produktinnovasjon foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden 2010-2012 foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester i perioden 2010-2012 foretaket hadde produktinnovasjoner nye for markedet i perioden 2010-2012 foretaket hadde produktinnovasjoner nye for verdensmarkedet i perioden 2010-2012 foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon eller fremstilling av varer og tjenester i 2010-2012 foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede metoder for lagring, levering eller distribusjon av varer og tjenester i 2010-2012 foretaket har introdusert nye eller vesentlig støttefunksjoner, som systemer for vedlikehold, innkjøp, regnskap eller IT i 2010-2012 noen av prosessinnovasjonene introdusert i perioden 2010-2012 var nye for foretakets marked foretaket i 2010-2012introduserte markedsinnovasjoner i form av: vesentlige endringer i design (utseende/utforming) av en vare eller tjeneste foretaket i 2010-2012introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye media eller nye måter for promotering av produktet foretaket i 2010-2012introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye måter for produktplassering eller salgskanaler foretaket i 2010-2012introduserte markedsinnovasjoner i form av: nye metoder for prising Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 2 Tjeneste 2 Nytt for markedet 4 Nytt i verden 4 Metode 2 Distribusjon 1 Støttefunksjon 1 Ny metode for markedet 3 Design 2 Media 1 Markedskanal 0,5 Prising 0,5

Rang Region Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad 1 Asker 32,7 12,2 32,7 22,4 15,3 6,1 14,3 5,1 21,0 14,0 8,0 5,0 439,0 2 Trondheim 17,2 15,1 23,7 9,3 11,9 5,8 11,6 7,8 17,1 17,3 11,9 10,2 323,5 3 Porsgrunn 20,9 15,4 22,0 8,8 11,0 9,9 9,9 6,6 15,4 15,4 4,4 12,1 311,5 4 Bærum 15,3 14,6 22,2 9,4 13,9 5,6 11,8 6,9 15,9 15,2 11,4 8,0 308,8 5 Bergen 15,1 13,8 20,5 8,8 9,7 7,5 12,3 7,0 16,9 16,9 11,1 8,5 295,5 6 Stavanger 16,3 13,1 21,4 10,3 9,7 4,9 11,4 6,9 12,4 13,5 11,0 10,4 291,0 7 Oslo 15,3 14,2 20,5 7,1 8,0 5,8 9,6 5,6 17,2 15,4 10,9 10,0 278,2 8 Tromsø 12,1 13,3 18,2 6,1 13,3 8,5 12,7 7,9 14,3 13,1 11,3 8,9 271,2 9 Skien 17,1 14,3 20,0 6,7 14,3 3,8 11,4 3,8 9,4 17,9 10,4 8,5 271,0 10 Sola 18,1 11,8 19,7 13,4 5,5 2,4 7,9 3,9 9,4 10,2 6,3 5,5 260,0 11 Hamar 10,3 14,4 16,5 1,0 10,3 10,3 10,3 11,3 15,3 14,3 14,3 13,3 253,5 12 Ålesund 12,6 10,2 19,2 7,8 10,2 4,2 7,8 3,6 12,4 17,8 8,3 7,1 246,7 13 Skedsmo 15,2 10,1 17,2 4,0 10,1 5,1 6,1 8,1 10,1 17,2 12,1 7,1 237,9 14 Sarpsborg 13,0 9,8 14,1 3,3 12,0 6,5 10,9 6,5 14,1 18,5 13,0 9,8 234,2 15 Bodø 9,8 13,4 15,2 0,9 10,7 6,3 8,0 8,9 15,2 10,7 10,7 6,3 222,8 16 Tønsberg 13,6 9,1 18,2 1,8 5,5 3,6 6,4 5,5 16,8 15,9 9,7 6,2 220,2 17 Sandnes 14,6 9,6 15,2 8,4 5,1 5,1 12,9 3,9 10,0 10,0 9,4 3,9 219,3 18 Kristiansand 12,8 10,0 15,6 4,7 6,6 3,8 10,0 5,2 12,1 15,4 8,9 8,9 218,3 19 Fredrikstad 14,5 6,1 15,8 3,6 10,3 4,8 9,7 3,0 15,0 14,4 9,0 8,4 216,0 20 Drammen 10,1 10,1 15,4 3,0 8,3 2,4 7,7 4,1 11,7 15,2 10,5 8,8 200,9

Rang Region Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden Metode Distribusjon Støttefunksjon Ny metode for markedet Design Media Markedskanal Prising Innovasjonsgrad 1 Asker 28,3 8,3 25,0 16,7 10,0 3,3 6,7 6,7 19,7 13,1 8,2 6,6 349,8 2 Trondheim 16,7 13,3 25,6 12,2 9,4 3,3 9,4 8,3 13,1 14,2 7,7 11,5 317,8 3 Ålesund 20,3 8,5 22,0 11,9 13,6 3,4 6,8 5,1 13,6 13,6 6,8 10,2 294,9 4 Bærum 14,4 13,3 21,7 8,9 12,8 3,9 9,4 7,2 16,0 13,3 10,5 7,2 292,5 5 Hamar 13,3 16,7 20,0 3,3 10,0 3,3 6,7 6,7 23,3 20,0 10,0 16,7 283,3 6 Bergen 15,8 9,2 17,6 9,6 7,7 3,3 10,3 7,0 14,9 14,5 8,7 8,4 261,7 7 Oslo 13,0 12,7 18,5 5,9 5,7 4,9 7,0 4,8 16,3 14,3 10,4 9,3 243,1 8 Stavanger 16,1 8,6 19,0 8,0 8,0 1,7 8,0 6,3 7,4 6,9 8,0 8,6 232,3 9 Skien 19,1 4,3 14,9 6,4 12,8 2,1 4,3 4,3 10,6 17,0 14,9 12,8 228,7 10 Tromsø 13,3 10,0 15,0 5,0 18,3 6,7 8,3 5,0 6,7 13,3 6,7 6,7 226,7 11 Sandnes 18,7 4,4 17,6 9,9 6,6 2,2 7,7 6,6 7,6 5,4 3,3 3,3 222,8 12 Bodø 18,2 6,1 15,2 3,0 15,2 0,0 3,0 6,1 12,1 9,1 6,1 6,1 212,1 13 Kristiansand 17,6 5,4 16,2 4,1 2,7 0,0 5,4 1,4 12,0 14,7 5,3 8,0 187,2 14 Tønsberg 14,6 6,3 12,5 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 14,3 12,2 10,2 6,1 186,5 15 Skedsmo 14,6 6,3 14,6 4,2 10,4 2,1 4,2 6,3 4,2 10,4 10,4 0,0 186,5 16 Fredrikstad 14,1 1,2 12,9 5,9 9,4 3,5 5,9 0,0 8,1 10,5 7,0 4,7 166,7 17 Sola 12,7 3,6 12,7 9,1 5,5 1,8 5,5 1,8 3,6 5,5 5,5 3,6 160,9 18 Sarpsborg 12,8 2,6 10,3 2,6 2,6 0,0 0,0 0,0 10,3 23,1 10,3 10,3 141,0 19 Drammen 8,4 2,4 9,6 3,6 4,8 1,2 3,6 2,4 8,3 11,9 9,5 7,1 133,3 20 Porsgrunn 6,5 3,2 9,7 3,2 6,5 0,0 0,0 3,2 9,7 9,7 3,2 6,5 127,4

20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Asker Trondheim Bærum Bergen Ålesund Hamar Stavanger Oslo Skien Tromsø Sandnes Porsgrunn Bodø Skedsmo Sola Tønsberg Kristiansand Fredrikstad Sarpsborg Drammen 550 116 122 408 121 112 364 334 347 273 343 319 301 275 299 267 232 252 312 110 96 86 100 138 83 61 84 88 114 89 101 71 5752 234 66 107 254 58 94 225 72 86 197 66 112 188 61 85 127 111 113 99 125 139 101 79 117 98 85 Produkt Prosess Marked 0 200 400 600 800 Flerbedrift Enbedrift Vare Prising 3 Tjeneste Markeds kanal 13 Nytt marked 13 17 20 15 Media 14 11 Nytt Verden Design 2 Ny metode for markedet 15 19 10 Metode 11 5 Distribusjon Støtte funksjon

81 77 75 71 69 68 65 63 59 51 50 49 48 46 44 43 39 38 35 30 29 26 22 19 18 16 13 9 8 7 3 Produkt Prosess Marked Akershus Vest Gjøvikregionen Fjellregionen Midt-Telemark Vestviken Tønsbergregionen Ringerike/Hole Kongsberg/Numedal Oslo Vest-Telemark Grenland Midt-Buskerud Nedre Romerike Follo Lillehammerregionen Mosseregionen Halden Indre Østfold Nedre Glomma Hamarregionen Drammensregionen Sandefjord/Larvik Hallingdal Hadeland Øvre Romerike Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Sør Østerdal Øst-Telemark Midt-Gudbrandsdal Valdres 255 237 120 231 249 205 213 258 197 187 185 124 114 130 109 185 164 162 64 78 103 93 106 102 86 86 117 84 110 94 89 133 147 87 158 103 89 147 94 90 110 129 93 156 65 95 110 119 84 107 79 125 141 71 94 104 98 99 143 65 89 138 71 88 78 43 126 164 2050 122 43 65 72 52 68 44 110 38 77 67 44 79 38 57 87 58 71 29 66 471668 0 200 400

Produkt Prosess Marked Rang Region Vare Tjeneste Nytt marked Nytt Verden 3 Gjøvikregionen 2 21 1 5 11 17 20 24 9 25 17 1 11 18 5 Vest-Telemark 7 24 12 1 77 10 6 3 67 15 9 5 42 6 6 Fjellregionen 10 7 7 66 4 16 1 5 40 55 2 14 2 9 11 Vestviken 9 14 11 2 50 75 46 33 25 17 21 4 57 23 18 Akershus Vest 24 42 26 15 26 45 44 29 48 38 66 21 29 35 23 Øvre Romerike 17 18 14 22 78 53 38 41 45 71 23 12 73 48 24 Lillehammerregionen 68 6 43 31 21 2 7 14 43 66 39 40 9 25 25 Follo 35 19 23 27 34 15 36 26 53 70 59 25 27 44 27 Nedre Romerike 21 44 22 34 29 23 26 50 28 21 57 28 24 42 28 Midt-Buskerud 40 78 41 13 3 74 81 47 55 62 58 35 8 53 29 Hallingdal 47 28 21 49 71 62 78 21 2 5 8 38 77 4 30 Oslo 37 27 33 28 56 35 50 27 39 34 48 31 54 27 33 Kongsberg/Numedal 15 81 45 3 39 76 83 52 70 50 67 22 59 63 36 Tønsbergregionen 32 46 49 21 46 31 54 30 50 20 35 36 48 28 37 Midt-Telemark 6 71 31 23 12 54 67 56 83 77 77 23 25 80 38 Sandefjord/Larvik 31 29 19 51 64 81 17 38 51 23 53 30 61 40 40 Indre Østfold 34 54 38 48 52 42 71 16 13 26 24 42 65 16 43 Mosseregionen 49 30 32 25 65 79 45 23 60 59 50 33 70 41 50 Grenland 38 53 58 33 32 44 52 48 27 40 27 47 35 43 51 Midt-Gudbrandsdal 65 2 35 65 38 55 19 53 59 76 38 39 39 66 53 Drammensregionen 42 45 50 35 61 39 57 39 38 37 29 46 62 37 54 Ringerike/Hole 39 39 63 36 45 65 11 11 75 81 32 53 44 38 58 Hamarregionen 61 34 56 74 41 49 39 28 47 49 31 61 45 32 59 Nedre Glomma 48 72 61 38 54 40 48 60 16 41 45 56 53 47 60 Nord-Gudbrandsdal 55 64 44 73 6 64 13 83 37 83 37 59 10 81 69 Valdres 71 66 71 41 75 56 61 25 29 52 71 69 78 33 77 Hadeland 56 70 47 71 79 69 70 82 77 64 80 62 81 83 78 Øst-Telemark 74 80 75 29 80 72 77 72 72 80 16 70 82 77 80 Glåmdal 75 76 80 76 73 66 72 54 57 53 78 79 79 60 81 Halden 83 47 78 83 60 83 37 76 20 75 76 81 67 76 83 Sør Østerdal 72 73 82 81 48 51 63 80 65 78 75 82 64 82 Metode Distribusjon Støttefunksjon Design Media Markedskanal Prising Produkt Prosess Marked

i Bransjeinndelingen tar utgangspunkt i registerdata for arbeidssted, med tilhørende NACE på 5-siffernivå. Fullstendig oversikt finnes på (link) ;; Vi baserer oss å at sysselsettingsandelene innenfor hvert årstrinn er konstant, og har brukt SSBs middelframskrivning om antall personer i alle årstrinn hvert år ril 2040. iii Vi har brukt progressivt gjennomsnitt for de ti siste årene der veksten de siste årene teller mer enn de første. ;, Alle tall for nyetableringer, vekst og lønnsomhet baserer seg på data som Telemarkforsking har fått levert fra Brønnøysundregistrene. 'Rent teknisk måler vi innovasjonsklima gjennom en binær logistisk regresjonsanalyse der avhengig variabel er om bedriften har innovasjon (0/1) og uavhengige variable er størrelse (lineær av antall ansatte), bransje (dummyvariable for hver 2-siffer NACE-bransje) og dummyvariable for regioner. Betakoeffisienten for regionvariabelen vil da være et uttrykk for om regionen har høy eller lav tilbøyelighet for å ha innovasjon. Denne regresjonsanalysen er kjørt for alle de 11 innovasjonstypene, og deretter veid på samme måte som vi veier for frekvenser.