Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 0 med Questback
Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen. Blant nøkkelspørsmålene finner vi erfaringene med ordningen og hvordan selve skolefrukten smaker. Alle har svart på erfaringer, mens spørsmål om smak på frukten kun er stilt til respondenter der hvor eleven selv har vært med å svare sammen med den foresatte. I tillegg har vi spurt om forbruket av frukt og grønnsaker for eleven gjennom en gjennomsnittlig dag, blant annet for å kartlegge betydningen av at eleven deltar i Skolefrukt. Det har også vært med spørsmål om utdannelse, inntekt og etnisk bakgrunn til respondentene, og svarene her er benyttet som bakgrunnsdata for å analysere forskjeller i svar. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av Questback, dvsat det er sendt e-post til foresatte som deltar i skolefruktordningen nå høsten 0 med forespørsel om deltakelse. I alt ble det sendt ut 0 e-poster og vi fikk 8 svar. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 8. september til. oktober 0. Ansvarlig for gjennomføring og rapport: Tore Angelsen.
Oppsummering/konklusjoner (i) Det er omtrent halvparten av de som abonnerer på Skolefrukt som har en meget positiv erfaring med ordningen (svart eller på en skala der er svært god og 1 er svært dårlig erfaring). Det som flest nevner som positivt er at det er god frukt og at det er godt med frukt i skolen. I tillegg er det mange som vektlegger at det er variasjon og at en får utdelt frukt på skolen hver dag. De relativt få som er misfornøyde har opplevd dårlig kvalitet som ofte er knyttet til for umoden eller for moden frukt. Det at frukt er sunt og godt er viktigste årsaker til å melde seg på Skolefrukt. Det er også mange som svarer at frukt er fint når en er litt sulten på skolen. Mors og fars innflytelse på beslutningen om deltakelse i skolefruktordningen er naturlig nok større blant de på 1. og. trinn enn for de på. og. trinn. Graden av innflytelse øker også med utdannelsesnivået, og det kan se ut som de med høyere utdannelse er mer bevisste på at elevene skal delta i Skolefrukt. Selv de som deltar i skolefruktordningen spiser ikke mer enn de anbefalte, frukt pr. dag. Det er kun 1 av som spiser mer enn, frukt i gjennomsnitt pr dag, slik at skolefrukten er et viktig bidrag for 9 av elever. Det er 3 for frukt og for grønnsaker som spiser, porsjoner eller mer i gjennomsnitt pr. dag, så for det totale kostholdet er det enda viktigere med fokus på grønnsaker. Elever som har foresatte med høyere utdannelse og inntekt tenderer til å spise mer frukt og grønt i løpet av dagen enn elever der foreldrene har noe lavere utdannelse og inntekt, selv om begge grupper er med på Skolefrukt.
Oppsummering/konklusjoner (ii) Blant de som abonnerer på Skolefrukt: Elever som har foreldre med innvandrerbakgrunn utenom Europa spiser også mer frukt og grønt i løpet av én dag. Selv om det er sterke indikasjoner på at elever med innvandrerbakgrunn i mindre grad deltar i skolefruktordningen enn etniske nordmenn, er det altså slik at de som først deltar spiser mer frukt og grønt gjennom hele dagen. Vi ser også at elever som er innvandrere utenom Europa er mer positive til selve skolefrukten enn etniske norske barn når det gjelder hvor godt den smaker sammenliknet med frukt de spiser ellers. Det kan være at etnisk norske barn er mer kresne på de ulike smakene som er i skolefruktordningen. Begrunnelsen for dette er at flere har svart at det er en bestemt frukt de ikke liker. Til tross for dette er totalbildet at skolefrukten stort sett smaker som annen frukt. Eple er den frukten som flest elever har som sin favoritt, med kiwi som nummer og banan som nummer 3. Dette kan nok være noe sesongavhengig, dvs. at resultatet kan bli annerledes dersom en spør samme spørsmål på en annen årstid.
Det er klart flere med positiv erfaring enn med dårlig erfaring med abonnementsordningen Skolefrukt. Halvparten gir terningkast og, mens kun gir terningkast 1 eller. Spørsmål til foresatt og elev : Hva er erfaringen med Skolefrukt hittil i høstsemesteret? Svar på en skala der er svært braerfaring og 1 er svært dårlig erfaring. Tenk gjerne en terning der er beste terningkast og 1 er dårligst. Totalt (098) 1 3 33 41 Eleven svarer sammen med foresatt (348) 19 34 31 41 Foresatt svarer alene (39) 38 3 31 0 0 40 0 80 0 Svært god erfaring () 4 3 Svært dårlig erfraing (1) Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
De som har positiv erfaring (svart eller ) trekker frem at de har fått god frukt og at det er godt med frukt. I tillegg er det mange som nevner det positive med variasjon og at en faktisk får frukt på skolen hver dag. De som har dårlig erfaring (svart 1 eller ) har opplevd dårlig kvalitet/smak. Det er ofte knyttet til enten for moden eller umoden frukt. Spørsmål til foresatt og elev : Hva er det som oppleves som en god erfaring? Spørsmål til foresatt og elev : Hva er erfaringen med Skolefrukt hittil i høstsemesteret? Svar på en skala der er svært bra erfaring og 1 er svært dårlig erfaring. Tenk gjerne en terning der er beste terningkast og 1 er dårligst. Totalt (098) 1 3 33 41 0 0 40 0 80 0 Svært god erfaring () 4 3 Svært dårlig erfraing (1) Av de som har Antall svart svart eller God frukt/godt med frukt (god) 30, Forskjellig frukt/variert frukt (forskje/varie/ulik) 18, Får frukt hver dag (hver dag) 4 1,1 Får frisk frukt (frisk) 34 8,9 Bra frukt (bra) 1,0 God kvalitet på frukten (kvalitet) 0, Sunt med frukt (sun) 190, Liker frukt (liker) 18,1 Fin frukt (fin) 183,0 Fersk frukt (fersk) 181,0 God smak (smak) 4, Spennende frukt (spennende) 1 0, Spørsmål til foresatt og elev : Hva er det som oppleves som en dårlig erfaring? Av de som har Antall svart svart 1 eller Dårlig kvalitet/smak (dårlig) 9 4, Lite variasjon (vari/samme) 33, Mye råtten frukt (råtten) 0, Umoden frukt (umoden) 19,9 Skulle vært biter av frukt (biter) 1, Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
Det er at frukt er sunt og godt er viktigste årsaker til å melde seg på Skolefrukt. Det er også mange som svarer at frukt er fint når en er litt sulten på skolen. Spørsmål til foresatt og elev : Hvorfor er eleven med på Skolefrukt? Her kan en krysse av for flere alternativer. Frukt er godt 8 Frukt er sunt 3 Fint når en er litt sulten på skolen Mor/far bestemmer God erfaring fra tidligere år 0 8 3 Mor/fra bestemmer er mest svart blant elever i 1 og klasse med 40. Kun 19 blant de i og. klasse Klassekameratene har også frukt Annet, spesifiser På annet er det mange som har svart at eleven ønsket det selv Eleven svarer sammen med foresatt (349) Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
Blant respondentene med høyere utdannelse er det flere som svarer at far og mor bestemmer at eleven skal være med på skolefrukt, sammenliknet med de som har fullført videregående og lavere.* Spørsmål til foresatt og elev: Hvorfor er eleven med på Skolefrukt? Andel svart mor/far bestemmer Fullført universitet/høyskole masterfrad eller høyere (3) 3 Fullført universitet/høyskole bachelornivå (0) 31 Alle (3494) Fullført videregående og lavere (83) 4 8 * Det er ingen vesentlige forskjeller når det gjelder utdannelse og de andre svaralternativene. 0 0 30 40 0 0 Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes Fullført videregående og lavere (83) Alle (3494) Fullført universitet/høyskole bachelornivå (0) Fullført universitet/høyskole masterfrad eller høyere (3) Det er også en forskjell på inntekt selv om den ikke er like stor som for utdannelse på at far/mor bestemmer. Blant par med inntekt på 1.000.000,-og mer er det 3 der far/mor bestemmer mot blant par med innekt under 0.000,-.
Skolefrukt smaker omtrent som frukt ellers. De mest positive til Skolefrukt er de yngste elevene og elever med fremmedkulturell bakgrunn utenom Europa. Spørsmål foresatt og elev: Hva synes eleven om frukten som han/hun får utdelt på skolen sammenliknet med frukten eleven spiser ellers (for eksempel hjemme)? Synes eleven at frukten som han/hun spiser på skolen smaker Totalt (349) 1- klasse elever () 3-4 klasse elever (91) - klasse elever () Begge foreldre født i Norge (3044) Innvandrere fra Europa (38) Innvandrere fra Asia (3) Innvandrere fra Amerika/Afrika/Oseania (31) 3 19 1 3 9 0 1 9 4 0 0 40 0 4 1 18 19 1 1 19 1 3 3 3 3 3 3 03 80 0 Mye bedre Litt bedre Omtrent det samme Litt dårligere Mye dårligere Vet ikke Den foresatte (respondenten har svart alene på spørsmål om hvor foreldrene er født) har svart at begge sine foreldre er født i et annet land enn Norge. Den ene eller begge er født i verdensdelen. På andel som mener skolefrukten smaker bedre enn frukt ellers : Det er signifikant forskjell på 99 nivå på elever fra 1-4 klasse og elever fra - klasse. Det er signifikant forskjell på etnisk norske elever og innvandrere fra Asia, Amerika/Afrika/Oseania som gruppe (99 nivå): 1 av de etnisk norske svarer bedre mot 3 som svarer bedre fra innvandrere utenom Europa. Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
Eple er den frukten som elevene liker aller best som Skolefrukt. Kiwi og banan følger deretter som henholdsvis nr. og 3. Vi merker oss at mange av fruktene er den mest populære hos noen barn, slik at et variert utvalg også er viktig slik at alle får sin favoritt jevnlig. Det kan være at resultatet er noe sesongavhengig. Derfor vil det være et poeng å gjennomføre samme spørsmål også på en annen tid av året. Spørsmål til foresatt og elev : Hvilken frukt/grønnsak som Skolefrukt liker eleven aller best? Eple Kiwi Banan Nektarin Klementin Annet, spesifiser Gulrot Pære Fersken Appelsin 4 8 8 14 0 1 0 30 3 40 4 Eleven svarer sammen med foresatt (349) Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
av elevene spiser mer enn anbefalt, frukt pr. dag. Det betyr at skolefrukten er et viktig bidrag for 89 av elevene. Spørsmål foresatt og elev: Omtrent, hvor mye frukt spiser eleven vanligvis i løpet av en dag? Med vanlig frukt tenker vi foreksempel på et HELT eple eller en klase med druer (ikke fruktdrikk). Tenk på hva eleven spiser av vanlig frukt til sammen i løpet av en vanlig dag. Totalt (349) 14 3 Begge foreldre født i Norge (3044) 4 14 3 Innvandrere fra Asia/Amerika/Afrika/Oseania (83) 31 0 0 40 0 80 0 Mer enn 3 frukt 3 frukt Fra til 3 frukt frukt Fra 1 til frukt 1 frukt Mindre enn 1 frukt Vet ikke Det er flere elever blant innvandrere utenom Europa som spiser, frukt eller mer sammenliknet med etniske norske barn (0 mot 3 ). Signifikant forskjell på 99 nivå. Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
Høy utdannelse og inntekt til foreldrene gjør at elever spiser litt mer frukt totalt sett i løpet av én dag. Spørsmål foresatt og elev: Omtrent, hvor mye frukt spiser eleven vanligvis i løpet av en dag? Med vanlig frukt tenker vi foreksempel på et HELT eple eller en klase med druer (ikke fruktdrikk). Tenk på hva eleven spiser av vanlig frukt til sammen i løpet av en vanlig dag. Totalt (349) 14 3 Fullført videregående skole (83) 4 38 3 Fullført høyskole/universitet (083) 1 3 Par med brutto inntekt under 0' (4) 14 3 Par med brutto inntekt 0' -999' (49) 3 3 Par med brutto inntekt 00' og mer (8) 4 18 0 0 40 0 80 0 Mer enn 3 frukt 3 frukt Fra til 3 frukt frukt Fra 1 til frukt 1 frukt Mindre enn 1 frukt Vet ikke Det er flere barn der foreldrene kun har videregående skole som spiser 1, frukt eller mindre sammenliknet med elever der foreldrene har høyere utdannelse: 4 mot 48. Signifikant forskjell på 99 nivå. En finner samme forhold på inntekt. Par med brutto inntekt under 0.000 har 1 hvor elevene spiser 1, frukt eller mindre, mens tilsvarende for par med brutto inntekt over 1.000.000,- er 4. Signifikant forskjell på 99 nivå. 34 1 Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
8 av elever spiser 1, porsjon grønnsak eller mindre pr. dag. Spørsmål foresatt og elev: ) Omtrent, hvor mange porsjoner grønnsaker (ikke poteter) spiser eleven vanligvis i løpet av en dag?en porsjon kan for eksempel tilsvare en håndfull for eleven. Totalt (349) 9 9 8 33 18 0 Begge foreldre født i Norge (3044) 8 9 8 33 18 1 Innvandrere fra Asia/Amerika/Afrika/Oseania (83) 4 1 4 8 3 0 0 40 0 80 0 Mer enn 3 porsjoner grønnsaker (p.g.) 3 p.g. Fra til 3 p.g. p.g. Fra 1 til p.g. 1 p.g. Mindre enn 1 p.g. Vet ikke Det er flere elever blant innvandrere utenom Europa som spiser, porsjoner grønnsaker eller mer sammenliknet med etniske norske barn ( mot ). Signifikant forskjell på 99 nivå Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
Høy utdannelse og inntekt til foreldrene gjør at elever spiser litt mer grønnsaker totalt sett i løpet av én dag. Spørsmål foresatt og elev: ) Omtrent, hvor mange porsjoner grønnsaker (ikke poteter) spiser eleven vanligvis i løpet av en dag?en porsjon kan for eksempel tilsvare en håndfull for eleven. Totalt (349) 9 9 8 33 18 0 Fullført videregående skole (83) 34 3 1 Fullført høyskole/universitet (083) 1 9 33 1 0 Par med brutto inntekt under 0' (4) 8 8 33 1 Par med brutto inntekt 0' -999' (49) 1 9 30 3 1 Par med brutto inntekt 00' og mer (8) 3 8 0 0 40 0 80 0 Mer enn 3 porsjoner grønnsaker (p.g.) 3 p.g. Fra til 3 p.g. p.g. Fra 1 til p.g. 1 p.g. Mindre enn 1 p.g. Vet ikke 3 Det er flere barn der foreldrene kun har videregående skole som spiser 1 porsjon grønnsak eller mindre sammenliknet med elever der foreldrene har høyere utdannelse: mot 48. Signifikant forskjell på 99 nivå. En finner samme forhold på inntekt: Par med brutto inntekt under 0.000 har 4 hvor elevene spiser 1 porsjon grønnsak eller mindre, mens tilsvarende for par med brutto inntekt over 1.000.000,-er 4. Signifikant forskjell på 99 nivå. Utvalg: Undersøkelse gjennomført ved bruk av Questbacki oktober 0. I parentes
Andre tilbakemeldinger Spørsmål til foresatt og elev : Helt til slutt, er det noe du ikke har fått frem i svarene dine som du ønsker å gi oss i Skolefrukt tilbakemelding om? Hvis ja, skriv det ned her. På siste spørsmålet, hvor vi ber om ytterligere tilbakemeldinger, får respondentene oppsummert og fortalt hva de ikke har fått gitt uttrykk for tidligere i undersøkelsen. Det som kommer frem her er enten forbedringsmuligheter eller at de stort sett er fornøyd og at skolefruktordningen fungerer bra. Det er 3 respondenter som har brukt ordene fornøyd eller bra. Det er imidlertid også 3 respondenter som har brukt ordet dårlig, noe som ofte knytter seg til dårlig kvalitet/dårlig frukt. I tillegg er det flere som påpeker at frukten kan være for umoden eller for moden og 4 respondenter har svart noe med ordet moden (umoden eller moden inngår her). En annen dimensjon som kommer klart frem er variasjon. Det er hele 83 respondenter som har brukt noe med ordet variasjon, og det kan enten være at variasjon er viktig eller at en etterlyser mer variasjon. Det er også mange respondenter som nevner at eleven ikke liker en aller annen frukt. Det varierer hva slags type frukt dette er, men de etterlyser større valgmuligheter. Fint om en kunne velge mellom typer frukt nevner noen. Totalt er det 19 respondenter som har skrevet ordene velge/valg. I denne sammenhengen blir også dette med oppdelt frukt nevnt. Det er 3 respondenter som gjerne skulle sett at frukten var oppdelt på skolen. De har brukt ordene dele opp/oppdelt eller oppskjært. Noen foreldre påker også urettferdigheten med at elever på ungdomstrinn skoler får gratis, men ikke elever på 1- skoler. Trodde det skulle bli gratis for alle eller urettferdig at noen får gratis er tilbakemeldinger som går igjen. I alt er det respondenter som har brukt ordet gratis.