Innkjøpsprofesjonen skal og må styrkes

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 15/2009 Fredag 24. april 1. Innkjøpsprofesjonen skal og må styrkes 2. Forventningene hos Patentstyret er innfridd 3. Tydelig konkurransegrunnlag ble redningen 4. Betalte for dårlig lønn, mistet Oslo-kontrakt 5. E-handel, OPS og viktig påmeldingsfrist 6. Kontraktstrid etter delprivatisering 7. Vil ha høyere grense for direktekjøp og mer åpenhet 8. Vil på banen for å rydde opp i offentlege innkjøp Innkjøpsprofesjonen skal og må styrkes - Lederne må sette av tilstrekkelig med ressurser til innkjøp, både i form av mennesker, penger og tid. Å jobbe med innkjøp må verdsettes som en profesjon, og da holder det ikke å sette av 10 prosent av en stilling til innkjøp, understreket fornyings- og administrasjonsstatsråd Heidi Grande Røys (bildet) i et foredrag i Stavanger i går. Der opplyste hun også at stortingsmeldingen om offentlige innkjøp er rett rundt hjørnet. Blant innholdet i meldingen er det en rekke tiltak for å øke profesjonaliteten ved offentlige innkjøp og hindre regelbrudd. Det skal også lanseres en egen innkjøpsportal for ledere og innkjøpere. ( Foto: Sara Johannessen) Statsråden talte på verdivalg-konferansen som OFFIN Rogaland arrangerte i år for annen gang. Med utgangspunkt i at offentlige innkjøpere årlig handler for store beløp i størrelsesorden 60 operabygg i året, konstaterte hun at denne gruppen har makt. Bruk makten riktig, poengterte hun, det er mye penger vi snakker om: - Dere må ikke miste av syne at dere har makt, at dere har påvirkningskraft, og at dere skal gå foran i viktige samfunnsspørsmål. Folk skal ha tillit til offentlig forvaltning, og være sikre på at pengene blir brukt riktige. Dere må selv følge lover og regler, og kreve at leverandørene gjør det samme, fortsatte hun. Miljø og etikk blir viktigere og viktigere, for enkeltpersoner, for virksomheter og for offentlig sektor. Lederansvar Når det gjelder regeletterlevelse, påpekte statsråden at det ennå skorter på tilstrekkelig regelverkkompetanse og innkjøpsfaglig kunnskap i mange virksomheter. Imidlertid dreier det seg òg om utfordringer knyttet til organisering og ledelse, og dette krever en

nærmere vurdering. For det er ikke til å komme ifra at offentlige innkjøp er et lederansvar: - Mange ledere vet ikke hva som blir kjøpt inn, de vet ikke hvem som gjør det og ikke minst vet de ikke hvorledes de gjør det, poengterte statsråd Grande Røys. Lederne må sette av tilstrekkelig med ressurser til innkjøp, både i form av mennesker, penger og tid. Å jobbe med innkjøp må verdsettes som en profesjon, og da holder det ikke å sette av 10 prosent av en stilling til innkjøp. Innkjøp må prioriteres! Hun kom også inn på den stortingsmeldingen som vil bli lagt fram om kort tid. Det er den første stortingsmeldingen om offentlige innkjøp, noe statsråden var tilfreds med. Blant innholdet i meldingen er det en rekke tiltak for å øke profesjonaliteten ved offentlige innkjøp og hindre regelbrudd: Bedre organisering, bedre ledelse, styrket internkontroll og effektiv bruk av elektroniske verktøy står sentralt. Innkjøpsportal Det er heller ikke lenge før innkjøpsportalen til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) ser dagens lys, skal man tro statsrådens signaler i Stavanger. Det vil, fremholdt hun, bli etablert en innkjøpsportal for ledere og innkjøpere der verktøy, kunnskap og erfaring kan deles og videreutvikle. Regjeringen skal fortsatt gjøre sitt når det gjelder regelverk og veiledning, og den støtter opp om arbeidet som blir gjort i virksomhetene for å sikre bedre, enklere og sikrere innkjøp. Vi skal blant annet se nærmere på områder der praktisering av reglene viser seg å være vanskelig, og vi skal styrke veiledningstilbudet, sa hun, og trakk fram Difis innsats for å utvikle et godt tjenestetilbud knyttet til regelverk og innkjøp. Konkurransegjennomføringsverktøyet Forventningene hos Patentstyret er innfridd Etter to måneders og fem-seks konkurransers bruk av det nye verktøyet for konkurransegjennomføring (KGV) kan Patentstyret slå fast at forventningene til verktøyet er innfridd. - Det er enkelt, lett å komme inn i og leverandøren, Mercell, yter rask og god hjelp til dem som trenger det underveis, sier innkjøpsansvarlig i Patentstyret, Geir-Kristian Slydahl. Patentstyret har skaffet seg verktøyet for å bidra til en regeltro gjennomføring av innkjøpet og for i stedet å benytte mer av ressursene bl.a. i forberedelsene av innkjøpene. De vil ha gode og riktige innkjøp. Slydahl, som har vært innkjøpsansvarlig i Patentstyret siden sist sommer, understreker betydningen av å ha en toppledelse som er engasjert i å legge forholdene til rette for gode og riktige innkjøp. Hos ham har dette gitt seg utslag i en innkjøpsstrategi, der noen av hovedelementene var å etablere en funksjon som har hovedansvaret for innkjøp, sentralisere innkjøpene og sørge for kompetanseheving. - Anskaffelse av konkurransegjennomføringsverktøyet (KGV) er et konkret uttrykk for ønsket om å redusere usikkerheten ved gjennomføringen av innkjøpene i tillegg til å redusere ressursbruken i denne delen av innkjøpskjeden, poengterer Slydahl. Det er et detaljrikt regelverk, og det er lett å gå seg vill. Så vel prinsipper som detaljer i Side 2

regelverket er ivaretatt i KGV, slik at bruken av dette bidrar til å heve kvaliteten i hele prosessen. Ressursbruk Bruken av KGV skal også gjøre at mer ressurser kan benyttes til å forberede de gode innkjøpene og til å følge opp kontraktene. Patentstyret tok i bruk KGV i februar i år. Først gjennomførte de en minikonkurranse, som førte til at valget falt på Mercell som leverandør. Dette er det ene av de to selskapene som tilbyr KGV over ehandel.no. Før den første konkurransen ble gjennomført med bruk av KGV verktøyet, ble det gjennomført ett av to planlagte kurs. Det andre kom i mars. Deltakerne på kursene ble utpekt av sine respektive avdelingsledere, og var personer som hadde mest befatning med innkjøp og avrop på avtaler. For tiden er fem konkurranser der KGV benyttes, i prosess. Ingen av disse er ennå helt sluttført, slik at man enda ikke har mye erfaring med evalueringsdelen av verktøyet. Èn konkurranse er kommet så langt at man er klar for evalueringen. Det er en IKTanskaffelse under den nasjonale terskelverdien. Av de fem i prosess er en over EU/EØSterskelverdien, en mellom denne terskelen og den nasjonale, og tre under. Alle er åpne anbudskonkurranser, og de to første har med den forestående flyttingen som Patentstyret skal gjennomføre. Erfaringene Hva er så erfaringene med bruken av KGV så langt? Slydahl svarer: - Forventningene var ganske store, og de er innfridd. Rett nok har det vært noen barnesykdommer, dels fordi det dreier seg om et ungt system som trenger praktisk testing for å bli robust nok, dels fordi vi må vinne erfaringer med et nytt verktøy. Det er ofte en terskel å gå over til nye måter å jobbe på. Vår oppfatning er imidlertid at det er ganske raskt å komme inn i bruken av det nye systemet. Han poengterer imidlertid at de såkalte barnesykdommene er av en slik karakter at det langt fra skygger for hovedinntrykket, og dessuten kan han ikke få fullrost Mercell, for den servicen og oppfølgingen de yter overfor brukere som trenger bistand. Ikke minst ønsker de innspill fra brukerne for å kunne gjøre systemet enda bedre. Opplæring og planlegging - Det har vist seg svært nyttig å gi folk god opplæring i systemet før de setter i gang. Det gir den nødvendige trygghet i bruken, fremholder Slydahl. I tillegg er det nødvendig og viktig å legge godt arbeid i utviklingen av konkurransegrunnlaget. Det krever planlegging for å få til en god konkurranse, Men bruken av verktøyet åpner nettopp for økt vektlegging på denne delen av innkjøpsprosessen. Slydahl opplyser at man ikke har lagt opp noe spesiell informasjon om bruken av KGV overfor leverandørene. Det kommer av at Patentstyret i sine innkjøp ikke henvender seg til definerte markeder og således ikke har noen oversikt over hvem de i tilfelle skulle henvende seg til. De har imidlertid ikke registrert negative tilbakemeldinger fra leverandørhold i forbindelse med de konkurransene de er i gang med, og kan heller ikke se at antall tilbydere er blitt for få som følge av bruken av KGV. Side 3

Tydelig konkurransegrunnlag ble redningen Et tydelig konkurransegrunnlag reddet Bærum kommune fra å måtte betale erstatning til en entreprenør som var på nippet til å få en byggekontrakt. Entreprenøren fikk imidlertid ingen kontrakt fordi konkurransen ble avlyst på et sent tidspunkt. Det skjedde etter at kommunen hadde innstilt ham til oppgaven og ingen hadde klaget på den beslutningen. Borgarting lagmannsrett fant at avlysningen av konkurransen var saklig, og understreker at bindende kontrakt først foreligger når kontrakten er undertegnet. Saken for Borgarting lagmannsrett gjaldt krav om erstatning for avlyst byggeprosjekt barnehage i Bærum kommune etter avsluttet anbudskonkurranse. Det viste seg at et politisk vedtak stakk kjeppene i hjulet etter at klagefristen på kommunens vedtak om kontrakttildeling var utløpt. Som følge av det ble erstatningskravet fremmet. Kravet ble prinsipalt begrunnet med at en oppdragsgiver ikke har anledning til å avlyse en konkurranse etter at klagefristen er gått ut, selv om det måtte forligge saklig grunn. Lagmannsretten sier seg ikke enig i det, og viser bl.a. til avgjørelse ri KOFA, der det heter (KOFA-sak 2004-165) at en konkurranse ikke kan anses avgjort i og med tildelingsbeslutningen. Den foreløpig innstilte tilbyderen kan ikke bygge krav om å få utføre oppdraget før bindende kontrakt er inngått, skriver KOFA. Bindende kontrakt Retten fremholder at bindende kontrakt foreligger når undertegning av det endelige kontraktdokumentet er gjort, og legger til grunn at avlysning av en konkurranse normalt knytter seg til utenforliggende forhold eller forhold på oppdragsgiverens side. Heller ikke den subsidiære begrunnelsen for erstatningskravet førte ikke fram. Den gikk ut på at oppdragsgiveren kunne være bundet på et avtalerettslig grunnlag selv om det ikke er inngått formell kontrakt. Før avlysning som følge av det politiske vedtaket ble entreprenøren oppfordret til å sette i gang visse forberedende arbeider, og retten innrømmer at det kan reises spørsmål om rekkevidden av disse. Imidlertid peker retten på at kommunen i konkurransegrunnlaget har tatt tydelige forbehold: Gjennomføringen av prosjektet er avhengig av administrative, finansielle og politiske vedtak. Tilbyder kan ikke kreve erstatning for utsatte eller avlyste entrepriser. Saklig grunn Retten drøfter også om kommunen hadde saklig grunn for avlysning, og kommer til at grunnen objektivt sett er saklig. Det politiske vedtaket som ble truffet, må regnes som det. Spørsmålet var så om noen kunne forutse denne utviklingen. De prosjektansvarlige, heter det, var klar over de usikkerhetsmomentene som fulgte av at saken skulle behandles politisk og at en gjennomføring av prosjektet krevet dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Imidlertid kommer retten til at kommunen har gitt tilstrekkelig informasjon om usikkerhetsmomentene i konkurransegrunnlaget. Der og i korrespondanse senere, kommer det tilstrekkelig tydelig fram at prosjektet skal behandles politisk, og at dette innebærer en reell risiko for at den politiske behandlingen kan resultere i at prosjektet likevel ikke kan gjennomføres. Således er avlysningen ikke i strid med forskriften om offentlige anskaffelser, og da er det ikke grunnlag for erstatning på dette grunnlaget. Heller ikke finner retten at kommunen har begått noen saksbehandlingsfeil, og da blir det heller ikke noen erstatning på et annet grunnlag. Side 4

Betalte for dårlig lønn, mistet Oslo-kontrakt Oslo kommune har besluttet å heve kontrakten m ed en renholdsbedrift på grunn av underbetaling av ansatte. I en kontroll skilte bedriftene seg særlig ut med lønnsutbetaling godt under gjengs lønn. Oslo kommune ser veldig alvorlig på dette, og har derfor gått til det skritt å heve kontrakten med vedkommende firma. Kommunen tolererer ikke, heter det, brudd på lønns- og arbeidsvilkårene. Kommunen har foretatt stedlig kontroll hos 8 av totalt 23 bedrifter som sørger for renhold av kommunens bygg. - Oslo kommune kan ikke godta samarbeid med leverandører som ikke holder seg til regelverket. Lønnsforholdene i bransjen er klare, og når en revisjon tydelig viser omgåelse av dette må vi ta grep, sier konst. direktør Gerd Robsahm Kjørven i kommunens utviklings- og kompetanseetat (UKE) i en kommentar på etatens nettsted. Som et ledd i kommunens systematiske arbeid knyttet til revisjon, har kommunen benyttet et eksternt revisjonsfirma. Dette har kontrollert renholdsbedriftenes arbeidsavtaler og lønnsnivå for de ansatte, ansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring, bedriftshelsetjeneste og HMS, innbetaling av moms, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk. Disse punktene inngår i kommunens avtalegrunnlag med renholdsbedriftene. Oppfølging Kontrollen avdekket enkelte avvik som viser at det er behov for oppfølging. Kommunen tar kontraktsoppfølging seriøst og vil fortsette å utføre jevnlige kontroller blant leverandørene, heter det i meldingen på nettstedet. Utviklings- og kompetanseetaten er ansvarlig for rammeavtaler for renhold i Oslo kommune. Dette er et pilotprosjekt hvor det er opprettet en pool med prekvalifiserte renholdsbedrifter. Den enkelte oppdragsgiver legger en renholdsplan ut på en webbasert minikonkurranse-portal og inviterer de prekvalifiserte bedriftene til å komme med pristilbud. Hensikten er å øke kvaliteten på renholdet, forenkle konkurranseprosessen og sikre at alle kontrakter blir inngått i henhold til lover og regler. Regelverket Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder for kommunale, fylkeskommunale, statlige og offentligrettslige organer. Den ble vedtatt for et drøyt år siden. Forskriften skal, heter det i formålsparagrafen, bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. I forskriften heter det også skal det skal gjennomføres nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes, og: - Oppdragsgiveren skal forbeholde seg retten til å gjennomføre nødvendige sanksjoner dersom leverandøren eller eventuelle underleverandører ikke etterlever kontraktsklausulen om lønns- og arbeidsvilkår. Sanksjonen skal være egnet til å påvirke leverandøren eller underleverandøren til å oppfylle kontraktsklausulen. Side 5

E-handel, OPS og viktig påmeldingsfrist Påmeldingsfristen for den store internasjonale innkjøpskonferansen 18.-20. mai nærmer seg med stormskritt. Meld deg på, skynd deg! Blant annet aktuelt fra den offentlige innkjøpsarenaen: Stor interesse for sertifiserings-tilbud, sykehus-ops i Sverige, sterk skotsk vekst i offentlig e-handel, og engelsk e- auksjon gav innsparing på drøyt 100 mill. kroner. For øvrig inviteres det til den tredje i rekken av Fairtrade-konferanser til høsten, og Initiativ for etisk handel (IEH) registrerer stadig vekst i etikk-interessen i det offentlige. Har du lyst å vite mer om fremtidens offentlige anskaffelser? Hvilken vei går offentlige anskaffelser og hva vil være viktig i fremtiden? Hva er de brennhete emnene innenfor offentlige innkjøp i dag? I forbindelse med Norges ledende rolle i PEPPOL-prosjektet skal Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i samarbeid med NHO/BUSINESSEUROPE skal holde en stor internasjonal konferanse i Oslo den 18. 20. mai 2009, hvor nettopp disse emnene vil stå på agendaen. Høyt profilerte foredragsholdere innenfor anskaffelsesområdet fra EU og Norge vil delta. Hver 2. påmeldte fra samme organisasjon får 50 % rabatt på konferanseavgiften. Påmeldingsfrist: 30. april 2009! For mer info og påmelding, klikk her Invitasjon til nasjonal konferanse for offentlig sektor 20.-21. august inviterer Sauda kommune, Fairtrade-kommune Sauda, Fairtrade Max Havelaar Norge og Initiativ for etisk handel (IEH) til den tredje nasjonale konferansen om Fairtrade og etisk handel i offentlig sektor. Blant temaene: Hvordan bli Fairtradekommune? Hvordan jobbe når man har fått status som Fairtrade-kommune, og hvordan imøtekomme stigende forventninger til etisk handel i offentlig sektor? Hvordan ser leverandørene på at det stilles etiske krav, og hvordan stille etiske krav i offentlige innkjøp og følge opp kravene? Hvordan ta veiledningen Etiske krav i offentlige anskaffelser i bruk? Populære sertifiseringskurs KS melder at det er stor pågang og mange på venteliste for deres første sertifiseringskurs. Derfor satser de på enda et kurs i år der første samling allerede skjer i slutten av april. Også NIMA har sertifiseringstilbud. De har et internasjonalt godkjent sertifiseringsprogram for offentlige ansatte innkjøpere. Sykehus-OPS i Sverige Nybygg-komplekset til Karolinska sjukhuset i Sverige skal gjennomføres som et OPSprosjekt (offentlig-privat samarbeid). Kostnadsoverslaget ligger på 14 milliarder kroner, og komplekset skal reises i Solna i Stockholms län. For tiden er konkurransen mellom de Side 6

prekvalifiserte interessentene i gang, med tilbudsfrist i oktober. Avtale skal skrives om et års tid, og byggestart er planlagt til sommeren neste år. Kontrakten er på 30 år og omfatter planlegging, prosjektering, bygging, finanseiring og forvaltning av bygningene. Vekst på 69 pst. i e-handel E-handelen i det offentlige Skottland bare øker. I en rapport i seneste utgave av nyhetsbrevet fra eprocurementscotl@nd fortelles det om en økning i omsetningen over deres offentlige markedsplass på 69 prosent fra desember 2007 til desember 2008. Nå utgjør omsetningen her omtrent hver fjerde krone som det offentlige bruker på innkjøp i Skottland. Kundeantallet er samtidig økt fra 80 til 96. Egentlig var tallet over 100, men en forvaltningsreform førte til reduksjon i antall offentlige enheter. Stigende interesse for etikk-krav IEH erfarer stigende interesse for å stille etiske innkjøpskrav i kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige instanser, skriver Initiativ for etisk handel i sin årsberetning for 2008. I offentlig sektor må etiske krav tilpasses anskaffelsesregelverket, derfor er mange usikre på hvordan dette gjøres. Veiledningen Etiske krav i offentlige anskaffelser viser vei også for hvordan kravene følges opp. Veiledningen er utarbeidet av IEH og delvis finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Engelsk e-auksjon sparte 105 mill. Fra England rapporteres det om en ny e-auksjon med store besparelser. Det gjaldt kjøp av IKT-maskinvare, der man sparte 105 millioner kroner ved å avslutte en konkurranse med e-auksjon. Det var flere offentlige enheter som samarbeidet om kjøpet, støttet av Londons Partnerskap for forbedring og effektivisering, Capital Ambition. Kontraktstrid etter delprivatisering Ein særs verdfull juridisk database er hamna midt i skotlinja for ein tvist mellom Tyskland og EU-kommisjonen når det gjeld offentlege innkjøp. Databasen vart delvis privatisert, og avtalen med den tyske staten endrar ein god del. Då er det ein ny kontrakt, og han skal kunngjerast som ei tevling, meiner EUkommisjonen og trugar med EF-domstolen. Nei, seier tyskarane, det finst ikkje nokon i marknaden som kan levere på same nivå, og då treng vi ikkje gå vegen om tevling. I den eine saka gjeld det ein tysk database, juris GmbH, med mykje juridisk stoff, ikkje minst når det gjeld lover og reglar på statleg nivå og delstatsnivå. Tidlegare var dette ein database som den tyske staten eigde, men i 2001 vart han delvis privatisert. No eig staten noko over 50 prosent av denne basen. Privatisering Men, skriv EU-kommisjonen, avtalen med dei statlege eigarane har etter privatiseringa vorte endra slik at han no står fram som ein ny avtale. Då skulle han ha vore kunngjord Side 7

etter reglane for offentlege innkjøp, slik at alle som kunne ha interesse av det, fekk høve til å tevle om kontrakten. Kommisjonen legg til at ei slik tevling kunne ha vore kombinert med å finne ein privat partnar for eit OPS-samarbeid (offentleg-privat samarbeid) med juris GmbH. Dersom dei tyske styresmaktene hadde gjort som EU-kommisjonen understrekar, ville alt ha gått føre seg etter reglane for den indre marknaden med innsyn og tevling. Tyskarane er ikkje samde i at dei har gjort noko gale. juris GmbH er den einaste tenesteleverandøren som kan levere fullnøyande, held dei fram, og då er det etter reglane å gje dei kontrakt utan vidare tevling. Styresmaktene i Tyskland kom til den avgjerda etter at dei hadde undersøkt marknaden, skriv dei. Delstatar òg Det er òg eit anna problem i samband med denne saka, og det er at ei rad med delstatar knytte seg til tenestene frå juris GmbH i 2006. Dei skulle finne gode kjelder for domstolane og andre juridiske styresmakter, og valde å tinge med juris GmbH utan å kunngjere ei tilbodsinnbyding. Kommisjonen er ikkje samd i framgangsmåtane, og meiner at det heile har gjeve juris GmbH føremoner som ikkje andre har hatt, og at det rette ville ha vore at styresmaktene gjennomførde vanlege prosedyrar anten med open eller med avgrensa tilbodstevling etter ei kunngjering som femna om heile den europeiske marknaden. Avfallssak Tyskland vert òg truga i ei anna sak med EF-domstolen. Her gjeld det ein kontrakt for henting og handtering av avfall. Ein tysk kommune hadde gjeve den kontrakten til eit selskap som er oppretta etter lovgjevinga for slike føremål i den delstaten der kommunen held til. Det går ikkje, slår EF-kommisjonen fast, fordi selskapet har delt eigarskap med både private og offentlege interesser inne. Kommunen dekkjer dessutan kostnadene som selskapet har i samband med nokre av tenestene sine. Også her er det eit element av diskriminering, meiner Kommisjonen, i og med at selskapet har visse føremoner som andre ikkje har. Èi sak går rett til EF-domstolen, og ho gjeld Irland. EF-kommisjonen skriv at tildelingskriteria vart endra undervegs i tevlinga, slik at dei ulike kriteria fekk ei anna vekt i evalueringa enn det deltakarane i tevlinga kunne lese seg til i tevlingsdokumenta. Vil ha høyere grense for direktekjøp og mer åpenhet Opp med grensen for direktekjøp, rammeavtaler som kan tilpasses de ulike produktene som skal kjøpes inn, og mer orden og likhet i klagebehandlingen. Disse kravene kommer fra Sveriges Offentliga Inköpare (SOI), som nylig gjennomførte sin årskonferanse og sitt årsmøte. I tillegg ønsker de mer åpenhet om tildelingen av kontrakter etter gjennomførte direktekjøp. De er glade for den opprydningen i klagesystemet som regjeringen har varslet. Den legger til rette for en etterlengtet kompetansehevning i domstolene når det gjelder offentlige anskaffelser, heter det. Side 8

Årskonferansen til de svenske offentlige innkjøperne ble gjennomført kort før påske. Om lag 500 besøkende fant turen til arrangementet, som bød på en rekke foredrag, seminarer og sosial sammenkomst. Samtidig med årskonferansen ble det også gjennomført et årsmøte i foreningen. SOI har ikke hatt for vane å mene så mye offentlig, men denne gangen presenterte de offentlige innkjøperne en resolusjon med synspunkter på flere aktuelle temaer for yrkesgruppen. Det er i forbindelse med det lovarbeidet som svenske myndigheter for tiden utfører at innkjøperne har ønsket å presentere sitt syn på tre svært viktige temaer. Rammeavtaler De offentlige innkjøperne i vårt naboland i øst ønsker at reglene for rammeavtaler gjennomgås nøye. Denne typen avtaler, heter det, må bli mer praktiske. Forutsetningene varierer fra området til område, og det må være mulig å tilpasse utformingen av avtalene til hver bransje for å kunne gjøre best mulige forretninger. Det er forskjell på å kjøpe konsulenttjenester og datamaskiner, påpeker SOI. Et annet punkt gjelder grensen for direktekjøp. Den grensen bør heves betraktelig, konstaterer de svenske offentlige innkjøperne. Det er viktig å skape de beste forutsetningene for en effektiv og rettssikker gjennomføring av en anskaffelsesprosess, skriver innkjøperne. Det er som et ledd i å få dette til at man ønsker høyere grenser for direktekjøp. Samtidig ønsker de at oppdragsgiverne også skal offentliggjøre tildelingsbeslutningene som følger av direktekjøp. Svenskene har inntil videre en flytende grense for direktekjøp, og det er opp til den enkelte oppdragsgiver å bestemme når direktekjøp kan finne sted. Direktekjøp SOI mener at en høyere grense for direktekjøp og en offentliggjøring av tildelingsbeslutningene i den forbindelse, vil øke gjennomsiktigheten og forhåpentligvis redusere antall klager. Det offentlige Sverige handler for om lag 500 milliarder kroner årlig. De svenske offentlige innkjøperne er også tilfreds med at regjeringen har foreslått å redusere antallet länsrättar. Det bør avstedkomme en økning i kompetansen i länsrättene, poengterer de. I dag er det over 20 slike, og de er klageorgan for saker som hører inn under reglene for offentlige anskaffelser. Imidlertid er ofte avgjørelsene i tilnærmelsesvis like saker så vidt sprikende at det er vanskelig å lese ut hva som er gjeldende rett. I tillegg innebærer systemet en viss grad av tilfeldigheter. SOI ber om at anskaffelsessaker i hver av länsrättene samles i èn bestemt avdeling også det for å få raskere og mer enhetlige avgjørelser. Vil på banen for å rydde opp i offentlege innkjøp Dei svenske tevlingsstyresmaktene legg stor vekt på å få kome på banen og få rett til å trekkje regelbrytarar innanfor offentlege innkjøp for domstolane. Det har dei ikkje høve til i dag. Både i fråsegner til regjeringa og i føredrag hamrar dei inn dette kravet. Ikkje berre tek dei til orde for å få ein slik rett. Dei vil òg ha høve til å krevje skadebot og til å setje makt bak dei åtgjerdene som dei Side 9

sjølv eller domstolane gjer vedtak om. Slik som systemet i Sverige er i dag, slit dei med døme på domstolstrass, at regelbrytarar slepp unna, at det ikkje finst makt å setje bak krav som vert stelte, osb. Konkurrensverket har lenge og ihuga kjempa for å kunne spele ei meir sentral rolle når det gjeld å ta dei som bryt reglane. Det er særleg to verkemiddel dei ønskjer seg. Det eine er rett til å krevje at dei som bryt reglane og vert tekne for det, skal betale ei skadebot. Marknadsskadeavgift, heiter det på svensk. Eg kan ikkje understreke sterkt nok kor viktig det er at vi får slike reglar, sa den nye sjefen for Konkurrensverket, generaldirektør Dan Sjöblom, i eit føredrag for ei tid sidan. Reglane må òg få ei rekkjevidd og ei kraft som gjer at føremålet med dei verkeleg vert nådd. Eit anna verkemiddel er bruken av domstolane. I dag kan sjølvsagt alle nytte desse, men for mange kostar det mykje pengar, og prosessane der tek tid. Derfor ønskjer Konkurrensverket å få høve til å trekkje lov- og regelbrytarar for domstolane på vegner av andre. Det handlar om å ta saker for alle de mindre føretaka, ikkje minst fordi mange av dei aldri tek ei sak til domstolane sjølv om dei har tapt ei tevling og kanskje meiner at ikkje alt har gått rett føre seg. Dei vil òg gjerne vere med i ei ny tevling, og da er dei ikkje så viljuge til å trekkje ein oppdragsgjevar for domstolane. Ikkje like vilkår Konkurrensverket reknar med at det i dag er mange leverandørar som så å seie aldri får vere med i ei tevling der vilkåra er like for alle. I staden får dei problem med å vinne fram på grunn av at innkjøpsprosessen har vore feil. Ikkje berre ønskjer tevlingsstyresmaktene i Sverige å få høve til å ta saker inn for domstolane. Dei er òg komne med framlegg som gjer at domstolane dessutan kan gripe fatt i følgjene av ein innkjøpsprosess som ikkje har vore etter regelboka. Når det gjeld pengestraffa, vert det peika på at det er naudsynt å få verkemiddel som gjer at det kan setjast makt bak krava. Ingen skal kunne fri seg frå ei slik straff ved til dømes å ikkje betale. Ulikskap Ein annan ulikskap i systemet er at ein oppdagsgjevar som ønskjer å gjere ein korrekt og riktig innkjøpsprosess, men som gjer feil i ein detalj, kan trekkjast for domstolane og til slutt kanskje må gjere om heile prosessen. Det kan òg vere at han må betale skadebot. Den som på si side heilt ut gjev blaffen i reglane og ikkje eingong gjennomfører ein innkjøpsprosess, treng ikkje å uroe seg for nokon følgjer i det heile. Det er urettvist, slik Konkurrensverket ser det. Endeleg strir tevlingsstyresmaktene med å få ei avgjerd på kva for statlege verksemder som skal følgje reglane for offentlege innkjøp, og kva for nokre som ikkje skal det. I mange tilfelle er det kome dit at styresmaktene meiner at verksemda skal følgje reglane, men verksemda sjølv seier nei. Slik systemet er i dag, kjem ein ikkje lenger. Det tyder at verksemda kan halde fram som før. Også slike saker ønskjer Konkurrensverket å ta til domstolane for å få dei avgjerdene som trengst. Side 10