Vurdering og kontroll av skadelig hånd-armvibrasjon



Like dokumenter
Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Helseskadelige vibrasjoner Gjelder det meg?

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Vibrasjonsdempende hansker - Kortrapport

HÅND - ARM VIBRASJONER ER EN UTFORDRING I BRANSJEN HVORDAN FÅ BEDRE KONTROLL PÅ RISIKOVURDERINGEN VEIEN VIDERE

spesialiserte veiarbeidere

Hånd- og arm vibrasjoner i ISO bransjen

Støyprosjektets hovedmålsetting

VIBRASJONER I ANLEGGSMASKINER

Vern mot mekaniske vibrasjoner

TRYGDERETTEN. Denne ankesaken ble avgjort den 22. juni 2012 i Trygderettens lokaler i Oslo.

Hva er det å være eksponert?

Individuell oppfølging og tiltak støyeksponerte arbeidstakere med påvist larmskade

Vern mot mekaniske vibrasjoner

HELSESKADELIGE VIBRASJONER GJELDER DET MEG?

Proaktiv KPI Eksponeringskontroll (E-verdier) Erik Dahl-Hansen, Fagsjef Arbeidsmedisin

DATABASE OG KALKULATORER for STØY OG VIBRASJONER

Teknisk Rapport 13. Luftkvalitet ved tunneldriving, helsemessig eksponering og mulige tiltak

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Nytt i standardisering

Risiko, resultater og ambisjoner

RAMAZZINI. Vibrasjonsskader. Temanummer: Norsk tidsskrift for arbeids- og miljømedisin Årgang Nr. 1

Muskelskjeletthelse og arbeidsliv «Kontroll over eget liv»

Petroleumstilsynets oppfølging av støyutsatte grupper.

Frokostseminar om støy

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn

- Hovedtrekkene i tilstandskapittelet

Helseundersøkelser av kjemikalieutsatte. Erik Dahl-Hansen, Bedriftsoverlege, Esso Norge

Blir vi syke av å miste jobben? Mari Rege

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Tilsyn fra Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper 2009

Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi

Prosjektet STØY i Petroleumsindustrien

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Presentasjon av Ergo. Seminar om styring av risiko for muskel- og skjelettplager den 8. april. Kristin Sommer & Ken Milne

Hva er yrkeshygiene? Yrkeshygiene i Norge. yrkeshygieniker. Yrkeshygienens fagområder. Hva er hygiene? Fra våre vedtekter.

in the petroleum industry:

Stråling fra radon på arbeidsplasser under jord

Hvorfor adresser Ptil ergonomiske utfordringer og hva ser vi?

ERGONOMI PÅ DATAARBEIDSPLASSEN RISIKOVURDERING

Rapportens hensikt. Rapportskriving. Typisk oppsett for en rapport. Viktige elementer. Dokumentasjon Opplæring Påvirkning. Etter mal fra BOHS

Hvordan måle eksponering for forurensninger i arbeidslufta? Berit Bakke bba@stami.no

Arbeidsskader blant utenlandske arbeidstakere

Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

ARV-konferansen november 2018

Håndtering av risiko knyttet til kjemikalier

Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

1. Konklusjon i Petroleumstilsynets rapporter er ofte at det ikke er gjennomført kvalifisert kartlegging og risikovurdering.

Miljøstøy og helse. Hvordan påvirker miljøstøy, og særlig trafikkstøy, folks helse? Hva koster dette samfunnet og hvordan kan vi forebygge?

Sykefravær (arbeidere) og arbeidsløshet Fravær i prosent av avtalt nærvær (NHO), arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken (SSB)

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg

Hvilke helseskader gir helkroppsvibrasjon? Kartlegging av helikopterpiloters arbeidsmiljø

Arbeidshelseundersøkelse Sunndal Videregående Skole

2 Virkeområde Forskriften gjelder for virksomheter der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.

Yrkeshygieniker, rolle og funksjon. En yrkeshygieniker. En yrkeshygieniker har spesialkompetanse innen: Hvor finner man yrkeshygienikere?

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

Kokstad Bedriftshelsetjeneste AS

Brukerveiledning for utarbeidelse av HMS-håndbok

Informasjonbrosjyre til apotekansatte. Behandler den faktiske årsaken til flass

Prosjektet er støttet av NHOs arbeidsmiljøfond

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Klassisk svensk massasje

Diabetes i hjemmesykepleien

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Finansklagenemnda Person

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer

Innhold. Hva er en velutdannet yrkeshygieniker? og hvor er det bruk for sånne? Utdanning av yrkeshygienikere Oppgaver roller for en yrkeshygieniker

Idriftsettelse av fiskale målestasjoner og påfølgende overføring til driftsorganisasjon. NFOGM temadag 20. mars 2014 Harald Denstad, Statoil ASA

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Hvilke fysiske (mekaniske) faktorer på jobben (tungt arbeid) har betydning for muskelskjeletthelsen?

HMS i prosjekt ARV

Kunnskapsbasert arbeidsmiljøarbeid

VIBRASJONSDEMPENDE HANSKER

Frokostseminar 26. mars 2009

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

HMS i landbruket. Hva bør vi gjøre? Hva bør vi forske på? Avdeling for forebyggende helsearbeid, SINTEF Teknologi og samfunn

Arbeidsmiljøtilstanden i Norge

FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØARBEID ERGONOMI: TILPASSING AV ARBEIDET TIL MENNESKET

Kort om Standard Norges arbeid på fagområdet vibrasjoner generelt

Spørreundersøkelse om lydforhold i boliger

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hjelm og annet hodevern

Risikovurdering kjemisk og biologisk arbeidsmiljø hvor viktig er det, og hvordan prioritere?

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Norsk petroleumindustris satsning for forebygging av støyskader. Eksempel på resultater. Frank Lemstad, Sinus as

ANLEGGSDAGENE Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet

Vurdering av støyeksponering og støy fra teknisk installasjon ved Haram vgs

Transkript:

Vurdering og kontroll av skadelig hånd-armvibrasjon Kristian Gould, PhD kgou@statoil.com 1-2010-05-04

Temaer for denne presentasjonen Hvorfor er hånd-armvibrasjon skadelig? Hva er konsekvensene av skade? Hvem er det som er mest utsatt for skaderisiko? Hvordan vurderer vi risikoen for vibrasjonsskade? Hvordan forebygge vibrasjonsskader? 2-2010-05-04

Effekter av vibrasjon på mennesket 0.125-0.8 Hz Sjøsyke 1-80 Hz 3 - Helkroppsvibrasjon 5-1000 Hz Hånd-arm vibrasjon 2010-05-04

Hånd/arm-vibrasjon: Vibrasjon som er overført til hendene og overekstremiteten fra håndholdt verktøy 4-2010-05-04

5-2010-05-04

Et teknologi-skapt problem Første trykkluftsverktøy tatt i bruk av franske gruvearbeidere i 1839 6-2010-05-04 Mansfield 2005

Et teknologi-skapt problem Første trykkluftsverktøy tatt i bruk av franske gruvearbeidere i 1839 Skaden først beskrevet av Maurice Raynaud i 1862 i hans doktoravhandling De l'asphyxie locale et de la gangrène symétrique des extrémités 7-2010-05-04

Et teknologi-skapt problem Symptomer i form av prikking, nummenhet og blek hud funnet hos italienske steinarbeidere av Giovanni Loriga i 1911 Symptomer funnet i 89,5% av arbeidere i klebersteinsbrudd (Hamilton, 1918), med sterke likhetstrekk til Raynaud s syndrom 8-2010-05-04

9-2010-05-04

Motorsagen Økning i tilfeller av HAVS fra noen få til flere hundre etter innføring av motorsag i skogbruk på begynnelsen av 60-tallet Prevalens for HAVS i nordsvenske skogsarbeidere var 38-58% i 1967 Axelson, S-Å. 1975. Progress in solving the problem of hand-arm vibration for chainsaw operators in Sweden. In: NIOSH Proceedings of the Intern. Occup. Hand-arm Vibration Conf., October 1975. Cincinnati. P. 218-224. 10-2010-05-04

Motorsagen Vibrasjonsdemping bygget inn i motorsager etter 1969 Koskimies et al (1992) Vibration syndrome among Finnish forest workers between 1972 and 1990. Int Arch Occ Env Health 64(4), 251-256 11-2010-05-04

Motorsagen Vibrasjonsdemping bygget inn i motorsager etter 1969 Reduksjon i tilfeller VWF i finske skogsarbeidere fra 40% til 5% i årene 1972-1990 Koskimies et al (1992) Vibration syndrome among Finnish forest workers between 1972 and 1990. Int Arch Occ Env Health 64(4), 251-256 12-2010-05-04

Vibrasjon: Oscillatoriske bevegelser i en solid masse 13-2010-05-04

Hva er vibrasjon? Enkeltstøt Sinusoidal Periodisk Tilfeldig (brusvibrasjon) 14-2010-05-04

Vibrasjonsdose Bestemmes av tre faktorer: Akselerasjon (m/s 2 ) Frekvens (Hz) Tid (s) 15-2010-05-04

Måleakser Akselerasjon måles i tre lineære akser (x/y/z) Aksene er ortogonale Bevegelsen i hver akse måles enkeltvis, fra disse beregnes en kombinert verdi 16-2010-05-04

Frekvens Resonanseffekt medvirkende til skadeeffekt fra vibrasjon Egenfrekvens for hånden er 30-50 Hz Lave frekvenser overføres til hele hånden og armen Ved høyere frekvenser minsker overføringen for den delen av armen som er lengst borte fra maskinen 17-2010-05-04

18-2010-05-04

Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) 1) Vaskulære tilstander NB. Forårsakes av vibrasjon, men utløses av kulde Vibration white finger hypersensitiv vasospastisk reaksjon Noen ganger kjent som sekundær Raynaud s syndrom Hvite fingre (hele eller deler), med fullstendig tap av berøringssans, finmotorikk, and noen ganger ekstrem smerte 19-2010-05-04

Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) 2) Nevrologiske tilstander Prikking og nummenhet i fingre og hender Symptomer forverres av fortsatt vibrasjonseksponering Nedsatt berørings- og temperatursans, nedsatt finsmotorikk 20-2010-05-04

Dose-responsforhold i HAVS Varighet på eksponering er direkte relatert til redusert sensitivitet i hendene Sauni et al (2009) Dose Response Relationship Between Exposure to Hand-arm Vibration and Health Effects among Metalworkers. Ann. Occup. Hyg., Vol. 53, No. 1 21-2010-05-04

Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) 3) Tilstander i muskler og skjelett Økt risiko for carpal tunnel-syndrom hos eksponerte Plager med smerter og nedsatt styrke i hender og armer Økt forekomst av artrose i hender og albuer, samt forbening ved senefester, mest i albueområdet Van Rijn et al (2009) Associations between work-related factors and the carpal tunnel syndrome a systematic review. Scand J Work Environ Health 2009;35(1):19 36 22-2010-05-04

Medvirkende årsaker til HAVS Kulde Røyking Sauni et al (2009) Dose Response Relationship Between Exposure to Hand-arm Vibration and Health Effects among Metalworkers. Ann. Occup. Hyg., Vol. 53, No. 1 23-2010-05-04

Konsekvenser for funksjon i jobb og fritid Kan gi betydelig funksjonsnedsettelse: 1) Over halvparten av rammede opplever problemer med å jobbe utendørs i kaldt vær 2) I alvorlige tilfeller opplever pasientene problemer med dagligfunksjoner som å skrive, åpne lokk og knapper, bruke skrutrekker og knytte skolisser Sauni et al (2009). Int Arch Occup Environ Health. DOI 10.1007/s00420-009-0441-6 Cederlund et al (2007). Occup. Ther. Int. 14(3): 156 169 24-2010-05-04

Norge: Andel som er utsatt for vibrasjoner minst halvparten av arbeidstiden: 2% = Ca. 48 000 arbeidstakere Levekårsundersøkelsen 2006 (SSB) 25-2010-05-04

Norge: Ca 30 rapporterte vibrasjonsskader per år Sverige: Ca 160 rapporterte vibrasjonsskader per år STAMI. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Arbeidsliv og helse status og utviklingstrekk i Norge mot år 2005. Redaktør Erik Bye. Oslo 1999. ISBN 82-90688-09-01 26-2010-05-04

Norge: Ca 30 rapporterte vibrasjonsskader per år Sverige: Ca 160 rapporterte vibrasjonsskader per år Ca 2,5x flere rapporterte tilfeller i Sverige, justert for antall sysselsatte STAMI. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Arbeidsliv og helse status og utviklingstrekk i Norge mot år 2005. Redaktør Erik Bye. Oslo 1999. ISBN 82-90688-09-01 27-2010-05-04

Prevalens - Storbritannia 2010-05-04 28 -

Hvem er mest eksponert? Palmer,et al. (2001) Am J Ind Med 39:389 ± 396 29-2010-05-04

Potensielt utsatte arbeidsoppgaver offshore I hovedsak overflatearbeid: Vannjetting Nålepikking Meisling Sliping Grove, KS. Hvor skadelig er hånd/armvibrasjoner? Yrkeshygienikeren 2-2004 30-2010-05-04

Prestasjonsnedsettelse ved støy- og vibrasjonseksponering Støy og vibrasjon har sterk effekt på irritasjon, opplevd stress og vanskelighet under eksponering Støy og vibrasjon har sterk effekt på kognitiv funksjon og oppmerksomhet etter eksponering Ljungberg, JK. Psychological responses to noise and vibration, PhD dissertation,umeå University, 2006 Ofte plagsomt uten å være en direkte helserisiko 31-2010-05-04

32-2010-05-04

Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner Grenseverdi (5 m/s 2 ) (A8) kombinerte akser Arbeidsgiver pålagt å bytte ut utstyr eller begrense eksponeringstid Tiltaksverdi (2,5 m/s 2 ) (A8) kombinerte akser Arbeidsgiver pålagt å redusere eksponering så mye som mulig Informasjon til ansatte Helseovervåkning 33-2010-05-04

Målemetode NS-ISO 5349 (2001) Type vei/underlag/materiale Eksponeringstid Sammensetning av oppgaver Ventetid/arbeidstid 34-2010-05-04

Faktorer som påvirker eksponeringsnivå Utstyr Type og størrelse/masse Oppgave (Stilling, kulde) Materiale (tre, metall) Eksponeringstid Bruk av overtid Utstyrstilstand (alder, vedlikehold) 35-2010-05-04

Risikovurdering Kan være vanskelig å etablere normalsituasjon : Type materiale Eksponeringstid Sammensetning av oppgaver Ventetid/arbeidstid 36-2010-05-04

Må det alltid gjøres målinger? Nei, men vær klar over begrensningene. Databaser Mangelfulle Ofte leverandørdata Leverandørdata Tommelfingerregler for multiplisering 37-2010-05-04

Tekniske tiltak God arbeidsplassdesign Bruk riktig utstyr til oppgaven Skift ut drillbit, blad, regelmessig Verneutstyr (hansker) NB: Begrenset effekt 38-2010-05-04

Tekniske tiltak God arbeidsplassdesign Bruk riktig utstyr til oppgaven Skift ut drillbit, blad, regelmessig Verneutstyr (hansker) NB: Begrenset effekt 39-2010-05-04

Organisatoriske tiltak Vedlikehold Erstatte utdatert utstyr Bruksadferd, god opplæring i bruk av utstyret 40-2010-05-04

Akselerasjon Begrense eksponeringstid For eksempel: Bosch GWS slipemaskin Sum m/s2 = 4,62 Maks brukstid før tiltaksverdi: 1t 18m Eksponeringstid Maks brukstid før grenseverdi: 5t 18m Skogen (2007)

Veien videre for offshoreindustrien - men også Norge generelt 1.Skaffe et godt datagrunnlag for eksponering 2.Identifisere risikoutsatte grupper 3.Lage gode systemer for risikovurdering 4.Kontrollere risiko 42-2010-05-04

Kunnskapsbehov Norske eksponeringsdata 43-2010-05-04

Kunnskapsbehov Norske eksponeringsdata Effekter på kvinner 44-2010-05-04

Takk for oppmerksomheten! Presentation title Presenters name Presenters title E-mail address, tel: +00 00 00 00 www.statoil.com 45-2010-05-04